tirsdag 13. januar 2015

Hvor ofte skal jeg ta kontakt med han?


Vi har fått leserbrev:

Hei! 
Jeg begynte å lese på siden deres for en uke siden. Og jeg har vel egentlig blitt litt oppslukt av den. 

For 4 måneder siden så fikk jeg meg jobb på en bensin stasjon. Første personen jeg ble kjent med virket så koselig. Han hadde verdens nydeligste øyne, og smilet hans gjorde meg roligere. Jeg var  veldig nervøs i begynnelsen siden det var ny jobb og sånn. Etterhvert så begynte jeg og han og dra på fisketurer, vi så på film og han kom og besøkte meg flere ganger i uka. Kjemien mellom oss var helt utrolig. Jeg kjente at det var litt sommerfugler i magen min for første gang på flere år.

En kveld var han i et bryllup og ble veldig full. Da ringte han meg og kalte meg for jenta si, og han savnet meg og jeg var engelen hans. Men etter det så snakket vi ikke så mye, jeg tror han ble veldig flau. Og etter 3 måneder på bensinstasjonen så sluttet jeg. Vi mistet kontakten. Men ca en måned etter sende han meg melding, og ville finne på noe. Vi ble enige om at jeg skulle komme å se på den nye leiligheten hans. Så dagen etter dro jeg dit. Vi snakket lenge om alt mulig. Og ENDELIG kyssa vi. Jeg sov over den natten, og kom tilbake og sov over 2 netter senere.
Han er 14 år eldre enn meg, og har en sønn på 4 år. Og han har guttungen annenhver uke. Så nå som han har guttungen får vi ikke vært så mye sammen, men jeg har vært på besøk og hilst på han. Guttungen er superherlig! Jeg ble helt forelska i han. Men jeg tenkte på det dere har sagt om at gutter investerer i jenter når de er forelsket. Altså, vi har ikke holdt på lenger enn en uke, men jeg føler at det er jeg som tar kontakten, det er jeg som spør om han vil ha besøk. Han sender meg melding etter at jeg har vært der og sier at han hadde det koselig. Og når jeg får nattamelding så sier han at han skal drømme om meg. Så han må jo like meg litt. Men jeg bare lurer på hvordan tegn jeg kan se etter for å vite om han liker meg godt nok til at han vil at det skal bli noe seriøst. For jeg liker han kjempe godt og er kjemperedd for å bli såret. 
Hvordan går jeg frem herifra? :/

Hilsen forvirra jente


Heisann forvirra jente!

Skjønner godt at du er redd for å bli såret, og at du synes det er kjipt at det er du som tar mest initiativ til å møtes. Når man er forelska har man jo lyst til å møte den man er forelska i mest mulig, og sånn må det jo fungere for gutter også, ikkesant? Så hvorfor tar han ikke mer initiativ hvis han virkelig er forelska i deg?

Vel, det er heldigvis/dessverre ikke fullt så enkelt. Menn vet stort sett om de er fysisk tiltrukket i løpet av det første millisekundet de ser jenta. Men det er ikke det samme som at de ønsker å investere følelser i henne. Det vi i Gode Vibber-metoden kaller for emosjonell tiltrekning er en forutsetning for om en mann ønsker noe mer enn bare et fysisk forhold. For menn er det flere ting som må være på plass før han både kan tillate seg selv å utvikle følelser og før han faktisk har mulighet til å utvikle følelser. En av disse forutsetningene er at han får muligheten til å savne jenta i blant og at han får tid til å kjenne på at han savner henne. I motsetning til mange kvinner er ikke menn alltid like flinke til å vite hva de faktisk føler. En tommelfingerregel er derfor at du bør forsøke å ikke ta mer kontakt enn det han gjør. Legg deg ca. på 50/50 (eventuelt bittelitt mindre). Så lenge dere ikke møtes sjeldnere enn en gang i uka gjør det ingenting om dere ikke har kontakt hver dag. Og så lenge han gradvis investerer mer og mer i deg (introduserer deg for kompiser, familiemedlemmer osv) trenger du heller ikke bekymre deg for om han er interessert i deg eller ikke. Så lenge det går fremover kan du bare slappe av og nyte forelskelsen.

-Andreas

7 kommentarer:

  1. Hei!
    Jeg har også et spørsmål som kan relateres til dette og håper dere kan svare meg på det! Liker bloggen veldig godt - finner mye nyttig info her :)

    Saken dreier seg om en gutt jeg møtte på fest gjennom felles venner for en tid tilbake. Vi snakket hele kvelden og hadde god kjemi. For å si det sånn, så var han fysisk tiltrukket, og jeg og for så vidt, så vi endte opp med å ligge sammen den kvelden. Etter akten ble han plutselig veldig lei seg og det viste det seg at han hadde kjæreste. Før han dro sa han at nå kom det til å bli slutt mellom de to, men han påpekte at han håpet på at vi kom til å sees igjen, noe vi også kommer til å gjøre ettersom vi er i den samme omgangskretsen.

    Selv om det var han som hadde gjort noe galt, fikk jeg dårlig samvittighet og jeg begynte å uroe meg for hvordan det kom til å bli når vi møtes igjen. Kjæresten hans bor i en annen by, så henne kommer jeg ikke til å møte. Jeg hørte ikke noe mer fra han, men jeg sendte en melding en uke etterpå der jeg forklarte hvordan jeg følte meg og jeg sa at jeg har forståelse for at han ikke vil svare meg pga kjæresten. Men han svarte meg, og sa han hadde hatt det tungt men ville gjerne snakke med meg, og han håpet på at det ikke kom til å bli kleint mellom oss. Han sa også at han hadde hatt en veldig hyggelig kveld til tross.

    Jeg har ikke svart han, men saken er jo at jeg er blitt interessert i han og kunne tenke meg å ta det et steg videre enn kun denne one night standen. Derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg vil ikke presse meg på siden jeg ikke vet hvordan det endte mellom han og kjæresten. Det at han var utro er kanskje et tydelig tegn på at ting i utgangspunktet ikke var så bra og at det kanskje kom til å bli slutt likevel. Skal jeg vente med å ta kontakt til vi evt møtes igjen, eller skal jeg svare på meldingen, eller skal jeg rett å slett vente å se om han tar kontakt med meg igjen?

    Det er kanskje typisk at jenter generelt får følelser for en person etter sex mens gutter ikke gjør det, men han vekket i alle fall interessen hos meg. Nå som jeg er interessert er jeg jo også redd for å bli avvist, også siden vi kommer til å møtes igjen før eller siden.

    Hva i all verden skal jeg gjøre?

    Takk for svar. Hilsen forvirret jente 2

    SvarSlett
  2. Pst, hadde satt pris på bilder av kjekke gutter i innleggene her, og ikke bare søte jenter. ;)

    SvarSlett
  3. Gutter og forhold er det mest frustrerende jeg er borti. Det er en jeg har kjent i 1,5 år , og som jeg har holdt på med før vi endte romansen fordi han ikke ville inn i et forhold. (Det er meg og ikke deg.... Det dummeste som kan bli sagt) men greit nok, men nå igjen har vi fått kontakt og vi har en utrolig tone som ikkje er å ta feil av, og jeg har til de grader fått dette bekreftet. Men igjen får han panikk for noe, og sier han ikke vil ha et forhold, MEN han slutter ikke å gi meg oppmerksomhet og bygge opp spenningen mellom oss, før han er tilbake på at vi kan ikke gå lenger. Er dette vanlig? Noe jeg burde løpe bortifra eller gi det tid og se hva som skjer? Er det forpliktelser dere er redd for? I såfall hvordan er den beste måten å handle dette på? Han skal ikke føle seg fanget i noe, og gå glipp av ting med kompiser, det ville jeg aldri gjort mot han.

    SvarSlett
  4. Enig med hun over. Har selv skrevet et spm i kommentarfeltet for noen innlegg siden, angående det å få en gutt på gli igjen.. Man har en greie, det blir slutt, så hooker man igjen, og så vil ikke han i forhold. Men tonen og alt er bra. HVA skjer med det?? Sykt frustrerende

    SvarSlett
  5. Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
    Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke.
    Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
    Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt
    Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke Være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
    Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake? ? Hilsen knust og forvirra jente

    SvarSlett
  6. Hei. Jeg syns dere skriver på en flott og ærlig måte, og kunne trenge noen råd, relativt kjapt egentlig. For nå har jeg gått rundt grøten med en fyr såpass lenge, at jeg vurderer å kaste inn håndkleet, selv om jeg absolutt ikke har lyst.

    Vi er begge fra en liten by, og har alltid vist hvem hverandre er. Jeg er 22, han er 25. For et år siden rotet vi, og et par måneder etterpå endte vi på samme nach(kun kos, ingen sex- vi skulle ha sex, men det ble for mange forstyrrelser), ellers har det over det siste året var utveksling av blikk, snaps og litt småsnakk på Facebook.

    Men i begynnelsen av desember bestemte jeg meg for å legge inn litt mer innsatts ettersom jeg syns han er en veldig flott fyr. Jeg begynte og snape, og skrive litt mer til han på Facebook, Det ble veldig godt mottatt, men gikk veldig seint, han er sær og svært sjenert, så jeg må bruke humor for alt det er verdt. Noe jeg gjør også. Vi ligger som nummer 1 på hverandres topplister på Snapchat, og begge snaper generelt mye til alle.. Vi snakker også sammen på Facebook 2-3ganger i uken og hver gang begge drikker. Men her forleden spurte jeg han: når skal vi finne på noe? Og svaret jeg fikk var: skummelt, etterfulgt av at han snakket seg bort. Jeg ble litt irritabel og lot være og ta noe særlig kontakt i en drøy uke, men det tok seg opp igjen, og nå har vi snakket sammen omtrent hver dag den siste uken.

    Vel det var den kjappe forklaringen, nå over til hjelpen, er han sjenert, eller uinteressert? Og skummelt hva vil det si? Og til slutt, hvordan fortsetter jeg nå?

    Han er absolutt en fyr jeg kan date, og vi har veldig mye tilfelles, så selv om jeg har vurdert og kaste inn håndkleet, har jeg ikke noe lyst til det heller.

    Med vennlig hilsen forvirra 22åring.

    SvarSlett
  7. Hei! Takk for en bra blogg som gir oss jenter litt innsyn i hva som foregår i guttas verden, den er veldig verdsatt her i jentekollektivet.

    Har et spørsmål ang hvorfor gutter virker så interessert i starten men så trekker seg tilbake.

    møtte en gutt her hjemme på vors, han er kompis av kjæresten til den ene samboern min. Vi hooket opp og han ble med meg hjem etter en tur på byen, vi hadde sex og han sov over. Dagen etter addet han meg på facebook og tok kontakt, vi snakket litt så hørte jeg ikke fra han før tre dager etter, da snakket vi litt om alt og ingenting og han ville veldig gjerne at vi skulle være med ut på byen. Så vi møtte han og kompisene hans på byen. Han viste bare interesse for meg framfor kompisene sine og spurte tidlig om jeg ville være med han hjem den kvelden. Jeg ble med han hjem og vi hadde sex og jeg sov over. Etter det tok jeg kontakt med han etter to dager, da hadde vi en lang samtale om alt mulig før vi avtalte å se en film. Vi hadde det kjempe koselig og han kysset med farvel. Etter dette tok det tre dager igjen før jeg hørte noe så til slutt endte det med at jeg tok kontakt. Da var han hos en kompis og likevel prioriterte å snakke med meg, han foreslo en ny filmkveld, men det ble aldri avtalt noe dag og tid, etter dette har jeg ikke hørt noe mer og det har nå gått tre dager.

    Kan det hende han bare følger denne såkalt 3-4 dager regelen, eller at han bare trenger litt tid for å tenke hvor han vil? Bør jeg se noen røde flagg her eller kan jeg bare ta det med ro?

    Hadde satt stor pris på svar enten fra dere gutta eller fra andre jenter som har vært i samme situasjon.

    Med vennlighilsen jente 21 (som synes gutter er veldig kompliserte)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...