Igjen og igjen er det to faktorer som går igjen hos de gutta jeg kjenner som enten er flinke med jenter naturlig, eller som har blitt det etter å ha tatt bootcamp:

1. Erfaring
2. Modellering.

Jeg har lyst til å avlive myten om at sjekking er så veldig annerledes enn å bare være sosial.

Sjekking og vanlig "sosialisering" har mer til felles enn hva mange skal ha det til. En tradisjonell oppfattelse i de internettbaserte sjekkemiljøene (både de internasjonale og de norske) har vært at sjekking innebærer en egen type adferd og livsstil som skiller seg ut fra det vanlige og typiske. Hvis man skulle være en seriøs "sjekker" så fulgte det med en hel pakke for hva man skulle gjøre, hvordan man skulle tenke, og hvordan man burde kle seg for å tiltrekke oppmerksomhet og for å ha mer å spille på i kurtiseringen. Det heter jo tross alt sjekkeartist: Man er en artist, og som alle andre typer artister så fremfører man, man går inn i en rolle som man ikke har til vanlig og som folk flest aldri går inn i.

Det samme går ofte igjen når folk snakker om sjekking og dating generelt, dog i en mye mindre grad. Når man spør "hvordan skal jeg ta kontakt med hun jeg liker?" er det få som tolker det som et generelt spørsmål av typen "hvordan skal jeg ta kontakt med en person?" Vi leter etter en hemmelighet som er utenfor hva vi vanligvis kan og gjør, noe magisk som er unikt for akkurat oss i akkurat denne situasjonen.
Jeg har merket at dette ofte har gjort mer skade enn godt. Ikke bare av egne erfaringer da jeg selv var fanget i den samme illusjonen før jeg oppdaget Gode Vibber og tok bootcamp i 2008, men også av venner og de jeg selv har coachet og hatt på bootcamp siden jeg startet å jobbe her i 2009.

Har du f.eks noen gang:
- vært redd for å bli avslørt?
- fått prestasjonsangst (redd for å gjøre "manuset" feil) som har hindret deg i å ta kontakt?
- følt skam fordi du "gjør noe rart" eller "lurer jenter"?
- fått mange harde avvisninger i løpet av bare én kveld?

Hvis du har svart ja på en eller flere av eksemplene over så kan jeg garantere at det er enten fordi du 1) ikke vet hvordan du skal gå frem overhodet, eller, mest sannsynlig, 2) du går frem på en måte som virker unaturlig (for både deg og jenta!).
Hvis du har ambisjoner om å bli en sjekkeartist så havner du ofte i kategori 2.

Tingen er at det skal som regel små justeringer til for å bli drastisk mye flinkere med jenter. Den største jobben for meg i 2008 var å avlære meg alt som jeg trodde jeg trengte, men som var en blindvei. Noe av det morsomste jeg vet om på bootcamp er å ha deltakere som ikke har lest noe annen teori tidligere, de er uslepne diamanter som får stor fremgang veldig fort.

Sjekking handler i stor grad om å vite hvordan man sosialiserer på en god måte som føles trygt og spennende for både deg og jenta. Dette er sosialisering som du skal ha begynt å lære allerede i barndommen og videreutviklet i ungdommen og voksen alder. Målet er da å kunne virkelig mestre disse ferdighetene, vite hvordan du eskalerer, pluss å skape nok gnist og tiltrekning til at hun får lyst til å bli med på eskaleringen.

-Lars

Helt siden tidlig alder har kroppsspråk og sosial samspill i forskjellige settinger interessert meg.  Dette kommer nok av at flere år med mobbing har gjort meg mer oppmerksom i sosiale settinger, enn andre personer er. 

Det hele startet med at jeg leste boka The Game av Neil Strauss, og flere andre personlig utviklingsbøker fra norske og utenlandske forfattere. Det var etter et søk på «Sjekkeskole Norge», at navnet Gode Vibber dukket opp. Jeg hang på denne tiden på flere norske forumer som benyttet seg av «sjekkereglene» til boka The Game.

Etter at navnet Gode Vibber dukket opp brukte jeg vel nesten et år på å lete etter referanser for å sjekke om firmaet var ekte. På denne tiden var jeg innom websiden hver dag for å lete etter tegn på at de faktisk oppdaterte den. Jeg ble vel aldri helt overbevist på den tida. Jeg fant også fram til andre profilerte sjekkefirmaer i Oslo området, men jeg ble skremt av tanken på at de instruktørene hele tida var framme i media. Tanken på å bli gjenkjent sammen med de, var helt forferdelig skremmende! 

Sammen med en kamerat av meg bestemte vi oss på sommeren for å bestille bootcamp hos Gode Vibber. Jeg hadde på denne tida lest veldig mye The Game teori, men hadde med litt sunn fornuft kommet fram til at dette var ikke måten å få seg dame på. 

Dagen kom og jeg gikk med nervøse skritt mot hotellet i Oslo. Det var en veldig redd, og sjenert gutt på 18 år som plutselig sto ansikt til ansikt med instruktørene! De var langt ifra så skumle som jeg hadde trodd. Til dere som ikke har møtt de, kan jeg si at du skal lete lenge etter så koselige folk! 

På første kvelden hadde vi en oppvarmingslek, teori, og senere på kvelden tok vi turen ut først på Oslos vestkant, og deretter østkanten. Her ble vi pushet av instruktørene til å ta kontakt med jenter, og hadde flere leker på veien mellom utestedene. Neste dag startet vi med oppsummering av kvelden som gikk, før vi gikk over til ennå mer teori. Så gikk vi ut i natten. Søndagen var det mer teori, og tilslutt en individuell samtale med instruktørene.

Du knytter et nært bånd til de du er på bootcamp med, og du får tilgang til et lukket forum med bare kjekke folk. Kan også nevne at vi har egne fester kun for oss. Tusen takk for en kjekk helg!

Etter bootcampen har det gått oppover for meg, og jeg er en mye mer lykkeligere person! Det er ikke før etter bootcamp når du går alene og får prøvd det du har lært, det er da du faktisk får framgang. Du lærer veldig mye mer enn bare selve sjekkebiten, du får hele pakka! 

Takk Andy, Anders, Sondre, og Lars!

-"BlueEyes"

(Du kan lese flere historier her.)

For noen uker siden spurte jeg på forumet vårt om noen av de tidligere deltagerne fra Sjekkeskolen kunne tenke seg å skrive litt her på bloggen om hvordan de opplevde å være med på bootcamp.

Her er ett av svarene jeg fikk:

Helt tilfeldig en dag i august satt jeg å så litt på diverse sjekke- og livsstilsider. Jeg var innom flere, men det var noe spesielt med Gode Vibber sin. Den virket litt mer seriøs, men forsatt litt mer anonym. Jeg leste litt på artikler som var lagt inn på nettsiden deres, jeg la merke til enkelte ting i artiklene, de var anonyme. Alle sammen, det likte jeg.

Jeg hadde tidligere vært på bootcamp [hos noen andre enn Gode Vibber], der instruktørene ikke var anonyme. Det var tungt å gå på byen og bli gjenkjent som en som var på kurs med en instruktør kjent fra TV.
Det å ha muligheten til å gå ut på byen med en instruktør som ikke ble gjenkjent fristet enormt.

Jeg meldte meg på der og da. Men hvorfor? Jeg hadde jo allerede hatt en bootcamp, trengte jeg virkelig en til?
Svaret er at jeg ville bli enda bedre, få enda mer motivasjon, kunnskap og lære enda mer av noen som virkelig kan det.
Jeg sa det aldri, men jeg ville bli en av de beste, samtidig som tanken på en kjæreste pirret bak i hodet.

Før min første bootcamp hadde jeg gått på byen nesten hver helg i tre, fire eller fem måneder. Jeg hadde ikke en gang fått et kyss, ikke et nummer og i hvert fall ikke en one night stand.
Jeg hadde aldri hatt en kjæreste, og i et håpløst forsøk noen år tidligere gav jeg bort ei rose til ei venninne jeg hadde vært hemmelig forelsket i, i tre år.
Som dere sikkert skjønner gikk heller ikke det forsøket min vei. Jeg var trist lenge, før jeg endelig fant ut at det var noe jeg faktisk kunne øve meg på. Jeg fant ut om sjekking.
Sjekking var ikke lenger kleine linjer du sier til jenter, sjekking var et eget fagfelt.

Endelig var dagen kommet, det var september, strålende vær og jeg gikk ned Karl Johan smilende, mens jeg så på alle de nye menneskene.
En times flytur, ei pils med en kamerat, og en hotellinnsjekking senere banket jeg forsiktig på døra der det hang et A4-ark med en stor Gode Vibber tekst.
Jeg var et kvarter fortidlig, men inne på rommet var det allerede fire personer. Med første øyekast kunne jeg ikke se hvem som var instruktører. Alle var jo helt normale, ingen skilte seg noe særlig ut.
Men det var to stk som reiste seg og tok meg i mot med åpne armer. De var smilende, hyggelige og sikkert ganske spente de også. Jeg håndhilste først på Lars, like etter hilste jeg på Andy og de to andre deltagerene som var i rommet.

Etter noen timer teori og en god pause skulle vi endelig ut på byen. Selvsagt helt edru.
Til å starte med var det utrolig vanskelig å stå på åpen gate og leke, og spør om veien som oppvarming.
For å si det slik: Etter oppvarming var jeg ganske ”pumped up” og klar for å gå ut!

På byen på fredag gikk det så som så, men det var utrolig gøy. Det var nesten slik at jeg skulle ønske jeg hadde råd til bootcamp hver eneste helg. Denne kvelden fikk jeg kinnet vendt mot meg da jeg gikk for kysset, traff kjempemange spennende jenter og klarte å få to nummer. Det var muligens et kyss involvert, men det klarer jeg ikke huske den dag i dag.

På lørdagen kom jeg inn enda mer motivert, glad og klar for nye utfordringer. Det var så utrolig gøy og spennende, og jeg kunne kjenne likhetstegn til en forelskelse. Det var så gøy!
Bootcampen i seg selv var så innholdsrik. Latter, seriøsitet, vitser, og ikke minst gode vibber.
På byen denne kvelden gikk det mye bedre.
Jeg fant tonen med flere jenter, men det var spesielt ei som var veldig interessant. Hun var fra Arendal, og var her kun på helgetur. Jeg snakket, flørtet og lekte med henne lenge, men jeg hadde aldri mot eller en god nok mulighet til å eskalere følte jeg.
Andy sa til meg [hva jeg skulle si]. Akkurat når jeg hadde mannet meg nok opp til å si det, satt hun i telefonen. Jeg ventet utenfor i over ti minutter før jeg fikk øyenkontakt med ei annen jente.
Jeg holdt blikket lenge, hun avbrøt og jeg avbrøt noen millisekunder senere. Jeg ventet litt før jeg snudde meg igjen, da hadde hun allerede startet å se på meg. Hun avbrøt, mens jeg holdt blikket litt lenger, hun så tilbake og vinket meg bort.
Vi kan ikke ha vekslet mer enn to eller tre setninger og noen kyss hver før vi gikk mot hotellrommet mitt hånd i hånd.

Da jeg tok forvell med Lars, andy, Andreas og Sondre dagen etter gikk jeg mot Oslo S med større selvtillit en noen sinne.

Den dag i dag, har jeg funnet meg ei fantastisk jente som jeg deler de fleste dagene mine med.
Og det er takket være alt dette jeg klarte det.
Jeg fikk selvtillit, flere venner, en overflod av jenter hver eneste uke. Og da jeg først traff denne jenta, visste jeg hva jeg skulle gjøre. Var det noe mer jeg lurte på, fikk jeg utrolig mye hjelp på forumet og det gjør jeg enda.
Dette har vært en fantastisk opplevelse, mildt sagt.

Hilsen Ø.


Du kan lese flere historier her.

Etter at jeg skrev om forskjellige stiler vi anbefaler gutter å gå med, var det en observant leser som påpekte at kjekkaser ofte er FØDT kjekke.

Nå hadde det vært ekstra lett å argumentere for at kjekk er noe man ER og ikke noe man er FØDT som dersom ALLE kjekkaser ble født stygge. Men vi har gutter som Brad Pitt, George Clooney og Johnny Depp som ødelegger veldig for argumentasjonen min. Jepp, de er BÅDE klassisk pene OG kjekkaser. MEN, betyr det at man MÅ være født kjekkas for å VÆRE kjekkas?

Det første deltagere på bootcamp pleier å si om oss instruktørene er "Jøss, dere er helt annerledes enn jeg trodde. Dere ser jo helt normale ut". Med "normale" er jeg redd de mener "mindre pene enn man skulle trodd gutter som er populære hos jenter var".

Vi er, med andre ord, normalt utseende gutter som kler oss og oppfører oss på en måte som jenter synes er attraktivt. Vi er stygge kjekkaser.

Heldigvis finnes det også en haug med kjente stygge kjekkaser:

Benicio Del Toro er selve stygg-kjekk-ikonet.

Pete Doherty datet Kate Moss

Sean Penn datet Madonna

Jack Nicolson er kanskje vår tids største kvinnebedårer.

"Vår egen" Mads Mikkelsen er sexsymbol nummer 1 for veldig mange jenter.

Vincent Gallo er i en egen klasse. Til tross for sitt utfordrende(?) yttre selger han sin egen sperm på internettsida si, og har datet det meste av kvinnelige kjendiser.

-Andreas (stygg kjekkas)

P.S: Kjenner du til flere som burde vært på lista?

Ok, dette er en voldsom generalisering, men jeg føler likevel det stemmer såpass godt at jeg tror en god del jenter vil være enige med meg.

Det finnes 4 hovedkategorier gutter. Jenter putter deg umiddelbart i en av kategoriene det første millisekundet de ser deg for første gang. Allerede før du har åpnet munnen.

Kategori 1: Sosialt uærfaren

Denne gruppen gutter nedprioriterte sosial omgang i ungdomstiden til fordel for PC'en eller andre asosiale aktiviteter. Slapp av, jeg har selv vært i denne kategorien.
Tiltrekningsfaktor: 1

Kjennetegn: Total mangel på kleskoder. Usikkert eller rart kroppsspråk. Rare samtaleemner. Hjemmekonstruert hårsveis.

Kategori 2: Kjedelig

Dette er den desidert største gruppen. De aller aller aller aller aller aller fleste gutter kler seg kjedelig, oppfører seg kjedelig, snakker kjedelig, vel ... lever kjedelig. Igjen, been there done that. Når jeg begynte å bli voksen gikk jeg fra kategori 1 til kategori 2. Jeg var livredd for å skille meg ut negativt. Og jeg syntes gutter som gjorde det var skikkelig teite. Tiltrekningsfaktor: 4

Kjennetegn: Går i kjedelige klær (ofte for store eller for trange klær). Liker beige og brune plagg. Kjedelig personlighet. Kjedelige samtaleemner.

Kategori 3: Try-hard

Dette er den vanskeligste gruppen å endre på. De har tidligere vært i kategori 1 eller 2, og er livredde for det sølibatet det innebar. De har fått smaken på fordelene ved å skille seg ut, og klamrer seg til det nye, store egoet de har laget seg. De overkompanserer i klesveien, de overkompanserer i oppførsel og de overkompanserer ved å prøve å snakke om så drøye ting som mulig. Igjen, selv om jeg er flau over å innrømme det, jeg har vært her. Jepp. Han idioten som løp rundt med caps, oppbretta krage, "mystiske" smykker rundt halsen. Det var meg. Jeg ber universet om unnskyldning. Tiltrekningsfaktor: 5

Kjennetegn: Ed Hardy-caps, T-skjorte med "drøy" tekst, tommelringer, hårgele, spraytan. Drøye klær, drøy personlighet. Overkompanserende, for selvsikkert kroppsspråk.

Kategori 4: Kjekkas

Dette er heldigvis en litt eksklusiv klubb. Blir du medlem i denne lille gutteklubben åpner det seg plutselig en helt ny verden av muligheter. Du blir the hunted istedet for the hunter. Du blir han jentene snakker om på utestedet. Han de utfordrer hverandre om å tørre å gå bort til. Han som de fantaserer om å vise frem til venninner og foreldre. Han de føler selvtillitsboost av å gi bort telefonnummeret til. Kjekkaser kler seg bra, de oppfører seg bra, de snakker om interessante ting, de har en bra innstilling til jenter. Og det syns på hele fyren. Kjekk er ikke noe du er født som, det er noe du GJØR og ER. Tiltrekningsfaktor: 10+

Kjennetegn: Han har lest Klær og Stil-serien på 0330.no, han har selvsikkert kroppsspråk, han er vant til å være på byen, varm personlighet, gøy å henge med, og han sjekker jenter fordi han liker jenter, ikke fordi han trenger valideringen det gir.

PS: Det er ingenting i veien med å være nerd, det er fullt mulig å være en kjekk nerd.

-Andreas (kjekk nerd, gone full circle)

En av de vanligste kommentarene vi får av gutter som har vært på kursene våre er "Jeg trodde ikke sjekking skulle være så lett?". Her er et par eksempler fra reviews tidligere bootcampdeltagere har skrevet om oss:

"En aha-opplevelse om hvor lett det faktisk er. Ingen rutiner, ingen teknikker - bare natural style. Resultat: 17 telefonnummere, 3 kyss og mange erfaringer rikere."

"Det viktigste jeg sitter igjen med etter Bootcampen er at jeg ikke lenger trenger å tenke i særlig grad på hva jeg skal si, og at jeg stort sett er komfortabel og har det gøy på byen. Det meste av teorirotet jeg hadde i hodet er nå ryddet opp i, og jeg ser at ting er utrolig mye enklere enn jeg trodde tidligere."

"Min bakgrunn før jeg dro på Bootcamp: 25 år gammel. Jomfru. Aldri hatt kjæreste. Aldri "sjekket opp" en jente klinkende edru på byen. Aldri turt å spørre om et telefonnummer. [...] Forutsatt at man gjør slik man har lært, og at hun/gruppen man prøver å åpne ikke er lukket på forhånd, går det alltid bra. Metoden man lærer er genial i all sin enkelhet. "Sjekking" er ikke vanskelig."

"På søndagen etter teorien kom jeg hjem. Går inn på badet og blir stående å se på meg selv i speilet og begynner å le høyt av hele greiene. Er det så lett? Er det mulig liksom."

"Nå, et og et halvt år etter kurset, har jeg et av verdens beste liv. Faktisk sitter jeg å prater med ei søt, liten, og blond jente, i skrivende stund, på bussen mot Oslo. Jeg kan alltid være meg selv, og jeg trenger verken sjekkereplikker, fancy utstyr, eller alkohol for å kunne sjarmere jenter. Da jeg så for meg hvordan jeg kom til å bli, for to år siden, hadde jeg ikke en anelse om at jeg kom til å leve i den overfloden av jenter jeg gjør nå. Takk, Gode Vibber."

Er det rart vi liker jobben vår? Uansett, poenget mitt var at når man får det til så er sjekking noe av det letteste som finnes. Samtidig husker jeg hvor vanvittig vanskelig og uoverkommelig det føltes før. Selv om jeg dro ut jevnlig og forsøkte HARDT, om igjen og om igjen, så føltes det omtrent som å stange hodet i en murvegg. Jeg forsto at jeg før eller siden kom til å bryte igjennom bare jeg skallet hardt nok og lenge nok, men det føltes som om det var en evighet til, og prosessen var ikke særlig behagelig.

Hva var det som endret seg? Hvorfor ble det plutselig lett? Jeg var ute med Alexander (tidligere instruktør i Gode Vibber) og vi var da på en såkalt 30-dagers-mission. Vi dro ut hver eneste kveld, 30 dager i strekk. Og rundt dag 20 skjedde det noe spesielt. Det traff meg som et lynnedslag. Jeg forsto det. Som en slags sjekkingens grand theory of everything: Jenter tiltrekkes gutter som er komfortable med sosial spenning, gjennom et filter av verdi og tillit.

Jeg forklarte teorien til Alexander, og øynene hans lyste opp. "Du har rett!" Vi testet det ut på de to nærmeste jentene. Boom! Begge åpnet seg, begge var interessert, og begge nærmest presset telefonnummerne sine på oss. Det føltes som å finne den hellige gral og de vises sten på en gang.

Skulle jeg dele hemmeligheten med så mange som mulig, eller skulle vi holde det for oss selv? Jeg  delte en tidlig versjon av teorien med medlemmer av det norske sjekkemiljøet, men med litt delte resultater. En hel haug med gutter løp nå rundt på byen og var "komfortable med sosial spenning" gjennom å være mest mulig bajas. En misforståelse som nesten var litt komisk, da teorien omtrent var det motsatte. De hadde oversett den delen av teorien som snakket om å være "rolig, laidback, og sosialt kalibrert", og at det ikke holdt å KUN være komfortabel med sosial spenning, man er nødt til å ha verdi og tillit også. Jeg utviklet en modell jeg kalte "Lyst og Lov-modellen" som vi begynte å lære bort på Bootcamp, med det resultatet at deltagerne våre fikk mye bedre resultater mye, mye kjappere. Det var lettforståelig, mange fikk resultater på kort tid, og gutter som følte de hadde et dårligere utgangspunkt enn andre ble plutselig sikre på at dette var noe de kunne mestre ved å øve.

Realiteten for de fleste som holder på med sjekking jevnlig er at de oftere blir avvist enn at det går bra. Det er til og med en del sjekkere som er så vant med å bli avvist at de nekter å tro at det ikke skal være sånn. De snakker om "numbers game", at ved å bli avvist nok ganger så kommer man før eller siden til en jente som vil snakke med deg. Problemet med det, mener jeg, er at man blir så vant med avvisning at man begynner å FORVENTE det. Jeg har sett sjekkere som har holdt på i mange år, som bare går rundt og slenger dritt til jenter, og selvfølgelig blir avvist gang på gang. Unnskyldningen er at de holder på med "selvunderholdning". De argumenterer med at de forsøker å nå en tilstand hvor de ikke lenger bryr seg om hvordan de oppfattes av andre. Jeg er enig i at man bør bry seg MINDRE om hvordan man oppfattes, men å gi så TOTALT faen at man begynner å være idiot mot andre virker for meg som selvbedrag og som ekstremt ukonstruktivt med tanke på å sjekke jenter. Kule, greie jenter foretrekker kule, greie gutter.

Er det sånn at vi gutta på bloggen aldri blir avvist? Selvfølgelig ikke. Men det er nærmere unntaket enn regelen. Det er ofte at samtaler dør ut eller at man rett og slett ikke har kjemi, men de fleste jenter LIKER å prate med oss, og har et godt inntrykk av oss i etterkant. "Kill them with kindness" er det et uttrykk som heter. I sjekkesammenheng betyr det i praksis å være så trivelig når du går bort til jenta at hun rett og slett ikke føler hun KAN være avvisende.

Så lenge man er normal, hyggelig og grei, tillitsfull og komfortabel med sosial spenning er sjekking faktisk ganske lett. Men det kreves at man vet hvordan og at man går ut og øver, øver og øver. Ingenting skjer ved å sitte hjemme foran PC'en.

-Andreas

Etter en runde med tenkehatten har vi bestemt oss for å åpne forumet vårt for nye registreringer.

Gå inn på godevibber.no/forum og registrer deg, vent på en bekreftelsesmail, og sett igang å diskuter sjekking, forhold, sex, dating, trening, helse, og forholdet mellom gutter og jenter generelt.

På forumet er det allerede over 50 jenter som gir gutta råd om alt fra klesstil til profiltekster, og du kan diskutere sjekking med hundrevis av gutter, som også har lyst til å bli med deg ut på byen for å øve.

Du blir ikke flink med jenter av å bare lese denne bloggen, du er nødt til å komme deg ut med likesinnede og ØVE ØVE ØVE ØVE!

-Andreas

For ett par uker siden kom jeg over begrepet "the village atheist", og så kjapt en artig parallell fra det med en god del aspirerende "Pickup Artister".

Begrepet "village atheist" blir definert i urbandictionary som følgende:

1. (Litterally) a solitary vocal atheist in a community made up of devoted and religious belivers.

2. (More generally) a person who is aggressive and unwavering in their opinions, in the face of any possible opposition.

Overført til "the village PUA" tenker jeg at det blir passende med noe ala følgende:

1. (Litterally) a solitary active man in picking up women in a male community or a social group made up of socially conformed and ignorantly needy chumps.

2. (More generally) a person who has "seen the light" and, practically over night, knows everything about attraction and the social limitations of the standard, Hollywood-ifized society that dominates "everyone" else.

Tilgi meg at jeg setter det litt vel på spissen, både lekedefinisjonen min samt punktene som kommer under (jeg tar meg noen friheter, tusen takk), men dette er tross alt en blogg, ikke en kampanje for å vinne stortingsvalget.

Uansett, noen punkter som helt klart går igjen hos enkelte nyfrelste sjekkeartister av inspirasjon (og sjeldent av erfaring) samt en god del "erfarne" som sitter langt inne i margen på dem, som illustrert til det ytterste vil beskrive en "village PUA" er:

1. Teori er the shit. Bare jeg leser nok så løser ALT seg, og jeg vil nedlegge jenter som jeg nedleggeren frokosten. Først da kan jeg begynne å gå ut for å praktisere, når hele løypa er kartlagt (jeg har for så vidt skrevet litt om noe lignende før i dette innlegget).

2. JEG har skjønt det. Alle brikkene falt på plass, og de som ikke har lest det samme som meg er ignorante og blendet av samfunnet(selv om det er NOE sannhet i dette så er fundamentalisme sjeldent bra på noen som helst områder, også innenfor sjekketeori. Alt til moderasjon, og det gjelder å kunne se på de RIKTIGE tingene, noe som Sondre er inne på i dette innlegget).

3. Alt er konkurranse. Gutt-jente dynamikken er et spørsmål om å være "høyest verdi" og om å ha "makten". Alle andre gutter du møter skal man utkonkurrere ved å være mer "alfa" enn dem for å kunne beslaglegge ditt rettmessige harem (jeg var inne på dette temaet alt i mitt første innlegg faktisk).

4. Jenter er mekanistiske følelsesvesner(?). Trykker du på alle de riktige knappene så går alt din vei. ALT står i din makt, jenter blir passivt sjekket opp siden de "kun" er følelsesstyrte og lar seg lede blindt av alfamannen - lederen av menn og kvinner.

5. +1! Denne begynner å bli en legende, dog den er like levende i dag som meg selv og går nesten som et mantra for enkelte. For noen er sjekking mer en idrett som gir statestikk og highscore enn å søke jenter fordi man faktisk liker jenter; idrett er konkurranse mot andre og er verdiløst for en enkeltperson uten å kunne sammenligne seg med andre utøvere.

Hvorfor driver du egentlig aktivt med sjekking? Er det for din egen del siden du liker jenter, eller er det fordi du liker streetcredz?

PS: Missforstå meg rett, dette er ikke standaren, men det er overraskende, om ikke sjokkerende, mye likheter ute å går(og jeg er flau over å si at jeg har hatt noen av disse punktene i diverse nivåer i min egen fortid). Heldigvis har miljøet generelt gått mot en mer normal holdning slik at sjekketeori er mer tilgjengelig og nyttig for Ola Nordmann, ikke bare de drøyeste som ikke skjønner hvor rart det er (og som til og med oppfordrer til) å være stikk motsatt av alle andre og som mener at sjekketeori løser ALT, derfor må man legge hele sin personlighet, tid og arbeid i å bli en "PUA".

Mine siste ord for i dag er at hvis du kjenner du deg igjen i noen av punktene så ta deg noen minutter til å tenkte litt på det og sette ting i perspektiv. Den hellige gral handler antageligvis om noe større enn magisk sjekketeori - verden er nok mer omfattende enn som så.

- Lars(ateist og glad i jenter, men ikke fundamentalist)

Det er på tide vi snakker om den. Elefanten i rommet.

Mange av leserne våre har nemlig funnet oss etter at de har lest boka "The Game" og er hekta på systematisert sjekking. I boka forteller forfatteren om et verdensomspennende hemmelig brorskap av gutter som utveksler erfaring, teorier og teknikker for hvordan man kan sjekke jenter.

Først en liten innrømmelse: Jeg var en del av nevnte miljø allerede i 2001, og var med å starte den norske delen av sjekkemiljøet i 2005. Fokuset vårt i Gode Vibber er derimot ikke å nedlegge flest mulig jenter på kortest mulig tid, men å kunne ha valgmulighet til å sjekke opp hvem du vil. At du vet hva du skal gjøre de gangene du møter virkelig bra jenter. At du vet hvordan du går frem for å be om telefonnummer og hva du skal gjøre på date. Og de aller fleste deltagerne på kursene våre har først og fremst lyst på kjæreste.

I denne artikkelen har jeg tenkt til å avlive noen "PUA-myter" som florerer. Missforstå meg rett: MANGE av tipsene i The Game er bra, og ting som fungerer. Jeg er hovedsakelig uenig i rammen RUNDT det som forfektes i boka. For eksempel er jeg i mot å "dytte ned jentas selvtillit" rett og slett fordi TANKEGANGEN om at du må dytte ned noen andres selvtillit kommer fra en ramme om at du har LAVERE verdi enn jenta i utgangspunktet. Mange av tipsene i boka er også temmelig utdaterte i sjekketeori-sammenheng. Boka er stort sett en beskrivelse av sjekketeori anno 2004. Det har skjedd en vanvittig utvikling i teoriene siden den gang.

PUA-myte #1: IOIs

IOI står for Indicator of Interest. Teorien er at man skal telle totalt 3 tegn på interesse før man vet at jenta er interessert.

Virkeligheten: IOIs er upålitelige

Sånn rent bortsett fra det litt teite akronymet, er problemet med å telle antall tegn på interesse at MANGE JENTER ikke viser interesse i det hele tatt, SELV OM de faktisk er interesserte. Grunnene er mange: En god del jenter er sjenerte, en god del jenter er redde for å vise at de er interesserte fordi de er redd for avvisning, og en god del jenter viser interesse på ekstremt subtile måter. Mange jenter viser også "falsk" interesse i et forsøk på å gjøre GUTTEN interessert, selv om hun overhodet ikke er interessert selv (for å få gutten til å gjøre tjenester, kjøpe drinker, eller for å føle seg ettertraktet). Indikatorer på interesse er med andre ord ikke SIKRE tegn på at jenta er interessert, og når det finnes andre måter å teste interesse på er det unødvendig å bruke tankekraft på å "se" etter tegn på interesse. Jeg kan egentlig skrive et helt innlegg om sikre måter å teste interesse på en annen gang.

PUA-myte #2: Åpnere

Denne myten er ganske standhaftig. I følge PUA-tankegang er det kjempeviktig at det første du sier til jenta er en innøvd replikk om ekskjæresten din, eller om hvordan hunden til kompisen din døde.

Virkeligheten: Åpnere har minimalt å si, og det enkle er det beste.

Felles for mange "åpningslinjer" er at de høres kjempebra ut på papiret, men fungerer ekstremt dårlig i virkeligheten. Grunnene til at de ikke fungerer er at de enten høres veldig rare ut, at de høres innøvd ut, eller at de høres ut som en DÅRLIG UNNSKYLDNING for å komme bort. Dere er begge ute på byen. Du er gutt. Hun er jente. SELVFØLGELIG vet hun hvorfor du kommer bort og spør henne spørsmål om hun tror på tarotkort eller om hun synes du kler jakka du har på deg. Du taper faktisk en hel del poeng vet at det er TYDELIG at du ikke tør å vise hvorfor du EGENTLIG kom bort. Det er ikke noe i veien med å komme i prat ved indirekte prat, men når åpningslinja er FOR god virker den planlagt. Åpningslinja er en kjempemulighet til å vise at du er selvsikker, så hvorfor kaste den bort med en dårlig unnskyldning for å ta kontakt? Vanlig "åpnings-ratio" (prosent av jenter som ønsker å snakke med deg etter du har sagt hei) for folk i PUA-miljøet er langt under 50%. Derfor var det mange som klikka i vinkel når jeg for lenge siden skrev om at jeg hadde en åpnings-ratio på godt over 90%, og som jeg demonstrerer at jeg har hver gang jeg holder Bootcamp. For å være ærlig så er åpnings-ratioen enda høyere (jeg blir så å si aldri avvist på åpningen), jeg UNDERDREV fordi jeg visste det kom til å provosere en del av gutta som drar ut masse og blir avvist stort sett hele tiden. Det var rett og slett utenfor virkelighetsbildet til de fleste i miljøet.

PUA-myte #3: Rutiner

Denne er litt i slekt med den forrige myten. I følge PUA-tankegang bør du memorisere en haug med artige historier du kan fortelle, og en haug med "leker" du kan introdusere jenta for.

Virkeligheten: Du trenger ikke rutiner i det hele tatt

Det er ikke noe galt med å fortelle morsomme historier fra livet ditt som FAKTISK HAR SKJEDD. Problemet oppstår når du forteller innøvde historier noen andre har funnet på og postet på internett. Jeg har opplevd samme identiske hendelse to ganger når jeg har vært ute på byen med gutter som har lest The Game: Jeg er i samtale med to jenter, de smiler, ler og er godt engasjert i samtalen. Helt til nevnte PUA introduserer "Homo-rutinen": Historien om da han ble forsøkt sjekket opp av en homofil fyr i baren. Problemet som oppsto var ikke på grunn av innholdet i historien, men begge gangene dette har skjedd kunne jeg SE på jentene hva de tenkte: "Det er helt tydelig på fyren at dette ikke egentlig har skjedd i virkeligheten (og det er det forsåvidt vanlig at en del gutter gjør), men hvorfor lyver han om at han har blitt sjekket opp av en homo???". Forresten, beklager til dere som nå føler at jeg outer "homo-rutinen", men let's face it: Der har du ENDA en grunn til ikke å bruke rutiner du har lest på internett. De DUKKER OPP på internett i andre sammenhenger. Skal du fortelle artige historier, så fortell ihvertfall historier som faktisk har skjedd. Å introdusere "leker" er jeg derimot for, så lenge det er sosialt kalibrert og ikke blir for rart og totalt utenfor kontekst.



PUA-myte #4: Kino

Det er altså ikke snakk om aktiviteten å "dra på kino", men forkortelsen "KINO" for "Kinestetic contact". Igjen et tullete begrep i utgangspunktet, som blir enda mer tullete på norsk. Men teorien er ihvertfall at du MÅ ha fysisk kontakt med jenta for at hun skal kunne føle tiltrekning til deg, og at du MÅ ha "kino" allerede fra samtalen starter.

Virkeligheten: Berøring er ikke NØDVENDIG, men det HJELPER dersom du gjør det riktig.

Problemet med det vanvittige fokuset på fysisk berøring er at måten mange gutter gjør det på blir veldig påtatt og kleint. Tydelig berøring som å holde jenta på skulderen osv, er temmelig direkte, og oppleves kun som positivt dersom du ALLEREDE har verdi. Dersom du ikke er en hunk fra naturens side er du NØDT til å vente noen sekunder med å vise veldig tydelig direkte interesse. Du er nødt til å vise at du har SOSIAL VERDI, og at hun kan stole på at du ikke er klin gæern. Berøring er viktig og fungerer veldig godt dersom det er gjort riktig og subtilt, og i et tempo som føles trygt for jenta.

PUA-myte #5: "Nummer-closing"

Ifølge PUA-teori må du be om telefonnummeret på riktig måte, "ankre" deg i bevisstheten hennes, lagre ditt eget nummer på hennes mobil i tillegg, sende henne geniale og hysterisk morsomme SMS, og bruke "anti-flake-strategier" for å være sikker på at jenta dukker opp på date.

Virkeligheten: Om jenta ønsker å gi deg nummeret sitt og om hun faktisk dukker opp på date handler om TILTREKNING, og hva som skjedde FØR du spurte om nummeret.

 Du MISTER dog tiltrekning på å spørre om telefonnummeret på klønete måter, eller hvis det er tydelig at du synes det er en BIG DEAL å gi det bort. Hvis du derimot tar det som en selvfølge at hun har lyst til å treffe deg igjen (hvilket det er hvis hun er tiltrukket), gir henne mobilen din og sier "Du kan skrive inn nummeret ditt, så sender jeg deg en melding" så holder det i MASSEVIS.

-Andreas (holder i massevis)

Forrige gang lovte jeg dere et kort og morsomt innlegg ved neste korsvei... i den forbindelse syntes jeg det kunne være artig å prøve å forestille meg hvordan det hadde vært dersom sjekking var en kampsport!

Hvis man skulle begynne å definere "belter" for sjekking ville det etter min mening se omtrent slik ut:

Hvitt belte
Tar aldri initiativ ovenfor jenter og oppfatter ikke engang når jenter forsøker å flørte med ham. Er så redd for å bli ydmyket, avvist eller "driti ut" at det å aktivt skulle ta kontakt med en jente er utenklig. Denne fyren kan forbli ufrivillig singel og jomfru hele livet.

Gult belte
Tør enkelte ganger å ta initiativ ovenfor jenter, men gjør det stort sett på feil måte og altfor sent... typisk en fyr som treffer en jente men ikke tør/kan flørte. Han oppfører seg hyggelig, men skaper ikke spenning. Så, kanskje tom. et par måneder senere, ber han henne med på date. Oftere enn ikke blir jenta overrasket og svarer at hun ser på ham som en venn. Denne fyren kommer før eller siden til å få seg kjæreste, men han kan i perioder av livet være ensom og frustrert. Veldig mange gutter ligger omtrent på gulbelte-nivå. De har ofte en rekke fastlåste og sterke meninger om jenter og sjekking som hindrer dem i å komme videre (gutter som er draget er rasshøl og jentene som liker dem er horer, det er ikke noe som heter å kunne "sjekke", alt dreier seg om tilfeldigheter og/eller kjemi, og det kan ihvertfall ikke læres osv.)

Oransje belte
Akkurat som gulbeltet er han ikke er så smooth eller flink til å utstråle "kjekkas-vibber". Han kan godt virke litt sjenert eller usikker, men han driter i det og tenker at bare jeg fortsetter å gå bort til jenter, prate litt med dem og be dem med på date så får jeg napp til slutt. Og vet du hva? Het har han HELT rett i! Denne karen er omtrent på nivå med gulbeltet i "sjekkeskills", men han får bedre resultater og treffer mye flere jenter rett og slett fordi han tar initiativ oftere. Mentalt sett er oransjebeltet kanskje litt mer åpen og nysgjerrig på "sjekking" enn gulbelter.

Grønt belte
Grønnbeltet har en viss forståelse for sjekking. Han tar som oransjebeltet ofte initiativ ovenfor jenter. Han klarer å kle seg som en kul fyr, han har fått så mye han kan ut av det utseendet han er født med, han forstår at han må oppføre seg annerledes mot en jente han vil flørte med enn mot en jente han bare skal være hyggelig mot og har en idé om hvordan denne flørtete adferden skal være... han forstår f.eks. at han må ta initiativet til fysisk kontakt og at det er viktig å vise riktig mengde interesse. Allikevel hender det han misforstår, og han sliter med å se den store heltheten... han kan f.eks. gå i vanlige feller som å vise altfor lite interesse når det egentlig bare hadde holdt å ikke være needy. Han har ennå ikke erfaringen til å kunne stole på sin egen vurderingsevne, han prøver å styre etter det han har lært og det han får høre av andre. Han har suksess nå og da, mer enn han pleide å ha tidligere, men det kan fremdeles forekomme perioder hvor han ikke har noen å holde på med. Grønnbeltet er litt spesielt, de forekommer sjelden "naturlig" og er stort sett alltid resultatet av at en gutt på et lavere nivå forsøker å lære seg om sjekking.

Blått belte
Blåbeltet er en player. Han vet at mange jenter liker ham, og han har i motsetning til grønnbeltet en reell følelse av overflod. Når han er med en jente tenker han "hm, hun er kul... kan godt henne vi er sammen om et halvt år, men kan også hende vi ikke er det. Isåfall treffer jeg en annen som er enda kulere." Han har alltid mange som er interesserte i ham samtidig. Dette er nivået de gutta som "hadde draget" på videregående stort sett er på... men gutter som har lært seg sjekking senere kan også komme hit. Det forutsetter imidlertid at de får RESULTATER... for å komme hit må man rett og slett oppleve at jenter er interesserte og få erfaring i å være med jenter i den grad at man begynner å føle seg som en attraktiv person og begynner å stole på seg.

Svart belte
Nå begynner vi å virkelig å snakke. Blackbeltsa har gjort ting de fleste andre gutter bare har sett i pornofilmer... de kan gå inn på et hvilket som helst utested og finne en jente. De kan ankomme en fremmed by helt alene og finne seg en jente å holde på med i løpet av kort tid dersom de har lyst til det. Det kan noen ganger bli for mye av det gode... mange av kara som opererer stabilt på svartbeltenivå vil faktisk ha trekk ved personligheten som hjelper dem å sjekke damer men som kan lage problemer for dem i forhold og på andre områder av livet.



Denne listen har imidlertid noen interessante implikasjoner. F.eks. er det sånn at veldig mange gutter som forsøker å lære seg sjekking blir stuck på grønnbelte! Den viktigste forskjellen mellom grønnbeltet og blåbeltet er som nevnt resultatene... for å komme videre fra grønt MÅ man faktisk få en reell følelse av overflod! Det holder ikke å "late som"! Mange grønnbelter sliter også MYE med at de ikke klarer å bruke de rådene de får... de er altfor cocky når de skal prøve å være "kjekkas" og kan miste den "sunne fornuften" litt. Eller de har såpass mye sosial angst at de responderer på det å få råd om hvordan en "kjekkas" oppfører seg med å bli så redde for å oppføre seg feil at det skinner tydelig igjennom når de forsøker å følge dem.

Hvis man er stuck på grønnbelte kan jeg anbefale to råd: Det første er å gå tilbake til gulbeltenivå. Ton ned "sjekketeorien" mange hakk, bare ta initiativ og drit i om du virker nervøs eller sjenert! Si det heller rett ut hvis du er det! Fokuser på å fjerne den uhensiktsmessige adferden som soial angst gir fremfor å forsøke å etterape adferden til en "Kjekkas". Mange grønnbelter får nemlig et stort problem når de forsøker å utstråle mr. Kjekkas men absolutt ikke føler seg som det! Prøv å være "den snille, sjenerte gutten som trosser sjenansen sin for å prate med jenta han liker", han er faktisk MYE mer sjarmerende enn han som prøver å være cocky kjekkas men ikke får det til! En del grønnbelter som har kjørt seg fast vil oppleve BEDRE resultater med en gulbeltestrategi. Kanskje er det også sånn at det å skulle ta kontakt med fremmede jenter på byen rett og slett er for mye for det nivået man er på, og man trenger å senke ambisjonsnivået midlertidig. Når resultatene begynner å ta seg opp og fører til en reell bedring av troen på egen attraktivitet kan man så smått begynne å legge til "kjekkasadferd" igjen.

Det er egentlig litt morsomt siden vi først bruker kampsport som metafor for sjekking; de grunnleggende prinsippene jeg skisserer over er nemlig godt kjent fra idrett! (Andreas og Anders, "Idrett" er sånn hvor man blir sliten og løper etter baller vet dere, sånt dere ikke liker;) Hvis man er stuck på 100 kg i benken løfter man gjerne f.eks. skråbenk eller hantelpress i en periode... så kan man gå tilbake til benken og pløye igjennom nivået man ble stuck på sist.

Denne strategien er det nesten INGEN i sjekkemiljøet som bruker; for dem er det "enten faile som mr. Kjekkas eller ikke prøve i det hele tatt". Grønnbelter har ofte gjennom det å lære sjekketeori bygget seg opp et falskt image som "flinke med jenter", og dette er de veldig redde for å miste.



Det andre rådet er enda enklere: Supplér bysjekkinga med nettsjekking. Det finnes ikke noen metode som gir raskere følelse av reell overflod som det å ha et bra opplegg innen nettsjekking... plutselig har man flere jenter å treffe enn man har tid til. Denslags kan virkelig løfte et grønnbelte til blåbeltenivå... effektiv nettdating er sjekkingens steroider;)

Det finnes selvsagt også andre og mer kompliserte årsaker til at enkelte blir stuck på et belte. Noen har issues med tilknytning til andre mennesker, noen har en grunnleggende dårlig selvfølelse, noen har andre "issues"... de kan trenge å få jobbet med "greiene" sine hos kvalifisert fagpersonell. Noen har dårlige "sosiale antenner"... andre igjen har fysiske skavanker som ikke lar seg gjøre noe med.

Men vet du hva... de fleste gutter har ingen av de overnevnte problemene. Og selv om man har dem så er det alltid mulig å bli bedre; man når kanskje aldri blackbelt-nivå, men det er da ikke noe mål i seg selv... de fleste av oss vil egentlig bare ha en kjæreste vi er fornøyd med, right?

Så... hvordan står det til med oss i GV?

Litt klysete å vurdere seg selv på den måten, men jeg vet dere kommer til å spørre så bedre føre var;) For min egen del må jeg vel si stabilt blåbelte, selv om jeg definitivt kan glimte til med svartbeltet innimellom... hvor mange i landet er det egentlig som er medlem i trekant-batmanklubben eller har vært på hotellpuleweekend med to jenter samtidig uten å ha vært kjæreste med noen av de involverte og uten å være i noe swingers-miljø?;) Det burde vel kanskje kalles brunbelte, siden jeg hoppet over brunt i oversikten. Jeg begynte som et reinspikka gulbelte da jeg var 26 og møtte som de fleste andre den verste kneika på grønt. De fleste som kommer på bootcamp er gulbelter, hvitbelter eller grønnbelter som har kjørt seg fast og misforstått ting.

So, that's it. Hva slags belte har du i sjekking?

Og jenter, hva slags belte har gutta dere kjenner?;)

- Sondre (klarer ikke skrive korte innlegg selv om han prøver)

Det er mange måter å fortelle min historie på. Ofte pleier jeg å fortelle om hvordan jeg var FØR jeg oppdaget at "dette med jenter og sånn" var noe som kunne læres. Om hvordan jeg sleit, om hvor frustrerende det var at jenta jeg var avstandsforelska i likte gutter som var en HELT annen type enn det jeg var. Om nederlag etter nederlag. Om hvor ydmykende det føltes å svare hver gang noen spurte meg "Hvorfor har du ikke kjæreste, Andreas?"

Eller jeg kan fortelle om hvordan jeg bestemte meg for at faen heller, det her skal jeg klare. Om hvordan jeg leste ALLE bøker jeg kunne oppdrive om emnet. Om hvordan jeg aktivt søkte ut kompiser som var flinke med jenter for å kunne modellere dem. Om hvordan jeg dro ut på byen edru hver kveld, uker i strekk og hver eneste helg i mange, mange år for å teste ut teori.

Men denne gangen skal jeg fortelle en slags gladhistorie. Det er historien om FØRSTE gang jeg virkelig fikk bevis for at en bestemt sjekkemetode virkelig fungerte i praksis. Jeg hadde testet ut mye rart, alt fra "Speed Seduction" til "Razorjack Method". Når jeg tenker på det nå blir jeg faktisk skikkelig flau. Jeg lover å fortelle om et par av disse metodene i senere artikler, og hvorfor de er oppskriften på trøbbel. Men denne gangen hadde det kommet en ny fyr på banen. De av dere som har lest The Game kjenner til metoden hans, Mystery Method. Når man leser The Game kan man fort få intrykk av at hele PUA-miljøet nærmest ble startet av Mystery og Style (Neill Strauss), og at de andre "sjekke-guruene" stort sett kom etterpå. Men jeg var en del av miljøet allerede i 2001, det vil si lenge FØR Neill Strauss kom på banen. Og miljøet var allerede temmelig stort. Og mye har heldigvis skjedd i etterkant. Sjekking, beskrevet i The Game er egentlig en forvridd versjon av sjekketeorien sånn den så ut i 2005. Som du kanskje har fått med deg i tidligere innlegg, er jeg motstander av veldig mye av rådene som gis i PUA-miljøet generelt, og i The Game spesielt.

Men innlegget i dag, er faktisk en hyllest til nevnte Mystery Method. Det var nemlig den første metoden jeg virkelig begynte å få resultater med.

Fast rewind. Vi befinner oss nå på en undergrunnsfest i Pilestredet. Aphex Twin pumper, dvs trommer, ut av høytalerne, og lokalet er fullt av wannabe-hippie-vestkantjenter, og litt-for-hippie-østkantjenter. Og jeg var fast bestemt på å teste ut sjekkemetoden til sjekkemiljøets nye hot-shot, Mystery.

For det første, metoden hans er unødvendig komplisert. Og den er unødvendig kontekstbasert. En av de store fordelene med en så rigid modell er dog at den gir utøveren en ganske trygg ramme. Du vet NØYAKTIG hvor i planen du er, og du vet nøyaktig hva neste steg er og hva det er meningen du skal gjøre. Og det var det som var så revolusjonerende for meg denne kvelden. Modellen gikk fra A1,A2,A3, over i C1,C2,C3 og til slutt over i S1,S2 og S3. Jeg hadde bestemt meg for å følge modellen slavisk denne kvelden. Jeg og en kamerat kom i prat med to jenter, hvor jenta jeg ville ha var en slank, modellpen fotokunststudent. Vilde.

Nå er jeg nødt til å komme med en liten disclaimer. De tingene jeg gjorde da er ikke ting jeg lenger anbefaler, fordi det er andre ting som fungerer mye bedre. Og det er ikke ting jeg nødvendigvis synes er etisk riktig eller er stolt over.

Men etter boka skulle jeg ignorere jenta jeg likte, og samtidig komme godt overens med venninnene. So far so good. Neste steg var å vise henne at jeg ikke var interessert, samtidig som jeg senket verdien hennes: "Jeg liker toppen din veldig godt. Men du burde hatt en annen øyenskygge. Man skal egentlig ikke matche sminke og klær". Selvbildet hennes datt sammen som et korthus. "Skal man ikke?"

Jeg kunne nå gå over i neste steg, A3.

I dette steget skulle man snakke med jenta og finne noe man kunne vise interesse for, utenom utseende hennes: "Hva studerer du?". Igjen fungerte alt etter boka. Hun ble lettet når jeg viste interesse for fotostudiene.

Fast forward. C1, C2, C3. Vi er på nachspiel. Hun foreslår at jeg kan sove i hennes seng. På dette tidspunktet er det at følgende monolog utspiller seg i hodet mitt:

"Takk Gud. Takk Mystery. Takk PUA-miljøet. Metoden funker. Uansett hva som skjer i kveld, det her kan jeg få til flere ganger. Farvel avvisninger. Farvel ydmykelser. Farvel ensomhet"

Du kunne sikkert ha lagt til "Farvel selvrespekt" og "Farvel normalt syn på jenter" også. Men sånne ting var virkelig ikke prioritet på tidspunktet. Jeg var bare glad for at jenta jeg hadde møtt virkelig viste interesse for meg. Senere skulle jeg oppdage at denne typen interesse stort sett er valideringsbehov fra jenta. Med andre ord rent egobasert. Men det er ikke poenget i denne historien. Poenget var at jeg var hekta. Hvis jeg kunne følge metoden slavisk og få konsistente resultater var jeg i syvende himmel.

S1. Hun fortalte at hun aldri pleide å ha sex første kvelden, og ikke ville at denne kvelden skulle bli noe unntak. Jeg sa at det gikk helt fint. Jeg snudde meg rundt og la meg til å sove. S2. Hun kysset meg på halsen. "Vi må sove" fortsatte jeg og smilte. Hun rev meg rundt og la seg over meg. S3.

-Andreas (fremdeles i syvende himmel, men følger heldigvis ikke modeller like slavisk lenger)

Har du erfaringer med systematisk sjekking? Fortell i kommentarfeltet.

Jeg hadde begynt å sette pris på at Hillevi kom innom leiligheten iblant. Vi hadde omtrent ingenting felles. Hun var feminist, vegetarianer og opptatt av jazz, og uten at det er noe galt med noen av delene, var det først og fremst personligheten og utseende hennes jeg var tiltrukket av, ikke interessene hennes. Jeg tror kanskje det eneste vi hadde til felles var at ingen av oss ønsket noe langvarig på dette tidspunktet i livet. Og begge likte å sitte i vinduskarmen over senga mi og spise Häagen-Dazs-is. Det gjorde vi mye.

Forresten, vet du hvilket land Häagen-Dazs kommer fra? Gjett. Jeg skal gi deg svaret i slutten av artikkelen. Nei, det er ikke Sveits. Niks, ikke Østerrike. Jeg skal gi deg svaret sa jeg. Niks, ikke Frankrike. Nei. Niks. Feil igjen.

Hvis du nesten aldri har vært på sjekkern før så er sjangsen stor for at du sitter med en av to inntrykk:

1. Det er JÆKLA vanskelig å sjekke jenter. Jenter er BITCHY mot ALLE gutter som kommer bort. Ved mindre du er SINNSYKT kjekk, og selv da er det INGEN GARANTI.

2. Det er JÆKLA vanskelig å sjekke jenter. Jenter er BITCHY mot ALLE gutter som kommer bort. Ved mindre du KAN ALT om sjekketeori, har pugget 3 timer med innlærte GENIALE replikker, kan 5 forskjellige måter å be om telefonnummeret, er en villmann på FRAME CONTROL, NEGS, PEACOCKING, og har et INNERGAME av stål. Og selv da er det ingen garanti.

Jeg skal fortelle hvordan jeg møtte Hillevi. Hun var venninne med en kollega. Vi var tilfeldig i samme følge på byen. Vi prata sammen. Alle dro til hennes kollektiv for å feste. Vi havna tilfeldigvis ved siden av hverandre i en sofa. Vi prata litt mer. Hun oppdaget at jeg var interessert i henne men at det ikke var VIKTIG for meg at det skulle skje noe mer mellom oss. Hun merket at jeg var fornøyd med bare å prate. Vi klina. Jeg sa "vi stikker et annet sted", hun sa "Ok", og vi gikk hjem til meg.

Med andre ord. Lite hokus pokus. Lite "game".

Gutt møter jente. Jente oppdager at gutt lever i overflodsmentalitet (ikke er desperat etter akkurat den ene jenta). Jente får lyst på gutt. Gutt VELGER.

Jeg husker en av de tingene som VIRKELIG plagde meg når jeg prøvde å finne ut av hele gutt-jente-greia var når jeg diskuterte spørsmålet "hvem er det egentlig som velger av gutter eller jenter?" med jenter.

For meg, som gutt, var det HELT OBVIOUS at det er jenter som velger. De fleste gutter er jo superdesperate. Jenter kan velge og vrake. Men omtrent alle jenter jeg diskuterte med virket overbevist om at det var gutter som valgte. Makes no sense!

Greia er at begge har rett. For 99% av gutter stemmer det at det er jentene som "velger" hvem de vil ha. Det er bare det at jentene vil ha den ene prosenten gutter som har mulighet til å velge blant jentene. Altså oppleves det for jenter som at det er DE som blir valgt. Skjønner?

Jeg tar det en gang til: Jenter vil ha de guttene som er i posisjon til å velge.

Disclaimer: Dette er en overforenkling til de grader. Det er (heldigvis) andre kriterier som gjelder i tillegg, men det er en god start.

Ok, det var en digresjon, jeg må komme meg tilbake til hovedpoenget i artikkelen. Hvorfor du ikke skal lese drittboka The Game, og hvorfor du bør brenne den hvis du ser den i bokhylla til kompisen din.

Hillevi så opp på meg på en måte som gjorde at jeg forsto at hun tenkte på ett eller annet.

"Er det sånn at noen gutter tror at å være drittsekk på en eller annen måte skal funke på oss jenter?"

Oi, tenkte jeg. Jeg visste ikke om jeg var i rett form til å begynne å prate om et så omfattende tema.

"Hvordan det? Har noen vært duste mot deg?" forsøkte jeg forsiktig.

"Nei, ikke mot meg. Mot venninna jeg bor med. Hun var ute med et kjærestepar og kompisen til gutten. Med andre ord var de to jenter og to gutter. Og denne kompisen gjorde en del veldig rare ting. Først gikk han i baren og bestilte drikke til alle bortsett fra henne. Er ikke det litt sært?"

"Jo" svarte jeg. Men jeg ble egentlig ikke det minste overrasket. Etter at PUA-miljøet ble mainstream går det en hel armé av gutter rundt og tror at de ikke skal spandere drinker på jenter UANSETT hva. De har med andre ord misforstått totalt. Poenget er å ikke bruke drinker som en unnskyldning for å "få lov" til å prate med jenta. Det betyr ikke at man skal være totalt douche og ALDRI spandere noe som helst.

"Vel, han fortsatte med å si "Jøss, hodet ditt er for stort i forhold til kroppen. Det er nesten litt søtt". Hun ble dødslei seg, og jeg har prøvd å trøste henne i hele dag. Hun har fått skikkelige komplekser", fortsatte Hillevi.

Jeg var målløs. Mistanken om at fyren hadde lest PUA-sjekke-dritt-boka "The Game" var bekreftet. I boka anbefaler forfatteren en teknikk som kalles "Negs", som går ut på å gi jenta en negativ kommentar basert på utseendet hennes, forkledd som kompliment. Og en hel generasjon gutter har tatt det som et godt råd. Å gi jenter komplekser, i et forsøk på å sjekke de opp. Eksempler fra boka er "Det høyre øyet ditt er litt større en det venstre" og "Jøss, så søtt, du har kanintenner".

Jeg er stolt over å være hannkjønn.

Heldigvis har "oppfinneren" av Negs lagt hele teorien på hylla og byttet den ut med en ny, men boka The Game fortsetter å få gutter til å bytte ut rar og desperat oppførsel med en enda rarere og mer desperat oppførsel.

Missforstå meg rett. Man kan sikkert anklage mange av teknikkene vi bruker i Gode Vibber for å være ganske utspekulerte og sikkert også manipulative, men det er ihvertfall en GOD intensjon i bunn, og vi er overbevist om at de aller fleste normale sunne jenter foretrekker hyggelige gutter istedet for overkompanserende douchebags.

Og, forresten, den er fra USA. Isen altså. Det hadde du kanskje ikke trodd?

-Andreas

Jeg er offisielt ferdig med førsteutkastet til boka mi, foreløpig kun kjent under arbeidstittelen "Gode Vibber Manualen".

Jeg vet tre ting helt sikkert om innholdet:

1) Det er høypotente, dødelig effektive, pinlig nøyaktige greier.

2) Det er et resultat av prøving og feiling av ALL teori jeg har vært borti de siste ti årene. Det er med andre ord sjekke-teknikker jeg VET av ERFARING at funker.

3) Det kommer til å komme reaksjoner. Man spytter ikke uten videre på gamle idealer og sjekkeguruers dogmer uten å bli lynsjet for det. Boka kommer til å sende trykkbølger langt inn i de mørkeste avgrunnene av PUA-sjekkemiljøet, og kommer til å riste i grunnvollene av det aller helligste av PUA-teori.

Det er en del ukrenkelige sannheter som står for fall. Og jeg GLEDER meg.

Nå gjenstår følgende:

1. Denne uka: Første grundige gjennomlesning og grov-redigering.
2. En seks-ukers "Stephen King-pause" (S.K. anbefaler å vente 6 uker før man tar opp boka igjen, for å se på innholdet med "nye øyne")
3. En ny runde med redigering.
4. Sende forskjellige kapitler til utvalgte folk.
5. Tilbakemeldinger.
6. Siste endringer.
7. Ferdigstille.
8. Sende hele boka til gjennomlesning til utvalgte.
9. Siste runde med tilbakemelding
10. Eventuelle siste redigeringer.

Med andre ord tar det tid, men den som venter på noe godt osv...

-Andreas