søndag 9. november 2014

Hvordan be jenter ut på date






Det kommer et punkt hvor du er nødt til å ta steget. Du aner ikke om jenta er keen på deg, og det finnes bare en måte å finne det ut på. Du må be henne ut på date. Har jeg rett?

Jeg husker det litt for godt. Følelsen av at du har kjent jenta hele livet. Dagdrømmene om hvordan det ville vært å være sammen med henne. Mest av alt i hele verden ville jeg bare holde rundt henne. Kalle henne min.

Men jeg visste altså ikke om hun faktisk var forelska tilbake. Hun lo av vitsene mine iblant. Det var noe i blikket som jeg var 51% sikker på at bare kunne bety at hun var forelska tilbake. Hun sa at jeg var søt. Hun sa at jeg var snill.

Hva sa logikken? Jo: "Bare vær deg selv, så ordner alt seg. Er hun ikke interessert så er det hennes tap". Hvordan skulle jeg finne det ut? Jo, jeg måtte be henne med ut på date. "Bare vær ærlig og si hva du føler" hører jeg en indre stemme som sier. Men jeg blir usikker. Det er en strategi jeg har prøvd før. Da ente det ikke bra. Jeg vil ikke virke desperat. Men jeg er nødt til å få vite hva hun føler. Jeg er nødt til å be henne med på date. Men skal jeg kalle det en "date"? Nei. Det putter for mye press på henne. Men tenk om hun bare tolker det vennskapelig? Jo, jeg kaller det en date, så skjønner hun hva jeg vil. Ser gjennom meldingen på telefonen en siste gang.

"Hei!:) Lyst til å være med på date med meg på Blå på torsdag? Kim Hiorthøy spiller :)"

Meldingen er sendt.

Minutter går. Ingen svar.

En time går. 

En dag går. Fremdeles ingen svar.

Gruer meg til å møte henne igjen.

True story man. Og hvis du er fra samme planet som meg så har du antageligvis opplevd noe lignende. Problemene med historien og fremgangsmåten er mange. For det første er ideen om å "droppe bomba" og fortelle jenta ut fra intet en veldig risikabel strategi. De fleste (pene) jenter lever i overflod av tilbud fra gutter.  Kanskje ikke direkte tilbud, men de opplever å få oppmerksomhet og ganske tydelig interesse fra gutter omtrent daglig.

Så hvordan ber du en jente ut på date? Svar: You don't! Ordet "date" setter alt for mye press på jenta, og kommuniserer at du håper at dere skal "finne hverandre" så kjapt som mulig. Å dra på "date" setter deg i tillegg i en situasjon hvor det er forventet at gutten skal imponere og jenta "godkjenne" gutten. Det er et spill som er rigga mot deg på alle mulige måter. Unngå ordet "date" som om det var kjøttspisende streptokokker. Du har ikke lyst til å være på "date". Punktum.

Spør heller jenta om hun vil "henge med" på noe du uansett har tenkt til å gjøre. "Jeg tenker meg på Kim Hiorthøy på torsdag. Lyst til å henge med?". "Jeg skal en tur inn til sentrum på tirsdag. Lyst til å ta en kaffe?"

At jenta ikke helt vet om du er interessert eller ikke er BRA. Det gjør deg spennende. Jeg har venninner som klager over hvor LETT det er å sjekke gutter. De mister interessen når gutten viser så tydelig at de er keen. De vil ha en utfordring. De vil ha gutter de ikke helt vet hvor de har.

Jeg kan lese tankene dine. "Hva? Hvorfor er jenter så tjukke i hue? Hvorfor kan jeg ikke bare være ærlig? Hvorfor kan jeg ikke bare spille med åpne kort? Ærlighet varer lengst! Kanskje NOEN jenter er sånn, men de jentene JEG vil ha er selvsikre nok til at de ikke blir stressa av ærlighet!" Jeg hører deg og jeg vet hvor du kommer fra. Det kan virke kjipt at det er sånn, og det kan virke overveldende og maktesløst at det liksom er et "spill" man må spille. Men på samme måte er det "kjipt" at vi gutter er så overfladiske at vi tillegger utseendet til jenta så mye verdi. Vi er laget sånn. Om det er arv eller miljø er en annen diskusjon, men det er sånn. På samme måte er jenter programmert til å ikke forelske seg i gutter som er alt for "på", som viser interesse alt for tydelig og som virker desperate.

Problemet med å ta sjekkeråd fra jenter er at jentene ser for seg en fyr med ansiktstrekkene til Johnny Depp når de svarer at de ønsker en mann som er snill og overøser henne med komplimenter. Hvis ei jente smiler medlidende og sier at du er "alt for snill" er det overhodet ikke et godt tegn. Det hun egentlig sier er "Jeg liker så godt valideringen jeg får av at du er håpløst forelska i meg, så fortsett gjerne med det. Men jeg synes du er like attraktiv som en tur til tannlegen."

Så for å oppsummere: Unngå å kalle daten en date, ikke spill med vidåpne kort, la jenta få lov å lure litt på hvor hun har deg, la jenta få lov å savne deg litt iblant (ikke møt henne hver eneste dag), og la henne gjerne få vite at andre jenter også liker deg (uten at det blir skryting eller manipulativt).

-Andreas (drar aldri på date)

9 kommentarer:

  1. Noe av problemet med å vise for mye interesse for tidlig er også at hun da må umiddelbart takke ja eller nei til, i praksis, intimitet/sex, ofte før hun vet eller føler at hun vil ha dette med fyren. Kan sammenlignes med å få et uklart bilde av en jente fra internett som insisterer på å møte deg og hinter hardt frempå om at det kommer til å "skje noe". Dette friker ut selv mange gutter.

    En vanlig feil folk innen sjekkemiljøet gjør er å eskalere for hardt for tidlig, før hun er klar, dette er egentlig nesten det samme problemet slik jeg ser det: Man tvinger frem et "ja" eller "nei" for tidlig. I begge situasjonene blir det derfor ofte et NEI, med mindre hun er dødforelsket eller superklar, da kan det fungere. Super-direkte sjekking fungerer dog noenlunde, særlig på byen og sent på kvelden.

    Det er i mange andre situasjoner bedre å tiltrekke og tenne jenter uten å vise altfor tydelig interesse, for så å sette inn støtet.

    SvarSlett
  2. Høres logisk ut. Da får det briste eller bære.

    SvarSlett
  3. Nice!

    Hva med når du har bedt henne med på noe og vært sammen med henne et par-tre ganger (kanskje til og med har hatt sex med henne også). Da er det jo ganske obvious at du er keen på henne. Hun sitter ikke å lurer på om du er hypp på henne lengre.. Hvordan holde på spenningen her?

    SvarSlett
  4. Anonym: Når dere har hengt et par-tre ganger og tom hatt sex er "sjekkefasen" over for lengst. Man kommer ikke utenom at noe av det viktigste for hvordan ting utvikler seg videre da er hvor godt dere funker sammen personlighetsmessig. For all del, det er viktig å fortsette å ha en flørtete tone, tulle, ha det gøy sammen... men tanken om at man må gjøre noe for at jenta ikke skal miste interessen er egentlig ganske farlig. Den ender ofte med at man virker rar eller gjør noe som får motsatt hensikt. Poenget er at når dere har kommet så langt som du beskriver så liker hun deg; det er på tide å slappe av, fokusere på å gjøre ting du synes er gøy sammen med henne og ta ting som de kommer.

    SvarSlett
  5. Takk for oppklarende svar, Sondre :)

    SvarSlett
  6. Kom i prat med ei dame på nettdating for en ukes tid siden, og har sendt noen meldinger frem og tilbake.

    I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad.. dvs hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig.. satt nesten to timer til stedet skulle stenge.

    Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert.. synes jeg.

    Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint.. tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)

    Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.


    Så i lys av dette blir spørsmålet hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig.. men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her.. Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.

    Jeg kunne skrevet mye mer, men dette ble rotete nok!

    SvarSlett
  7. Er litt uenig i dette egentlig. Kjæresten min er vel en ganske typisk kjekkas. Før jeg ble kjent med han visste jeg bare om hans "gjeng". En typisk ny jente hver helg gjeng som er veldig opptatt av sjekking og å playe jenter. Ikke det jeg finner mest sjarmerende, men da jeg så han på en felles fest vi var på første gangen var det likevel noe som fanget meg. Jeg kan innrømme å ha spionert litt på han store deler av kvelden før jeg møtte på han utenfor da jeg skulle ha litt luft og tok kontakt med han. Vi fant raskt tonen og ble sendt masse meldinger de kommende dagene, men jeg var hele tiden redd for at jeg bare var en av hans jenter.

    Han var på mange måter alt for perfekt, med det mener jeg at han alltid sa de riktige tingene og gjorde alt det rette (Han har lest mye om sjekking, jeg har lest alt på bloggen deres flere ganger og han hadde nok vært en stjerneelev hos dere, han hadde dog ikke hørt om bloggen deres før jeg introduserte han for den). Jeg følte at det bare var et spill og var veldig usikker på han, veldig på grunn av vennene hans som var det eneste jeg kjente til. Jeg lot tvilen komme han til gode og møtte han på byen (dagtid) en dag begge var der, var vel 5 dager etter festen. noen dager etter dette igjen var jeg hos han på vår første date. At han kalte det date var veldig positivt for meg siden jeg var såpass usikker på han, gjorde på en måte at jeg følte det var litt mer seriøst.

    Han viste også veldig mye interesse veldig tidlig noe som også gjorde at jeg faktisk turte å bli. Han gjorde altså to store feil, men om han ikke hadde gjort det hadde vi nok ikke vært sammen den dag i dag. Nå er det helt klart stor forskjell på det at jeg faktisk likte han fra før da. Om det hadde vært gutt jeg var litt, tja ok fyr- får se, holdning til, så hadde jeg nok blitt skremt av det han gjorde. Det jeg egentlig prøver å få frem er at det ikke alltid er helt svart og hvitt.

    (Om han hadde kalt det date fra eller til hadde så klart ikke endret noe, men for meg var det hvert fall positivt. At han viste interesse raskt og mye var også veldig positivt.)

    SvarSlett
  8. Etter en fest ble jeg med ei jente jeg kjente såvidt hjem og "overnattet". En uke senere hadde vi en kaffe, noe som gikk nokså greit. Etter to uker (pga.reising og div.) sendte jeg melding og spurte om hun ville bli med å ta en øl en dag (jeg foreslo to dager jeg kunne).
    Jeg fikk ikke svar før dagen etter, da på facebook, grunnet ødelagt telefon. Hun kunne de dagene ikke, men spurte om vi kunne ta det en annen dag.

    Neste forslag fra meg kom på facebook, i en samtale som jeg allerede synes gikk veldig treigt. Da jeg spurte, fikk jeg ikke svar før 24t etterpå, da med at det passet bedre "med helg". Jeg foreslo en ny dag, og igjen lot svaret vente på seg (det var registrert "sett" tidlig). Neste morgen var jeg lei av å vente, og tenkte egentlig at dette var kjørt, og avlyste invitasjonen med at det passet dårlig.
    Da, kort tid etter fikk jeg til svar at den "dagen passet bra, men at det fikk bli en annen dag", etterfulgt av noe tørrprat.

    Jeg gikk aldri videre, og fikk heller ingen oppfordringer i ettertid. Jeg klarte derimot aldri helt å bestemme om siste melding var en høflig avvisning eller en syk måte å vise interesse på.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...