tirsdag 27. november 2012

Forslag til date - hva er den beste daten?

Hensikten med en date er ganske enkelt å få litt tid på tomannshånd med jenta du er interessert i;
Dersom man vil komme nærmere hverandre og bli bedre kjent er dette rett og slett en nødvendighet. Men hva bør man egentlig gjøre på date?

Først og fremst avhenger det litt av hvordan du har truffet jenta og hvor godt dere kjenner hverandre. Har du møtt henne på nett eller bare pratet såvidt med henne på byen/fest og tatt nummeret/Facebooken hennes? Isåfall er det absolutt mest naturlig å bare møtes for en kaffe, et glass vin eller en øl... noe mer blir fort litt heavy så tidlig! En slik "kaffedate" er ofte det greieste å begynne med, investeringen i form av tid er liten og den er lett å si ja til for jenta. Det betyr imidlertid ikke at dere ikke kan gjøre noe annet etter at kaffen eller ølen er drukket dersom stemningen er god... mange av aktivitetene vi nevner senere i denne artikkelen kan f.eks. være aktuelle. Sørg imidlertid for å ha lagt en plan på forhånd, spesielt i forhold til hvor og når dere møtes slik at dette passer med aktiviteten du eventuelt kan tenke deg å dra henne med på etter daten.

Dersom dere jobber sammen eller går på skole sammen kan "er sulten jeg, bli med å spise?" være måten å begynne på; du trenger ikke dra på noen date, bare tilbring litt tid sammen og flørt litt der dere treffer hverandre, nok til at det blir naturlig å finne på noe på fritiden.

Etterhvert blir det naturlig å satse på noe litt mer omfattende, noe som legger til rette for en dypere interaksjon... det kan dreie seg om jenter du alt har hatt en enkel kaffedate med, jenter du er blitt kjent med på jobb/skole og fått en god og flørtende tone med eller jenter du har truffet på byen/fest og som det... eh, vel, utartet seg litt med;)

En av de vanligste feilene gutter gjør når det kommer til det å velge date er å tenke "hvordan kan jeg imponere jenta mest mulig?". Det som spiller noen rolle når det kommer til hva slags følelser hun får for deg er imidlertid hvordan du oppfører deg og hvordan stemningen er mellom dere; det er mye viktigere å velge en date som tilrettelegger for å optimalisere disse tingene enn en date som demonstrerer at du har råd til å svi av noen tusenlapper på restaurant!

Det å ta jenta med inn i "din verden" er for eksempel alltid fordelaktig. Noen gang lurt på hvorfor jenter har en rar tendens til å bli forelska i en eller annen lokal fyr når de er ute og reiser? Fordi de blir tiltrukket av at denne fyren er på hjemmebane, har kontroll, kjenner alle, vet hvordan ting funker og hvor alt er. Det er en klassisk feminin fantasi, å bli tatt med inn i en verden som er ukjent, spennende og kanskje litt skummel, av en lommekjent mann som har full kontroll, som kan vise henne rundt og passe på henne.

Når du tar med deg en jente på en dyr restaurant hvor du aldri har vært før og hvor du ikke er helt sikker på hvordan man oppfører seg eller hvordan man uttaler navnet på retten du bestiller gjør du imidlertid det direkte MOTSATTE!

Derfor: velg alltid noe du kan, noe du har lyst til, noe som foregår på din hjemmebane, noe du har kontroll på, noe som gir deg best mulige forutsetninger for å slappe av og ha det gøy, fremfor noe du tror at jenter blir imponert av. Her er noen eksempler på slike dater.

o Hjemmedate
Hjemmedate høres kanskje enkelt ut, men på mange måter er det den ultimate daten. Hva kan man gjøre hjemme? Mulighetene er endeløse. Ta et glass vin og skravle? Spille TP? Se en film? Eller noe mer forseggjort... lage middag sammen? Ha coctailkveld, kjøpe inn noen råvarer og prøve å lage fancy og underlige drinker fra en bok eller oppskrifter på nettet? Velg noe DU har lyst til, noe DU interesserer deg for og synes er gøy!

o Aktivitetsdate
Gjør noe som du kan og som du synes er gøy, på et sted hvor du er kjent. Driver du med klatring? Digger du å kjøre mountainbike i skogen? Liker du å gå lysløypa? Ta henne med! Kjenner du en fyr som spiller i band eller en som driver med standup? Ta henne med på det isteden. Er du interessert i kunst eller dinosaurer? Ta henne med på utstilling.

o Inviter henne på fest
Å invitere jenta på en fest eller vors med folk du kjenner, kanskje til og med hos deg, er alltid bedre enn å komme alene til en fest med hennes venner. Men ofte er det smartere å satse på en date hvor det bare er dere to, ihvertfall tidlig i forløpet.

o Stikke ut og spise
Det er ikke forbudt å dra på restaurant, men velg gjerne et sted du kjenner og liker, gjerne noe litt spesielt.

o Bar til bar-runde
Å dra "på byen" med en jente man dater er ikke spesielt fordelaktig; det er bråk og folk overalt, så det blir vanskelig å bli skikkelig kjent. Begynn heller tidligere på kvelden, f.eks. på en fredag kl. sju-åtteish, og ta en runde på små barer/utesteder hvor dere aldri har vært før... ta en drink på hver, og stikk til deg når klokka begynner å bli "utetid".

Det var noen tips ang. date-aktiviteter; tips om hvordan man ber jenter med på date, hvordan man skaper en flørtende tone og hvordan man løser praktiske problemer (som f.eks. bosted i forskjellige byer) finner du mer om i andre artikler på bloggen;)

- Sondre

mandag 26. november 2012

Er du glad i jenter?

Som jeg har vært inne på før, så er vi gutta i Gode Vibber en veldig sammensatt gjeng. Vi har ekstremt lite til felles med hverandre, annet enn at vi skriver blogg og holder kurs sammen.

Men er det EN ting vi virkelig har til felles, så er det at vi er lidenskapelig glade i jenter. Jeg snakker ikke nødvendigvis om fysisk tiltrekning, men en umettelig fasinasjon for jenter og "jente-universet". Det er heller ikke snakk om å putte jenter på en pidestal, hevde at jenter er "bedre" enn gutter eller noe sånt, det er egentlig snakk om å omfavne den inspirasjonen og energien jenter gir oss som menn. Og jeg tror det er noe alle menn har i seg, men at mange lukker det ute. Enten ved å avskrive jenter som en reell mulighet ("Jeg er jo ikke noe bra, så hvorfor skal jenter gidde å tilføye livet mitt noe?"), eller ved å være bitter og arrogant ("Jenter er jo fucka i hue, så hvorfor skal jeg gidde å la de tilføye livet mitt noe?").

Det er flere grunner til at jeg har lyst til å ta det opp som tema. En åpenbar grunn til at jeg tar det opp her på bloggen er at en god instilling til jenter gjør deg mer attraktiv som mann. Å være glad i jenter signaliserer at du er trygg, tillitsfull, at du har gode erfaringer med jenter og det gir deg en VERDI i form av at jenter føler seg verdsatt. Men den viktigste grunnen til at jeg mener det er viktig er at det gjør tilværelsen bedre for DEG. Som jeg var litt inne på i en tidligere artikkel om seksualitet, så er alt for mange menn motivert av bekreftelsen fra andre menn fremfor opplevelsen og samspillet med jenter. For mange er det viktigere at kompisene SER at du er populær hos jenter enn at du faktisk har det GØY med jenta du sjekker opp.

Det er også litt viktig å lære seg å sette pris på de forskjellene som faktisk finnes blant kvinner og menn. Jeg hører ofte gutter si at "Jeg synes alle jenter er så jævla kjedelige å prate med. De bryr seg jo bare om helt trivielle og kjedelig ting. Det er jo umulig å holde en samtale om noe som faktisk har noe av betydning". Det morsomme er at AKKURAT DET SAMME sier mange jenter om gutter! Istedet for å irritere seg over at ikke alle jenter synes fluefiske eller den nye mod'en til CS er så spennende å snakke om, så utnytt heller tiden sammen med jenter til å snakke om ting du vanligvis ikke kan snakke med kompiser om. Fluefiskeprat er jo akkurat det du har kompiser til! Og istedet for å irritere deg over at dama di ikke er like flink som deg til å følge bruksanvisninger, så sett heller pris på at hun er sylskarp sosialt og kan komme med verdifulle betraktninger og råd rundt ting du er analfabet på.

-Andreas (glad i jenter)

torsdag 22. november 2012

Kinotrikset - oppklaringer og vanlige feil

Noen som leste det forrige innlegget mitt, hvor Arne (18) skrev om en jente han hadde fått kontakt med men som han ikke kom noe videre med? Vel, her er neste del av historien... og det virker som om Arne, akkurat som flere av dere andre, heller ikke har fått med seg de fine nyansene i "kino-trikset" mitt. Slik er det forresten ofte med sjekking... man kan komme med råd og oppskrifter, men så må folk få prøve seg i praksis, og da gjør de ofte feil. Det er jo slik man lærer! Hadde det bare vært å lese en bok hadde det ikke vært noe poeng med hverken bootcamper eller øving.

Takk for svar! Jeg har fortsatt litt med prating over face, og vi kom innpå det med kino. Samtalen gikk noe sånn som dette:

Meg: Åh, søren heller, fikk ikke tak i premierebilletter til XXX. Har så lyst å se den. Elsker de filmene.
Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D
Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.
Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og
Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer.
Hun: Ja, det hadde vært kjekt :)

Tenkte å nevne etter helgen at jeg har tenkt å se den f.eks. "onsdag" (ikke bestemt meg hvilken dag eller noe) neste uke og så nevne at hun kan være med om hun vil. Regner med at om hun ikke vil så ser jeg den med noen kompiser, men om hun sier ja så bør jeg kun gå med henne? Hva om hun sier noe som "Å, jeg kan ikke på onsdag, har håndballtrening da... skulle tatt det på torsdag!" Burde jeg da sagt "Ja, jeg kan torsdag også siden verken jeg eller kompisene mine har bestilt billetter enda"? Hva hadde du sagt?


OK, first up: Det å si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld så da er det for sent å angre" eller noe lignende er noe man sier ETTER at hun har gitt en ganske klar negativ respons på invitasjonen, og BARE i de tilfellene hun gjør det!

Måten man skal spørre på er dessuten

Du: Tenkte se den en dag til uka btw, bare å joine hvis du vil

Her presiserer man ikke dag... dette er VIKTIG! Ser at flere av dere isteden spør "tenkte se den på XXXdag"; da lager dere problemer for dere selv i tilfelle hun vil men ikke kan akkurat den dagen. Hvis hun sier hun er opptatt da eller at hun ikke vet om hun kan bør du nemlig foreslå en annen dag, og det blir litt teit hvis du sier klart at du alt har bestemt deg for f.eks. onsdag.

Når du ikke presiserer dag kommer hun vanligvis til å spørre

Hun: Når da?

Du: Onsdagish?


Du sier det som om du hadde løse planer om denne dagen men ikke hadde bestemt noe; det er forskjellen mellom dette og det å si "tenkte å se den på onsdag..." Spør hun ikke hvilket dag, men bare sier at det hadde vært hyggelig (skjer sjelden imo), så foreslå en dag allikevel (Hva med onsdagish?).

Hvis hun nå sier hun ikke er sikker på onsdag/ikke kan på onsdag foreslår du en annen dag:

Hun: Åh, er ikke helt sikker på onsdag, mulig jeg skal XXX...

Du: OK, torsdag eller søndag da?


Dersom hun nå ikke kan noen av dagene, og heller ikke selv tar initiativ til å si at dere kan se den i neste uke isteden, så er hun mest sannsynlig ikke interessert. NÅ er det på tide å komme med...

Du: OK, men vi andre tenkte bestille biletter i kveld, så da blir det for sent å angre.

Nå har hun fått såpass mange sjanser at hun sannsynligvis ikke er hypp... da kan du trekke deg ut med denne bemerkningen, og hun kan ikke vite sikkert om du spurte bare for å være høflig. Hun kan kanskje mistenke at du gjorde det fordi du var hypp, men hun kan ikke vite sikkert. Det er derfor dette er rutinert flørting; ting sies mellom linjene på en slik måte at det ikke blir kleint dersom den ene parten ikke er hypp!

I samtalen til Arne over viser jenta entusiasme når han nevner filmen - hun sier:

Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D

Dette er et tegn på interesse i min bok. Jeg har sagt det før; jenter sender ofte SUBTILE signaler. Det å først adde Arne på Face uten å ha pratet med ham, for så å respondere slik når han snakker om en film... det er faktisk et relativt tydelig tegn. Men hvordan responderer Arne?

Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer

Neeeeei! Her skulle du jo bare foreslått en dag, Arne! "Tenkte jeg skulle se den til uka, bare å joine hvis du er hypp"! Så spør hun hvilken dag, og så avtaler dere en dag som passer, akkurat som beskrevet over. Og hvis du ikke hadde tid til å se filmen før i neste uke, hvorfor i all verden tok du opp temaet nå? Det hadde jo vært mer logisk å vente til du faktisk kunne se filmen! Nok en gang gjelder det å ha en plan for neste steg:)

Og se hvordan hun svarer når Arne skriver at han ikke kan se den ennå:

Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.

Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og


Sukk. Når du sier du ikke kan ennå sier hun også at hun ikke kan ennå. Hun formlig ber deg om å invitere henne... her må du få ut fingern og bare finne en dato, Arne! Jeg tror sannsynligheten er stor for at denne jenta er hypp, men jo lenger tid du bruker på å kåle rundt uten å få ordna en date med henne jo større er sjansen for at luften går ut av ting.

Hvorfor forslo ikke Arne en konkret dag over? Vel, det er flere muligheter:

1) Han synes det er litt skummelt å dra på kino med henne, og finner unnskyldninger for seg selv så han kan utsette det. Her er det viktig å være ærlig med seg selv, og enda viktigere å FÅ UT FINGERN og begynne å øve. Motgiften mot å synes sjekking er skummelt er å øve på det, å skaffe seg erfaring! Er man veldig nervøs, så si det: "Jeez, har faktisk litt puls jeg, er litt rart å møtes sånn etter å ha prata på Face da:)"

2) Han overdriver det vanlige sjekkerådet om å ikke vise for mye interesse. Dette er VIKTIG å ikke gå i baret på... så viktig at jeg skal skrive om det i neste innlegg;)

- Sondre

Et ganske typisk spørsmål

Jeg var på en fest for en stund siden. Dagen etterpå la en jente på skolen min som var der meg til på facebook. Jeg hadde aldri snakket med henne, men tenkte hun bare la meg til siden vi gikk på samme skole . Noen uker senere tok jeg kontakt på facebook når jeg kjedet meg. Vi diskuterte noe musikk da vi trener på samme sted og musikken som var der var temmelig dårlig. Etter denne lille episoden begynte vi å snakke litt på facebook i ettertid. Samtalene var ikke så store, men de gikk lett. Noen ganger tok hun iniativ til samtaler, andre ganger jeg. Helt utav det blå sa hun en dag at hun hadde drømt om meg (som starten på en samtale). Jeg ble riktig nok litt forbauset fordi jeg rett og slett synes det er rart å bare si sånt til en du ikke kjenner. Jeg prøvde å virke litt "cool" og spurte om drømmen og litt. Uansett luktet jeg interesse fra hennes side.

Jeg tenkte å følge rådet jeg hadde lest en tid tilbake med å ikke snakke for mye på facebook, da stemningen ofte blir rar og klein når man møtes face to face. Dette er også av egen erfaring og ikke bare noe jeg hadde lest når jeg tenker meg om. Tenkte å heller snakke med henne når vi trente sammen. Problemet var at vi aldri møttes på treningssenteret.

Nå, kanskje en og en halv måned etter "drøm-episoden" er det lite snakking på facebook. Jeg tar så og si alltid iniativet til chatter, samtidig som jeg prøver å ikke snakke for mye eller mase. Sitter her og tenker at jeg kanskje har ødelagt sjangsen min selv uten å ha prøvd skikkelig. Føler liksom også at kanskje hun vil jeg skal ta initiativ hele tiden slik at hun får en slags "bekreftelse" på at jeg er interessert, siden jeg har tatt det litt chill med snakkingen på facebook.

Forventer ikke at du kan fortelle meg om sjangsen er der eller ikke, eller om den noen sinne har vært der, men håper på at du kan komme med et råd eller to om hvordan jeg kan prøve å få kontakt i virkeligheten, og ikke bare facebook. - Arne (18)


Wow, dette er en klassiker; en variant av gode, gamle "Gutt treffer jente, de får en bra tone, tiden går uten at noen gjør noe for å bevege forholdet videre til neste nivå og det ender med vennskap eller at ting bare koker ut i kålen."

Jenta i historien addet altså Arne på Face, til tross for at de ikke hadde pratet sammen... da er det ikke helt usannsynlig at hun kanskje er litt hypp. Jeg ville ihvertfall sjekket om hun samtidig hadde addet mange andre som var på samme fest... hvis ikke tenker jeg ihvertfall sannsynligheten er stor for at hun liker Arne. Uansett; hvorvidt man fikk kontakt på denne måten, møttes på byen, på skolen eller på loppemarked spiller ingen rolle... veien videre handler uansett om å:

1) Øke flørtingen mellom dere
2) Skape fysisk kontakt

Kommer man seg ikke videre på denne veien blir man lett stående i stampe, og luften går ut av det som engang var av spenning. Det blir "kleint", som Arne sier selv... eller man ender med å bare bli venner


Jenta synes ofte hun har tatt masse initiativ og sendt et signal bare ved å adde deg på Facebook. I denne historien virker det heller ikke usannsynlig at hun også forsøkte å flørte ved å si hun hadde drømt om ham... sannsynligheten for at hun føler hun har gjort sitt og at det er Arne sin tur til å ta neste skritt er nok stor. Generelt flørter mange jenter nemlig slik:

1) Vise små tegn på interesse
2) Satse på at gutten gjør resten av arbeidet

Som gutt er du derfor ofte nødt til å ta ledelsen for at noe skal skje!


Et av problemene til vår venn her er at han er for tilbakeholden med initiativ og at han ikke har noen plan (utover å satse på å støte på henne på treningssenteret). Dette er ganske typisk; tanken er liksom "tilbringe så mye tid som mulig rundt henne og håpe at noe skjer"! Det er ikke optimalt; man bør ha en klar strategi helt frem til "målstreken", for å være litt vulgær.

Hvorfor er det en litt dårlig plan å satse på å møtes på treningssenteret? Vel, først og fremst fordi hvorvidt man møtes eller ikke er helt opptil tilfeldighetene. Og dersom vår venn nå hadde møtt jenta der, hva hadde skjedd? De hadde pratet litt, og så hadde det mest sannsynlig blitt "men jeg må trene litt til jeg... eh, jepp, vi prates!" Dette hadde mest sannsynlig ikke tatt forholdet noe videre... det hadde, akkurat som det å prate på Face i det evige, blitt et sidespor. Neste skritt er jo å komme i en setting hvor man har tid og mulighet til å flørte og etterhvert eskalere fysisk! Det har man ikke egentlig på treningssenteret. For all del... han kunne invitert henne med på noe når de møttes der, men dette kunne han like gjerne gjort i en chat på Face. "Møte henne på en fest" eller på byen ville også være alternativer som mange satser på, men de er bare litt bedre slik jeg ser det, siden man lett blir utsatt for distraksjoner og konkurranse. Det beste er å finne på noe one on one.

Dersom jeg hadde vært i denne situasjonen hadde jeg brukt en av mine yndlingsstrategier; den egner seg spesielt godt på jenter man går på skole med eller jobber med, slik tilfellet er her. I kanskje den andre samtalen (ja, så tidlig!) hadde jeg begynt å prate om en film som går på kino:

"Ah, sett traileren til den nye [insert name her]-filmen ell? Så sykt kul ut!"

Så hadde jeg snakket med henne i et par minutter om denne filmen, kino eller noe annet som hadde med saken å gjøre... så hadde jeg, nærmest i en bisetning, sagt:

"Tenkte å se den til uka forresten, bare å joine hvis du vil."

Poenget her er at jeg snakker om filmen fordi jeg er interessert i den og så, nærmest for å være høflig, tilbyr henne å være med... dette er noe helt annet enn å spørre "men du, vil du være med på kino en dag?". Du ser forskjellen, ikke sant? Dersom hun er interessert vil hun stort sett alltid svare ja eller foreslå en annen dato/aktivitet... gjør hun ikke det kan du faktisk være rimelig sikker på at hun ikke er hypp. Da kan du evt. si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld, så da er det for sent å angre!"... så virker det som om dere var en gjeng som skulle og du bare spurte for å være høflig.

Når dere møtes før kino gir du henne en klem... dere setter dere i setene, krangler f.eks. litt om armlenet på tull (øke flørtingen, remember?). Etter filmen forelår du på nytt noe du har lyst til helt spontant: "Sulten jeg, bli med å spis noe a!" er et eksempel. (Du har selvsagt sørget for å velge en forestilling som ikke begynner så sent at det blir uaktuelt å finne på noe etterpå... du har en plan, ikke sant?) Her vil jeg som regel forsøke finne på noe som fører til at vi drar hjem til meg... "Jeg har grandis, vi kan stikke og spise den!" f.eks. Andre "påskudd" funker like bra, f.eks. vise henne noe, spille et spill, se en serie, whatever. Poenget er uansett at dersom hun blir med på dette også kan du være helt sikker på at hun er hypp, og samtidig har dere kommet dere til en setting hvor det er naturlig å begynne med fysisk eskalering (som du kan lese mer om i boken om flørting)

Dette er et eksempel på måten jeg gjør ting på... hvis vi sammenligner ser vi at hovedforskjellen er at jeg tar initiativ til å eskalere forholdet til noe mer enn prat og vennskap mye raskere enn vår venn i innlegget over gjør, og at jeg har en helt konkret plan i hodet for hvordan jeg skal komme i mål. Samtidig gjør jeg dette (ihvertfall i følsomme situasjoner som med kollegaer/studiekamerater osv) på en måte som har den fordelen at jeg ikke kan beskyldes for å "ha prøvd meg" i ettertid. Dette er som sagt spesielt for tilfeller hvor jenta er en man jobber med, går på skole med eller lignende... hadde det vært en jente jeg f.eks. hadde møtt på byen hadde jeg nok heller gjort det enkelt og spurt "hypp på å drikke litt vin og skravle en dag/se en film en dag/whatever? Jeg kan XXXdag og YYYdag:)"

Det å ikke ta initiativ, samt det å ikke ha noen plan for hva man skal gjøre når man treffer en jente man liker, er typiske årsaker til at gutter ender opp ulykkelig avstandsforelset i jenter som bare ser på dem som venner... husk, det er alltid bedre å ta initiativ enn å ikke gjøre det, selv om initiativet er klønete og lite smooth. Vær raskt på, og sørg for raskt å finne ut om det er muligheter eller ikke... bruk regelen om at dersom hun ikke blir med på det du foreslår, og heller ikke foreslår en annen dato/aktivitet selv, så er hun sannsynligvis ikke interessert. Jeg sier det igjen, for dette er VIKTIG:

Dersom hun ikke blir med på det du foreslår, og heller ikke foreslår en annen dato/aktivitet selv, så er hun sannsynligvis ikke interessert!

Forsøk til nød en gang til om et par uker, men etter dette kan du bare glemme henne og bevege deg videre... UANSETT hva hun har sagt, UANSETT hvilke signaler du føler du har fått om at hun er interessert. Dersom alle hadde fulgt denne regelen slavisk hadde det vært betraktlig mye mindre ulykkelig kjærlighet her i verden!

- Sondre

tirsdag 20. november 2012

Lykkelig barndom, Petter Smart og Zen



Jeg er helt klart en særing. En særing-egenskap jeg har: Hvis du viser meg en hvilken som helst rute fra en hvilken som helst Donald-historie fra et hvilket som helst Donald-blad fra 70-tallet og frem til 90-tallet så kan jeg fortelle deg hele historien. Jeg kan fortelle hvilke karakterer som er med, hva historien går ut på og hvordan det ender. Det er med andre ord en av verdens minst nyttige egenskaper, men uansett, det er en egenskap jeg har. Kall det en gave. Jeg kaller det en forbannelse. Neida. Det er sjelden jeg får bruk for evnen. Og strengt tatt sjelden jeg husker at jeg i det hele tatt HAR evnen. Det er nemlig lenge siden jeg har lest et eneste Donald-blad.

Jeg lærte meg å lese lenge før jeg begynte på skolen, og det kan jeg først og fremst takke Donald Duck & Co for. Jeg satt stort sett og leste Donald konstant. Bortsett fra når jeg lekte med Barbie sammen med bestevenninna mi. Heldigvis fikk jeg lov å være Ken. Nei, nå beveger jeg meg på utsiden av poenget med artikkelen, det skal nemlig handle om Zen.


En Donald Duck-historie går ut på at Petter Smart har funnet opp en maskin som har svaret på alt. Han tester den ved å spørre hvorfor fuglen utenfor vinduet kvitrer. Svaret maskinen kommer med er "Kanskje den er glad, kanskje den er trist, kanskje den bare er litt rar".


For noen dager siden gikk jeg forbi et foreldrepar ute på gata, og de hadde med seg en baby. For å være helt ærlig har jeg i utgangspunktet litt baby-fobi (jeg er redd for å miste de i bakken sånn at de får hjerneskade eller noe annet kjipt), og jeg kjenner aversjon hver gang en eller annen nybakt forelder krever at resten av verden skal stoppe opp fordi de har klart å produsere noe som de fleste andre også klarer å produsere. "Kan dere skru ned musikken her inne? Jeg har en BABY skjønner du?". At resten av kafegjestene kanskje har LYST til å høre på musikk er ikke engang noe vedkommende har TENKT på engang. Alle må jo ha forståelse for at babyen MIN er verdens midtpunkt. Uansett, jeg gikk altså forbi et foreldrepar med en baby. Og babyen var helt sinnsykt GLAD. Han lo skikkelig hjertelig og synes tilværelsen var TOPP.

Så slo det meg: HVORFOR er babyen glad?


Du har sikkert sett sånne tjukkas-Buddah-statuer? "Laughing Buddah"? Mange mener at han ler fordi han er "Enlightened". Personlig tror jeg ikke på noen PERMANENT tilstand av lykke eller "Enlightenment". Og personlig tror jeg ikke det er noe mål å streve etter en sånn tilstand heller, det blir på en måte et paradoks. Men jeg tror at han ler av SAMME GRUNN som babyer. Det vil si; han ler UTEN grunn.


Jeg tror babyen også er glad UTEN GRUNN. Han har ikke rukket å konstruere noe verdisystem enda. Såklart blir han sikkert gretten hvis han ikke får mat på en stund, men han trenger ingen GRUNN til å føle seg supertilfreds og på toppen av verden. Vi "voksne" trenger ÅRSAKER til å føle oss skikkelig bra. Å være LEI SEG uten åpenbar grunn derimot, det er HELT akseptert og har til og med fått et eget navn: Depresjon.

Å være superhappy uten grunn derimot. Det er forbeholdt babyer. Og Buddah.

Hvorfor tar jeg opp dette på en blogg om sjekking? Fordi jenter av en rekke grunner jeg ikke rekker å skrive her tiltrekkes gutter som er TILFREDSE i omgivelsene sine. Det betyr ikke at du trenger å løpe rundt i lykkerus, men at det er et stort pluss om jenta merker at du er fornøyd med tilværelsen. Å være sur og bitter er kanskje noe av det minst attraktive som finnes. Et forhold bør som kjent baseres på å dra hverandre opp, ikke ned.

Å være glad uten grunn kan i begynnelsen føles rart. Det føles akkurat som om du ikke har "lov" til å være glad uten å ha fortjent det først.

Jeg mener ikke at du skal tvinge deg selv til å være glad, eller at du skal "fake" å være glad. Jeg prøver bare å argumentere for at du ikke trenger noen GRUNN for å være glad. Problemet med GRUNNER er at uansett hvor gode de er, så varer de aldri EVIG. Er du superhappy fordi du har fått ny mobil til jul så kommer du kanskje til og med til å bli tilsvarende gretten den dagen den går i stykker eller kompisen din får seg en som er bedre.

Å være glad uten grunn derimot. DET er en grunn som ikke forsvinner med det første.

Jeg synes det bør være helt greit å være glad uten grunn. Og at det bør være helt greit å føle seg på toppen av verden uten nødvendigvis å ha gjort seg fortjent til det først.

-Andreas (kanskje glad, kanskje lei seg, kanskje egentlig litt rar)

fredag 16. november 2012

Gratis datingsider: hvilken er best?

Det finnes mange gratis datingsider, men er de egentlig noe å satse på? I denne artikkelen skal vi gå igjennom noen kjennetegn som kan hjelpe deg å identifisere de datingsidene som er bra.

1) Ligg unna sider som henvender seg til menn
Datingsider fungerer litt som utesteder; hemmeligheten bak suksess er å få de pene jentene til å komme dit. Klarer man det faller resten av klientellet på plass av seg selv.

Datingsider som hovedsaklig henvender seg til menn i markedsføringen sin (se skrekkeksempel over) er derfor ALDRI noe å satse på. De er som regel enten drevet av mennsker som ikke forstår hvordan datingsider fungerer eller av svindlere som stadig oppretter nye sider som de legger minimalt med arbeid i. Du ser det hvis du legger merke til det; alle de kjente, store datingsidene vinkler mesteparten av markedsføringen sin mot jenter.

Legg også merke til hvordan siden er utformet; sider som tiltaler jenter har pent design og som regel et navn som IKKE har ordene dating, sjekking eller sex i seg. Det blir for plumpt og voldsomt for de fleste jenter; gutter kan gjerne møte jenter på "nettdatingsiden.no" eller "pulenett.com", men jenter foretrekker navn som er mer subtile og romantiske. Nok en gang, legg merke til at de store datingsidene har slike subtile navn, og at de mest suksessfulle gjerne er de som har navn som er ganske langt unna ord som "dating" og "sjekking" men som allikevel har en romantisk undertone.

Ligg spesielt unna sider som antyder at hensikten er å møtes for "uforpliktende" eller "erotiske" møter. De fleste jenter foretrekker at denslags skjer på en måte som gjør at de kan si til seg selv at "det bare ble sånn" eller at det "utviklet seg naturlig"... de ønsker IKKE å gå inn på en datingside som averterer spesielt med muligheter for uforpliktende treff!!! Det er litt som på byen; du må si "Bli med på nachspiel?", og så må det som evt. følger "bare skje". Dersom du sier "Bli med å pule?" er sjansen for å få med deg jenta ganske dårlig selv om hun egentlig vil; det å gå med på denslags premisser får henne til å føle seg slutty og ukomfortabel. Resultatet er at datingsider som sikter seg inn på sex og uforpliktende møter i all hovedsak tiltaler menn; på disse sidene vil du ofte finne åtte hundre karer som har bilde av pikken sin, en del par hvor han har presset på for å annonsere etter en jente til trekant og et par damer som er klin gærne.

Datingsider som tiltaler pene jenter har dessuten ofte funksjoner som gjør at man kan sperre og luke ut uaktuelle beilere (siden det å bli spamma med ekle og irriterende meldinger fra menn med dårlige profiler er et reelt problem for attraktive jenter på datingsider).

Obs obs: Ta også en kikk på artiklene eller rådene som blir gitt på siden, dersom det er slike; hvis disse i hovedsak henvender seg til menn er det et veldig dårlig tegn.

2) Ikke la deg lure av bildene av kvinnelige medlemmer
De fleste datingsider viser deg bilder av kvinnelige medlemmer på forsiden. Ikke la deg lure; det er lett å opprette en nettside med en masse falske, inaktive profiler hvor bildene er stjålet fra gamle, døde nettsamfunn som Myspace. Mange av de kvinnelige profilene tilhører også ofte prostituerte eller kvinner fra afrika, østeuropa eller asia som ser etter vestlige ektemenn. Det er ikke uvanlig at bakmennene bak slike datingsider også har en finger med i prostitusjon eller "ekteskapsbyråer" i den tredje verden, og så bruker disse kontaktene til å fylle opp de nye "datingsidene" sine med kvinnelige medlemmer slik at de kan lokke menn til å melde seg inn.

Nok en gang: se på hvorvidt siden er utformet og satt opp slik at den kan tiltale kvinner, ikke la deg lure av at den kan vise til "mange kvinnelige medlemmer". Det faktum at den reklamerer med dette er i seg selv nok til å gi mistanke om at siden er dårlig. De bra sidene har skjønt at det er kvinner de må markedsføre seg mot.

3) "Gratis" betyr ikke gratis
Tenk litt over det; hvorfor i alle dager skulle noen gidde å opprette en gratis nettdatingside? For å være greie?

Det er tre måter å tjene penger på datingsider på: svindelprosjekter (se over), medlemsavgift eller masse reklame på siden. Det sistnevnte vil gjøre at siden virker billig, irriterende og lite pen å se på, og man vil derfor ofte ende opp med å skyte seg selv i foten. Når gratis datingsider som ikke er svindelprosjekter allikevel eksisterer er det som regel kun av én årsak: siden forsøker å bygge seg opp til å bli stor nok til å kunne kreve medlemsavgift.


Hvordan skal vi konkludere? Vel, det er bare å innse at det ikke finnes noe forjettet land på internett hvor menn kan melde seg inn gratis, skrive noen linjer om seg selv, laste opp et tilfeldig bilde og så bli nedrent av supermodeller. Og det tror jeg egentlig du vet innerst inne.

På den andre siden er det veldig mulig for de fleste vanlige gutter å bruke nettet til å møte massevis av kvalitetsdamer, vanlige norske jenter som prøver seg på nett fordi "alle venninnene deres gjør det" og fordi de er lei av sleazy typer på byen. Dersom du kan litt om nettdating har du en stor fordel; de fleste gutter gjør en veldig dårlig jobb med å fremstille seg selv bra på datingsidene, de vet ikke hva jenter tiltrekkes av og de gidder ikke legge ned den innsatsen som skal til for å lage en bra profil. Konkurransen er altså laber, og det er lett å skille seg ut i positiv retning dersom du vet hvordan det skal gjøres; 0330.no er et bra sted å begynne i den anledning, her finner du f.eks. artikler om hvordan du bør velge ut de beste bildene.

For å finne de bra jentene må man imidlertid også forstå hvor de er. Og beklager; det er ikke hovedsaklig på de gratis datingsidene. I Norge er det ett navn som har blitt synonymt med nettdating, i den grad at jenter ikke lenger snakker om at de "driver med nettdating"; de snakker om at de "er på Sukker". Sukker har, litt som Finn.no, på grunn av smart markedsføring klart å bli den klart beste siden i Norge, ihvertfall slik situasjonen er nå. Sider som Match og Møteplassen lurker på andreplass, men når ikke helt opp.

For all del; det er ikke umulig å treffe jenter på de gratis sidene, og de er jo tross alt gratis, så du har lite annet å tape enn tid. Se isåfall etter sider som har de kjennetegnene vi har beskrevet over. Men det er ikke sånn at jenter på gratis datingsider er lettere å sjekke opp enn jentene på Sukker; du trenger fremdeles en bra profil. Når alt kommer til alt er det med nettdating som med alt annet her i verden: det er samsvar mellom resultater og innsats.

- Sondre (ingen kredittkort nødvendig)

torsdag 15. november 2012

"Jenta som glipper"-syndromet

Dagens innlegg skal handle om en situasjon mange gutter opplever; den er kanskje spesielt vanlig blant de som har gjort noen forandringer og begynt å gå litt mer aktivt inn for å treffe jenter, og så opplever sin første suksess. Historien går ofte som følger:

Gutt treffer Jente. De finner tonen, og ting går bra. Det blir gjerne litt klining eller mer, utveksling av kontaktinfo... og så en date eller to. Gutt er ekstatisk, og Jente virker veldig interessert; det merker han på måten hun svarer på sms'er på, på at hun foreslår at de skal gjøre ting, på at hun alltid har tid til å treffe ham.

Men så skjer det noe. Jente begynner å svare kortere på meldinger. Hun er pluselig så sliten og opptatt for tiden. Gutt får en dårlig magefølelse, men fortsetter å sende meldinger og foreslå ting. Det virker ikke. Jente glipper. Noe har skjedd.

Jeg skal ikke påberope meg å kunne gi noen enkel, dekkende forklaring som er gyldig for absolutt alle situasjoner som minner om den overnevnte. Allikevel synes jeg det er tydelig at dette forløpet er noe som mange gutter jeg snakker med kan fortelle om, og at det finnes noen sammenhenger som synes å gå igjen.

Den første og viktigste er at situasjonen, som beskrevet over, som regel utspiller seg mellom en person som har en følelse av "overflod" (ofte, men ikke alltid, jenta) og en person som IKKE har en følelse av "overflod" (ofte, men ikke alltid, gutten).

Med andre ord: "Jente" i historien over vet ofte at det er mange muligheter der ute, hun har vært innom en del muligheter tidligere og er trygg på at det kommer til å komme flere... "gutt", derimot, ser på det å finne seg et attraktivt medlem av det motsatte kjønn som noe stort og vanskelig, han har ikke opplevd at muligheter for denslags kommer regelmessig og innerst inne tviler han kanskje til og med litt på at han noen gang kommer til å klare å finne en bra jente.

Selv om begge var like tiltrukket av hverandre da de møttes er det mye viktigere for Gutt at det blir noe av forholdet enn det er for Jente; "Dette er den store sjansen min!!!", tenker gutt... "Kanskje dette kan være noe? Han virker jo søt da! Vi får se hva som skjer!" tenker jente.

Denne ubalansen i "overflod" kan komme til utrykk på flere måter.

Den som mangler overflod føler for eksempel at han må "gjøre noe" for å sikre at jenta skal like ham. "Shit, jeg har vunnet i Lotto! Har jeg virkelig sjans på hun der?! Nå må jeg slå på stortromma så hun ikke glipper!" Resultatet blir gjerne at det bestilles bord på fancy restauranter. Eller kjøpes gaver. Eller pøses på med rutiner eller sjekkelinjer fra internett som skal kunne øke interessen til jenta. Eller kanskje det aller vanligste: at det bestilles en reise. Det å ta med en jente man er på dealern med på en romatisk reise må da sikre at ting går den riktige veien... eller?

Grunnproblemet er forsåvidt ikke reisen eller restaurantbesøket i seg selv: det er den underliggende mentaliteten disse tingene ofte er et symptom på. Dersom man tror at man har vunnet i Lotto og må jobbe for å holde på interessen til jenta, dersom man går rundt med et indre scorecard hvor hun er en attraktiv jente som mange gutter nok vil ha mens man selv er en gutt som få jenter vil ha, en som "ikke er en av de kjekke", har det en magisk tendens til å skinne igjennom i form av lite tiltrekkende oppførsel. Man er enig i alt hun sier fordi man ikke vil støte henne... man ser til henne hver gang en beslutning skal tas fordi man vil at hun skal ha det optimalt... man prøver å gjøre ting man har hørt skal være romantiske eller tiltrekkende selv om de egentlig blir litt rare eller kleine og selv om man er ukomfortabel med dem... man signaliserer ved sin væremåte at "jeg er mer interessert i deg enn du er i meg".

Alle disse tingene som skal gjøre henne mer interessert er totalt feil fokus: sørg for å møte henne på steder/i situasjoner hvor du er på hjemmebane, kjent og har kontroll, hvor dere gjør noe som DU synes er gøy, sørg for å gjøre en bra jobb med å skape spenning og eskalere fysisk, med å ta ledelsen og forføre henne (mer om disse tingene finner du andre steder på 0330). "Et glass vin og en runde Monopol hos meg" er som regel en mye bedre date enn "Jeg betaler sydentur for oss!"

Mennesker uten "overflodsføelse" har også en tendens til å ha lavere krav til f.eks. "kjemien" i forholdet. Jente og Gutt var akkurat like tiltrukket av hverandre da de møttes... men etterhvert blir det tydelig for jente, som har datet en del gutter før, at kjemien egentlig bare er "så der". Gutt, derimot, som har lite erfaring med jenter, har ikke sammenligningsgrunnlaget til å skjønne at det ikke er full klaff... og han synes ikke det er så viktig heller. I hans verden er det "ha denne jenta eller ikke ha en jente" som er spørsmålet... ikke "ha denne jenta eller en av de andre som jeg også vet jeg kan få". En person uten overflod vil gi forholdet tid for å se om kjemien kanskje kommer seg etterhvert... en person med overflod tenker "det virket lovende men var nok ikke optimalt allikevel, let's move on".

Kanskje hadde Gutt også, dersom han hadde hatt andre muligheter på gang og mer erfaring med jenter, vært enig i at kjemien rett og slett ikke er så bra som man kunne ønkse.


***

 
Vi vender tilbake til det igjen og igjen: Overflodsmentalitet er hemmeligheten bak sjekking.

Hva er årsaken til manglende "overflodsmentalitet"? For noen vil personlighetsforankrede egenskaper spille inn... noen har rett og slett problemer med relasjoner til andre mennesker, problemer som f.eks. kan gjøre at de blir desperate etter nesten enhver person som de opplever ikke vil ha dem mens de kanskje skyver den samme personen fra seg hvis vedkommende er interessert. Noen klarer rett og slett ikke å tro at andre kan være interesserte i dem, at de ikke er gode nok til å bli likt eller elsket. Disse menneskene trenger mer hjelp enn det en enkel sjekkeblogg kan tilby, men heldigvis er de i et mindretall.

For de fleste andre, kanskje spesielt gutter, er det en tydelig sammenheng mellom tidligere opplevelser og måten man tenker på angående sine egne muligheter og sin egen attraktivitet. Noen har opplevd at jenter har vært etter dem hele livet, og de har en underforstått trygghet på at de er attraktive karer som har mange muligheter.

Andre har, av forskjellige årsaker, begynt å se på seg selv som "en som ikke er en av de kjekke" (til tross for at de kanskje føler at de har mange andre egenskaper som gjør at jenter burde like dem). Hvis man går disse gutta etter i sømmene vil man som regel finne et stort forbedringspotensiale hva strategier for å komme i kontakt med jenter, flørteskills, klesstil osv. angår. Utviklingen videre blir en gradvis prosess... man får bedre resultater og litt mer selvtillit, som fører til bedre resultater og litt mer selvtillit. Men ofte ryker man på situasjonen vi snakker om her, "jenta som glipper", i den fasen hvor man har begynt å få mer kontakt med jenter men fremdeles ikke treffer interessante jenter ofte nok til at man har fått en reell følelse av overflod. Den kommer nemlig først når man ofte treffer jenter man synes er bra nok til å være sammen med... det holder ikke å ofte treffe jenter men sjelden treffe jenter man synes er bra nok til å være kjærestemateriale.

- Sondre

tirsdag 13. november 2012

Hva gjør jeg etter første date?

Vi har fått et fint spørsmål fra en leser:
Kom i prat med ei dame på nettdating for en ukes tid siden, og har sendt noen meldinger frem og tilbake.

I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad... dvs hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig... satt nesten to timer til stedet skulle stenge.

Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert... synes jeg.

Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint... tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)

Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.

Så i lys av dette blir spørsmålet hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig... men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her... Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.

Jeg kunne skrevet mye mer, men dette ble rotete nok!
- Erik
Takk for spørsmålet, Erik! Syntes du fremstilte det ryddig og forstålig nok, jeg! Tror rett og slett at jeg skal svare ved å kommentere hvert avsnitt for seg.
I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad... dvs. hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig... satt nesten to timer til stedet skulle stenge.
Hey, det er en bra begynnelse! Man må øve for å bli flink! Men hvor mye må man egentlig flørte på nettdate? La oss gå tilbake til definisjonen av flørting:

"Flørting er en interaksjonsmåte som skaper seksuell spenning mellom deg og den du intragerer med"

Dersom man f.eks. treffer en jente i en sammenheng hvor man er kolleger eller studiekamerater er det VELDIG viktig å flørte, å gjøre noe for å øke spenningen mellom dere; hvis man ikke får til noe mer enn en vennskaplig tone kommer forholdet til å utvikle seg til et kollega-forhold eller et studiekamerat-forhold, for det er liksom det situasjonen legger opp til. Det er også i disse situasjonene gutter ofte ender opp med å bli "bare venner" selv om de egentlig vil noe mer.

En nettdate er egentlig litt annerledes; dere har avtalt å møtes til date. Dere har aldri møtt hverandre før. Begge har en forventning om at noe kanskje skal skje. Det i seg selv er nok til at det allerede ligger mye spenning i luften. Hvordan daten foregår har også betydning; det er ikke naturlig å eskalere det fysiske i særlig grad på en kaffedate på kafé (mens det kan bli mer naturlig på en pils-date fredag kveld). Det er fremdeles viktig å få til en flørtende grunntone, men det det holder ofte med et lurt blikk her her og en ertende kommentar der!

Målet ditt på nettdate skal nemlig først og fremst være å sjekke hvorvidt dere har kjemi. Med noen mennesker har man bra kjemi; man merker det på at samtalen nesten går av seg selv, man oppdager at man er enige om ting og liker de samme tingene. "Det er litt som den serien, Big Bang theory...", sier du; "Åh, jeg ELSKER den serien!!!", sier hun. "Jeg hater når...", sier hun; "Jeg VEIT!!!", sier du. Det er kjemi.

Med andre har man dårlig kjemi: "Det er litt som den serien, Big Bang theory...", sier du; "Jeg ser ikke på TV", sier hun. Dette blir veldig tydelig når man begynner å få erfaring og har vært med en del jenter. Med enkelte jenter kommer samtalen til å bli dårlig nesten uansett (eller du må jobbe såpass hardt for å få den brukbar at du kjenner at det hele er et ork). Det er viktig å være klar over at en dårlig samtale ikke nødvendigvis er din skyld, det kan bare dreie seg om dårlig kjemi.

Hvordan finne ut om dere har god kjemi? Bare gå inn for å bli kjent, for å spørre om ting du lurer på og snakke om ting du er interessert i. Det siste er spesielt viktig... du bør ta en aktiv rolle og lede samtalen inn på ting du er interessert i å snakke om. Det betyr ikke at du skal styre hele tiden, men dersom du tar deg selv i å nikke og snakke om noe som ikke er interessant bør du tenke på å skifte tema.

En forutsetning for å sjekke om kjemien mellom dere er tilstede er imidlertid at begge klarer å slappe av i såpass stor grad at de klarer å være seg selv, ikke si teite ting for å være morsomme eller imponere, ikke skryte, ikke være inne i hodet sitt og fokusere på "tenk hvis det går dritt tenk hvis det går dritt tenk hvis det går dritt". Veldig mange ryker alt her, og tror derfor at de har dårlig kjemi med alle. Det er en treningssak, man må rett og slett øve på å være på date for å bli vant til det. Litt nervøs vil man alltid være, men det er bare bra. Dersom du er 120% komfortabel fra første stund kan det i verste fall virke litt creepy eller sleskt, for det er det rett og slett ikke normalt å være på date.

Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert... synes jeg.

Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint... tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)


Fantastisk bra; dette er som alt annet her i livet, jeg kan ikke si det mange nok ganger, du må øve på det for å bli flink. Det som imidlertid er veldig viktig på date er at du tar ledelsen med tanke på det praktiske. Det er på mange måter viktigere enn at du skal styre hva samtalen handler om hele tiden, for det skal naturligvis gå litt frem og tilbake.

Du har oppdaget det selv; som du sier: "det føltes litt kleint, jeg tror vi begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte". Vet du hvorfor? Fordi jenta FORVENTER at du skal ta ledelsen. Likestilling til tross. Hvis du dilter eller ser til henne for ledelse har det en magisk tendens til å drepe tiltrekning.

Hvordan ta ledelsen? Man gjør det ved å være den som har initiativet fra første stund. Foreslå å ta en kaffe, type "Men du, hva med å ta en kaffe til uka? Jeg kan tirsdag og torsdag:)" Da pleier jenta som regel å si at en av dagene er bra for henne, men sjelden foreslå sted (hun venter nok en gang på din ledelse). Så kan du foreslå sted og tid, som hun kan akseptere hvis det passer (gjør det ikke det må dere selvsagt diskutere dere frem til et forslag som passer for begge). Velg det samme stedet hver gang, et sted som ligger praktisk til for deg og som du kjenner som din egen bukselomme. Begynn gjerne å gå dit for å ta en kaffe med kompiser slik at du blir komfortabel der før du begynner å bruke det som date-sted. Poenget er at det skal føles som din "hjemmebane".

Kom først til stedet på date-kvelden, kjøp noe å drikke men ikke kjøp noe til henne. Det ordner hun selv når hun kommer (ikke fordi du skal være kjip men fordi mange jenter synes det er ukomfortabelt at du kjøper noe til dem og stiller dem i en form for "gjeld"). Sett deg på et sted hvor du har oversikt over lokalet og ryggen mot veggen. Når hun dukker opp så reis deg, gi henne en klem og spør om det gikk greit å finne frem. Etter at daten er ferdig går dere ut; du spør "Hvilken retning skal du?". Hvis dere skal samme vei tar dere følge til veiene skilles, ellers sier du "OK, jeg skal den veien jeg. Men det var hyggelig å treffe deg da!" Så gir du henne en klem og sier hadet.

Det å ta ledelsen henger sammen med å vite akkurat hva du skal gjøre... enten ved å ha lært det ved erfaring eller ved å ha lært det fra andres om har lært gjennom erfaring. Når man vet akkurat hva man skal gjøre og har vært i en situasjon før er det mye lettere å være avslappet og selvsikker.

Obs obs: det grunnleggende prinsippet er IKKE at du skal bestemme eller dominere. Det er snarere at jenta som regel vil at gutten skal FÅ LOV til å lede. Dersom noe ikke passer eller dersom hun har innsigelser har hun imidlertid selvsagt vetorett og kan komme med motforslag.

Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.

Så, i lys av dette blir spørsmålet, hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig... men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her... Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.


Det er veldig vanskelig å vite sikkert hva hun synes om deg etter første date, men en ting er ihvertfall sikkert: hun har alt bestemt seg for om hun kan være interessert i å bli bedre kjent basert på daten dere har hatt. Det er bare en måte å finne det ut på: foreslå å finne på noe. Vent et døgn eller så, og send henne en sms ala "Lyst til å komme over og ta et glass vin og skravle en dag denne uka?:)" Vil hun så er hun hypp; er hun "opptatt" uten å foreslå et alternativt tidspunkt så er hun ikke hypp. Isåfall er det innsatsen på date, generelle sjekkeskills, det å øve på å være komfortabel på date, klesstil osv. du trenger å jobbe med.

Det viktigste og beste du kan gjøre nå er å derfor bli vant til å date jenter. Dra på regelmessige dater. Nettdating er perfekt for denslags, men det fordrer at man har en bra profil.

- Sondre

lørdag 10. november 2012

Date eller ikke: et brev fra en jente

Etter et innlegg Andreas skrev, hvor han blant annet advarte mot å kalle en date for en "date", kom denne kommentaren fra en jente:

"Er litt uenig i dette egentlig. Kjæresten min er vel en ganske typisk kjekkas. Før jeg ble kjent med han visste jeg bare om hans "gjeng". En typisk ny jente hver helg gjeng som er veldig opptatt av sjekking og å playe jenter. Ikke det jeg finner mest sjarmerende, men da jeg så han på en felles fest vi var på første gangen var det likevel noe som fanget meg. Jeg kan innrømme å ha spionert litt på han store deler av kvelden før jeg møtte på han utenfor da jeg skulle ha litt luft og tok kontakt med han. Vi fant raskt tonen og ble sendt masse meldinger de kommende dagene, men jeg var hele tiden redd for at jeg bare var en av hans jenter. 

Han var på mange måter alt for perfekt, med det mener jeg at han alltid sa de riktige tingene og gjorde alt det rette (Han har lest mye om sjekking, jeg har lest alt på bloggen deres flere ganger og han hadde nok vært en stjerneelev hos dere, han hadde dog ikke hørt om bloggen deres før jeg introduserte han for den). Jeg følte at det bare var et spill og var veldig usikker på han, veldig på grunn av vennene hans som var det eneste jeg kjente til. Jeg lot tvilen komme han til gode og møtte han på byen (dagtid) en dag begge var der, var vel 5 dager etter festen. noen dager etter dette igjen var jeg hos han på vår første date. At han kalte det date var veldig positivt for meg siden jeg var såpass usikker på han, gjorde på en måte at jeg følte det var litt mer seriøst.

Han viste også veldig mye interesse veldig tidlig noe som også gjorde at jeg faktisk turte å bli. Han gjorde altså to store feil [i følge artikkelen til Andreas, red. anm], men om han ikke hadde gjort det hadde vi nok ikke vært sammen den dag i dag. Nå er det helt klart stor forskjell på det at jeg faktisk likte han fra før da. Om det hadde vært gutt jeg var litt, tja ok fyr- får se, holdning til, så hadde jeg nok blitt skremt av det han gjorde. Det jeg egentlig prøver å få frem er at det ikke alltid er helt svart og hvitt. 

(Om han hadde kalt det date fra eller til hadde så klart ikke endret noe, men for meg var det hvert fall positivt. At han viste interesse raskt og mye var også veldig positivt.)"



***

Til deg som har skrevet inn: tusen takk for at du gjorde det, kommentaren din kommer til å bli lærerik for mange av leserne våre. Og ikke minst; lykke til med kjæresten din;)

Du kommer litt inn på det på slutten av kommentaren din, men jeg må bare påpeke det allikevel: det at du alt var tiltrukket av gutten er alfa og omega her. Vi skriver om akkurat dette fenomenet i denne artikkelen!

For å oppsummere det som står i den: dersom en jente alt er tiltrukket av en gutt (slik du var ift. gutten du beskriver) er det både viktig å nødvendig at han viser henne at han liker henne tilbake ved komplimenter, ivitasjon til date osv. Tiltrekningen er alt i boks, men det er ikke nok: jenta trenger at gutten viser at han liker henne tilbake og at hun kan stole på ham før hun vil la det bli noe mellom dem. For mange gutter er problemet imidlertid at de ikke gjør de riktige tingene for å bli oppfattet som tiltrekkende.

Disse guttene, som aldri har lært å skape tiltrekning og som ikke er flinke til å bli oppfattet som gutter med "høy verdi" tror allikeverl ofte at veien til en jentes hjerte går via blomsterbutikken og en dyr middagsdate. Mye av årsaken er at de har hørt råd fra jenter hvor jenta imidlertid har gitt rådet utifra en stilltiende forutsetning om at det dreier seg om en gutt hun alt er tiltrukket av. Det de isteden trenger å gjøre er å lære seg hva gutter som kjæresten din gjør; hvordan de fører seg, står og går, hvordan de er, hvordan de kler seg og hvordan de interagerer med jenter. Når man har DET i boks er det på tide å komme med romantikken... "han der som jeg trodde var skikkelig player og hadde masse jenter, han som alle sa jeg måtte passe meg for, men som viste seg å være en utrolig god og søt gutt innerst inne"... se, DA er vi inne på noe!


- Sondre (god og søt)

tirsdag 6. november 2012

Ti ting alle menn bør kunne om dresser

Julebordsesongen nærmer seg, og derfor: 0330 hjelper deg å naile DET mest grunnleggede manneplagget, nemlig dressen! Det er en kjennsgjerning at de færreste menn har snøring på tingene vi skal diskutere i denne artikkelen, men nettopp derfor er det veldig lett å skille seg positivt ut i anledninger hvor dress er påkrevet.

1 - Se etter bra passform!
Det overnevnte er sant for alle typer klær, men kanskje spesielt sant for dresser. En dress er ikke en dress.. ta en titt på bildet over! Joda, man kan diskutere stofftype og kvalitet... men ingen av delene betyr EN DRITT dersom ikke passformen er bra. To dresser i samme stoff og farge kan se RADIKALT forskjellige ut så fort du får dem på... og det har med passform å gjøre, ikke stoff og kvalitet. Den ideelle løsningen er selvsagt å få sydd en dress fra bunnen av, men de fleste av oss kan komme veldig nær det ideelle dersom vi tar en runde i klesbutikker og prøver en del dresser, for så å velge den som sitter best. Forbered deg ved å se på bilder av modeller med dresser som sitter bra, bruk god tid på å prøve forskjellige ting slik at du får et sammenligningsgrunnlag... og ha gjerne med noen som har peiling på klær når du shopper. Som regel vil du kunne finne en dress til rundt 3500 som sitter bra (hvis du bor i Oslo er Menswear i Hegdehaugsveien et bra sted å begynne). Ikke finn på å høre på de som jobber i butikken; noen selgere vil kynisk fortelle deg hvor bra dressen ser ut for å få et salg. Send dem heller bort så du får tid og ro til å vurdere dressen opp mot de andre du har prøvd, gjerne ved å sammenligne bilder du har tatt mens du prøvde de forskjellige. Noen ting kan tilpasses hos skredder... lengden på ben og ermer samt hvor "slim fit" eller innsydd jakken er samt hvor smale/vide buksene er er typiske eksempler. Bredden på skuldrene eller punktet hvor jakkeslagene møtes derimot vil ikke kunne gjøres noe med.

Det skal sies at det er litt forskjell på hvordan passformen burde være på f.eks. en seriøs buisinessdress (tenk noe som ligner en klassiker fra Saville Row, aka de formelle dressenes mekka i London) og en partydress (Tenk noe ala Tiger of Sweden). Den sistnevnte vil ofte være litt mer "fashionaktig", altså for tiden litt trangere og smalere, mens den førstnevnte vil være litt med konservativ og tidløs (men derfor kanskje også litt kjedelig for julebord og denslags).

2 - gjør den bra dressen perfekt hos skredder

Noen ganger finner du en dress som sitter så bra at justering av ermer, ben og evt. innsving på jakken er alt som skal til. Dette skjer gjerne dersom du fra naturens side har en ganske typisk og gjennomsnittlig kroppsfasong (type 1.80 høy og slank uten å være for muskuløs eller veldig tynn). Isåfall kan som regel selgeren legge opp plagget med nåler slik at butikkens skredder kan gjøre noen små justeringer før du får dressen. Om du avviker mer fra gjennomsnittet kan det imidlertid ofte lønne seg å ta dressen med til skredder selv; da får du direkte kontakt med den som skal gjøre arbeidet. Husk at butikkselgere er selgere, og som regel har de lite peil på hva som egentlig kan gjøres hos en skredder og hvordan dette blir gjort.

3 - skill deg ut
Nå når du vet hvordan du får deg en dress med perfekt passform er neste skritt å tenke på farge, stoff og kvalitet. Hvis du bare skal ha én dress er valget enkelt; du TRENGER en mørk dress, type koksgrå eller svart. Dette er obligatorisk i begravelser og forsåvidt også bryllup dersom man vil være strengt korrekt, selv om man kan skifte til en mindre formell farge til festen etterpå. Nettopp derfor er det imidlertid lett å skille seg ut på en positiv måte i andre anledninger; de fleste av gutta du jobber med har sannsynligvis bare én dress, og den er som oftest mørk grå/svart. Dress nr. 2 kan med fordel være lysere grå eller navy-blå... uttalte pinstripes kan også være kult dersom du vil være enda litt tøffere i trynet. Men ikke gå over bord... ligg unna ruter og knæsje farger type Moods of Norway. Denslags er greit nok hvis du vil bli "han morsomme", ikke like greit hvis du vil bli "han kjekke". Skarpe farger, kontraster og mønstre kan du heller ha på skjorte, slips og pocketsquare... det gir deg mye større rom for å variere antrekkene dine.

4 - detaljene
Standarden for dresser i er to knapper, og dersom du ikke er veldig høy og tynn er det det du bør gå for (i så tilfelle kan tre knapper noen ganger gi bedre balanse). Når du har på jakken skal bare den øverste knappen være kneppet, evt. kan du ha jakken helt åpen (åpne den ihvertfall når du skal sette deg ned). Det finnes også dressjakker med bare en knapp, men det er nok mer en motegreie som kommer til å bli borte og dukke opp ettersom årene går. Ellers kan man få dressjakken med slag som har et "hakk" innover (det vanligste) eller en spiss utover (mindre vanlig), eller evt. en buet linje på slagene (ganske uvanlig). Alle alternativene er forsåvidt bra slik motebildet er akkurat nå, men det safesete er nok hakk innover ("notch lapels") eller spisser utover utover ("peak lapels"). Ellers er det vktig at jakken har en splitt i hver side (da henger den somregel bedre på når du rører på deg). Dresser kan dessuten være enkeltspent (vanligst) eller dobbeltspent (i utgangspunktet utviklet for å hjelpe tjukkaser til å gjemme magen, men har regelmessige comebacks i motebildet). Enkeltspent er det tryggeste og beste alternativet for de aller aller fleste av oss. Dresser med medfølgende vest er alltid et bra kjøp, ettersom du kan velge og kombinere som du vil; du kan f.eks. ha på både vest og jakke under bryllupssermonien og gå for vest med skjorta brettet opp på ermene og åpen hals som en fet og sexy look til festen etter bryllupet. Det sistnevnte funker også bra på julebord, hvor det absolutt ikke er noe must å ha på dressjakke.

5 - ha på deg en DRESS-SKJORTE
Skjorter som skal puttes nedi buksa er LENGRE enn skjorter som skal brukes utenpå. Vi snakker helt ned til nederst på rumpa. De har dessuten gjerne fransk mansjett (dobbelt mansjett uten knapp fordi du skal kunne bruke mansjettknapper). Du trenger egne skjorter til dressen din; hvis du forsøker å putte "utenpå-skjortene" nedi buksa vil de være for korte og ikke sitte skikkelig på plass, men heller gli ut og pose seg hele tiden. Dress-skjorter skal dessuten alltid være penskjorter (altså ha stive kraver med collar-stays, små skiaktige som sitter inni kraven og gjør at den ikke bøyer seg). Det burde være elementær kunnskap, men det er jaggumeg ikke alle menn som har fått med seg ting som dette.

6 - tenk tilbehør

Djevelen er i detaljene, og sånn er det definitivt også med dress. Mørk dress, hvit skjorte og et hvilketsomhelst slips er "standard-modellen"... for all del, det er greit nok det, men hvis du vil ta det enda et hakk lenger har du som nevnt gått til anskaffelse av f.eks. en grå dress eller en dress med uttalte pinsstripes. Og det er HER moroa virkelig begynner. Det er på tide å leke seg litt med farger og mønstre på skjorte, slips, mansjettknapper og pocketsquare... bare ved å ha de to siste vil du skille deg ut i forhold til de aller fleste av de andre gutta på julebordet. En pocketsquare er lommetørkelet som skal ligge i brystlommen på dressjakken (når den er sydd igjen er det fordi du skal åpne den ved å dra den opp. Lappen hvor stoffkvaliteten står, som ofte er sydd på med et sting på hver side og sier noe ala super 100s, skal også fjernes; denne finner du ofte på ermet)

Lommetørklet skal først og fremst komplimentere skjorte og slips. Det enkleste er å matche fargen i skjorta; da får man en clean og enkel look som fyren i det første bildet. Ligg unna "sett" med matchende lommetørkle og slips; slipset og lommetørklet kan godt ligne på hverandre, men det bør som regel være subtile forskjeller. Hvis man virkelig vil være avansert kan man velge et lommetørkle som funker sammen med dress, skjorte og slips uten å være identiske med noen av dem (f.eks. et som trekker inn fargen fra sokkene eller ett som danner en fargemessig overgang mellom to andre farger i antrekket). Hvordan du plasserer lommetørklet er et studie i seg selv; du kan brette det i en skarp, clean firkant eller lage spisser som stikker opp (begge deler er bra for stivere materialer som bomull) eller bare la det bølge seg ut av lommen (bra for silke). Søk på "how to fold pocketsquare" på nettet så finner du noen tips.

Mansjettknappene kan også matches, men det enkleste er plaine mansjettknapper i sølv/krom/gull... bare det å ha skjorte med mansjettknapper er stilig nok. Ligg unna "moro-knapper", det er like harry som moro-slips... og masjettknapper med metallkant og sort firkant inni er til smoking, så ikke bruk slike til dress. Og mens vi snakker slips... moten for tiden heller mot smale slips (4 cm på det bredetse) men du kommer som regel unna med noe moderat (7 cm). Men ligg unna de aller bredeste slipsene (7 cm +). Bruk en slipsknute tilpasset bredden på halsen din, tykkelsen på slipset og kraven på skjorta (full windsdor blir ofte for mye for dagens tynnere slips, halv windsdor er som regel alltid en safe bet).


7 - ha kontroll på farger og mønstre
Det å matche farger, striper og mønstre på slips, skjorte, dress og pocketsquare er en kunst i seg selv. Den grunnleggende regelen er å ligge unna striper med samme dimensjoner; har dressen pinstripes kan du godt ha et stripete slips, men stripene på slipset bør være større eller mindre enn stripene på dressen. Like store striper eller ruter på forskjellige deler av antrekket er bare forvirrende. Når det gjelder farger kan både farger som er i slekt med hverandre (type lyseblått og mørkeblått) og farger som er direkte motsatt av hverandre (komplimentærfarger som f.eks. blått og oransje) være fine rettesnorer. Pass på intensiteten i fargene også... generelt funker farger dårlig sammen dersom den ene fargen er mye mindre intens elle "blassere" enn den andre.

Prøv å være litt subtil når du setter sammen antrekket; en typisk "harryfelle" er å prøve altfor hardt, og ende opp med f.eks. svart dress, svart skjorte og hvitt slips med hvit hatt og hvite sko. Newsflash: det er ikke en dress, det er et karnevalskostyme!

8 - SKO!!!
Det er her mange menn failer brutalt; det typiske er mørk dress som sitter OK men ikke perfekt, hvit skjorte, ensfarget slips... (her er vi innenfor det akseptable om enn noe kjedelige)... men HÅPLØSE sko som ødelegger alt. Skaff deg et par enkle, svarte Oxfords (= pensko med innadvendte lisser og minst mulig detaljer, sømmer osv.) eller Chelsea boots (høyere boots med strikk/glidlås i siden men like lite detaljer) som førstevalg. Sålen skal være SMAL (dvs. ikke gå langt på utsiden av læret). En avrundet men litt spiss tupp er det safeste; helt firkantet tupp var fett for ca. ti år siden, men siden finsko har en tendens til å bli brukt sjelden er de fremdeles vanlige å se på julebord rundt omkring.

9 - hent inspirasjon
Ta en titt på modellene på www.asos.com, og se på www.askmen.com eller www.gq.com... skaff deg et grunnlag for hva som funker og hva som ikke gjør det. Tingene vi snakker om her må læres, som alt annet her i verden... når kompisen din tropper opp på julebord med dressmanndress og klumpete sko er det ikke fordi han er dum, det er fordi han aldri har lært om disse tingene. Er du ikke sikker på hva alle ordene i denne artikkelen betyr? Stikk på wikipedia og les om dresser, sko, slips osv! Å kunne litt om disse tingene gjør det hele mye enklere.

10 - utenpå?
Utenpå en fet dress sitter en fet frakk. Vi snakker svart eller camel trenchcoat type Burberry... men merke er ikke så viktig, nok en gang er passform viktigere enn merke og kvalitet. En "vanligere" ullfrakk er også bra... bruk den sammen med et skjerf og fete skinnhansker dersom det er kaldt ute, hakket stiligere enn Goose-jakka som det går tjue av på dusinet i skolegården på nærmeste ungdomsskole. Er du høy funker som regel en lengre frakk best; er du lav bør den ikke gå lenger ned enn til midt på lårene, kanskje bare til rumpa (isåfall heter det teknisk sett en peacoat).




På bildet over har vi et par typiske dresser av den typen kollegene dine kommer til å stille i på julebordet: ikke forferdelig, men litt kjedelig. Sammenlign med bildene over; ser du de små detaljene som gjør hele forskjellen?

- Sondre (dressentusiast)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...