onsdag 27. juli 2011

Tomhet



Jeg tror ikke det er noe poeng for oss å kommentere det som skjedde 22/07/11.

Tomheten jeg føler innvendig etter å ha fulgt saken i nyhetsmediene og Twitter gjenspeiles bare i mangelen på fornuftige ord jeg klarer å skrive.

Tankene våre går til ofre og etterlatte, og til alle i Oslo som har fått kjenne på utryggheten.

lørdag 23. juli 2011

Siste buss forbi Apotekergata

Jeg kom tidsnok til holdeplassen for en gangs skyld; jeg hadde faktisk noen minutter ekstra, og for å slå ihjel tiden tok jeg opp mobilen og spilte et spill. Oppslukt som jeg var glemte jeg tiden fullstendig, så neste gang jeg hevet blikket var det for å registrere at 37-bussen var i ferd med å lukke dørene og kjøre videre. Jeg måtte vente enda sju minutter før jeg endelig kom meg på og var på vei oppover St. Hanshaugen... herregud, noen ganger har man bare så sinnsykt uflaks.

Det var da jeg hørte et smell bak meg.

Der og da virket det ikke så dramatisk; det var regnvær ute og jeg tror de fleste på bussen avskrev det hele som et uskyldig tordenskrall. Det var ikke før jeg kom frem dit jeg skulle at jeg hørte hva som hadde skjedd på Apotekergata holdeplass; forstod at bussen jeg hadde rukket var den siste som kom forbi før det smalt.

På et øyeblikk var synsvinkelen forandret, og irriterende uflaks var blitt til sinnsyk griseflaks.

Jeg tror ikke jeg trenger å fortelle noen om de tragediene som utspilte seg både i hovedstaden og på Utøya den ettermiddagen. Til de av dere som er rammet; vi tenker på dere og føler med dere alle sammen. Og dere andre som, i likhet med undertegnede, har daglig griseflaks uten å egentlig tenke over det; husk det, neste gang irriterende småting truer med å gjøre tilværelsen sur.

Livet er ganske fantastisk, og det finnes verre skjebner enn å miste bussen.

- Sondre (bor 600 m fra regjeringskvartalet)

fredag 22. juli 2011

14 år og fanget i vennesonen


Vi satt med beina inntil hverandre. Rebecca snakket om ekskjæresten sin, klining i fylla, gutter hun var forelska i, dårlige gutter, dårlige venninner, vorspiel, nachspiel, hjemmebrent, ekle lærere, sosser og bærter.

Vi hadde sittet sånn ganske lenge nå. I flere timer etter at de andre hadde gått. Det måtte jo bety noe?
Jeg så ned på leppene hennes. Dagdrømte om hvordan det måtte være å kysse henne. Kanskje jeg bare skal hoppe i det og fortelle at jeg er forelska i henne? Kanskje hun blir så sjarmert av at jeg er så ærlig og direkte? Nei, høyst sannsynligvis ikke. Høyst sannsynlig ville hun bli overrasket, sjokkert, og i verstefall fornærmet over at jeg kunne tro at hun kunne senke seg ned på mitt nivå. Jeg var heldig som i det hele tatt hadde henne som venn. Kanskje hun kunne bli forelska senere? Når hun ble litt eldre og oppdaget hvor kjipe alle andre gutter var?


Rebecca ga meg en klem. "Det er så fint å snakke med deg, Andreas." sa hun, "Jeg føler jeg kan snakke med deg om alt". Håret hennes luktet jordbær.

Senere den sommeren bestemte jeg meg for å gjøre det. Ringe SUSS-telefonen og spørre om det jeg hadde gått og lurt på det siste året: Hvordan skal man gå frem for å "bli sammen" med jenta man er forelska i? Jeg var redd for å ringe fra telefonen hjemme, i tilfelle Mamma kunne se det på telefonregningen. Jeg fant en telefonkiosk, bladde frem telefonnummeret til SUSS-telefonen i telefonkatalogen som hang i en lang kjetting.

"Hei, du har kommet til SUSS-telefonen. Jeg må først spørre deg noen rutinespørsmål. Er du gutt eller jente?"

"Gutt"

"Hvor gammel er du?"

"14"

"Takk. Hva lurer du på?"

"Eh.. Jeg lurer på hvordan man spør en jente?"

"Om hun vil ha sex med deg?"

"Eh..nei. Om hun vil bli sammen med meg"

"Ah.. Hmm.. Du kan jo kanskje leie henne litt først? Og se om hun vil det? Også kanskje foreslå at dere kan dra på kino sammen? Eller bli med hjem til deg og spise pizza?"

"Ok. Takk."

Jeg ble skuffet over svaret. Jeg lurte jo på hva jeg skulle SI. Hvilke ORD jeg skulle bruke. Jeg ble forvirret. Hadde dama fra SUSS-telefonen rett? Måtte jeg virkelig gå frem gradvis og teste interessen før jeg spurte? Og jeg kunne vel ikke bare ta hånda hennes og begynne å leie? Å leie noen er jo noe man gjør etter at man faktisk har blitt kjærester?



Det ble sommerferie. Når skolen begynte igjen hadde Rebecca flytta og begynt på en annen skole. Og jeg fant aldri ut hvordan hun hadde reagert dersom jeg hadde spurt om hun ville vi skulle bli sammen.

-Andreas

Har du noen gang vært fanget i "vennesonen"? 


onsdag 20. juli 2011

The Cheerleader Effect


Temaet er "The Cheerleader Effect", og det blir ganske så godt(og humoristisk!) beskrevt i en scene fra serien "How I Meet your Mother".
Så sent som i går ettermiddag var jeg på vei hjem fra kafé med en kamerat da 3 jenter gikk forbi oss på den andre siden av gata, en ikke så uvanlig hendelse nå som sommeren er her. Begge la såklart merke til dem, og snudde hodene synkront med hverandre og stirret, ubevisste om at den andre gjorde akkurat det samme før etter en kort stund.

Det er et fenomen som har truffet de fleste av oss, uansett om vi har vært bevisste på det eller ikke. Personlig klarer jeg ikke å la være å snu hodet etter en gruppe jenter på gjerne 3 eller flere som går forbi meg på gata eller kommer gående inn på et utested, og ser jeg dem i horisonten eller i sidesynet er det en bryter i hodet mitt som får meg til å rette all oppmerksomhet mot dem. Det er en autorespons jeg ikke klarer å kontrollere som sier "heite jenter", og jeg reagerer momentant. Om de i tillegg ler og smiler til hverandre mens de kommer gående blir jeg nesten så betatt som man kan bli på så kort tid, og det er snakk om veldig få sekunder her. Jeg må innrømme at det gir meg en liten glede av å bli plutselig avstandsbetatt av en gruppe fagre skapninger når jeg ser dem i nærmiljøet, men det artige er at jeg reagerer slik UANSETT om jentene er jenter jeg syntes er pene eller heite; dette skjer FØR jeg har rukket å kartlegge det individuelle utseendet deres.


Gutter: Hva er deres opplevelse av slike jentegrupper? Blir dere merkbart påvirket av dette, og endrer inntrykket seg når man ser på en og en jente av gangen isolert for seg selv?

Jenter: Er dere noe bevisste på dette selv, eller er det bare tull? Og hvis dere mener det ligger noe i det, er det noen av dere som benytter seg aktivt av dette for å få guttenes oppmerksomhet?

- Lars

tirsdag 19. juli 2011

Er det forskjell på gutter og jenter? Og bryr gutter seg egentlig om jentas utdannelse?


Jeg er en av dem som tror at det faktisk er FÅ forskjeller på gutter og jenter. Stort sett sliter vi med de samme tingene og setter pris på omtrent de samme gledene i livet. Fra ung alder blir vi imidlertid lært opp til at vi er forskjellige kjønn og at visse ting FORVENTES av oss i forhold til kjønnet vårt. Selv om jeg likte å leke med Barbiedukker når jeg var liten (jeg fikk heldigvis lov til å være Ken), så forsto jeg etterhvert at folk rundt meg forventet at jeg skulle interessere meg for lastebilder og heisekraner.

MEN det er en ting jeg er temmelig overbevist om at vi ikke har lært fra omgivelsene våre. På ETT område er gutter og jenter så fundamentalt forskjellige av natur at det så og si er umulig å "overstyre" instinktene våre:

Jeg snakker om hvordan vi velger partner.




Verdensrekorden i antall barn er 888 for menn og 35 for kvinner. Antall reproduksjonsceller kroppen produserer i måneden er 5250000000 (sædceller) for menn og 1 (eggcelle) for kvinner. Minimumsinvestering ved sex for en mann er energien det tar å gjennomføre samleie, for en dame kan det fort bli snakk om 9 måneder graviditet (og å passe på ungen etterpå). Dette er en så stor faktor evolusjonsmessig at du, dersom du kan litt om evolusjonsteori, forstår at vi umulig KAN være like i måten vi velger partner. En av de vanligste slutningene gutter gjør når de blir avvist er å tenke at det er fordi de er stygge. "Jeg er jo drømmetypen på alle andre felt, hvorfor liker hun meg ikke? Ah, det må være fordi hun synes jeg er styggere enn henne". En vanlig feilslutning jenter gjør er: "Hvorfor liker han meg ikke? Jeg har jo en god utdannelse, og har jo en kjempekul jobb. Kanskje han føler seg skremt av at jeg har så bra utdannelse og er så smart?".

Gutter: Det FYSISKE utseendet ditt har MINIMALT å si. Det er ANDRE faktorer som teller.
Jenter: Karrieren din, jobben din, utdannelsen din har MINIMALT å si. Det er ANDRE faktorer som teller.

De fleste gutter DRITER i om jenta har bedre eller dårligere utdannelse enn han. Vi bryr oss om vi liker UTSEENDET og PERSONLIGHETEN til jenta. Og den gode nyheten er at gutter er så vanvittig forskjellige i hva vi legger i de to tingene. Jenters utfordring (dersom de ønsker seg kjæreste) er derfor å finne ut om gutten de holder på med i det hele tatt kan SE FOR SEG jenta som kjærestemateriale. Gjør han ikke det (og man har mest lyst på kjæreste) så er det bedre å finne seg en som gjør det.

De fleste jenter DRITER i om gutten er født mindre "pen" enn henne. Jenter går etter menn som SUBKOMMUNISERER at de har SOSIAL VERDI.

Og det er det vi lærer gutter å gjøre på bootcamp. Hvordan man går frem på en måte som ikke er "sjekkete", og hvordan man faktisk kan være seg selv og snakke med jenta om stort sett hva som helst så lenge man subkommuniserer at man har sosial verdi.

-Andreas (har mye til felles med jenter).

PS: Har du andre eksempler på områder du mener gutter og jenter er ulike? Eller er vi ganske like? Diskutér i kommentarfeltet.

mandag 18. juli 2011

Den stygge sannheten om komplimenter


Vidar var ufrivillig singel men frivillig full, og jeg var så heldig å havne ved siden av ham på vorspielet. Han hadde langt hår i hestehale, klumpete sko og kortermet fritidsskjorte over t-trøye med tegneseriefigurer på, og uansett hva jeg forsøkte å prate om dreide han samtalen tilbake på hvor dølle alle damene på jobb var siden ingen av dem ville date ham. Ved en anledning forsøkte jeg å ymte frempå at han kanskje burde skifte til dress; vi skulle tross alt på julebord.

"Der tar du nok feil!", sa Vidar, til alt overmål med en litt overbærende tone.

"Jeg har fått flere komplimenter fra jenter på denne stilen."

Det verste var at han hadde rett. Vidar fikk mange komplimenter på stilen sin fra de samme damene som ikke ville date ham. For har du noensinne tenkt over hva som egentlig ligger bak når vi gir komplimenter? Begynn å bli litt bevisst på det, så kommer du til å legge merke til noe rart.

Komplimenter sitter for eksempel løst når du ser at noen har gjort en innsats, at de virkelig har prøvd å se kule eller annerledes ut, selv om du egentlig synes resultatet ble dårlig. Kanskje sitter de faktisk løsere da; du bruker komplimenter for å bøte på skyldfølelsen du kjenner inni deg. Dersom noen har tatt på seg noe veldig oppsiktsvekkende eller spesielt blir det liksom kleint å ikke kommentere i det hele tatt, og hvis man først må kommentere, hva skal man si? Veien til å gi et kompliment er kort. Selv om man egentlig ikke mener det man sier.

Det er litt som når man har vært på date og føler at man egentlig ikke har lyst til å treffe jenta igjen; allikevel sier man gjerne "men det var hyggelig, vi må gjenta det en gang!" av ren refleks fordi man har dårlig samvittighet.

Det er ingen grunn til å overdrive; det er ingen grunn til å bli paranoid. Folk gir selvsagt også komplimenter fordi de synes noe er fint, uten baktanker eller dårlig samvittighet. Men verden er mer komplisert enn vi liker å tro, og det jenter gjør betyr mer enn det de sier.

- Sondre (vil også posere i speilet mens bestemor tar bilde:)

lørdag 16. juli 2011

Skinny jeans; pass på passformen!

En alternativ overskrift som jeg vurderte, som også fortjener sin plass i innlegget, er: "Stramme bukser: God og dårlig passform."
Tingen er at, selv om de fleste tilfeller er slik at gutter kan bruke strammeRE bukser, er det også tilfeller hvor gutter bruker FOR stramme bukser.

PASSFORM er stikkordet som er alfa omega for klær, IKKE "stramme". Poenget er at klæra, da spesielt bukser, skal følge kroppens konturer på en avslappet måte. Du har riktignok gutter som meg og Andy som er vandrende strekmenn og som da kler veldig stramme bukser som sitter kliss inntill kroppen, men det er forebeholdt de som er veldig tynne og som liker å kle seg litt rocka, som eksemplifisert på bildet under:

Som en tynn gutt var det en enorm trøst og åpenbaring for meg å lære av Alexander, en av Gode Vibbers grunnleggere sammen med Andreas, at det faktisk kan være kult og stilig å kle seg etter ens tynne figur; jeg trudde kun muskler var det som var viktig!

Det du derimot ikke vil er å bli seendes ut som han her:


Jeg kan vise enda et bilde, om ikke værre, om hvordan stramme bukser, da stramme på feil steder, kan gå feil:


Som jeg skrev over, buksene skal følge kroppens konturer avslappet. Slik buksene strammer på bildene over er langt i fra avslappet. Skinny jeans KAN være kult, men pass på at du har kroppsbygningen til det skal du bruke dem(og at du prøver ut en buksemodell som passer!). For folk flest er det mer safe å se på et innlegg som jeg allerede har skrevet om passform på bukser, som dere kan lese mer om her. Se på bildene der, og se hvordan jeg har skrevet om god og dårlig passform på buksene.

Et viktig NB før jeg avslutter innlegget er at slimfit-bukser ikke nødvendigvis er skinny-jeans. Mange normalbygde gutter kan bruke bukser som er slimfit, man må bare passe på størrelsen og modellen av bukser og se hvordan den sitter på deg på prøverommet; som med de fleste klesplagg må man prøve seg frem for å se hva som sitter bra på ens kropp. Ikke la deg villede av størrelser eller navn på buksene, forskjellige modeller sitter annerledes selv om de har like mål. Jeg har selv bukser i en størrelse som sitter strammere enn et annet par som har mindre mål!

- Lars

torsdag 14. juli 2011

Heidi: Sjekketriks hadde aldri fungert på meg!


-Sjekketriks hadde ALDRI fungert på meg

-Hvorfor ikke? undret jeg.

-Jeg tror sånne sjekketriks fungerer på en viss type jenter.

-Hva slags type?

-Jeg vet ikke, men jeg hadde ihvertfall gjennomskuet sånt ganske kjapt.

Heidi hadde dådyrøyne, langt svart hår, gyldenbrun hud og en livsfarlig kropp. Hun var på besøk i Oslo, og nå satt vi og diskuterte sjekking over hver vår varme sjokolade. Jeg skiftet samtaleemne.



Kvelden jeg hadde møtt Heidi for første gang var jeg i Trondheim for å holde Bootcamp.

-Andreas, spurte den ene deltageren. Hadde du klart å sjekke opp henne? Haha.

Han pekte på en jente som sto midt i en klynge av sju-åtte guttevenner helt innerst i hjørnet av utestedet. Og det var helt tydelig at alle guttene hadde samme mål for kvelden; nemlig henne. Ikke et optimalt utgangspunkt med andre ord. Deltageren sa det nok med en viss ironi, men jeg har en svakhet: Jeg klarer ikke å la ting ligge hvis noen utfordrer meg. Og selv om det så tilnærmet umulig ut å sjekke henne opp foran alle de lite konkurranselystne guttevennene hennes, så visste jeg at det ikke var HELT umulig.

-Javisst!

Som spinkelt bygd, gjennomsnittlig utseende gutt har jeg faktisk en slags fordel man kanskje ikke forventer at jeg skulle hatt: Når jeg går inn i en gruppe hvor mange av guttene er "større" enn meg oppstår det en slags "Hvem faen ER han som tør å utfordre gutter som er dobbelt så store som seg selv?"-effekt. Både guttene og jentene antar at det må være en eller annen GRUNN til at jeg ikke er redd for konkurranse. Og denne effekten bestemte jeg meg for å utnytte. Disse gutta var definitivt både fysisk kjekkere og velsignet med mer muskler enn meg.



Hun sto nå helt inntil veggen, med en mur av gutter rundt seg. Jeg ble nødt til å fysisk bane meg vei gjennom de for å komme frem, men det fikk briste eller bære.

-Hei.. Så populær du er.

Hun smilte.

-Ja, det er bursdagen min. Hva heter du?

-Andreas. Kom, du må bli med og hilse på vennene mine.

Tilbake sto sju forvirrede gutter og så på at jenta de feiret bursdagen til sto og klina med en fremmed gutt hun hadde møtt to minutter tidligere. Skadefryd er antageligvis ikke en veldig oppbyggelig eller sunn følelse, men jeg må innrømme at en del av meg nøt å se kameratene hennes stå med ansiktsuttrykk som avslørte bunnløs sjalusi og/eller total forvirring over hvorfor hun valgte MEG fremfor noen mye kjekkere eller som hun kjenner fra før.

Vi avtalte å møtes på en kafe like ved hotellet mitt dagen etter, fordi jeg hadde pause fra Bootcampen mellom teoridelen og utedelen. Det viste seg at hun var like interessert i sære emner som meg, og det viste seg samtidig at hun hadde den magiske og sjeldne kombinasjonen av å være både ekstremt pen OG ekstremt smart. Definitivt en jente jeg hadde lyst til å møte igjen.

-Jeg må egentlig tilbake til hotellet og stryke en skjorte før jeg skal møte de andre kl 2300. Men du kan være med å se på meg stryke skjorte?

I etterkant ser jeg at det kanskje var en litt cheesy replikk, men det var faktisk sant. Jeg hadde bare en skjorte med meg, og den måtte strykes.

-Hehe, ok.



Noen uker senere var hun altså på besøk i Oslo, og samtalen kom inn på temaet sjekking. Hun hadde lest i VG om at det gikk ann å ta kurs for å lære hvordan sjekking fungerer, men hun hadde ikke troa på at det fungerte. Kanskje på en spesiell type jente. Men ihvertfall ikke på henne.

-Men den kvelden jeg møtte deg, hva om man hadde lært bort måten jeg sjekket opp deg på? undret jeg.

-Men det var jo ikke sjekking! Jeg syntes du var søt bare.

Jeg smilte.

-Andreas (sjekker aldri, og er ikke redd for å bli kalt "søt")

onsdag 13. juli 2011

Min bedre halvdel

Jeg kommer GARANTERT til å tråkke mange på foten nå, men jeg må bare få det ut da det er en litt artig greie å tenke på, og mange har sikkert forskjellige tolkninger og bruk av uttrykket på både det positive og det negative.


Jeg ser absolutt poenget i å være glad i sin kjæreste(hvorfor skal man ellers være sammen?) og å sette pris på vedkommende, men i lys av begreper som "needy/trengende", "mindreverdighetskomplekser" og "selvbilde", hva sier man EGENTLIG om en selv ved å kalle sin partner ens BEDRE halvdel? Og hvem er det som har gjort en "bra" deal og hvem er det som har gjort en "dårlig" deal nå den ene halvdelen er bedre enn den andre i ett par som skal fungere som en helhet?

Hva er deres meninger om dette? Hvordan bruker og tolker dere uttrykket?

- Lars

tirsdag 12. juli 2011

Guttene som er kjekke, men som ikke helt vet det selv


Jeg ser at det er et par som har skrevet om "guttene som er kjekke, men som ikke helt vet det selv" i kommentarfeltet, og jeg DIGGER beskrivelsen. I stedet for å skrive om hvordan man blir kjekk (det kan du derimot lese om her), som det allerede er skrevet utallige innlegg om, tenkte jeg å prøve å finne forskjellen på den kjekke gutten som (ser ut som han) vet han er kjekk, og han som ikke vet det.

Arne har akkurat startet å lese på 0330.no. Han kom faktisk over bloggen i dag og kom raskt over dette innlegget. Han leser om hvordan man skal være en sjenert kjekkas og stikker umiddelbart ut for å teste det ut på noen tilfeldig valgte på byen. Det fungerer derimot ikke som beskrevet på bloggen.

Tingen er at dersom du skal kunne bli en "kjekkas som ikke vet det selv" MÅ du først være en kjekkas. Her går skillet mellom en kjekk "sjenert" gutt, og bare en sjenert gutt.


Jeg vil trekke fram to grunner for hvorfor jenter liker bedre disse guttene:
 
1. Å like en kjekk gutt som ikke er eplekjekk i forhold til "kjekkheten" sin er mye mer akseptabelt å like; både ovenfor seg selv (hvor mye man lar seg selv like han), og ovenfor venner (hvor mye det er akseptert for venner å si at denne personen er en alright fyr).
 
2. Kort og konkret så er det ingen som liker å bli avvist, og de aller fleste vil ubevisst unngå det så mye som mulig. En gutt som vet han er kjekk kan fort enten bli sett på som en teit douche, eller en fyr som er "out of her league". Å være litt sjenert kan altså påvirke i hvilken grad hun tør å satse på deg. Å gå for ting man vet at man uansett ikke har sjanse på er det veldig få som gjør.
 

Blir dette brukt i praksis? Oh yes. Sjekk ut hollywoodstjerner og stereotypiske kjekkaser generelt. Hva er det som gjør at det er så sykt mange som liker dem? Jo, de er "legger seg ned" på fansens nivå, det virker som om de ikke er klar over hvor kjekke de er. Dette fører til at gapet mellom dem og fansen ikke lenger er så stort som det først virket som om det var. De er plutselig oppnåelige. Og hva skjer da? Jo, de blir enda mer populære.

Det er flere måter å gjøre dette. Jeg tenkte å vise med to eksempler, og forklare hvilken effekt det ville hatt på den "sjenerte" kjekke gutten, og den sjenerte gutten.

Man sitter rundt et bord og personen lener seg over bordet for å høre hva jenta har å si.
"Sjenert" kjekk gutt vil bli enda bedre likt da han minsker gapet mellom han og jenta.
Sjenert gutt vil virke rar fordi han for tydelig viser at han er interessert.

 
Personen gir jenta et kompliment.
"Sjenert" kjekk gutt vil bli enda bedre likt da jenta begynner å forstå at han liker henne, men hun vet også at det er andre jenter som liker han, så det gjelder å smi mens jernet er varmt.
For sjenert gutt vil dette virke som et forsøk på å få jenta til å like han.

Og slik fortsetter det.

Men som med alt annet gjelder det å finne en gyllen middelvei her. Er den "sjenerte" kjekke gutten alt for PÅ, vil han ikke lenger virke kjekk. Og dersom han er alt for "sjenert" vil han ikke virke oppnåelig.

Mitt tips er å prøve å ikke gå i samme fella som Arne. Dumme, rare Arne altså...

- Andy (for sjenert til å skryte av seg selv i parantes)

mandag 11. juli 2011

Hvordan takle avvisning

Hove-festivalen er nettopp over... vår representant der i år var Andy, men hva slags snuskerier han rotet seg borti kan han egentlig få skrive et innlegg om selv;)

Anyways; i anledning Hove kom jeg på en artig historie som skjedde der for noen år siden. Uten å identifisere noen av de involverte forløp den som følger: en journalist/underholder fra Nrk hadde smakt på en matrett fra en av de mange bodene som var satt opp på festivalområdet, og han var ikke videre begeistret. Dette kringkastet han i programmet sitt fra festivalen, med det resultat at innehaveren av nevnte matbod troppet opp i Nrk sitt telt og serverte en rekke lekre gloser dandert på en seng av dampende juridiske trusler. Uprofesjonelt vil kanskje mange si, og det har de jo rett i; allikevel er det ganske forståelig.

Slike reaksjoner handler nemlig stort sett aldri om penger. De handler om avvisning; for det er lite som vekker så mange og så sterke følelser i oss mennesker som avvsining. "Det du har jobbet så mye med og lagt så mye sjel i er bare noe dritt!"... DER har vi noe som virkelig kan vekke irrasjonalitet og raseri til live. Usolgte matvarer blir som en bagatell å regne i forhold.

For noen mennesker er avvisning så knusende at det hindrer dem i å ta kontakt med det motsatte kjønn. "Sjekking er ikke noe jeg kan drive med," var det en kar som sa en gang... "Hvis jenta avviser meg blir jeg knust i et halvt år etterpå."

Vi i Gode Vibber bruker som kjent mye tid på å snakke med både gutter og jenter om sjekking og forhold, samt hvilke instillinger de har til disse tingene... og vår erfaring er at forskjellige mennesker har veldig forskjellige måter å tenke på rundt nettopp dette med avvisning. Noen har utviklet et syn på hvordan ting fungerer som gjør dem svært robuste mot denslags... mens andre lever i en skjør porselensfabrikk som raser sammen for det minste vindpust. Noen begynner sågar å finne grunner til å slippe å utsette seg for situasjoner hvor de risikerer avvisning; de kan f.eks. fortelle seg selv at sjekking er uaktuelt for dem fordi de ikke er interessert i "sånne jenter som lar seg sjekke opp".

Det mest ekstreme eksempelet jeg kan komme på fant jeg faktisk i kommentarfeltet til denne bloggen; der var det en kar som skrev et to sider langt innlegg om hvordan norske jenter (jepp, alle sammen) var horer han ikke ville ta i med ildtang. Det er en innstilling som nok fungerer bra for å beskytte mot avvisning... men den fungerer VELDIG DÅRLIG mot følelsen av ensomhet man kjenner når man sitter alene hjemme på valentines day.

I dette innlegget skal jeg beskrive noen av de innstillingene jeg har sett hos folk som er flinke til å tåle avvisning.

o De forventer ikke å bli avvist
En av de mest fremtredende egenskapene blant de som sliter mest med å bli avvist er at de har en tendens til å forvente å bli det. De tolker alle små signaler som et tegn på mulig avvisning.

Se for deg følgende eksempel: en gutt går bort til en jente og åpner en samtale, men hun ser skeptisk ut. En mer robust gutt kan tenke "oi, nå så hun litt skeptisk ut... hun er nok litt utrygg på hva jeg vil henne! Hun trenger at jeg oppfører meg på en måte som innbyr til tilitt i begynnelsen av samtalen... f.eks. kan det være lurere av meg å spille på det å være søt fremfor å fremstå som en casanova-type ovenfor denne jenta". En annen gutt kan isteden tenke "hun så veldig skeptisk ut, hun liker meg nok ikke!"... og derfra går det som regel nedover.

o De knytter ikke avvisning til seg selv
Dersom du går bort til en jente og blir avvist; er det egentlig DU som blir avvist? Hvordan kan det være det? Hun har pratet med deg i et halvt minutt, hun vet ingenting om deg! Det eneste du har fått vite er at akkurat nå, når hun er i dette humøret, når du går bort til henne på den måten du gjorde, når du har på deg det du har på deg i kveld og har akkurat den sveisen du har for tiden, så er hun ikke interessert. Det som ble avvist var et FØRSTEINNTRYKK, det var ikke DEG.

Og dessuten; HVORFOR dette førsteinntrykket ble avvist kan du ikke vite noe om. Hvis du tenker over saken innser du raskt at det finnes mange alternative forklaringer enn at du ikke er for stygg, for lav eller for lite muskuløs (slik mange gutter automatisk tenker). Kanskje er hun forelsket i noen andre... kanskje er hun dritlei gutter akkurat i kveld. Jeg har faktisk et eksempel fra virkeligheten som illustrerer dette på en fin måte!

Mr. A gikk bort til frk. B på byen og ble BRUTALT avvist... vi snakker type "Hei, jeg heter..." "STIKK A!!!" Et halvt år senere traff Mr. A frk. B igjen på en fest; hun husket ikke å ha møtt ham før, de begynte å prate, og denne gangen gikk alt som det skulle. Frk. B kunne fremdeles ikke huske å ha møtt mr. A... men hun husket den aktuelle kvelden, og at hun var dritlei gutter på sjekkern fordi en pågående, full idiot hadde fulgt etter henne hele kvelden.

Ting er ikke alltid så enkle som man tror...

o De har grunnleggende god selvfølelse
Det er mye lettere å takle avvisning dersom man dypt inni seg VET at man er en bra person, og at den jenta/gutten som ender opp med deg kommer til å få det veldig bra. Kjenn etter... dersom du kjenner det slik er det viktig å ta det frem og bruke det. For å bruke et litt vel narsisistisk eksempel; tenk deg at du var en telefonselger som ringer rundt for å tilby folk en gratis ferrari, no strings attatched. Mange vil legge på så fort de forsåtr at du jobber i et telemarketing-selskap... men gjør det virkelig at ferrarien blir mindre verdt? Eller er det den som legger på som går glipp av en rimelig sweet deal fordi han eller hun ikke tok seg tid til å høre etter?

o De vet at folk har forskjellig smak
Dette er også en ting som kommer med erfaring. For etter at man har fått en lite sammenligningsgrunnlag begynner man å oppdage noe besynderlig; det er ikke alltid samsvar mellom "nivået" du føler jenta er på og hvorvidt hun er interessert i deg eller ikke. Du kan oppleve at en jente som ikke er spesielt digg avviser deg... mens en annen jente som er mye penere synes du er kjempekjekk. Selv om det er visse fellesnevnere som går igjen er det nemlig stor variasjon i hva forskjellige jenter liker... det er bare å akseptere at det finnes noen jenter der ute som rett og slett ikke synes du er deres type.

Du har det sikkert på samme måte, det er noen jenter som ikke er din type selv om andre gutter tydeligvis synes de er hotte, og vica versa. Noen KAN rett og slett ikke være sammen med en person med rødt hår og fregner, andre synes det er kjempefint. Jeg er en typisk idrettsgutt med kort hår, ikke så høy men ganske muskuløs... Lars er en hipster-filosof på nesten 1.90 som veier 60 kilo. Vi er begge to veldig klar over at de jentene som faller for Lars nok ikke hadde vært spesielt hypp på meg, og omvendt... og det har vi ingen problemer med (må... undertrykke... trang til å... drepe Lars!)



Noe av det beste kursdeltagerne våre vet er når vi forteller historier om situasjoner hvor vi har blitt brutalt avvist... joda, historiene er nok morsomme i seg selv, men enda viktigere er det at de kommuniserer noe veldig viktig. ALLE mennesker opplever nemlig feilslag og avvisning... på jobben, på idrettsbanen og ikke minst i kjærlighetslivet.

Det å ha et bevisst forhold til hvordan man håndterer disse situasjonene kan være forkjellen på suksess og fiasko.

- Sondre

søndag 10. juli 2011

Nachspiel


En av de vanligste måtene for gutter å prøve å få med seg jenter hjem fra byen på er å friste med et nachspiel. Linjer som "er dere med på nachspiel?", og "det er nachspiel hjemme hos meg, bli med!" er veldig godt brukte, og det med god grunn:

De funker.

Men de av oss som har vært ute en vinternatt før har dratt disse linjene, dratt rett hjem med jentene og aldri starta på nachspielet engang. Det går rett til senga. Jentene har heller ikke etterspurt nachet når man kommer hjem til den av dere "nachet" skulle være hos, men har heller gjort seg klare like fort; de var nemlig allerede innstilt på sex.

"Nachspiel" kan egentlig helt enkelt oversettes til "det er en stor sjangse for at sex kommer til å skje", og dette er noe alle vet på et eller annet nivå. Hvertfall når det er gutt og jente alene sammen, det er flørting inne i bildet og forespørselen om nach kommer opp er det som regel mer enn gratis drikke og dårligere søvn man alene takker ja til.

Det finnes utallige alternativer til invitasjon til nachspiel, både for bruk på byen og på date, og det de alle har til felles er at de er et eller annet påskudd for å få jenta med hjem til en av dere hvor sex er en mulighet. Men dette er da gjerne etter at man er ferdige med selve "sjekkeprosessen"; jenta er da allerede keen.

"Har du lyst til å bli med hjem til meg for å se på frimerkesamlingen min?"

Under har jeg lagt til en video som er veldig fin for å forstå og som forklarer hvorfor "skjulte sexinvitasjoner", som likevel er ganske åpenbare, fungerer som gull. For det er jo ikke setningene i seg selv som er magiske, men psykologien om menneskelig oppførsel som står bak det.
Det mest interessante for oss starter 6 minutter ut i videoen, men jeg anbefaler deg å se på hele.



En annen bonus med denne videoen er også å kunne se hvordan subkommunikasjon generelt kan fungere. Hvordan vi snakker og oppfører oss, ja, forholder oss til andre mennesker generelt, forteller andre om hvordan vi føler oss i forhold til dem, f.eks at man er høyere enn den andre i et dominans-hierarki og derfor kommer med en "vennlig befaling" fordi man forventer at andre gjør som en vil, slik som eksemplet med guakamole.

Et ganske fint eksempel fra mine egne erfaringer er historien om min første trekant; måten jeg inviterte jentene hjem på, og hva vi alle "egentlig viste" skulle skje, som nettopp ikke var å bare ta et nach, går på det samme som ble vist i denne videoen.
Og skulle jeg få et nei av dem er ikke kampen tapt heller siden man ikke risikerer å tape ansikt når invitasjonen ikke er så direkte; det offisielle er at de sier nei til nach, ikke nei til å ha sex med deg. Det er da fortsatt muligheter senere.

For jentene sin del(og da mener jeg generelt, ikke bare i forhold til akkurat denne episoden) er det mye lettere å si ja til et "nach" enn å si ja til "hjem å pule", og derfor er slike linjer gode å bruke. Ikke bare for deres egen del, men også i forhold til omgivelsene. Selv om vi alle vet at gutt og jente på nach = sex, er det fortsatt ikke nøyaktig det samme som å faktisk si, så alle hører og vet det, "nå skal vi ha sex".

Enda et eksempel er å se forskjellen i denne historien på å ta med jenter hjem for "nach", og å faktisk ta jenta med hjem for å ta et nach ved å drikke vin. Det er ikke alle som er like rutinerte på hvordan gutt-jente-nach fungerer, men heldigvis er ikke dere som leser denne bloggen noen av dem!

- Lars

fredag 8. juli 2011

Er det positivt å bli kalt "søt"?

Det er på tide at vi oppklarer det en gang for alle. Og jeg trenger DIN hjelp.

Hva betyr det egentlig når folk kaller deg søt? Og hva legger du i det når du kaller andre det? Og viktigst av alt: Er det positivt?







Gutter: Liker du om en jente kaller deg "søt"? Hva legger du i det når du kaller jenter for "søte"?


Jenter: Liker du når en gutt kaller deg "søt"? Og hva mener du egentlig når du kaller en gutt for "søt"?

-Andreas (nysgjerrig)

onsdag 6. juli 2011

Hvordan IKKE skrive profiltekst



I dag skal jeg dele et lite gullkorn med dere. En EKTE profiltekst fra en norsk datingside. Som Sondre pleier å si: "Det her er konkurransen din på nettet!".


Fra: casanova66...   17:41 | 12 Mars 

det finnes raske biler, trege biler, stygge biler, fine biler og biler som er greit å ha. raske biler er det vi alle gutter drømmer om men de er for raske for oss, trege biler vil vi ikke ha mens de stopper rett foran oss, stygge biler vil vi ikke ha men de vil ha oss, fine biler tar vi gjerne imot siden da har vi noe å skryte av mens motoren til fine bilene er helt på trynet også er det de bilene som er helt ok og de har som regel både noe inni og utenpå. Vet du hvor du er, du er en av de raske bilene som jeg alltid for tak i. koz 


Søker alle slags kontakt jenter=) 
*Er veldig kresen* 


-Andreas

PS: Har du kommet over andre fantastiske profiltekster så del de gjerne i kommentarfeltet!

tirsdag 5. juli 2011

Sjekking som idrett?

Vi i 0330 har et litt annet syn på dette med sjekking og tiltrekning enn det som er gjengs i samfunnet ellers.

Vi mener at sjekking er noe man kan lære gjennom erfaring og øvelse; vi mener man kan gjøre mye for å bli en mer tiltrekkende person, og det UTEN å gå på akkord med "seg selv".

Let's face it; mange gutter HAR allerede en agenda hvor de jobber for å bli mer attraktive hos jenter. Det dreier seg kanskje om å forsøke å skaffe seg penger, trene seg bolesvær, søke berømmelse, ta en spesiell utdannelse man har tro på at jenter digger eller kjøpe en fet bil. Gjerne flere av de overnevnte i kombinasjon. Jeg vet at jenter ofte blir overrasket over dette, men seriøst... dere vil ikke TRO hvor mye av det gutter gjør som ihvertfall delvis er motivert utifra et ønske om å bli mer attraktiv hos damene (selv om det selvsagt er få som tør å innrømme det, også ovenfor seg selv).

For all del; det er viktig å holde seg i form og å investere litt i en karriere man kan trives med og som gir en noe tilbake. Men er det virkelig hele oppskriften dersom man vil få bedre resultater med jenter? Vi mener nemlig det er noen viktige faktorer gutter på dette sporet ofte har oversett.

Faktorer som faktisk er så viktige at det ikke kommer til å hjelpe så mye å oppnå de overnevnte tingene (eller som man ihvertfall kommer til å trenge MYE penger og berømmelse for å kompensere for;) Vi snakker om hvordan man oppfører seg... om strategiene man har for å finne og starte samtaler med jenter... hvordan man står, går og snakker... hva man velger å si... hvordan man kler seg... alle disse ubevisste tingene, alle de nonverbale signalene gutter går rundt og sender ut uten å vite om dem, men som jenter plukker opp og reagerer på.

For, hvis du tenker deg om: når du kikker rundt deg, hender det noensinne at du ser en jente og lurer på "hvorfor i ALLE DAGER er HUN DER sammen med HAN?!" Kjenner du en fyr som har draget uten at du klarer å forstå hvorfor? En som hverken er spesielt kjekk eller rik? En som jentene sier at "det er noe med"? Du føler kanskje du er en bedre fyr enn han på alle måter... men ALLIKEVEL ender han alltid opp med å treffe en dame?

Utgangspunktet vårt var som følger: istedenfor å bli sure og bitre når vi så/traff slike gutter ble vi NYSGJERRIGE. Vi ville LÆRE og FORSTÅ, vi ville lure fra dem triksene deres! Det er så lett å avskrive sånne gutter som sleazy møkkamenn, og jentene som liker dem som billige slusker... men hva oppnår man egentlig da? Man beskytter egoet sitt, men man sitter fremdeles hjemme alene, sur og bitter.

Det er ihvertfall punkt en. Punkt to er at vi ser på sjekking litt som en idrett; det dreier seg tross alt om å gjøre noe som mange vil betegne som ganske vanskelig og skummelt. Idrettsspsykologi er en samling kunnskap som er utviklet for å hjelpe folk å prestere over gjennomsnittet i situasjoner hvor de er under press; dere som har forsøkt å gå bort til en fremmed jente på byen, høres det kjent ut?;) De samme prinsippene kan brukes til å gjøre en vanlig gutt over gjennomsnittlig flink men jenter.

Et av de viktigste grunnprinsippene man kan lære fra idretten er at det er viktig å TRENE PÅ DET MAN VIL BLI GOD TIL!

Hvis du vil bli sterk på brytematta er funksjonelle øvelser som etterligner bevegelsene man bruker i bryting mye bedre enn benkpress og bicepscurl. Det vil si; hvis du vil bli flink til å sjekke trenger du å øve på, ja nettopp, sjekking. På å prate med ekte jenter, i den virkelige verden! Du må ikke kaste deg hodestups ut i noe, though; hvis man er fersk skihopper er kanskje ikke skiflyvningsbakken i Vikersund stedet å begynne. Å finne den riktige balansen mellom å pushe seg selv, men ikke for mye, er utrolig key; det å forsøke å kurere sterk sjenanse ved å anbefale folk å gå nedover gata med en dildo teipet fast i panna, slik enkelte gjør, er i beste fall komisk misforstått og i verste fall skadlig. Det er som å sende sjuåringen ut Vikersundbakken med et klapp på ryggen og en sprut med smøreolje under hver ski... det er slik man SKAPER angst og fobier, ikke kurerer dem.

Man kan bryte prosessen med å gå ut og med å snakke med fremmede jenter opp i steg. Dersom du synes det er VELDIG skummelt bør stegene altså være små; dersom du føler deg komfortabel kan de være større. Det er viktig å lage et forskjellig "treningsopplegg" for en gutt som allerede har en del erfaring og en som er helt fersk og synes sjekking er veldig skummelt.

Et annet viktig psinsipp fra idretten, som vi forøvrig alt har vært inne på, er å SVELGE STOLTHETEN SIN og henge med noen som er flinkere enn deg. Ingenting kommer til å gi mer fremgang raskere. Du trenger ikke droppe de gamle vennene dine (du vet, de som aldri gikk bort til jenter, var evig single og som syntes alle som "sjekker" er teite?;)... men du kan godt supplere med noen nye.

Det å håndtere nervøsitet på riktig måte er også viktig. Tror du toppidrettsutøvere er heeelt kalde og rolige før den store finalen? Selvsagt ikke! De er dritnervøse, men de bruker nervøsiteten til noe positivt. Det kan du også gjøre... bruk den nervøse energien din til å bli den søte gutten som snakker med jenta han liker selv om det egentlig er litt skummelt! Jenter DIGGER den gutten. Tvil, nervøsistet og spenning er en del av det å skulle prestere... aksepter det, bruk det og og fokuser på oppgavene dine.

Det å ha en GAMEPLAN er også noe vi kjenner fra idretten. Ha en strategi på forhånd; for hvordan du skal velge ut den du vil snakke med, for hvor du skal stå, for hva du skal gjøre dersom samtalen går bra, for hvordan du skal ta nummeret og for hva du skal gjøre dersom samtalen IKKE går bra.

Det kommer til å spare deg for masse tvil og usikkerhet. Det siste leder oss inn på et poeng som kanskje er det viktigste av alle, og en av de innstillingene som VIRKELIG skiller tapere fra vinnere her i livet; det finnes ingen nederlag, det finnes bare erfaring. Det er kjipt når ting går dritt, men sett deg ned, tenke over det som skjedde... hva kan du lære av dette? Hva kan du gjøre for at det ikke skjer igjen? I Gode Vibber bruker vi skjematiske feilsøkningsverktøy, så teknisk og nerdete det enn høres ut, for hjelpe oss med å identifisere problemer og hvordan man kan løse dem til neste gang.

Det virker umiddelbart som en søkt sammenligning, men sjekking har faktisk masse til felles med idretten. Lykke til... og ha det gøy på trening;)

- Sondre

mandag 4. juli 2011

Ikke ta sjekkeråd fra Dagbladet!


For all del, samlivseksperter og sexologer kan garantert komme med gode råd iblant, og intensjonen er ihvertfall god. Problemet er bare at det ofte er snakk om såkalte lenestols-teorier. Råd som høres kjempegode ut i hodet på den som gir de, men som er basert på ca. 0 timers praktisk erfaring.

For en liten stund siden var det en stor artikkel om nett-sjekking i Dagbladet. I et forsøk på å lage en slags dating-guide hadde de intervjuet noen "eksperter" på nettsjekking. Det jeg synes var helt utrolig fasinerende er at flesteparten av rådene som ble gitt var diamentralt motsatte av de VÅR nettsjekking-ekspert, Sondre, pleier å gi.



Hvis du ikke allerede har lest Sondres mange artikler om nettsjekking og kjenner til hva slags erfaring og resultater han har med nettdatingtjenesten Sukker, så kan jeg fylle deg inn kjapt: Sondre er en gærning. En sånn gærning man er nødt til å ta av seg hatten for når man forstår hvor notorisk dyptgående og perfeksjonistisk han er. Sondre bestemte seg nemlig for å "knekke nettsjekke-koden" en gang for alle, og gikk så vitenskapelig til verks det er mulig å gå: Han intervjuet en haug med jenter for å finne ut NØYAKTIG hvordan utvelgelsesprosessen ved nettsjekking foregår. Han var spesielt interessert i hvilke faktorer som var VIKTIGST, og hvilke som var UVESENTLIGE når jentene bedømte gutteprofiler. Og mange av de tingene han fant ut er ikke ting jenter VET SELV at de gjør engang. Hvis du SPØR en jente hva hun ser etter når hun går igjennom profiler, kan du godt få som svar at hun leter etter en "selvsikker mann med masse humor". Og selv om det selvfølgelig ikke skader om man er selvsikker og morsom i profilteksten, så fant Sondre ut at det er andre faktorer som er MYE MYE viktigere.

Basert på funnene begynte han å bygge en "superprofil" fra bunnen av: Han tok bilder basert på hva han hadde funnet ut at var attraktivt, og han skrev en profiltekst som fokuserte på det han hadde funnet ut at faktisk var viktig for jenter, istedet for alt vi gutter TROR at er viktig.

Resultatet var en profiltekst som PASSIVT genererte dates. Sondre viste meg meldinger fra supermodell-pene jenter som bokstavelig talt spurte om han ville møte de allerede i første melding. Og han viste meg meldinger som ville fått sjømenn til å sette skråtobakken i halsen.

Det første man kan tro er at Sondre er eksepsjonellt kjekk. Nå skal ikke jeg diskutere om det stemmer eller ikke i denne artikkelen, men at det skulle være en viktig faktor kan man kjapt motbevise ved hjelp av følgende faktum: Når vi begynte å tilby Nettprofilpakka vår, og Sondre hjalp menn å lage superprofiler, så var det flere av kundene våre som fikk, om mulig, BEDRE resultater enn Sondre. Og det FAKTISKE UTSEENDET til vedkommende var så og si irrellevant. Den viktigste faktoren var "kjekkhets-inntrykket" vi klarte å få vedkommende gjennom å bruke det Sondre hadde lært om attraktive bilder i studien sin.


Hvilke andre "nettdating-eksperter" er det som kan vise frem lignende resultater? Iblant mistenker jeg en del av Dagbladet-ekspertene for å ALDRI ha prøvd nettdating selv engang. Det samme med samlivseksperter som gir "flørte-råd"; jeg tror vedkommende stort sett har vært i forhold med samme dama i over 20 år, og gir velmenende råd basert på hvordan sjekking BURDE fungere i en ideell verden. Hvis man har vært en del ute på byen og FORSØKT å sjekke jenter, så vet man hvor beinhardt det kan være. Og hvis man kjenner hemmelighetene så vet man samtidig hvor lett og gøy det kan være.

Her er rådene som ble gitt i Dagbladet:


  • "Velg et brukernavn som sier noe om deg og som er lett å huske."
Vår erfaring er at man IKKE burde bruke et profilnavn som "sier noe om deg". Det meste fremstår som at man prøver å projisere ett eller annet om seg selv. Det beste er et så nøytralt brukernavn som mulig. 
  • Skriv en presentasjonstekst som fokuserer på deg, og ikke hva du søker. 
Vår erfaring er det motsatte. Ved å være litt kresen og skrive hva du søker etter kommuniserer du at du har de samme egenskapene som du leter etter selv.
  • Velg et nylig tatt bilde. 
Velg heller et bilde du er mest mulig kjekk på.
  • Ta kontakt med dem du syntes virker interessante. Hver aktiv og ikke vent på at du skal bli oppsøkt.
Eller få hjelp av Sondre til å lage en profil som gjør jobben for deg.
  • Skriv personlige meldinger som viser at du har lest personens profil. Ikke send samme meldingen til flere.
Lange førstemeldinger med henvisning til noe som står i profilen hennes viser for det første alt for mye interesse alt for tidlig, samtidig som det fort kan virke som du er redd for at hun ikke skal like deg, siden du forsøker å "connecte" på noe du har lest i profilteksten hennes.


  • Ikke forvent at du finner noen med en gang. For noen tar det et år, andre en dag.
"For noen kan det ta et ÅR!??! Hvis du ikke får kontakt med NOEN på et år bør du revurdere om profilen du bruker kanskje ikke fremstiller deg optimalt.
  • For menn er det viktig å skrive en god tekst, og vis selvtillit og oppmerksomhet for damers signaler.
Tull og tøys. Måten du fremstår på bildene er viktigst. Deretter profilteksten.


-Andreas

PS: Noen som forresten har forslag til hvordan man kan anvende rådet om å "vise oppmerksomhet for damers signaler" sånn rent praktisk?

lørdag 2. juli 2011

Mista jenta på grunn av kompisen hennes!



En tidligere deltager på kursene våre har sendt oss en historie med mange spørsmål:

Blikkene våre møttes. Tiltrekningen var sterk, og gjensidig. Jeg følte den, og hun følte den.

Jenta var så søt og sexy at jeg neppe hadde turt å gå bort for å si hei til henne, før blikkene våre møttes. Det trengte jeg ikke. Hun kom bort til meg. Det tok sin tid, da det var stinn brakke på Bjørungs.

Jeg: ”Hei, jeg heter Erik”

Hun: ”Cecilie”

Det ble ikke sagt mye. Vi stod ved siden av hverandre med ansiktene vendt mot baren. Blikkene våre møttes med ujevne mellomrom. Når spenningen ble for sterk, så hun ned.

Jeg prøvde å dra i gang en samtale, uten stort hell, og trodde at jeg var i ferd med å miste henne. Følte at jeg hadde fått litt av en utfordring i hendene. En FOR stor utfordring.  Men, hun ble stående. Hun tittet opp på meg av og til, og så som vanlig ned etter stund.

Det tok en stund før jeg skjønte det. Jeg befant meg i en helt ny situasjon ute på byen: Jenta så på meg som rent sexmateriale. Ingen spørsmål om hvor gammel jeg var, hva jeg jobber med, eller om jeg var singel. For en befrielse.

Endelig en jente som hadde skjønt det.

Venninnen hennes lot oss være alene. Jeg hadde sett at de hadde snakket sammen, og hun var tydeligvis inneforstått med hva som skulle skje.

Hva gjør jeg nå, tenkte jeg? Jeg følte en intens glede blandet med spenning, og en haug med spørsmål raste rundt i hodet mitt. Siden jeg ikke fikk mye hjelp fra hjernen, satset jeg alt på at instinktet ville lede meg i riktig retning.

Eskaler, NÅ, tenkte jeg.

Jeg: ”Skal du tidlig opp i morgen?” (skamløs kopiering fra 0330.no)

Hun: ”Nei, jeg har fri i morgen” (sa hun idet hun lyste opp i ansiktet og smilte)

Jeg: ”Vi kan ha nachspiel hos meg” (nok en skamløs kopiering fra 0330.no)

Hun ”Hvor bor du?”

Jeg: ”Majorstua”

Hun ble fremdeles stående, og jeg merket at hun lente seg mot meg. Jeg la hånden min diskret på hoften hennes. Den seksuelle spenningen var om mulig enda mer intens.

En guttevenn av henne kom bort for å prate med henne. Og det var tydelig at han ikke syntes at det var noen god idé at Cecilie og jeg brukte mer tid på hverandre. Jeg lot som ingen ting, og lot de prate sammen. Men, jeg skjønte at dette betydde problemer.

Cecilie avsluttet samtalen, og vendte seg mot meg igjen. Ballen lå fremdeles hos meg.

På dette tidspunkt hadde jeg litt for mange spørsmål:


  1. Når er det riktige tidspunkt å ta henne med hjem? Venter jeg til 03.30, eller gir hun meg signaler når hun er klar til å dra?
  2. Tar jeg henne bare i hånden og leder henne ut av lokalet og hjem til meg, som det var den mest naturlige ting i verden? Eller blir det for kjæresteaktig?
  3. Hva gjør jeg når guttevennen prøver å stoppe henne? (det var ganske åpenbart at dette ville komme til å skje)
  4. Hvis jeg mister henne på veien ut, er alt håpet ute, eller kan jeg ”redde” situasjonen?

I mangel av tydelige svar, fulgte jeg instinktet mitt, og sa til Cecilie: ”Kom, vi stikker”. Hun svarte: ”Så tidlig?”.

Vi gikk mot utgangsdøren. På veien måtte vi passere guttevennen. Han stoppet henne. Jeg fortsatte å gå. Cecilie stoppet, og kom aldri etter meg. Jeg følte at jeg nå hadde brent alle broer i forhold til henne.

En annen jente kom bort til meg, men jeg klarte ikke å engasjere meg i samtalen, jeg var allerede i gang med å analysere det som hadde skjedd. Her var det åpenbart mye å lære, for både meg og andre.


Hva ville dere gjort annerledes i denne situasjonen?

Mvh Erik

Hei Erik! Takk for sist.

Selv om hovedfokuset vårt er hvordan man skaper tiltrekning (og vi anbefaler at man i begynnelsen utveksler telefonnummer og avtaler en kaffedate senere i uka) er det også greit å vite hva man gjør dersom jenta har lyst til å bli med deg hjem allerede første kvelden dere møtes på byen.

Ut fra det du skriver vil jeg anta at jenta hadde LYST til å sove hos deg, men at hun ikke følte hun hadde helt "lov" til å bli med en fremmed fyr hjem. Spesielt siden dere akkurat har møtt hverandre på byen. Situasjonen endret seg også når kameraten kom bort. Hun vil ikke bli SETT i det hun går fra utestedet med deg.

Det er viktigere for jenter å ikke miste sosial verdi enn å møte en potensielt bra fyr. Det kan derfor ofte være viktigere for jenter hva venninnene synes om deg enn hva de SELV synes. I din situasjon er hun dessuten redd for å bli dømt som "løssluppen" av kameraten dersom hun blir med en tilfeldig mann hjem fra byen.

Når hun sa "Så tidlig?" var det et hint om at hun hadde LYST, men ikke ENDA. Konteksten dere var i var feil (enten fordi kameraten sto ved siden av eller fordi hun tenker at det er forventet at hun snakker mer med deg før hun kan bli med). 

Svar på spørsmålene dine:

1. Du trenger ikke vente til utestedet stenger med å gå hjem sammen. Ofte vil det være lettere for jenta å bli med deg uten at alle ser det hvis dere går en stund før det stenger. Samtidig er det nok mer pinlig for jenta å bli med deg tidlig på kvelden. Hun har jo egentlig tenkt til å henge med venninnene, så det er bedre å heller vente til litt senere på kvelden så hun ikke synes det er kleint. Det er ikke sikkert hun tør å gi deg noe tydelig tegn på at hun vil dere skal gå, men du kan passe på at det ikke er noen hun kjenner rundt dere akkurat når du spør. Selv om vi lever i 2011 og det har blitt sosialt akseptert å bli med noen hjem første kvelden man møtes så er mange jenter likevel redd for å bli dømt hvis de gjør det. Og det er faktisk som regel gutter som dømmer hardest.

2. Hvis det virker naturlig der og da; ja. Det er ikke alle som er komfortable med å holde deg i hånden på vei ut, men det er viktig for jenta at det er du som leder. En del jenter har ofte ikke lyst til å være den sterkeste pådriveren til at dere dro hjem sammen. I akkurat denne situasjonen vil hun helst at du tar avgjørelsen, samtidig som hun har "vetorett" hvis hun skulle ombestemme seg. Pass derfor på at du ikke er FOR pushy heller, sånn at hun VET at du ikke er desperat og at det går ann å stole på deg.

3. Du kan avvæpne gutten ganske lett ved å si til jenta: "Oi, jeg håper ikke jeg ødelegger noe for dere nå? Hvis dere har en greie på gang så skal ikke jeg stå i veien altså". Jenta vil ofte fortelle at "Nei nei nei, han er bare en kamerat" osv. Husk at du også har mulighet til å utveksle telefonnummer, og heller møtes en annen dag også. Hvis du liker henne godt har du jo tid til å ta det litt roligere også? Ofte er det lettere for jenta å bli med deg når hun vet at du har lyst til å møte henne igjen, og at du ikke bare er ute etter en en-natts-affære (ved mindre det er akkurat det hun er ute etter da).

4. Det er aldri over, du kan alltid snakke med jenta på et senere tidspunkt, og den hardeste avvisning kan snus 180 grader. Samtidig er det en grense for hvor hardt du BØR prøve deg. Det er bedre å heller miste jenta enn å prøve så hardt at det går ut over selvrespekten. Du KAN og du VIL, men det bør aldri være VIKTIG for deg å få akkurat den jenta. Det tror jeg alltid vil være den beste strategien på lang sikt. Det mest usexy jenter vet er gutter som handler på akkord med selvrespekten. Det nest mest usexy jenter vet er gutter som ikke har ryggrad og tør å gå for det de vil. Med andre ord er det snakk om balanse.

Det er tydelig at du bruker det du har lært om blikkontakt og flørting ved hjelp av ansiktsmimikk og øynene. Gøy at jenter kommer bort til deg. Det er en realitet jeg vet at mange gutter missunner deg.

Lykke til!

-Andreas


fredag 1. juli 2011

En test for sosial angst

Sosial angst har jeg tidligere skrevet mye om; det er en tilstand som skaper problemer for mange, kanskje spesielt for gutter i forbindelse med det å komme i kontakt med jenter.

Det finnes i dag mange tiltak som er vist effektive mot sosial angst, enten det dreier seg om de store problemene som hindrer en i dagliglivet eller den lille men plagsomme sjenansen som hindrer en i å ta kontakt med fremmede jenter selv om man egentlig gjerne vil.

Mange går imidlertid rundt og sliter med sosial angst uten å vite hva det er de egentlig sliter med. I den anledning kom jeg over en artig liten test; den er på ingen måte noe fullverdig diagnostisk hjelpemiddel, men det kan jo være artid å se hvor man havner på skalaen.

Noen som tør å skrive scoren sin?;)

- Sondre
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...