Spørsmål og temaer til podcast

Hei!

Etter lang tids venting kan vi med glede meddele at podcasten straks er oppe og går igjen.

I den anledning vil vi gjerne høre hva våre lesere vil høre mer om.

Har du et spørsmål du vil ha besvart eller et tema du vil vite mer om så fyr løs.

Spør oss om alt dere lurer på mellom himmel og jord og ganske snart vil du kanskje få spørsmålet ditt besvart, eller temaet du vil høre mer om gjennomgått i podcasten vår :)

Skriv i kommentarfeltet under,

eller send oss en mail med ditt spørsmål eller tema til: egil@godevibber.no.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

- 0330

Kul nerd?

Å være nerd med negativt fortegn, altså slik ordet brukes på en negativ måte, handler ikke om interesser. Det handler ikke om hvorvidt man har sett alle episodene av Dr. Who eller om hvor mange timer man har rota bort i Minecraft eller på League of Legends. Det handler ikke engang om hvorvidt man spiller WoW.

Å være nerd med negativt fortegn handler om måten man er på. Om at kroppsspråket, ansiktsutrykket og oppførselen signaliserer usikkerhet og underdanighet. Eller det har med brudd på sosiale koder å gjøre... nervøsitet, misforståelser eller rett og slett mangel på erfaring får en til å gjøre ting som virker rare eller skaper dårlig stemning. Eller det har med klesstil å gjøre... man kler seg på en måte som er uestetisk, rar eller upassende, eller man har en stil som jentene man vil ha assosierer med "håpløse gutter" uten at man vet det selv.

Alle har nerdete interesser hvis man leter lenge nok; for min egen del trenger man ikke engang lete spesielt lenge. Jeg elsker f.eks. gamle TV-spill, og koser meg med videoene til geeky youtubere som MetalJesus og selvsagt James Rolfe, aka "the Angry Video Game Nerd". Sistenevnte er forøvrig et veldig interessant eksempel i forhold dette med å være nerd i negativ forstand.

For de som ikke kjenner ham: James Rolfe er en fyr fra New Jersey som har laget dårlige skrekkfilmer med videokamera i bakgården sin siden han var liten. Han var lidenskapelig opptatt av nintendospill og så sjenert at han knapt sa et ord på skolen. Han begynte å studere film... på den tiden laget noen av klassekameratene hans en kortfilm om ham. Den het "Rolfe: A No Budget Dream", og viste en forknytt, usikker og ganske stakkarslig fyr som drømte om å lage filmer som alle visste det ikke kom til å bli noe av. Du kan se den under.

Filmen er nesten hjerteskjærende. Prøv å legge merke til tingene Rolfe gjør, hva det er med måten han ter seg på, med tingene han sier og hvordan han sier dem, som gir det usikre og stakkarslige inntrykket.

Skjebnen er imidlertid artige greier, og ikke lenge etter lagde Rolfe en videosnutt hvor han spilte en sint nerd som anmeldte et gammelt nintendospill under tilnavnet "the Angry Nintendo Nerd". Videoen ble en viral-hit, episodene ble flere, og long story short... i dag er Rolfe en nerde-helt og er igang med å gjøre ferdig en spillefilm om den samme figuren. Den neste videoen er fra premieren til traileren for filmen... se litt på den og sammenlign kroppsspråket og væremåten til Rolfe med slik han fremstod i kortfilmen fra college.

Den forknytte, stakkarslige og usikre fyren er helt borte. Gjennom å bli nerdenes konge har Rolfe, ironisk nok, blitt MINDRE nerd. Nå oppfører han seg som en selvsikker, laidback fyr, selv foran et publikum på mange hundre mennesker. En bemerkelsesverdig forandring.

Det er jo ikke så rart, tenker du kanskje. Fyren har fått massevis av fans, massevis av positiv tilbakemelding... og ja, det er helt riktig. Det er en sammenheng mellom responsen man får fra andre og troen man har på seg selv. Men det er også en sammenheng mellom troen man har på seg selv og måten man oppfører seg på... og mellom måten man oppfører seg på og responsen man får fra andre. Som igjen påvirker troen man har på seg selv. Og så videre.

Det mange måter å påvirke spiralen på for å få den til å gå oppover. Forbedrede konkrete sosiale strategier... øvelse og eksponering... bevissthet rundt kroppsspråk og væremåte... endring av måten man tenker på... og klesstil, som er et punkt hvor Rolfe fremdeles har mye å hente (uten at vi skal gjøre dette til enda en Jan Thomas-artikkel;)

Å være nerd med positivt fortegn... å elske de tingene man elsker uten måtte late som noe annet... er BRA. Og det beste er at man kan gjøre det SAMTIDIG som man er den kuleste fyren i rommet.

- Sondre

Gjør en ting du er redd for hver dag!

Et av de utsagnene jeg liker best er "gjør en ting som du er redd for hver dag". Utsagnet stammer fra den kjente førstedamen Eleanor Roosevelt, men jeg er sikker på at mange mennesker har tenkt på dette lenge før henne.

Hva er det med dette utsagnet
som gjør det så bra?

Alle mennesker har et sted der de føler seg komfortable, en måte å gjøre ting på som de er vant med og en omgangskrets som de er komfortabel å være sammen med. En person vil kanskje synes det er vel ukomfortabelt å gå bort og hilse på en fremmed jente på byen, men den samme personen vil kanskje være helt komfortabel med å gå bort og snakke med en jente han går på skole med. Vi har alle det vi kan kalle en "personlig komfortsone" for de tingene vi selv anser som innenfor rekkevidden av vår egen virkelighet. Det er veldig lett å trives litt for godt i denne sonen og ikke utfordre seg selv. Dessverre er det også sånn at du da vil gå glipp av mye av moroa, fordi det er når du utfordrer din egen virkelighet at magiske ting skjer.

Det er når du:

• Møter opp på salsakurs aleine uten å kjenne noen fra før eller kan danse i det hele tatt
• Går bort til en vakker jente på dagtid og spør om nummeret hennes
• For første gang holder en tale i et familieselskap og får alle til å le
• Synger karaoke aleine på en bar i japan og ender opp på nachspiel med 4 jenter
• Starter på ditt nye treningsprogram og ikke stopper opp etter en uke
• Begynner å ta gitartimer og etter en uke inviterer til konsert i bakgården
• Starter din egen bedrift og endelig får ditt første møte med en stor investor

Det er utenfor komfortsonen din at magien skjer. Når du får litt sommerfugler i magen, så vet du at du er på riktig spor! Mange vegrer seg når de får sommerfugler i magen; velg heller å se på dem som en beskjed til deg selv om at "nå skal det skje noe magisk".

De fleste mennesker velger heller å sette på en pizza, sette seg ned i sofaen og skru på tv'en enn å gjøre ting som utfordrer deres egen komfortsone. Dessverre går de også glipp av alle de fantastiske tingene som skjer når du utfordrer deg selv. Gjør derfor en ting hver dag som du er redd for og du vil se at virkeligheten ofte er en helt annen enn det du først trodde.

- Egil

Save tonight

I øyekroken så jeg henne passere forbi meg med et glass vann i hånden. Hun var fra Brasil, bodde i England og var på besøk en helg i Oslo. Jeg tok hånden hennes og dro henne bort til baren, slik at vi kunne prate i fred fra dansegulvet vi hadde stått på tidligere. Ganske snart satt vi og kysset i et hjørne. Plutselig var klokken tre, og i mangel av et sted å dra til vandret vi bare gatelangs et par timer og snakket; jeg viste henne hvor romantisk Grünerløkka kunne være klokken 03:30 på en lørdagskveld.

Vi så hverandre dypt inn i øynene da jeg tok nattbussen hjem. Jeg fortalte henne at jeg ærlig talt sjeldent møtte jenter som henne, hun sa hun aldri hadde møtt en gutt som meg. Hun dro tilbake til England neste morgen, og vi visste begge at vi neppe kom til å ses igjen noen gang, Jeg hadde bare kjent denne jenta et par timer da jeg tok farvel, men likevel tar jeg meg selv i å tenke på henne fra tid til annen.  

Hva er det som gjør at en ferieflørt setter så sterke spor i oss? 

Nesten alle de jentene jeg husker best og som jeg fortsetter å dagdrømme om er jenter jeg kun har hatt en kortvarig "fling" med. Det gjør noe med meg når jeg vet at jeg ikke har mer enn en kort stund sammen med jenta. Ofte er det sånn at enten jeg eller jenta er på ferie og skal reise hjem igjen neste morgen, og vi blir liggende og bare ønske at vi kunne vært sammen bare én time til.. 

Jeg tror det er lettere å gi slipp og la følelsene flyte fritt når man vet man ikke har noen fremtid sammen uansett. Man er ikke så redd for å drite seg ut lenger, så man kan si akkurat det man mener. Hvor pene øyne hun har. Hvor søt hun er når hun smiler, og akkurat hvor stor og sterk hun får deg til å føle deg.

Uansett hvilken dynamikk som ligger bak er det sikkert at det å stirre inne i to store øyne og vite at du ser inn i dem for siste gang er noe du kommer til å huske lang tid fremover. 

Jeg kommer i alle fall ikke til å glemme brasilianeren med det første.

- Alex 

Herremote: Feil valg av t-skjorte

Her kommer en kjapp post med tabber gutter ofte gjør når det kommer til t-skjorter:

Fremhever det negative

For stramme

I buksa

For store

For mye personlighet

For korte

(Klar over at det er en singlet, men bare måtte ha han med;)

-Anders

Feltrapporter om sjekking

En av mine beste venner hadde en gang et godt sitat: "Hele det her sjekkemiljøet er litt sånn revenge of the nerds... En gjeng med gutter som aldri fikk seg noe i ung alder blir skikkelige hunks ved hjelp av nerdemetoder!" Han hadde litt rett i det.

Den aller viktigste delen i det å bli flink med jenter er å gå ut masse og få mye erfaring. Likevel er denne erfaringen mye mer verdt om man kan sette seg ned i ettertid og analysere det som har skjedd, enn om man ikke gjør det. Man kan gå ut masse i mange år uten å bli nevneverdig mye bedre (og det finnes mange eksempler på dette) dersom man ikke klarer å se sammenhenger i den erfaringen man får.

Når man lærer seg å bli flinkere med jenter kommer man etterhvert til flere platåer man må jobbe seg gjennom. Kanskje blir man veldig flink til å gå bort til en jente og få til en samtale, men man klarer ikke skape spenning og den seksuelle gnisten som skal til for at jenta skal føle tiltrekning. Kanskje klarer man ikke å sjekke opp jenter som er eldre enn seg, eller kanskje man alltid klarer å få jentas nummer og date, men aldri klarer å få henne med hjem.

Disse platåene kan være mye mer subtile, og ofte er det vanskelig å få øye på hva som egentlig er problemet. Det å sette seg ned å skrive en feltrapport er ofte nøklen til å klare å finne ut av hva som holder deg tilbake og hvordan fikse det.

Hva er en feltrapport?
En feltrapport er rett og slett en slags rapport du skriver om hva som skjedde da du var ute og sjekket jenter - da du var "i felt." Ofte skrives de med kronologisk hendelsesforløp, typ "startet med å snakke med jenter på gata for å få snakketøyet i gang, dro til Fridays der det sto en blondine ved baren. Gikk bort for å si hei..." osv. Hvis du ikke husker alle jentene du pratet med, så holder det å skrive ned de to eller tre du husker best fra den kvelden, uansett hvor bra det gikk. Skriv gjerne ned den beste og den dårligste interaksjonen du hadde den kvelden, og prøv å finn at hvorfor den ene gikk bedre enn den andre. Skriv ned alle faktorer som gjorde en forskjell på hvordan kvelden gikk. Varmet du opp ved å prate med folk før du gikk inn på utestedet? Drakk du for mye alkohol? Hvordan var kroppspråket ditt?

Det å skrive ned alle tanker, refleksjoner og "aha-opplevelser" du får mens du er ute er utrolig lærerikt og givende. Selv startet jeg for en tid tilbake en samletråd inne på den lukkede delen av Gode Vibber-forumet, og der har jeg skrevet ned (men noen hederlige unntak) rapporter fra hver kveld jeg har vært ute i en viss tidsperiode. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme. På den åpne delen av Gode Vibber-forumet har vi en egen seksjon som heter "Feltrapporter." Der kan man skrive ned ting som skjer ute på byen, slik at andre brukere kan kommentere og gi deg små tips og råd.

Tre grunner til å skrive feltrapporter

1. Hjelper deg til å se sammenhenger. 
   Man lærer generelt svært mye fortere dersom man noterer ned det man lærer, og dette gjelder også sjekking. Man kan tenke "Aha! Jenter liker X og ikke Y!" på byen, men glemme det til neste gang. Dersom du setter deg ned som en skikkelig nerd etter en kveld på byen og skriver ned det du har lært og erfart, vil den nye kunnskapen sitte mye kjappere.
2. Man kan få hjelp av mer erfarne sjekkere
   Dersom man sliter litt med å se hva som er feil, kan det hjelpe å skrive ned hva som har skjedd, for så å få andre til å gi deg råd. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg frustrert har oppsummert en feltrapport med et spørsmål rettet til de som leser, for så å få et svar som fikset problemet mitt ti minutter etterpå. 
3. Du legger press på deg selv til å ta handling
   Det er helt greit å gå ut på byen og ikke klare å snakke med så mange jenter. Det er helt normalt. Men dersom du vet at du skal skrive en rapport som andre skal lese når du kommer hjem, er det ofte mer fristende å hoppe i det og gå bort til blondina i baren på Fridays enn å la være. Ingen liker å skrive "gikk ut på byen, pratet med null jenter" ti ganger på rad. 

Selv om det for mange kanskje kan virke litt teit og nerdete å skrive rapporter over kvelder på byen, så er dette noe som har hjulpet meg utrolig mye. Det å få tips fra andre er en utrolig dyrebar ressurs som jeg anbefaler alle å ta nytte av. Dessuten hadde jeg aldri klart å trekke så mye fornuftig ut av opplevelsene mine på byen dersom jeg ikke hadde skrevet ned det jeg opplevde og analysert det i etterkant.

Så finn frem din indre nerd, sett deg ned og skriv en feltrapport eller ti. Du kommer ikke til å angre.

-Alex. 

Følelsesløs eller kynisk?

Å bli avvist og å bli separert har mange likheter. Det er som regel den ene parten av forholdet som sitter igjen, druknende i tårevått toalettpapir og godt på vei til å spise like store mengder is som finnes på Nordpolen. For all del, is er godt, men som et forsøk på å dempe sorger mener jeg helt klart det finnes bedre alternativer.

Ida, som jeg traff sist vinter, må være den eneste jenta jeg har slitt skikkelig med å komme over. Jeg skulle egentlig bare hente noen kamerater som hadde vært på byen, men tenkte å komme innom utestedet litt før stengetid. Det var da jeg så henne. Trippende nedover de speilglatte marmorplatene, fullt innpakket i en herlig vinterjakke og med et pent skjerf hengende rundt halsen. Jeg så an situasjonen, valgte riktig timing og gjorde greia mi.

To uker senere, og vi var praktisk talt gift. Vi drakk av samme flaske, sovnet hver kveld i armene til hverandre, og kysset i offentligheten. Å kysse i offentligheten burde være det klareste tegnet på at ting begynner å bli seriøst. Men ting går (heldigvis?) ikke alltid som man vil, og en uke senere satt jeg med en stor klump i halsen. Nei, her prater vi ikke om hovne mandler, men om noe som føltes som en skarp stein med en vekt tilsvarende min egen kropps. Og det gikk rett og slett ikke over.

Som jeg alltid gjør når noe er galt, gravde jeg meg ned i alskens bøker og artikler, samt forhørte meg med mine nærmeste venner om hva som faktisk fungerer mot denne forferdelige sykdommen. Jeg fikk masse rare tips. Legge meg i hagen og se på stjernene, begynne å trene, skrive ut og ødelegge bilder av henne, skvise erter på vorta og hive de bak ryggen ut i hagen uten å se meg tilbake. Det siste forveksler jeg kanskje med mormors råd mot vorter, men dere ser poenget. Det er mange håpløse tips der ute. Men til slutt fant jeg noen som virket, og de har gjort meg klart mindre utsatt for kjærlighetssorg (samt kanskje til den følelsesløse og overfladiske personen enkelte hevder at jeg i dag er; jeg vet du leser frøken-Stavanger;)

Det første er kanskje litt vanskelig å gjennomføre, men har helt klart vært det mest effektive for min del. Først må du lære deg å være klar over når du faktisk tenker på personen som har smittet deg med kjærlighetssorg. Og når du tar deg selv i å gjøre det, må du starte å gjøre noe helt annet. Ta oppvasken, spill twister eller smør bestevennen din inn i peanøttsmør. Whatever makes you happy… hovedpoenget er at du får hjernen inn på andre tanker. Bare gjør det.

Det andre trikset skal Sondre skrive om i nær fremtid. Så dere får vente i spenning og sende meg hatbrev om jeg er for slem.

- Andy

Fuck russen!

Halvor har sendt oss denne splitter nye musikkvideoen han håper at blir årets russelåt. Fortell gjerne i kommentarfeltet hva slags forhold du har til russetid. Høydepunkt eller oppskrytt?

Såpebobler

På den lille verandaen er kveldssola i ferd med å forsvinne over taket til de gamle bygårdene rundt oss. Fire etasjer nedenfor skviser kidsa den siste timen før leggetid, og nyfødte såpebobler flyr forbi på vei mot friheten. Glinsende, skjelvende små vesner som danser sorgløst i de lunkne vindkastene... så sprekker de mot hustaket. De forsvinner sporløst, en etter en. Vi er alle såpebobler. Kvelder som denne må gripes.

Noen timer senere står jeg og tar en røyk utenfor et utested jeg aldri har vært på og heller ikke har noen ambisjoner om å vende tilbake til. Jeg røyker ikke skikkelig engang; har egentlig aldri klart det. Jeg gjør det utelukkende for å tøffe meg, samt fordi det er en behendig unnskyldning for å komme i kontakt med jenter. Jeg konsentrerer meg for å fake at jeg trekker ned samtidig som jeg stenger luftveiene så godt jeg kan for ikke å drite meg ut ved å begynne å hoste. Den søte blondina jeg bommet røyken av tredve sekunder tidligere merker ingenting.

Hun sier det er digg å ha frihelg... jeg forteller henne at jeg har evnen til å gjette hva slags jobb folk har, demonstrerer på henne og går på rævva så det synger. Hun ler. Jeg ber henne gjette på meg; hun tipper fotballtrener. Det er veldig feil, men jeg velger å ta det som et kompliment og ikke som et hint om at jeg ligner på Nils Arne Eggen.

"Bli med videre a!"

Hun tenker seg om. Det er en long shot, jeg veit det, alle venninnene hennes er her... boka sier at jeg burde safe og ta nummeret. Men kvelder som denne må gripes.

"OK, skal bare hente veska mi".

Hun spør ikke engang hvor vi skal. Det er liksom underforstått.

Dagen etterpå følger jeg henne til bussholdeplassen og gir henne en klem; jeg veit jeg aldri kommer til å se henne igjen. Jeg vandrer tilbake til leiligheten med vårsola i ryggen og kjenner den tomme følelsen som alltid kommer over meg når det er gjort. Enda en lørdag; enda et kryss i beltet.

Enda noen skjelvende, glinsende centimetre nærmere hustaket.

- Sondre

The One(s)

Dette kan kanskje være den viktigste artikkelen du noen gang kommer til å lese. Den handler nemlig om deg. Og en VELDIG VIKTIG jente.

Du vet hvem jeg snakker om. Hun superkule, helt beyond heite jenta du kommer til å møte i fremtiden. Hun du enten skal gifte deg med eller "la være å gifte deg med fordi å være gift er uansett bare ord på papir. Vi er samboere, men er like glade i hverandre som om vi hadde vært gift".

Uansett. Jeg snakker selvfølgelig om THE ONE.

En god del ser på møtet med The One som et vendepunkt i livet. Det vil si, et FREMTIDIG vendepunkt. Den dagen jeg møter The One, DA kommer jeg endelig til å bli lykkelig. DA er livet mitt endelig på rett kjøl. DA har jeg noe å virkelig leve for.

Og hun jeg holder på med nå? Nei, hun er ikke The One, hun er bare en jente jeg "øver meg på" til jeg kommer til å møte hun jeg EGENTLIG elsker. Eller nei vent, jeg er ikke helt sikker, hun KAN, KANSKJE, være The One. Jeg må bare finne det ut først.

Problemene med tankegangen over er ganske mange. For det første: Du maler NÅTIDEN som dårligere enn fremtiden. Du holder på med en tankegang som kan sidestilles med SELVSKADING. Vi snakker masochisme på temmelig høyt nivå. Du jakter etter en luftspeiling. En jente som ikke finnes.

The One er en TANKEKONSTRUKSJON. Det er kollektiv hjernevask. Det selger Hollywoodfilmer, tannkrem og kvisekrem. Det får folk til å stå opp om morran og gå på en jobb de hater. De har det jævlig nå, men en dag skal de få møte The One og alt skal bli bra.

Ok, dersom du fremdeles er fanget i The One-psykosen og har lest artikkelen frem til hit, er egoet ditt antageligvis ganske hissig på at du svelger følgende rasjonalisering: "Forfatteren av artikkelen har sikkert møtt sin The One allerede, men så ville sikkert ikke hun ha han, så han er sikkert bare bitter og sjalu på alle andre som møter The One".

Den beskrivelsen passet perfekt, dersom den gjalt meg for ti år siden. Jeg har, mens jeg fremdeles var fanget i The One-psykose, ganske riktig møtt jenter jeg har trodd var The One. Men jeg klarte aldri helt å riste av meg følelsen av at noe ikke stemte. Riktignok passet de VELDIG med ideen jeg hadde om The One, men aldri HELT. Jenta hadde som regel en eller annen MASSIV feil (som rusmisbruk, sosiopati, nervøse sammenbrudd eller utroskap), som overhodet ikke stemte med min idé av hvordan The One skulle være.

Konklusjonen var som regel at The One sikkert ventet på meg en gang i fremtiden istedet.

Før denne artikkelen blir altfor mørk og dyster skal jeg bryte igjennom og fortelle hvordan jeg sluttet å tro på The One, og lærte å elske The Ones istedet:

Det er lørdag kveld. Seline står i bakgrunnen. Søstra hennes er rasende og står nå to centimeter unna ansiktet mitt og skjeller meg ut.

"Det er fuckings søstra mi! Skjønner du? Hun ELSKER DEG, og du har tenkt til å ditche henne?"

Jeg hadde ikke tenkt så langt. Å ditche Seline hadde jeg overhodet ingen lyst til eller planer om.

"Er dere sammen? Er dere kjærester? Svar da! Eller er dere PULEVENNER? Fy faen, din jævla idiot! Seline fortjener så jævlig mye bedre enn deg!"

På dette tidspunktet begynte jeg å kjøpe argumentene hennes. Jeg følte jeg passet til beskrivelsen som jævla idiot. Hvordan kunne jeg ha vært så dum tenkte jeg. Å holde på med en jente på den måten. Hun kom jo garantert til å utvikle følelser for meg. Og jeg, mitt svin, hadde UTNYTTET stakkars Selines svake sinn. Leflet meg i hennes følelser.

Men jeg var jo GLAD i jenta? Jeg hadde INGEN planer om å ditche noen som helst.

"Jeg har ikke tenkt til å ditche Seline. Jeg er glad i henne. Jeg er ikke en dårlig person" sa jeg.

Søstra begynte å grine.

"Har du tenkt til å ta henne med deg da? Har du tenkt til å gifte deg med henne? Hæ?"

Nei. Det hadde jeg ikke.

Dagen etter møtte jeg Seline for å se film sammen. Jeg hadde forberedt noen ord om at det kanskje var best å avslutte hele greia, i og med at vi ikke hadde noen fremtid sammen. Hun kom meg i forkjøpet:

"Du trenger ikke ha skyldfølelse. Søstera mi er bare redd for meg, og det betyr egentlig bare at hun er glad i meg. Jeg tror for å være ærlig at søstra mi tar det verre at du skal flytte til Oslo enn det jeg gjør. Det finnes ikke EN The One. Vi har hatt det kjempefint sammen, og det er jeg BARE glad for. Jeg tror det finnes forskjellige The One til forskjellige tider i livet. Du har vært The One for meg det halve året her, og du har lært meg masse og vi har hatt det superfint sammen. Men ingen er The One for hele livet. Du kommer til å møte nye jenter, og jeg kommer til å møte noen som er The One for meg akkurat der og da."

Jeg følte meg opplyst og utrolig dum på samme tid. Denne lille jenta hadde akkurat lært meg noe veldig viktig. Og jeg hadde undervurdert henne til de grader.

Hun var lei seg for at jeg skulle flytte, men det scenarioet jeg hadde laget i hodet med sovepiller, barberblad, nødsentral, grining, snørr og tårer var ikke noe annet enn en vrangforestilling i hodet på meg og søstera til Seline.

Omtrent en måned etter hadde Seline fått seg ny kjæreste. Og jeg innså at det er viktigere å være lykkelig HER OG NÅ, med AKKURAT DEN du holder på med, enn å vente på The One.

-Andreas (en av The Ones)