torsdag 13. januar 2011

Oh, but don't mention love


Jeg våknet opp av at sola skar gjennom de hvite gardinene i leiligheten på Grünerløkka. Hun har allerede stått opp, og jeg kan høre henne romstere inne på kjøkkenet. Rommet hennes er mistenkelig ryddig, hvis du ser bort i fra klærne våre fra dagen før som ligger strødd ut over sofaen. De aller fleste møblene er hvite og nøye utvalgt fra IKEA. Sengen hennes lukter jente. Så kjenner jeg det. Suget i magen. Klumpen i halsen. Den kjipe, kjipe følelsen. Den som er god og vond på samme tid. Faen.

Hun kommer inn gjennom døra iført morgenkåpe. Jeg later som jeg sover. Hun går bort og setter på musikk, før hun kommer og setter seg på sengekanten.

-Frokost? Spør hun og smiler.

Det slår meg at sånn kunne jeg tenke meg å våkne hver dag.

-Andreas

PS: Har du noen gang vært skikkelig forelska? Fortell i kommentarfeltet.


7 kommentarer:

  1. Oh yes! Det var den ene gangen med han som stilte opp som en helt og var lett å like og lett å elske, men vanskelig å leve med og levde i ytterpunktene av følelsesregisteret sitt hele tiden. Det var himmel og helvete. Men dæven - når det var godt så var det godt!

    I dag er jeg sammen med en som er helt stabil, nærmest kjedelig. Det er lettere. Dog ikke like spennende. Og helt uten forelskelse. ;-)

    SvarSlett
  2. Ja, herregud. Er det nå. I en gutt som bare ser på meg som en venn. Sånn går det når man velger et mannsdominert yrke, og alltid bare er en av gutta.

    SvarSlett
  3. Fint å få ting i fanget i ny og ne :)

    SvarSlett
  4. Det var for knapt en uke siden at jeg så et bilde av ham på nett. Jeg klikket meg videre og fikk se flere bilder. Jeg likte det jeg så, og det jeg leste. Jeg måtte møte ham før noen andre fikk muligheten. Muligheten til å ta ham fra meg.

    Vi avtalte å treffes hos ham onsdag på ettermiddagen. Jeg har litt trøbbel med å finne fram, og må ty til gps på mobilen. Vel framme ved riktig adresse ser jeg raskt over ringeklokkene før jeg omsider ser navnet hans og ringer på. "Kom inn" hører jeg etter hva som da virket som en evighet. Jeg får sommerfugler i magen. Vel inne får jeg beskjed om å føle meg hjemme. Jeg ser meg rundt.. 'jeg er helt forelsket'. Jeg kan se for meg selv våkne opp i den sengen hver morgen.

    Men uheldigvis for meg var jeg ikke den eneste som hadde sett profilen hans. 'Du er tidlig ute', sier han etter en stund, 'de andre kommer om ikke så lenge'. 'Det er jo godt å høre, sånn for din skyld', klarte jeg å mane frem etter å ha svelgt det store klumpen i halsen.

    Folk kom veltende inn døra, slik han hadde lovet. 'Jeg ringer deg om du er aktuell', hører jeg idet jeg er på vei ut.

    Nå i etterkant tenker jeg at det var litt urealistisk å tro at jeg var den eneste som ville komme på visning til en så flott leilighet på St. Hanshaugen, og til den leien!

    Jeg fikk aldri noe svar og bestemte meg nå først som sist at jeg skal aldri forelske meg igjen.

    SvarSlett
  5. Om jeg har vært forelsket før? Jeg er forelsket akkurat nå. Det er helt jævlig, egentlig.

    Merker hvordan jeg tenker på han hele tiden, ubevisst samtidig som jeg gjør noe helt annet. Legger merke til hvordan jeg snur meg når jeg ler, for å sjekke om han også ler.

    Jeg er forelsket, det er helt fantastisk. Helt jævlig.

    SvarSlett
  6. Synes det er vanskelig å vite hva som er forelskelse. Noen ganger er man bare redd for å være aleine, eller altfor vant til vanene. Men nå har jeg vært sammen med en gutt i snart to år, og det kribler fremdeles i magen min når han kysser meg. That's gotta be it.

    SvarSlett
  7. Jeg synes det med forelskelsen er både det verste og beste med å sjekke damer.

    Selv bruker jeg inspirasjonen, kjemien og 'forelskelsen' som motor for å sjekke damer. Men jeg synes det er jævelig tøft å bryte disse båndene hele tia.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...