lørdag 31. desember 2011

0330: Årets mest populære artikler 2011



Jeg er som vanlig sentimental på nyttårsaften, og bruker derfor anledningen til å mimre litt over året som har gått. Responsen på bloggen vår har vært over all forventning. Tusen takk til deg som leser. Uten deg hadde det ikke vært noen blogg.

Som en slags nyttårskavalkade har jeg samlet de mest leste bloggpostene fra 2011:

Et av rådene som tydeligvis engasjerte var å IKKE spørre jenter om sjekkeråd. Vi skrev om ti ting alle menn bør kunne om dress, og vi spurte om hva en av leserne gjorde feil - en historie fra virkeligheten. Kombinasjonen norsk gutt - pakistansk jente ble tatt opp. Mange lesere satte pris på å lære hvordan man kan kysse bedre enn 90 % av andre gutter og mange lurte på om sex på første date var en god idé. Populært var også guidene om hvordan du blir bedre til å flørte og hvordan du blir flinkere til å prate med fremmede.

Godt nyttår!

-Andreas

onsdag 28. desember 2011

Sint ung mann?

Jeg var ikke klar over at jeg var en del av en bevegelse. Men ifølge Morgenbladet er jeg gjennom å skrive på denne bloggen som handler om sjekking en del av den såkalte "mannosfæren".

Morgenbladet er den eneste avisen jeg kunne tenkt meg å abonnere på. Den er tung som en murstein, men befriende fri for støy. Kun kunst og kultur og samfunnsdebatt. Masse samfunnsdebatt. Og en debatt som går akkurat nå er om de såkalte "sinte unge mennene"; en grå masse av unge frustrerte menn som er i opposisjon til det etablerte.

Først må jeg si at jeg synes Morgenbladet går i en del feller i sin beskrivelse av fenomenet. Den første fellen, og her sitter jeg sikkert i et temmelig stort glasshus; de generaliserer voldsomt. De slår sammen tre fenomener som i utgangspunktet har 0 med hverandre å gjøre: I en forferdelig sammensurie slår de sammen antifeminisme, høyreekstremisme(!) og, hold deg fast, "blogger som skriver om sjekketeori". Som en person som er godt planta på den moderate venstresiden politisk (de andre gutta på bloggen varierer fra moderat høyre til radikalt venstre) , og som alltid har ansett meg selv som likestillingsfantast, må jeg si at jeg mildt sagt ikke liker sammenblandingen. Ikke er deltagerne vi har på kurs spesielt sinte heller. Og bloggleserne våre er nesten unormalt hyggelige i kommentarfeltene, til tross for stort lesertall. Menn er ikke interessert i sjekketeori fordi de er sinte, men fordi sjekketeori er omtrent det mest interessante som finnes. Og noe av det morsomste det går ann å teste i praksis.

Men den største feilen Morgenbladet etter min mening gjør, er å latterliggjøre mennene de beskriver. Selv i en artikkel hvor premisset er å "ta den sinte unge mannen på alvor", så ble det rett og slett for fristende for journalistene å sarkastisk hinte til at disse mennene sikkert bare er frustrerte fordi de "ikke får seg noe". Og her er vi inne på mitt hovedpoeng: Jeg tror det er farlig å bagatellisere denne gruppen. Antall menn som er barnløse ved fylte 40 er fordoblet de siste årene. Tendensen er at flere og flere kvinner får barn med de SAMME mennene, og at en stor gruppe menn derfor aldri får familie og barn. Man snakker til og med om at det kommer til å  bli en utfordring i eldreomsorgen fordi mange eldre menn ikke kommer til å ha barn eller ektefelle.

Jeg tror ikke likestilling er problemet. Derimot tror jeg faktisk det er LØSNINGEN på problemet. Feminismen har uten tvil endret samfunnet, og spesielt hvordan menn og kvinner forholder seg til hverandre, men problemet er ikke feminismen i seg selv, men at den utelukkende har blitt "eid" av kvinner. Det virker som det finnes to typer "sinte unge menn" som føler at de er "ofre for feminismen": De som har et konservativt syn på kjønnsroller, som de moderne kvinnene tydeligvis ikke deler, og de som føler de har blitt "femininisert" til noe som kvinner SIER de liker, men EGENTLIG ikke vil ha. Og det virker som den siste gruppen er størst (og de som kanskje også føler seg mest lurt). Men begge gruppene har etter min mening det til felles at de ikke er ofre for feminismen i seg selv ("sunn" feminisme handler egentlig bare om like muligheter for begge kjønn), men for at man ikke har prioritert menns rolle oppi det hele.

Det har for eksempel skjedd en seksuell revolusjon for kvinner (det er greit å skille seg, greit å ha få eller mange seksualpartnere, greit å onanere, greit å få orgasme, greit å kreve mer av mannen seksuelt, greit å debutere tidlig, osv). Fra mange kvinners perspektiv er det rettigheter menn ALLTID har hatt fra før, og derfor er det bare rett og rimelig at kvinner får de samme mulighetene. Problemet er bare at det ikke føles sånn for mange menn. For mange menn er det fremdeles tabu å skille seg. For mange menn føles det som et personlig nederlag, som at man har misslyktes som mann. Menn som ønsker å skille seg er ansvarsløse drittsekker, kvinner som skiller seg har liksom garantert en god grunn. Kvinner med mange seksualpartnere er frigjorte, menn med mange seksualpartnere er rundbrennere som UTNYTTER OG BRUKER kvinner. Kvinner med få seksualpartnere tar bevisste valg, menn med få seksualpartnere er stusselige. Kvinner som kjøper seg en dildo er seksuelt frigjorte og normale, menn som kjøper seg plastikkvaginaer er tragiske og ekle.

Jeg tror det er viktig å ta denne gruppen på alvor, og få til en ordentlig debatt. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig å latterliggjøre dem.

-Andreas

P.S: Hva mener DU? Bruk kommentarfeltet.

fredag 23. desember 2011

Holdningskampanje mot griser på byen?

En av hovedmisjonene mine med denne bloggen er å få folk til å bli litt flinkere til å skjønne hva som skjer i hodene til andre mennesker... kanskje spesielt mennesker av det motsatte kjønn. Det er vi nemlig ganske dårlige til, de aller fleste av oss... vi sitter på hver vår tue og blir provoserte av hvordan "de andre" er.

"Gutter" er notorisk utro griser som bare tenker på en ting, de vil gjerne rote men løper så fort det blir snakk om noe mer seriøst, og de foretrekker dumme bimboer foran bra og oppegående damer... ikke sant jenter?

"Jenter" dater drittsekker og kommer til den snille gutten som de "bare vil være venner med" for å få trøst og for å fortelle at de skulle ønske de kunne treffe en som han isteden... de får alt gratis på byen og kan velge og vrake som de vil, ikke sant gutter?


I den anledning tenkte jeg at jeg skulle filosofere litt rundt en kommentar en leser som heter Selma hadde til et tidligere innlegg. I dette innlegget skrev jeg om hvor viktig det er å være hyggelig og sjarmerende vs full og usympatisk, samt hvor viktig det er å peile interesse og ta ting videre/avslutte raskt alt ettersom hva man plukker opp på denne fronten. Som bakgrunn for dette beskrev jeg om hvordan det er mer "lov" for en jente å være avvisende ovenfor en gutt som tar kontakt på byen enn det det er f.eks. ovenfor en gutt som tar kontakt på en venners venner-fest, og det er dette Selma kommenterer.

"Haha, tatt ut av sammenheng låter ting som at man skal være på en måte som ikke gir jenta "lov" til å være avvisende helt sykt. Som dere skriver, kan byen være en håpløs situasjon, fordi så mange ANDRE gutter er så grusomme. Derfor kan jenter være sure og avvisende selv om dere er aldri så hyggelige og sjarmerende, og som regel vil det å insistere gjøre det enda verre.

Og hva slags råd skal man få ut av det? Kanskje en holdningskampanje er på sin plass: slutt å oppføre dere som griser på byen, så kanskje blir jentene hyggeligere. Dermed slipper de andre gutta å drikke så mye, og det blir enda færre grusomme griser på byen. Kanskje det kunne blitt en dominoeffekt? Spre ordet!"


Selma reagerer på bruken av ordet "lov", og det synes jeg er kjempeinteressant fordi det belyser hvordan gutter og jenter ser ting fra forskjellige sider. Sett fra hennes jenteperspektiv vekker nok bruken av ordet "lov" assosiasjoner om at det er en form for tvang inne i bildet... jenta skal ikke ha LOV til å bestemme selv hvem hun vil snakke med, liksom! Det reagerer hun litt på, hvilket jo ikke er så vanskelig å forstå.

Men la oss ta en titt på det hele fra perspektivet til en gjennomsnittlig gutt; han kan ikke bare gå på byen og vente på at jenter skal prate med ham. Han MÅ faktisk ta initiativ for at det skal skje noe... ihvertfall dersom han skal ha noe som helst håp om å ha noen valgmulighet ift. hvem han ender opp med. For ham er et utested en slags muntlig-eksamen hvor jentene flotter seg for å avvente at gutter tar initiativ og konkurrerer om dem. Gutten må i konkurranse med alle de andre guttene ta kontakt og vente på dommen, so to speak. For all del, dette er heller ikke noen objektiv sannhet; men det er slik mange gutter opplever tilværelsen.
Fra dette perspektivet gir det utmerket mening å formulere seg ved å bruke ordet "lov"... det sier noe om beskyttelse mot brutal og urettferdig avvisning, mot det denne gutten er redd for, det som hindrer ham i å ta kontakt og dermed gjøre noe med tilværelsen sin som evig singel.

Der Selma leser "et redskap til å ta fra jenter retten til selv å velge hvem de vil snakke med" leser gutten "et redskap til å beskytte meg mot å bli kalt en liten dritt når jeg forsøker å hilse på noen jeg gjerne vil bli kjent med."

Selma har videre et kjempepoeng i det at mange gutter oppfører seg håpløst på byen, og at dette, slik vi nevner i artikkelen, er en del av årsaken til at det er "lov" å være avvisende på utesteder. Men er det egentlig dårlige holdninger som ligger bak slik oppførsel? Ta en ny titt på gutte-perspektivet... med frykten for avvisning hengende over hodet er du nødt til å ta aktiv kontakt dersom det skal skje noe, og dessuten skal du være selvsikker mens du gjør det. Alle kompisene dine står dessuten og ser på, klare til å drite deg ut hvis ting går skeis.

Mange reagerer ved rett og slett aldri å ta kontakt med jenter på byen, men de betaler med å kunne gå ensomme i lang tid til tross for et brennende ønske om noe annet. Noen forsøker å håndtere situasjonen ved å drikke seg fulle... mange ender opp med å fremstå som tullinger når de prøver å skjule usikkerheten de føler inni seg ved å spille selvsikre eller tøffe. Noen reagerer på den makten de føler at jentene har over dem ved å kjenne seg tråkka på og si ufine, nedsettende ting. Det blir en ond sirkel hvor usikkerhet fører til gal oppførsel som fører til avvisning som fører til mer usikkerhet.

Det finnes selvsagt folk som har en personlighet som ikke er helt god... folk som det på folkemunne kan være grunnlag for å kalle "drittsekker". Men er det virkelig så mange av dem der ute? Ikke tale om. Mange av "grisene" og "tullingene" er broren din, fetteren din, studiekompisen... vanlige gutter som er frustrerte og usikre. Vanlige gutter som hører jenter si ting som at gutter er griser og at de kommer til å bli avist selv om de er hyggelige på grunn av ting andre gutter har gjort, slik du gjør i kommentaren din. Selma opplever seg åpenbart urettferdig behandlet av "gutter" som fra hennes synspunkt oppfører seg som rasshøl uten grunn, og hun ønsker å straffe dem og oppdra dem... det er forståelig, men disse guttene oppfører seg slik de gjør fordi de har akkurat den samme opplevelsen av "jenter".

Ingen av partene har mer "rett" enn den andre... det er snarere slik at begge parter tar feil. Begge trenger å bli flinkere til å forstå hvordan den andre parten opplever tilværelsen samt til å forstå hvordan de selv  tenker og hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Men kanskje enda viktigere enn alt annet:

Man trenger å SLUTTE å tenke på det annet kjønn som en "gruppe", slutte å gi dem den kollektive skylden for all urettferdighet og dårlig oppførsel man selv har opplevd!

- Sondre

onsdag 21. desember 2011

Hvordan du kan bli mer selvsikker

Du har hørt det igjen og igjen; jenter liker selvsikre gutter! Men hva ER egentlig selvsikkerhet?

Vi har tidligere skrevet en del om selvfølelse her på bloggen; selvfølelse er troen på sin egen verdi, troen på at en er verdt lykke og kjærlighet, altså en fundamental del av hvem man er dypt inne i seg. Selvsikkerhet, derimot, er noe mer situasjonsavhengig og avgrenset. Selvsikkerhet er troen på sine egne evner innenfor et gitt felt!

Å være selvsikker som spiller av et dataspill som Battlefield 3 betyr å være trygg på at man vet hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner i spillet og har en forventning om at man kommer til å klare det man kommer til å bli stilt ovenfor. Denne selvsikkerheten har man utviklet fordi man har fått lære spillets regler og teknikker fra bunnen av og så øvd på dem i møte med gradvis økende utfordringer, og opplevd at man ble flinkere og stadig mestret mer.

Når vi i dagligtalen sier at en person er "selvsikker" mener vi stort sett selvsikkerhet i sosiale sammenhenger; dette betyr på samme måte at man er trygg på hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner samt at man har en tro på at andre kommer til å like en og reagere positivt på en. En sentral del av selvsikkerhet er altså fravær av, eller evnen til å ikke la seg affisere for mye av, sosial frykt!

Sosial frykt er frykten for at andre skal synes du er dum... frykten for at de skal synes du er rar eller kjedelig... frykten for at de skal synes det du gjør eller sier er teit eller upassende... frykten for at de skal skjønne at du er redd, nervøs eller usikker... frykten for at de skal le av deg eller latterliggjøre deg... frykten for at de skal oppføre seg negativt mot deg eller tenke negativt om deg på noen som helst måte.

Sosial frykt finnes i alle alvorlighetsgrader fra lett sjenanse til ødeleggende fobi, og hvor mye av den vi har bestemmes av det vi opplever i oppveksten, genene vi er født med samt en slump med tilfeldigheter. I lette tilfeller kjenner man kanskje bare litt indre uro eller tvil om hvordan man skal oppføre seg i sosiale situasjoner. Når frykten blir mer uttalt vokser denne uroen seg så stor at man begynner å fokusere på den istedenfor det man driver med, og både konsentrasjon og oppmerksomhet blir dårligere... dette fører ofte til at man blir klumsete og rar. Man begynner å rødme, hjertet banker fortere, hendene og stemmen begynner å skjelve. I alvorlige tilfeller kan man til og med få brystsmerter og pustevansker. Man kjenner en trang til å rømme fra situasjonen, og til å unngå den i fremtiden... man blir forsiktig eller unnvikende i forhold til andre, redd for å ta initiativ eller skille seg ut.

Mange kan føle sosial frykt dersom de må holde tale i en stor forsamling... eller dersom de skal gå bort til en fremmed jente og prøve å sjekke henne opp! Begge deler er svært vanlig og nærmest for normalt å regne hos folk som ikke har trent spesifikt på disse tingene. Noen har det imidlertid verre... de har utviklet så sterk sosial frykt at de blir nervøse i stort sett alle sosiale sammenhenger. Man kjenner at man blir nervøs, og så blir man redd for at andre skal oppdage nervøsiteten, redd for å rødme eller for at stemmen skal skjelve... hvilket fører til at man blir ENDA mer nervøs! Man har havnet i en ond sirkel hvor den sosiale frykten vedlikeholder seg selv.

Det å blir mer selvsikker i sosiale sammenhenger dreier seg om tre ting: lære hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner, lære seg å tenke på måter som er hensiktsmessige og ikke ødeleggende, og sist men ikke minst, å ØVE på disse tingene i møte med gradvis økende sosiale utfordringer. Hensiktsmessige tankemåter og hvordan man går frem for å øve skal ikke være temaet i dette innlegget; her skal vi konsentrere oss om det første, nemlig hva slags væremåte og oppførsel som kjennetegner sosialt selvsikre mennesker (evt. det motsatte).

Dette er altså et forsøk på å presentere "oppskriften" på hvordan man skal oppføre seg selvsikkert! Ikke fordi vi ønsker at du skal "være en annen enn den du er"... snarere tvert imot! Du er aldri så mye "deg selv" som når du slapper av med mennekser du er trygg på og ikke styres av frykten for at andre skal mislike deg... hele cluet er å ta denne væremåten med seg ut i alle sosiale situsjoner! Når vi vil du skal lære hvordan selvsikre personer oppfører seg er det for at du skal kunne plukke vekk de ødeleggende tingene som ubevisste instinkter dine får deg til å si og gjøre i situasjoner hvor du ikke føler deg helt komfortabel.

"Den selvsikre væremåten" har flere dimensjoner... det man sier, blikkontakten, ansiktsutrykket, stemmebruken og kroppsspråket. Vi skal gå igjennom disse etter tur, og se hvordan selvsikkerhet eller mangel på sådan formidles gjennom hver av dem.

Det man sier
Den mest ødeleggende måten manglende selvsikkerhet kommer til utrykk på er ofte gjennom å påvirke det man sier. Dette kan skje på flere forskjellige vis.

1) Trangen til å imponere
Vær helt ærlig nå. Hender det at du sier noe til andre fordi du har lyst til å imponere dem? Fordi du har lyst til at de skal synes at du er smart, morsom, kul eller tøff? Hender det egentlig ganske ofte? Isåfall er du ikke alene: Dette er noe du deler med de fleste andre mennesker. Problemer oppstår imidlertid når trangen til å imponere blir for sterk: Den fører til at man sier ting som virker rare og upassende, ting som virker skrytete, ting som ødelegger flyten i samtalen. Det er for eksempel stor forskjell på en morsomhet i en passende situasjon og de kleine utspillene som kommer når man forsøker for hardt å være morsom! Dette er typiske symptomer på usikkerhet, og selv om de sjelden blir direkte avslørt som sådan fører de alltid til at man virker “ukul”, usympatisk eller teit. Bli bevisst på de tingene du sier og de tingene du får lyst til å si. Vær ærlig med deg selv: Hvorfor har jeg lyst til å si akkurat dette? Dersom du kommer frem til at trangen til å imponere ligger bak, så HOLD MUNN! Jenter er vant til at gutter forsøker å imponere dem, så det mest imponerende du kan gjøre er å være fyren som ikke prøver å imponere noen i det hele tatt!

2) Tendensen til å rakke ned på andre
Noe av det verste man kan gjøre er rakke ned på andre for å hevde seg selv: Slike tendenser er ekstremt viktige å kvitte seg med, de får både gutter og jenter til å mislike deg.

A: Hørte at Tom var ferdig som lærling nå, så fint han fikk seg en skikkelig utdannelse til slutt!

B: Pff, bilmekaniker, det er vel ikke noen skikkelig utdannelse!
Underforstått: MIN utdannelse derimot, DEN er skikkelig!


Egentlig kan man kort og godt bare kutte ut å snakke negativt om folk... prøv å bli mer positivt innstilt til andre og ros dem når de får til noe! Slutt å prøve å overgå dem... når kameraten din forteller om det kule han gjorde i helgen, så smil og gi ham annerkjennelse istedenfor å fortelle om noe ENDA kulere du har gjort! Det å være positiv ovenfor andre reflekterer positivt tilbake på deg selv og får deg til å virke trygg på din egen posisjon.

3) Tendensen til å føle seg truet eller krenket
Problemer med selvfølelsen kan medføre at man lett kjenner seg truet eller krenket av andre... man avslører dette ved å gå i forsvar eller reagere med sterke følelser. Typiske eksempler er at man blir lett fornærmet, ikke takler uenighet eller kritikk, eller at man ikke klarer å innrømme feil. En selvsikker person har ingen problemer med å trekke på skuldrene og si: “Vet du hva? Der må jeg bare ta selvkritikk. Jeg tok helt feil, og det beklager jeg.” Dersom du kverulerer og bortforklarer og nekter å innrømme feil fremstår du uærlig, arrogant og usympatisk... dersom du ber om unnskyldning og viser gjennom kroppsspråk, stemmebruk og blikkontakt at du er ukomfortabel med å gjøre det blir resultatet at du virker som om du kryper eller underkaster deg. Men dersom du gjør det på en måte som demonstrerer at du ikke er det minste ukomfortabel med å innrømme feil virker du ærlig og selvsikker.

En annen klassiker er når gutter føler seg truet av jenter som prater om en annen gutt og sier at han er tiltrekkende. Mange reagerer på dette ved å kalle vedkommende pingle, femi eller noe lignende, men det eneste de oppnår er å vise jentene at de har en skrøpelig selvfølelse. Neste gang du befinner deg i denne situasjonen, så smil og vær enig! Det er ikke så vanskelig når du vet at du scorer masse selvsikkerhetspoeng ved å gjøre det.

4) Fisking etter komplimenter
Noen mennesker har en tendens til å snakke nedsettende om seg selv fordi de håper at andre skal motsi dem - de fisker etter komplimenter for å heve den ustabile selvfølelsen sin. Man kjenner seg kanskje bedre når man får komplimentene man fisker etter, men man betaler for det ved å virke sutrete og usikker. Dersom man snakker nedsettende om seg selv til en potensiell kjæreste har det dessuten den effekten at vedkommende begynner å legge merke til feilene du peker ut for ham/henne, selv om han/hun kanskje ikke har tenkt på dem før.

Unntaket er selvironi, som er et tegn på selvsikkerhet og definitivt kan anbefales dersom man bruker det riktig. En usikker tykk fyr som kødder med å være tykk kan fort bli litt stusselig, en som prøver å le bort kompleksene sine og søke aksept gjennom å fiske etter komplimenter. Det å forstå når selvironi virker og ikke er egentlig ganske komplisert... men som en hovedregel er det smart å ikke tulle med
ting man egentlig føler seg usikker på. Selvironi er bare attraktivt dersom du allerede har demonstrert at du er selsikker; Det at en selvsikker person viser svake sider virker tillitskapende.

Vi skal se på et eksempel som demonstrerer hvordan manglende selvsikkerhet kommer til utrykk i det man sier.

Tidligere i dag var jeg innom en blogg hvor jenter diskuterte hvorfor Twilight-filmene var så populære. De ramset opp en rekke årsaker: Forbudt kjærlighet, dragningen mot det litt "farlige" osv. Det tok imidlertid ikke lang tid før gutter begynte å kommentere innlegget... under er et par av kommentarene gjengitt i fullstendig og uredigert form.

"blir kvalm av sånt. det e jo latterlig. Han edward fyren ser jo ut som han har vært sprøyte narkoman i
niiii år."

"Ja, er heller ingen hemmelighet at jenter er sluts som tiltrekkes mot det som er ulovlig, utroskap etc. Kos deg med møkkafilmen!"

"Så det du egentlig sier er at jentekjønnet er splitter pine gal, full av irrasjonell tankegang og tåpelige psykologiske komlekser? Ingenting nytt, men godt at dere starter å forstå deres egen natur selv. Er så lei av status quo-, stereotypiske kvinnfolk som lirer ut sitt eget lille, simplistiske verdensbilde."


Noen som ser hva som foregår i hodet til disse guttene? De ser på helten i Twilight-filmen og hører at jentene sier det er tiltrekkende med badboys og "farlige" gutter... og tenker "sånn er ikke jeg". De opplever dette som en personlig avvisning, og derfor kommer den sterke følelsesmessige reaksjonen på innlegget. De begynner også å rakke ned på både jentene og helten i filmen... og det er elementer av forsøk på å imponere og virke overlegen, ihvertfall i den siste kommentaren. Ironien i at den siste gutten beskylder jenter for å ha "tåpelige psykologiske komplekser" er intet mindre enn utsøkt... og demonstrerer på en fin måte hvor vanskelig det er å ha selvinnsikt nok til å skjønne hva som skjer inne i sitt eget hode.

De som er tøffe nok til å være ærlige med seg selv kan imidlertid glede seg over å få sjansen til å vise at de er blant de få guttene som ikke går i denne typen feller. Sånt blir lagt merke til. Det er imidlertid viktig å være klar over at det å luke bort ting man sier fordi man har problemer med selvsikkerheten absolutt IKKE betyr at man ikke skal stå for det man mener. Gutta over avslører dog at det er noe annet enn bare subjektiv uenighet om film som ligger bak utsagnene deres fordi reaksjonen er så sterk, så full av sinne. En diskusjon om Twilight mellom en selvsikker gutt som ikke er fan og en av jentene i bloggen hadde hørtes omtrent slik ut:

Hun: Ååå, Twilight-filmen er kjempebra! Han Edward er bare så deilig...
Han: Jeg vet, han er en skikkelg hunk! Men jeg synes filmen generelt var ganske kjedelig.
Hun: Det kan du ikke mene!
Han: Jo:) Men sånn er det, folk er forskjellige!


Denne gutten synes filmen var kjedelig og står for meningen sin, men han føler seg ikke truet... han kan til og med kødde med å synes hovedpersonen er kjekk.

Generelt er det lurt å stoppe opp å tenke noen ganger... "vent litt, her hadde de fleste nok følt seg truet eller ukomfortable! Dette er en gratis sjanse til å fremstå selvsikker ved å ikke reagere i det hele tatt!"

Stemmebruk
Det man sier er altså viktig... men HVORDAN man sier det kan også signalisere selvsikkerthet eller mangel på sådan. I situasjoner hvor vi ønsker at andre skal like oss legger vi ofte stemmen litt lysere enn vi ellers pleier å gjøre... bli oppmerksom på dette, og kutt det ut. Velg et toneleie som er så mørkt at du kan snakke avslappet og bedagelig, men ikke overdriv og prøv å høres ut som Barry White.

Snakk med sikker, klar stemme... konsentrer deg om å prate litt høyere og tydeligere enn du vanligvis ville ha gjort. Usikkerhet avsløres dessuten ofte ved at man prøver å være rask... dette fordi man er redd for at andre skal miste interessen før man er ferdig, eller fordi man synes det man skal si er ubehagelig og vil bli fortest mulig ferdig. Tør å ta litt mer plass, både ved å prate saktere og ved å bruke litt flere ord i setningene dine. "Hei! Jeg heter Tom! Hyggelig å treffe deg." vs "Hei. Tom. Hyggelig." Skjønner?


Blikkontakt
En annen måte selvsikkerhet kommuniseres på er gjennom solid blikkontakt... spesielt i de første sekundene av et møte med en ny person! Din reaksjon når øynene møtes for første gang bidrar mye til inntrykket den andre får av hvorvidt du er selvsikker eller ikke. Bryt blikkontakt raskt, og du har fått en dårlig start... ihvertfall dersom du gjør det ved å kikke ned! Dette er et typisk tegn på underkastelse som vi kjenner igjen fra dyreverdenen. Enda verre er det å bryte kontakten raskt, for så like raskt å gjenopprette den... ihvertfall for gutter, for jenter kan dette være en flørteteknikk som sier "ta vare på lille meg!" eller noe i den duren.

Det betyr imidlertid ikke at du skal stirre folk inn i øynene absolutt hele tiden... de fleste som hører disse rådene overdriver i motsatt retning og blir for intense. Du bør bryte blikkontakt nå og da utover i samtalen, så lenge du unngår å gjøre det hver gang og med en gang den andre ser deg inn i øynene.

I forbindelse med flørting kan man også bruke blikket bevisst for å oppnå
forskjellige ting: Man kan skape spenning med øyeblikk av intens blikkontakt, signalisere tilsynelatende mangel på interesse ved å se bort eller vise sårbarhet ved å se ned og spille litt på å være sjenert. Mer om dette
finner man i boken om flørting.

Vær spesielt forsiktig med å stadig skotte bort på andre hele tiden... dette signaliserer at man er urolig for hva vedkommende måtte synes om en, man driver liksom kontinuerlig og sjekker reaksjonen deres. Dette gjelder spesielt hvis man forsøker å være morsom... det man kommuniserer er "Nå var jeg morsom, ikke sant? Le da! Ikke sant jeg er morsom? Vær så snill, gi meg positiv feedback!"

Problemer med blikkontakt, særlig ovenfor fremmede, er typisk for mennesker med mye sosial frykt... gradvis trening er derfor medisinen for å bli bedre. Man kan begynne å øve seg på venner eller folk man er trygg på... tren på å holde blikket deres selv om du synes det er litt ubehagelig, så kommer du til å lære å takle det. Når du blir komfortabel med dette kan du begynne å leke "blikkleken" - den har
følgende regler:

1) Se på ansiktet til mennesker som kommer gående mot deg på gaten til du får blikkontakt.

2) Forsøk å holde kontakten. Lær deg å tåle det eventuelle ubehaget du måtte føle.

3) Legg merke til hva den andre gjør.. ofte vil han/hun se raskt bort. Hvis ikke, så vær forsiktig dersom du holder blikket i mer enn 1-2 sekunder... det å holde blikkontakt med fremmede kan oppfattes som provoserende. Det finnes imidlertid et triks som motvirker dette: Smil! Dersom du får blikkontakt, og begge holder denne i over ett sekund, så gi den andre et hjertlig smil.


Ved å leke denne leken kommer du til å bli mer bevisst på hva folk kommuniserer med øynene sine, og du kommer til å bli flinkere til å holde blikkontakt med andre på generell basis.

Ansiktsutrykk
Koblingen mellom følelser og ansiktsutrykk er sterk. Vi ser ikke vårt eget ansikt, så det å være helt bevisst på hvilket ansiktsutrykk man har er ikke alltid så lett... slå disse to faktorene sammen, og vi forstår raskt hvordan mimikken vår kan kommunisere usikkerhet til omverdenen uten at vi er klar over det selv.

Det finnes to ansiktsutrykk som er typiske for usikkerhet: Redd/engstelig og overlegen/arrogant. Koblingen mellom følelser og ansikt er som nevnt sterk, så det nytter ikke å gå rundt å kontrollere ansiktet sitt hele tiden... det man kan gjøre er imidlertid å lære seg hvordan det kjennes ut når man slapper av og er nøytral i ansiktet, gjerne foran speilet, og så ta små "stikkprøver" hvor man kjenner etter og forsøker å slappe av.

En siste ting: Bli bevisst på å smile mer, og tør å være den første til å gjøre det! Det å ikke tørre å smile til folk er typisk for usikre mennesker. Uansett hva den andre gjør tilbake har du ved å tørre å være den første til å smile signalisert selvsikkerhet! Dersom den andre ikke smiler tilbake er det sannsynligvis fordi vedkommende selv er usikker.

Kroppsspråk
Selvsikkert kroppsspråk signaliserer i prinsippet bare en ting: At man føler seg trygg og avslappet. I praksis viser man dette ved å blottstille den sårbare fremsiden av kroppen - brystet og haken opp, skuldrene tilbake. Ikke gjem deg bak armene, ølglasset eller hva du nå måtte holde i hendene. Dersom du holder noe, så la armene henge ned og hold det langs siden isteden. Slapp av i kroppen og unngå raske, hyppige bevegelser... beveg deg heller litt tregere enn du pleier! Len deg tilbake hvis mulig, still deg gjerne med ryggen mot en vegg. Sitt med bena litt fra hverandre, ikke vær redd for å ta den plassen du trenger for å ha det komfortabelt. Asymmetri er også et tegn på at man slapper av: Sitt med ett ben litt foran det andre, og la ryggen vende mot det ene hjørnet i stolen istedenfor vinkelrett på
stolryggen. Legg vekten på det ene benet når du står. Unngå for all del å forsøke for hardt å se tøff ut: Ikke skyt brystet overdrevent langt frem, ikke spenn
musklene, ikke knytt hendene og ikke hold armene ut fra kroppen for å virke stor. Ikke brei deg overdrevent når du går eller sitter. Et slikt kroppsspråk er typisk når man føler man må demonstrere verdien sin... litt som når en sint liten hund gjør sitt beste for å overbevise både seg selv og andre om hvor tøff han er. Ikke vær en sint, liten hund... vær avslappet og bedagelig isteden.


***


Det er ikke lett å lære om selvsikkerhet bare ved å lese. Noen synes det er nyttig å bruke filmer og TV for å bli mer bevisst på hvordan selvsikkerhet kommuniseres: Sean Connery i "James Bond" er et godt eksempel på selvsikkerhet, mens Pelle i "Hotell Cæsar" (basically samme fyr som Svein i "Nissene på Låven")og David Brent i den engelske versjonen av "The Office" er typisk usikre figurer... det samme er Gareth Keenan i samme serie. Legg merke til detaljene i måten de oppfører seg på... måten David og Pelle stadig kikker bort på folk for å sjekke reaksjonen deres og det vettskremte ansiktsutrykket, flakkende blikket og usikre kroppsspråket til Gareth... og hvordan de hele tiden forsøker å imponere, være morsomme eller tøffe, men bare fremstår som rare og “ukule”.

Det er imidlertid viktig å være klar over at man ikke trenger å gjøre alt perfekt... det virker rett og slett unaturlig å oppføre seg 100% selvsikkert absolutt hele tiden. Bruk vår beskrivelse av selvsikker væremåte som en guide, ikke som en oppskrift du MÅ følge slavisk, men identifiser de mindre bra tingene du gjør og forsøk å fjerne dem.

På mange måter er selvsikkerhet FRAVÆRET av ødeleggende oppførsel.

fredag 16. desember 2011

Hvor i **** kan man treffe jenter?!!

Vi gjentar det igjen og igjen her på bloggen... hemmeligheten bak det å være flink med jenter er OVERFLODSMENTALITET. En reell følelse av at man har mange muligheter man kan velge i på jentefronten, og at det stadig vil åpne seg nye! Man KAN rett og slett ikke leve i en tilværelse hvor det å treffe en jente er noe som skjer en eller to ganger i året, leve med en følelse av at jenter er en knapphetsressurs man innerst inne tviler på at man kommer til å få tak i, og samtidig forvente å gjøre en bra jobb de få gangene man får en mulighet... resultatet blir nemlig så altfor ofte at man ender med å oppføre seg på ødeleggende måter når det virkelig gjelder.

Man prøver for hardt å imponere eller være morsom, man fremstår desperat eller tør ikke ta initiativ, man tør ikke flørte, man blir kjempenervøs og skaper ubehagelig stemning, man oppfører seg usikkert og utiltrekkende eller overdrevent cocky og klysete... man leser sjekketriks eller rutiner på internett og gjennomfører dem uten å ta to skritt tilbake, bruke den sunne fornuften sin og tenke "hmm, er det jeg sier nå egentlig normalt å si? Hvordan ville JEG reagert hvis noen sa noe slikt til meg?"

For å bli flinkere med jenter er det sentralt at "Den Store Årlige Sjansen" erstattes med en livsstil hvor man opplever bedre odds. For all del, strategier og teknikk er viktig; det å lære seg å ta initiativ, klare å prate med heite, fremmede jenter uten å bli rar, desperat eller påtrengende, lære seg å subkommunisere fremfor å verbalisere, lære å flørte og bygge spenning, ha gode strategier for å ta ting videre... alt er nødvendige byggestener.

Men ingen av delene er verdt mye hvis man ikke aner HVOR man kan treffe jenter! Gjør man ikke det vil man hverken få mulighet til å øve på alle disse tingene som det er viktig å lære seg eller dra nytte av den psykologiske fordelen som følelse av overflod er.

I det følgende skal vi derfor se litt på de ulike arenaene hvor man kan komme i kontakt med det motsatte kjønn. Vi pleier å operere med fire stykker; denne inndelingen er naturlig fordi disse fire har hvert sitt "regelsett" og hver sine fordeler og ulemper.

1) Byen
Med "byen" mener vi utesteder eller fester som er åpne for allmenheten og hvor man oppholder seg på kveldstid. Du er der kanskje med noen du kjenner, men jentene du er interessert i er ukjente for deg og finnes rundt om i lokalet, gjerne sammen med folk de kjenner fra før. Det er ofte alkohol inne i bildet, og det kan være høy musikk.

"Byen" er en setting hvor det er relativt akseptert å ta kontakt med fremmede... svært mange av de som er på byen, både gutter og jenter, er der fordi de har lyst til å treffe noen. De innrømmer det kanskje ikke hvis du spør dem... men det er det de egentlig vil. Byen er også den settingen hvor det er mest akseptert å gå fort frem... man kan møte noen og kline etter svært kort tid, og man kan bli med hverandre hjem samme kveld. Mulighetene for å "øve" er også bra... man kan prate med mange på kort tid, og både ansiktet ditt og det du har sagt og gjort er som regel glemt dagen etterpå dersom ting ikke går bra.

Byen er imidlertid litt skummel også... den er nemlig også en setting hvor jenter har "lov" til å være ganske kjipe og avvisende. "Han sjekkefyren"... "Han som prøvde seg på meg på byen"... "han drita karen som begynte å snøvle til meg"... han er det LOV å være kjip mot!

En del gutter prater sjelden eller aldri med fremmede jenter på byen... en del legger seg på en linje hvor de godt kan prate med en jente dersom det oppstår en tilfeldig situasjon hvor de føler det er trygt å si noe, og da gjerne hvis jenta sier noe først eller dersom hun smiler til ham. Hvorvidt de da tør å flørte og tar ting videre er imidlertid en annen sak. En del gutter løser problemet ved å drikke seg dritings og klå på alle til de finner noen som ikke slår.

Gullstandarden for bysjekking (uten at vi skal gjøre dette om til en artikkel om det tekniske) er nok å være en kar som er ute for å ha det gøy med kompisene sine, men som aktivt tar kontakt med jenter når han ser at det ville være passende... og da på en så hyggelig, sympatisk og sjarmerende måte at jenta ikke har "lov" til å avvise. Han vet forskjellen på flørting og en vennskaplig samtale, og er flink til å skape spenning. Han har erfaring nok til raskt å se om jenta er hypp eller ikke; er hun det tar han ting effektivt videre, hvis ikke avslutter han samtalen før ting blir kleint. Han vet at selv om det ikke ble suksess med denne jenta har han gjennom å stå i lokalet å prate med henne økt nysgjerrigheten til de andre jentene litt, og ikke lenge etter har han funnet en ny å prate med.

2) Sosial sirkel
Den sosiale sirkelen din er omgangskretsen; venner, venners venner og kolleger. Dere møtes på vors, fest, seminar, tilstelning, jobb, skole eller i en annen situasjon som er lukket for tilfeldige mennesker men åpen for dere.

Den sosiale sirkelen er på en måte veldig trygg. Det er ikke bare akseptert men praktisk talt FORVENTET at du hilser på de du ikke kjenner fra før, og det er EKSTREMT lite lov å være avisende... hvis du begynner å prate med en jente MÅ hun bruke litt tid på deg, og hun har ihvertfall ikke lov til å være kjip. Det å treffe noen i den sosiale sirkelen er kanskje også den mest "normale" måten å finne en kjæreste på. Imidlertid er det også slik at fallhøyden og potensialet for kleinhet er ganske stort; menneskene i den sosiale sirkelen blir man stort sett nødt til å se igjen, og dere har felles kjente som kan sladre osv.

På grunn av at den sosiale sirkelen virker så trygg er det mange gutter som satser nærmest utelukkende på den når det gjelder å finne en kjæreste. Det er imidlertid to hovedproblemer å peke på... det første har med tilgang på nye mennesker å gjøre. Det kan nemlig gå ganske så lang tid mellom hver gang man befinner seg på en tilstelning hvor det er en interessant jente. Nok en gang er man nødt til å være litt aktiv; man må rett og slett jobbe for bli kjent med flere mennesker, arrangere ting selv og invitere, kanskje til og med lage en deal med noen kompiser om at dere jevnlig skal ha fester hvor dere inviterer jenter dere har møtt siden sist og får dem til å ta med venninner. Det andre hovedproblemet er at den sosiale sirkelen stiller krav til smoothet; du må klare å småflørte for så å ta initiativ i små skritt av gangen og se om hun er med... uten å verbalisere interessen din! "Men du, jeg liker deg veldig godt..." og "Men du, har du lyst til å finne på noe en gang?" må erstattes med mer subtile og underforståtte tiltak. Detter er forsåvidt alltid den riktige måten å gjøre ting på utifra et perspektiv hvor man ønsker å skape spenning... men det er ekstra viktig i sosiale sirkler fordi man da kan unngå å si noe rett ut slik at ting blir kleint etterpå ved en eventuell strike-out.

3) Nettet
Nett-dating er, for de som får det til, den raskeste og enkleste veien til overflod. Det er en måte å møtes på som har blitt mer og mer akseptert; for dagens ungdom er det å være sosial på nett blitt en naturlig del av tilværelsen, og det er nok de færreste single jenter under 25 som ikke er eller på et eller annet tidspunkt har vært på en datingside. De (både gutter og jenter) som sliter litt med det motsatte kjønn er nok de eneste som fremdeles er veldig redde for å prøve nett-dating; de vet innerst inne at de ikke har draget, og ironisk nok fører det til at de overkompenserer og tar avstand fra det hele. "Nett-dating da, det er lite teit liksom!"... akkurat som de forsåvidt gjør med alle andre former for sjekking hvor det er en mulighet for å bli avvist ("Gå bort til fremmede jenter på byen... det er lite desperat liksom!")

Den store fordelen med nett-dating er at man med lite investering av tid kan treffe MANGE jenter... og man har en utømmelig kilde av nye som kommer til hele tiden. Ulempen er at ting blir litt hit and miss... man må forvente å treffe et par stykker før man finner en som man liker i virkeligheten. For å gjøre utellingen så bra som mulig er det viktig å gå inn for å finne ut mer om personen før man møtes, be om å få se flere bilder hvis vedkommende har få av dem, eller bare fra en vinkel, spørre konkret for å få innblikk i personlighetstrekk eller andre opplysninger som har betydning for deg. Å gjøre datene så enkle som mulig og ha dem i nærheten av der du bor er også smart hvis du får det til... da har du valget mellom å dra en unnskyldning og stikke etter en halvtime hvis ting ikke funker, evt. dra videre og kanskje tom. hjem til deg hvis ting går bra.

Nett-dating er et spill med to "omganger"... første omgang er, sammenlignet med andre former for sjekking, en temmelig ukomplisert affære fordi det er så få ting å spille på. Bilder og tekst... that's it. Bildene blir derfor SVÆRT viktige; du må være så kjekk som mulig uten at du går over grensen og ikke ligner på deg selv, du må kommunisere tiltrekkende personlighetstrekk og unngå det motsatte, og du må klare å bygge et tiltrekkende "image". NORMAL og SYMPATISK er viktige stikkord som ofte syndes mot, her som i andre former for sjekking. Profilteksten må støtte opp under det overnevnte og spesielt utbrodere på personlighetssiden... kommunikasjonen på meldinger dreier seg så om å bli kjent og finne ut ting man lurer på om den andre, samt om å bekrefte at vedkommende ikke er gæærn. Andre omgang er "date"... og det har vi faktisk en egen bok om.

4) Dagtid
Dagtidssjekking dreier seg om å ta kontakt med fremmede jenter på offentlige steder mens sola er oppe og ingen er påvirket av alkohol, og i Norge er denslags regnet for å være en ekstremsport. I andre deler av verden er det imidlertid ganske dagligdags. Hva gjør du når du ser en eller annen sleazy gresk kelner prate med jenter på gata i syden... irriterer deg sånn som de fleste andre gjør? Sitter der og er sur mens han får alle damene? Eller sier du "helvete heller, hvis den svette hårballen kan gjøre det så kan jaggumeg jeg og?;)"

Det dreier seg nemlig om TRENING... er du oppvokst med en forståelse av at denslags er skummelt og unormalt og vanskelig, så BLIR det skummelt og unormalt og vanskelig. "Syden" er imidlertid et særtilfelle hva normer for oppførsel angår, så på gata i Norge trenger man å tone ting ned noen hakk. Stikkordene er som vanlig "normal" og "sympatisk", og flørting må holdes på et lett nivå. Du KAN IKKE være "sjekkefyren" på dagtid... men du kan godt være litt sjenert og dermed "søt". Mer om dagtidssjekking kan du høre i denne podcasten.


Det var altså de fire arenaene; alle setteinger hvor man kan møte jenter kan grupperes inn under en av dem. Det VIRKELIGE trikset handler dog om å kombinere dem; satse litt på alle sammen. Da får man en synergieffekt i den forstand at det å prate med jenter på byen gir deg øvelse som du kan bruke når u skal på nett-date, det å vite at du skal på nett-date i neste uke gjør det lettere å slappe av og får overflodsfølelse som hjelper deg når du prater med jenter på byen. Det å treffe jenter i de andre sammenhengene gjør at du får mange potensielle venninner av dem som du kan invitere på fest eller vors... og kompisene dine kan gjøre det samme ovenfor deg.

Resultatet er en tilværelse hvor det å treffe nye, interessante jenter er noe som skjer jevnlig... og det er, som nevnt, det beste grunnlaget for å bli flinkere.

- Sondre

torsdag 15. desember 2011

Drømmejenta finnes ikke

Nei, jeg har ikke tenkt å begi meg ut oppgaven å skrive om retusjering eller noe sånt, men: Du har sikkert møtt ei jente du får en perfekthetsfølelse av, ei jente som du gjerne ikke har blitt så veldig godt kjent med, men som du går og tenker på og som bare blir mer og mer perfekt desto mer du tenker på henne. Det er hun jeg prater om. Din 10-er, om du vil kalle henne det.


Jeg skulle ønske jeg kunne si at for å sjekke henne opp, så må du gjøre x og y og så kommer alt til å gå bra, men jeg må dessverre skuffe deg. Jenter du ser på som din perfekte match har alltid vært og kommer alltid til å være vanskeligere å sjekke opp enn noen andre jenter... FOR DEG.


Det har seg nemlig slik at denne jenta mest sannsynlig er en helt normal jente, det er ingenting som gjør henne umenneskelig på noen som helst måte, og det ødelegger egoet å tenke på det; men mest sannsynlig kunne kompisen din (dersom han var oversnittet flink med jenter (som mine kompiser er;)) sjekka henne opp så lett som bare det.


Hva forteller dette oss? Det at hun er vanskeligere å sjekke opp enn andre jenter, ligger ikke nødvendigvis i at hun avviser flere gutter på byen, men det ligger i hvordan DU ser på henne.


Er løpet kjørt? På en måte er det allerede kjørt, men før jeg forteller om hvorfor det er kjørt kan jeg skrive om de tingene du kan gjøre for å komme best mulig ut av situasjonen. For, det er nemlig mulig å få henne til å like deg, det skjer hver eneste dag uti verden der en plass.


Som du forhåpentligvis allerede har forstått er det ingen konkrete triks jeg kan gi deg for å bli flinkere til å sjekke henne opp (foruten alt det andre som står her på bloggen), men jeg kan gi deg noen fakta, som er greie å ha i bakhodet.




1. Verdien du tilegner henne, er nettopp det... verdien DU tilegner henne.


Det er veldig lett å tenke at denne jenta er den typen alle gutter er ute etter, men mest sannsynlig er det ikke sånn. Folk har veldig forskjellig smak, og kompisene dine trenger ikke nødvendigvis synes hun er like perfekt som du synes i det hele tatt. Sist uke viste jeg et bilde av ei jente til en kompis av meg, som jeg synes er sykt heit... «Hun er for solbrun for meg hun..». Er det mulig tenkte jeg.. å synes ei jente er FOR solbrun. Han syntes nok hun var heit, men langt i fra like heit som jeg syntes hun var.




2. Jenter har faktisk også egne preferanser!


På samme måte som gutter, liker ikke alle jenter samme gutt. Det hadde vært ganske kjedelig, hadde det ikke? Selv om du skulle tenke at du absolutt ikke er den typen gutt hun faller for, så kan du faktisk være det. Du vet ingenting om hva hun liker og derfor er det like greit å bare anta at du er den typen hun liker!




3. Jeg kan garantere deg at hun ikke er den eneste..


Det finnes over sju milliarder mennesker i verden. Ca halvparten av disse er jenter. Dersom du har møtt på så få av disse og fortsatt allerede  har klart å møte et par av disse, kan jeg garantere deg at det finnes flere hundre flere du mest sannsynlig vil like akkurat like godt. Med stor sannsynlighet er det flere av disse som liker deg også, så det er bare å komme seg ut døra og møte flere jenter.






Hva er så likheten mellom disse tre faktaene? For å komme frem til dem gjelder det å prøve å se på situasjonen objektivt. Med andre ord så gjelder det å prøve å kontrollere dine egne tanker om jenta såpass greit at du klarer å se på jenta som en kompis av deg ville gjort det.


Jeg tenkte å avslutte denne artikkelen med noe litt trist. Noe som gjør at jeg egentlig aldri klarer å bli helt klok på dette uansett hvor mye jeg prøver. Når du først greier å være objektiv, og se på denne jenta som alle andre jenter, så er hun ikke drømmejenta lengre. Det suger, men sånt er det, et paradoks. Kanskje drømmejenta egentlig er klassevenninna di, som du egentlig aldri har sett på på den måten før? Kanskje de aller fleste jenter har potensiale til å bli drømmejenta, så lenge du gir dem god nok tid? Her vil jeg rett ikke komme med noe fasitsvar og heller la dere fortsette diskusjonen.


- Andy

tirsdag 13. desember 2011

Kan gutter og jenter være bare venner?



-Andreas

PS: Tror DU gutter og jenter kan være bare venner uten at den ene egentlig vil noe mer?

fredag 9. desember 2011

Er vennene mine noe å samle på?

Her er et spørsmål fra en leser som vi har fått på mail, og som jeg tenkte det kunne være interessant å ta opp i plenum!


***

Hei! Først vil jeg takke for en god blogg og en god podcast. Ler masse og fortviler litt over mine egne feil, men ser samtidig potensiale for forbedring. For å være ærlig aner jeg ikke helt hvor jeg skal starte... men historien om Kristian inspirerte meg virkelig.

Jeg har imidlertid begynt å lure litt på om vennene mine i Oslo er så gode venner som jeg tror. Når jeg spør gutta om råd angående damer så har de ingen, de fleste bare ler det vekk. Når jeg spør om de blir med ut så jeg kan møte noen så er ingen med, og alle skylder på dama. Lagde meg også en profil på Sukker, og som du sikkert skjønner (jeg har dysleksi) så trengte jeg hjelp til å lese igjennom den... men da jeg spurte bare lo de av meg. Da jeg spurte venniner om hvilke bilder jeg burde bruke så ville de ikke hjelpe.

Det jeg lurer på er vel egentlig: hvordan kan jeg forandre meg og komme videre? Hvor er det egentlig jeg kan treffe jenter?

Uansett, takk for den hjelp jeg allerede har fått ved hjelp av bloggen og podcasten!

Thomas (23), Tromsø



***

Jeg tror ikke vennene dine er dårlige venner, Thomas... men allikevel beskriver du en situasjon som jeg tror mange kjenner seg igjen i.

Man kan spekulere mye i hvorfor det er slik, og årsaker kan selvsagt variere fra person til person og fra vennegruppe til vennegruppe... men jeg tror ihvertfall en del av forklaringen ligger i en holdning som ikke er helt uvanlig i samfunnet vårt. Du SKAL nemlig ikke gjøre noe aktivt for å finne en kjæreste, SPESIELT ikke dersom det er en sannsynlighet for å bli avvist hvis du gjør det... da er du deperat! Er du sjenert og klumsete ovenfor jenter? Da må du finne deg i å være det... for dersom du gjør noe aktivt for å trene på å bli mindre sjenert blir du "en sånn som trenger hjelp til det man skal klare av seg selv!" Eller enda værre... en som "ikke er seg selv"!

Med dette som bakteppe blir det eneste "riktige" rådet fort det gode, gamle "slapp av, det går nok bra, bare vær tålmodig så møter du nok noen en dag" (gjerne fulgt av en nervøs latter som understreker hvor ubehagelig man synes det er å snakke om disse temaene). Så nei, jeg tror ikke vennene dine er dårlige venner... men jeg tror du hadde hatt VELDIG godt av å supplere dem med noen flere venner, noen som er litt mer på samme sporet som deg selv!

Sjekk ut forumet vårt... finn noen på samme kant av landet som deg selv, sett sammen en liten gjeng og stikk ut sammen for å ta noen øl og utveksle erfaringer. Hvis du vil bli flink i idrett gjelder det å henge med andre som er flinke og som vil det samme som deg... det er oppskriften her også. FØRSTE SKRITT er å finne noen som ihvertfall ikke dømmer deg for å prøve! Hver gang en av dere treffer en jente betyr de masse venninner de andre kan bli kjent med... og sånn baller det på seg.

Dette gjelder ikke bare deg... det gjelder de aller, aller fleste. Faktisk oppfordrer jeg alle som er på forumet til å lage egne "grupper" i sitt område, hvor målet i første omgang er å bli kjent og ta en øl, for så å gå videre for å bli superflinke sammen:)

-Sondre

torsdag 8. desember 2011

Mote for manly menn: En innføring i klokker

Tradisjonelt finnes det ikke mange "manne-smykker".

Vi har selvsagt mansjettknappene... giftering sier seg jo selv. Back in the day var det dessuten stas med en tie-bar (en slags nål man fester bak slipsknuten men som sjelden brukes i dag). Også den mest brukte av dem alle da... uret.

Armbåndsuret er faktisk en relativt ny greie og stammer (så vidt jeg husker uten å slå det opp) fra første verdenskrig eller så. Før dette var det lommeur som var tingen; armbåndsur ble, såvidt jeg husker, sett på som feminint. Svære ur som må fiskes ut av innerlomma var imidlertid rimelig upraktisk i skyttergravene, så en eller annen smarting tenkte tydeligvis "bedre femi enn dau". Og siden det skal litt til å beskylde soldater i skyttergravene for å være femi mens man selv sitter på pub og vokser snurrebarten sin ble plutselig armbåndsuret akseptert blant resten av mannfolka også.

Men hvorfor i alle dager skriver jeg et innlegg om klokker på en nettside om sjekking? Fordi en fet klokke gjør at man drar damer?

Vel, nei. Som vanlig er det måten man er på, strategiene man har for å finne og kontakte interessante jenter, erfaring, flørteskills, utseende og generell klesstil som er de viktigste momentene. Dette med klokker kommer inn som en detalj i det siste punktet, og er strengt tatt ikke engang et must her... det er aldri feil å ikke gå med klokke. I sum forstår vi at det å ha en fet klokke er forbundet med en temmelig beskjeden tiltrekningseffekt.

Når det er sagt; en fet klokke brukt på riktig vis kan være pikken over i-en i et antrekk... den lille detaljen som gjør at jenter blir litt ekstra imponerte dersom de andre egenskapene alt er på plass. Og noen ganger kan status-symboler (fancy bil, fancy klokke osv.) føre til at folk legger merke til deg og begynner å prate om deg... i disse tilfellene øker tiltrekningsverdien de har. Eksempel:

Gutt til jente: Jeg har en skikkelig dyr og fin bil!
Jente: [Gjespe på]

Venninner til jente: Har du SETT han nye fyren som kom eller? Han har DEN bilen liksom... tror han er skikkelig player ass!
Jente: [Skli av stol]

(eller enda vanligere: Si "Æsj, en sånn klyse hadde aldri jeg likt!" for så å ende opp med å gjøre helomvendigng så fort han prater med henne og viser seg å være kul og ålreit)


OK, jeg overdriver selvsagt litt, men dere skjønner hva jeg mener;D Men uansett; hva slags klokke man har er, totalt sett, for en liten detalj å regne i det store bildet. Dette er derfor et innlegg om klokker for deg som er interessert i klokker... IKKE for deg som ser etter effektive måter å forbedre resultatene med jenter på.

La oss begynne med å dele klokker i to hovedgrupper: "Eksklusive" og "vanlige"

Ved å beskrive noen klokker som "eksklusive" mener jeg ikke å si at andre klokker er crap og at disse er de eneste som er verdt å eie. Jeg vil bare gjøre deg klar over hva som virkelig ER en eksklusiv klokke og hva som ikke er det, slik at du slipper å sløse bort penger på ræl dersom du faktisk vil ha noe som ER fancy!

Eksklusive klokker har mekanisk urverk som må trekkes opp eller som trekker seg selv opp når du beveger deg. De er tradisjonelt konstruerte i Sveits, selv om dette i dag er en regel med unntak. Og de er DYRE; over tjue lapper, noen vil nok si over femti. Her er det selvsagt mye snobberi, men noen begrunner dette med at en VIRKELIG eksklusiv og dyr klokke ikke vil tape verdi og således er en investering, mens man som regel ikke vil kunne si det samme om en klokke i mellomsjiktet. Poenget er uansett: en klokke til ti lapper er ikke eksklusiv. Dette lave mellomsjiktet i området 5-20 lapper bør man ihvertfall holde seg unna. Klokker laget av klesdesignere ligger ofte i dette sjiktet, og er definitivt noe man bør gå klar av... det man kommuniserer er "jeg har kjøpt en drittklokke og betalt fire tusen ekstra fordi det står "Armani" eller "Boss" på den". Man har effektivt gruppert seg selv sammen med folk som har Ferrari-laptop. Eller rumpetaske i lær som det står Porche på.

Videre synes snobbene det er stor forskjell på klokkefabrikanter som har et egenprodusert urverk og de som bare kjøper et "standard-urverk" av en annen produsent for så å lage en fin innfatning. Modeller og fabrikanter som er gamle og som har en historisk betydning får ofte mye cred; første klokke på månen, første klokke som var vanntett ned til x meter osv. Rolex er i så måte kjent for de fleste... det er et merke som er vanskelig å avskrive pga. historien, men som nok har blitt litt VEL mainstream for de som virkelig er fine på det. For å si det sånn; hvis en bonde fra Orkdal vinner i lotto og skal kjøpe seg en fet klokke så blir det Rolex, for det er det eneste han har hørt om. Det VIRKELIGE cred-merket er kanskje først og fremst Patek Philippe, men også nyere og litt særere fabrikanter som Glashütta er right up there.

Det at klokkemakere reklamerer for klokkene sine er også noe som er forbundet med mye tsk-ing fra snobbene; men her dukker det opp et interessant dilemma. 99.9% av alle nordmenn ville se på en Breitling eller Tag Heur-klokke (begge middels respekterte fabrikanter som imidlertid anses for å være litt vel kommersielle) til 25 000 og tenke "det var en dyr og eksklusiv klokke"... mens de nok ikke ville ha kjent igjen en Patek til 10-25 ganger prisen! Tag Heur har de jo sett DiCaprio reklamere for... Patek er det bare feinsmecherne som kjenner til.

Falske klokker kan, dersom de er bra konstruerte, by på et tilsvarende dilemma. For klokke-kjennere er dette noe som anses for å være utrolig tacky, men de færreste normale mennesker vil nok være istand til å se forskjellen. Skal man forsøke å lure på denne måten er det uansett viktig at stilen generelt og "typen" du er virker kongruent med det å ha en slik klokke... en 19-åring med t-skjorte, jeans og Rolex Submariner skriker ganske tydelig "jeg har vært på ferie i Egypt og kjøpt fake klokke!" Og uansett, vær forberedt på å bli busta hvis du møter noen som har greie på klokker.

Hvis man skal ta skrittet og kjøpe en eksklusiv klokke er det viktig å gå for noe klassisk og stilfullt. Generelt er det tre "typer" eksklusive klokker: metall-lenke, lærrem og gummirem(!). Metall er tradisjonelt en allround "hverdagsklokke", lær er typisk litt finere og mer dress-aktig (selv om disse to første kan brukes om hverandre hvis man ikke er purist). Klokker med gummi-rem er sportsklokker men kan også brukes til hverdags... men IKKE til dress! Dette vil som regel være noe man kjøper når man alt har et eksemplar av de to første. og således lite aktuelt for alle som ikke er SYKT glad i klokker.

Størrelsen skal være moderat, ikke for stor... og skrikende "bling" er SELVSAGT forbudt med mindre du har gitt ut flere internasjonalt annerkjente rap-skiver (og selv da er det jaggumeg diskutabelt). Hva slags metall man velger vil avgjøre hva klokken passer til... gull vil gå bra med blått og brunt, men nok være litt mindre anvendlig og litt mer "bestefar" enn blankt metall.

Så, det var en liten innføring i eksklusive klokker... de kan gi deg prikken over i-en hvis stilen din er "stilful, vellykket kar", og mange er fasinert av dem som samlerobjekter alene. Men pass på... dette er en stil med noen faremomenter. For det første: den MÅ parres med nok tilgjengelighet til at man ikke blir klysete. For det andre; du må kjøre gjennomført. Joda, alle har råd til en klokke til 20-30 hvis de virkelig vil, men dersom man har råd til lite annet her i livet virker det straks ganske patetisk å bruke så mye på en klokke. Hensikten er liksom åpenbart at man ønsker å imponere eller fake noe. "Stilfull, vellykket kar"-imaget går best hånd i hånd med det å faktisk VÆRE relativt vellykket... hvis du har det småtrått økonomisk men prøver å late som om du er storkar blir det bare trist! Leid leilighet og dritdyr klokke liksom... da er det nummeret før "luksusfellen" fra TV3 dukker opp på døra di. Not kewl.

For de fleste av oss er altså mer "vanlige" klokker det mest logiske å satse på... disse er MYE billigere, og befinner seg stort sett i prisområdet 500-3000. Hvis du vil se klassisk stilfull ut men ikke er hypp på å brue MASSE penger er f.eks. Seiko et respektabelt merke, til og med blant forståsegpåerne. Ligg dog unna de modellene som åpenbart er laget for å ligne på mer kjente klokker fra andre fabrikanter, f.eks. Rolexer.

Først og fremst må du tenke over hva slags stil du kjører sånn helhetlig... klokka/klokkene dine må passe med den. Her snakker vi alt fra "kul, fattig kunstnerfyr" til "snowrboardboms", "hipster", "rocker", det er masse som funker så fremt man har tenkt litt over hva slags jenter det er man egentlig ikke liker. Nixon er bla.a. et merke mange har sans for; spesielt de som er into brettsport og denslags. De har alt fra plastklokker i sterke farger til den ganske så understated men allikevel breiale "The Player". I enkelt, blankt metall er sistnevnte faktisk en klokke du kan bruke til det aller meste... en detalj som sier "jeg er en skiboms" selv om du går med dress. Fossil er et annet merke som er litt sånn "moteklokke", og de har noen kule modeller. Denne typen klokker er dessuten så billige at man kan ha et par i forskjellige farger hvis man vil gå den veien... f.eks. en knalloransj som man kan matche med blått (komplimentærfarger) eller med jeans med sømmer i oransje tråd.

For mer casual stiler er nemlig mulighetene ganske endeløse. Det finnes merkelige klokker som viser tiden på underlige og nesten romvesen-aktige måter (sjekk ut Nooka). Det finnes "retro-klokker" som ser ut som Casio-digitalklokkene man hadde på 80-tallet, og som kan være sykt kule på en tongue in cheek-måte. Casio G-shock er forøvrig også en smålegendarisk klokke på sin måte... den er klumpete og stygg, men kan funke som del av en sporty stil.

"Moroklokker" er det også en del av. Jeg har truffet folk som var av den oppfatning at en slik klokke, fordi den var egnet til å gi oppmerksomhet, også ville gjøre at man ble mer interessant for jenter. Sett bort ifra det faktum at klokke som sjekketriks i utgangspunktet er en dårlig idé slik vi nevnte innledningsvis, er det viktig å se på hvilke andre mennesker som har slike klokker før man bestemmer seg. Hvilke assosiasjoner vekker man? Er det "han kjekke" som vanligvis har sånne klokker? Eller er det "klassens klovn?" Moro-klokker, akkurat som moro-slips, moro-beltespenner osv, er oftere enn ikke en dårlig idé. Joda, jeg kan se for meg karer som kan pull it off... men for de fleste vil det være bedre å sikte på noe som sier litt mer "George Clooney" og litt mindre "barnetv-onkel".

Lyst til å sjekke ut noen klokker? Noen av de mest eksklusive kan man finne her. Denne nettbutikken fører også eksklusive klokker, men ryktene sier at de ikke er helt til å stole på mht. leveringstider og fort går både to og tre måneder over tiden de lovet. Har dog aldri hørt om noen som har blitt direkte svindlet der og prisene er gode, så om man kan vente kan det være et alternativ. Ellers har sider som denne og denne et stort utvalg med veldig mye rart, noe fett og noe crap. Ta en titt og døm selv!

Er du VIRKELIG klokkeinteressert finnes det egne forumer for denslags også... sammenlignet med noen av gutta der må jeg bare innse at jeg er direkte kunnskapsløs (selv om mange av dem har en lei tendens til å BARE ha peil på klokker og faile totalt på resten av antrekket:)

- Sondre (klokkenerd)

onsdag 7. desember 2011

Hva er attraktivt kroppsspråk?

Kroppsspråk og væremåte - mer presist kalt nonverbal kommunikasjon - er SYKT viktig når det kommer til måten man oppfattes på i sosiale sammenhenger generelt, og for måten man oppfattes på av det motsatte kjønn spesielt.

I det siste har jeg kommet over et par videoer som man kan lære en del om dette av, så her er de; kjeften min renner som vanlig over av besswerwissing, smart-ass tendenser og langtrekkelige utredninger, så derfor får dere selvsagt med noen kommentarer på kjøpet;) Det er sikkert smart å lese artikkelen først, for så å se videoene... men vi begynner med denne dokumentaren om kroppsspråk.

Den bruker i hovedsakt politikere og kjendisers opptreden i offentlige situasjoner som eksempler, og har fokus på politisk maktkamp, forsøk på å skjule løgn osv... og er dermed kun delvis relevant for sjekking. Den går også tidvis litt vel langt i sine tolkninger... jeg synes noen av kommentatorene blir litt vel skråsikre.

Type "Se, nå tenker han på bestemora si... han rørte på den venstre tåa!"

OK, jeg overdriver litt, men dere skjønner hva jeg mener.

Når man ser filmer for å studere kroppsspråk er det noen grunnprinsipper som det er viktig å få med seg; disse gjør det lettere å forstå og å bruke det man ser, så jeg skal gå igjennom dem i korte trekk.

"Selvsikkerhet" er i stor grad en funksjon av hvor avslappet og hvor lite truet man fremstår. Dette manifesteres som regel i kroppsspråket ved at man blottstiller fremsiden av kroppen, ved at man ikke beveger seg mye og raskt, ved asymmetri i posisjonene man antar og ved å tørre å ta litt plass. Når man derimot føler seg truet kommer det ut enten som usikkerhet eller som agressiv, brautende oppførsel... begge deler blir som regel feil.

Konkurransesituasjoner mellom menn er et spesielt felt... her er grunnprinsippet, som filmen påpeker, at det å ta på en annen mann er en måte å vise dominans på. Den riktige reaksjonen er alltid å være rolig, reagere så lite som mulig men bare gjøre akkurat det samme tilbake. Det å reagere lite på ting andre gjør er i det hele tatt ganske grunnleggende for selvsikker oppførsel... den lille brytekampen til Arafat og hans israelske motpart er et tydelig eksempel på hvordan ingen av dem følte seg spesielt trygge eller avslappet.

Et annet viktig grunnprinsipp er nemlig at hvordan man føler seg inne i hodet kommer ut via kroppsspråket. Når det å lære selvsikkert kroppsspråk er nyttig er det bare til en viss grad fordi dette lar en "fake" selvsikkerhet; hovedeffekten kommer fra det faktum at hvis man vet at man har selvsikkert kroppsspråk så begynner man ofte å FØLE seg mer selvsikker også, og man oppnår således en selvforsterkende effekt. Blir man for nervøs eller usikker inni seg vil man imidlertid ikke kunne skjule det; da er det bedre å bruke nervøsiteten og slippe den ut som en oppførsel som fremstår sympatisk fremfor å prøve å spille et skuespill som gjør at man virker rar eller creepy. Når George Bush går feil i dørene etter debatten i filmen over gjør han en god jobb ved å slippe ut sjenansen sin på en sjarmerende måte fremfor å la den gjøre ham creepy eller ubehagelig, slik mange sjenerte og sosialt usikre mennesker gjør.

Uansett; denne filmen er interessant, men jeg skal ikke bruke mer tid på den. Jeg har nemlig et annet klipp som er enda mer lærerikt, denne gangen fra NrK-programmet "Dama til", hvor Live Nelvik tester hvordan det er å være kjæresten til diverse kjendiser. Sjekk ut denne episoden hvor hun "dater" Kristian Kjelling (hvis klippet ikke virker, så skift avspilling til "Silverlight" under "innstillinger", det hjalp for meg).

Kristian Kjelling... der har du en solid A+++ når det kommer til selvsikker oppførsel!

Det er ikke noen overaskelse at Kjelling er en selvsikker fyr; som kjekkas og flink i idrett har han fått nok positiv feedback i løpet av oppveksten til å skape en perfekt grobunn for selvsikkerhet. Se på måten han står, går og sitter på... DET er selvsikkert kroppsspråk. Men det er absolutt ikke noen forutsetning å være superkjekk for å oppføre seg slik.

Et annet moment som er interessant med måten Kjelling fremstår på er hvordan han reagerer helt riktig når Live prøver å gjøre ham litt sjalu ved å kommentere utseendet til de andre spillerne osv. Han smiler og er helt enig i at de er kjekke, og sender henne bort for å grafse, og så sitter han og ler av at hun gjør det. DET er selvsikkerhet... tenk litt over det, dere som har en tendens til å finne fram de nedsettende ordene når kjekkaser blir nevnt. Det eneste man da oppnår er å virke usikker.

En siste ting jeg vil kommentere er hvor mye tilgjengelighet han viser. Jeg skal ikke bruke så mye tid på dette, men beskrivelse av begrepet tilgjengelighet finner du i denne artikkelen, og jeg tipper det vil gå opp noen lyse for deg hvis du leser den og så ser denne filmen. Kjelling har ting RIMELIG på stell når det gjelder mote også, bare så det er sagt, mens vi først er inne på ting jeg ikke skal bruke tid på i denne artikkelen.

Det var altså to småklipp om kroppsspråk og væremåte; så der har dere litt å drive med. Dere som er ekstra interesserte kan jo sjekke ut de øvrige programmene i serien "Dama til" også, og skrive noen ord om hvordan dere synes resten av gutta fremstår;)

- Sondre (mancrush ftw;D)

mandag 5. desember 2011

Hva gjorde jeg feil?! En historie fra virkeligheten

I dagens innlegg skal dere få ta del i en historie fra virkeligheten... det følgende har jeg nemlig fått på mail fra en gutt på 18 som heter Kristian og er fra Hønefoss (alder, navn og bosted er selvsagt endret). Kristian forklarer detaljert om hvordan han møtte en jente han likte og om hva som skjedde videre.

Joda, Kristian er ung... men jeg har hørt lignende historier fra karer på 40 så jeg tipper de fleste kan lære noe her. Ting gikk nemlig ikke så bra, og Kristian lurer på hvorfor... vi skal gå igjennom hele historien og kommentere underveis.

Men først vil jeg bare si: Kristian, du har et par egenskaper som lover veldig bra. For det første; du har baller nok til å tørre. Du tar kontakt med en jente du liker der de fleste gutter ville ha feiga ut. Dessuten har du selvinnsikt nok til å se at et eller annet ikke gikk helt bra her, og du sender mail for å forstå hva dette var; de fleste gutter har en tendens til å fortsette med de samme gamle strategiene fremfor å forsøke å endre ting til det bedre, så den skal du ha cred for. Alt i alt sier dette mye om deg og mulighetene du har for utvikling! Denne historien endte kanskje ikke så bra, men det er sånn man lærer... det er det som er erfaring. Nettopp derfor kommer jeg til å være brutalt ærlig med deg... fordi det er det som skal til for å lære, og fordi du virker som en fyr som tåler det.

OK, vi setter igang!


***

Hun jobbet i samme bygning som meg, og jeg hadde gått forbi henne flere ganger både ute og i trappene. Det hele begynte med at jeg smilte til henne en dag, og fikk et smil tilbake. Hun jobber i en bokhandel som ligger i samme bygg som der jeg jobber, jeg kunne faktisk se rett over på henne.

Etter å ha stalket henne fra kontorvinduet i kanskje 3 dager, mannet jeg meg endelig opp til å gå bort til henne. Etter jobb en dag, stilte jeg meg "tilfeldigvis" utenfor døren til bokhandelen. Når hun gikk forbi meg skulle jeg etter planen si hei til henne og begynne å snakke. Men jeg ble helt stum, og bena ville ikke bevege seg. Så jeg ble der jeg var når hun gikk forbi meg.

Hey, du skal ha cred for å faktisk prøve her! Det er et ganske høyt nivå du sikter på, det å kunne gå bort til en tilfeldig jente på dagtid og sjekke henne opp... ikke mange gutter er istand til å gjøre sånt! Det ER skummelt, og for å bli flink på det trenger man å øve. Ideelt burde du ha brukt ganske mye tid på å øve på jenter som ikke betydde så mye for deg i forkant av dette, slik at den dagen da du traff denne jenta så hadde du skillsa på plass! Når det er sagt tror jeg heller jeg hadde venta til neste gang jeg traff henne tilfeldig... du skriver jo at det skjer regelmessig. Det å stille seg opp og vente og planlegge for mye har en tendens til å gjøre at man blir veldig nervøs.

Etter hun hadde gått forbi meg, fulgte jeg etter henne inn på det lokale storsenteret og stalket henne fra 2. etasje der i kanskje 1.5 time. Når jeg så hun gikk inn hoveddøren til bygningen vi jobber i, gikk jeg ut igjen. Der ble jeg snakkende med en helt uinteressant mann som mente jorden ville gå under.

Seriøst, 1.5 time?! Hm, høres ut som om denne jenta betyr VELDIG mye for deg allerede... det sier meg noe om hvor ofte du treffer jenter du synes er interessante. Hadde dette vært noe som skjedde ofte hadde du rett og slett ikke giddet å henge på et kjøpesenter så lenge. Det å ha et liv hvor interessante jenter er noe man treffer temmelig ofte er grunnleggende for å bli flink på sjekking, så virker som om du har et forbedringspotensiale hva strategiene dine angår på denne fronten! Og igjen forstår jeg ikke hvorfor du absolutt skulle prate med henne akkurat denne dagen og ikke kunne vente til neste gang du gikk forbi henne tilfeldig.

Da jeg så henne gå ut av storsenteret gikk jeg med raske skritt etter henne. Da jeg endelig hadde fått avstanden til at hun kunne høre meg, ropte jeg "Frøken!!" etter henne. Hun snudde seg og smilte sjenert. Jeg sa jeg hadde sette henne så mange ganger i samme bygning og syntes hun virket søt, så følte for å si hei. Jeg rakk frem hånden og sa "Jeg heter Kristian, hva heter du?" mens jeg hold hånden hennes i brysthøyde og ventet på svar. Hun sa hun het Betina. Mens jeg fikk navnet hennes så jeg henne dypt inn i øynene mens jeg forsiktig slapp hånden hennes mens jeg gled fingertuppene mine over håndflaten hennes.

Personlig hadde jeg som nevnt droppa hele stalker-greia og heller venta til neste gang jeg tilfeldigvis traff henne i bygningen der dere jobber, for så å hilse og prate noen setninger... det ville vært alt i første omgang. Neste gang jeg traff henne tilfeldig hadde jeg spurt om hun ville joine for lunsj... som i "men du, jeg har begynt å spise lunsj på XXX... bare å joine hvis du vil!" Ikke bedt henne med på date, men foreslått lunsj siden vi tilfeldigvis jobba i nærheten av hverandre. Ta ting gradvis.

Hør på podcasten om dagtidssjekking, det som er alfa og omega her er å være en normal, vanlig fyr og ikke bli "sjekkete"... høres ut som om du går litt over grensa der med den "jeg har sett deg rundt her og synes du er søt"-greia, og ikke minst med hvordan du beskriver at du hilser på henne. Du skal ikke være player på dagtidssjekking, det er creepy! Joda, du kan begynne å småflørte litt alt her... men fysisk flørting blir for heavy i denne settingen. Det holder lenge å se på henne på en litt lur måte nå og da, kanskje bruke littegrann godhjerta erting. Vi snakker om de mildeste teknikkene fra artikkelen om flørting.


Vi gikk videre og etter en lite prat, sa jeg "Jeg trenger nye sko, og det virker som du har en god smak, kunne du ha hjulpet meg?". Hun svarte ja, og smilte. Så vi gikk inn på storsenteret og hun valgte ut et par sko. Så jeg kjøpte dem, og vi gikk ut igjen. Etter å ha gått ut av døren og snakket litt, sa jeg noe sånn som: "Jeg kjeder meg litt, blir du med på en kaffe?". Hun sa nei pga. hun hadde en avtale med en venninne, men sa at hun gjerne ville ta det en annen dag, uten å foreslå noe konkret dato.

Dette hørtes dyrt ut! Målet ditt per nå er å få litt tid på tomannshånd med henne så dere kan bli kjent og begynne å småflørte litt... for all del, du oppnår det med "skogreia", men det hadde vært bedre å gå å spise en is eller ta en kaffe. Det siste forsøkte du; hun blir ikke med på en kaffe , men sier at hun kan bli med en annen dag. På dette tidspunktet er det vanskelig å vite om dette er noe hun virkelig mener eller om hun bare sier det for at ting ikke skal bli kleint.

Så jeg latet som jeg ikke hørte det og snakket videre. Da vi var framme ved busstoppet hennes begynte jeg å eskalere... jeg tok først i armen hennes, og sa at det virket som hun var moteinteressert pga. jakken (bare noe bullshit jeg sa for å ta på henne). Så tok jeg i hånden hennes og sa noe annet bullshit. Etter det tok jeg i håret hennes, og strøk det bortover hånden min og sa noe sånn som "siden du har mørkt hår er du sikkert ganske smart". Hun reagerte positivt på alle touchene mine.

Dette blir for mye! Ton det ned et par hakk, du trenger ikke på død å liv ta på henne så tidlig som mulig på dagtid! Dette med at man skal ta på jenter så tidlig og så mye som mulig er en misforståelse som "sjekkefolka" har fått for seg. Synes nesten dette høres ut som om det er på grensa til å bli klåing!

Greia er at dere er ikke "der" ennå... du må bygge opp mot fysisk eskalering med mildere flørteteknikker, ikke bare hoppe rett uti det og smøre tjukt på! På byen kan du gå noe hardere ut... men på dagtid må man ta det roligere. Hvis du skal eskalere fysisk med en jente i denne situasjonen bør det være noe alá å ta hendene hennes mens dere venter på bussen, gjerne mens du står med ryggen mot en vegg og hun står foran deg... men det forutsetter at dere har kommet "dit", klart å lage den riktige stemningen med annen flørting først.


Bussen kom, og vi gikk på den. Etter et par stopp skulle jeg av, og det sa jeg til henne. Hun sa da at jeg kunne få nummeret hennes så kunne jeg ringe henne en dag for kaffe.

Etter at jeg gikk av trikken hadde jeg en supergod følelse.

Kvelden etter skrev jeg SMS til henne "Hey Betina, sover du? :-)".

Ingen svar fra henne.

Dette blir gutter ofte forvirra av, og med god grunn. Hun ga deg nummeret sitt, til og med på eget initiativ... det må da bety at hun er hypp? Ikke nødvendigvis. Noen ganger gir jenter nummeret/kommer med løse antydninger om at de vil finne på noe en dag bare fordi de vet at det er det du vil og de vil unngå å lage klein stemning. Det er litt som når man, etter en dårlig date, automatisk lyver og sier "men vi må treffes igjen en gang da!" eller "jeg ringer deg!" fordi man har dårlig samvittighet for at man inni seg tenker "dette var kleint, hun der vil jeg ikke treffe igjen!"

Så bottom line er at like etter at hun ga deg nummeret kan du ikke vite hva det egentlig betydde. Det som blir avgjørende er hvordan hun reagerer når du foreslår å finne på noe. Jenter som er hypp svarer på meldinger og finner tid til å bli med på noe... gjør hun ikke det er det et dårlig tegn.


Dagen etter det igjen så jeg henne på jobb, men tok ikke kontakt med henne. Etter jobb "ventet" jeg på henne utenfor bygget. Ventet der i kanskje 1 time før jeg begynte å gå mot bussen, plutselig dukket hun opp ut av det blå, og gikk forbi meg mens hun overså meg TOTALT. Selv etter at jeg ropte "Betina!" til henne, reagerte hun ikke. Hun pratet riktignok i mobilen, men jeg ble veldig skuffet. Så jeg sendte mld. "Du gikk forbi meg :-)".

Ikke noe svar.

Nå er jeg dessverre redd du har kryssa grensa til "desperat". Det hun driver med her er å forsøke å sende deg signaler om at hun ikke er hypp... hun tør ikke si det rett ut, så hun gjør det ved å unnvike og håpe at du tar hintet.

Jeg hadde avtalt middag med noen venner samme kveld og tenkte derfor ikke noe mer over det. Jeg hadde en skikkelig god samtale med en venninne den kvelden... hun anbefalte meg å ringe Betina.

Hvis hun har fått samme informasjon som det vi har fått aner hun ikke NOE SOM HELST om jenter:) Eller hun bare forteller deg det hun tror du vil høre for å være snill.

Så etter at jeg forlot dem prøvde jeg å ringe. Det kom ingen pipetone, men jeg så at etter en liten stund så begynte minuttene å gå uten at jeg hørte henne. Jeg mistenker egentlig at det var noe feil med mobilen min. Jeg prøvde på nytt 30 min etter, men fikk ikke noe svar da heller.

TOGET ER GÅTT FOR LENGE SIDEN!!! Du skulle ha vært på byen for å treffe andre jenter du nå, denne jenta skulle du forlengst ha glemt!!!

To dager senere ringte jeg henne rundt 16 tiden og hun tok tlf. Samtalen gikk ikke helt som planlagt og jeg klusset det litt til.

Hvorfor tok hun telefonen? Vel, hun kan ikke ignorere og ignorere, da blir det kleint igjen. Men hun var tydligvis ikke så interessert i å prate heller... og på dette tidspunktet er du nok så opphengt i henne at du vil ha en tendens til å sabotere deg selv også, så kan se for meg at samtalen ikke ble så fet ja.

Lørdagen etter skulle jeg ut på byen med noen venner. Jeg sendte Bettina mld. "Skal på vors til en venn, for at vi så stikker ut på byen. Bli med! Møtes utenfor [lokalt utested] 20.00".

Ingen svar. Så på vei til vorset prøvde jeg å ringe henne. No answer.

Skjønner at du har lest litt "sjekketeori"... den setningen kjenner jeg igjen fra han som kaller seg David DeAngelo, men den er ikke særlig bra. Seriøst, ta to skritt tilbake og bruk den sunne fornuften din... hvis du var ute med kompiser og fikk en slik melding, hva hadde du syntes om det?

"Møt meg på X kl Y!"

Det er bra å ta ledelsen, men ved å forlange at hun skal møte deg der og der da og da går du altfor langt. Det kommer ikke til å passe, og du virker som en kommanderende dust. Det å FORESLÅ møtested og tidspunkt er nok mtp. det å ta ledelsen... det å FORLANGE gjør imidlertid at du virker du som en gjøk. Nok en gang svarer hun ikke... og det sier mer enn tusen ord. Tenk deg selv; hvis du var hypp på en jente, ville du svart henne? Jepp, det ville du. Hun gir deg nok et knalltydelig tegn på at hun ikke er hypp.


Mandagen kom, og jeg så henne ikke på jobb. På onsdag (en og halv uke etter jeg fikk nummeret) ringte jeg henne. Og til min store overraskelse tok hun tlf. Vi snakket litt, og så ba jeg henne ut med på date neste uke. Hun sa ja, men jeg glemte å spørre etter konkret dato.

Joda, hun tar telefonen nå og da fordi hun er redd for å gjøre ting kleint mellom dere. Hadde du forsøkt å sette konkret tid og sted da dere pratet, hvilket du alltid burde gjøre, ville du nok ha opplevd at hun sa hun ikke visste helt ennå... eller at hun altalte et tidspunkt for så senere å sende mld. og si at hun ikke kunne allikevel.

Så etter at vi hadde lagt på prøvde jeg å ringe henne opp igjen uten svar. Så jeg sendte henne sms: "Etter at vi la på fant jeg ut at jeg er ledig på fredag kl.19, det er derfor jeg var så snill og ringte. Men du? Jeg lurer på en ting".

Du trenger ikke sånne "luremeldinger" (altså si "jeg lurer på en ting" for at hun skal spørre "ok, hva da" slik at du kan være sikker på at hun svarer.) Er hun hypp svarer hun... en sånn luremelding spiller ingen rolle fra eller til. I verste fall blir det rart og irriterende.

"Etter at vi la på fant jeg ut..." virker også som om du forsøker å forklare hvorfor du ikke ga noe tidspunkt første gang dere pratet. Du trenger ikke forklare deg hele tiden, ofte er det bedre å bare komme med forlag uten å forklare eller begrunne. "Hva med fredag kl. 19?" er bedre.

"Det var derfor jeg var så snill og ringte"... hva kan jeg si, det blir en slags creepy greie her hvor du på den ene siden fremstår desperat og uten antenner siden du ikke skjønner at hun ikke er hypp og ringer og ringer selv om hun ikke tar telefonen, og på den andre siden prøver veldig hardt å være selvsikker og cocky. Summen blir dessverre litt usjarmerende!


Hun svarte "Åja, så hyggelig! Hva lurer du på?".

Hun unngår å snakke om tidspunktet. Hun er ikke hypp!!!

Jeg: "Cool! Da har vi et avtale på Fredag, jeg kommer å henter deg rundt 19 tiden. Legg meg til på face (hvis du har da, hehe :P). Kristian V. heter jeg. Syntes etternavnet ditt var så interessant, så lurte på om du er fra Israel?"

Hun: "Nei er ikke fra Israel! På Fredag kan jeg ikke.... Da skal jeg i en 18-års dag"

Først sier du at du lurer på noe, men når hun spør om hva svarer du ikke... isteden begynner du å prate om etternavnet hennes og om Israel? Ser du hvor rar du virker? Disse tingene du sier her fordi du tror de skal ha en sjekke-effekt ødelegger for deg, de får det til å virke rar!

Jeg: "Hmm... da ga du meg noe å tenke på. Etternavnet ditt virker arabisk, men fornavnet virker kristent/jødisk. Er du fra Egypt? Tror jeg har noe på Lørdag, men skal sjekke det. Men du kan vel Lørdag?".

Du fortsetter og forstetter... jeg digger energien din, men den burde ha blitt brukt på å treffe andre jenter. Denne jenta har sagt tydelig ifra at hun ikke er hypp for lenge siden... og hvis du har NOEN sjanse på henne nå så går den gjennom det å vise henne at det er andre som er interessert i deg.

Fikk ikke noe svar her!

Ventet litt, og så la jeg henne til på Face og skrev til henne "Frøkan er jo på Face!".

Er løpet kjørt, eller skal jeg forsette?

Ja, løpet er kjørt. Hun er ikke hypp. Du skulle ha glemt henne for lenge siden!

Hva har jeg gjort feil? Har mistet all selvtilliten min!"



***

Hva har Kristian gjort feil? Vel... han har noen grunnleggende ting å lære om hvordan jenter oppfører seg når de er hypp og hvordan de oppfører seg når de ikke er hypp. Jenter kan si mye rart, men det endelige beviset på interesse er, i tekniske termer, villighet til å ta interaksjonen mellom dere til neste nivå. Altså villighet til å møtes, villighet til å la deg holde hånda hennes osv.

Generelt er regelen at dersom du foreslår noe og jenta ikke kan og heller ikke foreslår noe annet tidspunkt/en annen aktivitet, så er det er STERKT signal om at hun ikke er hypp. Vent en uke og prøv igjen... om det samme gjentar seg kan du GLEMME HENNE. UANSETT hva hun har sagt, UANSETT hvilke grunner du har til å tro at hun er hypp.

Dersom man ikke får med seg dette blir det lett til at man går og tenker "hm, hun sa jo det og det" og begrunner for seg selv hvorfor man skal fortsette å prøve. Mange, både gutter og jenter, sløser bort måneder og til og med år i håpløse avstandsforeskelser fordi de ikke har forstått dette.

Utover det virker det som om Kristian prøver altfor hardt... sjekkelinjene (type "du er sikkert smart siden du har mørkt hår", "du har spesielt etternavn, er du fra Israel?") gjør ikke en dritt for å skape tiltrekning, men kan nok heller få ham til å virke som en rar fyr. SLAPP AV, kons på å være en NORMAL, LAIDBACK FYR selv om du prater med fremmede jenter! Tiltrekningen din skal komme fra bra kroppsspråk, bra klesstil, kjemien mellom dere og en laidback, kul og normal utstråling... ikke fra sjekkelinjer!

Hvorfor denne jenta ikke var hypp er det vanskeligere å svare på... for å si noe sikrere om det hadde det vært nødvendig å se interaksjonen mellom de to. Det er ikke engang sikkert det at hun ikke er hypp har noe med Kristian å gjøre... kanskje er hun alt på dealern med en fyr eller forelska i en annen. Dette er ytre faktorer du ikke kan kontrollere. Og noen ganger er det faktisk tilfeldighetene som avgjør... For det ER faktisk ikke alle som liker alle, selv om du gjør alt optimalt sjekkemessig. Joda, prosenten går opp... men den blir aldri 100. Kjemi er en faktor... det beste du kan gjøre er å bli vant til å begynne prate med jenter du liker på en naturlig måte, og akseptere at det er en viss mengde tilfeldighet inne i bildet.

Se på det slik: du VET at du er en bra fyr og at denne jenta ville fått det dritbra med deg. Hvis hun ikke ser det er det hennes loss... du bare svinser videre til neste blomst, og neste gang treffer du en som er mer kompatibel. Skaff deg mer erfaring, så kommer du til å oppleve at det finnes pene jenter som synes du er helt deres type mens det finnes mye mindre pene jenter som ikke liker deg i det hele tatt... det er ganske tilfeldig, og det å anta at "siden hun ikke likte meg er det ingen som gjør det" blir rett og slett feil. At én jente ikke liker deg betyr ikke mer enn at akkurat dere to ikke var helt kompatible.

Et annet grunnproblem her er som nevnt at Kristian åpenbart ikke treffer interessante jenter så ofte. Det er en av hovedgrunnene til at det er så vanskelig for ham å gi slipp på henne... og en hovedgrunn til at han prøver altfor hardt å tiltrekke henne. "ENDELIG en bra jente jeg føler jeg har sjans på!!!" Problemet er at det å føle akkurat dette er en OPPSKRIFT på disaster. Hemmeligheten bak sjekking er å treffe bra jenter OFTE, slik at man ikke blir for opphengt og begynner å ødelegge for seg selv... så det er veien å gå for Kristian. Han klarer åpenbart å begynne å prate med fremmede jenter, så han bør bygg videre på det... både på kveldstid og dagtid, mens han øver på å være litt mer laidback, litt mer naturlig og litt mindre sjekkete.

- Sondre (besserwisser)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...