mandag 1. juni 2015

Hva mener gutta som har vært med på Sjekkeskolen?

P.S. sier:

Anbefales. Hvor skal jeg begynne? Min erfaring før kurset var at jeg hadde lest noen sjekkebøker, møtt noen få jenter på date, og hatt sex noen få ganger. Det funket kanskje å bruke litt forskjellige "triks", men jeg var ikke meg selv da jeg gjorde det. Etter kurset føler jeg meg selvsikker blant jenter. Jeg forstår meg på jenter og vet hvordan de ønsker å bli håndtert. Nå kan jeg endelig være 100 % meg selv og likevel være attraktiv blant jenter. Gutta som holder kurset er nok sikkert de beste du finner i Norge. Selv om jeg har mye igjen å lære, har jeg grunnteorien i boks. De første dagene blir du tatt med på byen. Dette var den beste læringen for meg fordi det ble en "vane" å gå bort til jenter. Da teorien ble introdusert tok det litt tid å lære hvordan den skulle brukes for meg. Kurset har også veldig mange andre viktige seanser, slik som klesstil, nettdating, SMS-teksting. Det koster penger å delta på kurset, men du får igjen for det! Uansett hvilken bakgrunn du har fra "sjekking" eller hvor gammel du er vil du kunne lære nye ting. Du kan forbedre ting du ønsker å forbedre. Bare fortell Gode Vibber-gutta hva du ønsker å oppnå. Anbefales!

M.F. sier:

På bootcampen til Gode Vibber lærte jeg å finne fram kjekkasen i meg selv. Istedenfor kompliserte rutiner lå fokuset på å få fram en enkel, autentisk måte å prate med jenter på. Vi trente praktisk på å ha riktig kroppspråk når vi starter en samtalen med jenter, og på å slappe av og ha et kjekkas-mindset i samtalen. Jenter LIKER å bli sjekket opp av kjekke gutter, og det fikk jeg virkelig erfare denne helga. Med stor makt følger stort ansvar. I ungdomstiden skilte jeg meg ut og ble hakket på, og jeg vet hvor viktig det er å være inkluderende og ha et positivt menneskesyn i møte med andre. Andreas hos Gode Vibber viste at han er sitt ansvar bevisst. Du vet hun litt kleine, lubne venninna som er nederst på rangstigen blant jentene? Selv hun følte de gode vibbene når vi var ute, og hun smilte og følte seg med når vi gikk bort og prata med jentegjengen. Dette er sjekking jeg kan stå 100% inne for.

C.F. sier:

Sjekkeskolen er et grundig og godt gjennomført kurs, du lærer ting som du i etterkant ser på som ganske enkelt. Er det noe du lurer på eller hva som gikk feil etter en prat med ei jente, så har Andreas alltid en syk historie som passer til anledningen. Dette var et morsomt og lærerikt kurs som gir resultater. Kurset kan være en stor investering, men for meg ga det i alle fall et stort utbytte. Anbefales!!

mandag 4. mai 2015

Hva sier de som har vært på Bootcamp med Sjekkeskolen?

C.B. sier:

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg synes seminaret var veldig lærerik. Det var en del info der som jeg ikke har hørt andre steder. Lyst og Lov modellen er genial. Det virker som om den virkelig kartlegger alle faktorene for å tiltrekke en jente. Instruktørene var kjempe hyggelige, virket som de vet hva de holdt på med, og fremstod i grunnen som en gjeng koselige nerder :)

V.A. sier:

Jeg har kjøpt mange ting i løpet av mine 21 leveår, jeg har gjort mange gode kjøp. Jeg har kjøpt ting som har økt i verdi og ting jeg er blitt glad i. Men alt for sjelden har jeg investert i meg selv. Det gjorde jeg med bootcampen, allerede på jobb dagen etter siste dag på bootcamp har jeg merket en økt selvtillit og lederevne samt et bedre humør. Det ser allerede ut til å være en av de beste investeringene jeg har gjort Gutta er ekstremt flinke og proffe og går pedagogisk til verks under teorien før de hjelper deg å varme opp, de er i tillegg flinke til å gi deg løpende feedback og oppmerksomhet ute på byen. Har du lyst på bedre resultater med jenter vil jeg anbefale GV sin bootcamp. 10/10 fra meg.

H.B. sier:

Jeg hadde i flere år vurdert å melde meg på Bootcampen, men var usikker på hva jeg gikk til. Nå angrer jeg på at jeg ikke meldte meg på for flere år siden. Instruktørene visste virkelig hva de snakket om og det ga god gode resultater. Anbefaler alle som er usikre på om de skal melde seg på til å bare gå for det og melde seg på! Man har bare ting å vinne på det!

lørdag 25. april 2015

Hold kjeft og kyss meg!


To store øyne tittet opp bak kebaben hun holdt med begge hender.

-Bor du nærme?

Pål så bort på meg. Telepatisk sendte han meldingen "Å flytte hjemmefra er det smarteste du noensinne har gjort, Andreas."

-Ja, det er rett her borte.

-Perfekt. Vi kan ha nach! 

Helene var allerede på vei ut døra av kebabsjappa. Pål og venninna til Helene reiste seg og fulgte etter.


Helene var altfor fin for meg. En sånn jente som bare fantes i ungdomsseriene som pleide å være i "Midt i Smørøyet". Mystisk, selvstendig, kommanderende og tilsynelatende ekstremt selvsikker. Jeg jublet inni meg over at hun ikke la merke til hvor frastøtende jeg var, og at disse to jentene faktisk hadde lyst til å drikke med oss. Jeg prøvde å virke så kul jeg klarte. Jeg var 18 år og verdensvant, hun var 16 og uerfaren. Ihvertfall prøvde jeg å innbilde meg selv om at det var sånn det var.

Vi satte oss i stua i kollektivet jeg delte med tre mye eldre metall-rockere. De hadde heldigvis ikke kommet hjem fra byen enda.

-Men du Andreas? Kan ikke du vise meg rundt i leiligheten din a?

Jo, så klart, tenkte jeg. Litt merkelig ønske, i og med at vi da måtte gå fra venninna hennes og Pål, men ok.

-Dette er kjøkkenet.

Hun gikk ved siden av meg med sakte skritt.

-Dette er badet.

-Men hvor er rommet ditt?

-Det er her inne.

Vi satte oss på senga mi. Hva i all verden skal jeg vise henne, tenkte jeg. Jeg må imponere.

-Her er en tegning jeg har laget, sa jeg.

Vi ble sittende og se på tegningen en stund. Hun så opp på meg. Jeg så ned på tegningen.

-Jeg liker eldre gutter, sa hun. 

Hjertet mitt stoppet opp. 

-Dere har så mye mer erfaring.

Jeg hadde praktisk talt null erfaring.

-Hvem av oss jentene liker du best?

-Njei, jeg vet ikke helt jeg.. Jeg synes jo du virker veldig hyggelig.

-Kan ikke du bare holde kjeft og kysse meg?

Hjertet gjorde et hopp og begynte å slå igjen, dog ti ganger for fort.

-Ok.

Leppene mine traff hennes, og jeg kjente den lille tunga hennes borre seg inn i munnen min. Hun tok tak i kragen på genseren min og trakk seg inntil meg. Jeg skjønte ingenting, men lot det skje. Hun kneppet febrilskt opp knappene på overdelen sin og dyttet meg ned mot senga.


Dagen etter lå hun tett inntil meg. Jeg lå i en slags blanding av lykkerus og nyforelskelse. For en jente. For en fantastisk sjebne som har ført oss sammen. Jeg luktet på håret hennes, det luktet jente.

Hun fortalte at hun og venninna hadde planlagt at de skulle ha sex med hver av oss. Helene hadde valgt meg, og venninna hadde valgt Pål.

-Hva er klokka?

Hun kastet på seg klærne.

-Jeg må gå.

-Jeg kan kanskje ta nummeret ditt?

-Njei, du kjenner jo Harriet? Da kan du jo få nummeret mitt av henne.

Hun løp ut på stua hvor venninna lå og sov på sofaen.

-Kom, vi må gå nå.

De stormet ut døra og ned på bussholdeplassen. Jeg var forvirret. Hadde jeg sagt noe galt? Jeg ringte Pål og fortalte at jentene hadde planlagt å ha sex med hver sin gutt.

-Åjaaa. Var det derfor hun ville at vi skulle gå opp trappa? Faen. Det skjønte jeg ikke før nå. Jeg bare sa at det ikke var noe spennende i annenetasjen og at vi like gjerne kunne sitte i stua.

Når jeg gikk inn på rommet mitt igjen så jeg at hun hadde glemt igjen en svart hårklemme med sommerfuglvinger på. Den luktet jenteparfyme.

Jeg fikk tak i nummeret hennes og sendte melding og lurte på om hun ville ha tilbake sommerfuglen sin. Samme kveld tikket det inn en melding fra Helene:

"Du kan gi den til Harriet, så får jeg den av henne".

Jeg møtte henne aldri igjen.

-Andreas


mandag 20. april 2015

Hvordan er det å være med på bootcamp med Sjekkeskolen?

S.Å. sier:

Etter at jeg lenge hadde vært lei av min sjenanse overfor jenter valgte jeg å gå på bootcamp hos Gode vibber for å komme over dette. Kurset var absolutt verdt det og instruktørene var veldig flinke til å lære bort teoriene og kom med mange eksempler. Jeg ble presset ut av komfortsonen uten at jeg følte at de presset meg for hardt. Før hadde jeg aldri gått bort til ei tilfeldig jente for å snakke med henne på egenhånd, men fant ut på grunn av instruktørene at det ikke var så skummelt allikevel. Jeg lærte mye om hvordan jeg skal sjekke og feilene jeg gjorde i felten. Det var vemodig å forlate bootcampen i og med at det var veldig kjekkt. Jeg har ikke blitt noen ekspert på sjekking,men takket være kurset er jeg på god vei. Takk for hjelpen Gode vibber:).

H.R. sier:

Takk for en fantastisk helg! Jeg sitter igjen med utrolig mye inntrykk og må bare si at jeg visste ikke at det kunne være så enkelt å treffe nye damer. Selvfølgelig krever det fortsatt mye arbeid, men i forhold til min situasjon før helgen er jeg en helt annen person nå. Jeg hadde satt opp en barriere for meg selv om at jeg var "utrolig dårlig på å sjekke damer", som da blir en selvoppfyllende profeti. Etter all feedbacken fra dere har jeg forstått at jeg absolutt ikke har et så dårlig utgangspunkt som det jeg hadde lurt meg selv til å tro. Det var også en fantastisk følelse når man får snudd situasjoner slik at det ser ut som om jeg ble sjekket opp, og jeg behøver aldri noen sinne være redd for å bli "avslørt" for å være på sjekker'n. Tusen takk :D

E.H. sier:

Kurset var veldig bra, jeg synes dere flinke til å formidle og få fram budskapet på en lettfattelig måte. Da vi var ute fant dere en fin ballanse mellom å pushe når det trengtes og holde tilbake når dere så jeg var litt stresset. Nå er det opp til meg selv å komme meg ut å sjekke og sosialisere.

www.sjekkeskolen.no/bootcamp.html

mandag 13. april 2015

Sjekkeskolen - Hva sier de som har deltatt?

J.U. sier:

Jeg føler bootcampen var en veldig god erfaring for meg. Selv om jeg hadde fulgt med på bloggen lenge og hadde lest boka så var bootcampen noe helt annet. For eksempel så var ting som posisjonering og det å holde seg i settet uten å gi opp med det første noe som jeg ikke hadde tenkt på før bootcampen. Jeg merker at mange brikker falt på plass og i sum så føler jeg at bootcampen var vel verdt det. En spesiell takk til Lars.

K.J. sier:

Jeg er veldig fornøyd med bootcampen. Mitt mål var å gå bort til ei dame og snakke med henne, og det fikk jeg hjelp til. Fikk lært en del teknikker for hvordan man skal oppføre seg når man snakker med ei dame, og hvordan man kan få hennes tlf nummer etc. Veldig hygelig instruktør som tok seg tid til å lære oss om dette :)

O.K. sier:

Kurset har vært topp! Etter tilbakemeldingene på Fredag, oppussing av stil og mer informasjon på lørdag merket jeg at jeg var blitt tydelig bedre og kunne endelig se lyset i tunnelen. Jeg hadde fått ett godt spark bak (som jeg ønsket meg) og lært ting jeg selv ikke hadde lært på lenge (om jeg så hadde lært det). Nå vet jeg hva jeg har å øve og bli bedre på for å komme lengre med denne fabelaktige kunsten og vurderer etter jeg har prøvet litt selv og ta kurset igjen for å fikse flere småfeil. Dette har vært mer enn bare ett kurs for meg. Til deltakerne og instruktørene: Jeg ønsker deltakerne av kurset ett skikkelig lykke til, fortsett videre med dette (Og takk for å ha vært skikkelig kule folk). Til instruktørene: Tusen takk og andre ord holder ikke! Men tusen takk Anders og tusen takk Andreas! (Jeg setter virkelig stor pris på alt, ingen ord er sløst på ros her) Jeg kan ikke få sagt dette ordet nok, men tusen takk til Anders for hjelpen jeg fikk fra deg og gi Andreas en god varm klem for meg (helst uventet) og takk ham fra meg :)

fredag 10. april 2015

Er du mann enda?


I vestlig kultur har vi egentlig ikke et ordentlig rituale for overgangen mellom gutt og mann. Det kan hende det er derfor noen menn på 35 fremdeles omtaler seg selv som "gutt". Det er ett eller annet trygt med det å fremdeles være gutt. Det ligger liksom veldig mye ansvar ved det å skulle være mann. Som mann er man forventet å ha utrettet ett eller annet, som gutt er man fremdeles på vei. Som mann står man til ansvar for egne handlinger og meninger, som gutt kan man unnskylde seg med at man er ung og dum.

"Jeg vil ha en ordentlig mann! Ikke en gutt" sier jenter ofte. Og det har lite med reell alder å gjøre. Det handler om at de ikke vil være reservemamma for en gutt uten retning, ambisjoner og handlekraft. Det handler om at jenta ønsker å føle seg trygg på at du ordner ditt på egenhånd, samtidig som du bryr deg om hennes.


"A woman simply is, but a man must become. Masculinity is risky and elusive. It is achieved by a revolt from woman, and it is confirmed only by other men" 

                                               - Camille Paglia

Feminismens femme fatale, Camille Paglia, mener at maskulinitet ikke er noe man er født med, men noe som må læres og utvikles i løpet av livet. Uten å gå for dypt inn i om det stemmer eller ikke, tror jeg ikke hun bommer totalt.

Hva tenker du?

-Andreas (kaller seg selv mann)

mandag 6. april 2015

La oss høre hva tidligere deltagere på sjekkekurset vårt skriver

H.C. sier:

Dette kurset er noe alle menn burte få med seg. Fantastiske kursledere som får deg til å føle en veldig ro og trygghet med det å gå bort til damer. Du vil bli introdusert for meget gode metoder for å bli atraktiv og en bedre sjekker.

S.W. sier:

Vi har alle vendepunkter i livet vårt, milepæler. Fødsel. Bursdager. Første forelskelse. Konfirmasjon. Russetid. Giftemål. Barn. Barnebarn. Kurset er, og vil for all tid, være mitt livs viktigste og største milepæl. Og vendepunkt. Du tror det er et sjekkekurs. Det er ikke det. Det er et kurs i hvordan mestre ditt eget liv til det fulle. Hvordan bli den ultimate versjonen av deg. Hvordan takle alt livet kaster imot deg. Det er fem dager siden kurset. Jeg har blitt best. Jeg er uovervinnelig.

K.J. sier:

Jeg er veldig fornøyd med bootcampen. Mitt mål var å gå bort til ei dame og snakke med henne, og det fikk jeg hjelp til. Fikk lært en del teknikker for hvordan man skal oppføre seg når man snakker med ei dame, og hvordan man kan få hennes tlf nummer etc. Veldig hygelig instruktør som tok seg tid til å lære oss om dette :)

mandag 30. mars 2015

Sjekkeskolen - Er det verdt det?

C.V. sier:

Selv om jeg hadde lest Sjekkeskolen fra før av og var aktiv tilhenger av bloggen var det noe som manglet. Bootcampen tettet det hullet og vel så det, resultatene kom umiddelbart første kvelden med telefonnummer og vidunderlige interaksjoner med kule og pene jenter. Anbefaler alle og enhver som ikke har tatt kurset å melde seg på. I skrivende stund er det bare ett døgn siden kursets slutt og jeg føler meg allerede som en langt mer trygg og selvsikker person som har muligheten til å velge.

A.K. sier:

Erfaringen man får fra dette kurset er gull verdt å ta med seg videre på sin egen reise. Kurset er en investering i seg selv, og det finnes ingenting bedre å bruke pengene på enn å styrke seg selv og få et bedre liv. Den viktigste erfaringen jeg sitter igjen med er at det er gøy å sjekke opp jenter. Dette kommer fra den feigeste personen på utestedet. Den som aldri tok kontakt med den pene jenta som nettopp gikk forbi.

C.U. sier:

Kurset fikk meg til å sperre opp øyene for hvor viktig det er å bygge tillit når man skal sjekke opp en jente. Les boka, stikk på kurs- se og lær!

torsdag 26. mars 2015

Hvor i **** kan man treffe jenter?!!

Vi gjentar det igjen og igjen her på bloggen... hemmeligheten bak det å være flink med jenter er OVERFLODSMENTALITET. En reell følelse av at man har mange muligheter man kan velge i på jentefronten, og at det stadig vil åpne seg nye! Man KAN rett og slett ikke leve i en tilværelse hvor det å treffe en jente er noe som skjer en eller to ganger i året, leve med en følelse av at jenter er en knapphetsressurs man innerst inne tviler på at man kommer til å få tak i, og samtidig forvente å gjøre en bra jobb de få gangene man får en mulighet... resultatet blir nemlig så altfor ofte at man ender med å oppføre seg på ødeleggende måter når det virkelig gjelder.

Man prøver for hardt å imponere eller være morsom, man fremstår desperat eller tør ikke ta initiativ, man tør ikke flørte, man blir kjempenervøs og skaper ubehagelig stemning, man oppfører seg usikkert og utiltrekkende eller overdrevent cocky og klysete... man leser sjekketriks eller rutiner på internett og gjennomfører dem uten å ta to skritt tilbake, bruke den sunne fornuften sin og tenke "hmm, er det jeg sier nå egentlig normalt å si? Hvordan ville JEG reagert hvis noen sa noe slikt til meg?"

For å bli flinkere med jenter er det sentralt at "Den Store Årlige Sjansen" erstattes med en livsstil hvor man opplever bedre odds. For all del, strategier og teknikk er viktig; det å lære seg å ta initiativ, klare å prate med heite, fremmede jenter uten å bli rar, desperat eller påtrengende, lære seg å subkommunisere fremfor å verbalisere, lære å flørte og bygge spenning, ha gode strategier for å ta ting videre... alt er nødvendige byggestener.

Men ingen av delene er verdt mye hvis man ikke aner HVOR man kan treffe jenter! Gjør man ikke det vil man hverken få mulighet til å øve på alle disse tingene som det er viktig å lære seg eller dra nytte av den psykologiske fordelen som følelse av overflod er.

I det følgende skal vi derfor se litt på de ulike arenaene hvor man kan komme i kontakt med det motsatte kjønn. Vi pleier å operere med fire stykker; denne inndelingen er naturlig fordi disse fire har hvert sitt "regelsett" og hver sine fordeler og ulemper.

1) Byen
Med "byen" mener vi utesteder eller fester som er åpne for allmenheten og hvor man oppholder seg på kveldstid. Du er der kanskje med noen du kjenner, men jentene du er interessert i er ukjente for deg og finnes rundt om i lokalet, gjerne sammen med folk de kjenner fra før. Det er ofte alkohol inne i bildet, og det kan være høy musikk.

"Byen" er en setting hvor det er relativt akseptert å ta kontakt med fremmede... svært mange av de som er på byen, både gutter og jenter, er der fordi de har lyst til å treffe noen. De innrømmer det kanskje ikke hvis du spør dem... men det er det de egentlig vil. Byen er også den settingen hvor det er mest akseptert å gå fort frem... man kan møte noen og kline etter svært kort tid, og man kan bli med hverandre hjem samme kveld. Mulighetene for å "øve" er også bra... man kan prate med mange på kort tid, og både ansiktet ditt og det du har sagt og gjort er som regel glemt dagen etterpå dersom ting ikke går bra.

Byen er imidlertid litt skummel også... den er nemlig også en setting hvor jenter har "lov" til å være ganske kjipe og avvisende. "Han sjekkefyren"... "Han som prøvde seg på meg på byen"... "han drita karen som begynte å snøvle til meg"... han er det LOV å være kjip mot!

En del gutter prater sjelden eller aldri med fremmede jenter på byen... en del legger seg på en linje hvor de godt kan prate med en jente dersom det oppstår en tilfeldig situasjon hvor de føler det er trygt å si noe, og da gjerne hvis jenta sier noe først eller dersom hun smiler til ham. Hvorvidt de da tør å flørte og tar ting videre er imidlertid en annen sak. En del gutter løser problemet ved å drikke seg dritings og klå på alle til de finner noen som ikke slår.

Gullstandarden for bysjekking (uten at vi skal gjøre dette om til en artikkel om det tekniske) er nok å være en kar som er ute for å ha det gøy med kompisene sine, men som aktivt tar kontakt med jenter når han ser at det ville være passende... og da på en så hyggelig, sympatisk og sjarmerende måte at jenta ikke har "lov" til å avvise. Han vet forskjellen på flørting og en vennskaplig samtale, og er flink til å skape spenning. Han har erfaring nok til raskt å se om jenta er hypp eller ikke; er hun det tar han ting effektivt videre, hvis ikke avslutter han samtalen før ting blir kleint. Han vet at selv om det ikke ble suksess med denne jenta har han gjennom å stå i lokalet å prate med henne økt nysgjerrigheten til de andre jentene litt, og ikke lenge etter har han funnet en ny å prate med.

2) Sosial sirkel
Den sosiale sirkelen din er omgangskretsen; venner, venners venner og kolleger. Dere møtes på vors, fest, seminar, tilstelning, jobb, skole eller i en annen situasjon som er lukket for tilfeldige mennesker men åpen for dere.

Den sosiale sirkelen er på en måte veldig trygg. Det er ikke bare akseptert men praktisk talt FORVENTET at du hilser på de du ikke kjenner fra før, og det er EKSTREMT lite lov å være avisende... hvis du begynner å prate med en jente MÅ hun bruke litt tid på deg, og hun har ihvertfall ikke lov til å være kjip. Det å treffe noen i den sosiale sirkelen er kanskje også den mest "normale" måten å finne en kjæreste på. Imidlertid er det også slik at fallhøyden og potensialet for kleinhet er ganske stort; menneskene i den sosiale sirkelen blir man stort sett nødt til å se igjen, og dere har felles kjente som kan sladre osv.

På grunn av at den sosiale sirkelen virker så trygg er det mange gutter som satser nærmest utelukkende på den når det gjelder å finne en kjæreste. Det er imidlertid to hovedproblemer å peke på... det første har med tilgang på nye mennesker å gjøre. Det kan nemlig gå ganske så lang tid mellom hver gang man befinner seg på en tilstelning hvor det er en interessant jente. Nok en gang er man nødt til å være litt aktiv; man må rett og slett jobbe for bli kjent med flere mennesker, arrangere ting selv og invitere, kanskje til og med lage en deal med noen kompiser om at dere jevnlig skal ha fester hvor dere inviterer jenter dere har møtt siden sist og får dem til å ta med venninner. Det andre hovedproblemet er at den sosiale sirkelen stiller krav til smoothet; du må klare å småflørte for så å ta initiativ i små skritt av gangen og se om hun er med... uten å verbalisere interessen din! "Men du, jeg liker deg veldig godt..." og "Men du, har du lyst til å finne på noe en gang?" må erstattes med mer subtile og underforståtte tiltak. Detter er forsåvidt alltid den riktige måten å gjøre ting på utifra et perspektiv hvor man ønsker å skape spenning... men det er ekstra viktig i sosiale sirkler fordi man da kan unngå å si noe rett ut slik at ting blir kleint etterpå ved en eventuell strike-out.

3) Nettet
Nett-dating er, for de som får det til, den raskeste og enkleste veien til overflod. Det er en måte å møtes på som har blitt mer og mer akseptert; for dagens ungdom er det å være sosial på nett blitt en naturlig del av tilværelsen, og det er nok de færreste single jenter under 25 som ikke er eller på et eller annet tidspunkt har vært på en datingside. De (både gutter og jenter) som sliter litt med det motsatte kjønn er nok de eneste som fremdeles er veldig redde for å prøve nett-dating; de vet innerst inne at de ikke har draget, og ironisk nok fører det til at de overkompenserer og tar avstand fra det hele. "Nett-dating da, det er lite teit liksom!"... akkurat som de forsåvidt gjør med alle andre former for sjekking hvor det er en mulighet for å bli avvist ("Gå bort til fremmede jenter på byen... det er lite desperat liksom!")

Den store fordelen med nett-dating er at man med lite investering av tid kan treffe MANGE jenter... og man har en utømmelig kilde av nye som kommer til hele tiden. Ulempen er at ting blir litt hit and miss... man må forvente å treffe et par stykker før man finner en som man liker i virkeligheten. For å gjøre utellingen så bra som mulig er det viktig å gå inn for å finne ut mer om personen før man møtes, be om å få se flere bilder hvis vedkommende har få av dem, eller bare fra en vinkel, spørre konkret for å få innblikk i personlighetstrekk eller andre opplysninger som har betydning for deg. Å gjøre datene så enkle som mulig og ha dem i nærheten av der du bor er også smart hvis du får det til... da har du valget mellom å dra en unnskyldning og stikke etter en halvtime hvis ting ikke funker, evt. dra videre og kanskje tom. hjem til deg hvis ting går bra.

Nett-dating er et spill med to "omganger"... første omgang er, sammenlignet med andre former for sjekking, en temmelig ukomplisert affære fordi det er så få ting å spille på. Bilder og tekst... that's it. Bildene blir derfor SVÆRT viktige; du må være så kjekk som mulig uten at du går over grensen og ikke ligner på deg selv, du må kommunisere tiltrekkende personlighetstrekk og unngå det motsatte, og du må klare å bygge et tiltrekkende "image". NORMAL og SYMPATISK er viktige stikkord som ofte syndes mot, her som i andre former for sjekking. Profilteksten må støtte opp under det overnevnte og spesielt utbrodere på personlighetssiden... kommunikasjonen på meldinger dreier seg så om å bli kjent og finne ut ting man lurer på om den andre, samt om å bekrefte at vedkommende ikke er gæærn.

4) Dagtid
Dagtidssjekking dreier seg om å ta kontakt med fremmede jenter på offentlige steder mens sola er oppe og ingen er påvirket av alkohol, og i Norge er denslags regnet for å være en ekstremsport. I andre deler av verden er det imidlertid ganske dagligdags. Hva gjør du når du ser en eller annen sleazy gresk kelner prate med jenter på gata i syden... irriterer deg sånn som de fleste andre gjør? Sitter der og er sur mens han får alle damene? Eller sier du "helvete heller, hvis den svette hårballen kan gjøre det så kan jaggumeg jeg og?;)"

Det dreier seg nemlig om TRENING... er du oppvokst med en forståelse av at denslags er skummelt og unormalt og vanskelig, så BLIR det skummelt og unormalt og vanskelig. "Syden" er imidlertid et særtilfelle hva normer for oppførsel angår, så på gata i Norge trenger man å tone ting ned noen hakk. Stikkordene er som vanlig "normal" og "sympatisk", og flørting må holdes på et lett nivå. Du KAN IKKE være "sjekkefyren" på dagtid... men du kan godt være litt sjenert og dermed "søt". Mer om dagtidssjekking kan du høre i denne podcasten.


Det var altså de fire arenaene; alle setteinger hvor man kan møte jenter kan grupperes inn under en av dem. Det VIRKELIGE trikset handler dog om å kombinere dem; satse litt på alle sammen. Da får man en synergieffekt i den forstand at det å prate med jenter på byen gir deg øvelse som du kan bruke når u skal på nett-date, det å vite at du skal på nett-date i neste uke gjør det lettere å slappe av og får overflodsfølelse som hjelper deg når du prater med jenter på byen. Det å treffe jenter i de andre sammenhengene gjør at du får mange potensielle venninner av dem som du kan invitere på fest eller vors... og kompisene dine kan gjøre det samme ovenfor deg.

Resultatet er en tilværelse hvor det å treffe nye, interessante jenter er noe som skjer jevnlig... og det er, som nevnt, det beste grunnlaget for å bli flinkere.

- Sondre

tirsdag 17. mars 2015

Sykt uflaks!




Har du ofte uflaks? Er det sånn at du nesten blir litt skeptisk de få gangene du har flaks, fordi du da tenker at "dette kommer ikke til å vare"?

Er det virkelig sånn at noen mennesker er født med mer flaks enn andre? Rent objektivt så kan man kanskje si det. Det er for eksempel griseflaks at man bor i Norge. Men er det sånn at  noen nærmest er født med "vinnerflaks" og at man da kan forvente å ha flaks oftere?

Noen overlater til og med sjekking til flaks. De tenker at "skjer det så skjer det". Fin og romantisk tanke, men hva om det IKKE skjer? For meg personlig er hvem jeg er sammen med såpass viktig, at jeg ikke har lyst til å overlate det til tilfeldigheter. For meg var det ikke engang et spørsmål om jeg var villig til å investere tid og krefter i å lære en gang for alle hvordan tiltrekning og sjekking fungerer.

Man kan sikkert få inntrykk av oss gutta på bloggen som at vi er en gjeng med gladgutter. Og det er forsåvidt sant. Men jeg tror det er viktig å være klar over hvor vi kommer fra. ALLE gutta har slitt ganske tungt med personlige ting tidligere. Jeg har vært langt nok nede til å vite at det folk pleier å kaller "depresjon" er som juleaften i forhold til ordentlig DEPRESJON. Jeg har vært der. Det er ikke fett. Men jeg hadde altså flaks, jeg klarte å komme meg ut av det. Jeg hadde flaks, jeg fant ut av dette med "jenter og sånn" i forholdsvis ung alder. Jeg hadde flaks, jeg ble kompis med de kuleste gutta jeg har møtt. Jeg hadde flaks, Gode Vibber Sjekkeskolen ble en kjempesuksess.



Og jeg har lyst til å skrive litt om flaks. Det viser seg nemlig at flaks handler mye mer om mental innstilling enn hva som rent objektivt er "flaks". For å ta meg selv som eksempel: Jeg har GRISEFLAKS hver ENESTE dag. Det er kanskje vanskelig å tro på, men det er altså sant. Tre-fire ganger om dagen tenker jeg "Oi, der hadde jeg jammen flaks". Det kan være små ting, som at trikken kom akkurat når jeg kom til trikkestoppet, til at noe som virket vanskelig ordnet seg av seg selv. På et logisk, helt objektivt plan, kan jeg ikke argumentere for at jeg faktisk HAR flaks oftere enn andre. Men samtidig har jeg så ofte flaks at jeg sliter med å rasjonalisere at det bare er inbildning ALENE. Det kan rett og slett virke som om en mental innstilling om at "jeg har ofte flaks" faktisk fører til KONKRET FLAKS i virkeligheten. Jeg vet det kanskje høres litt sånn New Age-aktig ut, men det er i hvertfall en selvforsterkende prosess.

Av alle valg jeg noensinne har tatt, er valget om å være en optimist fremfor en pessimist det som har gjort størst utslag og påvirket meg mest.

Det er på tide du (ja, du, kjære leser) tar et oppgjør med deg selv: Hvor lykkelig tillater du deg selv å være? Hva føler du at du fortjener? Er det sånn at andre mennesker blir mer ulykkelig av at du blir mer lykkelig? Niks. Hjelper du de som er ulykkelig med å være en av de? Nope. Er det ikke på tide at DU får lov til å skinne litt? Er det ikke på tide at DU får lov å oppleve motbydelige mengder flaks? Har du ikke hatt det nok kjipt i løpet av livet til at du kan tillate deg selv å ha det uforskammet problemfritt?

-Andreas (uforskammet problemfri)

PS: Har du ofte flaks? Diskuter i kommentarfeltet.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...