søndag 26. oktober 2014

Kan jeg date bestekompisen til eksen?



Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom tilfeldigvis over bloggen deres etter ett ubetydelig Google-søk, og ble så begeistret at jeg leste meg i gjennom hvert eneste innlegg. Super blogg! Er så godt å lese dønn ærlige innlegg skrevet av menn selv, når vi kvinner ikke helt skjønner bæret. 

Vel, til poenget; Jeg er fanget i en litt (veldig) ubeleilig situasjon, og jeg trenger gode råd! For rett over et halvt år siden ble det slutt mellom meg og min ekskjæreste - vi hadde da holdt sammen i omtrent 3,5 år, men han valgte å avslutte det hele med utroskap og dårlig oppførsel. Jeg er ikke ei jente som bærer nag og ønsker dårlig stemning, så per dags dato er vi venner, og det trives jeg veldig godt med. Han er jo en god mann, men behandlet meg dessverre dårlig når det var oss - noe han angrer på i ettertid. 


Jeg har i ettertid falt litt ekstra for bestekompisen hans, og følelsene hans er gjensidige. Vi har (uansett hvor feil det måtte høres ut) alltid hatt en ekstra gnist oss i mellom, også når jeg og ekskjæresten var ett par, men selvsagt aldri gjort noe med det. For et par helger siden møttes vi på en fest, og der ble det prat etterfulgt av litt kyssing. Han er (forståelig nok) redd for å møte meg på privaten, da han har fått mye ironisk pes fra kompisene (deriblant min eks) ang. min og hans "greie". 

Han sier at vi bare må vente litt, da han ikke tror at eksen min er helt over meg enda, men at dette vil gå seg til etterhvert. Jeg ønsker på ingen måte å komme i mellom dem, og vet også at mannen det er snakk om er alt for real og god til å ville ødelegge et vennskap for ei jente. Men, vi vil jo så gjerne ha hverandre, så jeg lurte på om det kanskje finnes et par triks her? Hva kan man gjøre? Jeg er klar over at det er en veldig ubeleilig situasjon å havne i, men jeg kan jo ikke styre hva jeg føler, og har et veldig stort ønske om å bli ordentlig kjent med ham, da jeg er sikker på at det kunne blitt noe fint og seriøst. Finnes det noe JEG kan gjøre i denne situasjonen, eller skal jeg bare vente? La det ligge? Det er på en måte begrenset hvor lenge man kan flørte via meldinger og på fest før man faktisk møtes via en ordentlig date. Han er ganske beskjeden og som alle andre menn; vanskelig å forstå seg på til tider, så jeg sliter litt med å vite hvilken rolle jeg skal ta i denne situasjonen. For min del synes jeg ikke jeg skylder eksen noe som helst, men det ultimate hadde jo selvsagt vært dersom stemningen var god mellom oss alle. 

Håper på svar, selv om dette ble en liten roman! 

- Jente, 20


Hei jente som lurer på om det finnes noen triks for hva man kan gjøre når den man er keen på er bestekompisen til eksen og sier at han ønsker å vente til bestekompisen har kommet over deg!

Vel. En eller annen amerikansk standupkomiker sa en gang at en av forskjellene på menn og kvinner er at når menn blir introdusert for en dame de liker skikkelig godt, men som er "off limits" så tenker de "EI SÅNN DAME har jeg lyst på", men når damer blir introdusert for en mann de liker skikkelig godt, og som er off limits så tenker de "HAN har jeg lyst på". Jeg prøver ikke å være moralsk pekefinger eller noe sånt, jeg prøver bare å påpeke at det finnes andre menn med samme kvaliteter der ute, men som har mindre eim av minefelt og vepsebol.

Nå er jo ikke det svaret du ønsker å høre, så derfor legger jeg som premiss for videre svar at du likevel ønsker noe på gang med akkurat han.

Du bør etter min (subjektive) mening likevel tråkke litt på bremsen med å holde på med han, rett og slett fordi han selv har bedt om det. Hvis du likevel klarer å presse han til å ofre vennskapet med bestekompisen for deg så er det noe som kan backfire litt lenger ned i løypa. Han blir nemlig nødt til å bryte en av de eldste og høyst ærede kompiskodene som finnes, og når han først bryter den er det en lang og hard vei tilbake til det gode selskap i gutteklubben grei.

Selv om eksen din ikke har noe han skulle ha sagt overfor deg, med tanke på at han selv var utro mot deg, så har bestekompisen hans likevel ingen påskudd for å skulle date den ene dama i verden han ikke burde. Det er bare et halvt år siden det ble slutt mellom dere, så jeg forstår godt at han ønsker at dere venter med å date til kompisen garantert ikke har følelser for deg mer og det går an å ta det opp med han så det ikke kommer som en bombe og i verste fall føles som et svik.

Når han har bedt om å ta ting sakte for ikke å ødelegge vennskapet, er det dessverre ingenting annet du kan/bør gjøre enn å forsøke å nyte singellivet og ikke tenke så mye på han.

-Andreas

torsdag 23. oktober 2014

mandag 20. oktober 2014

Hvordan du kan bli mer selvsikker

Du har hørt det igjen og igjen; jenter liker selvsikre gutter! Men hva ER egentlig selvsikkerhet?

Vi har tidligere skrevet en del om selvfølelse her på bloggen; selvfølelse er troen på sin egen verdi, troen på at en er verdt lykke og kjærlighet, altså en fundamental del av hvem man er dypt inne i seg. Selvsikkerhet, derimot, er noe mer situasjonsavhengig og avgrenset. Selvsikkerhet er troen på sine egne evner innenfor et gitt felt!

Å være selvsikker som spiller av et dataspill som Battlefield 3 betyr å være trygg på at man vet hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner i spillet og har en forventning om at man kommer til å klare det man kommer til å bli stilt ovenfor. Denne selvsikkerheten har man utviklet fordi man har fått lære spillets regler og teknikker fra bunnen av og så øvd på dem i møte med gradvis økende utfordringer, og opplevd at man ble flinkere og stadig mestret mer.

Når vi i dagligtalen sier at en person er "selvsikker" mener vi stort sett selvsikkerhet i sosiale sammenhenger; dette betyr på samme måte at man er trygg på hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner samt at man har en tro på at andre kommer til å like en og reagere positivt på en. En sentral del av selvsikkerhet er altså fravær av, eller evnen til å ikke la seg affisere for mye av, sosial frykt!

Sosial frykt er frykten for at andre skal synes du er dum... frykten for at de skal synes du er rar eller kjedelig... frykten for at de skal synes det du gjør eller sier er teit eller upassende... frykten for at de skal skjønne at du er redd, nervøs eller usikker... frykten for at de skal le av deg eller latterliggjøre deg... frykten for at de skal oppføre seg negativt mot deg eller tenke negativt om deg på noen som helst måte.

Sosial frykt finnes i alle alvorlighetsgrader fra lett sjenanse til ødeleggende fobi, og hvor mye av den vi har bestemmes av det vi opplever i oppveksten, genene vi er født med samt en slump med tilfeldigheter. I lette tilfeller kjenner man kanskje bare litt indre uro eller tvil om hvordan man skal oppføre seg i sosiale situasjoner. Når frykten blir mer uttalt vokser denne uroen seg så stor at man begynner å fokusere på den istedenfor det man driver med, og både konsentrasjon og oppmerksomhet blir dårligere... dette fører ofte til at man blir klumsete og rar. Man begynner å rødme, hjertet banker fortere, hendene og stemmen begynner å skjelve. I alvorlige tilfeller kan man til og med få brystsmerter og pustevansker. Man kjenner en trang til å rømme fra situasjonen, og til å unngå den i fremtiden... man blir forsiktig eller unnvikende i forhold til andre, redd for å ta initiativ eller skille seg ut.

Mange kan føle sosial frykt dersom de må holde tale i en stor forsamling... eller dersom de skal gå bort til en fremmed jente og prøve å sjekke henne opp! Begge deler er svært vanlig og nærmest for normalt å regne hos folk som ikke har trent spesifikt på disse tingene. Noen har det imidlertid verre... de har utviklet så sterk sosial frykt at de blir nervøse i stort sett alle sosiale sammenhenger. Man kjenner at man blir nervøs, og så blir man redd for at andre skal oppdage nervøsiteten, redd for å rødme eller for at stemmen skal skjelve... hvilket fører til at man blir ENDA mer nervøs! Man har havnet i en ond sirkel hvor den sosiale frykten vedlikeholder seg selv.

Det å blir mer selvsikker i sosiale sammenhenger dreier seg om tre ting: lære hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner, lære seg å tenke på måter som er hensiktsmessige og ikke ødeleggende, og sist men ikke minst, å ØVE på disse tingene i møte med gradvis økende sosiale utfordringer. Hensiktsmessige tankemåter og hvordan man går frem for å øve skal ikke være temaet i dette innlegget; her skal vi konsentrere oss om det første, nemlig hva slags væremåte og oppførsel som kjennetegner sosialt selvsikre mennesker (evt. det motsatte).

Dette er altså et forsøk på å presentere "oppskriften" på hvordan man skal oppføre seg selvsikkert! Ikke fordi vi ønsker at du skal "være en annen enn den du er"... snarere tvert imot! Du er aldri så mye "deg selv" som når du slapper av med mennekser du er trygg på og ikke styres av frykten for at andre skal mislike deg... hele cluet er å ta denne væremåten med seg ut i alle sosiale situsjoner! Når vi vil du skal lære hvordan selvsikre personer oppfører seg er det for at du skal kunne plukke vekk de ødeleggende tingene som ubevisste instinkter dine får deg til å si og gjøre i situasjoner hvor du ikke føler deg helt komfortabel.

"Den selvsikre væremåten" har flere dimensjoner... det man sier, blikkontakten, ansiktsutrykket, stemmebruken og kroppsspråket. Vi skal gå igjennom disse etter tur, og se hvordan selvsikkerhet eller mangel på sådan formidles gjennom hver av dem.

Det man sier
Den mest ødeleggende måten manglende selvsikkerhet kommer til utrykk på er ofte gjennom å påvirke det man sier. Dette kan skje på flere forskjellige vis.

1) Trangen til å imponere
Vær helt ærlig nå. Hender det at du sier noe til andre fordi du har lyst til å imponere dem? Fordi du har lyst til at de skal synes at du er smart, morsom, kul eller tøff? Hender det egentlig ganske ofte? Isåfall er du ikke alene: Dette er noe du deler med de fleste andre mennesker. Problemer oppstår imidlertid når trangen til å imponere blir for sterk: Den fører til at man sier ting som virker rare og upassende, ting som virker skrytete, ting som ødelegger flyten i samtalen. Det er for eksempel stor forskjell på en morsomhet i en passende situasjon og de kleine utspillene som kommer når man forsøker for hardt å være morsom! Dette er typiske symptomer på usikkerhet, og selv om de sjelden blir direkte avslørt som sådan fører de alltid til at man virker “ukul”, usympatisk eller teit. Bli bevisst på de tingene du sier og de tingene du får lyst til å si. Vær ærlig med deg selv: Hvorfor har jeg lyst til å si akkurat dette? Dersom du kommer frem til at trangen til å imponere ligger bak, så HOLD MUNN! Jenter er vant til at gutter forsøker å imponere dem, så det mest imponerende du kan gjøre er å være fyren som ikke prøver å imponere noen i det hele tatt!

2) Tendensen til å rakke ned på andre
Noe av det verste man kan gjøre er rakke ned på andre for å hevde seg selv: Slike tendenser er ekstremt viktige å kvitte seg med, de får både gutter og jenter til å mislike deg.

A: Hørte at Tom var ferdig som lærling nå, så fint han fikk seg en skikkelig utdannelse til slutt!

B: Pff, bilmekaniker, det er vel ikke noen skikkelig utdannelse!
Underforstått: MIN utdannelse derimot, DEN er skikkelig!


Egentlig kan man kort og godt bare kutte ut å snakke negativt om folk... prøv å bli mer positivt innstilt til andre og ros dem når de får til noe! Slutt å prøve å overgå dem... når kameraten din forteller om det kule han gjorde i helgen, så smil og gi ham annerkjennelse istedenfor å fortelle om noe ENDA kulere du har gjort! Det å være positiv ovenfor andre reflekterer positivt tilbake på deg selv og får deg til å virke trygg på din egen posisjon.

3) Tendensen til å føle seg truet eller krenket
Problemer med selvfølelsen kan medføre at man lett kjenner seg truet eller krenket av andre... man avslører dette ved å gå i forsvar eller reagere med sterke følelser. Typiske eksempler er at man blir lett fornærmet, ikke takler uenighet eller kritikk, eller at man ikke klarer å innrømme feil. En selvsikker person har ingen problemer med å trekke på skuldrene og si: “Vet du hva? Der må jeg bare ta selvkritikk. Jeg tok helt feil, og det beklager jeg.” Dersom du kverulerer og bortforklarer og nekter å innrømme feil fremstår du uærlig, arrogant og usympatisk... dersom du ber om unnskyldning og viser gjennom kroppsspråk, stemmebruk og blikkontakt at du er ukomfortabel med å gjøre det blir resultatet at du virker som om du kryper eller underkaster deg. Men dersom du gjør det på en måte som demonstrerer at du ikke er det minste ukomfortabel med å innrømme feil virker du ærlig og selvsikker.

En annen klassiker er når gutter føler seg truet av jenter som prater om en annen gutt og sier at han er tiltrekkende. Mange reagerer på dette ved å kalle vedkommende pingle, femi eller noe lignende, men det eneste de oppnår er å vise jentene at de har en skrøpelig selvfølelse. Neste gang du befinner deg i denne situasjonen, så smil og vær enig! Det er ikke så vanskelig når du vet at du scorer masse selvsikkerhetspoeng ved å gjøre det.

4) Fisking etter komplimenter
Noen mennesker har en tendens til å snakke nedsettende om seg selv fordi de håper at andre skal motsi dem - de fisker etter komplimenter for å heve den ustabile selvfølelsen sin. Man kjenner seg kanskje bedre når man får komplimentene man fisker etter, men man betaler for det ved å virke sutrete og usikker. Dersom man snakker nedsettende om seg selv til en potensiell kjæreste har det dessuten den effekten at vedkommende begynner å legge merke til feilene du peker ut for ham/henne, selv om han/hun kanskje ikke har tenkt på dem før.

Unntaket er selvironi, som er et tegn på selvsikkerhet og definitivt kan anbefales dersom man bruker det riktig. En usikker tykk fyr som kødder med å være tykk kan fort bli litt stusselig, en som prøver å le bort kompleksene sine og søke aksept gjennom å fiske etter komplimenter. Det å forstå når selvironi virker og ikke er egentlig ganske komplisert... men som en hovedregel er det smart å ikke tulle med
ting man egentlig føler seg usikker på. Selvironi er bare attraktivt dersom du allerede har demonstrert at du er selsikker; Det at en selvsikker person viser svake sider virker tillitskapende.

Vi skal se på et eksempel som demonstrerer hvordan manglende selvsikkerhet kommer til utrykk i det man sier.

Tidligere i dag var jeg innom en blogg hvor jenter diskuterte hvorfor Twilight-filmene var så populære. De ramset opp en rekke årsaker: Forbudt kjærlighet, dragningen mot det litt "farlige" osv. Det tok imidlertid ikke lang tid før gutter begynte å kommentere innlegget... under er et par av kommentarene gjengitt i fullstendig og uredigert form.

"blir kvalm av sånt. det e jo latterlig. Han edward fyren ser jo ut som han har vært sprøyte narkoman i
niiii år."

"Ja, er heller ingen hemmelighet at jenter er sluts som tiltrekkes mot det som er ulovlig, utroskap etc. Kos deg med møkkafilmen!"

"Så det du egentlig sier er at jentekjønnet er splitter pine gal, full av irrasjonell tankegang og tåpelige psykologiske komlekser? Ingenting nytt, men godt at dere starter å forstå deres egen natur selv. Er så lei av status quo-, stereotypiske kvinnfolk som lirer ut sitt eget lille, simplistiske verdensbilde."


Noen som ser hva som foregår i hodet til disse guttene? De ser på helten i Twilight-filmen og hører at jentene sier det er tiltrekkende med badboys og "farlige" gutter... og tenker "sånn er ikke jeg". De opplever dette som en personlig avvisning, og derfor kommer den sterke følelsesmessige reaksjonen på innlegget. De begynner også å rakke ned på både jentene og helten i filmen... og det er elementer av forsøk på å imponere og virke overlegen, ihvertfall i den siste kommentaren. Ironien i at den siste gutten beskylder jenter for å ha "tåpelige psykologiske komplekser" er intet mindre enn utsøkt... og demonstrerer på en fin måte hvor vanskelig det er å ha selvinnsikt nok til å skjønne hva som skjer inne i sitt eget hode.

De som er tøffe nok til å være ærlige med seg selv kan imidlertid glede seg over å få sjansen til å vise at de er blant de få guttene som ikke går i denne typen feller. Sånt blir lagt merke til. Det er imidlertid viktig å være klar over at det å luke bort ting man sier fordi man har problemer med selvsikkerheten absolutt IKKE betyr at man ikke skal stå for det man mener. Gutta over avslører dog at det er noe annet enn bare subjektiv uenighet om film som ligger bak utsagnene deres fordi reaksjonen er så sterk, så full av sinne. En diskusjon om Twilight mellom en selvsikker gutt som ikke er fan og en av jentene i bloggen hadde hørtes omtrent slik ut:

Hun: Ååå, Twilight-filmen er kjempebra! Han Edward er bare så deilig...
Han: Jeg vet, han er en skikkelg hunk! Men jeg synes filmen generelt var ganske kjedelig.
Hun: Det kan du ikke mene!
Han: Jo:) Men sånn er det, folk er forskjellige!


Denne gutten synes filmen var kjedelig og står for meningen sin, men han føler seg ikke truet... han kan til og med kødde med å synes hovedpersonen er kjekk.

Generelt er det lurt å stoppe opp å tenke noen ganger... "vent litt, her hadde de fleste nok følt seg truet eller ukomfortable! Dette er en gratis sjanse til å fremstå selvsikker ved å ikke reagere i det hele tatt!"

Stemmebruk
Det man sier er altså viktig... men HVORDAN man sier det kan også signalisere selvsikkerthet eller mangel på sådan. I situasjoner hvor vi ønsker at andre skal like oss legger vi ofte stemmen litt lysere enn vi ellers pleier å gjøre... bli oppmerksom på dette, og kutt det ut. Velg et toneleie som er så mørkt at du kan snakke avslappet og bedagelig, men ikke overdriv og prøv å høres ut som Barry White.

Snakk med sikker, klar stemme... konsentrer deg om å prate litt høyere og tydeligere enn du vanligvis ville ha gjort. Usikkerhet avsløres dessuten ofte ved at man prøver å være rask... dette fordi man er redd for at andre skal miste interessen før man er ferdig, eller fordi man synes det man skal si er ubehagelig og vil bli fortest mulig ferdig. Tør å ta litt mer plass, både ved å prate saktere og ved å bruke litt flere ord i setningene dine. "Hei! Jeg heter Tom! Hyggelig å treffe deg." vs "Hei. Tom. Hyggelig." Skjønner?


Blikkontakt
En annen måte selvsikkerhet kommuniseres på er gjennom solid blikkontakt... spesielt i de første sekundene av et møte med en ny person! Din reaksjon når øynene møtes for første gang bidrar mye til inntrykket den andre får av hvorvidt du er selvsikker eller ikke. Bryt blikkontakt raskt, og du har fått en dårlig start... ihvertfall dersom du gjør det ved å kikke ned! Dette er et typisk tegn på underkastelse som vi kjenner igjen fra dyreverdenen. Enda verre er det å bryte kontakten raskt, for så like raskt å gjenopprette den... ihvertfall for gutter, for jenter kan dette være en flørteteknikk som sier "ta vare på lille meg!" eller noe i den duren.

Det betyr imidlertid ikke at du skal stirre folk inn i øynene absolutt hele tiden... de fleste som hører disse rådene overdriver i motsatt retning og blir for intense. Du bør bryte blikkontakt nå og da utover i samtalen, så lenge du unngår å gjøre det hver gang og med en gang den andre ser deg inn i øynene.

I forbindelse med flørting kan man også bruke blikket bevisst for å oppnå
forskjellige ting: Man kan skape spenning med øyeblikk av intens blikkontakt, signalisere tilsynelatende mangel på interesse ved å se bort eller vise sårbarhet ved å se ned og spille litt på å være sjenert. Mer om dette
finner man i boken om flørting.

Vær spesielt forsiktig med å stadig skotte bort på andre hele tiden... dette signaliserer at man er urolig for hva vedkommende måtte synes om en, man driver liksom kontinuerlig og sjekker reaksjonen deres. Dette gjelder spesielt hvis man forsøker å være morsom... det man kommuniserer er "Nå var jeg morsom, ikke sant? Le da! Ikke sant jeg er morsom? Vær så snill, gi meg positiv feedback!"

Problemer med blikkontakt, særlig ovenfor fremmede, er typisk for mennesker med mye sosial frykt... gradvis trening er derfor medisinen for å bli bedre. Man kan begynne å øve seg på venner eller folk man er trygg på... tren på å holde blikket deres selv om du synes det er litt ubehagelig, så kommer du til å lære å takle det. Når du blir komfortabel med dette kan du begynne å leke "blikkleken" - den har
følgende regler:

1) Se på ansiktet til mennesker som kommer gående mot deg på gaten til du får blikkontakt.

2) Forsøk å holde kontakten. Lær deg å tåle det eventuelle ubehaget du måtte føle.

3) Legg merke til hva den andre gjør.. ofte vil han/hun se raskt bort. Hvis ikke, så vær forsiktig dersom du holder blikket i mer enn 1-2 sekunder... det å holde blikkontakt med fremmede kan oppfattes som provoserende. Det finnes imidlertid et triks som motvirker dette: Smil! Dersom du får blikkontakt, og begge holder denne i over ett sekund, så gi den andre et hjertlig smil.


Ved å leke denne leken kommer du til å bli mer bevisst på hva folk kommuniserer med øynene sine, og du kommer til å bli flinkere til å holde blikkontakt med andre på generell basis.

Ansiktsutrykk
Koblingen mellom følelser og ansiktsutrykk er sterk. Vi ser ikke vårt eget ansikt, så det å være helt bevisst på hvilket ansiktsutrykk man har er ikke alltid så lett... slå disse to faktorene sammen, og vi forstår raskt hvordan mimikken vår kan kommunisere usikkerhet til omverdenen uten at vi er klar over det selv.

Det finnes to ansiktsutrykk som er typiske for usikkerhet: Redd/engstelig og overlegen/arrogant. Koblingen mellom følelser og ansikt er som nevnt sterk, så det nytter ikke å gå rundt å kontrollere ansiktet sitt hele tiden... det man kan gjøre er imidlertid å lære seg hvordan det kjennes ut når man slapper av og er nøytral i ansiktet, gjerne foran speilet, og så ta små "stikkprøver" hvor man kjenner etter og forsøker å slappe av.

En siste ting: Bli bevisst på å smile mer, og tør å være den første til å gjøre det! Det å ikke tørre å smile til folk er typisk for usikre mennesker. Uansett hva den andre gjør tilbake har du ved å tørre å være den første til å smile signalisert selvsikkerhet! Dersom den andre ikke smiler tilbake er det sannsynligvis fordi vedkommende selv er usikker.

Kroppsspråk
Selvsikkert kroppsspråk signaliserer i prinsippet bare en ting: At man føler seg trygg og avslappet. I praksis viser man dette ved å blottstille den sårbare fremsiden av kroppen - brystet og haken opp, skuldrene tilbake. Ikke gjem deg bak armene, ølglasset eller hva du nå måtte holde i hendene. Dersom du holder noe, så la armene henge ned og hold det langs siden isteden. Slapp av i kroppen og unngå raske, hyppige bevegelser... beveg deg heller litt tregere enn du pleier! Len deg tilbake hvis mulig, still deg gjerne med ryggen mot en vegg. Sitt med bena litt fra hverandre, ikke vær redd for å ta den plassen du trenger for å ha det komfortabelt. Asymmetri er også et tegn på at man slapper av: Sitt med ett ben litt foran det andre, og la ryggen vende mot det ene hjørnet i stolen istedenfor vinkelrett på
stolryggen. Legg vekten på det ene benet når du står. Unngå for all del å forsøke for hardt å se tøff ut: Ikke skyt brystet overdrevent langt frem, ikke spenn
musklene, ikke knytt hendene og ikke hold armene ut fra kroppen for å virke stor. Ikke brei deg overdrevent når du går eller sitter. Et slikt kroppsspråk er typisk når man føler man må demonstrere verdien sin... litt som når en sint liten hund gjør sitt beste for å overbevise både seg selv og andre om hvor tøff han er. Ikke vær en sint, liten hund... vær avslappet og bedagelig isteden.


***


Det er ikke lett å lære om selvsikkerhet bare ved å lese. Noen synes det er nyttig å bruke filmer og TV for å bli mer bevisst på hvordan selvsikkerhet kommuniseres: Sean Connery i "James Bond" er et godt eksempel på selvsikkerhet, mens Pelle i "Hotell Cæsar" (basically samme fyr som Svein i "Nissene på Låven")og David Brent i den engelske versjonen av "The Office" er typisk usikre figurer... det samme er Gareth Keenan i samme serie. Legg merke til detaljene i måten de oppfører seg på... måten David og Pelle stadig kikker bort på folk for å sjekke reaksjonen deres og det vettskremte ansiktsutrykket, flakkende blikket og usikre kroppsspråket til Gareth... og hvordan de hele tiden forsøker å imponere, være morsomme eller tøffe, men bare fremstår som rare og “ukule”.

Det er imidlertid viktig å være klar over at man ikke trenger å gjøre alt perfekt... det virker rett og slett unaturlig å oppføre seg 100% selvsikkert absolutt hele tiden. Bruk vår beskrivelse av selvsikker væremåte som en guide, ikke som en oppskrift du MÅ følge slavisk, men identifiser de mindre bra tingene du gjør og forsøk å fjerne dem.

På mange måter er selvsikkerhet FRAVÆRET av ødeleggende oppførsel.

onsdag 15. oktober 2014

Liker jenter at du har det rotete?


Er det noe særlig viktig for jenter hvordan du bor? Er de så overfladiske at de virkelig bryr seg om du bor hjemme med mamma enda, at du har det litt rotete eller at Playmo-borgen din fremdeles står fremme i hylla di?

Vel. Ja og nei. Jeg har en kamerat som bokstavelig talt lever i sitt eget søppel. Han bor på 9 kvadratmeter i et kollektiv med omtrent like rotete kompiser som seg selv. Samtidig dater han nye jenter oftere enn Hank von Helvete sender ut scientologipropaganda på twitter. Og det virker ikke som jentene bryr seg så veldig. Med unntak av én gang, hvor ei jente ropte "Hæ? LEVER du sånn? Du har jo ikke trekk på madrassen din engang jo!", og snudde i døra. Men det var altså unntaket.

Nå skal jeg skynde meg å legge til at kameraten min ikke er å anse som kjærestemateriale for de fleste oppegående jenter, og at de fleste jentene han dater nok ikke har planer om å FLYTTE INN på rommet hans. Ei jente svarte tilogmed "Neida, jeg har fått det jeg kom for jeg" en gang han spurte om hun ville ha frokost dagen etter at hun hadde sovet over. Så for å konkludere med at Nei, det betyr ingenting, så kan jeg argumentere med at dersom jenta er tiltrukket nok så bryr hun seg minimalt om hvor ryddig du har det i leiligheten din. MEN jeg svarte jo ja også:

Og grunnen til det er todelt. Du burde rydde, vaske og fikse leiligheten din av to grunner. Både fordi det gir deg en fordel i øynene til jenta, OG fordi det gir deg en fordel i ditt eget hode. La meg forklare.

For jenter er POTENSIALET ditt veldig viktig. De liker å drømme seg bort i en fantasiversjon av hvor fantastisk du er, og da er det viktig at du ikke bryter illusjonene hennes alt for ofte. At du bor fint, rer opp senga di om morran, vasker gulvet en gang i blant og ikke har oppvaskkummen full av brukte glass, er for jenter et bevis på at du har ambisjoner i livet, er pålitelig og viktigst av alt: At du er MODEN. Jenter tiltrekkes MENN ikke GUTTER, og en stor del av det er hvor moden og ansvarsfull du er.


Sånn, det var den delen som går på HENNE. Jeg sa at finnes enda en grunn, og den er kanskje det viktigste argumentet for at leiligheten og rommet ditt alltid bør være presentabel. Det går på et konsept vi kaller INTENSJON. Stopp å lese litt. Tenk på rommet ditt sånn det ser ut akkurat nå. Ville du vært komfortabel med å ta med drømmejenta dit? Ikke det? Tror du det påvirker deg på ett eller annet ubevisst plan? Det tror nemlig jeg. Hvis du bakerst i underbevisstheten ikke TROR at det faktisk er en MULIGHET for at ei jente har lyst til å bli med deg hjem, så kommer du ikke til å gidde å rydde rommet. Og har du ikke ryddet rommet så kommer det heller ikke til å skje. Hvis du derimot forbereder deg på at du KAN møte drømmejenta, og at hun KAN ha lyst til å bli med deg hjem for å se tv-serier på laptopen din, så er sjansen for at det kan skje ca 2000% større.

Vet du hva den STØRSTE forskjellen mellom de som møter jenter hele tiden og de som aldri møter jenter er? Jeg snakker om en mye større prosentvis forskjell enn hvor flink man er, hvordan man ser ut, hvor kul man er og ALT som eventuelt burde ha masse å si. Neida, den største forskjellen mellom de som møter mange nye jenter og de som aldri gjør det er at de som møter jenter faktisk PRØVER. Ved å møte opp, ved å forsøke, ved å tro på at det faktisk er en mulighet, så stiller du lengst foran i køen langt foran de som rasjonaliserer at "jeg tar det som det kommer jeg" og "jeg sjekker aldri, jeg bare venter på å bli sjekket opp". Good! Good for them! La de bli hjemme og spille CS, mens du faktisk rydder rommet, pusser tenna, dusjer, napper nesehåra, tar på deg lykkeskjorta og drar UT. Drømmejenta di kommer til å takke deg for det :)

-Andreas

torsdag 9. oktober 2014

En vanlig feil kvinner gjør når de dater menn

En av de kanskje vanligste feilene jeg ser jenter gjør når de dater en fyr de liker, er at de enten later som om de ikke er interessert i det hele tatt, eller så viser de alt for mye interesse alt for tidlig.

Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:

Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.

-Andreas
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...