tirsdag 20. november 2012

Lykkelig barndom, Petter Smart og Zen



Jeg er helt klart en særing. En særing-egenskap jeg har: Hvis du viser meg en hvilken som helst rute fra en hvilken som helst Donald-historie fra et hvilket som helst Donald-blad fra 70-tallet og frem til 90-tallet så kan jeg fortelle deg hele historien. Jeg kan fortelle hvilke karakterer som er med, hva historien går ut på og hvordan det ender. Det er med andre ord en av verdens minst nyttige egenskaper, men uansett, det er en egenskap jeg har. Kall det en gave. Jeg kaller det en forbannelse. Neida. Det er sjelden jeg får bruk for evnen. Og strengt tatt sjelden jeg husker at jeg i det hele tatt HAR evnen. Det er nemlig lenge siden jeg har lest et eneste Donald-blad.

Jeg lærte meg å lese lenge før jeg begynte på skolen, og det kan jeg først og fremst takke Donald Duck & Co for. Jeg satt stort sett og leste Donald konstant. Bortsett fra når jeg lekte med Barbie sammen med bestevenninna mi. Heldigvis fikk jeg lov å være Ken. Nei, nå beveger jeg meg på utsiden av poenget med artikkelen, det skal nemlig handle om Zen.


En Donald Duck-historie går ut på at Petter Smart har funnet opp en maskin som har svaret på alt. Han tester den ved å spørre hvorfor fuglen utenfor vinduet kvitrer. Svaret maskinen kommer med er "Kanskje den er glad, kanskje den er trist, kanskje den bare er litt rar".


For noen dager siden gikk jeg forbi et foreldrepar ute på gata, og de hadde med seg en baby. For å være helt ærlig har jeg i utgangspunktet litt baby-fobi (jeg er redd for å miste de i bakken sånn at de får hjerneskade eller noe annet kjipt), og jeg kjenner aversjon hver gang en eller annen nybakt forelder krever at resten av verden skal stoppe opp fordi de har klart å produsere noe som de fleste andre også klarer å produsere. "Kan dere skru ned musikken her inne? Jeg har en BABY skjønner du?". At resten av kafegjestene kanskje har LYST til å høre på musikk er ikke engang noe vedkommende har TENKT på engang. Alle må jo ha forståelse for at babyen MIN er verdens midtpunkt. Uansett, jeg gikk altså forbi et foreldrepar med en baby. Og babyen var helt sinnsykt GLAD. Han lo skikkelig hjertelig og synes tilværelsen var TOPP.

Så slo det meg: HVORFOR er babyen glad?


Du har sikkert sett sånne tjukkas-Buddah-statuer? "Laughing Buddah"? Mange mener at han ler fordi han er "Enlightened". Personlig tror jeg ikke på noen PERMANENT tilstand av lykke eller "Enlightenment". Og personlig tror jeg ikke det er noe mål å streve etter en sånn tilstand heller, det blir på en måte et paradoks. Men jeg tror at han ler av SAMME GRUNN som babyer. Det vil si; han ler UTEN grunn.


Jeg tror babyen også er glad UTEN GRUNN. Han har ikke rukket å konstruere noe verdisystem enda. Såklart blir han sikkert gretten hvis han ikke får mat på en stund, men han trenger ingen GRUNN til å føle seg supertilfreds og på toppen av verden. Vi "voksne" trenger ÅRSAKER til å føle oss skikkelig bra. Å være LEI SEG uten åpenbar grunn derimot, det er HELT akseptert og har til og med fått et eget navn: Depresjon.

Å være superhappy uten grunn derimot. Det er forbeholdt babyer. Og Buddah.

Hvorfor tar jeg opp dette på en blogg om sjekking? Fordi jenter av en rekke grunner jeg ikke rekker å skrive her tiltrekkes gutter som er TILFREDSE i omgivelsene sine. Det betyr ikke at du trenger å løpe rundt i lykkerus, men at det er et stort pluss om jenta merker at du er fornøyd med tilværelsen. Å være sur og bitter er kanskje noe av det minst attraktive som finnes. Et forhold bør som kjent baseres på å dra hverandre opp, ikke ned.

Å være glad uten grunn kan i begynnelsen føles rart. Det føles akkurat som om du ikke har "lov" til å være glad uten å ha fortjent det først.

Jeg mener ikke at du skal tvinge deg selv til å være glad, eller at du skal "fake" å være glad. Jeg prøver bare å argumentere for at du ikke trenger noen GRUNN for å være glad. Problemet med GRUNNER er at uansett hvor gode de er, så varer de aldri EVIG. Er du superhappy fordi du har fått ny mobil til jul så kommer du kanskje til og med til å bli tilsvarende gretten den dagen den går i stykker eller kompisen din får seg en som er bedre.

Å være glad uten grunn derimot. DET er en grunn som ikke forsvinner med det første.

Jeg synes det bør være helt greit å være glad uten grunn. Og at det bør være helt greit å føle seg på toppen av verden uten nødvendigvis å ha gjort seg fortjent til det først.

-Andreas (kanskje glad, kanskje lei seg, kanskje egentlig litt rar)

9 kommentarer:

  1. Veldig bra! :-)
    God jul til dere alle :)

    SvarSlett
  2. Er det ikke "...kanskje er den litt gal?" Anyways, fantastisk Donald-klassiker som fikk meg til å jakte på fugler for å strø salt på dem da jeg var liten:D

    SvarSlett
  3. Andreas, dette likte jeg. Jeg tror vel alle mennesker har tatt seg selv i å sitte på trikken, i bilen, gå gjennom karl johan og bare smile for så å tenke, "faen!Hva er jeg så glad for egentlig, det har da ikke skjedd noen ting, ikke har jeg møtt på noen morsomme mennesker, ingen har sagt noe fint, ikke har jeg fått noe!"

    Og, hvis du er sær? Så er jeg det og, jeg kan alle reklamer på tv - utenat, vet ikke hvorfor, men de bare sitter sånn plutselig, uten at jeg egentlig har sett på dem. Jeg er også sær når det gjelder tall, underbevistheten min teller, og ut av det blå kan jeg vite hvor mange vinduer det er på bygget jeg går mot, uten å bevisst telle noe som helst.. Det er vel bare sånn hodet mitt er skrudd sammen iallefall...

    Tilbake til å være glad, ingenting er mer attraktivt enn glade mennesker med et smil om munnen. Smil smitter, og sånt, det liker vi! :D

    Igjen, håper dere får alt dere ønsker dere gutter. God jul :D Jeg kommer sikkert innom igjen i natt å henger litt her, siden jeg skal sitte på arbeid hele natten.. puuuhhh, stakkars meg - men det blir kos! :P

    SvarSlett
  4. Noen ganger smiler jeg bare fordi jeg vet at det er som glasskår sier at det kan mitte andre. Da tenker sikkert folk "hvorfor var kassedama så glad i dag? Tell veksel.." Anyways.

    Vi lever i et samfunn der man er en særing om man er glad uten grunn. Men det bryr jeg meg ikke noe om

    SvarSlett
  5. Støtter deg der, Ananas:)

    SvarSlett
  6. Enig..Vi trenger et samfunn med flere smil.
    Er derfor jeg gir mitt bidrag med å smile når jeg møter folk :)

    SvarSlett
  7. Herregud! Jeg husker den fugle-kommentaren fra den Donald-historien! Sykt...

    SvarSlett
  8. Supert innlegg! Har lyst til å forstå dette med Zen, men er ikke helt klar for å reise til Asia enda.. Har du noen tips til hvordan jeg kan komme igang og lære mer?

    SvarSlett
  9. Føler denne passer ganske bra:

    http://www.youtube.com/watch?v=jN_0HZjhMy4

    :D

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...