onsdag 30. januar 2013

Lyst til å vinne gratis bok?


Hvis du har lyst til å være med i trekningen av et gratis eksemplar av Sjekkeskolen: En steg-for-steg guide til tiltrekning av fantastiske jenter (boka vi har skrevet for gutter) så har du muligheten nå:

1. Gå inn på https://www.facebook.com/0330no og trykk "Like" på siden.
2. Trykk "Like" på artikkelen om boka (eller kommentér).

That's it. Vinneren trekkes i begynnelsen av februar.

-0330

Lyst til å vinne gratis bok?

Hvis du har lyst til å være med i trekningen av et gratis eksemplar av Sjekkeskolen: En steg-for-steg guide til tiltrekning av fantastiske jenter så har du muligheten nå:

1. Gå inn på https://www.facebook.com/0330no og trykk "Like" på siden.
2. Trykk "Like" på artikkelen om boka (eller kommentér).

That's it. Vinneren trekkes i begynnelsen av februar.

-0330


søndag 27. januar 2013

Hva skal til for at du liker en gutt?


Hvis du lurer på hva vi egentlig lærer bort til gutta trenger du ikke lure lenger. I februar slipper vi nemlig boka Sjekkeskolen: En steg-for-steg guide til tiltrekning av fantastiske jenter.

I boka lærer vi gutta nøyaktig hva det er som skaper tiltrekning hos jenter, og viser de hvordan de skal gå frem på en måte som sikrer at det aldri blir kleint eller masete. Hvis du er interessert i hvordan du selv fungerer, psykologien rundt tiltrekning eller bare er nysgjerrig på hvordan gutta bør gå frem når de sjekker, bør du absolutt få med deg denne boka.

Boka er også en perfekt gave til en kompis du mener det er på tide at møter jenter han liker.

Registrer epostadressen din under for å få beskjed med en gang boka er klar til bestilling!

VIP-liste for boklansering:

torsdag 24. januar 2013

En steg-for-steg guide til sjekking


Det er nå 12 år siden første gang jeg kom i kontakt med sjekketeori. Det er 8 år siden første gang jeg begynte å lære bort sjekking til andre. Det er 7 år siden jeg holdt min første Bootcamp. 3 år siden vi startet å skrive på denne bloggen.

Og alt kulminerer egentlig ned til det som kommer nå:

I alle disse årene har jeg nemlig utviklet, justert og perfeksjonert all sjekketeorien sammen til én kompakt teori: Gode Vibber-metoden.

Frem til nå har teorien vært forbehold de som har vært på Bootcamp. Og det finnes ganske mange som har vært veldig fornøyd med at ikke "alle" kan teorien vår. Den er nemlig helt hinsides effektiv. "Dette funker jo helt latterlig enkelt!" sa en deltager på Bootcamp en gang. "Ja. Jeg vet" var det eneste fornuftige jeg klarte å svare. Med riktig teori og nok trening er sjekking faktisk veldig enkelt. Jenter har faktisk, tro det eller ei, lyst til å bli sjekket opp på riktig måte.

Alt du har lest på bloggen til nå kan du se på som et godt grunnlag. Målet vårt har hele tiden vært å formidle sunne holdninger og tanker rundt sjekking og å gi deg et solid fundament, men metodene, teknikkene, fremgangsmåtene og "kruttet" har til nå vært forbeholdt de som har meldt seg på Bootcamp.

Om kort tid slipper vi boka "Sjekkeskolen - En steg-for-steg guide til tiltrekning av fantastiske jenter". Sjekking blir aldri det samme igjen.

Registrer epostadressen din under for å få beskjed med en gang boka er klar til bestilling!


VIP-liste for boklansering:

onsdag 23. januar 2013

Sjekking handler mest om flaks?

"En ting jeg har funnet ut, det er at det der med sjekking, det handler mest om flaks!" sa Gøran i reality-serien "campingliv" som gikk på NRK for noen år tilbake. Gøran hadde hockeysveis, bart og altfor korte ola-shorts, og jenta jeg så serien med fniste som for å understreke at det kanskje ikke BARE var mangel på flaks som var problemet hans. Allikevel hadde Gøran litt rett. Flaks er en faktor.

Som mennesker inneholder livene våre ting vi kan kontrollere og ting vi ikke kan kontrollere. Den siste gruppen kaller vi gjerne for "tilfeldigheter", og når tilfeldighetene virker i vår favør sier vi at vi har hatt "flaks". Slik er verden, og noen ganger kan det være ganske vanskelig å takle... kanskje spesielt når det kommer til jenter og sjekking. Hvordan man innretter seg etter disse realitetene har imidlertid mye å si for resultatene man får.

Det er viktig å ha et godt system for å skille mellom hva som er tilfeldigheter og hva som ikke er det, hva som skyldes forhold man kan påvirke og hva som skyldes forhold man ikke kan gjøre noe med. Overdrivelser i begge retninger kan være skadelig:

Dersom man tror alt er tilfeldigheter vil man bli passiv og gå glipp av sjanser til å forbedre faktorer man faktisk kan ha påvirkning på, slik som Gøran. Man føler man bor i en urettferdig verden hvor man ikke har påvirkningskraft på noe som helst.

Dersom man tror at ingenting er tilfeldigheter vil man bli for streng mot seg selv og oppleve all motgang som et personlig nederlag... alt blir ens egen skyld, alt blir noe en burde ha gjort bedre, alt blir beviser på at man ikke er bra nok.

Den riktige balansen er altså alfa og omega her.

Det beste stedet å begynne er kanskje med en skikkelig "feilsøking". Man trenger en grunnleggende og praktisk orientert forståelse av hva jenter egentlig tiltrekkes av, for så å bruke denne til å  identifisere områder med forbedringspotensiale, påpeke feil man har gjort uten å vite om det. Det er litt som med skikurs, som har blitt så populært den siste tiden; mange nordmenn har gått på ski hele livet og tror de har rimelig kontroll, men når de møter opp på kurs oppdager de raskt at de har gjort en rekke feil uten å vite om det. Hvis du leser litt på denne bloggen tipper jeg du finner noen "blinde flekker" relativt raskt, sånn er det for oss alle. Vi trenger et utenfra-perspektiv for å se oss selv i et klarere lys.

Slik kunnskap er også nyttig fordi den kan kaste lys over tidligere opplevelser; både oppturer som har blitt forklart som "flaks" og nedturer som har havnet på "jeg er sikkert for stygg"-kvota. Det som virket tilfeldig kan fremstå logisk ettersom man får mer kunnskap og oppdager hull i "gamet" sitt, det som virket umulig å gjøre noe med har plutselig forbedringspotensiale.

Når man har gjort dette - hvilket forøvrig pleier å være en ganske omfattende jobb for de aller fleste - må man imidlertid huske på å etterlate litt rom for tilfeldighetene. For som vi nevnte innledningsvis, flaks ER en faktor. Du vil komme ut for tilfeldige omstendigheter som kan ødelegge sjansene dine uten at det betyr at du ikke er bra nok eller at du har gjort noe feil, så noen ganger vil det være både legitimt og nødvendig å føre en situasjon på tilfeldighets-kvota. Kanskje var det sånn at:

o Jenta har en personlighet, en livsanskuelse og et sett med interesser som ikke passer med dine. Dere har rett og slett dårlig kjemi. Tilfeldighet.

o Jenta har kjæreste eller er forelska i en annen. Tilfeldighet.

o Jenta har nettopp blitt dumpa og hater gutter akkurat nå. Tilfeldighet.

o Jenta likte deg, men du var for lik eksen hennes som det gikk skikkelig dritt med, og hun har lovet seg selv å finne en annen type fyr neste gang. Tilfeldighet.

Og så videre, og så vidre. Dersom du tar deg selv i å hoppe rett til "det må være fordi jeg er for stygg/høy/lav/intellektuell/dum" (stryk det som ikke passer) bør du ta en gjennomgang av andre mulige forklaringer for å få hodet på rett kjøl igjen. Sannheten er at du ikke kan vite, at det finnes mange mulige forklaringer... gjør deg selv en tjeneste, før det hele på kvota for tilfeldigheter. Det eneste du oppnår ved å dvele ved ting du ikke har kontroll over er å ødelegge for deg selv. Aksepter at denne gangen gikk det slik, og beveg deg videre. For det er nemlig gjennom det å bevege seg videre man finner nøkkelen til å seire over tilfeldighetene.

Jo flere jenter du prater med, jo større er sjansen for at tilfeldighetene er på din side. Jo flere jenter du tar initiativ til å kontakte, jo oftere vil du treffe en hvor alt klaffer. Tenk over det:

o For hvert årskull finnes det i Norge ca. 30 000 jenter. Det er et forsiktig anslag siden det er basert på dagens fødselstall, som er lavere enn for 18+ år siden.

o Hvis vi antar at din foretrukne aldersgruppe strekker seg over ti år blir det 300 000 jenter i denne gruppen.

o Hvis vi er strenge og antar at du bare synes 1 av 10 jenter er tiltrekkende basert på utseende og personlighet sitter vi igjen med 30 000 jenter som er aktuelle for deg på landsbasis. Hvis du lot dem fylle Ullevål stadion ville det fremdeles stå igjen 5000 jenter i kø utenfor etter at kapasiteten var sprengt.

o Hvert år kommer det 30 000 nye jenter nedenfra og opp i din foretrukne aldersgruppe; bruker vi samme utvelgningskriterier er 3000 av dem aktuelle for deg.

Der har du det; det er 30 000 jenter her i landet som kan være aktuelle for deg, og det kommer 3000 nye til hvert år. Hemmeligheten bak suksess er å gjøre det du kan for å optimalisere de faktorene du kan gjøre noe med samtidig som du innser at det resterende er tilfeldigheter som best håndteres ved at du gjør noe aktivt for å treffe nye jenter så ofte som mulig.

- Sondre (nord-Europas mest romantiske mann)

fredag 18. januar 2013

Flaut!!!

Du går nedover veien, og det er vinter. Plutselig glir føttene dine, og bakken forsvinner under deg i det du gjør en ufrivillig dobbel aksel og buklander elegant på asfalten.

En tanke skyter igjennom hodet ditt.

Er det "AUUUU!"?

Niks.

Er det "Shit, håper jeg ikke skada meg alvorlig?"

Nope.

Det er "Herregud så flaut, nå så jeg sikkert dust ut!"

De fleste ser på den iboende "flauheten" i en viss handling eller situasjon som en konstant størrelse. Hva legger jeg i det? Jo, de har en forestilling om at "X er flaut og sånn er det".

Er det virkelig slik? Det finnes gode argumenter for å se ting på en annen måte.

"Flauhet" oppstår egentlig i en taus kontrakt mellom deg og andre. Du tenker (berettiget eller uberettiget) at andre synes X er teit, dust eller pinlig... så aksepterer du at det er slik, og så oppfører du deg på en måte som gir andre tydelig tilbakemelding på at du har godtatt X som "flaut".

I klartekst: Dersom noe skal bli flaut er du faktisk nødt til å akseptere det som sådan. Det som gjør "det flaue" så pinlig er at at du viser gjennom kroppsspråk og væremåte at du selv synes det er flaut.

Se heller slik på det: Oi, dette er en situasjon de aller fleste mennesker ville ha syntes var "flau", "truende" eller "pinlig". Nå har jeg en gyllen mulighet til å vise hvor selvsikker jeg er ved å ikke la meg affisere i det hele tatt!

Dersom du for eksempel har på deg et oppsiktsvekkende klesplagg, kan enkelte forsøke å teste deg ved å kommentere eller erte deg... de prøver å gjøre deg "flau". En måte å se det på er at de tester selvsikkerheten din. Noen tror at man må bli sint og "vise at man ikke tar dritt fra andre" dersom man skal virke selvsikker i slike situasjoner... dette er utrolig misforstått, for det eneste man oppnår er å vise at man føler seg truet! Cluet er å beholde øyenkontakten, smilet og det rolige, avslappede kroppsspråket... ingen kan sette deg ut hvis du ikke lar det skje selv, og dersom noen forsøker seg uten å få den reaksjonen de var ute etter har du vunnet!

A: Hahaha, hva er det du har rundt halsen?!
B: Hæ, liker du ikke skjerfet mitt? (smiler og holder øyenkontakt)
A: Haha, det ser teit ut!
B: Jeg synes det ser kult ut jeg. Men sånn er det veit du... folk er
forskjellige!:)

B aksepterer ikke A sin rett til å definere hva som er teit og ikke... det trenger ikke du å gjøre heller.

Tenk på det neste gang du sklir på isen;)

- Sondre (flau)

onsdag 9. januar 2013

Hvordan vet du om han vil ha deg?

Leserbrev:

Hei,

Jeg er 30 år og dater en på mann på 35. Jeg har en datter på 1 år, han en datter på 4 år. Vi bor i forskjellige byer, men flyr noen ganger i måneden for å se hverandre.
Kjent han siden august. Han har møtt min datter. Jeg har ikke møtt hans barn. Når synest du det bør skje?
Hvordan skal jeg spørre han om vi har en fremtid sammen? Hvordan vet jeg om han vil ha meg? Vil gjerne vite hvor jeg står da jeg har barn...
Han som ringer meg, melding er vi vel ca 50-50 hvem som sender først, vi har sex, han er flink med min datter, han som spør når kan vi seest igjen, han savner meg etc. Men hvordan vite hvor vi står???
HJELP

Mvh
Anonym


Hoisann Anonym!

Det høres ut som dere beveger dere i riktig retning. At han ikke har tatt initiativ enda til at du skal treffe datteren hans trenger ikke bety noe annet enn at han vet med seg selv at han er nødt til å vite 100% sikkert at han ønsker å satse på deg før han vil introdusere datteren for en ny person i livet sitt. Jeg forstår behovet du føler for å vite hvor du har han, sånn at du kan slappe mer av og føle deg trygg på at han er like engasjert i deg emosjonelt som du er i han og at det går "fremover".

MEN det er to ting jeg har lyst til å skrive litt om. Det første er "sjansen for at han får kalde føtter og stikker av" og det andre er "tilgjengelighet vs initiativ".

Sjansen for at han får kalde føtter og stikker av blir ikke automatisk mindre av at han forplikter seg. Det kan kanskje virke litt ulogisk, men det er altså ingen automatikk i at bare fordi dere endrer status på Facebook til "i et forhold" så blir han også mer emosjonelt engasjert. Det kan faktisk være stikk motsatt hvis han føler at det var noe DU ønsket og han sa ja før han var sikker på at han var klar. Og her er vi inne på noe viktig: Menn har ikke like god kontakt med følelsene sine som det kvinner har og trenger derfor rom til å kjenne etter før de faktisk kan VITE med sikkerhet hva de føler. Ikke stol på hva en mann SIER om følelsene sine (det er det nemlig ikke sikkert han vet selv en gang), se heller på hvordan han handler. Hvis det derimot er HAN som tar initiativ til å endre Facebookstatus så er det et kjempegodt tegn, samtidig som han faktisk vil tillate seg selv å føle mer. Og det leder oss til mitt andre poeng:

Tilgjengelighet vs initiativ. Hvis man leser blogginnleggene våre litt kjapt kan man fort få inntrykk av at vi mener at jenter ikke får lov til å vise interesse i det hele tatt og at man bare skal nikke pent og smile og vente på at menn (kanskje) skal få ut fingern på egenhånd. Men det er faktisk nesten det motsatte vi mener; IKKE bli passiv og et "offer for omstendighetene" men vis AKTIV interesse. Med et gigantisk forbehold: Ikke press han til ting som FORPLIKTER han. Vis heller at du er TILGJENGELIG i den retningen du ønsker å ta det videre. Ved å fortelle han at du har lyst til å møte datteren hans viser du at du er tilgjengelig for å ta forholdet i den retningen, og så lenge han føler at det ikke er noe press vil han ta det i den retningen så fort han vet at han er klar for det emosjonelt.
En hemmelighet om menn er at "forpliktelsesangst" og "forpliktelsesmani" faktisk er to sider av samme mynt. Den samme mannen som har "fobi mot forhold" kan to måneder senere ofre høyrearmen sin for at jenta han er forelsket i skal bli hans. Menn ønsker som regel å forplikte seg i  samme grad som de også er emosjonelt investert. Hvor fysisk tiltrukket han er handler ikke om hvor mye han ønsker å forplikte seg. At han ønsker å ses over tid er et sikkert tegn på at det også ihvertfall er NOE emosjonell tiltrekning også, men hvis han ikke gradvis investerer i deg i form av å la deg møte kompiser og etterhvert familien sin er det et tegn på at noe ødelegger muligheten hans for å utvikle følelser i utgangspunktet, og da gjør det egentlig bare vondt verre om du klarer å få han til å "si ja" til å ta ting i retningen du vil.

Med andre ord er akkurat grad av forpliktelse noe du bør la skje i hans tempo, og heller passe på at dere har det fint sammen og at hovedaktiviteten når dere møtes ikke er sex.

Har du kommentarer eller efaringer du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

-Andreas

tirsdag 8. januar 2013

Hvordan være morsom på den riktige måten


I forrige innlegg diskuterte vi fordeler og ulemper ved å bruke humor som sosial teknikk. Vi kom frem til at det kan være positivt med humor dersom den brukes på den riktige måten; nå er det på tide å kikke litt nærmere på hva "den riktige måten" egentlig er.

Dette innlegget er først og fremst for folk som har mye humor og som liker å leke seg. Det har til hensikt å bidra til at disse klarer å utnytte humoren sin konstruktivt i sosiale sammenhenger, at de unngår vanlige fallgruver, og er altså ikke en oppskrift på hvordan man utvikler humoristisk sans i utgangspunktet. Har man ikke sans for tull og fjas fra naturens side er det helt i orden, det er ikke noe must å være kjempemorsom for å bli oppfattet som tiltrekkende. Ta en titt på James Bond, Edward i "Twilight" eller Christian Grey i "Fifty Shades"... alle er eksempler på "drømmetyper" som er tiltrekkende uten å bruke humor.

Med det ute av veien: her er noen punkter å jobbe med som forhåpentligvis er hjelpsomme.

o Filteret
Folk med sans for humor har ofte en hjerne som finner på mange påfunn eller vitser per minutt (VPM som Andy liker å si, for Andy er en av de aller, aller morsomste her på bloggen). De som er morsomme på en bra måte er i tillegg flinke til å velge ut de vitsene som funker og til å sensuerere bort de som ikke gjør det. De har et bra "filter" mellom hjernen og snakketøyet; de er flinke til å sette seg inn i andres hode og forutsi hvordan ting de selv sier kommer til å bli oppfattet.

Et bedre "filter" utvikler du lettest ved å bli mer bevisst på andre og hva slags reaksjoner deres forsøk på humoristiske utspill skaper hos deg og de øvrige tilhørerne. Begynn gjerne med filmer eller serier, hvor adferd er overdrevet og således lettere å plukke opp. "The Office" med Ricky Gervais er helt klart et av de beste eksemplene jeg kommer på; kontorsjefen David Brent forsøker til stadighet altfor hardt å være morsom og ender opp med å virke som en premietulling. Forsøk å legge merke til hva det er som gjør David Brent så dust... vitsene hans er ofte platte eller upassende og han prøver å klemme spøker inn i situasjoner hvor det ikke er riktig timing for å dra en vits. Prøv å legge merke til folk i samfunnet rundt deg, på jobb eller skole, i samtaler du overhører på bussen. Når noen gjør noe som ikke funker eller som virker ødeleggende, så prøv å forstå hvorfor, prøv å lære av situasjonen slik at du ikke ender opp med å gjøre noe lignende selv.

Det finnes selvsagt også mennesker som har et for stramt "filter"; de tør aldri å dra en spøk av frykt for at den ikke skal funke. Det at de ikke drar spøker er imidlertid ikke nødvendigvis er problem, som nevnt over; det som derimot ofte er hovedproblemet for disse menneskene er at den samme sosiale angsten som hemmer dem på spøke-fronten også hemmer dem på mange andre måter. Har man problemer med at man knapt tør å si noe av frykt for å drite seg ut bør man fokusere på å gjøre noe med den generelle sosiale angsten som ligger i bunn.

o Leveringen
Det som sies er ikke hele historien... hvordan en spøk leveres spiller nemlig den klart viktigste rollen for hvordan avsenderen oppfattes. Vi snakker om kroppsspråket, ansiktsutrykket, blikkbruken, hvor fort man snakker og toneleiet man bruker. Måten man er på, rett og slett.

Når David Brent drar en vits skotter han for eksempel stadig bort på de andre som er til stede, som for å sjekke reaksjonen deres... med dette subkommuniserer han at han forsøker å være morsom for å oppnå noe, for at andre skal le, for at andre skal like ham og synes han er kul.

Flinke komikere er mestere i å levere vitser på den riktige måten. Det er ikke bare ordene som kommer ut av dem som gjør dem morsomme... det er alt det andre i tillegg. Og selv når de lar en vits som er plump eller ikke funker slippe igjennom filteret sitt klarer de som regel å hente seg inn igjen ved hjelp av måten de oppfører seg på, f.eks. ved å gjøre det at vitsen ikke funket til noe morsomt eller bare ved å gå videre uten å bli helt satt ut. Ta en kikk på folk som Jon Almås, Atle Antonsen og Thomas Giertsen... de har hver sin måte å levere på, men jeg er sikker på du kan plukke opp småting du kan lære fra hver av dem.

Andre igjen, som f.eks. Knut Nærum, bruker det å ha en spesiell fremtoning i måten han leverer kommentarene sine på som hele basisen for "morsomheten" sin. Det funker godt i et humorprogram, men mindre godt i sosiale sammenhenger ettersom man ender opp med å bli "han rare". Harald Eia gjør det samme i "Brille", men hvis du ser ham i f.eks. en debatt eller et intervju har han tonet seg ned noen hakk og blir bare en morsom fyr, akkurat passe rar til å bli sjarmerende men ikke så rar at han blir "rar".

Levering blir fort komplisert å diskutere, fordi det er så mange variabler. Bør man f.eks. le av sin egen vits? Det kommer helt an på. Det blir helt feil hvis man gjør det på en nervøs og needy måte at folk føler man ler fordi man er redd ingen andre kommer til å gjøre det... mens det å le av sin egen vits fordi man koser seg glugg ihjel kan funke kjempebra (sjekk ut Radioresepsjonen hvor Bjarte fniser av alt som har med penis å gjøre, det blir gøy og sjarmerende fordi det er så tydelig at han koser seg sånn, han prøver til og med å la vær å le fordi han vet det er teit men klarer det ikke).

o Innstillingen
Hvorfor oppfører folk som David Brent seg slik som de gjør? Fordi de tror at de blir bedre likt dersom de er morsomme. Eller fordi det å dra en vits som alle ler av gir dem en slags "rus" som de er blitt avhengige av.

Hvis man har en slik instilling ender man fort opp med å jakte på muligheter til å være morsom hele tiden. Man planlegger ting på forhånd, man lar alt mulig slippe igjennom filteret sitt fordi man har så lyst til å få de andre til å le. For folk som har god sans for humor er det å bli avhengig av "rusen" en suksessfull vits kan gi den største og vanligste fallgruven som finnes.

Det er langt smartere å ha andre ting i bunn som gjør deg interessant, som f.eks. riktig kroppsspråk, bra klesstil, gode flørteskills... og så bruke humoren som et krydder. Det hele skal være en lek, noe du gjør spontant fordi det er gøy, ikke fordi du vil oppnå noe. Det er dette som er nyanseforskjellen mellom det å være "leken" og det å være "morsom"; "Leken" impliserer tydeligere at du gjør det du gjør fordi du morer deg over det selv, ikke fordi du prøver å være noe for andre. Det er imidlertid viktig å huske på at selv om du synes noe er morsomt selv betyr det ikke nødvendigvis at det alltid skal på lufta; filteret må fremdeles være der.

***

Vi har bare såvidt skrapt overflaten her, men vi har ihvertfall presentert noen retninger man kan arbeide i for å bli flinkere til å bruke humoren sin på en bra måte. Denslags er umulig å lære ved å lese en artikkel, så gå ut i verden og se på folk som er morsomme og folk som ikke er det, legg merke til forskjellene mellom dem, hvorfor noe funker mens noe annet ikke gjør det. Og som grunnregel bør nok de fleste som spøker mye kanskje gå inn for å tone seg ned et hakk, velge kvalitet over kvantitet på vitsefronten og heller jobbe med kroppsspråk, flørteskills og klesstil.

I neste artikkel skal vi diskutere en spesiell form for humor som ofte presenteres som et genialt sjekketriks, nemlig "cocky funny" (eller "frekke morsomheter", som man kanskje kunne ha sagt på norsk). Er det virkelig så lurt å være frekk mot jenter? Følg med på 0330!

- Sondre

fredag 4. januar 2013

Podcast: Må du være morsom for at jenter skal like deg?




Hvor viktig er det at du klarer å være morsom når du sjekker? Svaret får du i den nye episoden av 0330 Sjekkeskolen.

Andy, Andreas og Sondre er på plass og svarer på spørsmål fra leserne våre:

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan benytte denne RSS-feeden.

-0330

Er humor et bra sjekketriks?

"At han er morsom" er ofte en av de første egenskapene jenter nevner når de blir spurt om hva de tiltrekkes av hos menn. Morsomme (eller ihvertfall tiltenkt morsomme) onelinere presenteres ofte som "sjekketriks". Noen har troa på å fornærme jenter på morsomme måter. Mange kjente komikere har åpenbart draget.


Men er det virkelig sånn at "morsom = tiltrekning?" I neste episode av podcasten vår (som kommer hvert øyeblikk;) diskuterer vi temaet, og i denne artikkelen skal vi se litt nærmere på fordelene og ulempene ved humor som sjekkevirkemiddel.

Den største fordelen med å være "morsom" er at man blir en kilde til underholdning. Evnen til å underholde kan brukes på flere måter; man kan bli midtpunktet på festen og man kan åpne samtaler med fremmede jenter og raskt gi dem en grunn til å ville fortsette praten. Har man flaks og talent nok kan man til og med bli en kjent komiker. Det å være en person som mange prater om, som mange er nysgjerrige på, som mange vil prate med, kort sagt, en person som får mye positiv oppmerksomhet fra andre, er generelt tiltrekkende. Dette gjelder på makronivå (type kjendis) og mikronivå (innad på festen, skolen, jobben eller i vennegjengen).

Evnen til å underholde kan også brukes til å sørge for at en jente koser seg og har det gøy når dere er på tomannshånd. Det skaper imidlertid ikke nødvendigvis tiltrekning; dersom det ikke er noen andre tiltrekningsfaktorer tilstede, og dersom du ikke samtidig flørter og skaper spenning mellom dere kan du fort ende opp som den kjempemorsomme bestevennen hennes. Du vet, han som er så gooood og så søøøt, men som hun ikke tenker på "på den måten". På samme måte kan jenter man kommer i kontakt med på byen lett bli værende i samtalen fordi de synes du er så morsom, men dersom du ikke skaper spenning vil du lett få mange "falske positive" eller "underholdningshooker" på denne måten.

Dette med spenning er spesielt interessant, for det er nemlig ikke bare humor som får oss mennesker til å le; vi ler vel så mye for å løse ut "spenning". Et klassisk eksempel er hvis en innvandrer drar en selvironisk spøk på innvandreres vegne; denslags vitser høster mye latter blant nordmenn, men ikke hovedsaklig fordi de alltid er så morsomme... det er snarere slik at det ligger spenninger bak temaet som vitsen løser ut. Jenter gjør akkurat det samme; hvis de liker en gutt og det oppstår mye spenning i interaksjonen med ham har de en tendens til å le mye, selv av ting som kanskje ikke er så morsomme. Dette blir gutter ofte forvirret av; de opplever at de gangene de får noe på gang med en jente så er hun fnisete og ler mye, og tolker dette dithen at de må ha vært utrolig morsomme akkurat den kvelden og at det var derfor jenta ble tiltrukket. Eller de ser andre gutter som flørter med jenter, og legger merke til hvor mye jentene ler. De bestemmer seg for at det å være morsom må være et genialt sjekketriks, og går inn for å være så morsomme som mulig.

Her ligger imidlertid den største ulempen med humor som sjekkevirkemiddel; det å bevisst gå inn for å være morsom er ganske vanskelig. Det å VÆRE morsom, samtidig som man er kul og selvsikker, er noe HELT annet enn å fremstå som om man PRØVER å være morsom. Han som prøver å være morsom, desperat etter oppmerksomhet, klassens klovn... make no mistake, han er ikke så veldig tiltrekkende, og de fleste som føler det er viktige for dem å være morsomme ender opp som ham.

Følg med i neste artikkel hvor vi skal diskutere hvordan man kan unngå å bli denne fyren samt hvordan man går frem for å være morsom på den riktige måten;)

- Sondre (moroklump)

torsdag 3. januar 2013

Nesten berømt


"Greia var," fortsatte Johan. "Kjendisstatusen hans fungerte som en krykke for han. Når bandet hans ikke lenger var like kjent var ikke jentene like interessert i han lenger."

Johan satt og snakket om erfaringene sine fra musikk-Norge. Tre gutter med hver sin pils og beina på bordet fulgte historien hans. Johan snakket om bassisten i et av norges største rockeband på slutten av 90-tallet. Om festene, kjendislivet, og aller viktigst; jentene.

"Han fortalte meg at så lenge han var en del av bandet var jenter aldri noe problem for han. Og selv om han jo visste at det var på grunn av kjendisstatusen hans, så trodde han jo ikke at det BARE var derfor! Egoet hans fikk seg jo en skikkelig knekk når han plutselig ikke hadde draget i det hele tatt."

Historiens hovedperson var en av Johans musikalske forbilder, og Johan, som også var fast bestemt på å slå gjennom som rockemusiker brukte nå hver eneste våkne time han ikke jobbet som telefonselger til å henge opp plakater og promotere neste gig.

"Greia er at jeg ikke ser noe motsetningsforhold mellom å lære seg sjekketeori og det å følge rockedrømmen. Jeg er keen på å kunne vite at jentene liker meg for at jeg er en fet fyr og fordi jeg er tiltrekkende, og så kan kjendisstatus og sånne ting komme i tillegg som en katalysator. Og jeg tror det er sykt mye sunnere å vite at man har evnen til å sjekke opp jenter uavhengig av hvordan det går med bandet".

Guttene nikket.

-Andreas

tirsdag 1. januar 2013

Vær deg selv: Paradise-generasjonens favorittunnskyldning


Å "være seg selv"... DER har vi et begrep som fortjener litt spalteplass!

Jeg er gammel nok til å huske "Big Brother", og allerede den gang forundret det meg hvordan deltagerne syntes å mene at utrykket "Jeg var meg selv 100%" ga en slags carte blanche til å oppføre seg som en apekatt med rabies og litt for mange kromosomer.

Jeg vil ikke på noen måte hevde at reality-deltagere er noe representativt utvalg av kongerikets befolkning, men like fullt synes jeg våre lett eksponeringshungrige venner i bunkeren på Fornebu satte fingeren på en relativt fremtredende tendens i samfunnet rundt oss. Det å "være seg selv" er en dyd... diskusjoner vinnes lett ved enten å anklage motstanderen for ikke å være seg selv eller ved å påberope seg immunitet i utrykkets navn.

Er det virkelig så enkelt? Tenk litt over det... den litt vel familiekjære gjengen i Alvdal og den østerikske kosebamsen Josef Fritzl var jo "bare seg selv" de også?

I utgangspunktet finnes det ikke noe bedre råd enn det å være seg selv... det er kanskje derfor dette utrykket så til de grader misbrukes også. Det er for eksempel en perfekt front for janteloven... "du skal ha den plassen du er tildelt, og ihvertfall ikke gå forbi MEG!" er lett å skjule bak et hoderystende og tilsynelatende velmenende "tsk tsk tsk, hvorfor kan hun ikke bare være seg selv?"

Vi som jobber med å lære bort hvordan man kan bli mer effektiv i sin tilnærming til det motsatte kjønn og hjelper folk å gjøre det beste ut av utseendet sitt er selvsagt ikke fremmede for innvendinger basert på denne gode, gamle sannheten.

Hva er det som er så spesielt med disse sidene av livet? På andre områder er det jo fullstendig stuerent å jobbe for å utvikle seg og for å forbedre seg. Hvor mange er det som setter seg ned med armene i kors og sier "Lære Tysk?! Nei, dersom tyskerne ikke forstår meg sånn jeg er så kan det være det samme!" eller "Nå har han begynt å ta UTDANNELSE også nå! Hvorfor kan han ikke bare være seg selv?"

Det paradoksale er at det å bli flinkere til å tilnærme seg jenter ofte dreier seg om nettopp det å bli flinkere til å være seg selv. Det handler om å luke bort alle de tingene man gjør fordi man vil imponere eller virke kul... det handler om å si det man mener selv om hun er uenig og om å foreslå det man faktisk har lyst til fremfor det man tror hun vil like... om å bli såpass vant til å prate med fremmede jenter at man klarer å være den samme avslappede personen man er i selskap med mennesker man kjenner godt og stoler på.

Tolket på denne måten er "vær deg selv" det beste rådet noen kan gi... men tolket som "følg instinktene dine uten å stille spørsmål ved dem og gjør det du alltid har gjort selv om det gir dårlige resultater", slik mange har en tendens til å gjøre, blir det et jerngrep som hindrer utvikling og vekst av alle slag. For hva er egentlig "deg selv?" Er klesstilen din "deg selv?" Er forestillingene dine om hva det motsatte kjønn tiltrekkes av og om hvordan man bør gå frem for å tilnærme seg en jente man liker "deg selv?" Er de ubevisste forsvarsmekanismene dine "deg selv?" Det ville ha vært ganske så trist.

DU er noe mye mer. Du er han som tenker på familien sin og kjenner hvor glad han er i dem, han som tar en øl med bestekompisen sin og vet at han ville ha gjort hva som helst for å forsvare ham... han som dukker opp når du føler deg trygg, glad og elsket men som drukner i en tåke av hat, skryt og bitterhet så fort du føler deg truet eller redd for ikke å bli likt.

Det er HAN du skal være tro mot... alt annet er bare innpakning.

- Sondre (bare seg selv)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...