Pickuplines, sjekketriks og det der.

Det er noe litt morsomt med ordet "pickuplines", eller "pickup" generelt. I ordets betydning, man plukker opp noen eller noe altså. Sjekketriks og "pickuplines" skal være et verktøy, som en spade, som skal "skuffe opp" de vi bruker dem på, som om det alene skulle vært nok.. Tingen er bare, hvor mye får man med seg med en uferdig(eventuelt ødelagt?) spade?

Jeg føler at de sjekkerådene som er mest vanlig og hverdagslige som gutter sprer rundt seg samt de rådene og triksene som man kødder rundt med som man ler av, men som man fortsatt tenker på som "vel, dette er de enestre triksene jeg vet om, så hva annet skal jeg gjøre?", tilhører steinalderen.

Faktisk har de ikke kommet så langt som steinalderen en gang, jeg begynner å tro at språk i det hele tatt har ødelagt den naturlige sjekkingen for oss(men som igjen har gitt oss muligheten til å artikulere erfaring og visdom slik at vi kan lære bort våre oppdagelser og da reparere skaden), og vi prøver å løse problemene med mer snakk. Jeg har dette, jeg kan gjøre det og det, jeg er sånn og sånn, du må jo FORSTÅ at jeg er en catch, hører du ikke hva jeg sier kvinne?!

Hvor langt kommer vi med ord alene? Fungerer alle sjekketriks bare i kraft av deres egen magi, eller trengs noe mer?

"Vær deg selv, vær selvsikker". Dette er også ganske vanlige tips. Helt ærlig er jeg helt enig med de, man SKAL være seg selv(hvem andre skal man være?), og det hjelper MASSE å være selvsikker. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt problemer med å si "ok, det er sånn det fungerer ja, da gjør jeg det..." også sette de ut i praksis etterpå.

Det er HELHETEN som er viktig. Det gjelder å være, eventuelt bli til, en kjekkas; man må kunne se an konteksten slik at man gjør de riktige tingene til den riktige TIDEN, og man må komme seg ut døra og få ting til å skje; ikke prøv å lure deg selv ved å ta en snarvei gjennom magiske setninger i fylla. Make shit happen.

- Lars

Skrytehistorie

Vi kjører på med en skrytehistorie i mangel av bedre ting å skrive om:

Hei!

For en tid tilbake var jeg på sjekkekurs el bootcamp som Gode Vibber tilbyr. Dette kurset gikk over en helg i Oslo.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om dette kurset, og livet mitt før og etter.

Litt praktiske opplysninger: Gode Vibber, videre referert til som GV, har ikke bedt meg skrive dette innlegget. Dette bærer preg av mine meninger om Gode Vibber, og produktet Bootcamp.

Fredag ettermiddag ankom jeg kurslokalet i Oslo som første deltaker.

Der ble jeg tatt varmt tatt imot av Anders, Lars, og Andy.

Etter hvert ankom også de andre deltakerne. Vi hadde noen morsomme leker, før vi satt i gang med noen timer teori.

Etter dette var det ut på byen Oslo. Vi startet litt med å spørre folk om veien til forskjellige plasser. Instruktørene pushet oss inn i forskjellige set/grupper, der vi kom i kontakt med nye folk. Vi var også innom forskjellige utesteder også.

Det var en svært kald helg i Oslo, men heldigvis ble vi kjent med noen jenter som ba oss på nach, noe vi selvfølgelig ble med på. Kvelden ble avsluttet med frokost på et spisested.

Lørdag ettermiddag startet teorien igjen, trøtte, og med kaffeen godt plassert mellom notatene. Vi fikk beskjed om hva vi var gode på, og hva i måtte fokusere mer på. Etter vi hadde hatt oppsummering fra kvelden før, så startet opplæringen av ny teori. Instruktørene mente på vi måtte endre litt på klesstilen, ettersom vi skulle på vestkanten denne kvelden. Så etter teorien var ferdig ble de gledelig med oss ut på handletur.

Personlig når jeg shopper tar jeg det første, og beste jeg ser. Prøver aldri noen nye typer klær o.l. Hjem fra denne kveldens shopping kom jeg med ny jakke og sko ;) Tusen takk gutter!

Senere på kvelden bar det ut på en av Oslo's mer eksklusive nattklubber,  og det var virkelig nå alt forandret seg for min del. Alt gikk mye bedre enn kvelden før. Vi traff utrolig mange hyggelige jenter. Senere stakk vi til en brun pub på beste østkanten der vi forsatte får suksessfulle kveld, helt til vi endte på nach.

Søndag, i likhet med de andre dagene, starta vi med teori, og oppsummering. Etter hvert fikk vi besøk av Sondre som fortalte om nettsjekking. Og til slutt hadde alle en personlig samtale med Anders, som tok for seg hva som var bra, og hva vi måtte jobbe med framover.

Det er ikke til å legge skjul, på at det er trist å forlate instruktørene etter en så fantastisk helg.

__

Over til hvordan mitt liv var før kurset:

Jeg var den sjenerte gutten som satt lengst borte fra jenter, og jeg trodde jenter kun likte modellgutter. De få gangene en jente prata til meg, brydde jeg meg ikke om dem. På bakgrunn av at jeg aldri trodde at jeg faktisk var nok.

Etter jeg var på bootcamp hos Gode Vibber har livet mitt totalt forandret seg. Jeg kan ta kontakt med jenter føre en samtale, og ha det utrolig artig. Jeg er enda sjenert, men i en betydelig mindre grad. Jeg har det mye bedre med meg selv, hver eneste dag har blitt en glede ;) !

Helt til slutt tusen takk Gode Vibber, dere har forandret livet mitt.

mvh.

BlueEyes

Hva sier bibelen om jenter og slåssing?

Fra Gamletestamentet:

11 Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, 12 da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.

Femte Mosebok, 25:11-12

Til ettertanke.

-Andreas

Worst case scenario

Jeg vet hvordan det er. Du står halvveis vendt mot bordet med alle vennene dine og halvveis mot jenta du syntes var interessant. Det rykker i beina. Du har lyst å bevege deg. Du føler det er noe som holder deg igjen. Ser rundt deg for å forsikre deg om at du faktisk ikke er lenket til bordet. Den store stygge ulven i dette tilfellet, er hodet. Selv om kroppen din mer enn gjerne beveger seg bort for å hilse på denne frøkenen, stopper hodet ditt deg.

Vær ærlig med deg selv nå. Hva er det verste som kan skje? Okei... Selvfølgelig kan jenta du nå sikler på bære en svær bombe under klærne og drepe deg og alle rundt deg om du på en eller annen måte skulle få henne sinna. Sjansen er heldigvis veldig liten.

Personlig liker jeg å se på det logisk, med litt enkel sannsynlighet involvert. Det verste som kan skje er at du blir avvist. Strengt tatt er dette feil, men ettersom sannsynligheten for at noe annet skjer er minimal, bruker vi det som et utgangspunkt.

Mens vi er inne på emnet kan jeg jo fortelle om det verste som har skjedd meg. Før Gode Vibber, altså før jeg fant ut at man kan oppføre seg normalt og samtidig sjekke jenter, tullet jeg og noen kompiser litt rundt i gatene med en ganske så fæl åpner som jeg faktisk bare har prøvd to ganger. Kjapp innføring: Man skulle gå opp til ei tilfeldig jente på gata og spørre om hun var singel, for så å kysse henne. Første gangen jeg prøvde det husker jeg ærlig talt ikke hva som skjedde. Jeg fikk ikke kysset i alle fall. Tingen er at neste helg fikk kompisene mine overbevist meg en gang til om å prøve det igjen. Dette var jo tross alt den magiske pilla... (eller ikke) Lettlurt som jeg er gikk jeg nedover gata til jeg så ei jente som så søt og yndig ut. Mannet meg fort opp, gikk mot henne og spurte om hun var singel. I det spørsmålet gle ut av munnen min svarte hun: "Og nå skal du kysse meg?" Hun holdt allerede på å flire seg i hjel. "Det gjorde du sist helg også!"  Begge to slet virkelig med å holde seg på bena i latter. Kompisene mine, som tidligere stod noen meter bak meg, lå nå på bakken.

Det er det verste som har skjedd meg. Og det var ærlig talt mer morsomt enn fælt. Har du noen gang blitt avvist selv? Var det virkelig så ille? Kanskje det var litt ille, men var det så ille at du har tenkt å eliminere muligheten til å bli kjent med nye jenter, utenfor vennekretsen din, i evig tid? I mine ører høres det i alle fall ganske håpløst ut.

I tillegg kan det være en idé å tenke på det du har å vinne på å gå bort til ukjente. Så lenge du er normal, høflig og ikke kommer på et totalt fucked opp tidspunkt er sjansen minimal for at du blir avvist. Tingen er at jenter, som regel, er ute på byen for å treffe gutter de også. De kunne ha blitt hjemme, drukket billigere øll, sluppet å gå med høyhælte sko, sluppet all sminken, hørt på akkurat den musikken de ville og prata om akkurat det de ville. Men fortsatt, går de på byen. De vil treffe gutter. Rettere sagt: de vil treffe kjekke gutter.

Så, for å komme til poenget. Hva har du å vinne? (Liker egentlig ikke "Hva du har å vinne", men det får gå). Du kan få ei ny venninne, du kan få en ny kjæreste. Alt av muligheter er egentlig åpne. Det er vel bare en måte å finne ut hvor akkurat dere to ender opp?

Strengt tatt er det vel en "vinn-vinn"-situasjon. Den første som greier å gå bort til noen de ikke kjenner, uten å lære noe som helst, erklærer jeg herved HELT. Eller bare steindum...

 - Andy

Sexy tegneserieheltinner og Cosplay

Der fikk jeg oppmerksomheten din ja. Det er ikke alle gutter som tør å innrømme det, men jeg vet at du vet hva jeg snakker om.

Jeg snakker om jenter. Fantasijenter.

Jeg husker fremdeles øyeblikket hvor det virkelig sank inn i meg at jeg aldri kom til å møte Månestråle. Hvis du er ørlitegranne yngre enn meg aner du antageligvis ikke hva jeg snakker om. Månestråle var den sexy-lubne dama til Sølvpilen, den tøffeste indianeren som noensinne har eksistert, dog i tegneserieform.

Det gikk mange år før jeg forelsket meg på nytt. Først i Snøhvit, senere i Ariel (Den lille havfruen), Pochahontas, og etterhvert litt tøffere jenter som Batgirl og Supergirl.

Bestekompisen min var så heldig at han fikk inn SKY Channel på TVen hjemme, og samtidig med DJ Cat Show, Inspector Gadget og Transformers åpenbarte det seg en jente vi begge ble ulykkelig forelska i: Sailor Moon.

Problemet virket like uoverkommelig som jenters fjortisforelskelse i boyband-gutter. For det første var jentene i tegneseriene eldre enn meg. Og for det andre, og forsåvidt viktigste, de fantes ikke på ordentlig. Jeg var nødt til å gi opp drømmen om å få møte de i virkeligheten. Og der kunne historien endt.

MEN. Jo flere jenter jeg møtte, jo mer forsto jeg et par ting om jenter. De fleste jenter ELSKER å oppfylle fantasiene til gutten de liker.

"Hadde du likt om jeg hadde på meg indianerkostyme?" spurte hun meg en dag. Jeg trodde jeg hadde hørt feil. Månestråle eksisterte, og hun var enda mer sexy i virkeligheten.

Senere har jeg stiftet personlige bekjentskap til både Snøhvit, Batgirl, Prinsesse Lea og diverse andre fantasi-skapninger.

-Andreas (aka Sølvpilen, aka Batman)

P.S.: Hvilken tegneserie-figur øker pulsen din?

Hemmeligheten(e) bak date

Jeg husker mine første "dates", eller såkalte stevnemøter på norsk(er det noen som bruker den norske oversettelsen egentlig?) med jenter. Jeg var sykt nervøs for å gjøre noe feil og fryktet at hun ikke skulle like meg godt nok. Nå som jeg endelig har henne alene, nå gjelder det!

I dag har jeg en helt annen erfaring og oppfatning om dates. Hemmeligheten(e) er ganske enkle, men fortsatt sykt viktige.

Så, aller aller først er det viktig at du forstår at jenta vil at det skal gå bra; hun er alt keen på deg!

Smak litt på denne tankerekken: Hva er det jenta har både fysisk og psykisk investert for å møte deg? Hun setter av tid(som hun kunne brukt til skolearbeid, jobb, venninner, sine hobbier, eventuelt andre gutter!), hun velger ut klær, sminker seg, kanskje hun bruker tid og penger for å ta buss, tog eller trikk for å møte opp, kjøper noe å drikke under daten, er mentalt forberedt og "tar sjangsen" på å treffe en relativt fremmed gutt osv.

Du skal IKKE prøve å sjekke henne opp på nytt på date; den jobben er alt gjort. Date er bare "papirarbeid", litt tid for å bli bedre kjent, øke tilliten hun føler til deg og ta ting skrittet videre fra der dere slapp sist, altså eskalere til noe mer.

Resten av tipsene spiller bare videre på det første egentlig.

Hun VIL at det skal gå bra, hun møter deg ikke i håp om at du skal drite deg ut foran henne eller gjøre det kjipt og kleint. Dette betyr at nøkkelen her er å slappe av og ta deg tid til å bli kjent med henne. La spenningen av at dere er alene sammen i en edru og privat setting gjøre all jobben, det er faktisk nok i seg selv.

Date er ikke et intervju eller noe annet formelt, tenk på det som at du henger med en venn: slapp av og kos deg, ta praten i ditt eget tempo, nyt stillheten når den oppstår(jeg opplever aldri "pinlig stillhet" siden jeg selv ikke syntes stillhet er pinlig; da kalles det spenning istedenfor) og flørt heller litt ved å holde øyekontakten og ha en lett, munter stemning.

Jenter største frustrasjon på date er at gutten ikke eskalerer! Tre dates uten kyss og du er så å si ute. Jenta vil begynne å tro at du enten 1) ikke er interessert lenger, eller at du 2) ikke tørr, noe som vil ødelegge den tiltrekningen hun følte. Jeg pleier å kysse på første, senest andre selv hvis jeg av en eller annen grunn vurderte at det ikke passet på første. Jeg møter jenta siden jeg vil noe sted med møtet, og det vil hun også.

Gjør første treff enkelt. Selv om jenta er interesert så kan hun fortsatt si nei om det virker for skummelt eller for mye å investere på kort tid. Anders pleier å bruke eksemplet om en venninne av han som skulle treffe en gutt hun likte veldig godt. Hun gledet seg til å treffe han, men avlyste da hun fant ut at på deres første treff hadde han bestilt bord på Grand Café for å så dra på kino etterpå. For mange kan det ikke bare være skummelt, men MYE ansvar og investering helt i startfasen. Det du må gjøre er å legge opp til at HVIS dere ikke passer så godt sammen som dere håpet og trudde, og HVIS det faktisk KAN bli kleint, så er det lett å komme seg ut. På en kaffedate kan man lett si "det var koselig å treffe deg, men jeg må gå nå." Det er litt vanskeligere under en tre retters middag på Grand Café.

Andy har alt skrevet et godt innlegg om kaffedates. Hvis du ikke har lest det enda så anbefaler jeg deg å gjøre det.

Happy dating!

- Lars

Herremote: Skjorter

Skjorte er et lett anvendelig plagg, og kan kombineres med så og si alt. I Gode Vibber deler vi skjorter inn i to grupper: fritidsskjorter og penskjorter. De mest markante forskjellene er at fleste penskjorter har stiv krage og fritidsskjorte som regel ikke. Fritidsskjorter er ofte mer fargerike, og har varierende mønster. De har ofte to lommer på brystene også.

Penskjorte. Disse har jeg utallige av, og jeg foretrekker de hovedsakelig med loddrette striper, helfargede eller med små ruter. Det viktigste å fokusere på med disse skjortene er at de bør se eksklusive ut. Hvordan man ser om de ser slik ut, avhenger av hva slags skjorte det er. Når det gjelder skjorter med loddrette striper, er det hvor tykke stripene er, som teller. Her er det tynne striper som gjelder. For tykke striper blir veldig fort feil. Anbefales i: Lyseblå, marineblå, rosa, lyslilla, og rød.

På ensfargede skjorter er det primært fargen som bestemmer hvor eksklusiv den ser ut, dere får nesten bare se på bilde-eksempel, og vurdere selv utifra det. Jeg vil anbefale disse i nesten alle farger: Lyslilla, lysblå, marineblå, hvit, svart og lysgul.

Små rutete skjorte så er det viktigste at den blir minst mulig duklignende. Disse vil jeg hovedsakelig anbefale i blå, rød og lilla.

En ting som er kult på helfargede og skjorter med loddrette striper, er hvit krage. Dette er toppen av eksklusivitet på skjorter. Legendariske Gordon Gekko i Wall street brukte det allerede i 1987, og plagget har fremdeles samme funksjon. Dette er et plagg som er forbeholdt byturer, det kan bli litt overpyntet til hverdags med mindre du bruker dress.

Ting å unngå når det gjelder penskjorter. Ha ustiv krage, dette er påtenkt fritidsskjorter ikke penskjorter. For stor krage, dette vil gjøre at skjorten ser ut som noe kjøpt på ebay fra en koreansk selger.

80/90-talls krage er også en ting du bør unngå. Ja, jeg vet Brad Pitt i fight club så enormt kul ut med den røda skinnjakka, og den svære skjorta. Dessverre er ikke dette anvendbart for oss dødelige.

Fritidsskjorte. Disse har jeg tilnærmet ingen av, og er egentlig ikke noe særlig fan av dem. Disse skjortene er for folk som liker å ha litt mer laidback stil. Jeg fordeler de for praktiske grunner inn i jeansskjorter og mønstrede skjorter.

Jeansskjorte er i og for seg et dritkult plagg, men problemet er at det er vanskelig å kombinere bra. Hovedsakelig fordi jeans på jeans er en dårlig kombinasjon. Men det kan gå om du har forskjellig farge på bukse og skjorte. Under ser du godt eksempel på en jeansskjorte.

Men for all del unngå kombinasjoner som dette.

Mønstret skjorte finner du ofte med stiv krage, og det er de jeg hovedsakelig foretrekker om jeg skal gå med en slik. Disse gir deg en look som gir en mellomting mellom penskjorte(stivt) og mønstret skjorte med svak krage(laidback). Dersom du kjøper de fargerike av disse bør du være forsiktig med hvordan du kombinerer. Dog gir det deg muligheten til å kapitalisere på dette, og kombinere på en uvanlig, men positiv måte som illustrert under(bildet med sofaen).

- Kim

Tvungen verneplikt for snowboardere!

Det finnes overhodet ingenting bra med vintern. Ut over det rent åpenbare, som at det er jævla kalt, så er det færre folk ute på utestedene, på færre dager i uka, og jentene er nødt til å kle på seg for ikke å fryse. Dagene er i tillegg kortere, det er fullt av snø overalt, færre jenter ute på gata på dagtid generelt, strømprisene går opp, man er nødt til å gå rundt og se ut som en nisse fordi vinterklær generelt er styggere (og dyrere) enn andre klær, og det verste av alt: Det finnes en egen rase av mennesker som LIKER vintern. Yess, de går faktisk rundt og gliser og godter seg i andres ulykke om vintern.

Jeg snakker selvfølgelig om SNOWBOARDERNE. Guttene (og jentene) som går rundt og klager på varmen om sommern. De som FREMDELES, langt opp i tjueåra har julekalender hengende over senga. De som som sidestiller "Hemsedal" med det vi normale folk kaller sydhavsferie. De som ser umåtelig kule ut på vintern, men som får identitetskrise om våren når de ikke kan gå rundt i neontopplue med dusker lenger.

Nå skal jeg være kjapp og innrømme at dette nesten-hatet mot snowboardere kommer av misunnelse. Jeg er nemlig helt beyond elendig på snowboard. Jeg har prøvd et utall ganger, men aldri fått ordentlig dreisen på faenskapet. Det er jækla vanskelig.

Jeg datet en kvinnelig snowboard-proff en gang. Naturlig blond, supersøt, alltid i godt humør. Og en sånn påskeferie-brunfarge som varte året rundt. Hun hadde masse sponsorer som ga henne utstyr og penger til å kunne holde på med det hun var flink til. Altså, uavhengig av om hun vant noe som helst. Hun fikk penger for å være seg selv, slappe av og stå på et brett.

Ungdommen har det for lett, som bestefaren min pleier å si.

-Andreas (bitter på snowboarderne som har det for lett)

(Ok, forhistorien for dette innlegget er at jeg ikke finner vinterjakke som BÅDE varmer OG ser normal ut.)

Ready, Set, Go!

Er du som meg, føler du deg skikkelig tilbakestående og rar noen dager. Altså, når du først prater med noen er det som om ordene krøller seg i munnen, og som om ingen virkelig forstår deg. ”Slapp av Andy, ta den tiden du trenger du”, sier de mens de mentalt klapper meg på hodet som den lille hunden de tror jeg er. Samtidig blir jeg mer og mer frustrert.

For min del har det i alle fall forbindelse med at jeg ikke har vært sosial på lenge. Man kan nesten se på det å være sosial som en hvilken som helst annen muskel i kroppen. Den trenger oppvarming for å kunne fungere optimalt.

Når jeg tenker over det trenger egentlig nesten alt oppvarming. Sjakk, bordtennis, PC-spilling, blogging, etc. Men, man KAN også greie seg fint uten oppvarming. Se for deg Tiger Woods skal spille golf. Jeg er sikker på at han presterer langt over gjennomsnittet uten oppvarming, men optimale resultater vil nok ikke komme før han er godt oppvarmet. Ergo: Man trenger ikke varme opp dersom man allerede er så flink at man er langt over alle andre selv om man ikke gjør det.

Nå lurer du kanskje på hvordan man varmer opp sosialt sett. Jeg husker en dag i sommer da Andreas skulle lære meg om dagtidssjekking. Jeg skulle møte han ved Stortinget, og kjente idet jeg gikk ut døra at dette var jeg absolutt ikke klar for. Noe drastisk måtte gjøres. Jeg bestemte meg for å stoppe så mange jenter som mulig, på veien til Stortinget, og spørre om klokka og veien til steder.

I løpet av den korte turen der, gikk jeg fra å føle meg helt retardert til å føle meg mer enn klar til å gå bort til enhver fremmed på gata. Og når vi var ferdig hadde jeg faktisk bare lyst til å prate med flere og flere… Men det er en annen historie.

Poenget er uansett at dersom man varmer opp, vil skrittet til å faktisk sjekke opp en helt fremmed person bli mye mindre enn dersom man går fra å være ”tilbakestående og rar” (som jeg tidligere kalte det).

Smil, prat og gjør det du aller helst har lyst å gjøre.

- Andy

Kurs for jenter?

Vi får masse spørsmål fra jenter om hvorvidt vi har noe kurs for dem. I denne posten skal vi derfor stille et enkelt, lite spørsmål tilbake:

Hvordan er DITT drømmekurs?

Hva kunne du tenke deg å lære om? Hvor skulle kurset vært... klasserom med få deltagere, seminar med mange deltagere, live på byen? Burde det være et "sjekkekurs for jenter" eller et "kurs i hvordan gutter tenker" eller begge deler? Burde Andy stå i bagrunnen innsmurt i babyolje og iført en sånn g-streng med elefantsnabel? (Vær så snill, si ja...:D)

Vi lurer, derfor spør vi.

Bruk kommentarfeltet under, og ha en utrolig dag:)

E-bøker!

Rett som det er får vi spørsmål som vi egentlig allerede besvarer i de gratis e-bøkene på hjemmesiden vår. Jeg tror ikke vi har nevnt disse bøkene her på bloggen før, så versågod... sjekk dem ut. Den ene handler om flørting, den andre om hvordan man får til en vellykket date, og den siste tar for seg selvsikkerhet.

De er gratis å laste ned, og er i .pdf-format så de kan leses på alt fra iPhone til PC (sikkert Android også, for de som er teite nok til å ha det ANDREAS;)

Klin gæerne jenter

Jeg har faktisk møtt en del av dem. Heldigvis aldri mer enn nærkontakt av 2. grad, og som regel har jeg kommet meg uskadd unna. Jeg føler jeg er nødt til å presisere at alle historiene vi forteller her på bloggen er sanne, i motsetning til diverse andre *kremt* pikeblogger. Vi har opplevd så sykt mye rart gjennom de årene vi har holdt på, at det er nok av historier å ta av.

Ambulansen bråbremser i snøen og to menn stormer ut. Blålysene blinker i takt med musikken fra fjerdeetasje. Jeg har nesten ikke drukket, men jeg kjenner at jeg er trøtt og vil hjem. På skoene mine er det flekker av blod og oppkast. Stakkars jente, tenker jeg. For en gærning.

Det var hjemmefest i en leilighet på Torshov og Robert Smith sang for full hals at gutter ikke gråter. Jeg kjente nesten ingen, så jeg hang på et av soverommene med de få jeg visste hvem var.

Ute på stua har folk drukket ganske lenge, og stemningen er høylytt. En spinkel, pen jente er forelska i en av de andre festdeltagerne. Her må jeg egentlig bare anta, men jeg ANTAR altså at dette er en jente som er vant til å få de guttene hun vil. Og hun nekter altså å innse at denne kvelden kan bli et unntak. Hennes mål for kvelden sitter nemlig og snakker med en annen jente. Og det ser ut som de har det hyggelig. Jenta, som senere på kvelden skal bli fraktet vekk i sykebil, og som nå sitter og kjenner bunnløs sjalusi, knuger hardere og hardere på det tomme ølglasset hun holder i hånda.

Jeg er på vei til kjøkkenet for å prøve å fiske frem en pils fra posen jeg har satt i kjøleskapet. På veien ser jeg at gangen er full av spy.

-Terje har SPYDD! roper en fyr ut i stua.

Den ene skoen min har blitt truffet. Fett.

På kjøkkenet sitter fire gutter og diskuterer eksistensialisme idét jeg åpner kjøleskapsdøra. Så kommer det et hyl fra stua. Det vil si, det er mer et slags hvin. Sånn som bare jenter klarer å lage. Musikken stopper opp. Flere av jentene har begynt å grine.

-Celine BLØR for faen!

Fem jenter stormer gjennom gangen og inn på badet med Celine mellom seg.

Hva som skjedde? Hvis vi spoler 30 sekunder bakover i tid, sitter Celine fremdeles i stolen sin med det tomme ølglasset i hånda. Hun biter tennene sammen i en blanding av sjalusi og galskap. Hun reiser seg opp fra stolen. Blir stående. Ingen legger merke til henne. Før hun lukker øynene og smadrer ølglasset i sin egen panne.

-Andreas

Betatt, men tilfreds

I går, lørdag, hadde jeg avtalt å treffe en jente jeg hadde møtt på sukker. Vi skulle møtes klokken fem i sentrum, og jeg gledet meg ganske; fra bildene var hun utrolig søt, og da jeg sendte meldinger og chattet med henne virket hun skikkelig kul også.

Ti over fem tikker det inn en melding som vekker en sovende Lars på sofaen; hun lurte på om hun hadde tatt feil av tiden:

"Var det fem vi skulle møtes, eller har jeg notert feil tid?" skrev hun.

Flau som F ringte jeg henne, sa at jeg hadde forsovet meg, beklaget og lovet at jeg kunne være der om ca 20min.

Hun bare lo av det og sa at hun skulle finne et sted å sitte i mens.

Ca. 20 min senere var jeg fremme, vi hilste og hun var like søt som jeg hadde forventet(man vet aldri med bilder desverre, det er en risiko med nett, men hadde sett nok bilder på både sukker og facebook til at hun her var safe).

Vi gikk for å finne en café og småpratet på veien.

Jeg har truffet mange søte jenter de siste årene, men dette var en av få som jeg ble litt betatt av. Fet personlighet, kjempesøt og feminin samtidig som hun ikke var for tilbakeholden eller forsiktig. Det var den søte lille pikelatteren som var prikken over Ien. Jeg foretrekker jenter som er JENTER, men fortsatt modne og intellektuelt oppegående.

På caféen ble vi bedre kjent med hverandre, og jeg merket spenningen og flørten som lå i luften bare gjennom blikkene våres, smilene og bevegelsene; hun fiklet litt med diverse ting, type unødvendige berørelser på veska si, rotet litt med håret sitt, tukla med den tomme tekoppen. Sånne nervøse "ticks" samtidig som hun helt tydelig har det hyggelig = bra! Dette kan kalles den logiske og tekniske guttemåten å forklare "sommerfugler i magen" på egentlig(NB: ikke let etter slike "tegn" da mange jenter er flinke til å skjule interessen sin! Mangelen er tegn er IKKE en garanti for mangel på interesse, NB NB!).

Jeg merker at jeg gjør slike ting selv i blant når jeg er med jenter jeg liker skikkelig godt, og det er heller ikke noe minus å gjøre det eller at hun merker at du gjør det; det er bare søtt. Heller det enn å prøve å være for "kul og selvsikker".

PS: Skal skrive et innlegg senere denne uken med selve "hemmeligheten(e)" bak dates for dere gutta.

Da det var på tide å gå(hun hadde en avtale med noen venninner, så det ble bare ca 1,5 time på café) dro vi ut og skulle gå til hver vårt. Det ble en hadeklem, noen sekunder med stillhet og øyekontakt, også et lite kyss før vi gikk hver vår vei.

Såklart avtalte vi å treffes igjen snart også.

Enda en koselig date med en nydelig jente var overstått, og det er (i skrivende stund) fire dates som venter til uka, mandag-torsdag; en av dem har jeg alt har truffet en gang før og gått til sengs med. Alle er forresten jenter fra nettdating; det er skremmende hvor bortskjemt man kan bli på det området når man først vet hvordan man burde gå frem. Byen som var min primære sjekkearena før er nå blitt et lite tillegg. Deilig med litt variasjon av hovedsjekkearena også.

Som sagt, jeg likte henne her et snev mer enn de fleste andre jeg treffer, men i motsetning til før så drar jeg ikke hjem for å romantisere om én potensiell fremtid av utallige muligheter(hvor jeg drømmer om den ene perfekte såklart). Jeg drar heller hjem fornøyd, gleder meg til å treffe henne igjen men ser også frem til de andre jentene jeg skal treffe senere i uka, uten å måtte glemme jenta fra i dag.

Det er deilig å møte jenter man blir betatt av innimellom, men uten å føle seg fortapt uten henne eller redd for at det ikke skal utvikle seg videre; det er nok av andre jenter å velge i mellom og som er tilgjengelige i verden, like fantastiske som henne; de dukker faktisk opp innimellom.

Noen timer senere får jeg en melding av henne:

"Takk for en koselig kveld!"

Gleder meg til å treffe henne igjen!

- Lars

Om vennskap og håpløse forelskelser

"Faen, hun er jo dritheit! Hvorfor prøver du deg ikke?"

Typen som hadde festen (la oss kalle ham Arne) trakk på skuldrene.

"Vi er bare venner..."

"Alait, da så!"

En time senere fant han oss i et mørkt hjørne av lokalet. Da han så at vi satt og klina var det som om lufta gikk ut av ham.

***
En av de aller vanligste henvendelsene vi i Gode Vibber får høres slik ut:

"Hei GV! Jeg er en gutt som kjenner en jente jeg har vært forelsket i det siste året. Vi er veldig gode venner og kan snakke om alt, men hun vet ikke hva jeg føler for henne. Hver gang hun har blitt dumpa av en type kommer hun og gråter på skulderen min... jeg vet at hun egentlig hadde hatt det mye bedre med meg enn med de drittsekkene hun pleier å date, hva kan jeg gjøre for å få henne til å innse at det hun leter etter har vært rett fremfor nesa hennes hele tiden?"

Bare så det er sagt: Vi føler med deg. Jeg tror vi har vært der alle sammen... og derfor vet vi hvor viktig det er å hjelpe deg til å lære av situasjoner som dette slik at du slipper å havne i dem. For alle som har det minste snev av peiling på hvordan sjekking fungerer bør det nemlig lyse ALARMSIGNALER når man leser det overnevnte!

Først og fremst: FÅ UT FINGERN OG PRØV DEG!!! All fornuft tilsier riktignok at det er for sent... sannsynligvis har hun begynt å se på deg som en venn, siden det er det du har oppført deg som det siste året. Det å plutselig skulle betrakte deg som en potensiell kjæreste kan ofte bli ganske så weird for henne, litt som om broren hennes plutselig skulle prøve seg. Som jenta i historien over sa da jeg spurte henne om hvorfor det aldri hadde blitt noe melleom henne og Arne: "Arne? Han er jo bare en venn, jeg er jo ikke tiltrukket av ham!"

Dette til tross for at hun i sin tid hadde truffet ham på byen og gitt ham nummeret sitt... det var slik de ble kjent.

Hvor var det Arne dreit seg ut? Problemet til folk som Arne er at DE IKKE HAR NOEN PLAN! De VET IKKE HVA DE SKAL GJØRE når de treffer en person de liker! Isteden satser de på å tilbringe så mye tid som mulig men vedkommende mens de håper på at "noe" skal skje... de tar ikke initiativ, og de flørter ikke. De har ikke skjønt at det finnes subtile måte å ta initiativ og teste interesse på. De har rett og slett ikke skjønt "sjekking" (selv om de ofte er overbevist om at de har skjønt alt som er å skjønne). Det er ingen skam i det... hvorvidt man har "skjønt sjekking" eller ikke er stort sett helt tilfeldig, et resultat av hvilke kamerater og mannlige rollemodeller man har hatt da man vokste opp. Men i alle fall:

Resultatet blir at de som regel ender opp med å bli en venn istedenfor en kjæreste. For all del, noen ganger prøver de seg også... men det kommer som regel altfor sent, altfor forsiktig og på feil måte. De treffer jenta og blir interesserte, men de flørter ikke og tar ikke initiativ, de oppfører seg som "en venn"... og så en dag ber de henne plutselig med "på date".

Men så kommer det aller verste: Selv om forespørselen om date blir avvist, eller selv om det av andre årsaker burde være åpenbart at personen de er interessert i ikke er interessert tilbake (se dette innlegget for mer om akkurat det) fortsetter disse stakkars, romantiske menneskene å håpe. De fortsetter å håpe på at "noe" skal skje, på at den andre skal skifte mening eller plutselig legge merke til dem. Hvor mange sangtekster og filmer er det ikke laget om folk i denne situasjonen som får personen de har drømt om til slutt?

Virkeligheten er dessverre som regel en ganske annen. Hvis en person ikke er interessert nå, er sannsynligheten ganske så liten for at vedkommende blir det i fremtiden. Det beste man kan håpe på er stort sett at en person som er "på vippen" skal lande på riktig side. Ofte er det dessuten slik at gutten/jenta som er objekt for forelskelsen bruker den til å nærmest utnytte stakkaren som er forelsket (får ham til å gjøre tjenester, kjøre henne og venninnene på fest osv.)



Hva skal man gjøre dersom man befinner seg i en slik "ulykkelig forelskelse?" Det DUMMESTE man kan gjøre er ihvertfall å sitte å vente, å være "trofast" mot forelskelsen sin ved å ikke se etter andre muligheter. Det er sunt for deg å treffe andre, for da ser du om det virkelig var vedkommende som var så spesiell... eller var det kanskje ønsket om en kjæreste eller frykten for å være alene som spilte deg et puss? Det at vedkommende får vite at du holder på med andre vil dessuten være det mest effektive du kan gjøre få å fange interessen deres (i tilfeller hvor vedkommende har vært på vippen, i alle fall... er det null interesse har det selvsagt ingen effekt.)

Så, som sagt: Dersom du ikke har prøvd deg på vedkommende, så gjør det... og dersom det ikke går veien blir du nødt til å glemme henne/han. Bryt kontakten og kast alt vedkommende har tatt på. Slett vedkommende fra Facebook... du har ikke godt av å sitte å snoke på profilen hennes/hans. Forklar hvordan du føler og at du ikke er sur på vedkommende, men at du faktisk trenger å gjøre det du gjør for å komme over forelskelsen din.

(Her skal det nevnes at gutter og jenter ofte opplever forskjellige reultater når de "prøver seg" i denne situasjonen... gutter vil ofte få "kan vi ikke bare være venner?" mens jenter ofte vil oppleve at gutten er interessert i sex men ikke noe mer. Det siste kan dere lese et innlegg om her)

Konklusjon: Gjør deg selv en tjeneste og si nok er nok til den håpløse forelskelsen din. Gjør deg selv en tjeneste og lær deg å flørte og å ta initiativ slik at du ikke havner i samme situasjon en gang til. Gjør deg selv en tjeneste og kom deg ut og treff andre... og hvis du ikke synes det er så lett å treffe andre, så trenger du å lære hvor og hvordan du skal gjøre det, for det er faktisk et spørsmål om kunnskap.

Jeg trengte en time fra jeg møtte jenta i historien over til vi satt og klina... Arne brukte et år, og han kom aldri så langt. Det er ikke fordi jeg er en bedre mann enn Arne, snarere tvert imot... det er fordi jeg fikk ut fingern. (Arg... må... motstå... fristelsen... til åpenbare ordspill... om jenter og begrepet "få ut fingern"...:D)

For all del, det er ikke alle jenter jeg møter som er interessert i meg heller... sånn er verden, folk har forskjellig smak.

Men det som ihverfall er sikkert er at de rimelig raskt oppdager at jeg ikke er hypp på å være noen venn.

- Sondre (ikke hypp på å være venner)

Oh, but don't mention love

Jeg våknet opp av at sola skar gjennom de hvite gardinene i leiligheten på Grünerløkka. Hun har allerede stått opp, og jeg kan høre henne romstere inne på kjøkkenet. Rommet hennes er mistenkelig ryddig, hvis du ser bort i fra klærne våre fra dagen før som ligger strødd ut over sofaen. De aller fleste møblene er hvite og nøye utvalgt fra IKEA. Sengen hennes lukter jente. Så kjenner jeg det. Suget i magen. Klumpen i halsen. Den kjipe, kjipe følelsen. Den som er god og vond på samme tid. Faen.

Hun kommer inn gjennom døra iført morgenkåpe. Jeg later som jeg sover. Hun går bort og setter på musikk, før hun kommer og setter seg på sengekanten.

-Frokost? Spør hun og smiler.

Det slår meg at sånn kunne jeg tenke meg å våkne hver dag.

-Andreas

PS: Har du noen gang vært skikkelig forelska? Fortell i kommentarfeltet.

EQ eller IQ?

Jeg ville valgt sosial intelligens hver dag, året rundt.

____________________________________________________

Siden dagens innlegg ble så kort kjører vi på med en liten quiz.

Greier dere gjette hvem som er hvem?

Førstemann får et klaps på stumpen.

- Andy

Kjedekollisjon

De fleste jentene jeg holder på med tror jeg er arbeidsløs. Det synes jeg er helt greit. Det har derimot vært kvelder der jeg bare har lyst å fortelle dem om alt. Hvorfor ting er som det er. Hvorfor jeg plutselig må gå. Hvorfor jeg sitter å prater med ei annen jente når hun jeg allerede har hatt sex med sitter på nabobordet. Hvorfor ei annen jente, på samme tid, røsker meg i håret flørtende. Å sitte med hjertet til flere jenter i handa på en gang (sett på en annen måte: muligheten til å såre flere jenter, på en gang) er ikke alltid like gøy som det kan høres ut som.

Jeg var på jobb. Med andre ord: Anders og meg var ute med fem gutter. Når vi er på jobb er det de som er i fokus. Altså, det er ikke dagen du bør kontakte meg. Det kan ende med en ekkel avvisning. Uansett, vi entrer et utested. Jeg går igjennom lokalet for å se om det finnes noen søte jenter til guttene våre. Jeanett vinker. Jeg vinker tilbake. Æsj, jeg som skulle møte Sandra samme sted når kvelden var over.

Før jeg hadde fått tid til å tenke over det lille dilemmaet mitt var allerede guttene vi hadde med oss i prat med noen nye jenter. Kult tenker jeg, og stikker en tur på toalettet. Når jeg kommer ut av luken står Jeanett der med hendene på hoften. Jeg smiler og gir henne en klem. Jeg liker Jeanett, ei herlig jente med tomatrøde lepper. Vi går ut av toalettet og jeg ser at guttene våres nå er i dype samtaler med hver sin jente. Så jeg setter meg ned med Jeanett.

Vi prater litt før jeg ser at en av guttene våres har fått litt problemer med ei venninne som prøver å stjele jenta hans. Og midt i spørsmålet jeg var i ferd med å stille Jeanett, sier jeg at jeg må gå, men at jeg straks er tilbake. Jeg stikker bort og introduserer meg for venninna. Henriette het hun. Jeg må innrømme at selv om jeg bare skulle prate med henne, bare for å prate med henne, hadde hun noe spesielt ved seg. Jeg visste jeg kunne tatt nummeret hennes, men lot være, mtp hvor dårlig det hadde sett ut foran Jeanett.

Selv om jeg har sykt lyst å dra, må jeg fortsatt sitte der. Er tross alt på jobb. Konturene i sideblikket mitt minner meg om at Jeanett blir mer og mer stressa. Hun kikka i alle fall bort oftere og oftere. Plutselig kommer Marthe bort og rusker meg i håret. Sist helgs fangst. Faen. Jeg smiler og gir henne en klem også. Hun stjeler snusboksen min. Jeg fortsetter å smile. Vet jeg får den tilbake. Men dette var virkelig et dårlig tidspunkt, Marthe.

Klokka blir tre. Ferdig på arbeid. Stengetid. Kjedekollisjon. Selv om du vet hva som kommer til å skje, er det ikke alltid noe å gjøre med det.

Jeg takker Henriette for praten, og småspurter bort til Marthe i håp om at hun skulle gi meg tilbake snusen uten kamp. Hun holder den lekent bak ryggen sin. Jeg lener meg tilbake mot veggen, før jeg innser at det bare ser ut som jeg sjekker henne opp. Så jeg reiser meg opp igjen.

Det er derimot for sent. Jeg ser Jeanett komme mot meg, bak ryggen på Marthe, med et halvfullt ølglass i handa. Jeg vet hva som kommer til å skje, men vet det ikke har noe nytte å gjøre noe mot det.

Øllet renner nedover det halvlange håret mitt.

Jeg får en snusboks i handa.

Sandra, i venstre øyekrok, snur seg og drar.

- Andy

For en gjeng!

Vi er kanskje den mest utypiske og sammensatte guttegjengen du kan tenke deg. Jeg tror omtrent det ENESTE vi har til felles er vår over gjennomsnittlige interesse av jenter. De fleste av oss er eks-nerder, men ikke alle. De fleste av oss liker å spille TV-spill, men ikke alle. Jepps, jeg tror faktisk det eneste vi virkelig har felles er at vi liker å sjekke jenter (og klarer å lære det bort).

ANDY

Andy er en sånn gutt det egentlig er veldig lett å bli frustrert og bitter på. Han har en sånn dialekt vi gutter kaller "sleskete slimål-dialekt", men som jenter kaller "porno-dialekt" eller "ÅÅÅ så søt dialekt du har-dialekt". I tillegg er han moteslave på grensen til sykelig.

LARS

Lars er en tynn indierocker-møter-heroin-chic, drømmende filosof og evig poet. En tenker og visjonær, med skinnjakka limt fast til overkroppen og en flaske røykfull whiskey på innerlomma. En sånn jenter beskriver som "sånn fyr som ser ut som han ikke har dusja på mange uker, men så er han egentlig skikkelig renslig og lukter digg".

ANDERS

Anders er typisk gutte-gutt (som i motsetning til manne-mann). En farveklatt av en hipster. Han har (i likhet med meg forøvrig) hornbrille-fetisj og liker alt som er alternativt og rart, BARE FORDI det er alternativt og rart. Han har også den største samlingen av jente-venner jeg har sett.

SONDRE

Sondre er bygderåner-gone-vestkant. Han sprader rundt i dyre dresser og italienske skinnsko. Treningsnarkoman og silikonfantast. Lynende intelligent og skummelt målbevisst. Forøvrig den eneste av oss gutta som kan kalle seg mann. Vi andre er gutter. Sondre er mann.

ANDREAS (det vil si meg)

Jeg er eks-nerd gone ... erhm ... ok, jeg er vel fremdeles nerd. Og jeg liker nerde-jenter med nerde-interesser, og som jeg kan gjøre nerde-ting med. Og jeg liker å teste ut sære drinker på sære uteplasser og snakke om sære emner.

-Andreas (nerd og sær)

Nyttårsløfting

Det er nyttårsløftetid, og på SATS og Elixia dukker de opp, litt sånn som trekkfuglene gjør om våren.

Du har den kraftige dama som tusler inn og gjør noen lette sett på styrkemaskinene før hun setter kursen tilbake til garderoben og åpner en Gatorade... de skinny fjortisgutta som bruker 90% av tiden på å skravle og resten på å gjøre tjue sett bicepscurl... den middelaldrende karen som trener i poloskjorte, jeans og sokker mens han svaier så prolapsene skvetter veggimellom for å få opp vekter som egentlig er altfor tunge for ham. For all del, det er hyggelig å se dem igjen hver vår... men dessverre blir gjensynsgleden som regel kort. Det går ikke mange ukene før de er tilbake som støttemedlemmer hele gjengen.

Hvorfor sliter folk sånn med å komme seg i form? Det er to årsaker: Mangel på kunnskap og mangel på viljestyrke. I dette innlegget skal jeg gi deg kunnskapen, men viljestyrken må du stå for selv.

Men først: Dette er en blogg om sjekking og om hvordan man kan bli en mer attraktiv person. Hvor viktig er det å "ha bra kropp?"

For en gutt er det vanligvis nok å være "normalt slank". Har man veldig bra kropp får man selvfølgelig noen bonuspoeng, men det aller viktigste er nok å ikke bli oppfattet som tykk eller syklig tynn. Tilhører man en av disse to kategoriene er fokus på trening og kosthold altså viktig... den relative gevinsten i økt attraktivitet for en overvektig gutt som blir "normalt slank" vil være større enn tilsvarende for en "normalt slank" gutt som blir muskuløs! I motsetning til hva mange gutter tror synes de fleste jenter at gutter med bodybuilder-fysikk er ekle. De foretrekker David Beckham femfor Dorian Yates any day. Så sats på litt over gjennomsnittlig med muskler og lavt underhudsfett fremfor sprengt bole-look (men dit kommer du uansett ikke uten å bruke dop, så den saken er egentlig ganske grei)

Så, med det ute av veien; hva gjør man i praksis? Det følgende er noen raske råd til de som ikke kan noe som helst og som blir overveldet av all informasjonen på dedikerte treningssider. Det er ingen fasit, men et bra utgangspunkt for de fleste, ikke minst fordi fokus er på å lage et opplegg man faktisk gidder å følge.



Kostholdet
Før du setter igang med det nye livet ditt må du gjøre litt forarbeid. Spis slik du pleier og skriv ned alt du putter i deg i tre påfølgende dager. Regn ut hvor mange kalorier du får i deg, samt hvor mange gram fett, protein og karbohydrater du spiser, pr dag... www.matvaretabellen.no kan hjelpe deg med dette. Poenget er å finne ut hvor mange kalorier kroppen din får per dag i snitt slik du lever nå, når du er stabil i vekt.

Dersom du ønsker å gå ned i vekt kan du så kutte litt i antall kalorier... 500 kcal kan være en grei begynnelse. Dersom du vil opp i vekt kan du legge på 500 kcal. Dersom du vil bli der du er men erstatte litt fett med muskler kan du spise det samme antallet kalorier men endre på det du spiser for å få i deg disse kaloriene.

Det neste du trenger å gjøre er å lage deg måltidsrutiner. Du må ha en rutine for hva du spiser og når du gjør det, og du må følge den, få den til å bli en del av dagliglivet ditt. Hvor mange kalorier du skal ha pr. dag vet du allerede... sett sammen noen alternative måltider som når dette antallet. Velg matvarer som har mye protein, lite mettet fett og lite sukker, men greit med trege karbohydrater..
Hvor mye proteiner trenger man? Et sted mellom de offisielle anbefalingene (som passer utholdenhetsutøvere, det er jo det vi har tradisjon for i Norge) og de du finner på treningssider (som passer folk som går på steroider og/eller trener ekstremt hardt og mye). Å kutte ut karbohydrater totalt bør man være forsiktig med hvis er intreressert i muskelmasse... både treningen og muskelveksten etterpå trenger karbohydrater som drivstoff.




Trening for de som vil ned i vekt
Dersom du vil ned i vekt er det viktig å begynne å forbruke flere kalorier samtidig som du kutter litt i inntaket, selv om maten er det klart viktigste (regn ut hvor lenge du må løpe for å forbrenne en melkesjokolade så ser du det). Det kan gjøres veldig enkelt... å gå en tur med rask gange 45 min hver ukedag er nok, gjerne i form av turen til og fra jobb, skole eller lignende (gå en omvei hvis den ikke er lang nok).
Dersom du vil kan du godt supplere med et kvarters variert styrketrening etter forbrenningsøktene noen ganger i uken, men jeg vil påstå at de fleste som forsøker å gå ned i vekt bruker for mye av tiden sin på styrkemaskinene og for lite på tredemølla/sykkelen/gåturen/svømmehallen! For å gå ned i vekt er det faktisk ikke noe must å være medlem på treningsstudio i det hele tatt. Hvis du vil holde det veldig enkelt så er det som sagt nok med 45 min rask gåtur hver ukedag.

Trening for de som vil ha mer muskler
First up, dersom du er gutt og veldig overvektig bør du nok fokusere på å gå ned i vekt først og så evt. tenke på å bygge muskler senere. Det er som sagt mye viktigere å ikke være feit enn å ha muskler. Kjør heller et forbrenningsprogram som skissert over, evt. supplert med litt styrketrening som nevnt... hvis du senere, når du har fått bort fettet, vil ha mer muskler, så kan du skifte til et muskelbyggingsprogram som det vi beskriver her.

Det finnes UTALLIGE meninger om hvordan man skal trene for å bygge muskler. Du kan få en treningsveileder til å sette sammen noe for deg, eller du kan finne på noe selv. Her skal jeg skissere et enkelt program som er mer et eksempel enn en fasit; poenget med denne artikkelen er jo å skissere noe som kan passer for mange, noe som er ment for de som ikke gidder å rote seg igjennom jungelen av alternativer på treningssidene. Jeg tar utgangspunkt i tre sett pr øvelse hvor man skal klare ca. 10 reps i første sett og så tar så mange man klarer i de to påfølgende (før disse bør man kjøre ett lett oppvarmingssett).

Jeg antar at du ikke har trent på en stund, så begynn med vekter som er så lette at det er PIECE OF CAKE å klare ti reps i alle tre settene... fokuser på å lære deg å gjøre øvelsene med riktig teknikk (søk på dem på youtube for å lære eller spør en instruktør/noen andre på senteret som har peiling). Pass på at du ikke velger øvelser som kan forverre plager eller smerter du har fra før (rygg, skulder osv.), det finnes stort sett alltid alternativer. Så kan du gradvis øke i vekt, og etter en stund er du kommet dit at du klarer 10 i første sett men kanskje bare 8 og 6 i de to neste... da har den virkelige treningen begynt.

Mandag
Oppvarming (10 min jogging, sykling eller skimaskin)
Bryst (benkpress, hantelpress eller skråbenk)
Rygg tykkelse (stangroing, sittende roing eller enarmsroing med hantler)
Rygg bredde (chins, nedtrekk eller pullovers)
Skuldre (militærpress, skulderpress med hantler, arnoldpress eller sideløft)
Triceps (franskpress, benkpress med smalt grep eller dips)
Biceps (curl med stang eller hantler)

Tirsdag
Fri

Onsdag
Oppvarming (10 min jogging, sykling eller skimaskin)
Bakside ben og ryggstrekkere (markløft, strake markløft eller woodchoppers)
Rumpe og fremside lår (knebøy, bulgarske utfall eller benpress i maskin)
Legger (tåhev fra kasse på smithmaskin eller sittende tåhev)
Mage (crunches, legraises, planke OG sideplanke)

Torsdag
Fri

Fredag
Mandagsøkt om igjen

I dette programmet trener man altså annenhver dag, slik at hver muskelgruppe trenes nesten 2 ganger i uken. Man trener hele kroppen... store, tunge øvelser som markløft og knebøy setter igang reaksjoner i kroppen din som gjør at alle musklene vokser, også bryst, skuldre og biceps.
Det er viktig å skrive opp hvor mange reps man klarte på hver øvelse og hvor mye vekt man brukte... etterhvert må man forsøke å øke vektene slik at man ikke bare trener med samme vekt uke etter uke og måned etter måned. Det kan være lurt å kjøpe seg lodd på 0.5 kg til å feste rundt håndleddene... slike kan man bruke til å gjøre små økninger på de fleste øvelser og apparater ettersom de er lette å feste på det aller meste (på mange treningssentere er den minste vekten man kan øke med ofte så mye som 2.5 - 5 kg).

Et annet viktig prinsipp med dette programmet er at du har flere mulige øvelser å ta av. Er benken opptatt så trenger du ikke stå der og irritere deg og vente... du kan bare ta en av de andre bryst-øvelsene istedet. Dette er nok et lite kompromiss som gjør hverdagen enklere (og du slipper å bli en av de tullingene som kommer på SATS midt i rushtiden og irriterer seg over at det er andre mennesker der).





Det aller viktigste poenget mitt er nemlig dette: du MÅ sørge for at opplegget ditt er levlig. Det betyr at du må gjøre kompromisser. Det ALLE gutter gjør feil når de skal sette igang med å trene er å lese artikler på iform.no (som i utgangspunktet er knallbra) og så lage et opplegg som gjør "alt perfekt" etter hva artiklene anbefaler. Det klarer de i noen uker... kanskje til og med noen måneder... men så slutter de. Det skjer igjen og igjen og igjen og igjen, det slår ikke feil.

Du MÅ gjøre kompromisser. Hvis du satser på perfeksjon kommer du til å sprekke. Bytt ut planen om å stå opp tidlig for å lage kyllingfilet til frokost og lunsj med brødskiver og proteinshake... neida, det er ikke like bra, men det er bedre enn å gi opp etter noen uker slik du ellers ville ha gjort. Bytt ut det rigide programmet som krever at du er alene på senteret fordi du MÅ kjøre øvelse X på tidspunkt Y med noe mer fleksibelt slik at du har et alternativ hvis øvelse Y er opptatt. Sørg for å unne deg små godbiter med planlagte mellomrom, det er mye bedre enn å være asket i en måned og så gris i de to neste.

KOMPROMISSER er den best bevarte hemmeligheten når det kommer til trening.
Spørsmål? Bruk kommentarfeltet:)

- Sondre (verdensmester i nyttårsløfte med sprekk)