Tiltrekning er ikke nok!

I kommentarfeltet til en post jeg skrev for en tid siden dukket det opp to veldig typiske jente-råd: "Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Er dette gode råd? Ja og nei. Men det skal vi komme tilbake til senere;)

Jeg har nevnt begrepene tiltrekning, tillit og tilgjengelighet før, men de er faktisk så viktige at jeg synes de fortjener en egen post! I disse tre ordene ligger nemlig mye av forklaringen på at vidt forskjellige ting fungerer på forskjellige jenter.

Tiltrekning: Det å være seksuelt og romantisk interessert i noen
Tillit: Det å føle at noen vil en vel og er til å stole på
Tilgjengelighet: Det å føle at noen liker en tilbake

Jenter blander ofte tilgjengelighet med tiltrekning; jeg har f.eks. ofte spurt jenter om når de først skjønte at de likte meg, for så å få svar som "Det var da du sa jeg hadde så kul musikksmak!" Det som skjer er imidlertid ikke at komplimenter skaper tiltrekning; komplimenter viser TILGJENGELIGHET, som igjen gjør at jenta "tør" å føle på den tiltrekningen som har ligget der hele tiden.

Generelt er regelen at jo høyere verdi andre tilegner deg i forhold til dem selv, jo mer tilgjengelighet må du vise for at vedkommende skal like deg.

Effekten av dette ser vi rundt oss hele tiden, ikke bare mhp. sjekking og kjærlighetsliv. Ovenfor mennesker vi anser for å ha høy verdi blir vi veldig på vakt mhp. tilgjengeligheten de viser oss; lista for å synes vedkommende er en klysete idiot ligger lavere jo høyere verdi vedkommende har. På den motsatte siden, dersom vedkommende er flink til å vise tilgjengelighet blir han/hun plutselig det mest fantastiske mennesket i hele verden.

"Fy faen, møtte kronprins Håkon på en konsert, og han var bare DEN hyggelige karen, tok en øl med meg og vi diskuterte musikk og sånn... herregud for en dritkul fyr!"

Tipper det ikke er første gang du hører noe alá dette.

Noen andre utsagn vi i GV ofte hører er av typen "vi hadde jobba sammen lenge og jeg hadde aldri tenkt på henne på den måten, men så en dag smilte hun til meg og da skjønte jeg at jeg likte henne!"

Dette er også et typisk utslag av tilgjengelighet; ofte dreier det seg om at vedkommende, for å være litt folkelig, innerst inne har syntes den andre var tiltrekkende men følt at han ikke hadde sjans. Så skjer det noe som gjør at han tror han kanskje har sjans allikevel, og hey presto, plutselig "legger han merke til henne". Dette med å "plutselig legge merke til noen" som man har kjent en stund er som regel (men ikke alltid) et symptom på litt manglende tro på egen tiltrekningskraft; en person med mer selvtillit på dette området vil oftere tenke "satan, hun var fin, hvordan kan jeg få til noe med henne tro?"


La oss nå gå tilbake til "jente-rådene" jeg nevnte innledningsvis:

"Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Disse rådene er nemlig ikke gitt fra en nøytral posisjon. Jentene som ga dem har, sannsynligvis uten å tenke over det, plassert seg selv i en spesifikk rolle hvor de føler at det de mangler for å kunne hengi seg til kjærleiken er TILGJENGELIGHET, ikke tiltrekning! For slik er det ofte for jenter; de møter "kjekkaser" som de skulle ønske likte dem tilbake, blir forelska i gutter med høy verdi som de skulle ønske viste dem tilgjengelighet. Det er den ultimate jente-fantasien, ikke sant? Når den fantastiske, uoppnåelige fyren står der med roser i hendene og bedyrer sin kjærlighet til henne, forteller henne hvor utrolig hun er på finurlige og detaljerte måter?

Heri ligger også problemet; for de fleste vanlige gutter er det nemlig TILTREKNING som er problemet. De trenger å bli flinkere til å skape tiltrekning, til å bli oppfattet som gutter med høy verdi!

På den annen side er det viktig å være litt bevisst på tilgjengeligheten man viser også. Gutter som ikke har pleid å være spesielt flinke med jenter, men som gjør forandringer og begynner å oppnå mer tiltrekning, er ofte altfor redde for å vise interesse og dermed tilgjengelighet. Årsaken, dypest sett, er nok komplisert... mange har fremdeles en kjerne av manglende tro på egen tiltrekningskraft, og det er skumlere å vise interesse og bli avvist enn å være cocky og bli avvist.

Med andre ord; snille "niceguys" med røde roser som ender opp med å alltid "være venner" ha en tendens til å fokusere på tilgjengelighet og tillit mens de ignorerer tiltrekning, mens ferske/viderekommende "sjekkere" har en tendens til å fokusere for mye på tiltrekning og for lite på tillit og tilgjengelighet. Poenget med dette innlegget er å minne om at det foregår et SAMSPILL mellom de tre begrepene; alle må være på plass, og i riktige mengder, før søt musikk kan oppstå.

- Sondre (veldig tilgjengelig)