
Erle het hun.
Venninna husker jeg ikke hva het, men hun var den som pratet mest.
Jeg hadde akkurat vært ute med Andy, og var egentlig på vei for å ta nattbussen hjem da jeg så dem.
Begge var veldig streite og ordentlige, antageligvis Blindernstudenter.
Jeg startet en samtale på vanlig måte. De skulle med samme buss, så vi slo følge.
- Bli med på nach! Jeg bor sammen med to superkjekke gutter, sa jeg.
Da vi kom hjem til meg var det ingen av jentene som reagerte på at begge samboerne mine lå på hvert sitt rom og sov.
Jeg fant tre øl i kjøleskapet og satte meg ned i sofaen, med jentene i hver sin stol ved siden av meg.
Først nå slo det meg at jeg hadde et logistikk-problem. Jeg hadde mest lyst på Erle, men det fantes ingen kompis som kunne ta seg av venninna. Og jeg var overbevist om at venninna aldri i verden ville gå hjem alene.
Jeg var nødt til å tenke utenfor boksen. Prøve å gå for trekant? Nei, de var alt for streite, det kunne aldri gå. Selv om jeg har hatt trekanter med jenter man virkelig ikke skulle trodd sånt om, visste jeg at det er noe helt annet å få det til spontant med to superstreite venninner som kjenner hverandre godt.
Samtidig følte jeg at jeg ikke hadde noe valg.
-Ok, nødt eller sannhet? Jeg hadde snudd meg mot venninna og forsøkte å stille spørsmålet så seriøst jeg bare klarte.
-Hæ? Kødder du? Hun sa det på en måte som om det var det mest cheesy, teite, barnslige, upassende, umodne, fornærmende jeg kunne spurt om.
Dette kunne blitt det mest kleine øyeblikket noensinne, men jeg var allerede så langt utpå at jeg var nødt til å fullføre.
-Nei, nødt eller sannhet? Kom igjen, smilte jeg. Jeg forsøkte å høres ut som om nødt eller sannhet var noe av det vanligste man pleier å gjøre på nachspiel, og at hun var skikkelig teit som ikke visste det.
-Eh..sannhet.
-Er du jomfru?
-Hæ? Nei.
Erle lo.
-Ok, din tur. Du må spørre Erle.
Erle valgte nødt.
Hun så på meg med et ganske skummelt og perverst blikk.
-Du må stupe kråke, sa venninna.
Erle var tydelig skuffet.
-Nødt eller sannhet? spurte Erle meg.
Jeg så lurt på henne. Nødt.
-Du må kysse henne, kommanderte hun og pekte på venninna.
-Hæ? Seriøst? sa venninna, i en slags blanding av angst og henrykkelse.
Jeg satte meg sakte inntil venninna, strøk hånda opp langs nakken hennes og lot fingrene ta tak i håret hennes.
Jeg holdt blikket til Erle, mens jeg forsiktig kysset venninna.
-Nødt eller sannhet? fortsatte jeg.
-Eh, nødt. Hudtonen i ansiktet hennes var blitt rødere.
-Du må kysse Erle.
-Neeeei. Æsj, aldri! ropte de i kor. Det blir for rart!
-Ok, gi henne en god klem istedet da.
Begge to så lettet ut.
-Det er din tur til å spørre Erle igjen.
-Nødt eller sannhet? Venninna virket ivrigere i leken nå.
-Nødt.
-Dere må kysse.
Erle forsøkte å skjule at hun var spent. Jeg gikk rundt bordet og gjorde tegn til at hun skulle reise seg opp. Tok tak rundt den smale midjen hennes, og trakk henne sakte mot meg.
-Ok?
-Ok.
Hun lukket øynene og presset leppene mot munnen min.
-Jeg er trett, sa venninna, jeg tror det er best at vi går nå.
-Ja, du skal tidlig opp imorgen du ja, svarte Erle.
-Du trenger ikke å gå for min skyld altså, jeg finner veien hjem alene.
-Ok, jeg tror jeg blir her litt til, men jeg stikker snart jeg også.
Det var tydelig at venninna egentlig ikke hadde ment det hun sa, men Erle var bestemt på at hun ville bli "litt til". Da venninna hadde gått dyttet Erle meg inn på soverommet mitt, smilte og lukket døra.
***
Noen uker senere sendte Erle meg en SMS hvor hun lurte på om hun kunne sove hos meg.
Morgenen etter fortalte hun at hun egentlig var på vei inn i et forhold med en gutt hun likte veldig godt. Jeg ble forvirret.
-Men dere har sex?
-Nei, jeg har lyst til å vente til jeg vet at jeg virkelig vil være sammen med han.
-Men du har jo sex med meg, selv om vi ikke kjenner hverandre så godt?
-Jo, men du teller jo ikke, svarte hun.
Jeg tok det som et kompliment.
- Andreas