tirsdag 13. mars 2018

Er det sexy å drite seg ut?


«Jeg synes det er sexy med gutter som ikke er redd for å drite seg ut.»

Hvilken gutt har vel ikke hørt en jente si en eller annen versjon av dette utsagnet? Jeg husker jeg hørte det første gangen og tenkte «Hæ? Vil de at jeg skal drite meg ut?»

Det er jo det det høres ut som. At jeg skal uredd oppsøke situasjoner hvor jeg kommer til å drite meg ut. Hvordan kan jenter synes at det er attraktivt?

Det er mange gutter (jeg var en av dem) som forvirret konkluderer med at det er det de ønsker.

Det de egentlig mener er at de vil ha en gutt som kan sette seg i situasjoner hvor det er mulig å drite seg ut, men pga sin sosiale kompetanse ikke gjør det, men isteden mestrer det og skinner.

Gutter som mestrer sosiale situasjoner hvor det er stort potensiale for negativt utfall, er supersexy for jenter. Det de egentlig mener når de sier «Jeg synes det er sexy med gutter som ikke er redd for å drite seg ut» er «Jeg synes det er sexy med gutter som mestrer vanskelige sosiale situasjoner»


-Endre

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching over en kaffe eller ute på byen. Send meg en mail på endre@godevibber.no  

mandag 5. mars 2018

Min historie

Jeg var virkelig forferdelig dårlig med jenter. Faktisk var jeg så å si jomfru før jeg tok sjekkekurset som 26 åring. Jeg hadde hatt sex en gang før i russetiden med en jente jeg mistenker ikke var en jeg egentlig syntes var tiltrekkende. Grunnen for at jeg sier mistenker, er fordi jeg ikke husker hvordan hun så ut. Men det jeg husker er en kompis som kom bort til meg, mens jeg sto og klina med henne i en av ringene på Tryvann, og spurte om jeg var sikker på dette. “Ja ja ja”, sa jeg mens jeg vinket ham bort. Jeg tenkte bare “endelig”! Dette var min sjanse. Det skulle gå åtte år til neste gang.

I hele mitt voksne liv har jeg stort sett vært deprimert av og på. I dag er jeg ikke lenger helt sikker på om den eneste grunnen for dette var mislykketheten, ensomheten og mangel på nærhet blant jenter jeg følte på. Kombinasjonen av mislykkethet, ensomhet og depresjon som gjorde at jeg av og til tenkte at det kanskje var bedre å ikke leve. Jeg vurderte aldri å avslutte livet, for jeg syntes tanken på hva som er (eller ikke er) på den andre siden, var enda skumlere.

Jeg hadde en arena som jeg kunne utvikle meg på sosialt. Og det var i idretten. Her fikk jeg mestringsfølelse og selvtillit. Jeg fikk bevist for meg selv at jeg var god i noe. Denne selvtilliten utvidet min komfortsone til å si og gjøre ting som jeg ikke turte i andre sosiale kontekster. F.eks var jeg en helt annen person på skolen. Jeg var ikke spesielt skoleflink. Jeg var ingen på skolen. Følte jeg. Idretten min var ikke av interesse for mine lærere og medelever heller.

Jeg var veldig kvisete. Faktisk den mest kvisete gutten på hele min ungdomsskole. Og når alle går rundt og klager over en kvise i panna, samtidig som jeg har hundrevis i fjeset så ble det etterhvert et bevis for meg at jeg var stygg. Og såklart føler du at andre tenker det også. Det hjelper ikke på selvtilliten til en 14-16 åring. Jeg ble ekstremt ømfintlig over mitt eget utseende og holdt avstand til jenter av frykt for hva de kunne komme til å gjøre. Ikke forsto jeg meg på jenter eller klarte å ha en normal samtale med dem heller.

På videregående fikk jeg bekreftet det jeg hadde funnet ut på ungdomsskolen. Jeg var ikke attraktiv for jenter. Det var andre gutter som fikk all oppmerksomheten. Hvorfor fikk de det? Jeg antok det var fordi de var de så bra ut og det gjorde jo ikke jeg.

Så hva gjorde jeg når jeg innså at jenter ikke var interessert i meg? Jeg unngikk dem eller stedene de var. Som å dra på fester. Jeg dro ikke på fester. Der måtte man drikke også. Ikke ønsket jeg å drikke heller pga at jeg nå var blitt best i Norge i idretten min i min årsklasse. Så det passet meg ganske godt som en rasjonell unnskyldning ovenfor andre og meg selv å unngå fester pga der var det alkohol. Sånt drev ikke denne karen med. Imens knyttet de andre guttene og jentene i skolen min tettere bånd, både vennskap og romantisk, mens jeg isolerte meg fra det og ble mer og mer ensom på skolen. Du klarer ikke lure dine egne følelser med rasjonelle unnskyldninger.

Heldigvis hadde jeg idretten. Og det ga muligheten for enda en unnskyldning. Jeg hadde ikke tid til jenter, for idretten var det som var målet mitt. For å forsvare min egen skjøre selvfølelse oppkonstruerte jeg en rasjonell tankegang om at målet mitt tilsidesatte alt annet. Så det var ikke jeg som ikke hadde sjans på jenter, det var jeg som har valgt bort jenter. Denne unnskyldningen var mitt skjold mellom min skam og verdenen. Men det hjalp meg ikke. For fordi jeg følte meg så ensom innerst inne, så var jeg deprimert. Og fordi jeg var deprimert, så isolerte jeg meg. Og når jeg isolerte meg, så mistet jeg mer og mer kontakten med de vennene jeg faktisk hadde. Og sånn fortsatt spiralen.

Men ... Heldigvis hadde jeg idretten. Og miljøet i min idrett var stort. Så jeg opprettholdt et visst minimum av sosial interaksjon. Det var først da jeg la opp som 4 års senior at jeg virkelig oppdaget hvor ensom og retningsløs jeg var. Jeg som hadde vært et av Norges største talenter, fikk det ikke til som senior. Jeg hadde ingen plan B. Hva skulle jeg bli? Jeg falt inn i dyp depresjon og dataspill.

Jeg gikk til en studieveileder som fortalte meg hva jeg kunne passe som. “Greit, jeg begynner der. Jeg har ikke noe bedre å gjøre”. Studiet gikk litt bedre sosialt enn ungdoms- og videregående skole. Jeg hadde blitt litt eldre. Men det var ikke store forskjellen. Vi hadde eksepsjonelle forelesere første året på studiet og jeg fikk Aer på alt, unntatt et 5 poengsfag hvor jeg fikk B. Mestringsfølelsen løftet meg opp. Og det hjalp, for jeg hadde ikke knyttet noen sterke bånd til mine medstudenter. Det hadde jeg ikke energi eller lyst til å prøve på for jeg følte jeg mest sannsynligvis kom til å feile. Så sank kvaliteten hos forelesere på år 2 og 3 og med det min prestasjon og mestringsfølelse. De ønsket å komme seg fortest mulig tilbake til sin forskning istedenfor å forelese. Jeg skjønner egentlig ikke helt, den dag i dag, at jeg faktisk fullførte, for jeg lette etter alle unnskyldninger for å hoppe av på studiets siste halvår. Heldigvis hadde jeg en familie som nektet meg det.

Jeg var ensom, uten retning og deprimert. Og bitter. Jeg var veldig, veldig bitter. Bitter på jenter, venner. Bitter på de som mestret livet i motsetning til meg selv.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom over Gode Vibber, men jeg tror Tinder var en katalysator. Det ga meg en trygg arena å teste ut interesse fra jenter uten å frykte at jeg skulle bli avvist og ydmyket innenfor min egen sosiale omgangskrets. Jeg tror jeg tilfeldigvis, gjennom å søke på “Tinder-openers”, fant ut at det fantes personer som underviste i hvordan man kunne bli bedre med jenter. Derfra var det ikke lang vei til å finne ut om det fantes noe sånt i Norge.

Som 26 åring dro jeg på kurs. Jeg hadde min første one-night-stand under kurset med en kjempesøt jente. Følelsen var ganske fantastisk. Etter kurset følte jeg meg som Supermann. Jeg hadde funnet løsningen. Såklart har det vært opp og nedturen til i dag, men i det store og hele så reddet det livet mitt. Gode Vibber-metoden er nemlig ikke bare et kurs i hvordan kommunisere med jenter, men hvordan kommunisere. Punktum.

I dag, som 29 åring, kan jeg liste opp en del fantastiske resultater. Jeg mestrer alt av sosiale situasjoner som kan kastes mot meg, jeg har gjenopplivet gamle vennskap, venninner som før så på meg som lille usikre Endre kommer nå til meg for råd om kjærestene sine eller flørter med meg, jeg er ikke ensom mer eller deprimert, istedenfor å spre negativitet sprer jeg istedenfor glede og positivitet til de rundt meg, jeg er en kraft å regne med, jeg har hatt sex med et usannsynlig høyt antall jenter, noen av de kjendiser, det er overflod av jenter i livet mitt, jeg føler (faktisk helt genuint) at jeg kan få alle jenter eller at alle jenter tiltrekkes av meg.

På mange måter er jeg personifiseringen av hvordan Gode Vibber-metoden kan snu livet 180 grader.

-Endre

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching over en kaffe eller ute på byen. Send meg en mail på endre@godevibber.no
 

onsdag 14. februar 2018

Andre date, første kyss


Hun har kommet til resepsjonen på jobben min. Det var her vi skulle møtes. Hun hadde sendt meg en melding rett før om at hun var der om to minutter med en smiley på slutten. Daten kom til å bli kort, for hun kunne bare før kl 18 og jeg kunne bare etter 16. Gleder meg til å treffe henne igjen.

Hun står lent inntil veggen ved utgangen med hetten på jakken ned i ansiktet mens hun ser ned på mobilen sin. Resepsjonen er stor. Tror ikke hun turte å gå lengre inn. Hun ser meg ikke før jeg kommer bort og gir henne en klem. Hun smiler mens hun ser ned i bakken.

Vi går bortover mot en koselig kafé jeg vet om. Jeg bestiller en kaffe. Hun tar det samme. Jeg skal til å betale idet hun sier: Nei, det er hennes tur nå. Hun glemte lommeboka si da vi traff hverandre forrige gang. Da hadde hun flau spurt om jeg kunne betale for henne.

Hun som ikke engang drikker kaffe, forteller hun meg. Hun ville ikke virke rar, siden jeg hadde bedt henne ut på kaffe. Jeg må le litt samtidig som jeg sier hun bare kan ta noe annet selv om jeg ber henne på kaffe.

Mens vi sitter ved siden av hverandre i sofaen og prater, stryker jeg min høyre hånd gjennom venstresiden av håret hennes. Jeg holder hendene hennes når hun forteller om sine kalde hender. Jeg tar tak i knærne hennes og rister dem når hun erter meg.

Vi går derfra. Hun vil følge meg bort til dit jeg skal kl 17. I et øyeblikk står vi i en rulletrapp. Jeg står i steget over. Hun lener hodet inntil skulderen min. Jeg snur meg mot henne for å holde rundt henne. Jeg ser ned mot henne, løfter opp haken hennes og kysser henne.

-Endre

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching over en kaffe (du kan ta noe annet om du vil) eller ute på byen. Send meg en mail på endre@godevibber.no
 

torsdag 11. januar 2018

Bli kjent med gutter som er flinke med jenter


I 2004 hadde jeg fem ganger så mye resultater med jenter som de 3 foregående årene tilsammen. Noe fundamentalt hadde endret seg. Jeg skal fortelle deg hva det var. Men først skal jeg fortelle deg hva det ikke var.

Det var ikke ny sjekketeori. Jeg hadde lest alt som fantes av teori siden 2001. Om noe, leste jeg mindre sjekketeori nå enn før.

Det var ikke at jeg dro ut oftere. Jeg hadde vært ute på byen 3 - 4 ganger i uka for å øve de siste tre årene. Om noe, dro jeg sjeldnere ut nå enn før (2 - 3 ganger i uka).

Jeg er nysgjerrig av natur. Jeg er en person som gjerne vil vite HVORFOR noe fungerer, ikke bare AT det fungerer. Som vi har lært deg gjennom bloggen, blir kvinner først og fremst tiltrukket av menn som har det vi kaller SOSIAL VERDI (ikke det samme som sosial status). Sosial verdi handler om hvor i det SOSIALE hierarkiet du er i den situasjonen du befinner deg i med jenta. Altså ikke nødvendigvis maktposisjon, men at folk LIKER deg, ser opp til deg, og har lyst til å la seg lede av deg. Så hva endret seg for meg i 2004?

Jeg ble kjent med en fyr som allerede var flink med jenter. Vi ble kompiser, vi dro ut sammen og vi sjekket opp jenter sammen.

Tankesett smitter. Humør smitter. Selvtillit smitter. Holdninger smitter. Kroppsspråk smitter. Tro på hva som er mulig smitter. Kompisen min hadde ikke peiling på hva han gjorde riktig, men måten han var på (humør, kroppsspråk, tankegang) gjorde at jenter kastet seg etter han.

Noe som går igjen i tilbakemeldingene vi får er at "sjekking er lett" og at tankesettet til instruktørene er smittsomt. Det er ikke tilfeldig.

Hvis du har bestemt deg for å bli flinkere med jenter er det en ting du ikke kommer utenom. Du må bli kjent med andre som også synes det er gøy å sjekke. Det beste er å bli kjent med noen som er flinkere enn deg, det nest beste er å bli kjent med noen som ihvertfall ikke dømmer deg for å snakke med jenter og som trekker deg opp istedet for ned.

-Andreas

PS: Hvis du ikke er helt klar for å bli med på Bootcamp enda (eller allerede har vært med og ønsker å bli enda flinkere), har jeg et forslag til deg:

Bli med på Mastermind på mandager. Vi er en gruppe som møtes over Skype hver mandag fra 1700 til 1900 for å diskutere sjekking. Vi pusher hverandre, gir hverandre inspirasjon og går i dybden på Gode Vibber™-teorien. Det koster kun 1000 kr i måneden, og man kan hoppe av når som helst. Det er begrenset med plasser, så meld deg på før det blir fullt.

tirsdag 2. januar 2018

2 måter du lett kan få det kjipere på


Her er to måter du enkelt kan gjøre livet surere for deg selv (hvis det er din greie):

1. Fokuser på alle som har det bedre enn deg.

Du kan se på andre for å lære av hva de gjør. Men vær forsiktig med å sammenligne deg med andre på en måte som gjør at du føler deg dårligere som person enn de.

For eksempel: Du er uerfaren med jenter og fokuserer på andre som får bedre resultater enn deg.

2. Fokuser på hvor dårlig ting er nå.

For eksempel: Hvis du er uerfaren med jenter og fokuserer på hvor lite resultater du har, hvor lenge siden det er du har hatt en date og så videre, er du garantert å føle deg dårlig.

Er du enig med meg i at det er en dårlig ide å fokusere på disse to tingene?  Isåfall har jeg to alternative tenkemåter jeg har funnet ut at er mye mer nyttige:

1. Fokuser på hvor du har det bra. Gjerne hvor du har det bedre enn andre.

Det er garantert mange områder hvor du gjør det bra. Områder hvor du faktisk er bedre enn gjennomsnittet. Er du smartere enn gjennomsnittet? Bedre trent enn gjennomsnittet? Morsommere enn gjennomsnittet? Fokuser på dette istedenfor på alle områdene hvor ting kunne vært bedre og hvor du gjør det dårligere enn andre.

2. Fokuser på hvor langt du har kommet heller enn hvor langt du har igjen.

Okay, kanskje dater du ingen jenter. Istedenfor å fokusere på det kan du fokusere på hva du faktisk har fått til. Hvilke områder har du utviklet deg på? Drar du nå ut på byen og snakker med jenter, noe du ikke klarte tidligere? Supert! Selv om du kanskje ikke får møtt noen igjen på date enda. Å bli flink på et område er ikke gjort over natta. Og det kan fort bli vanskelig å holde motivasjonen oppe hvis man ikke klarer å glede seg over framgangen man faktisk har.

- Jonas

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching ute på byen. Send meg en mail på jonascoaching@outlook.com eller sjekk ut www.sjekkeskolen.no/coaching.html

tirsdag 26. desember 2017

Bli 400x mer produktiv

 
Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å jobbe mye og å være produktiv. Det å jobbe mye er ikke det samme som å gjøre en god jobb. Det er fort gjort å lure seg selv til at man har vært flink siden man har brukt x-antall timer på et område.

Tidligere brukte jeg mye tid på lese sjekketeori. Greit nok det. Lesing er bra. Problemet var at jeg ikke brukte nok tid på å snakke med jenter. Og det er i samtale med jenter man burde bruke mesteparten av tiden når man lærer seg sjekking. Jeg leste og leste. Fortalte meg selv at jeg tok handling, men resultatene uteble. Merkelig nok.

Når man skal lære seg en ting eller gjøre en jobb er kunnskap om pareto-prinsippet noe av det nyttigste som finnes. Pareto-prinsippet – 80/20-regelen - sier at 80 prosent av resultatene dine på et område stammer fra 20 prosent av tingene du gjør. Det er altså en liten andel av det du bruker tid på som står for det meste av det du oppnår.

Man kan bli mer produktiv ved å bruke mer tid på det som gir mest resultater. Ved å identifisere hva som gir mest resultater blir det lettere å prioritere. I tillegg blir det ikke like lett å lage unnskyldninger for seg selv. Vi mennesker har en tendens til å ta letteste utvei. Det enkle og behagelige blir gjort før det vanskelige. Selv om det vanskelige kanskje ville vært mer verdifullt.

- Jonas

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching ute på byen. Send meg en mail på jonascoaching@outlook.com eller sjekk ut www.sjekkeskolen.no/coaching.html

tirsdag 12. desember 2017

En quick-fix for sjekking


Quick-fix for å få mye bedre resultater med jenter: Forbedre førsteinntrykket du gir.

Noen ting er mer verdifullt å jobbe med enn andre når det kommer til sjekking. Førsteinntrykk er en av de. Jeg vil også påstå at det er en enkel ting å forbedre. En enkel ting som gir bedre resultater med en gang.

Førsteinntrykket du gir fungerer som et filter.
Har du gitt et godt førsteinntrykk blir alt du gjør senere tolket som positivt gjennom dette filteret. Og omvendt; et dårlig førsteinntrykk gjør at det du gjør senere blir tolket negativt.

Gir du et godt inntrykk første gangen du møter en jente gjør du ting lettere for deg selv. Hun vil se alt du gjør i et positivt lys. Et godt førsteinntrykk gir deg altså større rom for å gjøre feil senere i samtalen. Disse feilene kan til og med ofte bli tolket positivt.


Her er 5 ting du kan jobbe med for å forbedre førsteinntrykket:


  1. Klesstil. Klesstil har mye å si. Finn ut hva slags klær den type dame du liker foretrekker på gutter. Et alternativ er å kjøre en stil som treffer alle jenter, eller i hvert fall ikke utelukker noen. En forbedring av klesstilen betyr ikke at man trenger å ruinere seg. Man finner bra klær til en rimelig pris. I tillegg; fiks deg en kul sveis og eventuelt skjegg.

  1. Øyekontakt. Du trenger ikke holde øyekontakt hele tiden, men du bør være komfortabel når dere først har det. Mange gutter går for langt når de lærer om viktigheten av øyekontakt. Det blir fort for mye, intenst og stirrende. Hold øyekontakt på en avslappet måte.


  1. Stemme. Dette var en utfordring for meg. Jeg snakket for lavt og utydelig. Jentene hørte ikke hva jeg sa. ''Hæ?''er nok det ordet jeg har hørt mest fra jenter. Dette er med på å gi et dårlig førsteinntrykk. Snakk høyt og tydelig (men ikke overdriv).


  1. Kroppsspråk. Rett deg opp. Haken opp. Åpent kroppsspråk. Armene langs siden.  Beveg deg sakte og rolig. Vær forsiktig med bråe bevegelser som får deg til å virke skvetten og usikker. Du trenger ikke gå rundt med et kjempesmil, men gi inntrykk av at du er i godt humør. "Smil med øynene" som Andreas anbefaler i boka si.


  1. Intensjon. Vis at du har en klar retning og en sterk vilje i det du gjør. Når du går bort til en jente skal det ikke være noen tvil om at du vil snakke med henne. Alle former for nøling og usikkerhet når du skal starte samtalen er negativt. Hvis du får til dette punktet opplever du faktisk at jenter noen ganger kommer deg i forkjøpet og starter samtalen med deg. De merker at du er bestemt på å prate med dem.


Det er verdt å bruke tid på å forbedre disse områdene. Og du vil se positive resultater allerede neste gang du møter jenter.

- Jonas

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching ute på byen. Send meg en mail på jonascoaching@outlook.com eller sjekk ut www.sjekkeskolen.no/coaching.html

tirsdag 5. desember 2017

Hvorfor jeg leser bøker

Det sies at man blir gjennomsnittet av de fem personene man tilbringer mest tid med. Økonomien din, helsen din, utdanningen, suksess med jenter og en hel del andre ting blir direkte påvirket av de du omgås mest. Deres tanker og handlinger påvirker dine tanker og handlinger. Om det ikke er en naturlov som det ikke finnes unntak fra, så tror jeg det er mye sannhet i det. Man blir påvirket av de man omgås med.

Det er i stor grad en ubevisst prosess. Man blir påvirket enten man vil eller ikke.

Det er ikke bare andre personer man blir påvirket av. En ting jeg tror er vel så viktig er hva man omgir seg med på andre områder. For eksempel hva slags informasjon man velger å putte inn i hodet. Dette er en viktig grunn til at jeg leser bøker.

Jeg leser for det meste selvutvikling innenfor økonomi, kommunikasjon, produktivitet, spiritualitet og trening/kosthold. Med andre ord hvordan man blir bedre på de (etter min mening) viktigste områdene i livet. Ved å lese bøkene til smarte, suksessfulle mennesker som er eksperter på forskjellige ting kan man lære om deres strategier og tankesett.

I tillegg til å lære ved aktiv modellering av det jeg leser i bøkene, er den ubevisste påvirkningen bøkene har på meg vel så viktig. Jeg skrev tidligere en artikkel om vaner. Tankesett er i høyeste grad vaner.

Daglig lesing hjelper meg med å gjøre mer nyttige tanker til en vane. Nyttige tanker som igjen påvirker handlingene mine.

Tidligere var jeg negativ. Jeg tenkte i stor grad det verste om både andre personer og situasjoner. Det å tenke positivt var umulig. Jeg falt raskt tilbake til gamle tanker. Ved daglig å lese positive, oppløftende og lærerike ting har jeg gradvis gjort det til en vane å tenke mer nyttige tanker. Tanker som påvirker handlingene mine som igjen påvirker resultatene jeg får.

Å lese en bok en sjelden gang hadde begrenset effekt på meg. Jeg var motivert i noen dager før jeg var tilbake til mitt gamle jeg. Som jeg skrev om i posten om vaner tar det i gjennomsnitt 66 dager å implementere en ny vane. Det var nettopp det som var problemet; jeg gjorde det ikke regelmessig nok. Det var først når jeg begynte å lese daglig at jeg begynte å se resultater.

Nå har jeg det som en regel at jeg skal lese minst 30 minutter hver dag. Ofte blir det mer, men 30 minutter er minimum.

Jeg vil senere skrive en post med hvilke bøker som har hatt størst innflytelse på meg.

- Jonas

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching ute på byen. Send meg en mail på jonascoaching@outlook.com eller sjekk ut www.sjekkeskolen.no/coaching.html

fredag 1. desember 2017

Hvorfor sjekking ikke var noe for meg

Å bli flink med jenter var umulig. I alle fall for meg. Sjekking fungerte kanskje for noen hvis de hadde det meste på stell fra før, men for meg som ikke hadde det var det ingen vits i å prøve en gang. Jeg hadde en sterk tro på at jeg ikke var bra nok for jenter. Her er 8 grunner jeg var overbevist om at hindret meg i å bli flink med jenter:

  1. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg ikke hadde høyere utdanning
  2. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg var for gammel
  3. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg var innadvendt
  4. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg hadde dårlig økonomi
  5. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg hadde en kjedelig jobb
  6. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg ikke var spesielt pen
  7. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg ikke var spesielt smart
  8. Jeg var ikke bra nok for jenter fordi jeg ikke var spesielt morsom

Denne troen på at jeg ikke var bra nok var medvirkende til at jeg sjeldent tok initiativ til å snakke med jenter. Og de få gangene jeg gjorde det fungerte det dårlig. Tingen er at hvis du tror at du ikke er bra nok for jenter så vil det skinne igjennom kommunikasjonen din enten du vil eller ikke. En mann som er overbevist om at han ikke er bra nok er ikke attraktiv.

Etterhvert forsto jeg at problemet lå i hodet mitt. Det var for eksempel ikke det at jeg ikke hadde høyere utdanning som gjorde det vanskelig for meg. Problemet var troen min på at høyere utdanning var avgjørende for å kunne møte jenter. Jeg trengte å se ting fra et annet perspektiv. Men hva gjør man for å forandre et tankesett man har hatt i årevis?

En måte er å stille seg selv spørsmål som er designet for å så tvil om det man tror på. Deretter finner man alternativer som er bedre for å oppnå det man vil.

Her er noen spørsmål jeg har funnet nyttige:

1: Hvor stammer det du tror på fra?  

Eksempel: Hvor stammer den troen du har på at høyere utdanning er nødvendig for å bli flink med jenter fra?

Svar: Klarte ikke å komme med noe godt svar her gitt. Det nærmeste jeg kunne tenke meg er at det er noe man lærer på skolen og fra foreldre at utdanning er viktig for å klare seg i voksenlivet. Og at jeg ut fra dette har konkludert med at det er nødvendig for å bli god med jenter også.

2: Er dette du tror på sant for alle mennesker?

Eksempel: Finnes det ingen uten høyere utdanning som er flinke med jenter?

Svar: Øøhh, jo det finnes det. Mange. Jeg kjenner personlig flere som ikke har høyere utdanning som er flinke med jenter.

3. Hva vil skje hvis du beholder denne troen resten av livet?

Eksempel: Hva vil skje hvis du beholder troen på at høyere utdanning er nødvendig for å bli flink med jenter?

Svar: Da vil jeg så lenge jeg ikke har høyere utdanning være overbevist om at jeg ikke kan bli flink med jenter.

Ved å svare på disse spørsmålene skapte jeg tvil hos meg selv rundt det at høyere utdanning var nødvendig for å bli flink med jenter. I tillegg skapte jeg også motivasjon for å se ting fra et annet perspektiv ved å se på konsekvensen av å beholde denne troen.

Deretter spurte jeg meg selv:

Hva er det å tjene på å gi slipp på den troen du har?

Eksempel: Hva er det å tjene på å gi slipp på troen om at høyere utdanning er avgjørende for å være flink med jenter?

Svar: Hvis jeg gir slipp på denne troen vil det kunne hjelpe meg med å bli flink med jenter. Å bli flink med jenter vil ha positiv innvirkning på livet mitt på mange måter.

Hva kan du erstatte den gamle troen med? Finnes det et alternativ som vil være mer nyttig for deg?

Eksempel: Hva kan jeg erstatte troen om at høyere utdanning er nødvendig for å bli flink med jenter med? Finnes det et alternativ som er mer nyttig for meg?

Svar: En bedre måte å tenke på kan være: ''Det finnes mange menn uten høyere utdanning som er flinke med jenter. Hvis det er mulig for andre menn er det mulig for meg også.''

Denne framgangsmåten brukte jeg på alle de 8 områdene som jeg trodde hindret meg i å bli flink med jenter. Noe som har vært meget nyttig. For eksempel ble det lettere å ta initiativ med jenter. Nå var jeg ikke lenger overbevist om at det ville gå dårlig uansett. I tillegg hadde jeg nå en tro om at det var mulig for meg å bli flink med jenter, noe som gjenspeilte seg i kommunikasjonen min. Plutselig fikk jeg bedre respons fra jenter.

Altså: Først skaper man tvil rundt det man tror på. Deretter finner man et bedre alternativ. En alternativ måte å tenke på som hjelper deg å få de resultatene du ønsker.

-Jonas

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching ute på byen. Send meg en mail på jonascoaching@outlook.com eller sjekk ut www.sjekkeskolen.no/coaching.html


tirsdag 14. november 2017

Vaner gjør deg til den du er


For å bli flink med jenter må man snakke med jenter. Masse jenter. Det er i samtale med jenter man burde bruke mesteparten av tiden når man lærer seg sjekking. I teorien høres det enkelt og greit ut, men de som har forsøkt å gjøre det i praksis vet at det er lettere sagt enn gjort. Etter min mening er det derfor flere gutter som driver med sjekking ikke blir gode. De bruker ikke tiden på det som er viktigst. De drar ikke ut. Og hvis de først drar ut snakker de ikke med nok jenter.

Dette var mitt problem også. Kjennskapen til sjekketeorien var der, men det var rett og slett umulig for meg å gå bort til en fremmed jente. Jeg var livredd.

Det var frustrerende. Det var ikke motivasjon som manglet, men jeg klarte rett og slett ikke å sette det jeg hadde lært ut i praksis.

En stor åpenbaring var når jeg lærte meg hvordan vaner fungerer. En kort definisjon av vaner er på sin plass:

En vane er en handling du har gjort så mye og regelmessig at den går automatisk.

Tidligere var jeg overbevist om at frykten for å snakke med jenter og sosiale situasjoner generelt var en del av personligheten min. Noe jeg ikke fikk gjort noe med. Det var før jeg skjønte at mange ting vi tenker at er en del av personligheten vår, bare er et resultat av vanene våre.

Ut i fra dette begynte jeg å tenke: Hvis personligheten min i stor grad er et resultat av mine vaner; hvis jeg forandrer vanene mine vil jeg da forandre personligheten min? Vil jeg da kunne bli som de selvsikre gutta som snakker med jenter på byen?

Å innføre en vane fungerer på følgende måte: Du velger deg en ting du vil ha som vane og bruker viljestyrke for å gjennomføre denne tingen til den går automatisk. I starten vil hjernen din gi deg mye motstand. De utroligste unnskyldninger dukker opp. Trikset er å være klar over at dette er helt normalt. Det vil være tøft i starten, men hvis man ikke gir opp og gjennomfører allikevel vil det etterhvert føles som en naturlig del av deg. Hvor lang tid det tar å innføre en vane avhenger av hvor utfordrende tingen du vil gjøre er, men gjennomsnittet for å etablere en vane er 66 dager. Enkle ting går fortere og vanskelige ting tar lengre tid.

Hvordan satte jeg denne kunnskapen ut i praksis i forhold til sjekking?

Det første jeg gjorde var å finne ut hva jeg ville. Man kan selvfølgelig møte jenter på forskjellige arenaer, men mitt fokus var å møte jenter på byen. Det jeg ville ha som en vane var følgende: ''Hvis jeg ser en jente jeg liker ute på byen så snakker jeg med henne.''

For å innføre denne vanen la jeg følgende plan:

1. Ut på byen 3 ganger i uken.

2. Snakke med 10 jenter hver gang.
Jeg satte et spesifikt tall på hvor mange ganger jeg skulle ut og hvor mange jeg skulle snakke med. Dette for å gjøre det vanskeligere for meg å ''lure'' meg unna å gjøre det. Jeg latet som det var en jobb jeg måtte gjøre, uten muligheter for å slippe unna.

I starten var det helt forferdelig, og jeg følte at jeg slet meg helt ut. Men jeg gjennomførte planen jeg hadde satt meg. Etter bare noen uker gikk det lettere. Jeg kjente at vanen begynte å sitte. Jeg var mer komfortabel. Så jeg en jente jeg likte så snakket jeg med henne. Det var ikke lenger like slitsomt å gå ut på byen.

Det morsomme er at etter noen måneder hvor jeg hadde jobbet med dette, tok jeg meg selv i å tenke på det å dra ut på byen og snakke med jenter som den naturligste ting i verden. Jeg følte det var en medfødt del av personligheten min, selv om jeg egentlig visste hvorfor. Det føltes naturlig for meg fordi jeg hadde gjort det til en vane.

Denne kunnskapen om vaner har vært verdifull for meg på andre områder. Hvis jeg nå har en ting jeg vil gjøre eller lære meg som føles ukomfortabelt eller ikke helt ''meg'' tenker jeg følgende: ''Er dette noe jeg føler motstand mot å gjøre fordi jeg ikke er vant til å gjøre det?'' Svaret er veldig ofte ja, og da vet jeg nøyaktig hva som må til for å endre på dette.

-Jonas

P.S: Jeg er tilgjengelig for coaching ute på byen. Send meg en mail på jonascoaching@outlook.com eller sjekk ut www.sjekkeskolen.no/coaching.html
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...