To store øyne tittet opp bak kebaben hun holdt med begge hender.

-Bor du nærme?

Pål så bort på meg. Telepatisk sendte han meldingen "Å flytte hjemmefra er det smarteste du noensinne har gjort, Andreas."

-Ja, det er rett her borte.

-Perfekt. Vi kan ha nach! 

Helene var allerede på vei ut døra av kebabsjappa. Pål og venninna til Helene reiste seg og fulgte etter.

Helene var altfor fin for meg. En sånn jente som bare fantes i ungdomsseriene som pleide å være i "Midt i Smørøyet". Mystisk, selvstendig, kommanderende og tilsynelatende ekstremt selvsikker. Jeg jublet inni meg over at hun ikke la merke til hvor frastøtende jeg var, og at disse to jentene faktisk hadde lyst til å drikke med oss. Jeg prøvde å virke så kul jeg klarte. Jeg var 18 år og verdensvant, hun var 16 og uerfaren. Ihvertfall prøvde jeg å innbilde meg selv om at det var sånn det var.

Vi satte oss i stua i kollektivet jeg delte med tre mye eldre metall-rockere. De hadde heldigvis ikke kommet hjem fra byen enda.

-Men du Andreas? Kan ikke du vise meg rundt i leiligheten din a?

Jo, så klart, tenkte jeg. Litt merkelig ønske, i og med at vi da måtte gå fra venninna hennes og Pål, men ok.

-Dette er kjøkkenet.

Hun gikk ved siden av meg med sakte skritt.

-Dette er badet.

-Men hvor er rommet ditt?

-Det er her inne.

Vi satte oss på senga mi. Hva i all verden skal jeg vise henne, tenkte jeg. Jeg må imponere.

-Her er en tegning jeg har laget, sa jeg.

Vi ble sittende og se på tegningen en stund. Hun så opp på meg. Jeg så ned på tegningen.

-Jeg liker eldre gutter, sa hun. 

Hjertet mitt stoppet opp. 

-Dere har så mye mer erfaring.

Jeg hadde praktisk talt null erfaring.

-Hvem av oss jentene liker du best?

-Njei, jeg vet ikke helt jeg.. Jeg synes jo du virker veldig hyggelig.

-Kan ikke du bare holde kjeft og kysse meg?

Hjertet gjorde et hopp og begynte å slå igjen, dog ti ganger for fort.

-Ok.

Leppene mine traff hennes, og jeg kjente den lille tunga hennes borre seg inn i munnen min. Hun tok tak i kragen på genseren min og trakk seg inntil meg. Jeg skjønte ingenting, men lot det skje. Hun kneppet febrilskt opp knappene på overdelen sin og dyttet meg ned mot senga.

Dagen etter lå hun tett inntil meg. Jeg lå i en slags blanding av lykkerus og nyforelskelse. For en jente. For en fantastisk sjebne som har ført oss sammen. Jeg luktet på håret hennes, det luktet jente.

Hun fortalte at hun og venninna hadde planlagt at de skulle ha sex med hver av oss. Helene hadde valgt meg, og venninna hadde valgt Pål.

-Hva er klokka?

Hun kastet på seg klærne.

-Jeg må gå.

-Jeg kan kanskje ta nummeret ditt? stotret jeg frem.

-Njei, du kjenner jo Harriet? Da kan du jo få nummeret mitt av henne.

Hun løp ut på stua hvor venninna lå og sov på sofaen.

-Kom, vi må gå nå.

De stormet ut døra og ned på bussholdeplassen. Jeg var forvirret. Hadde jeg sagt noe galt? Jeg ringte Pål og fortalte at jentene hadde planlagt å ha sex med hver sin gutt.

-Åjaaa. Var det derfor hun ville at vi skulle gå opp trappa? Faen. Det skjønte jeg ikke før nå. Jeg bare sa at det ikke var noe spennende i annenetasjen og at vi like gjerne kunne sitte i stua.

Når jeg gikk inn på rommet mitt igjen så jeg at hun hadde glemt igjen en svart hårklemme med sommerfuglvinger på. Den luktet jenteparfyme.

Jeg fikk tak i nummeret hennes og sendte melding og lurte på om hun ville ha tilbake sommerfuglen sin. Samme kveld tikket det inn en melding fra Helene:

"Du kan gi den til Harriet, så får jeg den av henne".

Jeg møtte henne aldri igjen.

-Andreas

Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:

Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

• Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
• Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
• "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
• Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
• Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
• Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
• Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
• Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
• Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.

Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".

Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

Jeg vet hvordan det er. Du står halvveis vendt mot bordet med alle vennene dine og halvveis mot jenta du syntes var interessant. Det rykker i beina. Du har lyst å bevege deg. Du føler det er noe som holder deg igjen. Ser rundt deg for å forsikre deg om at du faktisk ikke er lenket til bordet. Den store stygge ulven i dette tilfellet, er hodet. Selv om kroppen din mer enn gjerne beveger seg bort for å hilse på denne frøkenen, stopper hodet ditt deg.

Vær ærlig med deg selv nå. Hva er det verste som kan skje? Okei... Selvfølgelig kan jenta du nå sikler på bære en svær bombe under klærne og drepe deg og alle rundt deg om du på en eller annen måte skulle få henne sinna. Sjansen er heldigvis veldig liten.

Personlig liker jeg å se på det logisk, med litt enkel sannsynlighet involvert. Det verste som kan skje er at du blir avvist. Strengt tatt er dette feil, men ettersom sannsynligheten for at noe annet skjer er minimal, bruker vi det som et utgangspunkt.

Mens vi er inne på emnet kan jeg jo fortelle om det verste som har skjedd meg. Før Gode Vibber, altså før jeg fant ut at man kan oppføre seg normalt og samtidig sjekke jenter, tullet jeg og noen kompiser litt rundt i gatene med en ganske så fæl åpner som jeg faktisk bare har prøvd to ganger. Kjapp innføring: Man skulle gå opp til ei tilfeldig jente på gata og spørre om hun var singel, for så å kysse henne. Første gangen jeg prøvde det husker jeg ærlig talt ikke hva som skjedde. Jeg fikk ikke kysset i alle fall. Tingen er at neste helg fikk kompisene mine overbevist meg en gang til om å prøve det igjen. Dette var jo tross alt den magiske pilla... (eller ikke) Lettlurt som jeg er gikk jeg nedover gata til jeg så ei jente som så søt og yndig ut. Mannet meg fort opp, gikk mot henne og spurte om hun var singel. I det spørsmålet gle ut av munnen min svarte hun: "Og nå skal du kysse meg?" Hun holdt allerede på å flire seg i hjel. "Det gjorde du sist helg også!"  Begge to slet virkelig med å holde seg på bena i latter. Kompisene mine, som tidligere stod noen meter bak meg, lå nå på bakken.

Det er det verste som har skjedd meg. Og det var ærlig talt mer morsomt enn fælt. Har du noen gang blitt avvist selv? Var det virkelig så ille? Kanskje det var litt ille, men var det så ille at du har tenkt å eliminere muligheten til å bli kjent med nye jenter, utenfor vennekretsen din, i evig tid? I mine ører høres det i alle fall ganske håpløst ut.

I tillegg kan det være en idé å tenke på det du har å vinne på å gå bort til ukjente. Så lenge du er normal, høflig og ikke kommer på et totalt fucked opp tidspunkt er sjansen minimal for at du blir avvist. Tingen er at jenter, som regel, er ute på byen for å treffe gutter de også. De kunne ha blitt hjemme, drukket billigere øll, sluppet å gå med høyhælte sko, sluppet all sminken, hørt på akkurat den musikken de ville og prata om akkurat det de ville. Men fortsatt, går de på byen. De vil treffe gutter. Rettere sagt: de vil treffe kjekke gutter.

Så, for å komme til poenget. Hva har du å vinne? (Liker egentlig ikke "Hva du har å vinne", men det får gå). Du kan få ei ny venninne, du kan få en ny kjæreste. Alt av muligheter er egentlig åpne. Det er vel bare en måte å finne ut hvor akkurat dere to ender opp?

Strengt tatt er det vel en "vinn-vinn"-situasjon. Den første som greier å gå bort til noen de ikke kjenner, uten å lære noe som helst, erklærer jeg herved HELT. Eller bare steindum...

 - Andy

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi gutta kjenner oss igjen i noen av tendensene fra egne, tidligere erfaringer, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i noen av tilfellene eller reaksjonene guttene gir til jentenes tydelige interesse?

Det tragiske med tråden er en del menns store problemer med å ta et hint eller syv. Det fine med tråden er at mange tilfeller og følelser av avvisning ikke er faktiske avvisninger, men til tider ignorante eller bare usikre menn som ikke forventer interesse, og da ikke klarer å se den når den kler seg naken i sengene deres.

Har du noen egne, lignende erfaringer hvor gutta ikke tar det tydelige hintet? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Noe jeg syntes er veldig interessant angående sjekking er avvisning. Både på bootcamp og under coaching, når vi snakker om hvordan det har gått med jentene guttene har prata med og når jeg ser live hvordan det går er det ganske interessant å se hvor forskjelige terskler vi har for avvisning. "Hvorfor gikk det?" "Nei, jeg følte det stoppet opp litt, jeg ble vel avvist." "Men det var jo du som gikk. Bad hun deg om å gå?" "Eh, nei, hun gjorde jo ikke det". "Men det gikk jo bra. Gå tilbake og si at dere burde ta en kaffe sammen til uka, også tar du nummeret." Funker som faen.

Noe Andreas lærte meg for litt over 4 år siden, da jeg selv var deltaker på bootcamp, har vært gull i forhold til avvisning: Meningen ligger i tolkningen. Sagt på en annen måte, du er med på å bestemme realiteten selv.
Det er noen sekunder stillhet. Er det klein stemning og hun ikke er interessert? Neppe, hun er nok bare sjenert og litt stressa fordi en kjekk fyr kom bort til henne og turde å si hei.  Grunnen til at jeg påstår at man"bestemmer" realiteten selv at er samtaler og hvordan vi tenker og føler om hverandre er dynamisk; hva du tenker og tror vil gjenspeile seg i hva du sier og hvordan du oppfører deg, og helhetsinntrykk kommer over tid. En humpete start kan fort ende med å bli sterk tiltrekning hvis du viser at du takler situasjonen videre ved å ha tro på deg selv. Innstillingene dine er filteret som påvirker hvordan du oppfører deg, som igjen er kommunikasjon om hvordan du ser på deg selv og deg selv i forhold til jenter(eller andre mennesker generelt). Jenter fanger intuitivt opp veldig mye informasjon om gutter veldig fort. Det kan virke paradoksalt, men virkeligheten er "enten om du tror du kan, eller ikke tror du kan, så har du rett".


Gutter overvurderer jenter veldig ofte. Menn tror gjerne at jenter generelt er veldig selvsikre mens de selv er usikre, og kvinner tror menn er selvsikre mens de selv er veldig usikre og sårbare. Det er nesten litt søtt.
Det som er kjekt å være klar over er at mange jenter er  usikre, har lite erfaring med å bli sjekket opp(og da inkluderer jeg ikke fulle idioter som bare slenger kommentarer eller gnukker på dem på dansegulvet, jeg mener ordentlige samtaler og interaksjoner), mange er ikke vant til å bli gått opp til på en ærlig og nogenlunde direkte, avslappet måte og blir stressa av det, mange jenter er sjenerte, mange er redde for å vise interesse, man kan føle at man er i feil setting for å kunne vise interesse(venner ser på, eksen er i rommet etc), de er ikke sikre enda på om du virkelig er interessert slik at det er trygt å vise interesse tilbake osv.


Jenter VIL møte gutter. De VIL bli sjekket opp. Du har ofte mye mer å gå på enn du aner. Selv om jenter har den mer passive rollen kan de være klønete de også.


 - Lars

Hvor mye betyr utseendet?

“Jeg har falt for både eldre yngre, lavere og høyere osv. Men jeg FORETREKKER menn som er høyere enn meg, om det er en halv centimeter eller en halv meter det bryr jeg meg ikke noe særlig om. FORETREKKER at han ser ut som den vakreste skapningen på jord, FORETREKKER at han ikke er tynn og pinglete, men som sagt, jeg både har, og kommer sikkert til å falle for all slags menn.”

“<<styggsexy>> er jo aller beste sorten:))) men da er det på en slik måte at det aldri ville passe en liten pingle....sexy personlighet og sjarm er gull:))”

“Ja! Jeg falt en gang pladask for en som var mindre enn meg, for tykk, ikke spesielt pen.
Hans personlighet gjorde ham stor og flott i mine øyne.
Han tok meg med storm fordi han hadde en enorm utstråling, sjarm, humor, han var flott og hadde masse sex-appeal.
Tror faktisk jeg leter etter en som har mange av hans egenskaper...........:(
Så, det er ikke utseendet som teller, treffer man den rette ser man forbi det ytre.”

“Ja, kunne blitt sammen med en som ikke var særlig fysisk tiltrekkende så fremt han har en personlighet og sjarm. Jeg har vært sammen med en sånn en.

Ja, jeg har hatt sex med en lite pen mann også, fordi han var en gentleman.”

“Tiltrekkning er jo veldig viktig
heldigvis har vi alle veldig forskjellig smak
og det er ingen tvil at kjærligheten gjør blind

Er nok ingen fasit der;)”

Kilde: http://sukker.no/dating-forum/295300-Hvor+mye+betyr+en+manns+utseende+for+deg-helt+%E6rlig!.html

Mann (men verdt å ta med):  “Jeg tror...Jeg TROR noen har sagt dette før meg, men jeg kan gjerne gjenta det her:
Menn er visuelle - vi fokuserer i større grad på den fasaden vi ser på. Dette er genetisk forutsatt. Den peneste vil i teorien gi penest avkom.
Meget pene menn med mindre pene damer er sjelden vare. Det forekommer, men ikke ofte. Jeg tror en av grunnene til at det skjer er at mange menn ikke klarer å skaffe seg den partneren de vil ha.

Kvinner er ikke visuelle, men derimot mer opptatt av følelser. Alle mennesker er følelsesjunkier, kvinner spesielt. Kvinner vil dermed legge større vekt på hvordan en mann kan få henne til å føle seg, enn hvordan han ser ut. Derfor er Cathrine Zeta Jones sammen med Michael Douglas.

Det finnes variasjoner av dette, noen kvinner er mer visuelle, noen menn er mer opptatt av følelser.”

“Svært lite egentlig. De guttene jeg har forelsket meg i har vært egentlig svært ulike utseendemessig. For meg er det rett og slett ikke det viktigste. F. eks, grunnen til at jeg er forelska i en fyr nå, er fordi han får meg til å smile og gir meg en kriblende følelse i magen. Det føles godt å være i hans nærvær rett og slett. I tillegg har han god humor, samtdig som han også virker både seriøs og alvorlig. Ja, jeg synes han er veldig sjarmerende, for han har en utrolig flott utstråling, øyne lyser av varme. I tillegg er han snill, virker både ærlig, trofast og lojal. Samtidig er han engasjert i mye av det samme som meg selv og vi har ganske mange like meninger, samtidig som jeg vet vi også er uenig på en del punkter. Jeg respekterer han for hans meninger og standpunkt - noe det virker som han også gjør overfor meg. Men grunnen til at jeg forelska meg i han har ingenting med selve utseendet. Jo, jeg synes han er kjekk, selv om han ikke er noen typisk "Brad Pitt" med six pack, men det er uansett ikke noe jeg ville ha gått etter heller.”

Kilde: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=276682&st=20

Hva var din verste date?

“Første date med en fyr og han skulle kjøre meg hjem.
I bilen utenfor huset mitt, går plutselig lyset på i taket, den lampen som kommer på når man åpner døra. Og da sier han at det er hans avdøde bestefar som alltid står bak skulderen hans for å gi ham tegn på ting her i livet og at dette var et tegn fra ham om at jeg var unik.

Ooooook. Hadet!”

“eg hadde møtt en sommerflørt og vi ble enige om å gå litt rundt i byen en dag. Det startet greit, men så fikk vi plutselig ikke mere å snakke om. Det ble tyst og vi bare gikk rundt. De eneste gangene vi snakket sa vi bare ting som "skal vi gå opp der eller?" Ikke nok med det var pinlig taushet, men det var jo så varmt! Hadde på en tynn genser uten noe under (kun bh) men det var visst varmere enn jeg trodde. Trodde jeg skulle svette i hjel. Etter en stund bare sa jeg at jeg måtte hjem og var litt flaut å si hadet. Ingen turte å gi klem og vi sa egentlig bare "hadet"  Var litt kleint det.”

“Møtte en fyr på nettby, som gjerne ville ta med meg ut på date. jeg sa at jeg ikke kjente han, så det var uaktuelt. Han mente at en date handlet jo om å bli kjent, og han hadde jo et poeng, så jeg tok en kaffe med han. Selve daten gikk helt ok, men jeg følte ikke at det var en gnist der, og det sa jeg til han på slutten av daten. Etter en stund tok en kontakt igjen, og sa at han likte meg kjempegodt, men at han var utrooolig nervøs, og lurte på om jeg kunne gi han en sjanse til. Jeg var skeptisk, men lot det gå. Andre date var også grei, men det var fortsatt ikke noe gnist der. Jeg fortalte det på melding når jeg kom hjem. Svaret jeg fikk var
"Er du sikker? Jeg arver nemlig 4 millioner om 5 år".

Å. Det forandrer jo saken.”

Kilde: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=591448

“Jeg lærte det litt senere den høsten, selv om det ikke var i nærheten av din opplevelse! Jeg møtte en fyr en eneste gang... vi gjorde riktignok litt mer enn bare å gå på date, men det var det, noe som bare skulle skje en gang, og det var bare rart og litt ekkelt etterpå.
Noen dager senere er han på msn, etter en stund sier han hei og ber meg komme ut - han har nemlig sittet ute i en bil med laptopen og ventet på meg et par timer. Han sa han ikke kom til å dra før jeg hadde kommet ut. Det tok noen timer før jeg våget meg ut av leiligheten da...
Jeg som alltid har hørt fæle ting om gutter som tar en "tøm og røm", men jeg har (heldigvis) aldri opplevd det selv... de kommer alltid tilbake etter mer - men det kan bli litt skummelt av og til! Jeg har ihvertfall lært, aldri ta med noen hjem, og ikke med ligg med noen du ikke kjenner :)
“
Kilde: http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/kjaerester-og-samboere/tema/1545059/tittel/verste-daten-du-har-hatt/side/3

Hvorfor er badboys så hotte?

“Badboy=drittsekk?

Kvinner vil ikke alltid ha en badboy, jeg syns selv jeg er ganske rolig og reflektert person og har hatt damer som liker slike personer. Jeg er aldri den mest høylytte på fester, eller drikker meg mest full men jeg tror ikke i lengden det er slik damer tenner på. Heller en som kan lytte når hun trenger å bli hørt men samtidig kan spøke med henne når slikt sømmer seg.”

“Ofte er ikke de jentene som liker bad boys, noe bedre selv. En oppegående jente blir ikke sammen med en drittsekk. Jeg har i alle fall til gode å se det.

Når det snakkes om bad boys, så går det an å snu problemstillingen litt og spørre hvorfor så mange gutter tiltrekkes av "slemme" jenter - jenter som flørter med alle, er utro og som sier stygge ting om dere bak deres rygg. Hva er det med dere gutter som ikke klarer å se at jenta dere har valgt som kjæreste, er i stand til å bedra dere når som helst?”

Kilde: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1022891


“jeg har selv merket, og jeg er egentlig ikke så veldig stolt av det - at om jeg har sjansen på 2 stk og han ene er "snill" og han andre er "bad" så velger jeg siste... men så har jeg også merket at etter at jeg gikk fra å være "snill jente" til badass så fikk jeg også bedre draget. noe som jeg også egentlig ikke er veldig stolt av heller...da jeg var "snill" satt jeg og hadde mine helt klare meninger om disse slemme jentene, og red prinsippene mine så d holdt.. nå sitter jeg selv med bitchy hendelser/uttalelser på samvittigheten, så bedre drag eller ikke - ikke vet jeg hva som er best?”

“siden den sto på forsida til sol, ble jeg nysgjerrig.
Er helt enig med lilleputt.
Liker ikke heller bad boys. Er man bad så glem meg:)
hyggelig, snill, sjarm er de som får hjertet mitt:)
Liker å bli oppvartet, en som viser meg veien og tar seg av meg.
Alle bad boys KYSS MEG RÆVA:)”

Kilde: http://debatt.sol.no/content/snille-gutter-blir-venner-bad-boys-puler-de-attraktive-damene



"Forventer du at mannen tar telefonnummeret eller tar du det selv?


"Glemmer" de det eller skal man rett og slett tolke det som helt bevisst uintreresserte, selv om de gjerne vil ha deg med hjem! Det oser jo "drittsekk" lang vei....hvorfor tror de jeg gidder det??
Jeg blir ihvertfall ikke videre interessert i en mann som ikke engang gidde å spørre etter tlf.nr...
Blir jeg med en mann hjem som ikke har bedt om tlf.nr er han megakjekkk (!!)...men det er jo færreste. Men de ber jo om mitt nr. i ettertid!”

“Haha, For det første, hvis du er en pen dame med klasse, så spør man ikke om tlf nr.”

“... menn som ikke spør om tlf.nr er ikke videre interessert i meg. Og da blir jeg heller ikke med de hjem...”

Kilde: http://debatt.sol.no/content/menn-som-ikke-ber-om-tlf-nr

- Andy

Jeg fikk et spørsmål her om dagen om hva man skal gjøre på date om kjemien ikke ble så bra som man skulle ønske.

"Jeg ønsker å lese mer om hva man gjør hvis kjemien ikke er god, men begge har god tid." Liker man ikke jenta, selv om man har prøvd, er det - for meg iallefall, vanskelig å bare.. dra. Hvordan avslutter man noe sånt?

Slik jeg forstod spørsmålet handlet det helt enkelt om hvordan man avbryter, eventuelt avslutter, en date tidligere enn hva man hadde gjort hvis det gikk bra. Hvordan kommer man seg vekk fra en kjip date?

Igjen her så ser vi fordelen med enkle dates som kaffetreff. Det er ikke nødvendigvis tidskrevende, man rekker å bli kjent da det er lite annet som krever fokus, og det er, for begge parter, lett å komme seg vekk hvis det blir nødvendig.

Ikke alle dates er perfekte, og personen du er ute med var kanskje ikke en for deg alikevel til tross for forventingene og inntrykket du hadde fått fra tidligere kontakt. Dette opplever alle som dater litt, og det er da helt greit å avslutte tidlig. Men spørsmålet da var jo hvordan, og jeg har noen tanker å lufte rundt dette uten at det trenger bli noe lengre innlegg av det.

Det første jeg tenker på er bruken av diverse unnskyldninger. Som leseren selv underskrev spørsmålet sitt med(tok det dog ikke med i siteringen), han hadde brukt "tanta mi er på sykehuset" ett par ganger for mye. Og jeg ser absolutt behovet for å bruke unnskyldninger, eller grunner for å bruke et bedre ord, på hvorfor man må gå. Normal folkskikk krever av oss å behandle andre med såpass respekt at man sier hvorfor man gjør som man gjør, men likevel er det veldig lett å prøve å komme på en god nok grunn for å gi inntrykk av at nå MÅ man dra(som er dog litt motsigende i forhold til denne folkeskikken hvis grunnen ender opp som en hvit løgn). Men slike påfunn er som regel ganske lette å se igjennom og virker da litt mot sin hensikt hvis poenget er å avvise den andre mykt.

Om du vil gi en grunn så gjør det enkelt for deg selv og den andre. Uansett hva du driver med på hverdagene er det alltids noe du kan bruke, og ingen grunn er for dårlige. "Jeg må hjem nå, må opp tidlig i morgen til jobb/forelesning. Men det var hyggelig å møte deg." Dette holder massevis. Date betyr ikke "vi SKAL bli sammen"; det er helt greit å avslutte tidlig og gjøre overgangen veldig kort og nonchalant. Jeg har hvertfall aldri opplevd selv å bli kryssforhørt om hvor tidlig jobben/forelesningen min egentlig er, om jeg faktisk skal legge meg med en gang jeg kommer hjem osv.

Hvis du likevel syntes det er alt for tidlig på ettermiddagen til at dette er holdbart kan alltids "jeg må lese til forelesning" eller "jeg skal treffe en gammel venn i byen snart" eller noe annet som forståelig krever din oppmerksomhet være mer enn nok. Ikke alle holder av en hel kveld til å dra på date. Du kan avslutte tidlig. Det er helt greit altså.

Men strengt tatt, jeg har gjort nettopp det vedkommende som skrev spørsmålet selv hadde vanskeligheter for å gjøre; jeg har "bare" dratt. Når kaffen er drukket opp sier man "du, jeg må stikke nå, men det var hyggelig å møte deg," gitt henne en liten klem på kinnet, sørget for at hun vet hvordan hun kommer seg hjem(spesielt om hun ikke er noe særlig kjent i sentrum. Ellers gjør jeg det for høflighetens skyld, man "forlater" henne ikke på stedet), også tatt kvelden. Det er aldri gøy, men det enkle er oftest det beste. Og det er et nødvendig "onde" av det å drive med dating; ikke alltid går det bra eller blir god stemning.

Spørsmål: Har DU opplevd noen kleine eller skuffende dates? Hvordan har du eventuelt avsluttet det? Skriv og diskuter i kommentarfeltet

- Lars

Hove-festivalen er nettopp over... vår representant der i år var Andy, men hva slags snuskerier han rotet seg borti kan han egentlig få skrive et innlegg om selv;)

Anyways; i anledning Hove kom jeg på en artig historie som skjedde der for noen år siden. Uten å identifisere noen av de involverte forløp den som følger: en journalist/underholder fra Nrk hadde smakt på en matrett fra en av de mange bodene som var satt opp på festivalområdet, og han var ikke videre begeistret. Dette kringkastet han i programmet sitt fra festivalen, med det resultat at innehaveren av nevnte matbod troppet opp i Nrk sitt telt og serverte en rekke lekre gloser dandert på en seng av dampende juridiske trusler. Uprofesjonelt vil kanskje mange si, og det har de jo rett i; allikevel er det ganske forståelig.

Slike reaksjoner handler nemlig stort sett aldri om penger. De handler om avvisning; for det er lite som vekker så mange og så sterke følelser i oss mennesker som avvsining. "Det du har jobbet så mye med og lagt så mye sjel i er bare noe dritt!"... DER har vi noe som virkelig kan vekke irrasjonalitet og raseri til live. Usolgte matvarer blir som en bagatell å regne i forhold.

For noen mennesker er avvisning så knusende at det hindrer dem i å ta kontakt med det motsatte kjønn. "Sjekking er ikke noe jeg kan drive med," var det en kar som sa en gang... "Hvis jenta avviser meg blir jeg knust i et halvt år etterpå."

Vi i Gode Vibber bruker som kjent mye tid på å snakke med både gutter og jenter om sjekking og forhold, samt hvilke instillinger de har til disse tingene... og vår erfaring er at forskjellige mennesker har veldig forskjellige måter å tenke på rundt nettopp dette med avvisning. Noen har utviklet et syn på hvordan ting fungerer som gjør dem svært robuste mot denslags... mens andre lever i en skjør porselensfabrikk som raser sammen for det minste vindpust. Noen begynner sågar å finne grunner til å slippe å utsette seg for situasjoner hvor de risikerer avvisning; de kan f.eks. fortelle seg selv at sjekking er uaktuelt for dem fordi de ikke er interessert i "sånne jenter som lar seg sjekke opp".

Det mest ekstreme eksempelet jeg kan komme på fant jeg faktisk i kommentarfeltet til denne bloggen; der var det en kar som skrev et to sider langt innlegg om hvordan norske jenter (jepp, alle sammen) var horer han ikke ville ta i med ildtang. Det er en innstilling som nok fungerer bra for å beskytte mot avvisning... men den fungerer VELDIG DÅRLIG mot følelsen av ensomhet man kjenner når man sitter alene hjemme på valentines day.

I dette innlegget skal jeg beskrive noen av de innstillingene jeg har sett hos folk som er flinke til å tåle avvisning.

o De forventer ikke å bli avvist
En av de mest fremtredende egenskapene blant de som sliter mest med å bli avvist er at de har en tendens til å forvente å bli det. De tolker alle små signaler som et tegn på mulig avvisning.

Se for deg følgende eksempel: en gutt går bort til en jente og åpner en samtale, men hun ser skeptisk ut. En mer robust gutt kan tenke "oi, nå så hun litt skeptisk ut... hun er nok litt utrygg på hva jeg vil henne! Hun trenger at jeg oppfører meg på en måte som innbyr til tilitt i begynnelsen av samtalen... f.eks. kan det være lurere av meg å spille på det å være søt fremfor å fremstå som en casanova-type ovenfor denne jenta". En annen gutt kan isteden tenke "hun så veldig skeptisk ut, hun liker meg nok ikke!"... og derfra går det som regel nedover.

o De knytter ikke avvisning til seg selv
Dersom du går bort til en jente og blir avvist; er det egentlig DU som blir avvist? Hvordan kan det være det? Hun har pratet med deg i et halvt minutt, hun vet ingenting om deg! Det eneste du har fått vite er at akkurat nå, når hun er i dette humøret, når du går bort til henne på den måten du gjorde, når du har på deg det du har på deg i kveld og har akkurat den sveisen du har for tiden, så er hun ikke interessert. Det som ble avvist var et FØRSTEINNTRYKK, det var ikke DEG.

Og dessuten; HVORFOR dette førsteinntrykket ble avvist kan du ikke vite noe om. Hvis du tenker over saken innser du raskt at det finnes mange alternative forklaringer enn at du ikke er for stygg, for lav eller for lite muskuløs (slik mange gutter automatisk tenker). Kanskje er hun forelsket i noen andre... kanskje er hun dritlei gutter akkurat i kveld. Jeg har faktisk et eksempel fra virkeligheten som illustrerer dette på en fin måte!

Mr. A gikk bort til frk. B på byen og ble BRUTALT avvist... vi snakker type "Hei, jeg heter..." "STIKK A!!!" Et halvt år senere traff Mr. A frk. B igjen på en fest; hun husket ikke å ha møtt ham før, de begynte å prate, og denne gangen gikk alt som det skulle. Frk. B kunne fremdeles ikke huske å ha møtt mr. A... men hun husket den aktuelle kvelden, og at hun var dritlei gutter på sjekkern fordi en pågående, full idiot hadde fulgt etter henne hele kvelden.

Ting er ikke alltid så enkle som man tror...

o De har grunnleggende god selvfølelse
Det er mye lettere å takle avvisning dersom man dypt inni seg VET at man er en bra person, og at den jenta/gutten som ender opp med deg kommer til å få det veldig bra. Kjenn etter... dersom du kjenner det slik er det viktig å ta det frem og bruke det. For å bruke et litt vel narsisistisk eksempel; tenk deg at du var en telefonselger som ringer rundt for å tilby folk en gratis ferrari, no strings attatched. Mange vil legge på så fort de forsåtr at du jobber i et telemarketing-selskap... men gjør det virkelig at ferrarien blir mindre verdt? Eller er det den som legger på som går glipp av en rimelig sweet deal fordi han eller hun ikke tok seg tid til å høre etter?

o De vet at folk har forskjellig smak
Dette er også en ting som kommer med erfaring. For etter at man har fått en lite sammenligningsgrunnlag begynner man å oppdage noe besynderlig; det er ikke alltid samsvar mellom "nivået" du føler jenta er på og hvorvidt hun er interessert i deg eller ikke. Du kan oppleve at en jente som ikke er spesielt digg avviser deg... mens en annen jente som er mye penere synes du er kjempekjekk. Selv om det er visse fellesnevnere som går igjen er det nemlig stor variasjon i hva forskjellige jenter liker... det er bare å akseptere at det finnes noen jenter der ute som rett og slett ikke synes du er deres type.

Du har det sikkert på samme måte, det er noen jenter som ikke er din type selv om andre gutter tydeligvis synes de er hotte, og vica versa. Noen KAN rett og slett ikke være sammen med en person med rødt hår og fregner, andre synes det er kjempefint. Jeg er en typisk idrettsgutt med kort hår, ikke så høy men ganske muskuløs... Lars er en hipster-filosof på nesten 1.90 som veier 60 kilo. Vi er begge to veldig klar over at de jentene som faller for Lars nok ikke hadde vært spesielt hypp på meg, og omvendt... og det har vi ingen problemer med (må... undertrykke... trang til å... drepe Lars!)



Noe av det beste kursdeltagerne våre vet er når vi forteller historier om situasjoner hvor vi har blitt brutalt avvist... joda, historiene er nok morsomme i seg selv, men enda viktigere er det at de kommuniserer noe veldig viktig. ALLE mennesker opplever nemlig feilslag og avvisning... på jobben, på idrettsbanen og ikke minst i kjærlighetslivet.

Det å ha et bevisst forhold til hvordan man håndterer disse situasjonene kan være forkjellen på suksess og fiasko.

- Sondre

Tidligere denne måneden skrev jeg et innlegg om hvordan kontekst og kontekstuelle faktorer kan påvirke jenter til å avvise. Det var bare den første av to deler når det gjelder kontekst. Jeg liker nemlig å dele kontekst opp i to deler; den første er situasjonen der og da slik som jeg skrev om i den forrige posten. Den andre delen er jenta sin generelle livssituasjon. Det er nemlig en form for kontekst det også, men det er en form for kontekst du har null kontroll over og som du heller ikke kan vite noe om på forhånd: Det er ingenting du kan se og deretter vurdere ut i fra, men det er faktorer som fortsatt spiller en rolle for jenta og som da kan påvirke hvordan hun kan reagere når gutter kommer opp for å hilse på og flørte med henne.

Som sagt, det er jo ingenting man kan vite noe om på forhånd og er da vanskelig å gjøre noe med, hvertfall i starten, men det viktigste med akkurat dette punktet av blogg-serien er at man kun trenger å være klar over at det eksisterer en slik faktor: Ikke all avvisning ligger på deg.

Sondre har vært en av de få heldige som har fått vite bakgrunnen for en avvisning en gang, og jeg liker å bruke den historien som eksempel på hvordan faktorer en umulig kan vite noe om kan påvirke, selv om man ellers gjør "alt riktig":

Han fortalte meg at han opplevde en gang å få en skikkelig hard avvisning fra en jente selv om fremgangsmåten hans var "helt riktig", altså alt som var i hans kontroll var på plass. Men, noen måneder senere møtte han den samme jenta på en fest, først i tvil på om det var den samme jenta, og de klaffa sammen helt. Senere fant han ut at det faktisk var samme jenta, hun som tidligere hadde avvist han hardt, men som nå følte seg tiltrukket til han. Dette var noe de fant ut sammen, og da fikk han høre hvorfor det var slik fra jenta selv, hun husket nemlig kvelden veldig godt:

Den kvelden fikk hun vite at kjæresten hennes hadde vært utro, og sjefen hennes prøvde å sjekke henne opp i fylla. Hun hadde det helt enkelt ikke bra med seg selv den kvelden, noe jeg har full forståelse for da vi kun er mennesker og kan håndtere så så mye på en gang uten å la oss påvirke negativt av det. På grunn av dette var hun veldig krass mot samtlige gutter som så mye som hilste på henne den kvelden.

Dette var noe Sondre UMULIG kunne vite noe om da han gikk opp til henne, men som likevel gav han en hard avvisning de fleste gutter ville blitt satt ut av og tenkt "hva i all verden gjorde jeg som var så feil!?"

I tilfeller som dette er det så utrolig viktig å ha en holdning om at all negativitet kommer fra enten usikkerheter eller et dårlig humør som ikke har noe som helst med deg å gjøre i utgangspunktet.

Det er tydeligvis da flere faktorer som kan gi deg en kald skulder, faktorer som ikke ligger i din makt til å gjøre noe med.

F.eks, ikke alle jenter som har kjæreste avviser med "jeg har kjæreste", de kan bare være avvisende i oppførselen. Hadde de vært single kunne de vært interesserte, faktisk også mens de er i forhold kan de være interesserte da tiltrekningen vi føler til andre ikke er noe vi selv velger eller har kontroll over(kun beslutningene til å handle på tiltrekningen), men siden de er i et forhold har de ikke "lov" til å ta deg inn i varmen. Spesielt ikke hvis venner ser at hun lar en fremmed gutt som helt klart er på flørtern komme til.

Andre grunner kan være at katten hennes døde samme dagen og at hun da ikke er i humør til å bli sjekket opp. Eller at hun har hatt masse dårlige erfaringer med gutter og er automatisk kald mot gutter på byen. Eller at hun bare er i et dårlig humør. Eller at hun er skikkelig sliten. Eller kanskje hun har mensen og ikke føler seg så freesh til å flørte. Og så videre og så videre.

Lista er ikke uttømmende, og vil nok aldri bli det heller. Det viktigste er at man er klar over at ikke alt ligger på en selv.

- Lars

En tanke slo meg etter å ha lest enda et fantastisk innlegg av Sondre tidligere i dag, en tanke som fikk meg til å minnes et viktig vendepunkt for meg selv angående mitt forhold til jenter, og da jeg skriver like gjerne noen ord om det i et eget innlegg.

Enda et eksempel på hvordan høy verdi og mangel på tilgjengelighet påvirker oss på sjekkemarkedet, en faktor som satt LANGT inne hos meg selv i en lang periode, er hvordan man kan tolke heite jenter som "sure" eller "bitches" allerede før man har hilst på dem.

Det var tilfeller i min fortid da jeg la merke til en jente som helt klar var skikkelig pen, men jeg så på henne som uoppnåelig for meg selv og tenkte da "hun er sikkert en bitch, hun ser så sur og overlegen ut, jeg liker ikke sånne jenter uansett!" Dette var helt klart en forsvarsmekanisme som gav meg en unnskyldning til å ikke gå opp til henne og som beskyttet det såre egoet mitt. Men, hvis en av de jentene jeg hadde fraskrevet meg som en sur og bitchy barbiedukke plutselig så på meg og smilte kunne jeg bli forelsket i henne så å si på stedet; da hadde jeg plutselig en liten sjangs på den pene jenta alikevel!

Det var veldig viktig for meg å innse akkurat det da jeg aldri møter jenter lenger som jeg ser på som sure eller bitchy. Såklart, alle kan ha en dårlig dag, men det er viktig å huske på at man har en tendens til å kun se det man leter etter. Går man rundt og tror at alle heite jenter som ikke kaster seg over deg med en gang du kommer inn i rommet er drittkjærringer, vil du mest sannsynlig oppføre deg på en måte slik at de får grunn til å reagere på en sur måte også.

Jeg klarer ikke å se for meg at noen jenter våkner opp en dag og tenker "i dag skal jeg gjøre verden til et dårligere sted, og jeg vil få gutter til å føle seg underlegne og utiltrekkende rundt meg".

Gutter, en veldig fin kjøreregel er å tolke all negativitet som usikkerheter; jentene kan være usikre på deg, eller de kan være usikre på situasjonen eller omstendighetene, altså konteksten. For å snu dette må du få jenta til å føle seg TRYGG og KOMFORTABEL, og dette får du kun til hvis du selv føler deg trygg og ikke lar deg sette ut av hennes første kalde respons. Det er riktignok enklere sagt enn gjort å føle seg trygg og komfortabel, men det er derfor trening, øvelse og utvidelse av ens komfortsone er viktig; det tar TID å utvikle seg og utvide hvilke situasjoner en kan håndtere og føle seg komfortabel i.

Et slikt skift i holdninger gjorde underverker for meg for hvordan jeg både da og nå forholder meg til jenter, og jeg følte meg 10x tryggere på å hilse på jenter jeg før var redd for å hilse på pga fordommer og egne usikkerheter.

Et lite tips til jenter her, for å repetere et gammelt "mantra" av meg selv, er at det (generelt) er guttens jobb til å eskalere, mens det er jentas jobb å være tilgjengelig. Mange gutter nøler med å ta kontakt med jenter de er interesserte i da de også er redde for avvisning/tape ansikt, og da kan et blikk og et varmt smil gjøre underverker.

- Lars

Som en tredje post i serien av avvisning-faktorer tenkte jeg å ta opp kontekst, da altså dårlig eller ugunstig kontekst som grunn.

Kontekst dreier seg om situasjonen dere er i. Har du noen gang tatt et skritt tilbake, tenkt på en situasjon og tenkt "hadde jenta i det hele tatt 'lov' til å bli sjekket opp i situasjonen vi var i? Ville noen dømme henne eller reagere negativt hvis hun viste interesse?"

Hvis ikke kan det være lurt å prøve det noen ganger fremover da jenter absolutt ikke kan vise interesse i envher tid og blir da rett og slett nødt til å avvise deg i enkelte tilfeller.

Kremeksemplet på dette er å gå opp til en jente som sitter i en dyp samtale med venninna som hun ikke har sett på 5 år og traff henne først for noen minutter siden. Jenta kan rett og slett ikke sette til side venninnen sin, som hun kan ha kjent lenge og har en historie med til fordel for en random fyr på byen. Uansett om hun syntes du er kjekk eller ikke, uansett om du gjør alt annet "riktig" eller ikke så kan hun ikke det.

Generelt situasjoner hvor en jente må avvise eller sette til side en venninne til fordel for deg øker sjangsene for at hun blir nødt til å avvise deg istedenfor; det er derfor det ofte er lurt å snakke med BEGGE jentene hvis du går opp til 2 jenter som står alene. De gutta som har prøvd dette noen ganger har garantert opplevd at jenter som blir stående alene vil heller ødelegge for venninnen enn at hun selv skal stå og kjede seg(selv om dette ikke skjer hver gang nødvendigvis). Denne er kanskje ganske kjent; "kom, vi går og danser!"

Andre kontekstuelle faktorer kan være at vennene/eksen/typen/venninnene ser at du prøver å kysse henne og hun da føler et press for å la være(kanskje hun og vennegjengen syntes det er cheesy å kline på byen, eller at det er tøsete å gjøre. Eksen og typen er ganske selvforklarende eksempler regner jeg med).

Dette innlegget av Andy forteller også ganske godt om kontekst.

Et gammelt og kjent triks her er å få med seg jenta til et sted hvor dere er alene, såkalt isolering; for eksempel kan dere gå utenfor "for å ta litt luft" eller for å røyke, også tar du heller telefonnummeret eller går for kysset der hvor hun vil ha minst mulige faktorer som kan hindre henne i å ville vise interesse eller handle på interessen sin. Sett henne i en situasjon og setting hvor hun garantert kan føle seg trygg til å eskalere med deg. Hold det intimt og mellom dere to.

- Lars

Som en oppfølging fra denne posten tenkte jeg nå å skrive nummer 2 i rekka. En annen viktig hovedgruppe, blant flere, som kan gjøre at jenta avviser deg handler om tillit.

Med tillit jeg mener jeg at jenter må føle tillit til at du ikke kommer til å gjøre ting kleint, drite henne ut eller ønske å utnytte henne på noen måte.

Dette må være den enkleste delen å få orden på av alt innenfor sjekking(å endre klesstil er kanskje enklere, men nå flisespikker vi), og krever da heller ikke en lang utredning. Det som gjelder her, som egentlig gjelder på de fleste områder i sjekking, er ikke å gjøre noe ekstra, men å unngå å gjøre feilene.

Bare ved å være en normal kar så er du allerede langt, langt på vei. Mange nyfrelste The Game-sjekkere feiler på dette området da de skiller seg FOR mye ut. Du vil ikke være han som trekker frem tarot-kort på byen, skal vise jentene hvordan man får en mynt til å fly som første samtaleemne eller som går kledd som om du kom fra et karneval og er den ENESTE på utestedet som ser slik ut.

Med normal mener jeg enkelt og greit ikke rar; rare folk føler man seg klein rundt og man bli usikker på hvor man har de og hva annet rart de kan finne på. Dette er dog noe som desverre mye av sjekkemiljøet henger etter i da man fortsatt tror at man ikke kan være seg selv for å få resultater med jenter, men må heller gjøre "alt annet" for å få oppmerksomhet.

Et annet stikkord er å ha genuint gode hensikter med jentene. Å f.eks ha et one night stand som intensjon er helt greit, bare ikke holdningen din er at det er å lure jenter; jenter er åpne og seksuelle vesner de også som kan bli med godguttene hjem for litt kos, men hvis du ikke tror på dette og tror du må "lure" dem med deg hjem så merker de lett hvor handlingene dine kommer fra da de er generelt mye flinkere enn gutter til å oppfatte de små tingene som avslører deg. Slike gutter sørger de for å jage vekk ganske kjapt.

Å være frisinnet og i det minste ikke-dømmende er også viktig. Hvem vil gjøre noe som helst, eller i det hele tatt være i nærheten av, en person som dømmer en for det man gjør?

At du generelt sett er til å stole på, at oppførselen din er kongruent(at du er den du gir deg ut for å være, altså vær deg selv!) og holder deg for det meste innenfor de sosiale normene er du så å si i mål når det kommer til tillit. Dette er den delen folk færreste sliter med av kursdeltagere våre da alle er ganske kule, hyggelige gutter, men vet man ikke i det hele tatt hva man skal gjøre eller tror sjekking handler om å lire av seg klysete og sleskete kommentarer så er det lett å brenne seg her.

- Lars

Røde, livaktige kinn. Kullsvart hår. Uskyldige øyne som aldri har gjort, og aldri kunne tenke seg å gjøre noe galt. En kropp som aldri har vært brukt til annet enn å sjarmere gutter. Tanken om at dette kan være drømmedama slår meg stadig. En skikkelig usunn tanke å ha så tidlig i samtalen, men av og til er det bare uunngåelig. I over en time hadde vi vært fanget i en virkelighet vi selv hadde laget ved første håndtrykk. Alt rundt forsvinner og det føles som det bare er oss to på utstedet, pratende over et slitt bord innerst på utestedet.

En nål sprekker bobla. Hanne som jeg hadde vært på dealern med en stund slår seg ned ved siden av meg og legger hånda diskré på låret mitt under bordet. Hun virker full, og ikke særlig interessert i å prate, så jeg prøver å sette plaster der hullet ble laget i bobla for å fortsette samtalen med min nye framtidige kjæreste. Hånda på låret mitt var helt ufarlig så lenge den holdt seg under bordet og utav synet for kveldens nye offer.

 Jeg klarer det. Få samtalen i gang igjen altså. Vi er like oppslukt i hverandre som sist. Som om hvert ord som kom ut av kjeften til en av oss var verdens viktigste. Det er sjeldent jeg møter på jenter som jeg faktisk klikker med så fort. For man blir ganske flink til å late som om man klikker med de fleste etter hvert som man har pratet med en del mennesker, derfor blir de få gangene det virkelig klikker ekte og naturlig ekstra verdsatt.
Bobla sprekker igjen. Sandra, ei venninne av Hanne som også satt seg ned, og ei jente jeg også er på dealern med, setter seg ned ved siden av jenta med det sorte håret (som jeg aldri fikk med meg navnet til). Vi veksler kjapt noen ord, før hun havner i en så dyp samtale som man kan komme i ved høyt alkoholinntak, med Hanne. Jeg har alltid lurt på hvor mye de to hadde pratet om meg, og om de begge visste at de holdt på med samme fyr. Selv om jeg liker å leve i min egen verden der ingen jenter prater sammen om hvem de holder på med, var nok ikke dette tilfellet i denne situasjonen. Men jeg fikk fortsette å spille dum.

Sandras fot legger seg inntil min under bordet, og gnir seg oppover og nedover leggen min. Med en hånd på låret og en fot gnikkende til låret mitt prøver jeg igjen å fange oppmerksomheten til den nye jenta, som åpenbart er keen på å prate mer. Vi fortsetter der vi sist slapp og jeg prøver så godt jeg kan å mentalt stenge ute de to jentene på høyresiden min, og forøvrig også de andre menneskene på utstedet.

Det går noen minutter før jeg i sideblikket ser Sandra reise seg. "Skal vi stikke?" sier hun. Alle tre jentene reiser seg kjapt. I kampens hete hadde jeg rett og slett oversett at jenta jeg prata med også var ei venninne av de to andre jentene. Å ta nummeret hennes her ville også være helt feil. Selv om jeg er illsint på meg selv, trist (som et barn som blir frarøvet sjokoladen sin) og overrasket, prøver jeg å forholde meg så kald jeg kan til situasjonen. Jeg vifter med ølen min, takker for kvelden, og blir sittende alene på det samme slitte bordet jeg hadde sittet på de siste to timene.

- Andy

Da tenkte jeg å kjøre i gang en liten post-serie med den fengende tittelen "hvorfor jenter avviser". Jeg tenkte her å ta for meg de største og viktigste grunnene til at dette skjer, og ved å være klar over dem kan man spare seg selv for mye frustrasjon og de-motivasjon.

Jeg vil starte hele serien med å si at avvisning er noe som skjer, vil fortsette å skje og skjer ALLE. Det er en naturlig del av prosessen av å møte jenter uansett om det er på høyt eller lavt nivå, aktivt eller passivt, like mye som at enhver idrettsutøver bommer på et skudd innimellom. Skammen ligger ikke i avvisningene, men heller hos dem som latterliggjør de som er proaktive og i det minste prøver, men som selv ikke tørr å prøve engang og er mye mer komfortabel med å le av de som gjør det han selv skulle ønske han turde.

Personlig føler jeg et større nederlag når jeg nøler og lar en mulighet gå til spille enn at det ikke går så bra når jeg først tar kontakt, men en stor grunn til det er at vi i GV får ALDRI harde avvisninger slik vi går frem. En avvisning gjør meg INGENTING når jeg går frem slik jeg faktisk gjør; det er faktisk tanken på å bli avvist som er verst, og en tank har ingenting å gjøre med det som faktisk skjer.

Som Wayne Gretzky sa en gang i tiden, "du bommer på alle de skuddene du IKKE tar".

Så, over til første begrepet, som også er den desidert STØRSTE feilen jeg ser som går igjen over alt. Jeg ser det faktisk OVER ALT, og det er ekstra kleint å se på når det ikke bare er så feil som det kan bli, men at det skjer så ofte også.

Jeg har vært inne på temaet før, nemlig posisjonering, og jeg tenkte å skrive litt "kort"(må jo spare noen gullkorn til helgene våres!) om temaet.

Posisjonering er faktisk en av de veldig få absolutte make-or-break faktorene. Selv om alt annet er riktig så hjelper det lite om posisjoneringen er fucka.

Posisjonering er, helt enkelt, hvordan du og jenta/jentene er plassert i forhold til hverandre.

Jeg tenker det enkleste er å komme med noen eksempler på hvordan man kan gjøre det feil, så here goes:

- Jenta sitter bak et bord, og du går bort og hilser, samt blir stående FORAN bordet. Bordet blir en barriere, og det vil bare føles rart og teit å prate med noen som står på andre siden av et bord. Jenta sitter avslappet på en stol eller benk, og gutter står anstrengt på andre siden og prøver å fortsette samtalen som en eller annen nisse lykkelig uvitende om sine feil.

Det blir en anstrengt situasjon og forhold til hverandre, og det er så sinnsykt lett for jenta å bare la det gli ut til ingenting. En liten stillhet hvis man sitter ved siden av hverandre går greit, men en liten stillhet når man henger over et bord på den måten, da blir det KLEINT.

- Gutt står ved siden av en jente som sitter. Ganske likt som eksemplet over, men bordet er hvertfall borte. Fortsatt er vi ikke helt i mål. Det blir mongo for jenta å måtte se opp(sitti på første benken i en kinosal før? Ikke den beste eller mest behagelige måten å følge med på noe..), og for deg å snakke ned mot henne, eventuelt lene deg nedover mot henne og snakke i øret hengende over henne. Et tips her er da å heller sette deg på huk ved siden av henne det første minuttet, også finne deg en stol for å se sette deg ved siden av henne slik at dere er likt plassert.

- Samme situasjon, men reversert; jenta står, gutt sitter(kanskje gutten stoppet henne mens hun gikk forbi for å hilse på). Igjen, vanskelig for henne å forholde seg til deg og da mye lettere for å bare gå vekk. Jenter vil ofte heller gå i fra en kar hun i utgangspunktet er interessert i enn å være i en situasjon som føles rar eller klein. Reis deg heller opp slik at dere står likt.

- Å gå opp til to jenter som står ved siden av hverandre også stille deg ved siden av en av dem, altså gutt-jente-jente. Hun som står i midten MÅ gi venninna mest oppmerksomhet; hun kan ikke snu seg mot deg, en fremmed kar hun akkurat møtte, også fysisk sperre venninna ute. Det har hun ikke "lov" til, spesielt ikke i starten.

Nøkkelen er da å se an situasjonen før og mens du går opp til jenta samt i resten av tiden du er med henne/gruppa slik at man plasserer seg på en måte hvor det er lettest mulig for jenta å forholde seg til deg.

Jeg har både opplevd det så mange ganger selv, samt resten av instruktørene i GV, og vi ser det også ute på byen med deltakerne våres; dynamikken i situasjonen er sterkt avhengig av hvordan man står i forhold til hverandre. Det er alfa-omega.

Du vil helst ha like god eller bedre posisjonering enn jenta, men ikke FOR god heller da det vil, som jeg skrev ovenfor, skape for store forskjeller mellom dere og at det da vil bli vanskeligere for jenta å kunne forholde seg til deg.

- Lars

I dag har jeg tenkt å gjøre verden til et bedre sted å leve for meg selv. Intensjonen med innlegget er rett og slett egoistisk, men konsekvensen vil (forhåpentligvis) bli seier for begge parter (både deg og meg). Irritasjonsmomentet mitt er at ofte når jeg kommer i prat med jenter om sex og one-night-stands sier jenta: "Men jeg har så sykt dårlig erfaring med at det blir kleint dagen derpå". Min eksepsjonelle idé er å lære dere hvorfor det blir kleint, slik at jeg over tid vil møte på færre og færre av disse jentene.

I løpet av hele tjue sekunders betenkningstid (så ikke skyt meg om dere har andre innspill til hvorfor det fort blir slik) har jeg kommet fram til et par ting som kan være med å skape denne såkalte kleine stemningen.


1. Du er ikke den samme kule personen som hun ble med hjem.

Årsak: Mest sannsynlig alt for høyt alkoholinntak. En annen mulig årsak: Det sykt høye energinivået du hadde på nattklubben kvelden før har falmet av i løpet av natten, og du prøver desperat (og for så vidt  forgjeves) å matche det samme energinivået du hadde kvelden før i håp om at det var det jenta likte. Det kan jeg forøvrig tenke meg kan skape en ganske så klein stemning.

Tips og triks: Slapp av! Jenta liker deg allerede, ellers hadde hun (mest sannsynlig) ikke blitt med deg hjem. Ta ting sakte og forsiktig. Spør om hun vil ha et glass vann, lag litt kaffe, prat om hva hun skal gjøre i dag etc. I tillegg er dette en meget bra mulighet til å bli enda bedre kjent. Hvordan synet hennes på sex, utdanning og hobbyer er som regel noe jeg finner ut dagen derpå. Hvis hun halvsover, og jeg er lys våken liker jeg forresten å legge munnen min på armen hennes og blåse for å lage en søt prompelyd. Alltids en fin og sjarmerende måte å vekke henne på. Det kan også være lurt å tenke på at senga, på en søndags morgen, IKKE er en nattklubb. Partystemningen kan derfor spares til en bedre anledning.


2. Hun hadde ikke forventa at de tre andre kompisene dine som du bor med på tur står i døra til soverommet for å gratulere deg med gårsdagens fangst.

Dette velger jeg å putte under "årsaker du til dels ikke har kontroll over".

Mulige løsninger: Flytte? Si ifra til de du bor med at dersom du har med ei jente hjem er det ikke noe big deal?


3. Jenta forventa ikke at du skulle spørre henne om dere skulle gifte dere morningen etterpå.

Satt litt på kanten, men veldig mange gutter forandrer seg fra å være han kule (litt) tilbakeholdne fyren på byen til å være sikker på at dette er jenta han skal gifte seg med. Og oppførselen forandres deretter.
Å anta at dere er kjærester etter at jenta har blitt med deg hjem kan lage en ganske så klein stemning. Hva du egentlig kommuniserer ved å oppføre deg deretter: "Da det er så sjeldent jeg har med meg noen hjem, eller i det hele tatt kommer i kontakt med jenter er det best om jeg bare kjører på alt jeg kan med hunher. Man vet jo aldri hvor mange år det er til neste gang jeg får med meg ei ny jente hjem..."

___________________________________________________
 

Det er sikkert mange flere mulige grunner til at denne stemningen kan oppstå, så kjør på i kommentarfeltet om du også har lyst til å møte færre av disse jentene. Jenter kan vel muligens også ha noen bra tips.

Har du noen gang opplevd skikkelig klein stemning dagen derpå?

- Andy