Etter at jeg skrev om forskjellige stiler vi anbefaler gutter å gå med, var det en observant leser som påpekte at kjekkaser ofte er FØDT kjekke.

Nå hadde det vært ekstra lett å argumentere for at kjekk er noe man ER og ikke noe man er FØDT som dersom ALLE kjekkaser ble født stygge. Men vi har gutter som Brad Pitt, George Clooney og Johnny Depp som ødelegger veldig for argumentasjonen min. Jepp, de er BÅDE klassisk pene OG kjekkaser. MEN, betyr det at man MÅ være født kjekkas for å VÆRE kjekkas?

Det første deltagere på bootcamp pleier å si om oss instruktørene er "Jøss, dere er helt annerledes enn jeg trodde. Dere ser jo helt normale ut". Med "normale" er jeg redd de mener "mindre pene enn man skulle trodd gutter som er populære hos jenter var".

Vi er, med andre ord, normalt utseende gutter som kler oss og oppfører oss på en måte som jenter synes er attraktivt. Vi er stygge kjekkaser.

Heldigvis finnes det også en haug med kjente stygge kjekkaser:

Benicio Del Toro er selve stygg-kjekk-ikonet.

Pete Doherty datet Kate Moss

Sean Penn datet Madonna

Jack Nicolson er kanskje vår tids største kvinnebedårer.

"Vår egen" Mads Mikkelsen er sexsymbol nummer 1 for veldig mange jenter.

Vincent Gallo er i en egen klasse. Til tross for sitt utfordrende(?) yttre selger han sin egen sperm på internettsida si, og har datet det meste av kvinnelige kjendiser.

-Andreas (stygg kjekkas)

P.S: Kjenner du til flere som burde vært på lista?

For ett par uker siden kom jeg over begrepet "the village atheist", og så kjapt en artig parallell fra det med en god del aspirerende "Pickup Artister".

Begrepet "village atheist" blir definert i urbandictionary som følgende:

1. (Litterally) a solitary vocal atheist in a community made up of devoted and religious belivers.

2. (More generally) a person who is aggressive and unwavering in their opinions, in the face of any possible opposition.

Overført til "the village PUA" tenker jeg at det blir passende med noe ala følgende:

1. (Litterally) a solitary active man in picking up women in a male community or a social group made up of socially conformed and ignorantly needy chumps.

2. (More generally) a person who has "seen the light" and, practically over night, knows everything about attraction and the social limitations of the standard, Hollywood-ifized society that dominates "everyone" else.

Tilgi meg at jeg setter det litt vel på spissen, både lekedefinisjonen min samt punktene som kommer under (jeg tar meg noen friheter, tusen takk), men dette er tross alt en blogg, ikke en kampanje for å vinne stortingsvalget.

Uansett, noen punkter som helt klart går igjen hos enkelte nyfrelste sjekkeartister av inspirasjon (og sjeldent av erfaring) samt en god del "erfarne" som sitter langt inne i margen på dem, som illustrert til det ytterste vil beskrive en "village PUA" er:

1. Teori er the shit. Bare jeg leser nok så løser ALT seg, og jeg vil nedlegge jenter som jeg nedleggeren frokosten. Først da kan jeg begynne å gå ut for å praktisere, når hele løypa er kartlagt (jeg har for så vidt skrevet litt om noe lignende før i dette innlegget).

2. JEG har skjønt det. Alle brikkene falt på plass, og de som ikke har lest det samme som meg er ignorante og blendet av samfunnet(selv om det er NOE sannhet i dette så er fundamentalisme sjeldent bra på noen som helst områder, også innenfor sjekketeori. Alt til moderasjon, og det gjelder å kunne se på de RIKTIGE tingene, noe som Sondre er inne på i dette innlegget).

3. Alt er konkurranse. Gutt-jente dynamikken er et spørsmål om å være "høyest verdi" og om å ha "makten". Alle andre gutter du møter skal man utkonkurrere ved å være mer "alfa" enn dem for å kunne beslaglegge ditt rettmessige harem (jeg var inne på dette temaet alt i mitt første innlegg faktisk).

4. Jenter er mekanistiske følelsesvesner(?). Trykker du på alle de riktige knappene så går alt din vei. ALT står i din makt, jenter blir passivt sjekket opp siden de "kun" er følelsesstyrte og lar seg lede blindt av alfamannen - lederen av menn og kvinner.

5. +1! Denne begynner å bli en legende, dog den er like levende i dag som meg selv og går nesten som et mantra for enkelte. For noen er sjekking mer en idrett som gir statestikk og highscore enn å søke jenter fordi man faktisk liker jenter; idrett er konkurranse mot andre og er verdiløst for en enkeltperson uten å kunne sammenligne seg med andre utøvere.

Hvorfor driver du egentlig aktivt med sjekking? Er det for din egen del siden du liker jenter, eller er det fordi du liker streetcredz?

PS: Missforstå meg rett, dette er ikke standaren, men det er overraskende, om ikke sjokkerende, mye likheter ute å går(og jeg er flau over å si at jeg har hatt noen av disse punktene i diverse nivåer i min egen fortid). Heldigvis har miljøet generelt gått mot en mer normal holdning slik at sjekketeori er mer tilgjengelig og nyttig for Ola Nordmann, ikke bare de drøyeste som ikke skjønner hvor rart det er (og som til og med oppfordrer til) å være stikk motsatt av alle andre og som mener at sjekketeori løser ALT, derfor må man legge hele sin personlighet, tid og arbeid i å bli en "PUA".

Mine siste ord for i dag er at hvis du kjenner du deg igjen i noen av punktene så ta deg noen minutter til å tenkte litt på det og sette ting i perspektiv. Den hellige gral handler antageligvis om noe større enn magisk sjekketeori - verden er nok mer omfattende enn som så.

- Lars(ateist og glad i jenter, men ikke fundamentalist)

Det er på tide vi snakker om den. Elefanten i rommet.

Mange av leserne våre har nemlig funnet oss etter at de har lest boka "The Game" og er hekta på systematisert sjekking. I boka forteller forfatteren om et verdensomspennende hemmelig brorskap av gutter som utveksler erfaring, teorier og teknikker for hvordan man kan sjekke jenter.

Først en liten innrømmelse: Jeg var en del av nevnte miljø allerede i 2001, og var med å starte den norske delen av sjekkemiljøet i 2005. Fokuset vårt i Gode Vibber er derimot ikke å nedlegge flest mulig jenter på kortest mulig tid, men å kunne ha valgmulighet til å sjekke opp hvem du vil. At du vet hva du skal gjøre de gangene du møter virkelig bra jenter. At du vet hvordan du går frem for å be om telefonnummer og hva du skal gjøre på date. Og de aller fleste deltagerne på kursene våre har først og fremst lyst på kjæreste.

I denne artikkelen har jeg tenkt til å avlive noen "PUA-myter" som florerer. Missforstå meg rett: MANGE av tipsene i The Game er bra, og ting som fungerer. Jeg er hovedsakelig uenig i rammen RUNDT det som forfektes i boka. For eksempel er jeg i mot å "dytte ned jentas selvtillit" rett og slett fordi TANKEGANGEN om at du må dytte ned noen andres selvtillit kommer fra en ramme om at du har LAVERE verdi enn jenta i utgangspunktet. Mange av tipsene i boka er også temmelig utdaterte i sjekketeori-sammenheng. Boka er stort sett en beskrivelse av sjekketeori anno 2004. Det har skjedd en vanvittig utvikling i teoriene siden den gang.

PUA-myte #1: IOIs

IOI står for Indicator of Interest. Teorien er at man skal telle totalt 3 tegn på interesse før man vet at jenta er interessert.

Virkeligheten: IOIs er upålitelige

Sånn rent bortsett fra det litt teite akronymet, er problemet med å telle antall tegn på interesse at MANGE JENTER ikke viser interesse i det hele tatt, SELV OM de faktisk er interesserte. Grunnene er mange: En god del jenter er sjenerte, en god del jenter er redde for å vise at de er interesserte fordi de er redd for avvisning, og en god del jenter viser interesse på ekstremt subtile måter. Mange jenter viser også "falsk" interesse i et forsøk på å gjøre GUTTEN interessert, selv om hun overhodet ikke er interessert selv (for å få gutten til å gjøre tjenester, kjøpe drinker, eller for å føle seg ettertraktet). Indikatorer på interesse er med andre ord ikke SIKRE tegn på at jenta er interessert, og når det finnes andre måter å teste interesse på er det unødvendig å bruke tankekraft på å "se" etter tegn på interesse. Jeg kan egentlig skrive et helt innlegg om sikre måter å teste interesse på en annen gang.

PUA-myte #2: Åpnere

Denne myten er ganske standhaftig. I følge PUA-tankegang er det kjempeviktig at det første du sier til jenta er en innøvd replikk om ekskjæresten din, eller om hvordan hunden til kompisen din døde.

Virkeligheten: Åpnere har minimalt å si, og det enkle er det beste.

Felles for mange "åpningslinjer" er at de høres kjempebra ut på papiret, men fungerer ekstremt dårlig i virkeligheten. Grunnene til at de ikke fungerer er at de enten høres veldig rare ut, at de høres innøvd ut, eller at de høres ut som en DÅRLIG UNNSKYLDNING for å komme bort. Dere er begge ute på byen. Du er gutt. Hun er jente. SELVFØLGELIG vet hun hvorfor du kommer bort og spør henne spørsmål om hun tror på tarotkort eller om hun synes du kler jakka du har på deg. Du taper faktisk en hel del poeng vet at det er TYDELIG at du ikke tør å vise hvorfor du EGENTLIG kom bort. Det er ikke noe i veien med å komme i prat ved indirekte prat, men når åpningslinja er FOR god virker den planlagt. Åpningslinja er en kjempemulighet til å vise at du er selvsikker, så hvorfor kaste den bort med en dårlig unnskyldning for å ta kontakt? Vanlig "åpnings-ratio" (prosent av jenter som ønsker å snakke med deg etter du har sagt hei) for folk i PUA-miljøet er langt under 50%. Derfor var det mange som klikka i vinkel når jeg for lenge siden skrev om at jeg hadde en åpnings-ratio på godt over 90%, og som jeg demonstrerer at jeg har hver gang jeg holder Bootcamp. For å være ærlig så er åpnings-ratioen enda høyere (jeg blir så å si aldri avvist på åpningen), jeg UNDERDREV fordi jeg visste det kom til å provosere en del av gutta som drar ut masse og blir avvist stort sett hele tiden. Det var rett og slett utenfor virkelighetsbildet til de fleste i miljøet.

PUA-myte #3: Rutiner

Denne er litt i slekt med den forrige myten. I følge PUA-tankegang bør du memorisere en haug med artige historier du kan fortelle, og en haug med "leker" du kan introdusere jenta for.

Virkeligheten: Du trenger ikke rutiner i det hele tatt

Det er ikke noe galt med å fortelle morsomme historier fra livet ditt som FAKTISK HAR SKJEDD. Problemet oppstår når du forteller innøvde historier noen andre har funnet på og postet på internett. Jeg har opplevd samme identiske hendelse to ganger når jeg har vært ute på byen med gutter som har lest The Game: Jeg er i samtale med to jenter, de smiler, ler og er godt engasjert i samtalen. Helt til nevnte PUA introduserer "Homo-rutinen": Historien om da han ble forsøkt sjekket opp av en homofil fyr i baren. Problemet som oppsto var ikke på grunn av innholdet i historien, men begge gangene dette har skjedd kunne jeg SE på jentene hva de tenkte: "Det er helt tydelig på fyren at dette ikke egentlig har skjedd i virkeligheten (og det er det forsåvidt vanlig at en del gutter gjør), men hvorfor lyver han om at han har blitt sjekket opp av en homo???". Forresten, beklager til dere som nå føler at jeg outer "homo-rutinen", men let's face it: Der har du ENDA en grunn til ikke å bruke rutiner du har lest på internett. De DUKKER OPP på internett i andre sammenhenger. Skal du fortelle artige historier, så fortell ihvertfall historier som faktisk har skjedd. Å introdusere "leker" er jeg derimot for, så lenge det er sosialt kalibrert og ikke blir for rart og totalt utenfor kontekst.



PUA-myte #4: Kino

Det er altså ikke snakk om aktiviteten å "dra på kino", men forkortelsen "KINO" for "Kinestetic contact". Igjen et tullete begrep i utgangspunktet, som blir enda mer tullete på norsk. Men teorien er ihvertfall at du MÅ ha fysisk kontakt med jenta for at hun skal kunne føle tiltrekning til deg, og at du MÅ ha "kino" allerede fra samtalen starter.

Virkeligheten: Berøring er ikke NØDVENDIG, men det HJELPER dersom du gjør det riktig.

Problemet med det vanvittige fokuset på fysisk berøring er at måten mange gutter gjør det på blir veldig påtatt og kleint. Tydelig berøring som å holde jenta på skulderen osv, er temmelig direkte, og oppleves kun som positivt dersom du ALLEREDE har verdi. Dersom du ikke er en hunk fra naturens side er du NØDT til å vente noen sekunder med å vise veldig tydelig direkte interesse. Du er nødt til å vise at du har SOSIAL VERDI, og at hun kan stole på at du ikke er klin gæern. Berøring er viktig og fungerer veldig godt dersom det er gjort riktig og subtilt, og i et tempo som føles trygt for jenta.

PUA-myte #5: "Nummer-closing"

Ifølge PUA-teori må du be om telefonnummeret på riktig måte, "ankre" deg i bevisstheten hennes, lagre ditt eget nummer på hennes mobil i tillegg, sende henne geniale og hysterisk morsomme SMS, og bruke "anti-flake-strategier" for å være sikker på at jenta dukker opp på date.

Virkeligheten: Om jenta ønsker å gi deg nummeret sitt og om hun faktisk dukker opp på date handler om TILTREKNING, og hva som skjedde FØR du spurte om nummeret.

 Du MISTER dog tiltrekning på å spørre om telefonnummeret på klønete måter, eller hvis det er tydelig at du synes det er en BIG DEAL å gi det bort. Hvis du derimot tar det som en selvfølge at hun har lyst til å treffe deg igjen (hvilket det er hvis hun er tiltrukket), gir henne mobilen din og sier "Du kan skrive inn nummeret ditt, så sender jeg deg en melding" så holder det i MASSEVIS.

-Andreas (holder i massevis)

Det er mange måter å fortelle min historie på. Ofte pleier jeg å fortelle om hvordan jeg var FØR jeg oppdaget at "dette med jenter og sånn" var noe som kunne læres. Om hvordan jeg sleit, om hvor frustrerende det var at jenta jeg var avstandsforelska i likte gutter som var en HELT annen type enn det jeg var. Om nederlag etter nederlag. Om hvor ydmykende det føltes å svare hver gang noen spurte meg "Hvorfor har du ikke kjæreste, Andreas?"

Eller jeg kan fortelle om hvordan jeg bestemte meg for at faen heller, det her skal jeg klare. Om hvordan jeg leste ALLE bøker jeg kunne oppdrive om emnet. Om hvordan jeg aktivt søkte ut kompiser som var flinke med jenter for å kunne modellere dem. Om hvordan jeg dro ut på byen edru hver kveld, uker i strekk og hver eneste helg i mange, mange år for å teste ut teori.

Men denne gangen skal jeg fortelle en slags gladhistorie. Det er historien om FØRSTE gang jeg virkelig fikk bevis for at en bestemt sjekkemetode virkelig fungerte i praksis. Jeg hadde testet ut mye rart, alt fra "Speed Seduction" til "Razorjack Method". Når jeg tenker på det nå blir jeg faktisk skikkelig flau. Jeg lover å fortelle om et par av disse metodene i senere artikler, og hvorfor de er oppskriften på trøbbel. Men denne gangen hadde det kommet en ny fyr på banen. De av dere som har lest The Game kjenner til metoden hans, Mystery Method. Når man leser The Game kan man fort få intrykk av at hele PUA-miljøet nærmest ble startet av Mystery og Style (Neill Strauss), og at de andre "sjekke-guruene" stort sett kom etterpå. Men jeg var en del av miljøet allerede i 2001, det vil si lenge FØR Neill Strauss kom på banen. Og miljøet var allerede temmelig stort. Og mye har heldigvis skjedd i etterkant. Sjekking, beskrevet i The Game er egentlig en forvridd versjon av sjekketeorien sånn den så ut i 2005. Som du kanskje har fått med deg i tidligere innlegg, er jeg motstander av veldig mye av rådene som gis i PUA-miljøet generelt, og i The Game spesielt.

Men innlegget i dag, er faktisk en hyllest til nevnte Mystery Method. Det var nemlig den første metoden jeg virkelig begynte å få resultater med.

Fast rewind. Vi befinner oss nå på en undergrunnsfest i Pilestredet. Aphex Twin pumper, dvs trommer, ut av høytalerne, og lokalet er fullt av wannabe-hippie-vestkantjenter, og litt-for-hippie-østkantjenter. Og jeg var fast bestemt på å teste ut sjekkemetoden til sjekkemiljøets nye hot-shot, Mystery.

For det første, metoden hans er unødvendig komplisert. Og den er unødvendig kontekstbasert. En av de store fordelene med en så rigid modell er dog at den gir utøveren en ganske trygg ramme. Du vet NØYAKTIG hvor i planen du er, og du vet nøyaktig hva neste steg er og hva det er meningen du skal gjøre. Og det var det som var så revolusjonerende for meg denne kvelden. Modellen gikk fra A1,A2,A3, over i C1,C2,C3 og til slutt over i S1,S2 og S3. Jeg hadde bestemt meg for å følge modellen slavisk denne kvelden. Jeg og en kamerat kom i prat med to jenter, hvor jenta jeg ville ha var en slank, modellpen fotokunststudent. Vilde.

Nå er jeg nødt til å komme med en liten disclaimer. De tingene jeg gjorde da er ikke ting jeg lenger anbefaler, fordi det er andre ting som fungerer mye bedre. Og det er ikke ting jeg nødvendigvis synes er etisk riktig eller er stolt over.

Men etter boka skulle jeg ignorere jenta jeg likte, og samtidig komme godt overens med venninnene. So far so good. Neste steg var å vise henne at jeg ikke var interessert, samtidig som jeg senket verdien hennes: "Jeg liker toppen din veldig godt. Men du burde hatt en annen øyenskygge. Man skal egentlig ikke matche sminke og klær". Selvbildet hennes datt sammen som et korthus. "Skal man ikke?"

Jeg kunne nå gå over i neste steg, A3.

I dette steget skulle man snakke med jenta og finne noe man kunne vise interesse for, utenom utseende hennes: "Hva studerer du?". Igjen fungerte alt etter boka. Hun ble lettet når jeg viste interesse for fotostudiene.

Fast forward. C1, C2, C3. Vi er på nachspiel. Hun foreslår at jeg kan sove i hennes seng. På dette tidspunktet er det at følgende monolog utspiller seg i hodet mitt:

"Takk Gud. Takk Mystery. Takk PUA-miljøet. Metoden funker. Uansett hva som skjer i kveld, det her kan jeg få til flere ganger. Farvel avvisninger. Farvel ydmykelser. Farvel ensomhet"

Du kunne sikkert ha lagt til "Farvel selvrespekt" og "Farvel normalt syn på jenter" også. Men sånne ting var virkelig ikke prioritet på tidspunktet. Jeg var bare glad for at jenta jeg hadde møtt virkelig viste interesse for meg. Senere skulle jeg oppdage at denne typen interesse stort sett er valideringsbehov fra jenta. Med andre ord rent egobasert. Men det er ikke poenget i denne historien. Poenget var at jeg var hekta. Hvis jeg kunne følge metoden slavisk og få konsistente resultater var jeg i syvende himmel.

S1. Hun fortalte at hun aldri pleide å ha sex første kvelden, og ikke ville at denne kvelden skulle bli noe unntak. Jeg sa at det gikk helt fint. Jeg snudde meg rundt og la meg til å sove. S2. Hun kysset meg på halsen. "Vi må sove" fortsatte jeg og smilte. Hun rev meg rundt og la seg over meg. S3.

-Andreas (fremdeles i syvende himmel, men følger heldigvis ikke modeller like slavisk lenger)

Har du erfaringer med systematisk sjekking? Fortell i kommentarfeltet.

Jeg hadde begynt å sette pris på at Hillevi kom innom leiligheten iblant. Vi hadde omtrent ingenting felles. Hun var feminist, vegetarianer og opptatt av jazz, og uten at det er noe galt med noen av delene, var det først og fremst personligheten og utseende hennes jeg var tiltrukket av, ikke interessene hennes. Jeg tror kanskje det eneste vi hadde til felles var at ingen av oss ønsket noe langvarig på dette tidspunktet i livet. Og begge likte å sitte i vinduskarmen over senga mi og spise Häagen-Dazs-is. Det gjorde vi mye.

Forresten, vet du hvilket land Häagen-Dazs kommer fra? Gjett. Jeg skal gi deg svaret i slutten av artikkelen. Nei, det er ikke Sveits. Niks, ikke Østerrike. Jeg skal gi deg svaret sa jeg. Niks, ikke Frankrike. Nei. Niks. Feil igjen.

Hvis du nesten aldri har vært på sjekkern før så er sjangsen stor for at du sitter med en av to inntrykk:

1. Det er JÆKLA vanskelig å sjekke jenter. Jenter er BITCHY mot ALLE gutter som kommer bort. Ved mindre du er SINNSYKT kjekk, og selv da er det INGEN GARANTI.

2. Det er JÆKLA vanskelig å sjekke jenter. Jenter er BITCHY mot ALLE gutter som kommer bort. Ved mindre du KAN ALT om sjekketeori, har pugget 3 timer med innlærte GENIALE replikker, kan 5 forskjellige måter å be om telefonnummeret, er en villmann på FRAME CONTROL, NEGS, PEACOCKING, og har et INNERGAME av stål. Og selv da er det ingen garanti.

Jeg skal fortelle hvordan jeg møtte Hillevi. Hun var venninne med en kollega. Vi var tilfeldig i samme følge på byen. Vi prata sammen. Alle dro til hennes kollektiv for å feste. Vi havna tilfeldigvis ved siden av hverandre i en sofa. Vi prata litt mer. Hun oppdaget at jeg var interessert i henne men at det ikke var VIKTIG for meg at det skulle skje noe mer mellom oss. Hun merket at jeg var fornøyd med bare å prate. Vi klina. Jeg sa "vi stikker et annet sted", hun sa "Ok", og vi gikk hjem til meg.

Med andre ord. Lite hokus pokus. Lite "game".

Gutt møter jente. Jente oppdager at gutt lever i overflodsmentalitet (ikke er desperat etter akkurat den ene jenta). Jente får lyst på gutt. Gutt VELGER.

Jeg husker en av de tingene som VIRKELIG plagde meg når jeg prøvde å finne ut av hele gutt-jente-greia var når jeg diskuterte spørsmålet "hvem er det egentlig som velger av gutter eller jenter?" med jenter.

For meg, som gutt, var det HELT OBVIOUS at det er jenter som velger. De fleste gutter er jo superdesperate. Jenter kan velge og vrake. Men omtrent alle jenter jeg diskuterte med virket overbevist om at det var gutter som valgte. Makes no sense!

Greia er at begge har rett. For 99% av gutter stemmer det at det er jentene som "velger" hvem de vil ha. Det er bare det at jentene vil ha den ene prosenten gutter som har mulighet til å velge blant jentene. Altså oppleves det for jenter som at det er DE som blir valgt. Skjønner?

Jeg tar det en gang til: Jenter vil ha de guttene som er i posisjon til å velge.

Disclaimer: Dette er en overforenkling til de grader. Det er (heldigvis) andre kriterier som gjelder i tillegg, men det er en god start.

Ok, det var en digresjon, jeg må komme meg tilbake til hovedpoenget i artikkelen. Hvorfor du ikke skal lese drittboka The Game, og hvorfor du bør brenne den hvis du ser den i bokhylla til kompisen din.

Hillevi så opp på meg på en måte som gjorde at jeg forsto at hun tenkte på ett eller annet.

"Er det sånn at noen gutter tror at å være drittsekk på en eller annen måte skal funke på oss jenter?"

Oi, tenkte jeg. Jeg visste ikke om jeg var i rett form til å begynne å prate om et så omfattende tema.

"Hvordan det? Har noen vært duste mot deg?" forsøkte jeg forsiktig.

"Nei, ikke mot meg. Mot venninna jeg bor med. Hun var ute med et kjærestepar og kompisen til gutten. Med andre ord var de to jenter og to gutter. Og denne kompisen gjorde en del veldig rare ting. Først gikk han i baren og bestilte drikke til alle bortsett fra henne. Er ikke det litt sært?"

"Jo" svarte jeg. Men jeg ble egentlig ikke det minste overrasket. Etter at PUA-miljøet ble mainstream går det en hel armé av gutter rundt og tror at de ikke skal spandere drinker på jenter UANSETT hva. De har med andre ord misforstått totalt. Poenget er å ikke bruke drinker som en unnskyldning for å "få lov" til å prate med jenta. Det betyr ikke at man skal være totalt douche og ALDRI spandere noe som helst.

"Vel, han fortsatte med å si "Jøss, hodet ditt er for stort i forhold til kroppen. Det er nesten litt søtt". Hun ble dødslei seg, og jeg har prøvd å trøste henne i hele dag. Hun har fått skikkelige komplekser", fortsatte Hillevi.

Jeg var målløs. Mistanken om at fyren hadde lest PUA-sjekke-dritt-boka "The Game" var bekreftet. I boka anbefaler forfatteren en teknikk som kalles "Negs", som går ut på å gi jenta en negativ kommentar basert på utseendet hennes, forkledd som kompliment. Og en hel generasjon gutter har tatt det som et godt råd. Å gi jenter komplekser, i et forsøk på å sjekke de opp. Eksempler fra boka er "Det høyre øyet ditt er litt større en det venstre" og "Jøss, så søtt, du har kanintenner".

Jeg er stolt over å være hannkjønn.

Heldigvis har "oppfinneren" av Negs lagt hele teorien på hylla og byttet den ut med en ny, men boka The Game fortsetter å få gutter til å bytte ut rar og desperat oppførsel med en enda rarere og mer desperat oppførsel.

Missforstå meg rett. Man kan sikkert anklage mange av teknikkene vi bruker i Gode Vibber for å være ganske utspekulerte og sikkert også manipulative, men det er ihvertfall en GOD intensjon i bunn, og vi er overbevist om at de aller fleste normale sunne jenter foretrekker hyggelige gutter istedet for overkompanserende douchebags.

Og, forresten, den er fra USA. Isen altså. Det hadde du kanskje ikke trodd?

-Andreas

Jeg er offisielt ferdig med førsteutkastet til boka mi, foreløpig kun kjent under arbeidstittelen "Gode Vibber Manualen".

Jeg vet tre ting helt sikkert om innholdet:

1) Det er høypotente, dødelig effektive, pinlig nøyaktige greier.

2) Det er et resultat av prøving og feiling av ALL teori jeg har vært borti de siste ti årene. Det er med andre ord sjekke-teknikker jeg VET av ERFARING at funker.

3) Det kommer til å komme reaksjoner. Man spytter ikke uten videre på gamle idealer og sjekkeguruers dogmer uten å bli lynsjet for det. Boka kommer til å sende trykkbølger langt inn i de mørkeste avgrunnene av PUA-sjekkemiljøet, og kommer til å riste i grunnvollene av det aller helligste av PUA-teori.

Det er en del ukrenkelige sannheter som står for fall. Og jeg GLEDER meg.

Nå gjenstår følgende:

1. Denne uka: Første grundige gjennomlesning og grov-redigering.
2. En seks-ukers "Stephen King-pause" (S.K. anbefaler å vente 6 uker før man tar opp boka igjen, for å se på innholdet med "nye øyne")
3. En ny runde med redigering.
4. Sende forskjellige kapitler til utvalgte folk.
5. Tilbakemeldinger.
6. Siste endringer.
7. Ferdigstille.
8. Sende hele boka til gjennomlesning til utvalgte.
9. Siste runde med tilbakemelding
10. Eventuelle siste redigeringer.

Med andre ord tar det tid, men den som venter på noe godt osv...

-Andreas