tirsdag 31. juli 2012

Validering


-Andreas

PS: At du leser en blogg om hvordan tiltrekning fungerer for det motsatte kjønn og at ønsker å være den beste partneren du kan være for en fremtidig kjæreste er bare helt utrolig fett. For en selvinnsikt og ydmykhet du viser. Du er awesome! ;)

søndag 29. juli 2012

Har du sosial angst?

"Det verste med å studere er pausene. Forelesningene går greit... da hører man på og følger med, men pausene... når alle de andre, som tydeligvis kjenner hverandre så godt, har noen å snakke med mens jeg sitter der som en idiot, alene... noen ganger går jeg på do selv om jeg ikke må, sitter der og teller ned tiden så ikke de andre skal se at jeg ikke kjenner noen... noen ganger går jeg et annet sted mens jeg later som om jeg kikker etter noen eller skal noe viktig." - Stig (24), student

Sosial angst er frykten for at andre ikke skal like deg, frykten for at de skal synes du er teit, frykten for at de skal tenke negativt om deg på noen som helst måte. ALLE mennesker har opplevd sosial frykt i en eller annen sammenheng... men den forekommer i grader, fra lett situasjonsbetinget sjenanse til ødeleggende fobisk lidelse.

"He dare not come in company for fear he should be disgraced, overshoot himself in gesture or speeches; he thinks every man observes him." - Hippokrates, 500 bc

Noen sliter så mye med sosial frykt at det hemmer dem i utdannelse og arbeid... noen blir bare hemmet i mer krevende situasjoner, f.eks. når de skal gå bort til en jente og forsøke å sjekke henne opp. I dette innlegget skal vi gå grundig til verks for å forstå hva sosial angst egentlig er og hvordan man kan overkomme den.

For å forstå sosial angst trenger man å kjenne til begrepet "kognitive forvrengninger". En kognitiv forvrengning er en gal måte å tenke på, en gal måte å tolke ting på, en feilaktig tro - "kognitiv" kan egentlig oversettes med "tankemessig". Disse tankemessige forvrengningene er ofte svært inngrodde; man har akseptert dem som sannhet og begrunner dem ofte med tidligere opplevelser.

"Hvorfor jeg tror at det er utrolig viktig for jenter at gutter har stor pikk?! Jeg tror ikke det, jeg vet det! Den første jenta jeg var med lo faktisk av meg fordi pikken min var for liten... og en gang overhørte jeg noen jenter som pratet om en kar og hvor stor pikk han hadde, og det hørtes ut som om det var veldig viktig for dem at den var stor!" - Alan (32)

Det overnevnte er et ganske bisarrt eksempel på kognitiv forvrengning... denne karen var så overbevist om at en normal pikk ikke er nok for jenter at han tok en penisoperasjon for å bli mer attraktiv. Basert på et par tidlige opplevelser har han laget seg følgende kognitive forvrengninger:

- Jeg har latterlig liten pikk
- Jenter er bare interessert i gutter med stor pikk


Vi som står utenfor ser at måten han har tolket ting på ikke er riktig... når den første jenta han var med lo av ham og sa han var liten selv om pikken hans var normalt stor var det nok mer sannsynlig at dette var utslag av issues hun selv hadde. Normale jenter ville aldri ha gjort noe sånt selv om pikken faktisk VAR liten... og denne karen hadde jo egentlig helt gjennomsnittlig utstyr! Og når jenter står sammen i en gjeng og snakker om at en gutt har stor pikk handler det mer om at de har en slags "girlpower" gruppe-greie på gang, at det føles frigjørende å kunne redusere menn til sexobjekter og vurdere dem etter størrelse, slik jenter selv føler menn gjør med dem. Det betyr ikke at "stor pikk" er så utrolig viktig for dem når de ser etter en kjæreste.

Det vanskelige med kognitive forvrengninger er imidlertid at de sitter så hardt. Når man tror noe har hjernen en tendens til å lete etter beviser som understøtter troen mens den forkaster beviser som motsier den... dette er en kjent psykologisk mekanisme som ofte spiller oss mennesker et puss! Alan trodde altså at han trengte større pikk for å få suksess med jentene, så han tok en penisoperasjon... da det ikke førte til noen større suksess konkluderte han ikke med at det var noe han hadde misforstått. Han konkluderte med at han ikke hadde forstørret penisen sin NOK og tok enda en operasjon!

For å bli kvitt kognitive forvrengninger må man få litt kontroll over hjernen og aktivt begynne å se ting fra en annen synsvinkel. Det hjelper også å snakke med andre og høre hvordan de ser på ting, få deres perspektiv, studere dem utenfra og på den måten lære om seg selv. Uten at vi skal gå nærmere inn på det her er dette viktige prinsipper i hhv. kognitiv terapi og gruppeterapi.

Nå som vi kjenner til kognitive forvrengninger kan vi fortsette å forstå sosial angst. Sosial angst kjennetegnes nemlig av en rekke vanlige kognitive forvrengninger:

"Andre mennesker følger med på meg og studerer meg hele tiden"

"Det er viktig at jeg oppfører meg perfekt hele tiden, den minste tabbe blir lagt merke til og får konsekvenser for hva folk synes om meg"

"Hvis jeg rødmer, stammer eller skjelver på hånden blir det lagt merke til med en gang, og alle synes jeg er en taper"


"Det å være nervøs eller usikker er latterlig og patetisk"


"Hvis jeg sitter alene tror folk jeg er en venneløs taper"


Denne konstante frykten for at andre skal synes en er teit eller mislike en får en rekke utslag. Den kan føre til at man oppfører seg på måter som er lite hensiktsmessig:

- Man rømmer fra og unngår sosiale situasjoner
- Man prøver for hardt å være morsom, kul eller tøff
- Man tør ikke ta kontakt med andre og unngår øyenkontakt
- Man forsøker å skjule det når man blr nervøs, og fremstår isteden rar, ukomfortabel eller foknytt

Denne adfeden utgjør et handicap mhp. det å danne vennskap og kjærlighetsforhold. Den onde og selvforsterkende sirkelen er altså:

Frykt for at andre skal mislike meg -> uhensiktsmessig oppførsel -> dårlige sosiale resultater -> enda mer frykt for at andre skal mislike meg


Hvordan skal man angripe sosial angst? En strategi er å ta et oppgjør med de kognitive forvrengningene sine og gå inn for å sjekke om de faktisk stemmer med virkeligheten.

"Er det virkelig sånn at alle følger med på deg hele tiden? I virkeligheten går alle andre rundt og uroer seg for hva folk måtte synes om DEM, akkurat som deg! Det som er viktig for dem er hvordan de selv fremstår... de har ikke TID til å bry seg så mye om deg som det du innbiller deg! Og hvis du skulle se at en annen person rødmer... betyr det at du da begynner å se på vedkommende som en verdiløs taper? Eller spiller det plutselig ikke så stor rolle når andre gjør det?"

Man må få innsikt i de kognitive forvrengningene man er rammet av og hvordan de får en til å oppføre seg slik at man kan begynne å justere adferden sin og ikke la seg styre av dem.

"På et møte på jobben i dag mistet jeg en kaffekopp i bakken. Først stakk det til inni meg og jeg ville bare synke gjennom gulvet! Men så husket jeg på det jeg hadde lært: Jeg har et snev av sosial angst, og dermed en overdreven tendens til å tro andre dømmer meg for ting som dette, her er det viktig å justere litt! Hvis det var Tom som hadde mistet en kopp istedenfor meg, hadde jeg da syntes han var idiot? Det hadde jeg jo ikke! Av tidligere erfaring vet jeg at når jeg føler jeg har gjort noe dumt så kan jeg gjemme meg hele resten av dagen... det er en vanlig strategi ved sosial angst, men den virker egentlig mot sin hensikt. Noen ganger er jeg til og med arrogant og klysete mot folk fordi jeg føler meg så teit... det er enda verre! Nå smiler jeg, sier "Oisann!", plukker rolig opp koppen, setter meg og oppfører meg normalt resten av dagen!"

En annen viktig strategi er prinsippet om eksponering. Man må gradvis oppsøke det man er redd for og øve seg på å takle det, samtidig som man øver seg på nye måter å tenke på som beskrevet over. "Gradvis" er imidlertid et stikkord her... hvis man er redd for edderkopper hjelper det ikke å bli stengt inne i et mørkt skap fullt av edderkopper!!! Hvis man er redd for å sjekke opp jenter hjelper det heller ikke å bli sendt rett bort til den peneste jenta i rommet av en hjernedød tjueåring med flosshatt og fjærboa. I verste fall ender man opp med å forsterke angsten!

Når man skal lære bort sjekking er det i det hele tatt utrolig viktig å kunne litt om sosial angst. Tradisjonell "PUA-teori" går nemlig inn og BEKREFTER mange av de kognitive forvrengningene til gutter med sosial angst:

Jenter er utrolig kritiske, de følger med på den minste ting og forakter gutter som blir nervøse eller sjenerte! Jenter har "bitch shields" og er dritkjipe mot gutter som ikke oppfører seg "riktig"!


I definisjoner av sosial angst kan man ofte lese at folk som lider av dette lager seg detaljerte planer for hvordan de skal oppføre deg i sosiale situasjoner, planer som tar hensyn til alle eventualiteter, slik at de skal kunne oppføre seg "perfekt". Høres det kjent ut? Det burde det dersom du har lest "The Game!"

Her er greia; Det VERSTE i hele verden for en gutt med sosial angst er å innrømme at han har sosial angst!!! Han vil ofte ha MASSIV motstand mot å innrømme dette ovenfor seg selv og andre.

De fleste gutta i sjekkemiljøet holder knallhardt på de kognitive forvrengningene som hører til sosial angst mens de leter etter teknikker, regler og "magiske piller" som kan lære dem å "oppføre seg perfekt" sånn at jenter skal like dem! Det dukker stadig opp nye "mirakelkurer" og "magic pills" som skal gjøre deg flinkere til å sjekke damer innenfor de rigide reglene den sosiale angsten din tvinger deg til å leve med.

Det de trenger er ikke å lære å oppføre seg "perfekt"... det er å ta et oppgjør med de kognitive forvrengningene som forteller dem at de må oppføre seg perfekt for at jenter skal like dem!!! De trenger å bl bevisst på de ødeleggende tingene den sosiale angsten får dem til å gjøre og øve på å kvitte seg med dem i møte med stadig økende sosiale utfordringer.



"NÅ har jeg faenmeg funnet sannheten her! Trikset med å sjekke damer er å tøye ut noen spesielle muskler i hoftene... det fører til at man får et kroppsspråk som damer ikke kan motstå! Bare jeg får tøyd hver dag i et halvt års tid, DA kommer jeg til å dra damer da... inntil da skal jeg holde meg hjemme, ikke gå ut, og ihvertfall ikke prate med jenter, det er jo ikke noe vits i før jeg får tøyd nok" - Vidar (30)

Tror du sitatet over er noe jeg har funnet på? Akk ja, skulle ønske det var det, men det er dessverre helt autentisk. Det viser hvordan en kar med sosial angst driver med unnvikelse av sosiale situasjoner mens han satser på en magisk løsning som skal gjøre at han endelig skal kunne gå ut og oppføre seg perfekt slik at han kan slappe av og bli likt.

Gjør deg selv en tjeneste; hvis du har lest dette innlegget og føler det stemmer på deg, så HA BALLER NOK til å innrøme det ovenfor deg selv. Og selv om du ikke har sosial angst i normale sosiale situasjoner får du det garantert når du blir utsatt for mer krevende ting... holde tale eller går bort til en fremmed jente på bussholdeplassen og sjekke henne opp er typiske eksempler. Som jeg nevnte innledningsvis; de ALLER FLESTE av oss får sosial angst i en eller annen sammenheng.

De samme prinsippene som gjelder for å behandle alvorlig sosial angst kan også brukes til å lære en litt sjenert gutt å sjekke damer: Justere tenkemåte, justere adferd og øve seg i praksis med gradvis økende vanskelighetsgrad.

Det er ingen magic pill... men det VIRKER!

- Sondre

tirsdag 24. juli 2012

Kan man lære sjekking på en helg?

I helgen var det Bootcamp, og alle gutta (med unntak av Sondre) på bloggen jobbet hardt for å sikre at de 13 deltagerne som var med oss fikk så tett oppfølging som mulig.

En av deltagerne hadde tidligere vært på et annet type sjekkekurs som hadde vart i hele 3 uker hos et annet firma enn Gode Vibber. Dette er hva han har skrevet om oss til sammenligning:


I skrivende stund sitter jeg her kjempefornøyd og med noen gledestårer i øyekroken (litt flaut, men det er faktisk helt sant), dette blir en kort tekst, må komme meg ut på byen igjen! Denne helgen startet med at jeg kom til Oslo tidlig på fredagen. Så gikk jeg rundt hele fredagen før vi skulle møte opp med store sommerfugler i magen. Jeg hadde tidligere vært med på et annet kurs om sjekking og følte ikke jeg fikk noe utav dette, så var redd for at jeg kastet bort pengene mine på enda et kurs hvor jeg ikke lærte noe nyttig. Så kom det til kurset og vi møtte alle deltagerne og instruktørene og jeg må si jeg var ganske nervøs i det vi startet men det gikk fort over.
Det som jeg merket med en gang instruktørene begynte å prate om de forskjellige temaene, var at de var virkelig engasjerte og du fikk følelsen av at de ønsket at du skulle lære dette. Og ville mer en gjerne forklare prinsippene sine for deg hvis du ikke forsto det. Så i forhold til det andre kurset jeg hadde vært på så var prinsippene jeg lærte her mye mer anvendelige.
Første kvelden ute var vi ute på del forskjellige steder og jeg følte det gikk bedre å prate med jenter nå enn hva det pleide å være. Det var ikke lenger så mye stress å holde samtalen gående, men det var en del punkter jeg feilet litt på som instruktørene tok opp med meg før lørdagen. Lørdagen ble en ny dag med mange nye aha-opplevelser og modellen deres var ikke så vanskelig å sette seg inn i, men det er ikke noe man tenker så sterkt over hvis man ikke har vært på kurset. Det som vi lærte denne dagen er det som virkelig gjør forskjellen når man snakker med en jente hvor som helst, for om det blir en mulighet for noe mer! Denne dagen brukte vi også til å shoppe litt klær og jeg skjønner nå i ettertid at klesstilen min trakk meg litt ned. Klær har faktisk litt å si, og med det mener jeg så klart riktige klær. Så kom tiden for at vi skulle ut og teste de nye verktøyene våre, hele denne kvelden ble brukt på ett sted. Den første gruppen jeg og en annen fra kurset gikk bort til åpnet seg med en gang og samtalen gikk som en drøm, denne kvelden brukte jeg tipsene fra gårsdagen og alt gikk så mye bedre. Men en liten feil jeg gjorde ødela litt for meg med den jenta jeg fokuserte på. Det jeg lærte av det er at sjekking ikke er å gjøre det riktige, det er å ikke gjøre det feil! Neste gruppe åpnet instruktøren, og jeg kom inn etterpå. Denne samtalen gikk også helt nydelig, jeg følte virkelig at jeg hadde knekt en kode for samtaler, det var ikke lenger skummelt å snakke med fremmede jenter og det å holde samtalen gående og å gjøre den spennende var virkelig ikke vanskelig! Jeg gjorde også en ganske stor feil her, noe som da resulterte i at jeg bare fikk et telefonnummer før venninnene tok av. Men jeg fikk tilbakemelding om at jeg virkelig hadde en sjanse med hun venninna hvis jeg bare hadde gjort det riktige. Selv om det var en ganske stor feil, er det veldig lett å gjøre noe med det. Så jeg følte lørdagen gikk utrolig bra, jeg ble til og med åpnet av en del jenter som ville ha meg med på nach, men jeg ble ikke interessert på grunn av at de var for interesserte. Standarden min på jenter gikk fort opp fordi jeg fikk opp øynene for at jeg har en sjanse på hvilken som helst jente. Så for første gang i hele mitt liv føler jeg at jeg er i en posisjon til å velge, og det er dritkult!
På vei hjem fra Oslo møtte jeg også på ei utrolig søt jente på toget, det var natttoget så vi dreiv å pratet en god stund før vi skulle sove. Når vi våknet tok jeg telefonnummeret og vi avtalte å møtes til helgen. Dette kunne jeg ikke gjøre etter det andre kurset!
Gode vibber sitt kurs anbefaler jeg på det sterkeste, disse gutta kan sakene sine. Når vi var ute med instruktørene fikk vi se at de virkelig kunne sakene sine, og at det funket, jentene de åpnet siklet over dem. Motivasjonen er på topp etter denne helgen, og nå føler jeg virkelig at det er mulig, alt er mulig! Trenger du et spark i baken, får du ikke de responsene du ønsker, eller vil du bare bli enda bedre? Ta kurset, disse gutta får deg på god vei mot dit du vil!
Okei, denne teksten ble litt lengre enn antatt, men jeg elsket virkelig denne helgen. Og vil anbefale alle å ta kurset, mener virkelig at instruktørene kan hjelpe alle uansett hvor god du er! Disse guttene kan det de driver med!


-Deltager, Gode Vibber Sjekkeskolen 20. - 23. juli 2012 


Tja, hva skal man si til sånt? Vi begynner å bli bortskjemte med gode reviews, men det er faktisk helt sinnsykt motiverende å få sånne mailer fra deltagerne våre. Iblant tenker man jo "Hva i alle dager holder vi på med egentlig? Sjekkekurs? SJEKKEkurs? Burde jeg ikke egentlig fått meg en normal jobb?". Men når sånne tanker kommer rister jeg det bare ut av hodet, leser et par gamle mailer vi har fått fra tidligere deltagere, tar en kikk på forumet vårt og leser litt om utviklingen, utfordringene, vennskapet, den gode stemningen, lagånden, og ikke minst de gode verdiene gutta har i bunn, og tenker: Det er søren meg bra det vi holder på med.

-Andreas (stolt av Gode Vibber)

mandag 23. juli 2012

Avstandsfella

Vi snakket om det her om dagen. Hvordan vi plutselig hadde blitt kjempeforelska i den man holdt på med først etter at man har reist fra vedkommende. I mitt tilfelle hadde det skjedd når jeg hadde flyttet fra en verdensdel til en annen. Det virket også som at jentene ble mer interessert når det var flere mil i mellom oss. 

Det var to mønster som så ut til å gå igjen:

Man møtes oftere den siste tiden man har sammen. Fra å møtes forholdsvis sjeldent til å møtes hver dag eller til og med bo sammen den siste tiden. Hun skulle jo dra snart allikevel så vi kunne like godt bruke litt ekstra tid sammen.

Idealisering i etterkant. Man har en tendens til å huske de gode øyeblikkene best og glemme de negative sidene. Fantasien får mye spillerom og en idealiseringsprosess er i gang. Det er jo også noe tiltrekkende i de man ikke helt kan få. Det er en hindring i mellom (mange mange mil). Hva om, hvis om, og så er man i gang med å drømme...

-Tom (Får snart besøk fra utlandet)


PS: Noen som har opplevd det samme? Fortell i kommentarfeltet.

torsdag 19. juli 2012

Er du fortsatt redd for jentelus??

Det er ikke veldig farlig å snakke med jenter. Det er ikke noe galt med deg, men med måten du går frem på.
Får du kjipe reaksjoner fra jenter så er det noe du gjør feil i måten du tar kontakt. Gjør du det annerledes neste gang får du mest sannsynligvis et annet resultat.

Kan hun egentlig avvise deg?


Lukk øynene og se for deg en søt blondine alene i hjørnet av utestedet. I utgangspunktet er hun jo dødsfarlig, hun kan ødelegge både selvtilliten din og selvbildet ditt ved å avvise deg. For alle søte blondiner vet jo hva alle andre jenter også liker, og liker ikke denne ene jenta deg så er du jo dømt til å være singel i lang tid fremover. Eller? 

Kan hun virkelig avvise deg? Jeg vil si nei. Med mindre hun er synsk og kan se inn i en glasskule direkte inn i sjelen din og vite alt du har tenkt og alt du kommer til å oppnå. Alt hun kan vite noe om er hvordan du oppfører deg akkurat nå. De siste 5 minuttene. Er det egentlig nok informasjon for henne til å kunne avise deg som person? Virkelig?

Selvfølgelig ikke. Det eneste hun kan avvise er måten du gikk frem for å få kontakt på. Det lille hun har sett av adferden din representerer ikke hele deg.

Jenter har forskjellig smak og er i forskjellige livssituasjoner

  • Kanskje hun nettopp har fått kjæreste og synes det er dødskjipt at det nå kommer en kjekkas bort.
  • Kanskje hun ikke liker gutter i det hele tatt
  • Kanskje katten hennes døde tidligere på dagen.
  • Kanskje hun bare liker partysvensker, bolere eller gutter i dress. Noen få jenter har en utpreget smak, men de fleste har det ikke.
Men:
  • De aller aller fleste liker helt vanlig menn slik som deg og meg (Helt sant. Kors på halsen)
-Tom

tirsdag 17. juli 2012

Frelst på sjekking etter å ha lest bloggen!





Leserbrev:


Heisann Gode Vibber!

Jeg er en gutt på 20 år som gjennom VG-nett oppdaget bloggen deres. Jeg er hooked. Plutselig var det som om alt falt på plass! 

I ungdommen syntes jeg ikke at jeg var noen spesielt pen eller kjekk gutt. Høy, men tynn og spinkel, med et stygt overbitt og Kurt Nilsen tomrom mellom fortennene. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle kle meg. Jeg var usikker på meg selv. Jeg var ikke flink med jenter. Jeg hadde ikke kontakt med jenter bortsett fra på skolen. Jeg var ofte dumsnill, jeg la merke til at klassevenninnene bare tok kontakt på MSN om de trengte hjelp med lekser. Ikke at jeg heller frivillig tok kontakt, det er jo det gjennomgående kjerneproblemet i mitt liv. 

Da jeg var 19 år gammel forelsket jeg meg for første gang. Jeg skal ikke ta den historien i detalj, fordi dere har hørt den x ganger før. Nice-guy --> Vennefella = Kjærlighetssorg. Jeg kuttet ut kontakten med denne jenta for et par måneder siden. Det tok meg ca. 1,5 år. Bedre sent enn aldri! Denne opplevelsen gjorde at jeg bestemte meg for å "lære" jenter og å aldri havne i vennefella igjen (og hvis det skulle skje, så skal jeg kutte ut jenta ASAP). Jeg har motivasjonen inne. 

Jeg har gjort den største synden, jeg har lest The Game. Det var forresten ikke jeg som kjøpte den selv, det var en julegave fra min søster. Du VET at du er dårlig med jenter når lillesøsteren din kjøper en slik bok til deg, og ikke bare det, hun kjøpte oppfølgeren også; Spillets regler. :) The Game lærte jeg ingenting av. Oppfølgeren som er mer en selvutviklingsbok, gjorde at jeg en liten uke tok kontakt med fremmede jenter, men stoppet opp ettersom dagsutfordringene ble for skumle. Nå har jeg i alle fall erfart at jeg kan gå opp til fremmede jenter og si hei, de er ikke så veldig skumle (på dagtid). 

Når jeg fant bloggen deres, leste alle innleggene og deretter E-bøkene deres, falt utrolig mye på plass! Dere har en sunn fornuft framstilling til dette med sjekking som jeg liker. Denne sunne fornuften har gått meg hus forbi gjennom hele mitt liv. Jeg visste for eksempel ikke hva flørting var for noe før. Jeg trengte faktisk en definisjon! Nå vet jeg. Og da ser jeg plutselig hvorfor min første forelskelse ikke ville ha meg, hva jeg gjorde feil, mens ei tilfeldig jente på en fest, som jeg små-ertet pga dialekten, kastet seg over meg. Nå ser jeg det! 

Jeg er blitt mye mer bevisst. Jeg liker tankegangen deres om selvsikkerhet (f.eks gratissjanser til å demonstrere selvsikkerhet), og tar meg nå til stadig i å påminne meg selv om dette når jeg går ute på gaten/på skolen. Jeg har for eksempel funnet ut at jeg hadde en vane med å se folk på kinnene isteden for å se de i øynene. Nå er jeg blitt flinkere til å se folk i øya, trener spesielt på det når jeg prater med venner. 

Jeg er en 20 år gammel jomfru. Åh... jeg mislikte sterkt å skrive den setningen. Men, det er fakta. Jeg er lei av å være den siste jomfruen i gjengen. Jeg er lei av å være erfaringsløs med damer. Jeg har gått gjennom en prosess; Nice-Guy og bitter på bad-boys og jentene som liker dem, til å innse at det er MIN FEIL, det er MITT ANSVAR, makten ligger i MINE HENDER. Jeg har ikke tatt kontakt med jenter, rett og slett. Det er der problemet ligger. Og jeg vet ikke hva jeg skal si. Men deres tips om Intensjon og å finne ut ting om jenta (tenker på "jentemaskin"-innlegget) er viktige pekepinner jeg skal bruke mer tid på. Jeg har som sagt ovenfor, forandret meg litt i den retning av at jeg var en fyr som aldri pratet med fremmede jenter, til å bli en fyr som av og til prater med nye jenter (tenker på "små skritt, og store hopp og... zen!"-innlegget deres, det var en stor oppmuntring :). 

Nå tar jeg hånd om problemet og jeg er i den perfekte posisjon til det. Jeg går på et av Norges største universiteter, med 60 % jenter, i en av Norges største byer. Det er jenter overalt rundt meg! Jeg har lest herremote-serien deres, og har allerede kjøpt inn nye klær og sko som jeg føler meg vel i og som har den rette passformen. Matcher gjør de og. Fikk tilbakemelding fra ei venninne om at jeg "kjører AWSOME stil!" Jeg trener fast og trutt, 4 ganger i uken, mot noen spesifikke mål og som et resultat av det har jeg fått en kropp som jeg for første gang i mitt liv kan si at jeg er skikkelig fornøyd med (jeg forstår at kropp ikke er en nødvendighet for å dra damer, men det er jo en fordel å være fornøyd med seg selv).

Men jeg har selvfølgelig problemer. Jeg har gode og dårlige dager, men jeg sliter generelt med å tro at jeg er nok som jeg er. Dette har garantert mye å gjøre med at jeg er uerfaren og jomfru. Jeg merker at jeg får blikk fra jenter noen ganger, noen ganger er det til og med veldig tydelig at det er positive blikk, men jeg er fortsatt feig. Redd. Å gå bort til ei jente i en bar er fortsatt en stor utfordring, som jeg enda ikke har tatt tak i. Som sagt, hva skal jeg si? Vet at E-boken om flørt sier mye her, likevel... her er det mange negative tankekonstruksjoner som henger igjen. Byen er den store stygge jungelen.

Jeg vil bare si at jeg liker måten dere deler av kunnskapen deres, måten dere framstiller det på (det er ikke hvem du er, men hva du gjør), de ulike tanke-konstruksjonene dere deler (jentemaskin-eksemplet f.eks) og hvordan dere på en eller annen måte traff midt i blinken om hva sjekking bør være. Hva det er. Fordi når jeg leser det dere skriver, så føles det så ... rett. Så logisk. Så korrekt. Det gir meg håp, om at det er mulig å dra damer selv om jeg er jomfru (f.eks: om jenta liker meg bryr hun seg sikkert ikke om at jeg ikke har pult før, kanskje hun tenner ekstra på å være min første  --> Positiv tenkning FTW!), og at jeg ikke trenger å bli en drittsekk for å være populær blant damer.

Mest av alt er dette en takk for at dere deler kunnskapen deres i bloggen, uten den hadde jeg fortsatt lett etter noe "sjekketeori" som gav mening, nå er jeg faktisk allerede igang i det praktiske liv! Og for det andre er dette en slags pakt. Ved å sende mail til dere forplikter jeg meg på en måte til å fortsette med mine utfordringer (og jeg mottar deres månedlige mailer). Nå har jeg i alle fall noe konkret å sikte mot og viktigst av alt, konkrete verktøy å bruke!

Med vennlig hilsen T.


Hei T!

Kult at du er tent på sjekking og at du får fremgang. INGENTING er morsommere enn å føle at man blir flinkere med andre mennesker generelt og jenter spesielt. Jeg missunner deg den reisen du er på.

Som du selv er inne på har du allerede tatt de største stegene og gjort de viktigste valgene. Ved å i det hele tatt PRØVE stiller du bedre enn 90% av andre gutter. Det du trenger nå er andre gutter å dra ut med som har samme intensjon som deg og som synes det er gøy å komme i kontakt med jenter. Et godt sted å begynne er forumet vårt, som har over tusen sjekkeglade medlemmer. Miljøet på forumet er helt unikt, og alle støtter hverandre. Det er gode vibber, med andre ord :)

-Andreas

Selvironi - når og hvordan du bør bruke det

Når man spør jenter om hva slags egenskaper de synes er tiltrekkende i en gutt dukker ordet "selvironi" ofte opp.

La oss starte med å definere begrepet.

Selvironi: humor som går på bekostning av deg selv

Hvorfor trekker jenter ofte frem selvironi som en positiv egenskap? Det er ihvertfall to ganske åpenbare årsaker. Den første er at selvhøytidelige mennesker som ikke tåler en spøk ikke er spesielt sympatiske eller populære. Selvironi (forstått som mangelen på selvhøytidelighet) vil derfor alltid være en positiv egenskap... men mangel på selvhøytidelighet er jo egentlig ikke det samme som selvironi dersom vi legger definisjonen over til grunn.

Den andre er at det ikke er så lett å svare på hva man tiltrekkes av når man får spørsmål om det; ofte klarer man ikke helt sette ord på hvordan ting egentlig fungerer, og man vil alltid være akutt oppmerksom på hvordan det man svarer vil få en selv til å fremstå. Tenk deg hvis du ble intervjuet på TV og skulle svare på hva du blir tiltrukket av... "svare ærlig" hadde ikke vært i nærheten av å være din viktigste prioritet. "Svare slik at jeg fremstår bra", derimot, hadde vært setningen som runget igjennom hodet ditt. Å svare at man synes selvironi er en tiltrekkende egenskap er blant det tryggeste og minst usympatiske man kan gjøre, så begrepet er lett å trekke frem i slike situasjoner. Det er derfor lett å tenke seg at selvironi som egenskap kanskje tillegges litt ekstra vekt som tiltrekningsmekanisme i forhold til hva som er reelt.

Men la oss nå konkludere med at joda, selvironi kan være en positiv egenskap, selv om den kanskje ikke er så sentral for tiltrekning som man noen ganger kan få inntrykk av. Betyr det at man skal pøse på? Definitivt ikke... først må man forstå litt om hvordan selvironi fungerer, ellers kan man ende med å ødelegge for seg selv! Se for deg følgende eksempel:

En gutt som er på date med en jente. De to er like høye. Hvilken effekt får det når han begynner å spøke med hvor lav han er? Er det tiltrekkende? Ofte ender han med å virke som en litt usikker kar som prøver å spøke bort kompleksene sine... og enda viktigere, han gjør jenta han er med oppmerksom på hvor lav han er. "Hm, det har jeg egentlig ikke tenkt over før, men han er jo ganske lav!"

Den mest grunnleggende tabben man kan gjøre med selvironi er bruke den til å late som om man ikke har komplekser for noe man egentlig har komplekser for! Det skinner igjennom og gjør dessuten andre mer oppmerksomme på det du måtte ha komplekser for.


Så hvordan bør selvironi brukes? Den har to "bruksområder" slik vi ser det: den kan benyttes for å vise tilgjengelighet og for å løse ut sosiale spenninger.

1) Vise tilgjengelighet
Begrepet tilgjengelighet blir diskutert i denne artikkelen; i korte trekk handler det om det å gi andre følelsen av at du liker dem og plasserer deg selv på samme nivå som dem. Tilgjengelighet er helt nødvendig for at jenter skal like deg; men bare dersom du ved hjelp av andre midler allerede har klart å skape tiltrekning.

Når andre oppfatter deg å ha høy verdi vil de sette stor pris på selvironi fra din side fordi du med dette viser tilgjengelighet. Det er veltrente gutter som burde tulle med at de er blitt feite... høye gutter som burde tulle med høyden sin... BI-studenter som burde tulle med pappagutt-stereotyper... han som holder festen som burde tulle med at han ikke har noen venner... den selvsikre gutten som oppskriftsmessig har strener bort til to jenter som burde tulle med at han er sjenert... skjønner? Bruk selvironi til å jekke deg selv ned der du trenger det, ikke til å sparke deg selv der du ligger nede.

2) Løse ut spenninger
En av de typene selvironi nordmenn setter absolutt høyest er når innvandrere spøker med å være innvandrere. Årsaken er at det ligger en sosial spenning og vaker under interaksjonen... latteren og lettelsen  handler ikke om humor, den handler om at selvironien setter ord på og løser ut spenningen. Dersom du er nordlending oppnår du samme effekt i light-variant med å tulle med å være nordlending i østlandsområder... og for å være litt flåsete, er du så lav at du er dverg kan du gratulere deg selv. For deg vil nemlig selvironi virke mer positivt en for gutten i eksempelet vi startet med, han som bare var litt lav og innenfor "vanlig" høyde. Årsaken er at det vil foreligge en sosial spenning rundt en svært kortvokst person som ikke foreligger rundt en som bare er litt under snittet.

Det å systematisk bygge opp, holde på og løse ut spenning, erotisk eller sosial, er sentralt når det kommer til sjekking. Jenter ler masse når de kommuniserer med en gutt de liker; det er ikke fordi akkurat denne gutten er verdens største humor-geni, det er fordi det ligger en spenning mellom dem som mange jenter reagerer på ved å bli fnisete.

Så der har vi det; slutt å bruke selvironi til å spøke bort kompleksene dine. Spar den til situasjoner hvor du trenger å vise tilgjengelighet og til situasjoner hvor du trenger å løse ut spenning.

- Sondre

lørdag 14. juli 2012

Flytt hjemmefra!


Er du over 17 år finnes det etter min mening ingen god grunn til å bo hjemme. Billigere sier du? Slipper å lage maten selv? For noen dårlige unnskyldninger. Kom deg ut, flytt i kollektiv med noen kule folk, del på utgiftene, lag middag sammen, kick some butt!

Videre; bor du et sted med få jenter i forhold til gutter? Flytt til en by! Bor du i en kjip og traust by? Flytt til en kulere by. Barndomsvenner er vennene du MÅTTE velge, nå som du er voksen kan du møte så mange nye folk at du kan velge og vrake og få deg venner du faktisk har noe til felles med.

-Andreas (bor i Oslo og har valgt seg vennene selv)

mandag 9. juli 2012

Hvorfor DU bør melde deg på Sjekkeskolen


For noen uker siden spurte jeg på forumet vårt om noen av de tidligere deltagerne fra Sjekkeskolen kunne tenke seg å skrive litt her på bloggen om hvordan de opplevde å være med på bootcamp.

Her er ett av svarene jeg fikk:

Helt tilfeldig en dag i august satt jeg å så litt på diverse sjekke- og livsstilsider. Jeg var innom flere, men det var noe spesielt med Gode Vibber sin. Den virket litt mer seriøs, men forsatt litt mer anonym. Jeg leste litt på artikler som var lagt inn på nettsiden deres, jeg la merke til enkelte ting i artiklene, de var anonyme. Alle sammen, det likte jeg.

Jeg hadde tidligere vært på bootcamp [hos noen andre enn Gode Vibber], der instruktørene ikke var anonyme. Det var tungt å gå på byen og bli gjenkjent som en som var på kurs med en instruktør kjent fra TV.
Det å ha muligheten til å gå ut på byen med en instruktør som ikke ble gjenkjent fristet enormt.

Jeg meldte meg på der og da. Men hvorfor? Jeg hadde jo allerede hatt en bootcamp, trengte jeg virkelig en til?
Svaret er at jeg ville bli enda bedre, få enda mer motivasjon, kunnskap og lære enda mer av noen som virkelig kan det.
Jeg sa det aldri, men jeg ville bli en av de beste, samtidig som tanken på en kjæreste pirret bak i hodet.

Før min første bootcamp hadde jeg gått på byen nesten hver helg i tre, fire eller fem måneder. Jeg hadde ikke en gang fått et kyss, ikke et nummer og i hvert fall ikke en one night stand.
Jeg hadde aldri hatt en kjæreste, og i et håpløst forsøk noen år tidligere gav jeg bort ei rose til ei venninne jeg hadde vært hemmelig forelsket i, i tre år.
Som dere sikkert skjønner gikk heller ikke det forsøket min vei. Jeg var trist lenge, før jeg endelig fant ut at det var noe jeg faktisk kunne øve meg på. Jeg fant ut om sjekking.
Sjekking var ikke lenger kleine linjer du sier til jenter, sjekking var et eget fagfelt.

Endelig var dagen kommet, det var september, strålende vær og jeg gikk ned Karl Johan smilende, mens jeg så på alle de nye menneskene.
En times flytur, ei pils med en kamerat, og en hotellinnsjekking senere banket jeg forsiktig på døra der det hang et A4-ark med en stor Gode Vibber tekst.
Jeg var et kvarter fortidlig, men inne på rommet var det allerede fire personer. Med første øyekast kunne jeg ikke se hvem som var instruktører. Alle var jo helt normale, ingen skilte seg noe særlig ut.
Men det var to stk som reiste seg og tok meg i mot med åpne armer. De var smilende, hyggelige og sikkert ganske spente de også. Jeg håndhilste først på Lars, like etter hilste jeg på Andy og de to andre deltagerene som var i rommet.

Etter noen timer teori og en god pause skulle vi endelig ut på byen. Selvsagt helt edru.
Til å starte med var det utrolig vanskelig å stå på åpen gate og leke, og spør om veien som oppvarming.
For å si det slik: Etter oppvarming var jeg ganske ”pumped up” og klar for å gå ut!

På byen på fredag gikk det så som så, men det var utrolig gøy. Det var nesten slik at jeg skulle ønske jeg hadde råd til bootcamp hver eneste helg. Denne kvelden fikk jeg kinnet vendt mot meg da jeg gikk for kysset, traff kjempemange spennende jenter og klarte å få to nummer. Det var muligens et kyss involvert, men det klarer jeg ikke huske den dag i dag.

På lørdagen kom jeg inn enda mer motivert, glad og klar for nye utfordringer. Det var så utrolig gøy og spennende, og jeg kunne kjenne likhetstegn til en forelskelse. Det var så gøy!
Bootcampen i seg selv var så innholdsrik. Latter, seriøsitet, vitser, og ikke minst gode vibber.
På byen denne kvelden gikk det mye bedre.
Jeg fant tonen med flere jenter, men det var spesielt ei som var veldig interessant. Hun var fra Arendal, og var her kun på helgetur. Jeg snakket, flørtet og lekte med henne lenge, men jeg hadde aldri mot eller en god nok mulighet til å eskalere følte jeg.
Andy sa til meg [hva jeg skulle si]. Akkurat når jeg hadde mannet meg nok opp til å si det, satt hun i telefonen. Jeg ventet utenfor i over ti minutter før jeg fikk øyenkontakt med ei annen jente.
Jeg holdt blikket lenge, hun avbrøt og jeg avbrøt noen millisekunder senere. Jeg ventet litt før jeg snudde meg igjen, da hadde hun allerede startet å se på meg. Hun avbrøt, mens jeg holdt blikket litt lenger, hun så tilbake og vinket meg bort.
Vi kan ikke ha vekslet mer enn to eller tre setninger og noen kyss hver før vi gikk mot hotellrommet mitt hånd i hånd.

Da jeg tok forvell med Lars, andy, Andreas og Sondre dagen etter gikk jeg mot Oslo S med større selvtillit en noen sinne.

Den dag i dag, har jeg funnet meg ei fantastisk jente som jeg deler de fleste dagene mine med.
Og det er takket være alt dette jeg klarte det.
Jeg fikk selvtillit, flere venner, en overflod av jenter hver eneste uke. Og da jeg først traff denne jenta, visste jeg hva jeg skulle gjøre. Var det noe mer jeg lurte på, fikk jeg utrolig mye hjelp på forumet og det gjør jeg enda.
Dette har vært en fantastisk opplevelse, mildt sagt.

Hilsen Ø.


Du kan lese flere historier her.


torsdag 5. juli 2012

Avvisning ligger ofte i hodet ditt


Noe jeg syntes er veldig interessant angående sjekking er avvisning. Både på bootcamp og under coaching, når vi snakker om hvordan det har gått med jentene guttene har prata med og når jeg ser live hvordan det går er det ganske interessant å se hvor forskjelige terskler vi har for avvisning. "Hvorfor gikk det?" "Nei, jeg følte det stoppet opp litt, jeg ble vel avvist." "Men det var jo du som gikk. Bad hun deg om å gå?" "Eh, nei, hun gjorde jo ikke det". "Men det gikk jo bra. Gå tilbake og si at dere burde ta en kaffe sammen til uka, også tar du nummeret." Funker som faen.

Noe Andreas lærte meg for litt over 4 år siden, da jeg selv var deltaker på bootcamp, har vært gull i forhold til avvisning: Meningen ligger i tolkningen. Sagt på en annen måte, du er med på å bestemme realiteten selv.
Det er noen sekunder stillhet. Er det klein stemning og hun ikke er interessert? Neppe, hun er nok bare sjenert og litt stressa fordi en kjekk fyr kom bort til henne og turde å si hei.  Grunnen til at jeg påstår at man"bestemmer" realiteten selv at er samtaler og hvordan vi tenker og føler om hverandre er dynamisk; hva du tenker og tror vil gjenspeile seg i hva du sier og hvordan du oppfører deg, og helhetsinntrykk kommer over tid. En humpete start kan fort ende med å bli sterk tiltrekning hvis du viser at du takler situasjonen videre ved å ha tro på deg selv. Innstillingene dine er filteret som påvirker hvordan du oppfører deg, som igjen er kommunikasjon om hvordan du ser på deg selv og deg selv i forhold til jenter(eller andre mennesker generelt). Jenter fanger intuitivt opp veldig mye informasjon om gutter veldig fort. Det kan virke paradoksalt, men virkeligheten er "enten om du tror du kan, eller ikke tror du kan, så har du rett".


Gutter overvurderer jenter veldig ofte. Menn tror gjerne at jenter generelt er veldig selvsikre mens de selv er usikre, og kvinner tror menn er selvsikre mens de selv er veldig usikre og sårbare. Det er nesten litt søtt.
Det som er kjekt å være klar over er at mange jenter er  usikre, har lite erfaring med å bli sjekket opp(og da inkluderer jeg ikke fulle idioter som bare slenger kommentarer eller gnukker på dem på dansegulvet, jeg mener ordentlige samtaler og interaksjoner), mange er ikke vant til å bli gått opp til på en ærlig og nogenlunde direkte, avslappet måte og blir stressa av det, mange jenter er sjenerte, mange er redde for å vise interesse, man kan føle at man er i feil setting for å kunne vise interesse(venner ser på, eksen er i rommet etc), de er ikke sikre enda på om du virkelig er interessert slik at det er trygt å vise interesse tilbake osv.


Jenter VIL møte gutter. De VIL bli sjekket opp. Du har ofte mye mer å gå på enn du aner. Selv om jenter har den mer passive rollen kan de være klønete de også.


 - Lars

onsdag 4. juli 2012

Facebook som sjekkeverktøy

Jeg vil faktisk påstå at Facebook er et av de nyttigste sjekke-verktøyene som finnes. Men som alle verktøy har det sine gode og sine mindre gode bruksområder, og man kan også gjøre mere skade enn nytte dersom man bruker det feil... følg med videre for å lære mer;)


Den simpleste måten å sjekke på Face på er kanskje å adde ukjente man liker trynet på, enten venners venner eller folk man kommer over på andre måter. For all del, jeg vet om mange eksempler på gutter som har hatt suksess med dette; mange jenter opererer etter "Tja, hvis han ser ut som en tiltrekkende kar så kan jeg godt prate med ham og se om det skjer noe"-prinsippet. Det er imidlertid noen problemer med denne fremgangsmåten: man blir lett "han der som driver og adder folk på Face". Facebook er et minefelt av muligheter for å begå virtuelle faux pas, og det å ukritisk adde folk man ikke har pratet med er litt som å plukke opp telefonen og ringe vedkommende... blir fort creepy. Gjør det med noen i venners venner-kretsen, og du har raskt fått deg et rykte som følger med på vors i flere år fremover.

En langt bedre måte å bruke ansiktsboka på er som erstatning for telefonnummer. Du kan ta deg en lang F på at hvis du tar nummeret til en jente på byen, for så å sende henne en melding senere, så kommer hun til å

1) Søke opp nummeret ditt
2) Google deg
3) Snoke på Faceolini

Så selv om du faktisk tok nummeret hennes kommer profilbildet ditt på Face ofte til å spille en  rolle mtp. hvorvidt hun svarer eller ikke (både dersom hun ikke får muligheten til å se hvordan du så ut og dersom du har et dårlig bilde er ødeleggende for sjansene dine). Ta det heller helt ut; gå for Face istedenfor nummer, og sørg for at du har en bra profil. Da får profilen din mulighet til å jobbe for deg, gi henne et tiltrekkende inntrykk av deg, og gjøre sjansen større for at det skjer noe videre... i motsetning til hvis du bare tar et nummer. "En eller annen fyr jeg traff på byen som jeg egentlig ikke helt husker hvordan så ut" er det veldig lett å ikke svare når han sender melding.

Hvordan "ber man om Facebook"? Man spør rett ut: "Men du, jeg kan adde deg på Face, hva heter du der?"... eller litt mer indirekte: "Men du, jeg skal være med å arrangere en fest på et utested i nærheten neste måned... gi meg Facern din så kan jeg invitere deg". (Festen trenger du aldri å nevne igjen, og etter at dere har blitt venner kommer hun erfaringsmessig ikke til å spørre heller. Hvis hun spør er det alltids lett å si at den ikke ble noe av;)

Enda bedre enn å gå inn for å utveksle Facebook-detaljer med jenta kan det, ihverfall i mange situasjoner, bare være å notere seg navnet hennes. Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor det blir litt rart å be om nummeret. Jeg har en kompis som nenvte et godt eksempel; han kom tilfeldig i prat med en jente på dagtid på grunn av en omstendighet som skjedde der de var, og de pratet i noen minutter... kjemien var der, og stemningen var god, men begge skulle videre og han følte det kom til å bli weird å spørre om nummeret. Det gjorde det forsåvidt også.
Nettopp her kunne Facebook ha vært et godt alternativ; hadde han fått tak i navnet hennes kunne han bare takket for seg og gått mens spenningen og flørtingen mellom dem var på en high-note... for så å adde henne neste dag. Istedenfor å gjøre noe som virket rart og ødelegge den gode stemningen de hadde kunne han ha skapt en situasjon som bygget videre på positive følelser: først gitt henne litt skuffelse og følelse av å miste noe i det han bare gikk når hun begynte å føle at stemningen mellom dem var bra, for så å gi henne en følelse av spenning i det hun fikk en uventet friend-request, med påfølgende snoke-lyst og nysgjerrighet når hun går igjennom profilen hans, som er bygget opp på en slik måte at den forsterker det tiltrekkende inntrykket hun fikk da de møttes. Mye mer spennende.

Det å få tak i navnet må imidlertid gjøres med litt finesse. I det overnevnte eksempelet hadde det vært enkelt; jenta hadde fortalt at hun var musiker, så det hadde vært en smal sak å spørre hva hun het og om han hadde hørt noe hun hadde laget. Man må rett og slett være litt obs i samtalen og se etter naturlige muligheter for å få tak i navnet, evt. bare fornavnet og hvor hun bor, jobber eller går på skole... hvis det gjelder betjening på kaféer, tog, butikker osv. har disse ofte navneskilt. Dersom du ikke klarer å merke det navnet på en nonchalant, naturlig måte er det bedre å bare hilse før man går:

"Jeg må stikke jeg, men var hyggelig å treffe deg... får nesten hilse da:)"

Hun merker nemlig fort hvis du er usmooth og fisker etter navnet eller andre detaljer om henne, og det blir lett creepy... så denslags skal man ha litt erfaring for å fikse på en smooth måte. Det viktigste er å la samtalen lede og ta eventuelle muligheter som dukker opp naturlig, samt å akseptere at noen ganger skjer det ikke, fremfor å forsøke for hardt å presse muligheter frem.

Bottom line er uansett dette: Hvorvidt jenta blir interessert i å gå videre med deg avgjøres av

1)
Den kontakten dere hadde i virkeligheten (hvis hun husker denne... jeg har f.eks.en kompis som er sammen med en jente som serverte ham på en restaurant, hun husket ham knapt men aksepterte når han addet henne og lot seg sjarmere videre). Men det sier seg selv at dersom hun slett ikke likte deg i virkeligheten har du ikke tjangs på Facebook i ettertid.

2)
Facebook-profilen din (her er det VIKTIG å ha gode bilder som gir det riktige inntrykket, altså bilder hvor du ser naturlig, kjekk og kul ut, bilder som er tagga av andre, bilder som ser ut som om de hører hjemme der og ikke er tatt av en proff fotograf for så å bli lasta opp til Face). Å optimalisere Facebook-profiler er en vitenskap i seg selv, så det skal vi ikke gå nærmere inn på her... men du kommer ikke utenom. Å bruke Face som effektivt sjekkeverktøy forutsetter en god profil. Det er mye jobb, så derfor er det en del av profilpakken

3)
Kommunikasjonen mellom dere. Når du adder henne bør du komme fra en "Hey, this is crazy and I just met you"-mentalitet (for å sitere den jævla sangen jeg har hatt på hjernen i et par måneder nå, takk for den Elixia). Så må du gå raskt over til å prate om noe annet... "Jeg vet det er litt weird, men jeg bare fikk så lyst til å adde deg jeg... skjer hos deg a?;)" Det er litt som med åpnere på byen, det blir liksom ikke en naturlig samtale mellom dere før dere forlater selve åpneren. Videre er planen å sende noen meldinger, chatte litt, akkurat slik man gjør på nettdating... før man foreslår å møtes. Meldingsutveksling på nettdating er også et tema for seg selv som vi ikke skal gå inn på her.

Det var altså noen ord om sjekking på Face... et nyttig verktøy å ha i kassa til de rette situasjonene.

- Sondre (nybakt Twitterhore @Spilloppmaker)

mandag 2. juli 2012

Ting vi kan lære av orangutangen

Jeg har alltid likt apekatter.

Jeg vet ikke hvorfor; kanskje er det likheten med mennesker som fasinerer meg, de subtile ansiktsutrykkene, de store, mørke øynene som det er vanskelig å kikke inn i uten å ane konturene av en sjel... eller kanskje er det rett og slett det faktum at få andre dyr kan klø seg selv i rumpa, lukte på sin egen finger og bli så sjokkert at de faller ned fra grenen de sitter på. Jeg vet jeg har bikka tredve, men for meg er denslags fremdeles komikk på høyt nivå.

Kan vi lære noe av apene? Jane Goodall mente ihvertfall det; hun tilbrakte år i jungelen med sjimpanser, og fant at de hadde langt mer til felles med oss mennesker enn det man hittil hadde trodd (eller ihvertfall turt å innrømme). Tysk-kanadiske Birutė Galdikas gjorde mye av det samme med orangutangene, og i dagens innlegg tenkte jeg at jeg skulle fokusere på sistnevnte.

Vår røde, hårete fetter fra Borneo og Sumatra går for å være litt asosial i forhold til de andre menneskeapene. Voksne individer uten barn vandrer gjerne rundt og er mye alene, mens hunner med barn slår seg ned i mer avgrensede områder. Disse ligger stort sett innenfor området til en dominant hann, som er hovedpartneren til disse hunnene. Den dominante hannen ser merkelig nok helt annerledes ut enn andre hann-orangutanger; han har lang pels og store skinnfolder på siden av ansiktet, og han roper et spesielt rop. Dette er, interessant nok, fysiske trekk som utvikler seg den dagen han blir en dominant hann; hanner som lever innenfor området til en annen dominant hann får ikke disse fysiske karakteristikkene. Tilstedeværelsen av en dominant hann hemmer altså den fysiske utviklingen deres! Hunnene tiltrekkes stort sett bare av de dominante hannene, så hva gjør resten av orangutang-gutta? De tyr til voldtekt... ikke spesielt sjarmerende, jeg vet det. Apene har sine skyggesider.



Heldigvis fungerer det ikke helt på samme måten for oss mennesker; det hadde unektelig vært kjipt dersom ballene dine aldri falt ned bare fordi Lars Monsen bodde i nabolaget ditt! Men allikevel får det meg til å tenke. For der orangutang-hannen bærer statusen sin som hudfolder rundt ansiktet kan det synes som om vi mennesker gjør det samme med måten vi oppfører oss på; hvordan vi kler oss, hva vi velger å si, hvordan vi beveger oss, hvordan vi bruker blikket, hvor fort vi snakker og hva slags toneleie vi legger oss i. Og uansett hvor urettferdig man synes det virker, så er realiteten at disse faktorene er sentrale når det kommer til hvor tiltrekkende en mann blir oppfattet å være.

For all del; det er mange og sammensatte årsaker til at noen utvikler en trygg og maskulin væremåte mens andre ikke gjør det. Alder er kanskje også en faktor; mange opplever å være usikre og keitete i ungdommen for så å finne selvsikkerheten sin ettersom de blir mer modne, og det er vel egentlig ikke så rart. Ungdomsskolen er jo det ultimate orangutang-habitatet, hvor ropende apekatter gjør sitt beste for å hindre hverandres utvikling i kampen for å fremme sin egen posisjon... det er ikke bare apene som har skyggesider. Det er lett å bli fanget i en "rolle", som enkelte fortsetter å spille resten av livet... "jeg er ikke en sånn som jenter liker". "Jeg er ikke en av de kjekke." Når man først har begynt å tro det så oppfører man seg som om det var sant, og det hele blir en selvoppfyllende profeti.

Men heldigvis; en av de store forskjellene mellom mennesker og orangutanger er at vi har et valg. Vi kan gå inn for å endre på "rollene" vi har satt oss selv i eller blitt skremt til å spille. Vi må bare skjønne at vi spiller dem først... og i så måte synes jeg orangutangen var en nyttig metafor:)

- Sondre (apekatt)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...