mandag 15. februar 2016

No more mister Nice Guy

Jeg var desperat. Ingvild hadde slått opp med meg to ganger allerede. Dette var siste sjanse.

Året er 2000. Jeg er på vei til en leilighet i Oslo hvor Ingvild er på besøk hos en venninne. I Rema 1000-posen har jeg en gave. Ikke fordi det er bursdagen hennes, men fordi jeg har lyst til å være snill. I mitt hode var jeg nemlig verdens snilleste fyr. Og i mitt hode ville Ingvild dødd for å være sammen med en så snill fyr som meg, bare hun visste hvor forelska og glad jeg var i henne.

At hun noen uker tidligere hadde sagt at hun likte meg godt men ikke var forelska betydde ingenting. Dette var et eventyr, og alle eventyr var NØDT til å ende godt. Jeg ringte på.

Jeg føler at det kanskje er på sin plass med et oversiktsbilde. Du kjenner jo ikke Ingvild. Og ikke meg heller forsåvidt. Ingvild var i mitt hode verdens søteste, snilleste, kuleste (hun likte samme musikk som meg), og verdens diggeste jente. Kvelden vi møttes fortalte jeg henne akkurat hva jeg følte: At det var kjærlighet ved første blikk. At jeg likte latteren hennes. At jeg håpet vi kunne være kjærester. Hun ble smigret, men sa at hun alltid falt for dårlige gutter, og trodde ikke jeg var hennes type. Jeg var villig til å endre meg. Hva enn hennes type måtte være: Jeg ville være det for henne.

Hun fortalte at hun aldri hadde møtt noen som var så ærlig og direkte og snill, og at jeg var den rake motsetningen til eks-kjæresten hennes. Og som hun forøvrig fremdeles var GOD VENN med og pleide å sove hos iblant.

Hvis du har sett din andel av Hollywoodfilmer så vet du at dette var et utmerket utgangspunkt for en klassisk romantisk komedie. Jeg var den snille gutten som EGENTLIG fortjente jenta, ekskjæresten var en kjip og ufordragelig fyr som sto i veien. Jeg forsto at filmen så vidt hadde begynt, jeg var bare nødt til å holde ut til sluttsekvensen. Du vet, den hvor helten (meg) kliner med jenta og tar frem ringen han har hatt i lommen under hele filmen. What could possibly go wrong?

Døra åpnes. "Fjerde etasje" sier hun gjennom callingen. Jeg er spent. På reaksjonen hennes når hun ser hva jeg har kjøpt til henne. På om hun kanskje har tenkt seg om og endret mening. Kanskje hun begynner å gråte og kaster seg om halsen min? At hun ville at jeg skulle dra helt ut hit måtte jo bety noe?

Hun ble ikke glad for gaven. Hun så bort på venninna i det hun tok i mot. Hun stoppet opp, trakk pusten dypt... "Andreas, jeg tror kanskje det her var en dårlig idé".

Lenge etterpå, når jeg fikk Ingvild på avstand og kunne se hele situasjonen utenfra var det egentlig temmelig tydelig hva jeg gjorde galt. Listen er egentlig lang som et vondt år, så jeg skal holde meg til de tre største feilene:

1. Jeg la alt for mye press på henne, alt for tidlig. "Hei, jeg er forelska ved første blikk" er noe JEG ønsket å høre fra jenter, men ikke noe jenter ønsker å høre fra en tilfeldig fyr på byen.

2. Jeg var "snill" i et forsøk på å bli likt. Det er ikke noe galt i å ha gode intensjoner, men å være FOR snill avslører at du ikke føler at du er NOK i deg selv. Det blir KLENGETE. Innerst inne tenkte jeg at hun ville få så dårlig samvittighet at hun på magisk vis skulle bli forelska. Men forelskelse er ikke noe man kan bestemme seg for å føle. Det er utenfor jentas kontroll.

3. Jeg fikk tunnelsyn, og falt i tankefella om at hun var den ENESTE I VERDEN jeg kunne være lykkelig med. Det betyr ikke at man skal la være å gjøre en innsats når man møter noen man virkelig liker, poenget er bare at ingen har lyst til å være noen andres ENESTE kilde til lykke. Det er rett og slett et helt jævlig ansvar.

Dette var heller ingen Hollywoodfilm. Det ble ingen happy ending.

Jeg kunne fort blitt bitter. Jeg kunne konkludert med at det var jenta, eller jenter generelt, eller norske jenter generelt, det var noe feil med. At "likestillinga har gått for langt", eller "mannsidealet er i fallitt", "jenter er horer", "jenter liker bare drittsekker", osv. Sannheten er bare at de ALLER ALLER fleste jenter er helt utrolig joviale og temmelig lite kjipe. Selvfølgelig finnes det jenter som liker drittsekker, jenter som er utro over en lav sko, jenter som får kick av å være dust mot gutter sånn at de kan føle seg overlegne. Men som sagt, de aller fleste jenter er temmelig ålreite folk. De aller fleste jenter liker snille gutter, de er bare allergisk mot OVERSNILLE gutter. Det avslører nemlig at gutten er desperat.

Det er ikke "drittsekkoppførsel" i SEG SELV som gjør at noen jenter faller for såkalte drittsekker. Det er hva drittsekkoppførselen BETYR: nemlig at gutten ikke er redd for andre. Hvis du husker tilbake til ungdomsskolen (ja, jeg vet akkurat hva du tenker, jeg hadde det helt jævlig jeg også), så var det ihvertfall for meg helt UMULIG å forstå hvorfor SÅ MANGE var SÅ DUSTE mot SÅ MANGE andre. Og det var enda vanskeligere å forstå hvorfor NOEN jenter faktisk LIKTE noen av de gutta som var aller kjipest mot andre. Nå må jeg skynde meg å understreke at det altså bare er et LITE segment av jenter som faktisk LIKER at gutter er duste mot andre, og det er jenter med den sjarmerende kombinasjonen av å være ekstremt usikre og lav empati. Med andre ord ingen jenter du har lyst til at skal være moren til barna dine uansett.

Men det er altså NOE sannhet i det. Jenter (generelt) tiltrekkes nemlig gutter som TØR å gjøre det de har lyst til uten å være redd for hva andre måtte mene om det de gjør. Om det vil si å dytte gamle damer eller å synge karaoke er ikke så farlig. Bortsett fra at de aller fleste jenter altså synes det er flaut å ha en kjæreste som dytter gamle damer.

Så, konklusjon: No more mister SUPER Nice Guy.

-Andreas (fremdeles snill)

15 kommentarer:

  1. Bra innlegg, nok en gang. Det kan bli for mye av det gode.. Hadde en fyr som var rimelig ivrig på meldinger for en stund tilbake. Dersom jeg var litt negativ eller ikke gav massiv positiv respons, kom det med en gang "unnskyld, er du sint, hva har jeg gjort galt?" meldinger som framkaller allergiske reaksjoner hos meg og ble besvart med: "ikke unnskyld deg da, mann!" trenger jeg å si at fyren fikk avskjed på grått papir i krasse ordelag til slutt og en litt knekt selvtillitt?

    SvarSlett
  2. Godt innlegg. Og jeg er fullstendig enig. Men tenker du ikke at dette gjelder litt begge veier også? Folk liker ikke å innrømme det, men likevel har jeg en oppfatning av at _ingen_ liker folk som er for snille og tilgjengelige. Det er jo ikke noe gøy å dra på elgjakt når elgen kommer gående mot deg i skogen.

    Men det jeg synes er kjipt er at jeg vet så veldig godt hva som funker i teorien, man skal ikke være for pågående, for snill osv. Men når hjernen begynner å oversvømmes av forelskahormoner forsvinner samtidig en eller annen sperre. "Ja, han vil helt sikkert at jeg skal sende han sms hver gang jeg tenker på han, selv om det er annenhvert sekund, for det ville jeg jo satt pris på tilbake, eller?"

    Tror det generelt er lurt å tenke på hva man selv hadde satt pris på av oppførsel hos det motsatte kjønn. Jeg ønsker jo alltid å få melding av den jeg liker, og har lett for å "klage" når jeg ikke får det. Men hadde gud (om han finnes) oppfylt ønskene mine om å få søte meldinger hver dag. hadde jeg sikkert klaget da også.

    SvarSlett
  3. Dette samsvarer med sånn jeg tenker også. Bra innlegg!

    SvarSlett
  4. Sånn har jeg også tenkt. Disney hjernevaska syndromet :-D
    Vi menn er MINST like irrasjonelle som damer!

    SvarSlett
  5. Nydelig Andreas :)

    SvarSlett
  6. Hei Andreas.
    Jeg kjenner meg veldig godt i historien din, har opplevd noe lignende selv.
    Kjapt oppsummert må jeg bli mer alfa, eller har jeg missforstått?

    SvarSlett
  7. Hahahahahaha. Du har så rett så rett. Det skal likvel sies at JEG ble sammen med han klengete, masete, oversnille duden, jeg. Tross alt skjønte jeg at han var noe så spare på. Men forelska. -Det ble jeg ikke før senere. ;-)

    SvarSlett
  8. Isis:
    Hva var det egentlig som gjorde at du tilslutt ble forelska?

    SvarSlett
  9. Anonym til neste gang27.02.2011, 21:40

    NR 3.. den eide jeg i over året! Du kunne ikke sagt det bedre. Nå klarer jeg ikke stoppe å flire av min egen primitive tankegang...

    Morsomt å lese mye her inne. Lærerikt også. Stå på. Dere gjør en god jobb!

    SvarSlett
  10. Har dere noen sjekketips for jenter?

    SvarSlett
  11. Noen jenter som sliter med samme som det du gjorde også. Tendenser til "Hei, jeg er forelska ved første blikk" gjør at jeg mister interessen veldig fort i hvertfall.

    SvarSlett
  12. @Anonym som lurer på om du skal bli mer "alfa": Nei. Det er en like stor myte. Du trenger IKKE å bli mannemann. Det FINNES jenter som liker mannemenn, men de aller fleste liker kjernekarer sånn som deg og meg;)

    SvarSlett
  13. Utrolig bra sagt, det i siste avsnitt der. Jeg elsker "bad boys"; da mener jeg ikke fyrer som faktisk slår meg og raner gamle damer, jeg mener menn med alfahann-holdning. Han som vet hva han vil ha og tar det. Han som drar meg med på eventyr uten å spørre, "Hva vil du, da, pus?" først.

    Nice guys are fine, as long as they're not too nice!

    SvarSlett
  14. Hmm, jeg gir presanger til jenter, ser ut som de liker det. Men det har nok noe med både settingen og hva jeg gir dem. Aldri dyre eller ekslusive ting (men personlige og morsomme), og aldri i en "krevende" setting der de føler at de må gi noe tilbake.

    SvarSlett
  15. Tja, om man ikke er redd for andre, bør man iallefall være opptatt av andre. For jenter måler deg jo også i sosial status...

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...