En av mine beste venner hadde en gang et godt sitat: "Hele det her sjekkemiljøet er litt sånn revenge of the nerds... En gjeng med gutter som aldri fikk seg noe i ung alder blir skikkelige hunks ved hjelp av nerdemetoder!" Han hadde litt rett i det.

Den aller viktigste delen i det å bli flink med jenter er å gå ut masse og få mye erfaring. Likevel er denne erfaringen mye mer verdt om man kan sette seg ned i ettertid og analysere det som har skjedd, enn om man ikke gjør det. Man kan gå ut masse i mange år uten å bli nevneverdig mye bedre (og det finnes mange eksempler på dette) dersom man ikke klarer å se sammenhenger i den erfaringen man får.

Når man lærer seg å bli flinkere med jenter kommer man etterhvert til flere platåer man må jobbe seg gjennom. Kanskje blir man veldig flink til å gå bort til en jente og få til en samtale, men man klarer ikke skape spenning og den seksuelle gnisten som skal til for at jenta skal føle tiltrekning. Kanskje klarer man ikke å sjekke opp jenter som er eldre enn seg, eller kanskje man alltid klarer å få jentas nummer og date, men aldri klarer å få henne med hjem.

Disse platåene kan være mye mer subtile, og ofte er det vanskelig å få øye på hva som egentlig er problemet. Det å sette seg ned å skrive en feltrapport er ofte nøklen til å klare å finne ut av hva som holder deg tilbake og hvordan fikse det.

Hva er en feltrapport?
En feltrapport er rett og slett en slags rapport du skriver om hva som skjedde da du var ute og sjekket jenter - da du var "i felt." Ofte skrives de med kronologisk hendelsesforløp, typ "startet med å snakke med jenter på gata for å få snakketøyet i gang, dro til Fridays der det sto en blondine ved baren. Gikk bort for å si hei..." osv. Hvis du ikke husker alle jentene du pratet med, så holder det å skrive ned de to eller tre du husker best fra den kvelden, uansett hvor bra det gikk. Skriv gjerne ned den beste og den dårligste interaksjonen du hadde den kvelden, og prøv å finn at hvorfor den ene gikk bedre enn den andre. Skriv ned alle faktorer som gjorde en forskjell på hvordan kvelden gikk. Varmet du opp ved å prate med folk før du gikk inn på utestedet? Drakk du for mye alkohol? Hvordan var kroppspråket ditt?

Det å skrive ned alle tanker, refleksjoner og "aha-opplevelser" du får mens du er ute er utrolig lærerikt og givende. Selv startet jeg for en tid tilbake en samletråd inne på den lukkede delen av Gode Vibber-forumet, og der har jeg skrevet ned (men noen hederlige unntak) rapporter fra hver kveld jeg har vært ute i en viss tidsperiode. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme. På den åpne delen av Gode Vibber-forumet har vi en egen seksjon som heter "Feltrapporter." Der kan man skrive ned ting som skjer ute på byen, slik at andre brukere kan kommentere og gi deg små tips og råd.

Tre grunner til å skrive feltrapporter

1. Hjelper deg til å se sammenhenger. 
   Man lærer generelt svært mye fortere dersom man noterer ned det man lærer, og dette gjelder også sjekking. Man kan tenke "Aha! Jenter liker X og ikke Y!" på byen, men glemme det til neste gang. Dersom du setter deg ned som en skikkelig nerd etter en kveld på byen og skriver ned det du har lært og erfart, vil den nye kunnskapen sitte mye kjappere.
2. Man kan få hjelp av mer erfarne sjekkere
   Dersom man sliter litt med å se hva som er feil, kan det hjelpe å skrive ned hva som har skjedd, for så å få andre til å gi deg råd. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg frustrert har oppsummert en feltrapport med et spørsmål rettet til de som leser, for så å få et svar som fikset problemet mitt ti minutter etterpå. 
3. Du legger press på deg selv til å ta handling
   Det er helt greit å gå ut på byen og ikke klare å snakke med så mange jenter. Det er helt normalt. Men dersom du vet at du skal skrive en rapport som andre skal lese når du kommer hjem, er det ofte mer fristende å hoppe i det og gå bort til blondina i baren på Fridays enn å la være. Ingen liker å skrive "gikk ut på byen, pratet med null jenter" ti ganger på rad. 

Selv om det for mange kanskje kan virke litt teit og nerdete å skrive rapporter over kvelder på byen, så er dette noe som har hjulpet meg utrolig mye. Det å få tips fra andre er en utrolig dyrebar ressurs som jeg anbefaler alle å ta nytte av. Dessuten hadde jeg aldri klart å trekke så mye fornuftig ut av opplevelsene mine på byen dersom jeg ikke hadde skrevet ned det jeg opplevde og analysert det i etterkant.

Så finn frem din indre nerd, sett deg ned og skriv en feltrapport eller ti. Du kommer ikke til å angre.

-Alex. 

Å bli avvist og å bli separert har mange likheter. Det er som regel den ene parten av forholdet som sitter igjen, druknende i tårevått toalettpapir og godt på vei til å spise like store mengder is som finnes på Nordpolen. For all del, is er godt, men som et forsøk på å dempe sorger mener jeg helt klart det finnes bedre alternativer.

Ida, som jeg traff sist vinter, må være den eneste jenta jeg har slitt skikkelig med å komme over. Jeg skulle egentlig bare hente noen kamerater som hadde vært på byen, men tenkte å komme innom utestedet litt før stengetid. Det var da jeg så henne. Trippende nedover de speilglatte marmorplatene, fullt innpakket i en herlig vinterjakke og med et pent skjerf hengende rundt halsen. Jeg så an situasjonen, valgte riktig timing og gjorde greia mi.

To uker senere, og vi var praktisk talt gift. Vi drakk av samme flaske, sovnet hver kveld i armene til hverandre, og kysset i offentligheten. Å kysse i offentligheten burde være det klareste tegnet på at ting begynner å bli seriøst. Men ting går (heldigvis?) ikke alltid som man vil, og en uke senere satt jeg med en stor klump i halsen. Nei, her prater vi ikke om hovne mandler, men om noe som føltes som en skarp stein med en vekt tilsvarende min egen kropps. Og det gikk rett og slett ikke over.

Som jeg alltid gjør når noe er galt, gravde jeg meg ned i alskens bøker og artikler, samt forhørte meg med mine nærmeste venner om hva som faktisk fungerer mot denne forferdelige sykdommen. Jeg fikk masse rare tips. Legge meg i hagen og se på stjernene, begynne å trene, skrive ut og ødelegge bilder av henne, skvise erter på vorta og hive de bak ryggen ut i hagen uten å se meg tilbake. Det siste forveksler jeg kanskje med mormors råd mot vorter, men dere ser poenget. Det er mange håpløse tips der ute. Men til slutt fant jeg noen som virket, og de har gjort meg klart mindre utsatt for kjærlighetssorg (samt kanskje til den følelsesløse og overfladiske personen enkelte hevder at jeg i dag er; jeg vet du leser frøken-Stavanger;)

Det første er kanskje litt vanskelig å gjennomføre, men har helt klart vært det mest effektive for min del. Først må du lære deg å være klar over når du faktisk tenker på personen som har smittet deg med kjærlighetssorg. Og når du tar deg selv i å gjøre det, må du starte å gjøre noe helt annet. Ta oppvasken, spill twister eller smør bestevennen din inn i peanøttsmør. Whatever makes you happy… hovedpoenget er at du får hjernen inn på andre tanker. Bare gjør det.

Det andre trikset skal Sondre skrive om i nær fremtid. Så dere får vente i spenning og sende meg hatbrev om jeg er for slem.

- Andy

Halvor har sendt oss denne splitter nye musikkvideoen han håper at blir årets russelåt. Fortell gjerne i kommentarfeltet hva slags forhold du har til russetid. Høydepunkt eller oppskrytt?

Dette kan kanskje være den viktigste artikkelen du noen gang kommer til å lese. Den handler nemlig om deg. Og en VELDIG VIKTIG jente.

Du vet hvem jeg snakker om. Hun superkule, helt beyond heite jenta du kommer til å møte i fremtiden. Hun du enten skal gifte deg med eller "la være å gifte deg med fordi å være gift er uansett bare ord på papir. Vi er samboere, men er like glade i hverandre som om vi hadde vært gift".

Uansett. Jeg snakker selvfølgelig om THE ONE.

En god del ser på møtet med The One som et vendepunkt i livet. Det vil si, et FREMTIDIG vendepunkt. Den dagen jeg møter The One, DA kommer jeg endelig til å bli lykkelig. DA er livet mitt endelig på rett kjøl. DA har jeg noe å virkelig leve for.

Og hun jeg holder på med nå? Nei, hun er ikke The One, hun er bare en jente jeg "øver meg på" til jeg kommer til å møte hun jeg EGENTLIG elsker. Eller nei vent, jeg er ikke helt sikker, hun KAN, KANSKJE, være The One. Jeg må bare finne det ut først.

Problemene med tankegangen over er ganske mange. For det første: Du maler NÅTIDEN som dårligere enn fremtiden. Du holder på med en tankegang som kan sidestilles med SELVSKADING. Vi snakker masochisme på temmelig høyt nivå. Du jakter etter en luftspeiling. En jente som ikke finnes.

The One er en TANKEKONSTRUKSJON. Det er kollektiv hjernevask. Det selger Hollywoodfilmer, tannkrem og kvisekrem. Det får folk til å stå opp om morran og gå på en jobb de hater. De har det jævlig nå, men en dag skal de få møte The One og alt skal bli bra.

Ok, dersom du fremdeles er fanget i The One-psykosen og har lest artikkelen frem til hit, er egoet ditt antageligvis ganske hissig på at du svelger følgende rasjonalisering: "Forfatteren av artikkelen har sikkert møtt sin The One allerede, men så ville sikkert ikke hun ha han, så han er sikkert bare bitter og sjalu på alle andre som møter The One".

Den beskrivelsen passet perfekt, dersom den gjalt meg for ti år siden. Jeg har, mens jeg fremdeles var fanget i The One-psykose, ganske riktig møtt jenter jeg har trodd var The One. Men jeg klarte aldri helt å riste av meg følelsen av at noe ikke stemte. Riktignok passet de VELDIG med ideen jeg hadde om The One, men aldri HELT. Jenta hadde som regel en eller annen MASSIV feil (som rusmisbruk, sosiopati, nervøse sammenbrudd eller utroskap), som overhodet ikke stemte med min idé av hvordan The One skulle være.

Konklusjonen var som regel at The One sikkert ventet på meg en gang i fremtiden istedet.

Før denne artikkelen blir altfor mørk og dyster skal jeg bryte igjennom og fortelle hvordan jeg sluttet å tro på The One, og lærte å elske The Ones istedet:

Det er lørdag kveld. Seline står i bakgrunnen. Søstra hennes er rasende og står nå to centimeter unna ansiktet mitt og skjeller meg ut.

"Det er fuckings søstra mi! Skjønner du? Hun ELSKER DEG, og du har tenkt til å ditche henne?"

Jeg hadde ikke tenkt så langt. Å ditche Seline hadde jeg overhodet ingen lyst til eller planer om.

"Er dere sammen? Er dere kjærester? Svar da! Eller er dere PULEVENNER? Fy faen, din jævla idiot! Seline fortjener så jævlig mye bedre enn deg!"

På dette tidspunktet begynte jeg å kjøpe argumentene hennes. Jeg følte jeg passet til beskrivelsen som jævla idiot. Hvordan kunne jeg ha vært så dum tenkte jeg. Å holde på med en jente på den måten. Hun kom jo garantert til å utvikle følelser for meg. Og jeg, mitt svin, hadde UTNYTTET stakkars Selines svake sinn. Leflet meg i hennes følelser.

Men jeg var jo GLAD i jenta? Jeg hadde INGEN planer om å ditche noen som helst.

"Jeg har ikke tenkt til å ditche Seline. Jeg er glad i henne. Jeg er ikke en dårlig person" sa jeg.

Søstra begynte å grine.

"Har du tenkt til å ta henne med deg da? Har du tenkt til å gifte deg med henne? Hæ?"

Nei. Det hadde jeg ikke.

Dagen etter møtte jeg Seline for å se film sammen. Jeg hadde forberedt noen ord om at det kanskje var best å avslutte hele greia, i og med at vi ikke hadde noen fremtid sammen. Hun kom meg i forkjøpet:

"Du trenger ikke ha skyldfølelse. Søstera mi er bare redd for meg, og det betyr egentlig bare at hun er glad i meg. Jeg tror for å være ærlig at søstra mi tar det verre at du skal flytte til Oslo enn det jeg gjør. Det finnes ikke EN The One. Vi har hatt det kjempefint sammen, og det er jeg BARE glad for. Jeg tror det finnes forskjellige The One til forskjellige tider i livet. Du har vært The One for meg det halve året her, og du har lært meg masse og vi har hatt det superfint sammen. Men ingen er The One for hele livet. Du kommer til å møte nye jenter, og jeg kommer til å møte noen som er The One for meg akkurat der og da."

Jeg følte meg opplyst og utrolig dum på samme tid. Denne lille jenta hadde akkurat lært meg noe veldig viktig. Og jeg hadde undervurdert henne til de grader.

Hun var lei seg for at jeg skulle flytte, men det scenarioet jeg hadde laget i hodet med sovepiller, barberblad, nødsentral, grining, snørr og tårer var ikke noe annet enn en vrangforestilling i hodet på meg og søstera til Seline.

Omtrent en måned etter hadde Seline fått seg ny kjæreste. Og jeg innså at det er viktigere å være lykkelig HER OG NÅ, med AKKURAT DEN du holder på med, enn å vente på The One.

-Andreas (en av The Ones)

Leserbrev:

Hei! Først vil jeg (og sikkert alle venninnene mine skryte av dere)! Dere har fikset mange store spørsmål for jentehjernene!

Mitt spørsmål er: Hva skjedde/skjer?

Jeg har fått med meg emosjonell og fysisk tilltrekning. Jeg har fått med meg tidsinvesteringen, at han tar meg med til vennene hans og de andre "tegnene". Og, her er "alt etter boka"; han bruker tid på meg og prater masse med meg, vi tuller og tøyser og flørter. Han bor en times tid unna meg, så det blir mye facebook og meldinger som er hovedkommunikasjon, med mindre jeg er over på besøk en helg.

Men så kommer det et men. For han er så Hot&Cold! Han er veldig på og prater masse i et par uker, for igjen være veldig kort, eller ikke ta kontakt på en ukes tid. Han svarer jo hver gang jeg tar kontakt, men da igjen veldig kort. Også går det litt tid, også er han helt på igjen.

Og jeg sitter her med et; Hæ?

Jeg håper virkelig dere vil svare meg!

Hilsen ho som er på bærtur!

Hei, jente som absolutt ikke er på bærtur!

Først vil jeg si at jeg synes det er kult at du får til ting du har lest på bloggen, og at det høres ut som du gjør mye riktig. At han tar deg med for å møte vennene sine er absolutt et tegn på at han ønsker å ta relasjonen deres i retning av noe seriøst. Så over til spørsmålet ditt: Hvorfor er han så av og på?

Som jeg har skrevet mange ganger før så er jeg en av dem som tror at menn og kvinner er forholdsvis like. Vi har forbausende mange av de samme behovene, tankene, driftene og ikke minst bekymringene. Men når det er sagt så er jeg samtidig overbevist om at gutter og jenter er ganske forskjellige på noen områder, og at disse forskjellene skaper store utfordringer når det gjelder kommunikasjon og med å forstå den andres (tilsynelatende) irrasjonelle behov. Hvis vi tar på oss generaliseringshatten (det kan godt hende jeg er litt for glad i å ta på meg min) så kan vi si at kvinner, generelt, har større behov for (og er flinkere til) å dele følelser med andre, mens menn, generelt, har større behov for å gå i seg selv og finne ut av følelsene sine på egenhånd. Hvis vi setter ting litt på spissen kan vi si at følelser, for menn, er noe man legger merke til og kjenner på i etterkant av en hendelse. 

La oss si du møter en mann for første gang når du er en uke på ferie. Dere liker hverandre godt, har masse til felles, kjemien er helt fantastisk og dere kan snakke om alt og ingenting. La oss videre si at dere tilbringer hver dag hele uka sammen, og at du kjenner det kribler i magen og at du virkelig holder på å falle for han. For deg, som jente, er det null problem å vite at du er forelska og at dette er en kar du har lyst til å ihvertfall forsøke å satse på. Dere har jo god kjemi og hvis det i verste fall skulle vise seg at dere ikke passer sammen så er jo det et problem man tar når det kommer, ikkesant? Nema problema.

Problemet for menn, derimot, er at følelsene våre ikke fungerer på helt samme måte. Man kan vite at man liker jenta, at man tenner på jenta og at man har god kjemi, men man har null kontroll på om man faktisk har behov for å investere og forplikte seg før man har fått mulighet til å være alene med seg selv og tankene sine en stund.

Med andre ord trenger vi å avmystifisere og ufarliggjøre disse helt normale "tenkepausene" menn trenger. Faktisk vil jeg gå så langt som å påstå at du, som jente, til og med burde oppmuntre til de, fordi de er med på å få han til å få mer følelser for deg. Hvis han aldri får tid vekk fra deg, aldri får muligheten til å savne deg noen dager hvor han ikke får en eneste melding fra deg, så vil han heller aldri ha muligheten til å komme i kontakt med følelsene sine og la de vokse.

Men, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, det er ikke snakk om at man trenger to uker tenkepause mellom hver gang man møtes, det er bare snakk om at du kan slappe helt av når han i blant tar mindre kontakt, svarer kort, osv. Det er helt normalt.

-Andreas

  

Du er en heldiggris. Det har aldri vært bedre å være singel og gutt.

Det er to grunner: Det har aldri i historien vært flere kule jenter å velge mellom, og det har aldri vært lettere å treffe dem. Jeg skal forklare hvorfor. For det første har du befolkningsveksten.

Etter svartedauden i Norge var vi nede i 200.000 innbyggere, nå er vi oppe i nesten 5 millioner. Det betyr at der tipptipptippoldefaren din var nødt til å slå seg ned med den ene jenta han hadde muligheten til å bli kjent med, så kan du møte MANGE jenter før du eventuelt velger en av de å slå deg ned med.

For det andre har vi globaliseringen. Internett, innvandring, utvandring, turisme og billige reisemuligheter gjør at du plutselig kan møte jenter fra hele verden. Ikke bare har du muligheten til å møte norske og europeiske jenter, du kan møte nord- og søramerikanske, afrikanske, asiatiske og australske jenter.

Og sist og ikke minst finnes det etter min ærlige mening flere KULE jenter nå enn før. Når tipptipptipptippoldefaren din dro på sjekkern (dengang kalt "festivitas", alternativt "dæns på lokalet" eller "bøgdfæst") på det lokale lokalet, var han nødt til å holde ut kjedelig prat med jenter som aldri hadde vært utenfor huset eller lest en bok. Og det var ikke jentenes skyld, det var jo bare gutta som fikk gå på skole. NÅ derimot finnes det så sykt mange flere kule og interessante jenter som har LEVD, og har EGNE MENINGER.

Og aller sist og ihvertfall ikke minst: INTERNETT. Internett har gjort en hel generasjon jenter til vaskeekte NERDER. Yes, du leste riktig. De finnes der ute. Og i HOPETALL. Skikkelig skikkelig heite jenter som OGSÅ er nerder. De er interessert i akkurat like sære ting som deg (html-programmering, japanske tegneserier, kultfilmer, you name it).

Og her snakker vi endring så og si over natta. Faren din, stakkars, måtte ta til takke med moren din han. Han var nødt til å late som han syntes strikkemønsteret som fulgte med i KK (Kvinner og Klær) var kjempefint. Han måtte late som han syntes traktekaffe og småkaker var det tøffeste man kunne servere når han hadde gamle kompiser på besøk. Og han måtte late som å få barn (dvs deg) var toppers i en alder av 25.

Nå derimot, finnes det så mange interessante, frigjorte, kinky, sprudlende, NERDETE jenter at man kan bli stressa av mindre.

Denne gangen er det kun skikkelig NERDETE JENTER og guttene som elsker dem som kan skrive i kommentarfeltet;)

-Andreas

VG refererer i denne artikkelen til en spørreundersøkelse som blant annet fastslår at kvinner flest aldri vil overveie å ha sex før på femte date. Vi på 0330 svelger som vanlig agnet og kommenterer;)

Noen forbehold skal vi imidlertid ta. Forholdene i England (hvor undersøkelsen er gjort) samt hvordan ting fungerer for de over femti er for eksempel ting vi ikke aner noe som helst om. Det vi har erfaring med er hvordan ting fungerer i Norge. Med jenter mellom 18 og 35 år. Men det tipper jeg samsvarer sånn omtrentlig med det du som leser dette er interessert i.

Anyhow; noe av det første vi må påpeke er hvor ofte det synes å være påfallende misforhold mellom det man finner i spørreundersøkelser om sex og sjekking og det jentefuter og slabbedasker som Andreas, Andy, Lars og Anders kan fortelle om. Hvis man skal tro denne typen undersøkeler er det fullstendig uaktuelt for jenter å ha sex med en fyr før TIDLIGST på tredje date. Og selv da er det en stretch.

Hvorfor er det da, i virkelighetens Norge for alle de overnevnte gutta, en helt dagligdags hendelse at helt normale jenter kan ha sex på andre eller første date?

Vår erfaring er at virkeligheten ser omtrent slik ut:

o Noen ganske få jenter er fast bestemt på at de ikke har sex før etter en viss tid. Det er en regel de holder på og som de ikke bryter. Årsakene kan være mange; religion, tidligere erfaringer med å ha blitt sviktet eller å ha hatt et dårlig rykte på ungdomsskolen som de søker å bevise for seg selv at de ikke fortjente.

o Noen ganske få jenter er ekstremt frigjorte. De opererer etter "hvis jeg vil pule en fyr så gjør jeg det"-prinsippet, og de får ikke dårlig samvittighet. Hvorvidt de forteller åpent til alle de møter at de ser ting på denne måten er en annen sak; noen gjør det og er stolte av det, andre gjør det men forteller bare om det til folk de føler er åpne og lite dømmende på denslags.

o Flertallet av jenter fungerer omtrent slik: de liker ikke å føle seg slutty eller at andre oppfatter dem som slutty. Samtidig kan de lett få lyst til å ha sex med en fyr ganske umiddelbart etter at de har truffet ham. De løser dette dilemmaet på mange og kreative måter, og ofte ved å "lure seg selv" littegrann. Alt når dere går hjem fra byen forteller de deg for eksempel at de "aldri gjør ting som dette"... eller at "du ikke må tro det blir noe på deg!" (Som Andy en gang sa: det er det sikreste tegnet på at det faktisk kommer til å bli noe;) Og selv etter at det har skjedd holder de på at de "ikke er av typen som har one night stands". De definerer det som skjedde som et unntak. Fordi de var fulle. Fordi det var palmesøndag eller fordi det var fullmåne den kvelden. Eller de definerer deg som en sånn fyr som "ikke teller" fordi du er flørtepus.

Her ligger mye av årsaken til at du som regel vil miste jenta dersom du sier "vi stikker til meg og puler!" mens hun gjerne både blir med OG puler dersom du sier "jeg er sulten, vi stikker til meg og lager grandis!". I det andre tilfellet serverer du henne en perfekt unnskyldning (vi skulle jo egentlig bare spise grandis også bare skjedde det!), i det første tilfellet tvinger du henne til å føle seg slutty hvis hun svarer ja.

Og det er AKKURAT det samme som er feilen med slike spørreundersøkelser; mange jenter kommer ubevisst til å svare i tråd med det som får dem til å føle seg bra, i tråd med det idealiserte bildet av seg selv som de gjerne vil beholde. Man ser forøvrig det samme i undersøkelser om kosthold, hvor folk gjennomgående svarer at de er "flinkere" enn det de egentlig er hvis man følger etter dem og ser hva de faktisk spiser. Det er sånn vi mennesker er.

Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor bryr vi oss med hva VG og msn, som vel ikke akkurat er kjent som kunnskapens høyborg, mener om disse tingene?

Fordi det finnes en relativt stor gruppe gutter som, på bakgrunn av ting som står i artikler som denne og ting jenter sier fordi de ikke vil føle seg slutty, har begynt å tro at jenter synes sex er ekkelt og at gutter som "prøver seg" er griser. Disse sjenerte, snille guttene blir altfor redde for å flørte og altfor redde for å ta initiativ. Det jentene EGENTLIG vil ha er gutter som flørter, som tar initiativ, men skjønner "greia" i forhold til sex, at denslags "bare skal skje" og foregå diskret.

På hvilken date bør man EGENTLIG ha sex? Spørsmålet er meningsløst. Man bør velge en smart date, som ikke skaper for mye press og som gjør at man får gode muligheter til å flørte... så må man flørte i vei, se på hvordan jenta reagerer og se hvor langt man kommer. Det kan ta en time. Det kan ta to dater. Det kan ta tre dater.

Men mer enn tre tar det sjelden, for å være helt ærlig.

- 0330

Erle het hun.

Venninna husker jeg ikke hva het, men hun var den som pratet mest.

Jeg hadde akkurat vært ute med Andy, og var egentlig på vei for å ta nattbussen hjem da jeg så dem.

Begge var veldig streite og ordentlige, antageligvis Blindernstudenter.

Jeg startet en samtale på vanlig måte. De skulle med samme buss, så vi slo følge.

- Bli med på nach! Jeg bor sammen med to superkjekke gutter, sa jeg.

Da vi kom hjem til meg var det ingen av jentene som reagerte på at begge samboerne mine lå på hvert sitt rom og sov.

Jeg fant tre øl i kjøleskapet og satte meg ned i sofaen, med jentene i hver sin stol ved siden av meg.

Først nå slo det meg at jeg hadde et logistikk-problem. Jeg hadde mest lyst på Erle, men det fantes ingen kompis som kunne ta seg av venninna. Og jeg var overbevist om at venninna aldri i verden ville gå hjem alene.

Jeg var nødt til å tenke utenfor boksen. Prøve å gå for trekant? Nei, de var alt for streite, det kunne aldri gå. Selv om jeg har hatt trekanter med jenter man virkelig ikke skulle trodd sånt om, visste jeg at det er noe helt annet å få det til spontant med to superstreite venninner som kjenner hverandre godt.

Samtidig følte jeg at jeg ikke hadde noe valg.

-Ok, nødt eller sannhet? Jeg hadde snudd meg mot venninna og forsøkte å stille spørsmålet så seriøst jeg bare klarte.

-Hæ? Kødder du? Hun sa det på en måte som om det var det mest cheesy, teite, barnslige, upassende, umodne, fornærmende jeg kunne spurt om.

Dette kunne blitt det mest kleine øyeblikket noensinne, men jeg var allerede så langt utpå at jeg var nødt til å fullføre.

-Nei, nødt eller sannhet? Kom igjen, smilte jeg. Jeg forsøkte å høres ut som om nødt eller sannhet var noe av det vanligste man pleier å gjøre på nachspiel, og at hun var skikkelig teit som ikke visste det.

-Eh..sannhet.

-Er du jomfru?

-Hæ? Nei.

Erle lo.

-Ok, din tur. Du må spørre Erle.

Erle valgte nødt.

Hun så på meg med et ganske skummelt og perverst blikk.

-Du må stupe kråke, sa venninna.

Erle var tydelig skuffet.

-Nødt eller sannhet? spurte Erle meg.

Jeg så lurt på henne. Nødt.

-Du må kysse henne, kommanderte hun og pekte på venninna.

-Hæ? Seriøst? sa venninna, i en slags blanding av angst og henrykkelse.

Jeg satte meg sakte inntil venninna, strøk hånda opp langs nakken hennes og lot fingrene ta tak i håret hennes.

Jeg holdt blikket til Erle, mens jeg forsiktig kysset venninna.

-Nødt eller sannhet? fortsatte jeg.

-Eh, nødt. Hudtonen i ansiktet hennes var blitt rødere.

-Du må kysse Erle.

-Neeeei. Æsj, aldri! ropte de i kor. Det blir for rart!

-Ok, gi henne en god klem istedet da.

Begge to så lettet ut.

-Det er din tur til å spørre Erle igjen.

-Nødt eller sannhet? Venninna virket ivrigere i leken nå.

-Nødt.

-Dere må kysse.

Erle forsøkte å skjule at hun var spent. Jeg gikk rundt bordet og gjorde tegn til at hun skulle reise seg opp. Tok tak rundt den smale midjen hennes, og trakk henne sakte mot meg.

-Ok?

-Ok.

Hun lukket øynene og presset leppene mot munnen min.

-Jeg er trett, sa venninna, jeg tror det er best at vi går nå.

-Ja, du skal tidlig opp imorgen du ja, svarte Erle.

-Du trenger ikke å gå for min skyld altså, jeg finner veien hjem alene.

-Ok, jeg tror jeg blir her litt til, men jeg stikker snart jeg også.

Det var tydelig at venninna egentlig ikke hadde ment det hun sa, men Erle var bestemt på at hun ville bli "litt til". Da venninna hadde gått dyttet Erle meg inn på soverommet mitt, smilte og lukket døra.

***

Noen uker senere sendte Erle meg en SMS hvor hun lurte på om hun kunne sove hos meg.

Morgenen etter fortalte hun at hun egentlig var på vei inn i et forhold med en gutt hun likte veldig godt. Jeg ble forvirret.

-Men dere har sex?

-Nei, jeg har lyst til å vente til jeg vet at jeg virkelig vil være sammen med han.

-Men du har jo sex med meg, selv om vi ikke kjenner hverandre så godt?

-Jo, men du teller jo ikke, svarte hun.

Jeg tok det som et kompliment.

- Andreas

En venninne av meg møtte en kar hun likte litt på byen, så hun ga han nummeret sitt. Dagen etter klarte han å ødelegge alle sine sjanser på et nytt møte, bare ved hjelp av en melding:

Hva er det som er så galt med denne meldingen? Vel, det den sier mellom linjene er "meg har du på kroken hvis du vil". Det er ikke nødvendigvis galt dersom du alt er en fyr hun er dritforelska i, en fyr hun tillegger sykt høy verdi; i et slikt tilfelle kunne denne meldingen vært helt på sin plass.

Dersom du er en eller annen kar hun traff på byen, en som kanskje var litt søt men som hun ikke har bestemt seg helt for hva hun synes om, kan en slik melding imidlertid drepe all spenning. Fyren demonstrerer så tydelig at han tillegger jenta ekstremt mye verdi... det er så han formelig logrer gjennom telefonen, for å være litt flåsete.
Det motsatte ville imidlertid også ha vært feil; "Hei! Jeg kan kanskje dra på date med deg til uka men da må du være snill jente!" Der har du en fyr som overkompenserer og prøver altfor hardt. Heller ikke veldig kult.

Hva er riktig? Nøytralt og enkelt. Som så ofte ellers lønner det seg å tenke "hva hadde jeg skrevet dersom denne jenta var en av ti jenter som jeg som jeg forsøker å velge mellom"... da gjør man ofte det riktige helt av seg selv.
- Anders

Leserbrev:

Hei!

Kjempe bra og nyttig blogg!

Jeg og ekskjæresten min slo opp for ca. 11 mnd siden, etter å ha vært sammen i noen år. Vi blei enig om bruddet fordi han ikke ville ha unger men det ville jeg. Vi ble også enige om at vi skulle fortsette å ha kontakt og være venner. Vi har fortsatt mye kontakt og det er helst han som tar kontakt. Han sender ofte meldinger til meg om fjas og mas, og siden jeg fortsatt har følelser for han så svarer jeg. I snitt tror jeg at han sender melding annenhver dag. Men han sender aldri melding når han drikker og han spør aldri om vi skal ha sex. Vi møtes ca. annenhver uke, men da for å spise middag sammen eller gå tur. Han har også kjøpt gaver til meg, uten at det er en anledning for det.

Jeg skjønner ikke hva han er ute etter! Jeg har fortsatt masse følelser for han, og all denne kontakten gjør meg forvirret og det gir meg forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen, og så blir jeg skuffet når det ikke skjer noe. Kan dere hjelpe meg? Hva mener han med denne kontakten? Vil han bli sammen igjen? Vil han bare holde meg varm? Eller vil han faktisk bare være venner? Og bør jeg si til han hva all denne kontakten gjør med meg?

På forhånd takk for hjelpen! 

Hilsen forvirret jente

Heisann!

Hva intensjonen hans er er veldig vanskelig å si. Antageligvis har han ingen konkret intensjon overhodet, det er ihvertfall min mistanke. Som du skriver, bruddet mellom dere kommer av en logisk og praktisk årsak, dere hadde forskjellig syn på et veldig viktig emne; det å få barn sammen. Behovene deres var så fundamentalt forskjellige at til tross for den gjensidige tiltrekningen som holder dere godt sammen kunne dere ikke fortsette et sunt og trygt forhold for begge parter. Når den ene parten har et behov for å danne familie, og den andre ikke, så er det ofte en god grunn til å gå hver sin vei. Derimot så endrer det ikke den emosjonelle tiltrekningen man har for hverandre. Sterk gjensidig tiltrekning er viktig for å ha et solid forhold, mens kommunikasjon og forståelse av hverandres behov er viktig for et sunt og trygt forhold. Siden du ville ha barn hadde du behov for å ta forholdet et skritt videre, mens han antageligvis hadde det fint slik som ting var og enda har de følelsene som han hadde der dere slapp. Jeg tror han nå rett og slett handler ut i fra følelsene sine, og ikke fra en konkret intensjon. Han VET på et logisk nivå at dere har forskjellige behov og ønsker, men på et emosjonelt nivå er han fortsatt dedikert til deg.

Det viktigste spørsmålet å stille her er "hva vil JEG?" Hvis det å få barn snart er viktig for deg, og det ikke er noe for han, er dessverre den brutale realiteten at dere ikke har noen fremtid sammen slik ting står nå. Hvis du frykter å bli såret fra all denne kontakten og interessen fra han sin side, samtidig som du ønsker å fortsatt være venner, tror jeg den beste løsningen helt enkelt er å møtes sjeldnere. Si ifra til han at du vil fortsette vennskapet, men at dere burde ha kontakt sjeldnere, ihvertfall frem til den største interessen fra han sin side ser ut til å ha dempet seg (å møtes sjeldnere enn hver tiende dag er en god veiledende regel). Han vil ikke fortsette å ha like sterke følelser for deg når han ikke har mulighet til å investere mer i deg, og siden han ikke får møtt deg like ofte.

Det er rett og slett et spørsmål om grensesetting fra din side. Du må finne ut hva det er du selv ønsker, hva du tror er best for deg selv nå, og så gå helt inn for det. Uten grenser å forholde seg til kan du ikke forvente at eksen din vet hva som er greit og hva som ikke er greit, og da heller ikke vite hva som sårer deg og ikke sårer deg.

- Lars

PS: Vi har fått overveldende mange spørsmål på mail og i kommentarfeltene siden bloggen startet, for det meste laaaange mails med mye personlig historier som krever en god del innsats for å svare på skal det være forsvarlig innhold, og dessverre har vi ikke mulighet til å ta tak i alle sammen. 0330.no er ment å være en forsmak og tips på hva vi kan og tilbyr gjennom Gode Vibber samt et lite bidrag til samfunnet om våre holdninger og meninger rundt sjekking, dating, forhold og kjærlighet. Skulle man ha behov for å få en god personlig oppfølging for ens egen situasjon anbefales det å sjekke ut godevibber.no for å finne en tjeneste eller produkt som passer akkurat DEG. Vi tilbyr også personlig coaching gjennom fantastiskforhold.no og da har vi mulighet til å gå i dybden og jobbe mer konkret.
PPS: Om ikke så lenge lanserer vi noe nytt for dere jenter, så følg med på bloggen!