tag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post2767409565014263783..comments2024-03-20T10:23:31.770+01:00Comments on 0330 Sjekkeskolen - Sjekking, enkelt forklart.: Liker han meg bare for kroppen min?Andreashttp://www.blogger.com/profile/17134612702381985851noreply@blogger.comBlogger15125tag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-42568319247360217642014-09-30T15:07:01.537+02:002014-09-30T15:07:01.537+02:00Hei :) Jeg er litt usikker på hvordan man kontakte...Hei :) <br><br>Jeg er litt usikker på hvordan man kontakter dere for spørsmål, så jeg kommenterer her i håp om å få svar på noe viktig jeg lurer på! <br><br>Skal ikke skrive et langt innlegg, MEN etter å ha lest hvordan gutter investerer tid i jenta, og at dette har betydning for hvorvidt han bare er fysisk tiltrukket, eller om han blir emosjonelt tiltrukket etter hvert, lurer jeg på hvor mye jenta skal/bør investere i gutten før hun evnt trekker seg ut? (Med ønske om at han etterhvert skal bli emosjonelt tiltrukket og derfor beskytte seg selv for å bli såret av at han kun har fysisk tiltrekning). I frykt for å oppfattes som naiv og/eller håpefull overfor han, må man bare være tålmodig? Ta det i hans tempo? <br><br>Til slutt må jeg si at jeg ble ufattelig glad for at jeg fant dere! Er oppe i en situasjon der jeg kan trenge deres ekspertise ;-) <br><br>Mvh, <br>InvesteringsjentaAnonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-36480200488648134912013-12-20T11:49:10.258+01:002013-12-20T11:49:10.258+01:00Lars, hvor er du? Mange venter på deg her :)Uanset...Lars, hvor er du? Mange venter på deg her :)<br>Uansett, God Jul og godt nytt år!Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-3320892502478759392013-12-17T22:00:05.863+01:002013-12-17T22:00:05.863+01:00Jeg trenger hjelp, og det raskt. Etter å scrollet ...Jeg trenger hjelp, og det raskt. <br>Etter å scrollet og lest litt på denne siden forstår jeg godt jeg er veldig ute å kjører når det gjelder jakten på min store kjærlighet. Jeg havner alltid opp i pulekompis fella, det slår ikke feil. Evolusjonen er laget slik, menn skal formere seg og kvinner skal føde. Det er som å slå av og på en bryter når damer begynner å pule fast på en fyr. Følelser blir det uansett, slik er vi laget. Og der har jeg havnet, igjen. Derfor jeg trenger svar raskt er nemmelig fordi typen er på ferie, og jeg vet han kommer til å ville hookeup når han kommer hjem. Så historien er: Vi er gamle venner som alltid har hatt et godt øye til hverandre, men begge har hatt kjærester så det ble aldri til noe den gangen. Men etter noen års tørke uten kontakt, endte vi opp med å møtes i sommer. Og det var riktig så hyggelig, det innebar alt fra telttur, kajakkturer, gåturer osv. Dette foregikk i en veldig kort periode, siden han på dette tidspunktet ikke bodde her og måtte tilbake til jobb. Problemet er jo en slager, det var ingen kontakt. Hørte nada. Så slik fortsatte det, helt til han plutselig sendte melding for 2 måneder siden. Da var han tilbake i byen og ville møtes. Ja, så du kan jo forstå. Disse møtene har gjerne utviklet seg til å bli kunn på kvelds/natterstid. Men jeg forstår jo at dette ikke fører noen sted. Såå, hjelp. Hvordan kan jeg avslutte dette på en måte som ikke blir sånn typisk drama og kleint. Men som kanskje gjør han mer nysgjerrig på hva mer jeg har å by på?Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-14240579281184914192013-12-16T01:44:25.001+01:002013-12-16T01:44:25.001+01:00Hei gutter!Jeg husker ikke helt hvor man kunne sen...Hei gutter!<br><br>Jeg husker ikke helt hvor man kunne sende inn spørsmål, så jeg gjør det her, jeg. <br><br>Jeg går rett på sak: Jeg vil gjerne vite hva de viktigste tingene som en jente må gjøre er, når hun holder på med en gutt for å beholde ham og etterhvert bli kjæresten hans! <br><br>Saken er den at jeg har holdt på med et par gutter, uten at det har blitt noe mer. Sist gang var nå i juni, før jeg avsluttet det fordi jeg følte at han ikke kom til/ville bli sammen med meg. Etter bare noen uker begynte han å holde på med en annen, og de er nå sammen. Det er selvsagt ganske vondt for meg, men jeg prøver å gå videre og heller bruke denne tiden på å bli flinkere til å date og bli "kjærestemateriale". Jeg tror nemlig ikke at jeg er det.<br><br>En annen ting jeg også lurer på, og som dere kanskje har noe lurt å si om er, hvorfor er det noen jenter som veldig lett får seg kjæreste (og som nesten aldri er å finne single), mens det for andre (kremt) er kjempevanskelig? <br><br>Hjertelig hilsen "Mari"<br><br>Ps. Er kjempestor fan av både 0330 og Usminket!Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-36349949976454699962013-12-15T21:36:39.189+01:002013-12-15T21:36:39.189+01:00Hei gutter,fikk høre om denne bloggen idag (faktis...Hei gutter,<br>fikk høre om denne bloggen idag (faktisk fra han dette handler om), og har vært inne og lest både her og på 0330.no. Fant masse bra, men har ikke funnet noe som er lik min nåværende situasjon.<br><br>jeg er blitt småforelsket (betatt egentlig) i en kollega. Vi har ikke jobbet sammen alt for lenge, og i begynnelsen da jeg fikk vite at han har kjæreste (avstandsforhold) tenkte jeg jaja da var det løpet kjørt. Men i det siste har vi fått utrolig bra kontakt og vi flørter ganske mye. Litt over en uke siden endte vi opp me å være med hverandre og prate i 6-7 timer der vi begge åpnet opp til hverandre og hadde skikkelig dype samtaler. Det var mye forlenget øyekontakt og smiling uten å snakke, skikkelig romantisk setting egentlig, og han spanderte middagen. Da vi tok farvel ga han meg en god og forlenget klem. Han holdt meg hardt mens han holdt øyekontakten og jeg følte det var skikkelig god kjemi mellom oss etter den kvelden. Etter det har det vært flørting på jobb og kroppskontakt (type når vi har vært alene for å prate om noe har kneet hans opp mot mitt, og jeg er sikker på at begge er bevviste på at vi tar på hverandre). Jeg er ganske utadvendt og blid, men med en gang jeg blir interessert som nå etter den kvelden, blir jeg super nervøs og overtenker og overanalyserer alt, og bare ødelegger for meg selv. Jeg føler allerede at jeg har begynt å oppføre med rart rundt ham. Jeg overtenker hva jeg skal si og gjøre, og hvordan jeg skal oppføre meg.<br>Han har jo kjæreste (selv om de ikke har vært sammen lenge), så hva er det han holder på med? Er han usikker på hva han vil i forholdet sitt? Er han interessert i meg eller er det bare gøy for han å vite at han har draget selv med dame? Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre..! For guds skyld vær så snill å hjelp meg :P<br><br>Mvh<br>forelsket og forvirretAnonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-36321846692844998182013-12-10T17:15:44.862+01:002013-12-10T17:15:44.862+01:00Hei gutter! Ble veldig glad da jeg så dere hadde l...Hei gutter! Ble veldig glad da jeg så dere hadde lagt ut et nytt innlegg, dere er så flinke og jeg har lært mye av dere ! :)<br>Jeg har et enkelt spørsmål til dere, setter veldig stor pris på respons :D<br>Er en fyr jeg har noen timer sammen med. Han er den typiske kjekkasen, veltrent. Han er likevel ikke "rundbrenneren" da han for det meste er stille. Dette er problemet:<br>Han stirrer på meg ganske ofte! Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg har lagt merke til det og det har foregått i over et år. Han stirrer på meg i gangen, i timene vi har sammen, blikkene våres møtes av og til på bussen også. Det rare er at han ikke flytter blikket når jeg ser tilbake, rett inn i øynene hans. Man får jo ofte en følelse av at noen ser på deg (?) og da må jeg på en måte se tilbake. Blir kleint etter noen sekunder så jeg ser bort. Men han fortsetter å holde blikket. Hvorfor gjør noen gutter sånn? Hersketeknikk? Hva prøver han å oppnå? Klarer på en måte ikke å tenke at han er interessert i meg, da jeg er utenfor hans liga. Tror han er veldig klar over hvor bra han ser ut (legger ut flexe-bilder hele tiden) og jeg er tja.. smålubben og ikke så fint ansikt. <br><br>Ble litt langt, men har lurt på dette lenge nå, hehe :)Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-69729746621930416802013-12-10T12:15:07.666+01:002013-12-10T12:15:07.666+01:00Hei! Jeg har et spørsmål til dere bak bloggen. Bør...Hei! Jeg har et spørsmål til dere bak bloggen. Bør man ikke ha kontakt med kjæresten sin hver dag? Jeg har datet en mann i noen måneder, og nå er vi blitt kjærester (det var jeg som tok initiativ til "praten", men det ble positivt mottatt). Iblant kan det gå et helt døgn uten at jeg hører noe fra ham. Det gjør meg bekymret, for at han kanskje ikke er like seriøs/interessert som det jeg er.. For bør man ikke ha kontakt med kjæresten sin hver dag? Hva mener dere menn om det?Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-1447541421813470842013-12-03T11:39:17.864+01:002013-12-03T11:39:17.864+01:00Jeg fikk helt plutselig en melding fra han etter c...Jeg fikk helt plutselig en melding fra han etter ca. 6 måneder pause og han inviterte meg til middag. Jeg var veldig skeptisk, ventet et døgn å svare. Spurte om hvordan det går med kjæresten hans, han sa at hun var ingen suksess. Spurte hva han vil egentlig. Svaret var klart og tydelig. Han kjedet seg og savnet litt selskap. Ble skeptisk :( og takket nei til invitasjon med høflighet. Etter 9 dager inviterte han meg igjen og takket jeg nei . Men jeg begynte å bli nysgjerrig pga jeg ikke fikk flere meldinger i 3 uker. Så sendte jeg melding til ham og spurte hvordan han hadde det. Han svarte med en gang og inviterte meg igjen. Ba han å ringe meg og vi pratet lenge som to gode venner. 4 dager senere inviterte han meg igjen til middag :) Jeg ringe og spurte direkte om hvis han hadde noe skjult agenda. Han mente at vi kunne ha det koselig som gamle dager. Jeg forklarte han at jeg ønsket en kjæreste, ikke bare en kosevenn osv. Etter en uke fikk jeg dårlig samvittighet og jeg inviterte han til middag, men jeg har skrev ‘kun’ middag :). Men han hadde familie besøk (vet at det stemmer) Etter 2 uker spurte jeg ham om hvis han ville gå på kino (vet ikke om hvis det var smart av meg å gjøre det men men.. ) Han skulle få overnattings besøk av familien seint på kvelden derfor passet det ikke. Men det gikk halv time så sendte han melding til meg og skrev, kom og spis middag med meg nå, de kommer ikke før kl:23:30. Jeg klarte ikke si nei denne gangen. Gikk og spiste middag, kun middag :) det var veldig koselig. Han hadde 2 konsertbilletter for helgen og inviterte meg til konserten Billettene har han fått via jobben og jeg fikk hilse på kollegene hans også (tolker ikke som investering, bare tilfeldigheter) Det var veldig koselig. En uke senere inviterte jeg han til middag og han takket ja. Vi hadde det veldig koselig igjen som gamle dager. Han tok kontakt dagen etterpå, kom på besøk igjen. Han jobber skift, har uvanlige arbeidsdager. Vet at han har vært på jobb siden vi så hverandre sist (4 dager siden) men han ikke tok kontakt. Nå sitter jeg igjen samme dårlige selvfølelsen. Hva driver vi med egentlig? Det var 2 år siden jeg traff han, selv om jeg forklarte ham hva jeg ønsker fra forholdet sitter jeg her uten å forstå hva han ønsker egentlig.Tenker ofte at han ikke er god for meg men han er veldig grei mann, snill og gentleman egentlig og liker ham veldig godt. Hva skal jeg gjøre nå? Dette føles verre enn å være fjortis :(Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-85187310209069865782013-12-03T11:38:46.818+01:002013-12-03T11:38:46.818+01:00Men hør her :)Jeg er ikke tenåring jente lenger, e...Men hør her :)Jeg er ikke tenåring jente lenger, er voksen dame og har vært gift før. Traff en flott mann og følte at vi fant tonen. Jeg hadde/har ikke så mye erfaring med menn og dating . Etter 6 måneder med håp om å ta forholde et steg videre spurte jeg om hva vi skulle kalle forholdet vårt. Jeg spurte pga jeg følte at alt han sa ikke stemte med hva han gjorde. Han turte ikke å kalle meg kjæreste selv om vi var kjærester, møttes 2 ganger i uken, reiste sammen, gikk på kino, gjorde alt alle kjæreste parene gjør. Han viste oppmerksomhet, ømhet og var romantiker. (Han var egentlig mer kjæreste i handlingene enn ordene) Jeg ønsket mer og han følte at jeg var litt for energisk. Jeg ble skuffet og ga klar ultimatum, hvis vi ikke var kjærester så var det slutt mellom oss. Han ble sjokkert, foreslå å ta pause eller å prøve å bli bare venner en stund. Vi møttes 2 ganger igjen og prøvde å være bare venner men det ikke var lett. Jeg ble sittende med en følelse at han likte meg bare for kroppen min :( Jeg var så irritert at jeg stormet ut av huset hans. Jeg datet andre menn i mellom tiden og ingenting hjalp meg for å glemme han. Etter 5 måneder sendte jeg melding til ham om et treff. Hadde bare lyst å se hvis jeg var litt for rask/energisk å gå fra ham den dagen. Vi gikk på tur, spiste lunsj og pratet. Han sa i en av setningene at .. når vi var kjærester…. Jeg ble veldig overrasket at det tok forferdelig lang tid for ham å innrømme at vi var kjærester og turte si det høyt. Jeg gikk fra ham den dagen med mitt livets største fortvilelse. Han sendte melding dagen etter og takket for dagen, jeg skrevet tilbake og takket for koselig lunsj og ønsket ham god sommer. Jeg ville ikke ta kontakt igjen pga følte at ingenting har forandret seg. Da var det slutt. Jeg datet igjen med andre kjekke menn. Så kom Julaften :) Jeg satt på sofaen og sende melding til venner og slektninger som jeg har glemt å sende Julekort. Sende en god Jul hilsen til han også. Han var på jobb og satt stor pris på at jeg tok kontakt. Vi sendte meldinger til hverandre daglig i Juleferien, så inviterte han meg til middag. Da var vi på an igjen. Jeg var ikke forbered på det og tenkte å ta det rolig med hans tempo. Vi møttes 4 ganger i løpet av 6 uker men jeg hadde en mage følelse at han var litt fjern denne gangen. Siste var vi ute og spiste sammen så ble han stille i 2 uker. Jeg tok kontakt og sende melding om hvordan han hadde det. Han sa veldig kort at han har fått en ny kjæreste. I løpet av 2 uker liksom? Men jeg ble glad på vegne av ham at han har truffet en som han tør å kalle henne kjæreste. Det var en stor hjelp for meg å komme over han også. Jeg begynte date igjen :). Så kom september :) Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-44241684029572592662013-11-29T23:32:48.057+01:002013-11-29T23:32:48.057+01:00Da investerer ikke han jeg har holdt på med i meg....Da investerer ikke han jeg har holdt på med i meg. Hva når han sier han ikke vet? Vi har holdt på en god stund. Jeg gir mye, men får ikke igjen så mye. Det virker som han ikke ønsker å få følelser for meg det gjør at jeg får dårlig selvtillitAnonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-19272303949980773152013-11-27T20:28:03.972+01:002013-11-27T20:28:03.972+01:00Hvis han bruker tid, penger eller energi på deg så...Hvis han bruker tid, penger eller energi på deg så investerer han i deg. Hvis han involverer deg mer og mer i livet sitt, sånn som å introdusere deg for vennene sine (helst i en setting som ikke er ute på byen), introduserer deg for familie, invitere deg med på aktiviteter som er viktige for han (hvis han driver med idrett f.eks), osv, så investerer han tid, energi, penger og ikke minst følelser i deg. Alt dette er positivt hvis du ønsker å skape en emosjonell tiltrekning hos han. =)Larshttps://www.blogger.com/profile/06516560769354630247noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-85423862989293836512013-11-27T16:21:15.219+01:002013-11-27T16:21:15.219+01:00Hva vil det si at han investerer i deg? La oss si ...Hva vil det si at han investerer i deg? <br>La oss si man blir introdusert til nærmeste venner, mor og bror, velger å være med deg enn kompiser, hva betyr det?Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-56145895650845307182013-11-24T13:41:43.608+01:002013-11-24T13:41:43.608+01:00Det finnes ingen fasitsvar på dette, men de beste ...Det finnes ingen fasitsvar på dette, men de beste reglene er:<br>1) Følg med på om han investerer videre i deg (at han tar det et steg videre hvertfall med jevne mellomrom, inkluderer deg mer og mer i livet sitt), og <br>2) 10-dagers"regelen". Møtes dere sjeldnere enn ca. hver tiende dag kan du ikke FORVENTE at han utvikler følelser for deg.Larshttps://www.blogger.com/profile/06516560769354630247noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-43039873274648975582013-11-21T12:57:07.793+01:002013-11-21T12:57:07.793+01:00Hvor lenge må jentene vente at menn skal utvikle f...Hvor lenge må jentene vente at menn skal utvikle følelser? Hvor ofte må vi trefefs at de skal utvikle følelser?Anonymnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-8128692303210115964.post-73125189417845141482013-11-17T05:18:02.738+01:002013-11-17T05:18:02.738+01:00:):)Anonymnoreply@blogger.com