Superdigg, superkul, supersøt. Guttejente, alternativ, kunstinteressert. Jeg likte henne godt allerede, en halvtime ut i Tinder-daten vår. Hun var avmålt og snakket i korte setninger, men jeg merket i blikket hennes at tiltrekningen antageligvis var gjensidig.

- Avansere til å ta en pils et annet sted når du er ferdig med kaffen din? Hun rettet på lua og smilte.

På Hells Kitchen var det nesten ingen andre på en tirsdagskveld. Hun satte seg på andre siden av bordet, la hendene på bordflaten og knyttet munnen som for å kvinne seg opp til å spørre om noe hun lurte på.

- Når var du sist i forhold?

- Tre år siden.

- Oi, det var lenge. Hvorfor er du singel?

- Jeg trives godt som singel, så det skal en del til før jeg går inn i forhold.

Hun så ettertenksom ut. Hun løftet ølglasset og holdt det foran munnen.

- Hva er det som skremmer deg med forhold?

- Jeg kan trives i forhold, men da må det være med noen jeg virkelig liker og som lar meg ha frihet til å gjøre mine egne ting.

- Jeg er veldig kjærestejente. Jeg trives mye bedre i forhold enn som singel. Jeg forstår ikke helt folk som absolutt ikke klarer å holde seg til en. Sånn som åpne forhold og sånt, det har jeg aldri skjønt.

- Jeg har faktisk vært i et åpent forhold før.

- Har du? Hvordan gadd jenta det?

- Det var faktisk hun som foreslo det. Og det var ikke derfor det ble slutt mellom oss.

- Shit. Det kunne jeg aldri gått med på.

- Nei, jeg skjønner det. Folk er forskjellige.

Vi skiftet tema. Musikkinteressen vår var mer sammenfallende. Noe i meg fortalte meg imidlertid at hun ikke helt hadde sluppet taket i det jeg hadde sagt. Jeg følte meg litt teit og ubrukelig. Det var jo hun som var normal, jeg som var komplisert. Hun var åpenbart på leting etter noe mer seriøst enn det jeg var, og ved å flørte med henne ga jeg henne bare falske forhåpninger. Idiot.

På den andre siden er hun jo et voksent menneske som bestemmer over seg selv.  Jeg bestemte meg for å være ærlig med henne og i forkant.

- Ehm, du. Jeg må bare si fra om en ting, så du ikke får feil inntrykk. Jeg liker deg supergodt så langt og digger å henge med deg, jeg vil bare si ifra om at jeg holder på med to andre jenter om dagen.

- To andre jenter? Kødder du?

- Nei, jeg liker begge to. Og de vet om hverandre. Og begge har lov til å holde på med andre de og hvis de vil.

- Shit ass, det kunne jeg aldri klart. Å dele en fyr med en annen jente.

- Nei, jeg skjønner det. Og jeg skjønner hvis du da ikke har lyst til å henge med meg, men jeg synes ihvertfall at du er kul og har lyst til å møte deg igjen og henge som venner uansett.

Skuldrene hennes sank sammen. Jeg hadde ikke lagt merke til det før nå, men hun hadde vært anspent gjennom hele daten. Det var akkurat som om fasaden hennes slapp taket og jeg nå snakket med den hun egentlig var. Hun så bort. Deretter ned på ølglasset. Deretter opp på meg. Hun smilte flaut og rynket på nesa.

- Arghhh. Jeg holder jo på med og har sex med tre gutter samtidig selv.

Hun krysset armene og skjulte ansiktet bak ølglasset.

-Andreas

Ikke bare burde man møte menn ved å være seg selv, det er også den eneste sunne og fruktbare måte å gjøre det på. Skal man møte en som passer for en selv må vedkommende nettopp bli kjent med deg slik du er. Å manipulere, spille spill eller å gå inn i en rolle som ikke passer deg fordi du TROR det er hva han vil ha, er å være på villspor; uansett om man får god kontakt med noen etter det er grunnlaget ikke bare svakt og krevende å fortsette med, men det er også veldig falskt.

Men når er man egentlig seg selv i høyest mulig grad? Hvis du er for nervøs til å tørre å si din mening, hvis du er redd for hva folk skal tro og mener om deg, hvis du er så redd for avvisning at du heller avviser først eller unngår å holde kontakten; er du deg selv, slik du egentlig er, da?

Hemmeligheten om å være seg selv er å føle seg komfortabel med seg selv og trygg i sine omgivelser. Det er ingen perfekt mal om hva man skal si, hva man skal gjøre, hvilke interesser, meninger og holdninger man skal ha for å være tiltrekkende eller ettertraktet på andre områder. Vår unikhet er viktig å bevare og å videreutvikle, men det er minst like viktig å kunne tørre å vise denne unikheten frem til andre mennesker slik at de forstår oss og lærer oss å kjenne slik vi virkelig er, innerst inne. Og det er da man kan møte noen som man oppnår en virkelig dypt og gjensidig connection.

Jeg mener at det er en vrangforestilling at det å lære seg å sjekke, lære om tiltrekning og om dating på den ene siden, og det at ting skal skje naturlig og at man skal "være seg selv" på den andre, ikke er forenelig. De punktene er absolutt IKKE gjensidig ekskluderende, selv om det lett kan høres slik ut.
Sjekking, dating, flørting og alt annet lignende er sosiale situasjoner og egenskaper, og det krever trening og erfaring for å få forståelse og innsikt i det. Alt som vi tar "naturlig" er ting vi tar som en selvfølge gjennom trening og vane. Å svømme føles ikke naturlig første gangen du blir holdt oppe i vannet som et lite barn(eller voksen for den saks skyld), men det blir en selvfølge å gli gjennom vannet når man først kan det. Sosial intelligens kan trenes opp, og man skjønner lettere sosiale koder jo mer erfaring og innsikt man har i sosial dynamikk. Dette gjelder ens forståelse av det motsatte kjønn også, og ikke bare flyter tiltrekningen mer naturlig da, men kommunikasjonen mellom dere vil være mye lettere. Og ikke minst, det er mye lettere å tørre å være seg selv fullt ut, både bevisst og underbevisst, når man føler seg trygg i sine omgivelser, noe som ikke kommer av seg selv; vi er alle redde for det som er nytt, i en grad eller annen.


 - Lars