fredag 24. august 2012

Sannheten om avstandsforelskelser

"Kjære Boligkjøpermagasinet! Jeg trenger hjelp!

Jeg har funnet drømmeleiligheten min. Den er utrolig fin, og jeg vet det er mange som har vært på visning. For meg er det uaktuelt å bo i noen annen leilighet enn denne, jeg bare MÅ ha den.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan få kjøpt leiligheten til en billig pris?"


Dersom du hadde jobbet i Boligkjøpermagasinet og skulle svare på denne mailen tipper jeg at du hadde ristet litt på hodet. Det innsenderen skriver er nemlig i praksis:

"Hei! Jeg befinner meg i en forhandlingssituasjon hvor jeg har NULL kort på hånden mens motparten har ALLE kort på hånden. Hvordan kan jeg gå frem for å vinne forhandlingen?"

Hva i alle dager har boligkjøp med sjekking å gjøre? Vel, det er faktisk slik at en rekke av de samme psykologiske mekanismene er i spill på disse arenaene. Det å skulle kjøpe leilighet KJENNES faktisk litt ut som det å være på dealern med en man liker... man blir forelsket og dagdrømmer, men dersom man lar følelsene løpe helt av med seg ender man fort med å følge strategier som leder en til å gå på en smell. Se for deg følgende eksempel:

Man drar på visning og blir bergtatt. DETTE er leiligheten... det bare FØLER man. Man blir så lykkelig... for innerst inne tvilte man faktisk litt på om man noensinne kom til å finne en bra leilighet! Man begynner å fantasere om hvordan det ville ha vært å bo i leiligheten man var og så på... hva slags møbler man skulle hatt, hvordan det ville ha vært å feire jul der... hvor barnesenga skulle settes en gang i fremtiden. Og så står man der, men bare ett mulig alternativ i hodet når det gjelder hvor man skal tilbringe resten av livet sitt. Selger, derimot, har tyve andre interessenter.

Man har malt seg selv inn i et hjørne hvor:

1)
Smerten ved å IKKE få leiligheten vil bli svært stor

2)
Desperasjonen man føler ovenfor det å MÅTTE få denne leiligheten gjør at man er i stor fare for å oppføre seg på en slik måte at sjansen for å få leiligheten blir MINDRE (legge inn lite strategiske bud, ringe selger fem ganger i døgnet og tydelig utstråle hvor desperat man er osv.)

Hva er det boligkjøperen vår har gjort feil? Vel, han trenger å ha MANGE leiligheter i kikkerten samtidig. Han trenger å følge med på Finn hele tiden, gå på masse visninger og skaffe seg flere options. En følelse av overflod av mulige leiligheter! Han trenger å gå på visning og tenke: hmm, denne leiligheten var jo kul, men jeg har jo veldig troa på den jeg skal se på i neste uke og den jeg skal sjekke ut uka etter der også. Han trenger å ta seg selv på fersken i det han begynner å fantasere om leiligheten han nettopp har sett på og heller fokusere på å se etter nye options. Og så, når han til slutt får tilslaget på en leilighet han liker; DA er det på tide å glemme de andre, begynne å fantasere om hvordan leiligheten skal innredes og la seg selv rive med!

La meg illustrere en tilsvarende situasjonen hva kjærlighetslivet angår:

Gutt treffer "Jente". Han har ikke noe på gang med jenter så ofte, og det er rimelig stort for ham hver gang dette skjer. Gutt begynner å tenke på Jente; forestille seg hvordan de hadde fått det sammen, tingene de kunne ha gjort, hvordan barna deres ville ha vært. Han "prøver seg ikke" på henne, men de snakker nå og da. Tiden går. Gutt sender melding til 0330 og spør om hvordan han skal gå frem for å få noe på gang med jenta.

Ser dere likheten? Det å sjelden treffe jenter, for så å lete etter råd som gjør at man kan få de få jentene man støter på en sjelden gang, er en HÅPLØS strategi!

Akkurat som med boligkjøp vil den medføre at:

1)
Smerten ved å IKKE få jenta vil bli svært stor

2)
Desperasjonen man føler ovenfor det å MÅTTE få denne jenta har en MAGISK tendens til å gjøre at man oppfører seg på måter som faktisk ØDELEGGER sjansene for å få henne

Gutten står der med étt mulig alternativ; jenta har i de aller fleste tilfeller mange flere options å velge imellom. Akkurat som boligkjøperen vår har han plassert seg selv i en situasjon hvor han har DÅRLIGST MULIG kort på hånden.

Det finnes ingen vei utenom; man trenger å SKAFFE SEG OPTIONS! Man trenger å føle at det er overflod av mulige jenter, ikke at de er mangelvare!

Veien dit går gjennom det å lære seg nettdating. Den går gjennom det å lære seg hvordan man skal ta kontakt med fremmede jenter på en bra måte... den går gjennom å lære seg hvordan man setter inn støtet ovenfor jenter man møter i sosiale sammenhenger som fester, russetreff eller bokklubben. Gjennom å øve seg gradvis på det å prate med andre hvis man synes sånt er skummelt. Gjennom å lære hvordan man skal flørte med jenter, skape spenning og bygge opp mot noe fysisk på en naturlig måte. Gjennom å lære seg å teste interessen deres, og kjøre på i de tilfellene hvor det er interesse... men trekke på skuldrene og snu seg for å prate med neste jente i de tilfellene hvor det ikke er det.

Man trenger å ØVE SEG PÅ ALLE DISSE TINGENE! Man KAN IKKE GÅ "RETT PÅ" drømmejenta, det er som å innbille seg at man kan gå "rett på" 150 kg i benk når man aldri har trent før!!!

Går du ikke aktivt inn for å jobbe med disse tingene som gutt, så kommer du for alltid til å stille med handicap ovenfor jenter... ihvertfall de som er normalt godt og oppover av utseende. De trenger nemlig ikke gjøre noe som helst for å treffe gutter... de VET at de kan gå på byen når som helst og finne en kar. De HAR ALT options, de har alt en følelse av at gutter er noe det finnes overflod av, og vil alltid har overtaket på deg dersom du fortsetter å leve i en tilværelse hvor det å treffe en ny jente er noe stort som skjer en gang i halvåret.

Lagt merke til hvordan det ofte er jenta som slår opp med kjæresten for å studere i utlandet og ikke omvendt? For gutten er ofte det å ha en jente noe stort, noe han synes var vanskelig å få på plass, og han vil prioritere å bevare forholdet høyt... jenta VET at det ikke er noe stress, så hun prioriterer heller lysten til å reise og bo i utlandet et par år. All skilsmissestatistikk viser at kvinner slår opp fordi de vil realisere seg selv... menn slår først opp dersom de alt har en annen kvinne på gang.

Problemet til mange gutter som lever i en tørketilværelse er at de ikke ser noen annen realistisk mulighet. For å sitere det en som fikk hjelp med å lage en nettprofil sa da han ble spurt om hva som var forskjellen før og nå: "Jeg trodde rett og slett ikke det var mulig!" Og der er problemet. Man skjønner ikke at årsaken er at man gjør noe galt. Man begynner å se på seg selv som en fyr som ikke er så veldig kjekk, en som rett og slett ikke har så veldig draget... man begynner å se på det å treffe en jente som noe STORT, noe VANSKELIG, noe nesten uvirkelig. Og så får vi en ond sirkel:

Manglende tro på egen attraktivitet -> uhensiktsmessig oppførsel -> lite resultater med jenter -> ENDA mindre tro på egen attraktivitet

Den egentlige årsaken til jentetørken er som regel mindre ondartet. Den ligger i dårlige strategier for hvor og hvordan man skal treffe jenter, at man ikke foretar seg noe aktivt for å treffe jenter, at man ikke har gjort det man kan ut av utseendet sitt fra naturens side, ikke har optimalisert klesstil, ikke har lært hvordan man skal flørte, satser på de gale tingene for å skape tiltrekning, ikke vet hvordan man skal teste interesse... for å nevne noe.

Gutter som lever i tørke går rundt og gjør en rekke feil de ikke aner noe om... og når ting går drit antar de at det må være dem selv det er noe galt med!!!

Så selv om det er massevis av årsaker, feil og ting som kan tas tak i og forbedres, så ender mange med å konkludere med at det er noe grunnleggende galt med DEM. Noe som IKKE KAN FIKSES. "Jeg er stygg" er en vanlig forestilling. "Jeg er ikke en sånn fyr som mange jenter kan like" er en annen.

Ut av dette vokser forresten i noen tilfeller det vi pleier å kalle "malign romantikk". Det vil si tanker om at bare jeg viser denne jenta hvor forelska jeg er, hvor mye jeg elsker henne... DA kommer hun til å elske meg tilbake! Bare jeg viser at jeg ikke er interessert i andre, og ikke har øyne for andre jenter selv om hun har sagt at hun bare vil være venner... DA kommer hun sikkert til å smelte! Slike tanker gjør ofte at man steiler ved tanken på å skaffe seg mer options.

Jeg er jo ikke en sånn fyr! Jeg er en sånn som er romantisk og holder med til en jente! (Hemmelig og inni seg: Det er jo det jeg har, årsaken til at jenter skal like meg)

Innerst inne er som regel årsaken til at man lager dette romantiske imaget for seg selv nemlig at man tror det skal telle positivt hos jenter. Jenter SIER jo hele tiden at de ser etter en en sånn fyr, right? Vel, for all del, vær romantisk mot jenter når du har blitt kjæreste med dem, vær trofast og snill... men det gjelder ETTER AT DERE HAR BLITT SAMMEN!!! Hvis du lar romantiske idealer komme i veien for det å skaffe deg options og overflod ødelegger du for deg selv.

***


Dette er altså svaret mitt til alle dere som spør oss det samme spørsmålet:

"Jeg er en gutt som sjelden treffer jenter, nå er jeg forelska i en på skolen/jobben/whatever. Jeg har alt kjent henne i flere måneder. Hva skal jeg gjøre?"

For all del; få ut fingern og PRØV DEG. Å jobbe med å få henne tiltrukket er altfor sent; for om hun er tiltrukket eller ikke bestemmer hun seg for i løpet av den aller første tiden du tilbringer i hennes nærvær. Det kan godt hende hun liker deg basert på den interaksjon dere alt har hatt... og gjør hun der så er jo alt i boks. Er hun ikke tiltrukket nå er det imidlertid fint lite du kan gjøre med det... og den beste shoten du har er faktisk å la henne se at du har andre jenter på gang. Eller å treffe henne igjen i fremtiden når du har forandret deg og fått mer peil på sjekking. Prøv deg, og går det ikke nå så TRENGER DU Å JOBBE MED Å TREFFE ANDRE JENTER ENN HENNE!!! GLEM HENNE! Slutt å tilbringe tid med henne, slett navnet hennes fra telefonlista og dropp henne som venn på Face. Spør hun hvorfor, så forklar det på en straight og ærlig måte. Ikke la henne presse deg til å "være venner" så hun skal slippe å ha dårlig samvittighet, det kommer bare til å føkke deg opp. Og ps: Du er ikke egentlig forelska i henne. Du er forelska i et BILDE av henne du ha bygget opp i hodet ditt. I en FANTASI. Du kjenner henne faktisk ikke godt nok til noe annet. Jeg vet det høres kjipt ut nå, men om ikke så alt for lenge kommer du til å se tilbake og innse at det var sånn det var.

Så fremfor alt: Ta et oppgjør med den grunnleggende strategien din. Det du driver med er å tro at du kan finne råd som hjelper deg å løfte 150 kg i benk uten at du trenger å trene. Råd som kan hjelpe deg å få den ENE leiligheten du har sett på for en billig penge selv om det er 20 andre interessenter. Sett igang med å lære flørting og med å øve i praksis... det finnes ingen lette utveier eller magiske triks.

Det som finnes er et sykt forbedringspotensiale dersom du er tøff nok til å jobbe hardt, langsiktig og målrettet mot det.

- Sondre

13 kommentarer:

  1. Fantastisk innlegg og jeg er helt enig, jeg ble dypt forelsket når jeg var yngre med den første jenta som smilte til meg på en måte.

    Hender jeg blir smått avstandsforelsket på trikken eller banen nå til dags også, men jeg vet at om jeg ikke får den og den så kan jeg få noen andre og det er derfor null stress.

    Eksempelvis ble jeg "dumpa" av ei jeg hadde vært med hjem fra byen et par ganger for en ukes tid siden, jeg likte jenta, men siden jeg visste jeg hadde andre alternativer så var det ikke så ille, motiverte meg faktisk til å gjøre en ekstra innsats på nettsjekking og resultatet var å få en date med en nydelig jente som jeg skal treffe etterhvert. Samtidig så har jeg en fuckfriend som gir meg masse selvtillit. Alt dette med jenter handler nemlig om det, slik jeg ser det, har du selvtillit og et okei utseende så kan du få så og si hvem du vil. Takk for et fint innlegg på en flott blogg(De beste innleggene kommer akkurat når jeg skal kommentere at nivået har sunket:p )

    SvarSlett
  2. Motiverende innlegg! :) Den bitre sannhet ;)

    SvarSlett
  3. Liker veldig godt det dere skriver, og er helt enig i at man skal ha flere muligheter og ikke satse alt på ett kort. Men når begynner man å være mer eksklusiv med en jente? Når kan man forvente at hun er det tilbake?

    SvarSlett
  4. Jepp, det er sånn det er... det å gå rundt å være forelska i en man ikke har noe på gang med, bygge henne opp i hodet sitt, men ikke gjøre noe for å teste interesse fordi man er så redd for at ting skal gå dritt... for så å til slutt be henne ut, få nei, men FREMDELES henge med henne og ane et lite håp... det ødelegger massevis av mennesker, både gutter og jenter.

    Siste anonym: Det er selvsagt en glidende overgang som er individuell for alle forhold og personer. Men i utgangspunktet vil jeg si at dersom man VET at man ikke er interessert i noe mer enn å ha det gøy bør man si det tidlig, gjerne som pillowtalk etter første gang man har hatt sex (som typisk bør skje så raskt som mulig dersom intensjonen kun er "ha det gøy"). Ellers synes jeg ikke man kan forvente noe som helst før man har forpliktet seg på en eller annen måte, verbalt eller nonverbalt... det å bli med å treffe foreldre, dra på ikea sammen, treffes flere ganger i uka osv. er typiske ting som mange ville anse som nonverbale forpliktelser.

    SvarSlett
  5. "Lagt merke til hvordan det ofte er jenta som slår opp med kjæresten for å studere i utlandet og ikke omvendt?"

    Høres så trist ut!

    Tore

    SvarSlett
  6. Dette er seriøst det beste innlegget som er skrevet på denne bloggen!Dette rett og slett fordi den omfatter så og si alt og appellerer til alle på et eller annet nivå når det kommer til forelskelse/gutt-jente-interaksjon fra et gutteperspektiv i hvert fall.Personlig har damedraget mitt gått i bølgedaler hvor jeg tidligere har tenkt at det kun er den såkalte "mojo"en som har hatt betydning for hvordan det har stått til på damefronten.Dette er jo selvfølgelig en del av årsaken jmf. det du skriver om overflod.Men når jeg tenker tilbake på de jentene jeg har møtt hvor jeg har følt meg "forelsket",så har det i 90% av tilfellene vært jenter som jeg har møtt når det har vært en lang tørkeperiode,da spesielt i forhold til det å møte kule jenter.Og det var her den STORE ØYENÅPNEREN min kom da jeg leste artikkelen din Sondre.Hvis man ikke har truffet eller datet jenter på en god stund,så vil jo det selvflgelig medføre at man ikke bare har møtt få jenter,men man har da også i tillegg sannsynligvis møtt veldig få jenter som du synes er interessant/kul/din type/.Og da er det jo igjen overhodet ikke rart at i det man plutselig møter ei jente man synes er utrolig kul,så blir man helt oppslukt og såkalt forelsket i denne personen mer eller mindre momentant!Og de mange ulempene ved dette har du beskrevet meget godt i innlegget.Nå har jeg selvfølgelig repetert og omfortalt mye av det som står i artikkelen,men jeg måtte bare sette mine egne ord på hvordan og hva den har fått meg til å innse (noen år for seint dessverre :) ).Takk igjen for en kjempepost!

    SvarSlett
  7. Ciljan: Takk for det, og kjempegodt eksempel!

    SvarSlett
  8. Akk ja.. Skulle bare ønske det var obligatorisk for alle gutter i Norge å lese denne bloggen.

    SvarSlett
  9. Dette innlegget er rent gull og veldig lett å kjenne seg igjen i for alle gutter, vil jeg tro. Personlig kjenner jeg meg veldig godt igjen, da jeg fort kan begynne å "tilbe" noen jenter som jeg liker godt i hodet mitt. Har opplevd å være i vennesonen i over et halvt år, og det suger rett og slett.

    Overflodsmentalitet er bare så utrolig viktig for å lykkes med jenter! Og eksempelet med visning var perfekt, da jeg nettopp gikk gjennom en slik leilighetsjakt selv.

    SvarSlett
  10. Må bare si meg enig med han over at dette innlegget er gull. Oppdaget denne bloggen igår og har lest igjennom en haug av innlegg på kort tid og oppdaget hvorfor det, for meg, bare blir med one-night stands/pulevenner og ikke noe mer. For når jeg først finner en jeg liker klarer jeg ikke å flørte på samme måte.

    Eksempel: en dame jeg hadde fått på med ett par ganger tok initiativ til å dra på date (etter å ha kommet tilbake fra utveksling i et halvt år). Skjønte selvfølgelig at hun var interessert etter å ha tatt insj etter så lang tid, men det hele endte med et par dates og ikke relativt hyppige tekstmeldinger. Problemet lå vel i at jeg ikke klarte å flørte da jeg skjønte at hun var interessert (som ikke er et problem med jenter jeg ikke er så betatt av). Det er en sperre jeg må jobbe med, ellers ender jeg opp med å bli dyttet over i vennesonen hver gang. Kanskje nettdating kan være et godt hjelpemiddel...

    SvarSlett
  11. Anonym: Kult! Tipper du vil finne noe interessant i podcasten også, så ikke glem å sjekke ut den hvis du ikke har gjort det:)

    Ja, nettdating er ofte den enkleste måten å få følelsen av overflod på; det blir liksom mye lettere når man har flere som en vet er interessert og som en er interessert i tilbake enn hvis det bare er én person som man MÅ ha.

    SvarSlett
  12. Veldig bra artikkel! Men jeg tror nok også det er mer selve mentaliteten som ligger bak her som er av interesse. Jeg er selv en type som foretrekker "få" baller i luften på en gang. Det blir bare noe "mas" for meg å skulle forholde meg til 3-4 damer på EN gang. Det er mer enn nok med ei! Nesten litt for mye av og til. På tross av dette, vet jeg at jeg har gode sjanser hos veldig mange damer, Selvbilde, Selvtillit og Selvinnsikt tror jeg er viktige stikkord her. Finn dine svake sider og bruk dem for det de er verdt!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...