torsdag 27. september 2012

Ville han bare ha sex, men ikke noe mer?

Du møter en mann, og dere finner tonen sammen. Du føler at dere har kjemi, dere har det gøy sammen, og så ender dere sammen i sengen. Dere møtes innimellom, både for å gjøre noe sammen på ukedagene, og dere møtes ute på byen i helgene. Dere har mye god sex sammen. Faktisk har dere sex nesten hver gang dere møtes, om ikke hver gang. Samtidig virker det ikke overfladisk, dere prater godt sammen og har god stemning. Du føler en sterk tiltrekning, og tenker kanskje at dette kan være en fyr det kan utvikle seg til noe mer seriøst med. Men så tar han plutselig mindre og mindre kontakt, og virker mer og mer distansert når dere møtes.

Hva skjedde?

Grunnene kan være mange, men la meg illustrere hvertfall én side mange jenter kanskje ikke er så godt kjent med. Det er en personlig erfaring om hvordan tiltrekning kan forsvinne på bare noen sekunder.

Jeg møtte henne gjennom Sukker.no. Jeg syntes hun var veldig pen, og at hun hadde mange kule interesser og ambisjoner. Vi møttes på en café og det slo an med en gang. Vi hang sammen i ca. en time før hun måtte dra for å rekke en avtale. Det var på en fredag, og hun snakket om å dra ut på kvelden, og at vi kanskje kunne møtes igjen da. Jeg hadde absolutt lyst til å treffe henne igjen. Faktisk, en tanke som slo meg var at hun kunne ha potensiale til å være en kjærestekandidat hvis dette fortsatte bra fremover. Vi møttes på byen igjen og hang sammen et par timer før vi dro hjem sammen og hadde sex.

Vi fortsatte å møtes jevnlig. Noen ganger på ukedagene, mest i helgene ute på byen. Det passet oftest begge best pga skole og jobb. Dette varte i noen uker og jeg følte fortsatt en sterk tiltrekning til henne. Sakte men sikkert kom det mer og mer følelser i tillegg, men jeg skjønte at jeg ikke var der heeeelt enda. Men så skjedde det noe som ikke bare fikk følelsene til å slutte å utvikle seg, men som rev vekk de som alt hadde kommet pluss litt til.

Vi var begge ute på byen med hver vår vennegjeng, og hun sendte meg en SMS om å møtes. Hun dukket opp på utestedet jeg var på og var godfull. Kanskje litt FOR godfull da humøret hennes kom til å være avgjørende. Jeg syntes det var godt å se henne igjen, men plutselig ble det for mye av det gode. Vi satt på hver vår stol rett ovenfor hverandre inne på utestedet, og hun så på meg. Hun så ikke bare glad ut, men rett ut overlykkelig. Hun smilte kjempefornøyd, øynene lyste opp, og hun kysset meg flere ganger med små pauser hvor hun strøk meg på ene kinnet med en hånd og gav meg det samme lykkelige ansiktsuttrykket. Og det ble alt for mye for meg, alt for tidlig.

Menn kan ha en veldig følsom radar når det kommer til jenter og hvor mye interesse de viser. Spesielt i forhold til NÅR de viser det. Vi er redde for å ikke leve opp til de forventningene vi TROR jenter har til oss (og menn kan fort forvente at alle jenter bare vil ha kjæreste, helst fort, og har kjempesårbare følelser), og vi er det hvertfall hvis vi tror at hun er mer emosjonelt investert i oss enn det vi selv er i henne. I verste fall kan det få menn til å føle både skyldsfølelse og/eller at de utnytter jenta, uten at hun selv har hintet til det. Menn er redde for å leve opp til en kulturell fordom av kjønnet vårt som sexgale utnyttere av uskyldige, forelskede og naive jenter, og det gjør dem veldig følsomme for alt som kan minne om forelskelse og forpliktelse før de selv er på det samme emosjonelle planet.

Hadde en kjæreste av meg gjort det samme på byen hadde det vært utrolig digg; det hadde føltes som en bekreftelse på at hun var emosjonelt investert i meg også, en betryggende handling på at hun var forelsket i meg. Det er fordi jeg ville ha følt det samme. Men i denne situasjonen føltes det frykelig feil.

Først ble jeg selv veldig forvirret og forstod ikke helt følelsene mine. Jeg likte henne fortsatt og jeg håpet at tiltrekningen skulle komme tilbake, men jeg merket at interessen ble mindre og mindre, vi møttes sjeldnere og sjeldnere, vi pratet mindre og mindre sammen mellom møtene, og til slutt møttes vi ikke lenger overhodet. Hun merket helt sikkert en endring i hvor interessert jeg var og mistet selv interessen og tilliten til mine intensjoner.

Det finnes menn som ligger med jenter over en periode for så å dumpe dem, og det var hele intensjonen deres fra starten av. Men det finnes også menn som er optimistiske og som er seriøse, men som mister interessen etter hvert. Menn sine følelser, akkurat som hos kvinner, kan skrus både på og av. Og det er dessverre utenfor ens egen kontroll og vilje.


 - Lars (har følelser jeg ikke har kontroll over)

17 kommentarer:

  1. Godt skrevet! Jeg er litt rar når det gjelder interesse, fordi hvis fyren viser for mye interesse, så kan jeg løpe av gårde, men det samme gjelder hvis han sier/gjør noe som kan virke litt avvisende... haha, noe råd/tips på hvordan jeg kan oppnå en mellomting? Har litt vanskeligheter med å faktisk tørre å være forpliktende med noen, og hvis jeg da tørr, men vedkommende er litt tilbakeholden, så løper jeg fort uten å se meg det minste tilbake=P ... Og det samme hvis han virker for interessert=P

    SvarSlett
  2. jeg blir litt satt ut når jeg leser dette... for dette var skrevet slik jeg ikke for altfor lenge siden opplevde det..... det beste er bare å slette de helt ut i fra livet ditt mener du da? for meg vil det alltid bety noe mer og alltid håpe at det skal bli noe mer mellom oss. men det vil være dødt løp? er jeg den han ser på som å presse han opp i et hjørne og som får han til å løpe vekk fra meg? "kjemp for alt hva du har kjært" er vel ikke det beste?
    jeg høres sikkert veldig dum ut og litt naiv, men det er ikke gøy når den som sa at "du er den jeg stoler på mest" er den som klarer å ødelegge tiliten jeg tidligere kunne vise andre. og han var den jeg minst trodde skulle gjøre noe sånt mot meg, som det ble skrevet i dette innlegget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Man skal absolutt kjempe for det man har kjært, men hvis mannen føler at du "har han kjær" før han selv er klar for det(og menn sine følelser utvikler seg oftest mye saktere enn kvinner+de sliter mer med å vite hva de faktisk føler der og da) kan det påvirke han negativt. Et overdrevent eksempel som du kanskje kan kjenne deg igjen i er hvis en fyr du aldri har prata med, men kanskje bare sett, begynner å sende deg blomster og kjærlighetsbrev hvor han sier at han elsker deg for livet; det blir for mye ut av ingenting.

      Dette var dog noe overdrevent, men poenget er at menn føler det er utiltrekkende å få for kjærlig oppmerksomhet før de føler at de har fortjent det eller før de er på samme emosjonelle bølgelengde, at jenta knytter seg mye tidligere enn hva han selv gjør. Dette gjelder SPESIELT menn som har litt valgfrihet blant kvinner som har god tid på å finne en de vil investere mye i over tid.
      Når det er sagt så finnes det absolutt tilfeller hvor menn knytter seg i samem tempo som jenta(og mange kvinner har opplevd menn som knytter seg fortere enn dem selv, såkalte verpesjuke menn!) og da setter pris på kjærlig oppmerksomhet tidlig.

      Slett
  3. Alt man gjør er tydeligvis feil...man kan ikke vise interesse for da får han forpliktelsesangst, og man kan heller ikke være likegyldig,for da virker man uinteressert og gutter vil ikke bruke tiden sin på deg....tar man kontakt er man masete, og tar man ikke kontakt leker man har to get og har prinsesse syndromet. Man kan ikke ha meninger for da er man sikkert en feminist, og hvis interessene strekker seg kun til reality serier og shopping er man dum,overfladisk,golddigger etc etc...leste på 0330.no før og da ga dere gode svar på problemstillinger, mens her inne er det bare ikke forvent forhold,ikke forvent noe,bare sex,la han få sex og vær fornøyd med det....



    Synes den andre bloggen var veldig bra,men her er det bare frem og tilbake,hjelper ikke med forståelse blir bare mer forvirra hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror du må ha lest litt for hardt mellom linjene, for jeg kan ihvertfall ikke huske å ha skrevet at man ikke skal vise interesse, at man ikke skal ha meninger, eller at det er negativt å være feminist.

      Det er bra å vise interesse, så lenge det ikke er for mye (og for fort), det er kjempebra å ha egne meninger og det er bare positivt at man er feminist (så lenge man anerkjenner at menn også ikke nødvendigvis har det superbra, men det er en annen debatt for en annen blogg) ;)

      Slett
  4. Ok,takk for svar jeg bare føler at i artiklene inne på 0330.no var mer støttende for menn,men her inne for oss jenter er det bare : vær fornøyd med det lille du får og ikke krev noe,ikke tro jeg mener det på en sur eller frekk måte for digger som sagt den andre bloggen deres,men blir bare lettere oppgitt over artiklene her inne.og slapp av,ertikke sinna fe,minist,poenget med den setningen er at man får ofte slengt er du feminist eller hvis du har andre meninger og ikke bare er en nikkedukke;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må nevnes at denne artikkelen tar for seg et ekstremtilfelle, og det er ikke slik at samtlige menn løper så fort de kan ved første tegn av interesse. Det er faktisk tiltrekkende å vise interesse, så lenge man gjør det i riktig dose. Poenget med dette innlegget var nettopp påvirkningen av veldig mye interesse veldig tidlig, som kom mer eller mindre ut i fra ingenting.
      Det er også absolutt viktig å "kreve noe", dvs å sette grenser, men det kan jeg ta for meg i et eget innlegg.

      Hvis du leser tilbakemeldingene vi har fått fra jentekursene våres så ser du at det absolutt ikke er en trist og deprimerende utsikt når det gjelder menn. Som jeg har skrevet tidligere, jeg er forholds-optimist da jeg mener at menn kan få det bedre i forhold enn å være singel(av flere grunner). Som Andreas skrev kan du kanskje ha lest litt hardt mellom linjene og kanskje ikke tatt til deg de positive innleggene vi tidligere har skrevet like godt.

      Må huske at bloggene våres er både for å spre litt kunnskap og sunne holdninger, men også er en teaser for kursene våres. Det er på jentekurset vår man lærer alle hemmelighetene for hvordan bedre forstå, kommunisere med og forholde seg til menn som får dem til å bestige fjell og bygge slott for kvinnene sine.

      Takk for kommentarene forresten, jeg fikk litt inspirasjon for ett par innlegg :)

      Slett
  5. Hehehe...bare hyggelig å gi inspirasjon:-) håper det blir noen fornuftige innlegg. Jeg leser her inne mer for fornøyelsens skyld, da jeg ble kristen for et par år siden og ikke har vært i et forhold etter det og skal heller ikke være i noe forhold før jeg er gift, kjedelig men sant, og det er ekstra problematisk for meg, for jeg kan lett luke ut de 'useriøse'pga går ikke på byen o.l men er verre med å luke ut de glad kristne gærningene,de hjernevaska og de som later som. Har prøvd nettdating, men der er det ikke mange ordentlige kristne(eller katolikker da som jeg selv er) og når jeg leser her inne svinner håpet enda mer for å finne en mann som jeg kan leve med,bare slik jeg føler det:-) takk for utfyllende svar og nå skal jeg ikke plage der med flere kommentarer,ha en fin fredag:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du prøvd kristendate.no? Har en kristen venninne som fant sin nåværende ektemann der.

      Slett
  6. Hei! Første anonym her igjen. Jeg ser at jeg kanskje har formulert meg litt dårlig. Det jeg egentlig prøvde å si var at jeg synes det er litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre hvis jeg liker en fyr? Det er ofte slik at jeg føler at fyren viser interesse og så prøver jeg å vise litt tilbake, men hvis han da ikke gir tilbake like mye, blir jeg usikker. Og det som er problemet hvis jeg liker en fyr godt, så skal det ikke så mye til før jeg skjermer meg og ikke vil mer... men det er mer frykt for å bli såra/tørre å gi det en sjanse enn at jeg ikke liker vedkommenede... men hvordan skal jeg da bli flinkere til håndtere følelsene for fyren og ikke løpe vekk hvis ting blir litt skummelt/vanskelig? Dette er kanskje litt vanskelig å svare på, og spesielt i et kommentarfelt, men ville bare prøve å formulere meg om igjen =)

    SvarSlett
  7. Jeg ble nesten helt satt ut da jeg leste dette innlegget. Noe lignende skjedde meg meg for bare noen uker siden. Selvom jeg prøvde å holde balansegangen mellom det å være interessert uten at det ble for mye, feilet jeg. Jeg lot meg selv like han siden det så ut til at alt gikk så bra, inntil han sa at det virket som om jeg var mye mer interessert i han enn det han var i meg. Jeg følte meg tråkket på siden jeg så intenst hadde jobbet for å holde denne balansen og han virket jo interessert i meg. Men,men gjort er gjort og jeg får prøve på nytt, mange andre menn der ute! Veldig kult at dere klarte å formulere så bra noe jeg akkurat har opplevd. Jeg kom tilfeldigvis innom denne bloggen og dette innlegget her har gjort at jeg definitivt kommer til å lese mer her.

    SvarSlett
  8. Kjenner meg veldig igjen i dette innlegget! Både å være den som liker "for mye" og den som blir skremt bort fordi man ennå ikke har fått tid til å like "nok".

    SvarSlett
  9. Hei!
    Fantastisk blogg.
    Jeg er midt oppi denne situasjonen selv, har dummet meg ut- vært for ivrig.
    Spørsmålet mitt er da- kan det rettes opp i?

    SvarSlett
  10. Bare ha det gøy ikke tenk for mye, lek og ha det gøy date mange og velg istedenfor å sitte å bruke all tida på kun 1 gutt. ;)

    SvarSlett
  11. Har vært med en kar i 2 år men han vil ikke noe annet enn være en venn. Vi har hadde sex tidligere men kuttet det ut da jeg følte mer enn han,vi har reist på turer og oppført oss som et par selv om vi ikke har vært det. Vi oppfører oss som et gammelt ektepar og deler det meste, både tanker og meninger og er egentlig perfekt for hverandre. Men han er ikke glad i meg slik jeg er. Likevel så er han sjalu og liker å vite hva jeg gjør og passer på meg som en hauk. Skjønner ikke dette jeg, han vil ikke ha meg men ingen andre skal få meg heller. Har nå ikke sett han på over en uke men pratet et par ganger på tlf og sms. kanskje like lurt å bare holde seg langt vekke. Kommer nok ingen vei der dessverre

    SvarSlett
  12. Dere får det å få seg kjæreste til å virke som en umulig oppgave. "Ikke gjør sånn for da skjer sånn" eller "Gjør sånn for da skjer ikke det".
    Good job.

    SvarSlett
  13. Hei!
    Har akkurat opplevd noe lignende selv, og skjønner nå grunnen. Utålmodighet og for ivrig i starten. Litt vanskelig å holde denne balansen mellom å være litt tilbakeholden slik at mannen får den tiden han trenger, og vise nok interesse slik at han vil fortsette å være sammen med meg. Har også opplevd å være den som mister interessen ved for mye oppmerksomhet, men det har vært av en helt annen karakter. Vendingen i vårt tilfelle skjedde etter et møte hjemme hos meg...

    Men som en tidligere i dette kommentarfeltet har spurt om, lurer også jeg på om dette er mulig å snu på noe vis. Eller er det bare å vende nesen mot nye? Likte fyren utrolig godt..

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...