Vi har fått en tilbakemelding fra en deltager på kurset vårt:

Hei igjen!

Jeg har truffet noen, og vi har blitt kjærester. :)

Vi bor sammen, og er lykkelige. Og når vi ikke er lykkelige, så snakker vi om det som plager oss også går vi tilbake til å være like lykkelige igjen. Deilig å være i et normalt og velfungerende forhold.

Men vil bare takke dere fordi jeg lenge var på leting etter svar, og kurset jeg deltok på var det siste hinderet jeg måtte overkomme for å nå målet mitt om et lykkelig forhold med en snill, kjekk og sjarmerende mann.

/kliss over

-A

Sjekk ut og meld deg på kurset vårt i hvordan du kommer i kontakt med, sjekker opp, beholder og ikke minst; lever i et fantastisk forhold med en fantastisk mann: https://sjekkeskolen.simplero.com/products/251217-Fra-Flrt-til-Fantastisk-Forhold

Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

En av de kanskje vanligste feilene jeg ser jenter gjør når de dater en fyr de liker, er at de enten later som om de ikke er interessert i det hele tatt, eller så viser de alt for mye interesse alt for tidlig.

Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:

Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.

-Andreas

Leserinnlegg:

Hei! 

Jeg er en jente som har gjort det slutt med kjæresten for en god stund tilbake. 
Jeg sitter her nå, med et spørsmål. Dette spørsmålet er vel kanskje litt vanskelig å svare på i og med at det er individuelt. Jeg opplevde at han var utro flere ganger. Jeg lurer egentlig generelt på hva gutter tenker når de er det? Fikk vite at det var spontant de gangene det skjedde. Det kan være så mange grunner til dette. Men likevel, dere er gutter og tenker at det kan være noe felles for dette i og med at det er så mange som er det. Tar jeg feil? 

Hilsen jente

Hei jente!

Stand-up-komikeren Chris Rock sa en gang at en mann er akkurat så utro som han har muligheter til. Med andre ord at gutter som ikke er utro bare ikke får tilbud om å være det så ofte. Selv om mange menn lo gjenkjennende av vitsen, så er det heldigvis bare en halvsannhet. Menn er akkurat så utro som de har mulighet til og som modenhetsnivået hans og karakteren hans tillater han. Altså, hvis målet er å finne en mann som garantert aldri kommer til å være utro må du enten finne en fyr som sjeldent har mulighet til å være utro eller som er moden og reflektert nok til å velge å la være. For her er nemlig en litt kjip hemmelighet om menn:

Menn kan ikke "skru av" evnen til å tenne på andre kvinner enn den han er forelska i. I et vitenskapelig forsøk viste forskerne menn en filmsnutt samtidig som man målte utslag i hjernen. Det mennene ikke visste var at ett av bildene i filmrullen var byttet ut med bilde av en attraktiv jente. Lyst-senteret i hjernen på mennene lyste opp akkurat når bildet kom opp på skjermen, selv om det ble vist så kjapt at de selv ikke registrerte hva det var de hadde sett! Samme eksperiment med kvinner ga ikke samme resultat. Ikke engang om man viste bilder av kjekke menn lyste lyst-senteret hos kvinnene opp like mye som hos mennene. Først når kvinnene fikk bakgrunnsinfo om jobb, hobbyer, navn osv ble de ordentlig interesserte. Konklusjonen var at menn generelt sett først tenner med øynene, og deretter hjernen, mens kvinner generelt sett tenner med hjernen og deretter øynene.

Uansett hvor forelska en mann er i deg vil han aldri slutte å syntes at andre kvinner er attraktive. Instinktet hans er å spre genene sine, men heldigvis er de fleste menn oppegående nok til å ta bevisste valg om å la være å handle på det instinktet.

Du skriver at han hevdet at utroskapen skjedde spontant, men du skriver samtidig at det skjedde flere ganger. Altså ikke lenger særlig spontant i mine øyne. Good riddance, som dem sier over dammen. Det er nok av bra menn i verden til at det er verdt å holde fast i en som er uærlig mot seg selv og andre.

-Andreas

Leserbrev:

Heisann.

Jeg datet en gutt i 1 og 1/2 mnd. Alt var bare fryd i starten, og så ble han mer tilbakeholden de 3 siste ukene. Men når vi først møttes var det alltid koselig. Allikevel hadde jeg jo gått fra en visshet om at han likte meg godt, til total usikkerhet. Det var så miksa signaler; han tok kontakt og var flørtende fra dag 1, tok meg med til vennene, snakket om småting vi skulle gjøre frem i tid (middager, kino etc.). Men så var det dette med at flørtingen avtok etter noen uker, det kunne f.eks gå over en uke før jeg hørte noe.

Så til slutt etter alle vellykkede dater, med usikkerheten i bunn, bestemte jeg meg for å ringe han en dag og spørre rett ut hva jeg lurte på: Om han ville fortsette å treffes eller ikke, fordi han ga nemlig signaler om begge deler? Han svarte at det ville han, men også om vi heller kunne sees og snakke om det fordi han var litt opptatt der og da. Når den avtalte dagen kom, fikk jeg en ganske hyggelig sms om at noe var kommet i veien, og om vi derfor kunne sees en annen dag snart istedenfor. Det skjedde aldri, jeg hørte ikke mer fra han igjen. Til og med når jeg etter en lang uke uttrykte min skuffelse pr sms, i håp om at han skulle ta det som en sjanse for å si noe, hørte jeg ingenting. Jeg gjorde det jo så enkelt for ham på tlf; ja eller nei?

Hva er det som gjør at en gutt, som tilsynelatende liker deg, kan finne på å stikke uten noen som helst forklaring? Man blir sittende igjen med spm som: Var det en annen? Han var ikke interessert nok? Han er for feig? Han er konfliktsky? Han brydde seg aldri? Listen med spørsmål er lang! Og det verste med å ikke høre den "brutale" sannheten, er at det faktisk er verre å takle uvissheten, fordi det blir som et sviende åpent sår. Tommel opp for closure!

Heisann jente som (forståelig nok) er totalt forvirret over en gutts rare oppførsel!

Jeg er ikke tankeleser, og jeg kjenner jo ikke gutten det gjelder personlig, så jeg kan egentlig ikke gi et sikkert svar på hva som skjedde med akkurat denne fyren, jeg kan bare gi noen hint om hva som KAN ha skjedd, og hva som KAN ha vært motivene hans.

Hva er det vi med sikkerhet kan konkludere? Jo, vi kan være sikre på at han:

Ikke var nok emosjonelt tiltrukket og investert i deg når dere datet til at han ønsket å treffes ofte nok til å utvikle MER følelser i deg.

Menn utvikler gjerne emosjonell tiltrekning litt saktere enn det kvinner gjør, og dersom han samtidig føler at han allerede har investert (aktivt vist at han er seriøs) mer enn det han føler han kan stå inne for (kan "backe opp" med følelser), vil han før eller senere kunne få skyldfølelse, begynne å trekke seg unna, og i verstefall; fordufte.

Det er vanskelig å si hva som konkret gjorde at han følte at han hadde involvert seg mer enn det han hadde emosjonell tiltrekning til. Det kan være han syntes at du virket for ivrig for fort, at han sa eller gjorde ting han angret på i etterkant (når han var alene og kjente etter hva han egentlig følte), eller at han rett og slett var på et modningsnivå hvor han ikke så på forhold som en reell mulighet.

Hvis jeg skal tippe, så var det altså neppe en annen jente med i bildet, han var høyst sannsynlig interessert men ikke emosjonelt tiltrukket nok, litt feig som bare unngikk deg istedet for å være ærlig, definitivt konfliktsky, han brydde seg såpass at han var redd for å såre deg, og løpet er høyst sannsynlig kjørt, ihvertfall nok til at det er lettere for deg å heller møte en ny fyr og forsøke på nytt.

Kort sagt: Han manglet emosjonell tiltrekning, og kviet seg for å fortelle det.

-Andreas

PS: Hvis du ikke har lyttet til lydboken vår Fra Flørt Til Fantastisk Forhold enda, så bør du sjekke det ut!

Leserbrev:

Hei! Først vil jeg (og sikkert alle venninnene mine skryte av dere)! Dere har fikset mange store spørsmål for jentehjernene!

Mitt spørsmål er: Hva skjedde/skjer?

Jeg har fått med meg emosjonell og fysisk tilltrekning. Jeg har fått med meg tidsinvesteringen, at han tar meg med til vennene hans og de andre "tegnene". Og, her er "alt etter boka"; han bruker tid på meg og prater masse med meg, vi tuller og tøyser og flørter. Han bor en times tid unna meg, så det blir mye facebook og meldinger som er hovedkommunikasjon, med mindre jeg er over på besøk en helg.

Men så kommer det et men. For han er så Hot&Cold! Han er veldig på og prater masse i et par uker, for igjen være veldig kort, eller ikke ta kontakt på en ukes tid. Han svarer jo hver gang jeg tar kontakt, men da igjen veldig kort. Også går det litt tid, også er han helt på igjen.

Og jeg sitter her med et; Hæ?

Jeg håper virkelig dere vil svare meg!

Hilsen ho som er på bærtur!

Hei, jente som absolutt ikke er på bærtur!

Først vil jeg si at jeg synes det er kult at du får til ting du har lest på bloggen, og at det høres ut som du gjør mye riktig. At han tar deg med for å møte vennene sine er absolutt et tegn på at han ønsker å ta relasjonen deres i retning av noe seriøst. Så over til spørsmålet ditt: Hvorfor er han så av og på?

Som jeg har skrevet mange ganger før så er jeg en av dem som tror at menn og kvinner er forholdsvis like. Vi har forbausende mange av de samme behovene, tankene, driftene og ikke minst bekymringene. Men når det er sagt så er jeg samtidig overbevist om at gutter og jenter er ganske forskjellige på noen områder, og at disse forskjellene skaper store utfordringer når det gjelder kommunikasjon og med å forstå den andres (tilsynelatende) irrasjonelle behov. Hvis vi tar på oss generaliseringshatten (det kan godt hende jeg er litt for glad i å ta på meg min) så kan vi si at kvinner, generelt, har større behov for (og er flinkere til) å dele følelser med andre, mens menn, generelt, har større behov for å gå i seg selv og finne ut av følelsene sine på egenhånd. Hvis vi setter ting litt på spissen kan vi si at følelser, for menn, er noe man legger merke til og kjenner på i etterkant av en hendelse. 

La oss si du møter en mann for første gang når du er en uke på ferie. Dere liker hverandre godt, har masse til felles, kjemien er helt fantastisk og dere kan snakke om alt og ingenting. La oss videre si at dere tilbringer hver dag hele uka sammen, og at du kjenner det kribler i magen og at du virkelig holder på å falle for han. For deg, som jente, er det null problem å vite at du er forelska og at dette er en kar du har lyst til å ihvertfall forsøke å satse på. Dere har jo god kjemi og hvis det i verste fall skulle vise seg at dere ikke passer sammen så er jo det et problem man tar når det kommer, ikkesant? Nema problema.

Problemet for menn, derimot, er at følelsene våre ikke fungerer på helt samme måte. Man kan vite at man liker jenta, at man tenner på jenta og at man har god kjemi, men man har null kontroll på om man faktisk har behov for å investere og forplikte seg før man har fått mulighet til å være alene med seg selv og tankene sine en stund.

Med andre ord trenger vi å avmystifisere og ufarliggjøre disse helt normale "tenkepausene" menn trenger. Faktisk vil jeg gå så langt som å påstå at du, som jente, til og med burde oppmuntre til de, fordi de er med på å få han til å få mer følelser for deg. Hvis han aldri får tid vekk fra deg, aldri får muligheten til å savne deg noen dager hvor han ikke får en eneste melding fra deg, så vil han heller aldri ha muligheten til å komme i kontakt med følelsene sine og la de vokse.

Men, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, det er ikke snakk om at man trenger to uker tenkepause mellom hver gang man møtes, det er bare snakk om at du kan slappe helt av når han i blant tar mindre kontakt, svarer kort, osv. Det er helt normalt.

-Andreas

  

Leserbrev:

Hei!

Kjempe bra og nyttig blogg!

Jeg og ekskjæresten min slo opp for ca. 11 mnd siden, etter å ha vært sammen i noen år. Vi blei enig om bruddet fordi han ikke ville ha unger men det ville jeg. Vi ble også enige om at vi skulle fortsette å ha kontakt og være venner. Vi har fortsatt mye kontakt og det er helst han som tar kontakt. Han sender ofte meldinger til meg om fjas og mas, og siden jeg fortsatt har følelser for han så svarer jeg. I snitt tror jeg at han sender melding annenhver dag. Men han sender aldri melding når han drikker og han spør aldri om vi skal ha sex. Vi møtes ca. annenhver uke, men da for å spise middag sammen eller gå tur. Han har også kjøpt gaver til meg, uten at det er en anledning for det.

Jeg skjønner ikke hva han er ute etter! Jeg har fortsatt masse følelser for han, og all denne kontakten gjør meg forvirret og det gir meg forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen, og så blir jeg skuffet når det ikke skjer noe. Kan dere hjelpe meg? Hva mener han med denne kontakten? Vil han bli sammen igjen? Vil han bare holde meg varm? Eller vil han faktisk bare være venner? Og bør jeg si til han hva all denne kontakten gjør med meg?

På forhånd takk for hjelpen! 

Hilsen forvirret jente

Heisann!

Hva intensjonen hans er er veldig vanskelig å si. Antageligvis har han ingen konkret intensjon overhodet, det er ihvertfall min mistanke. Som du skriver, bruddet mellom dere kommer av en logisk og praktisk årsak, dere hadde forskjellig syn på et veldig viktig emne; det å få barn sammen. Behovene deres var så fundamentalt forskjellige at til tross for den gjensidige tiltrekningen som holder dere godt sammen kunne dere ikke fortsette et sunt og trygt forhold for begge parter. Når den ene parten har et behov for å danne familie, og den andre ikke, så er det ofte en god grunn til å gå hver sin vei. Derimot så endrer det ikke den emosjonelle tiltrekningen man har for hverandre. Sterk gjensidig tiltrekning er viktig for å ha et solid forhold, mens kommunikasjon og forståelse av hverandres behov er viktig for et sunt og trygt forhold. Siden du ville ha barn hadde du behov for å ta forholdet et skritt videre, mens han antageligvis hadde det fint slik som ting var og enda har de følelsene som han hadde der dere slapp. Jeg tror han nå rett og slett handler ut i fra følelsene sine, og ikke fra en konkret intensjon. Han VET på et logisk nivå at dere har forskjellige behov og ønsker, men på et emosjonelt nivå er han fortsatt dedikert til deg.

Det viktigste spørsmålet å stille her er "hva vil JEG?" Hvis det å få barn snart er viktig for deg, og det ikke er noe for han, er dessverre den brutale realiteten at dere ikke har noen fremtid sammen slik ting står nå. Hvis du frykter å bli såret fra all denne kontakten og interessen fra han sin side, samtidig som du ønsker å fortsatt være venner, tror jeg den beste løsningen helt enkelt er å møtes sjeldnere. Si ifra til han at du vil fortsette vennskapet, men at dere burde ha kontakt sjeldnere, ihvertfall frem til den største interessen fra han sin side ser ut til å ha dempet seg (å møtes sjeldnere enn hver tiende dag er en god veiledende regel). Han vil ikke fortsette å ha like sterke følelser for deg når han ikke har mulighet til å investere mer i deg, og siden han ikke får møtt deg like ofte.

Det er rett og slett et spørsmål om grensesetting fra din side. Du må finne ut hva det er du selv ønsker, hva du tror er best for deg selv nå, og så gå helt inn for det. Uten grenser å forholde seg til kan du ikke forvente at eksen din vet hva som er greit og hva som ikke er greit, og da heller ikke vite hva som sårer deg og ikke sårer deg.

- Lars

PS: Vi har fått overveldende mange spørsmål på mail og i kommentarfeltene siden bloggen startet, for det meste laaaange mails med mye personlig historier som krever en god del innsats for å svare på skal det være forsvarlig innhold, og dessverre har vi ikke mulighet til å ta tak i alle sammen. 0330.no er ment å være en forsmak og tips på hva vi kan og tilbyr gjennom Gode Vibber samt et lite bidrag til samfunnet om våre holdninger og meninger rundt sjekking, dating, forhold og kjærlighet. Skulle man ha behov for å få en god personlig oppfølging for ens egen situasjon anbefales det å sjekke ut godevibber.no for å finne en tjeneste eller produkt som passer akkurat DEG.

Fra kommentarfeltet:

Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå. Vi har bodd sammen i sikkert 9 mnd. Akkurat nå for tiden har vi det bra sammen, det er ikke mye som står i veien. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive om dette nå, etter så lang tid.. Men jeg er vel bare veldig redd og sviktet helt innerst inne i meg.

I hvert fall, rett før vi skulle flytte sammen, fant jeg mange samtaler mellom han og en god venninne av han (også en venninne av meg). Han hadde nemlig hatt følelser for henne lenge før meg, noe jeg visste fra før. Men på de samtalene jeg så beskrev han sine følelser for henne som han hadde fått TILBAKE, og fortalte hvor lyst han hadde på henne osv. Tidligere hadde han flørtet med henne og prøvd å fått henne til å komme hjem til seg.. Hun har på en måte alltid sett på han som bare en kompis, noe som hun også bekreftet til meg. Jeg tror hun bare elsket den oppmerksomheten og bekreftelsen hun fikk fra kjæresten min om at han fortsatt likte henne. Noe jeg virkelig syns er KVALMT! Hun skrev på en måte som verken sa ja eller nei. Jeg tror at hvis hun hadde sagt i fra tydelig nok, så hadde han stoppet..

Med en gang jeg fant ut av dette ringte jeg kjæresten min og sa at jeg hadde sett alt, mens jeg selvfølgelig knakk sammen. Han reagerte først med å nekte, men han innrømte det nesten med en gang og beklaget seg og sa at det var meg han elsket.
Jeg, så godtroende jeg var, gikk på den med en eneste gang! Og flyttet inn med han en uke etter dette skjedde. Jeg sa tydelig ifra om at han ikke fikk holde på sånn mer om han skulle ha meg, og han lovte å være åpen og ærlig. Nå har det snart gått et år siden dette helvetet skjedde meg, og han har ikke gjort noe mer galt. Men hvorfor sitter dette så fast i meg da? Jeg er så lei av å bekymre meg over noe jeg ikke trenger å tenke på mer! Han har til og med kuttet kontakten med henne, for min skyld. Og hun aksepterte det, uten noe mer styr over det. Selv om de var gode venner. Dette sier vel litt om hva de ofret også mener jeg. Det har blitt bedre etter de ble enige om dette. Men likevel blir jeg mint på om dette stadig vekk, av alt og ingenting!

Jeg vet han har glemt henne nå, men jeg får de ekle minnene opp i hodet ofte, som om det skjedde i går...!

Og hva tror dere om henne? Hvorfor i all verden lot hun han bare få holde på? Hadde jeg vært henne med tanke på at han var en god venn for henne, og at jeg var en venn, så hadde jeg kommet til å vært bestemt til han med en gang i det minste! Hva er det som feiler enkelte jenter? Tror problemet mitt er at jeg ikke skjønner henne og den handlingen hun gjorde.. Hva tror dere hun ville?
Dere forstår dere vel ikke så mye på jenter? Noe jeg kan skjønne veldig godt, de fleste er så og si vanskelige å forstå seg på!

Takk på forhånd! :) Btw; Dere har en super blogg, fortsett!

Heisann! Forstår godt at du ble sjalu og redd av det som skjedde. Som vi har skrevet om før er det en kjønnsforskjell mellom hva vi synes er verst av fysisk utroskap og emosjonell utroskap, så en slags trøst kan være at han antageligvis ikke forsto hvor sårende det faktisk var for deg. I hans mannehjerne har han ikke gjort noe galt så lenge det ikke har skjedd noe fysisk mellom dem.

En annen trøst kan være at selv om han VAR emosjonelt tiltrukket av den andre jenta, så kommer det ikke til å skje igjen ved mindre han tilbringer mye TID sammen med henne. Det at menn har vanskeligere enn kvinner for å utvikle emosjonell tiltrekning er sånn sett en fordel når du først har kapra han. Menn er også stort sett emosjonelt monogame (de er som regel bare FORELSKA i en jente om gangen), selv om de kan tenne på og være fysisk tiltrukket flere jenter samtidig. Så lenge han faktisk er ordentlig emosjonelt tiltrukket av deg kan du med andre ord slappe av og nyte forholdet.

Når det gjelder den andre jenta: Som jeg skriver om i boken min, Sjekkeskolen, er det i hovedsak fire grunner til at ei jente er positiv til en manns tilnærminger:

1. Hun synes han er attraktiv
2. Hun får validering av det (bekreftelse)
3. Hun er redd for å miste han (investering)
4. Hun får noe ut av det i form av underholdningsverdi

Når jenter gjør dumme ting er det veldig ofte motivert av nr 2, valideringsbehov.

(Og nummer 1 vi forsøker å lære gutta å få til)

-Andreas

Leserbrev:

Hei,

Jeg har lest igjennom bloggen deres for å se om jeg kunne finne noen
svar på hvofor enkelte menn må spille såkalte mind games. Dette fant jeg ingen svar på, og jeg skulle derfor gjerne sett at dere skrev en sak om dette til alle oss som lurer, for ja - det er mange av oss.

Jeg har gjennom et halvt år datet en mann (vi er jevngamle). Han viste interesse først og selv om jeg var ganske tilbakeholden den første måneden utviklet det hele seg til noe mer enn vennskap relativt kjapt.
I denne perioden var han åpen og svært fin å være sammen med. Han introduserte meg kjapt for venner og etter et par måneder tok han meg med hjem til familien og på en rundtur innom slekten.
Like før han gjorde dette begynte han imidlertid å oppføre seg rart. Sa ting som at "Jaja, får håpe for din del at jeg ikke blir sjekket opp på byn i kveld", snakket om pene venninner osv. Dette responderte jeg sjelden på, men tenkte vel heller for meg selv at han ikke var noe jeg ville investere for mye i, og etter hvert ble jeg nok litt tilbakeholden følelsesmessig. En gang svarte jeg bare at han fikk sjekke opp en annen jente og stikke. Han ble da svært lei seg og sa at jeg var den eneste for ham. Av disse og lignende grunner føler jeg at han tester meg (tester hvor han har meg). Samtidig som han sier disse tingene tenker han ofte høyt om fremtiden vår - uten at jeg snakker om det overhodet. Han vil at vi skal gifte oss, få barn osv.

Samtidig kan han enkelte ganger plutselig bare slutte å svare på meldinger, chat eller lignende, selv om vi tross alt ikke har overdreven meldingskontakt. Kanskje bare 3-5 meldinger per dag maks!
Selv om han dropper å svare meg, betyr det ikke at jeg sender flere til ham. Da venter jeg heller til han tar kontakt igjen. Spillet hans får med andre ord ingen virkning for ham, siden jeg ikke blir desperat.
Han inviterte meg nylig med på ferie, og fortsatte med å være av og på under ferien - helt til jeg bare ga opp.
Når jeg kom hjem forklarte jeg problemene for ham og avsluttet forholdet umiddelbart.

Etter dette har han kontaktet meg hver eneste dag, han viser masse følelser og sider jeg aldri har sett før. Jeg merker imidlertid at han fortsatt tester hvor han har meg innimellom, og har egentlig bestemt meg for å aldri gå tilbake til ham. 

Jeg må kanskje legge til at han aldri har hatt et skikkelig forhold før, og at de fleste jentene bare har stukket fra ham uten å forklare ham hvorfor. Kanskje han har oppført seg på samme måte med dem? Selv om det nå er slutt, har det satt igang en tankeprosess hos meg om hvorfor menn egentlig spiller dette spillet? Hvorfor ikke bare være seg selv?

Det hadde vært kjekt om dere kunne gitt oss lesere et lite innblikk i hvorfor det er slik?

Heisann!

Jeg merker at jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette. Jeg har en sterk mistanke om at det hele rett og slett handler om kommunikasjonsproblemer, hvor begge i utgangspunktet har gode hensikter for hverandre.

Det var selvfølgelig veldig teit av han å si det han sa. Å hinte til at det var andre mulige jenter der ute og at du måte "passe deg" for at ingen andre sjekket han opp har ingenting godt for seg å si, men jeg har en mistanke om hvorfor han gjorde det likevel. Vi mennesker uttrykker våre behov med direkte verbal kommunikasjon, men enda oftere gjennom subkommunikasjon. Vi hinter og snakker mellom linjene, og ofte kan det være vanskelig å forstå hvilke behov det er som ønsker å bli hørt og som ligger bak som motivasjon for det man uttrykker. Ofte er vi heller ikke bevisste på hvilke behov vi selv har og som vi faktisk subkommuniserer gjennom adferd og verbale uttrykk.

I dette tilfellet kan jeg ikke se noen annen grunn til at han sa det han gjorde enn at han hadde et behov for å få bekreftelse fra deg på hvor tiltrukket du faktisk var i han, og at han enten bevisst eller underbevisst ønsket å se at du ble sjalu eller stressa av tanken på at andre jenter kunne prøve seg og at du kunne miste han. Det er langt ifra en god måte å prøve å få en slik bekreftelse på, men hvis han faktisk er så glad i deg som han senere prøvde hardt å understreke så tror jeg at det var det som var tilfellet.
Tingen er at menn (og også kvinner) trenger å få bevis på at den andre liker en, ut over det åpenbare faktumet at man er av motsatt kjønn. Menn kan lettere tillate seg å føle emosjonell tiltrekning til kvinner som klarer å vise grunner til at hun liker akkurat han. Dette kan gjøres gjennom komplimenter eller å vise beundring eller takknemlighet for konkrete egenskaper, kunnskaper, interesser, oppnåelser eller handlinger som han har gjort, som er unikt for han. Får en mann føle at han har fordel ovenfor andre menn fordi han har egenskaper han selv er stolt av øker behovet for å "ta vare på" jenta, forutsatt at han allerede føler en viss grad av tiltrekning. Menn ønsker å være med kvinner som får dem til å føle mestring, og som får dem til å føle at de har en fordel ovenfor andre menn som vil konkurrere om henne.

Jeg ser for meg at forholdet deres utviklet seg slik:
Gutt ønsker å videreutvikle følelsene han har for jente, men trenger bevis på at hun føler like sterkt tilbake. Gutt tester om hun kan bli sjalu av tanken på at andre jenter sjekker han opp, og håper innerst inne på at hun vil svare med at det hadde vært trist da hun er så glad i han, og at hun frykter at andre jenter såklart vil være interesserte i en catch som han. Jente responderer ikke på kommentarene, og gutt får ikke den bekreftelsen han ønsker. Jente blir mer tilbakeholden, og gutt blir redd for at han begynner å miste henne. Jente bekrefter dette med å be han om å "stikke og finne andre jenter", og han blir kjempelei seg og prøver å overbevise jenta om at det bare er hun han vil ha ved å snakke om fremtiden deres sammen. Jente ser ikke ut til å følge opp interessen hans, og han frykter avvisning og at hun kanskje ikke er ordentlig tiltrukket. Gutt inviterer jente på ferie, men er usikker på hvor interessert hun er tilbake og håper på at hun vil vise litt initiativ til følelser og å knyttes mer sammen. Jente tar til slutt opp sin frustrasjon på at han virker så frem og tilbake, og avslutter forholdet. Dette gjorde han enda mer desperat og trist hvor han prøvde å få henne tilbake, men er fortsatt usikker på hvor interessert hun egentlig er og håper sterkt på å få et bevis på at hun også er forelsket i han.

Denne teorien (som bare er vill gjetting da jeg ikke kjenner til detaljene) støttes av det du skriver på slutten, om at han har tidligere erfaring med jenter som bare har forlatt han uten grunn. I tillegg til det vanlige behovet som alle mennesker har for bekreftelse på at den man er med faktisk ønsker å være med en fordi man er spesiell, og at han har erfaring med å ha blitt forlatt av kjærester (altså at de ikke var like emosjonelt tilknyttet som det han selv var), så tror jeg at han har et veldig stort behov for å få bevis på at jenter er redd for å miste han og å bekrefte at de er glade i han tilbake før han tør å vise det tydelig selv.

Siden jeg ikke kjenner mannen og kun vet det som er skrevet øverst i dette innlegget kan jeg ikke si noe helt sikkert, men jeg stiller meg litt kritisk til om det å bedrive mindgames og å "spille spill" var det som egentlig lå bak. Folk flest har gode intensjoner, de er bare ikke alltid så flinke til å kommunisere behovene sine og å forstå andres behov. Dette blir ofte uheldigvis kombinert med usikkerheter og diverse frykt, og det kan ende opp med såre følelser for begge parter.

Det virker som om fyren i dette tilfellet har klønet veldig i kommunikasjonen sin, men at det faktisk innerst inne var forelskelse og romantiske forestillinger som motiverte han. Han manglet bare kunnskapen og evnene til å forstå seg selv og sine behov, og ikke minst hvordan å kommunisere dette på en sunn måte.

- Lars (som liker å føle seg elsket gjennom genuine komplimenter for noe som er spesielt for meg)

Leserbrev:

Hei,

Jeg er 30 år og dater en på mann på 35. Jeg har en datter på 1 år, han en datter på 4 år. Vi bor i forskjellige byer, men flyr noen ganger i måneden for å se hverandre.
Kjent han siden august. Han har møtt min datter. Jeg har ikke møtt hans barn. Når synest du det bør skje?
Hvordan skal jeg spørre han om vi har en fremtid sammen? Hvordan vet jeg om han vil ha meg? Vil gjerne vite hvor jeg står da jeg har barn...
Han som ringer meg, melding er vi vel ca 50-50 hvem som sender først, vi har sex, han er flink med min datter, han som spør når kan vi seest igjen, han savner meg etc. Men hvordan vite hvor vi står???
HJELP

Mvh
Anonym

Hoisann Anonym!

Det høres ut som dere beveger dere i riktig retning. At han ikke har tatt initiativ enda til at du skal treffe datteren hans trenger ikke bety noe annet enn at han vet med seg selv at han er nødt til å vite 100% sikkert at han ønsker å satse på deg før han vil introdusere datteren for en ny person i livet sitt. Jeg forstår behovet du føler for å vite hvor du har han, sånn at du kan slappe mer av og føle deg trygg på at han er like engasjert i deg emosjonelt som du er i han og at det går "fremover".

MEN det er to ting jeg har lyst til å skrive litt om. Det første er "sjansen for at han får kalde føtter og stikker av" og det andre er "tilgjengelighet vs initiativ".

Sjansen for at han får kalde føtter og stikker av blir ikke automatisk mindre av at han forplikter seg. Det kan kanskje virke litt ulogisk, men det er altså ingen automatikk i at bare fordi dere endrer status på Facebook til "i et forhold" så blir han også mer emosjonelt engasjert. Det kan faktisk være stikk motsatt hvis han føler at det var noe DU ønsket og han sa ja før han var sikker på at han var klar. Og her er vi inne på noe viktig: Menn har ikke like god kontakt med følelsene sine som det kvinner har og trenger derfor rom til å kjenne etter før de faktisk kan VITE med sikkerhet hva de føler. Ikke stol på hva en mann SIER om følelsene sine (det er det nemlig ikke sikkert han vet selv en gang), se heller på hvordan han handler. Hvis det derimot er HAN som tar initiativ til å endre Facebookstatus så er det et kjempegodt tegn, samtidig som han faktisk vil tillate seg selv å føle mer. Og det leder oss til mitt andre poeng:

Tilgjengelighet vs initiativ. Hvis man leser blogginnleggene våre litt kjapt kan man fort få inntrykk av at vi mener at jenter ikke får lov til å vise interesse i det hele tatt og at man bare skal nikke pent og smile og vente på at menn (kanskje) skal få ut fingern på egenhånd. Men det er faktisk nesten det motsatte vi mener; IKKE bli passiv og et "offer for omstendighetene" men vis AKTIV interesse. Med et gigantisk forbehold: Ikke press han til ting som FORPLIKTER han. Vis heller at du er TILGJENGELIG i den retningen du ønsker å ta det videre. Ved å fortelle han at du har lyst til å møte datteren hans viser du at du er tilgjengelig for å ta forholdet i den retningen, og så lenge han føler at det ikke er noe press vil han ta det i den retningen så fort han vet at han er klar for det emosjonelt.

En hemmelighet om menn er at "forpliktelsesangst" og "forpliktelsesmani" faktisk er to sider av samme mynt. Den samme mannen som har "fobi mot forhold" kan to måneder senere ofre høyrearmen sin for at jenta han er forelsket i skal bli hans. Menn ønsker som regel å forplikte seg i  samme grad som de også er emosjonelt investert. Hvor fysisk tiltrukket han er handler ikke om hvor mye han ønsker å forplikte seg. At han ønsker å ses over tid er et sikkert tegn på at det også ihvertfall er NOE emosjonell tiltrekning også, men hvis han ikke gradvis investerer i deg i form av å la deg møte kompiser og etterhvert familien sin er det et tegn på at noe ødelegger muligheten hans for å utvikle følelser i utgangspunktet, og da gjør det egentlig bare vondt verre om du klarer å få han til å "si ja" til å ta ting i retningen du vil.

Med andre ord er akkurat grad av forpliktelse noe du bør la skje i hans tempo, og heller passe på at dere har det fint sammen og at hovedaktiviteten når dere møtes ikke er sex.

Har du kommentarer eller efaringer du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

-Andreas

Enda et leserbrev! Hvordan får man egentlig en mann til å ta initiativ?

Hei!

Først vil jeg takke dere for en super blogg(er), har lest og lært mye både på "usminket" og "03:30". Imidlertid trenger jeg noen gode råd..

Det har seg slik at jeg de siste mnd har datet en gutt jeg liker veldig godt (er forelska i). Utfordringen er at vi ikke har fått møttes så ofte frem til nå, så jeg føler at vi begynner litt på nytt hver gang. Dermed er det også litt "skummelt" (eller egentlig spennende), fordi jeg ikke helt vet hva han syns er greit og ikke mtp kontakt på sms/ tlf, hvor ofte vi skal møtes, hva vi skal gjøre osv. Jeg håper og tror at dette endrer seg nå som vi får mer tid sammen, men det hadde vært greit å vite slik at jeg ikke gjør noe "feil". Det skal sies at vi er voksne begge to, selv om det kanskje ikke høres sånn ut på beskrivelsen:)

Vi er nok begge litt forsiktige og sjenerte (noe vi har innrømmet til hverandre) og det gjør jo ikke ting noe enklere. Jeg er vant til at gutta tar initiativ, eller iallefall viser at det er greit at jeg gjør det.. Jeg ønsker gjerne å eskalere fysisk med han, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem uten å virke for pushy. Frykten for å bli avvist er vel også til stede, noe som henger igjen fra et tidligere "forhold". Jeg gikk på en skikkelig smell, og har derfor blitt redd for å si eller gjøre noe feil slik at jeg i verste fall skremmer vekk gutten.. Men vi kommer jo ingen vei ved å holde på slik vi gjør nå. Når jeg endelig tar mot til meg for å vise initiativ - så kan det jo fort bli oppfattet på feil måte (masete/ desperat istedenfor interessert og selvsikker). Iallefall er jeg redd for det. Og da sitter jeg ofte igjen med en dårlig magefølelse (som gudskjelov har vært ubegrunnet, iallefall frem til nå). Det skal sies at vi har vært fysiske, men da hadde vi begge drukket litt.. Men jeg vet iallefall at det er en gjensidig fysisk tiltrekning der, så det skal ikke stå på det.

Hva skal jeg gjøre? Jeg tror kanskje at han liker meg, men usikker på hvilken måte.. Vi snakker godt sammen, og har hengt en del sammen. Han har også tatt initiativ til å møtes flere ganger og det virker som om han gjerne vil at vi skal fortsette med det. Med mindre jeg nå har tulla det helt til! Prøver å være tålmodig, men kjenner jeg trenger å vite litt hvor jeg "har han". Ikke at vi trenger å bestemme giftermål osv, men det hadde hjulpet ift å tørre å slippe seg litt mer løs og bare nyte hverandres selskap.. Jeg har så lyst på han, på alle mulige måter, så jeg klarer ikke tenke på annet. Og da bruker jeg mye energi på å prøve å "manne meg opp" til å gjøre noe med det, og mister derfor litt fokus når vi er sammen.. Det ender jo også med at jeg backer ut.

Vi har ikke snakket så mye om "oss", men jeg tenker at det kanskje ville vært lettere hvis han vet hvorfor jeg "er som jeg er" og at jeg faktisk er interessert i han. Vil ikke at han skal oppfatte meg som usikker, men jeg vil heller ikke skremme han vekk. Har dere noen gode råd til hvordan jeg kan eskalere fysisk, og hvordan jeg kan få han til å åpne seg litt mer (evt hvordan jeg kan åpne meg uten at han blir skremt)? Vil jo gjerne at han skal bli min:)

Venter spent på svar,
hilsen "frustrert frue"!

Hei Frustrert Frue! :)

Jeg forstår godt at du er frustrert. Du liker han godt, du er temmelig sikker på at han liker deg tilbake, men han tar jo ikke initiativ til at det skjer noe fysisk mellom dere, og han viser ikke tegn til å ville "ta det videre". Du tør heller ikke å "slippe deg løs" (som jeg tolker til at du ikke tør å falle ordentlig for han) før du vet bedre hvor du har han.

Det første jeg har lyst til å skrive litt om er behovet du føler for å "vite hvor du har han". Mange kvinner har et behov for tryggheten som ligger i å definere hvor man har hverandre, og i verstefall å "få han til å fortelle hva han føler". Problemet er nemlig at de fleste menn ikke har det samme behovet for trygghet. For mange menn representerer denne tryggheten at spenningen dør, at man gir slipp på frihet og at man i verstefall lover noe man ikke har den emosjonelle tiltrekningen til å backe opp.

Så lenge han aktivt tar initiativ til å møte deg og gradvis (om enn sakte) møter deg oftere, gradvis introduserer deg til vennene sine, gradvis gjør mer og mer "kjæresteting" sammen så trenger du ikke å være bekymret. Forsøk å nyt reisen og pass heller på at dere har det fint når dere faktisk er sammen. Det handler ikke så mye om hvor ofte dere møtes, men kvaliteten på tiden dere har sammen.

Når det gjelder at han ikke tar initiativ til å eskalere fysisk kan det, som du sier, komme av at han er litt sjenert. Isåfall kan du "hjelpe" han litt ved å vise han tydeligere at du er interessert. Jeg skal lære deg et triks litt lengre ned i artikkelen, så stay tuned.

Det KAN imidlertid hende at han ikke eskalerer fysisk med deg fordi han paradoksalt nok liker deg ekstra godt. En del menn har nemlig en tendens til å ønske rask eskalering til sex med jenter de ikke har så mye følelser for og LANGSOM eskalering til sex med jenter de ser på som kjæreste/langtidspotensiale. Grunnen til det varierer litt og kan være sammensatt, men her er to vanlige årsaker til at det er sånn:

1. Menn har noen kulturelle FORVENTNINGER til hvordan drømmejenta skal være. For mange menn stemmer det ikke med "drømmejente-forventningen" at hun ønsker sex tidlig. Han drømmer nemlig om å  "vinne" henne etter at hun har sett HVOR BRA HAN ER. Menn verdsetter jenter de føler de har måttet jobbe for å få.

2. Mange menn har dårlig selvtillit når det gjelder sex. Jeg har skrevet en artikkel om dette tidligere, på guttebloggen vår, 0330.no (les også kommentarfeltet). På grunn av dette er en del gutter redd for å ha sex med jenter de er forelska i før de er sikre på at jenta liker de uansett og ikke dømmer de for at de ikke presterer så bra (som de føler at de burde).

Som sagt trenger ingen av disse å gjelde han du dater. Det kan godt hende at han bare er litt sjenert og er redd for avvisning, eller at han er usikker på hvor emosjonelt tiltrukket han egentlig er, og at han derfor er redd for å såre deg.

Det du imidlertid kan gjøre er en teknikk vi i Gode Vibber kaller for "å gi invitter". I korte (overforenklede) trekk betyr det at du AKTIVT kan gjøre deg "tilgjengelig" for eskalering samtidig som det faktisk er han som eskalerer og på en måte som gjør at han ikke føler seg "pushet" til det. Istedet for å si "Jeg har lyst til at du skal kysse meg" (som kan føles pushy) kan du heller ta en tyggis, smile lurt og si "I tilfelle du har tenkt til å kysse meg...".
Selvsikkert? Jepp. Cocky? Oh yes. Men uten at det føles needy eller fratar han muligheten til å føle at det er han som "tar ting videre".

Lykke til!

-Andreas

En ting jeg syntes er interessant er hvordan vi vanligvis bruker ordet "sammen"; det blir ofte brukt synonymt med forhold, og da gjerne et monogamt forhold. Men det finnes mange typer forhold, f.eks det er venneforhold, lærer-elev-forhold, kjæresteforhold, åpne seksuelle forhold, familieforhold, naboforhold, osv. Det handler om hvordan man forholder seg til hverandre, altså hvilke roller, ansvar og forventninger man har mellom hverandre, men også personlige ønsker, behov og følelser ovenfor hverandre.

Forhold dreier seg om hvordan man forholder seg til hverandre, og når det kommer til kjærlighetsforhold vil jeg komme med en påstand: Det er ingen nødvendig forbindelse(men det er ønskelig!) mellom hva man er enige om på et formelt nivå, hva som faktisk skjer på et emosjonelt nivå, og hva som skjer i praksis.
F.eks i et ekteskap er det mange forventninger og ansvar som følger med og som varer livet ut, men følelser kan avta og til og med dø ut til tross for det, og de lever videre ut sine liv distansert fra hverandre(det formelle er på plass, men de mangler det emosjonelle og praksisen, hvordan de faktisk lever sammen). På den andre siden finnes det mennesker som aldri gifter seg, men som lever i dype, monogame kjærlighetsforhold livet ut fordet(det emosjonelle er på plass, og de lever som et par).
Poenget mitt er at "et forhold" eller "å være sammen" i seg selv ikke et mål, men hvordan man føler for hverandre og hvordan man oppfører seg i forhold til hverandre.

En vanlig problemstilling for mange jenter er at mange menn har "forpliktelsesangst", "redd for å binde seg", eller "liker å date og å være fri", og de kan trekke seg tilbake hvis de føler press eller forventninger om forpliktelser. Men tingen er at dette kan de helt fint være uten at et kjærlighetsforhold mellom dere vil være umulig. Menn er livredde for tanken på kontekstskifte. Satt litt på spissen, menn elsker å date fordi da er de fri, mens forhold er "forpliktende"(forpliktende er egentlig et ganske negativt ord, det er noe man MÅ enten man vil eller ikke. Det er en byrde).

Dette betyr ikke at man ikke kan sette grenser! Man må ta monogami-praten etter å ha holdt på litt hvis man ønsker at man bare skal ha hverandre seksuellt, men bortsett fra det, har det VIRKELIG mye å si om dere offisielt sett er sammen, eller om dere "bare" lever SOM OM dere er sammen? Til syvende og sist, hva er det som egentlig er viktig? Som vi har skrevet i tidligere innlegg, så lenge han fortsetter å investere i deg er dere på riktig vei, og han får rom til å utvikle sine følelser for deg og å komme i kontakt med dem i sitt eget tempo.
Jeg tror at det i verste fall kan være en liten blindvei å tenke "vi er nå her(dating), men jeg vil ditt(forhold). Også begynner man å presse litt på for å komme seg fra dating til forhold, og så blir mannen stressa og trekker seg tilbake. Menn vil selv ta initiativet til å si "vi er jo sammen nå" når de føler at dere er det på et EMOSJONELT plan(og menn knytter seg generelt sett saktere emosjonelt enn det kvinner gjør).
Ikke SNAKK om å være i et forhold; LEV det å være i et forhold. Til syvende og sist handler det om hvordan man forholder seg til hverandre, ikke hva man er enige om eller kaller det. To stykker som møtes 3 ganger i uka fast i flere uker, har sex og inkluderer hverandre i deres liv er mer et par enn to stykker som står " i et forhold" med hverandre på facebook, men sees 1 en gang i uka, krangler hele tiden og ikke engang har sex sammen lenger.

Trygghet er viktig for mange jenter i et forhold, men paradokset er at jo mer man prøver å få bekreftet fra mannen at dere skal inngå et "trygt og etablert" forhold, jo mer kan han føle seg stresset, "låst nede" eller kanskje få skyldsfølelse fordi du forventer mer enn hva han er klar for, noe som vil virke mot sin hensikt. Dette igjen fører til en stor utfordring og plage for mange jenter, og det er at det ofte er MER trygghet på veien til et forhold ved å leve litt i usikkerhet.
Når det er sagt skal jeg komme med litt trøst: Dette gjelder hovedsakelig i startfasen, og menn vil ofte selv verbalisere den bekreftelsen dere ønsker hvis forholdet utvikler seg på han sitt initiativ, som går i han sitt tempo.


Har du noen erfaringer, gode eller dårlige, med slike menn? Gjerne del med de andre leserne i kommentarfeltet.

 - Lars

Vi har fått et nytt leserinnlegg:

Hei!

Greia er det at jeg dater en gutt nå. 
Det hele begynte med at vi møttes på Kroa. Han la til meg på facebook og vi snakket litt. Han var veeeeldig interessert i å henge med meg. Han spurte om vi skulle spise i kantina, bowle, dra på kafe osv. Jeg syntes det blei litt for mye for jeg ikke var så veldig intressert i å gjøre det med han. Følte på en måte at han stalket meg, så blei mindre intressert i han.
Etterhvert som tiden går, og vi møtes tilfeldig på kroa, ser jeg at han er overlegen, gidder ikke å snakke med meg, at han prøver å unngå meg. Noe jeg syntes var veldig barnslig gjort (Han gjorde det vel sikkert fordi jeg ikke ville finne på noe med han).
Men etterhvert som tiden går, begynner jeg å bli interessert i han selv om han prøver å ikke snakke med meg. Etter en kveld da vi er fulle og han skulle til å dra spør jeg han om jeg ikke kunne få et hade-kyss. Vi kysser og han drar hjem.
På skolen er han veldig overlegen, vil ikke si ''hei'' og prøver å unngå å se meg. Men hver gang vi er på kroa kommer vi i kontakt og ender opp med å henge sammen og vi kliner.
En kveld hvor det var arrangement med sandvolleyball i byen han bor i 20 min fra mitt sted, henger vi sammen og vi kliner. Da jeg skal hjem på kvelden får jeg beskjed av venninna mi at hun ikke kan hente meg så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Han forteller at jeg kan sove hos han, men da sier jeg det at jeg må passe på at venninna mi kommer seg trygt hjem. Han virker veldig sur og skuffa for dette, og venninna mi blir henta av noen venner, så ender med at jeg sover hos han allikevel.
Jeg forteller at jeg ikke vil ligge med han (for det syntes jeg ville blitt for tidlig). Han syntes det var helt greit. Han ville bare ligge å kose, kysse, klemme osv. Hos han forteller han meg (han er full fortsatt, haha) at jeg er favorittjenta hans, at jeg har fint og langt hår osv. Dagen etterpå er mamma og pappa på vei hjem fra fisketur, de forteller at de kan hente meg ved 10 tiden. Da spør jeg han: Vil du at jeg skal dra eller ikke? Han forteller at jeg burde reise hjem med dem (jeg håpet jo selvfølgelig at han ville si at jeg skulle være der lengre).

I ettertid spurte han meg om vi skulle se film, vi gjorde det og vi var kanskje litt sjenerte begge to siden vi ikke hadde funnet på noe i edru tilstand. Andre gangen vi finner på noe er siste dagen før han reiser hjem til sitt hjemsted for sommerferien. Da kjøper vi is og bare slapper av hos han. Etterhvert bare tuller han med meg, kiler, studerer kroppen min (tror at han er litt opptatt av at det er så stor høydeforskjell mellom oss. 157 og 195) osv. Og etterhvert kommer han på min side av sofaen og vi kliner.

Når vi snakker sammen på facebook tuller vi ganske mye, bruker ironi og snakker mye surr for gøy.

Tror dere at han er intressert i meg? Han hater å fortelle om følelser, det har han sagt i fylla. Jeg er litt sjenert selv, så vil ikke virke for desperat for å fortelle at jeg liker han. Har egentlig lyst til å bare sende den linken til bloggen deres om '' Hvorfor gir menn hadet-kyss uten å mene noe med det?'' Og høre om det stemmer i dette tilfellet.
Han gir på en måte blandene følelser... Noen ganger er han veldig care-face mens andre ganger virker det som om han har lyst til å bli bedre kjent med meg. Jeg aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre. HJELP.
Jeg blir på en måte så usikker på hva som egentlig skjer mellom oss. Er han intressert? ikke intressert? Gjør han dette for å tulle med meg? Liker han meg?
Er han redd for å fortelle sine følelser fordi jeg ikke var interessert i han i starten? Burde jeg ta initiativet da til å snakke om det?

Håper dere kan svare på dette. Da hadde jeg blitt utrolig glad og takknemlig.
Hilsen Ine :) 

Hei Ine!


Selvfølgelig er han interessert i deg. Ihvertfall seksuelt, og garantert ganske emosjonelt også. Nok til at han ønsker å tilbringe mer tid med deg ihvertfall. Om han ønsker et forhold eller ikke (enda) er vanskelig å vite, men er han det er det viktig at du lar HAN få lov til å ta initiativ til det, og at du IKKE presser han til det. At han sier at han hater å snakke om følelser kommer av at vi menn ikke er like flinke som dere til å:

a) VITE hva vi føler (Vi er ikke like "i kontakt" med følelsene våre).

b) FORTELLE hva vi føler (Vi klarer ofte ikke like lett å sette ord på hva vi føler).

Resultatet er at mange menn synes det er vanskelig å skulle forklare hva de føler og at de ikke synes at de mesterer det noe særlig godt. Etterhvert forbinder de det å skulle "snakke om hva de føler" med å sitte i finalen på Vil Du Bli Millionær og få et superabstrakt og vanskelig spørsmål uten å kunne spørre salen eller ringe en venn. Sannheten er at menn ofte har kjempesterke følelser for ei jente uten å være klar over det selv. Når han derimot får litt tid alene til å tenke på jenta og savne henne litt går det derimot opp for han at han faktisk er forelska! Klassikere som "Jeg er forvirra", "Jeg trenger litt tid til å tenke", "Har vi det ikke fint sånn vi har det?" og "Slutt å mas" er egentlig mannespråk for "Jeg er ikke i kontakt med følelsene mine akkurat nå og trenger litt tid til å bearbeide de og finne ut hva jeg egentlig føler".

Så vet du det.

-Andreas

Vi snakket om det her om dagen. Hvordan vi plutselig hadde blitt kjempeforelska i den man holdt på med først etter at man har reist fra vedkommende. I mitt tilfelle hadde det skjedd når jeg hadde flyttet fra en verdensdel til en annen. Det virket også som at jentene ble mer interessert når det var flere mil i mellom oss. 

Det var to mønster som så ut til å gå igjen:

Man møtes oftere den siste tiden man har sammen. Fra å møtes forholdsvis sjeldent til å møtes hver dag eller til og med bo sammen den siste tiden. Hun skulle jo dra snart allikevel så vi kunne like godt bruke litt ekstra tid sammen.

Idealisering i etterkant. Man har en tendens til å huske de gode øyeblikkene best og glemme de negative sidene. Fantasien får mye spillerom og en idealiseringsprosess er i gang. Det er jo også noe tiltrekkende i de man ikke helt kan få. Det er en hindring i mellom (mange mange mil). Hva om, hvis om, og så er man i gang med å drømme...

-Tom (Får snart besøk fra utlandet)


PS: Noen som har opplevd det samme? Fortell i kommentarfeltet.

Leserbrev:

Hei hei!

Jeg er på dealern med en fyr og har vært det i noen mnd. nå. Alt går egentlig veldig bra! Å sjekke han opp var nærmere sagt ikke noe problem for min del. Men vi er kommet til det stadiet der vi stopper litt. Vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, men jeg vet ikke om det er vits å fortsette forholdet om det skal fortsette slik? Så da vil jeg heller begynne å finne nye gutter, samtidig som at jeg ikke vil droppe det vi har uten å vite om det kunne vært noe mer. Mitt spørsmål er da (til tross for at dere nok ikke har fått så mye informasjon til å dømme): Tror dere det er for sent til å prøve å utvikle forholdet? Eller har det gått såpass lang tid at jeg bare kan glemme det, og at han sannsynligvis ikke vil gjøre noe mer ut av det? Missforstå meg rett, det er ikke slik at han unngår meg, ikke gidder å svare på meldinger eller noe sånt, tvert imot. Det er bare at det ikke skjer noe mer, og det blir kjedelig for min del. Men jeg aner ikke hvordan jeg eventuelt skulle gi han signaler for at jeg vil noe mer!

Jeg forstår at dette ikke er hovedfokuset deres, men kanskje dere har noen råd til å "sjekke han opp på nytt"?

Hilsen Vilde :) 

Hei Vilde!

Det korte svaret: Nei, selvfølgelig er det ikke for sent å utvikle forholdet. At dere bare har holdt på i noen måneder og at ALT EGENTLIG GÅR BRA er et perfekt utgangspunkt for et forhold. Problemet er bare at du (i likhet med mange jenter) har litt mer behov for å definere og "konstatere" forholdet enn det mange menn er. Menn har gooooood tid når det kommer til dating, mange trives faktisk nesten bedre i "datefasen" enn de gjør i "nå er vi kjærester-fasen". Kvinner setter generelt mer pris på å definere hva man er fordi det føles trygt og godt å få bekreftet at han bare vil ha henne og at han er villig til å "satse" på forholdet. Problemet er bare at menn stort sett ikke har et like stort behov for det samme. For mange menn, og spesielt kvalitetsmenn er det derimot ekstra viktig å føle seg EMOSJONELT tiltrukket nok før man er villig til å investere, samtidig som de liker å gjøre det VELDIG gradvis.

Moralen? Så lenge det går FREMOVER har du ikke grunn til bekymring. Så lenge han AKTIVT investerer mer og mer i deg, i form av å kysse deg offentlig, vise deg frem til kompiser, snakke om deg til familien sin, så kan du trygt lene deg tilbake og nyte tiden dere har sammen. Det er når han trekker seg unna, slutter å ta initiativ og kontakt at det er fare på ferde.


-Andreas  

Menn føler et viss behov for seksuell variasjon. Kvinner gjør det også, men tendensen er at det er sterkere hos menn. Et interessant fenomen angående dette, som kan være verdt å lese litt om, kalles The Coolidge-effect. I korte trekk: Hankjønn føler fortere en fornyet interesse for sex når et nytt hunkjønn introduseres, til og med etter å ha allerede vist en disinteresse for mer sex med en allerede kjent partner.

Det er kanskje litt kjipt, men menn tiltrekkes fysisk lett forskjellige kvinner. Også menn som er i forhold med noen de er dypt forelsket i, kan se andre kvinner og føle seksuell lyst i løpet av sekunder. Det er ikke sikkert de vil innrømme det, men det skjer. Det betyr derimot ikke at man faktisk ønsker å handle på den lysten, eller at man nødvendigvis lett faller for fristelsen hvis det dukker opp et tilbud. De fleste menn er mer oppegående enn som så. Men her er faktorer som hvor moden han er og hvor sterk gjensidig tiltrekning og god kommunikasjon det er i forholdet viktige.

Denne effekten av fornyet sexinteresse kan også oppnås på andre måter enn å måtte finne nye partnere. Stikkordet er variasjon, og behovet for variasjon kan også tilfredstilles i monogame forhold. Variasjon i hvor man har sex, hvilke stillinger man bruker, når på dagen, variasjon mellom "quickies" og å sette av tid til å ha langvarig eller mye sex, eksperimentering og utforskelse, rollespill og utkledning, you name it. Men her er det samtidig viktig å være klar over at menn er forskjellige. Hva som skaper variasjon og hva man liker å eksperimentere med varierer veldig fra mann til mann. Ved å være trygge på hverandre og å vite hvordan man kan kommunisere godt sammen kan man finne det ut og ofte er det lite som skal til.

Har du noen gode (eller dårlige) erfaringer med å piffe opp sexlivet i forholdene dine? Del gjerne med de andre i kommentarfeltet!

 - Lars