To store øyne tittet opp bak kebaben hun holdt med begge hender.

-Bor du nærme?

Pål så bort på meg. Telepatisk sendte han meldingen "Å flytte hjemmefra er det smarteste du noensinne har gjort, Andreas."

-Ja, det er rett her borte.

-Perfekt. Vi kan ha nach! 

Helene var allerede på vei ut døra av kebabsjappa. Pål og venninna til Helene reiste seg og fulgte etter.

Helene var altfor fin for meg. En sånn jente som bare fantes i ungdomsseriene som pleide å være i "Midt i Smørøyet". Mystisk, selvstendig, kommanderende og tilsynelatende ekstremt selvsikker. Jeg jublet inni meg over at hun ikke la merke til hvor frastøtende jeg var, og at disse to jentene faktisk hadde lyst til å drikke med oss. Jeg prøvde å virke så kul jeg klarte. Jeg var 18 år og verdensvant, hun var 16 og uerfaren. Ihvertfall prøvde jeg å innbilde meg selv om at det var sånn det var.

Vi satte oss i stua i kollektivet jeg delte med tre mye eldre metall-rockere. De hadde heldigvis ikke kommet hjem fra byen enda.

-Men du Andreas? Kan ikke du vise meg rundt i leiligheten din a?

Jo, så klart, tenkte jeg. Litt merkelig ønske, i og med at vi da måtte gå fra venninna hennes og Pål, men ok.

-Dette er kjøkkenet.

Hun gikk ved siden av meg med sakte skritt.

-Dette er badet.

-Men hvor er rommet ditt?

-Det er her inne.

Vi satte oss på senga mi. Hva i all verden skal jeg vise henne, tenkte jeg. Jeg må imponere.

-Her er en tegning jeg har laget, sa jeg.

Vi ble sittende og se på tegningen en stund. Hun så opp på meg. Jeg så ned på tegningen.

-Jeg liker eldre gutter, sa hun. 

Hjertet mitt stoppet opp. 

-Dere har så mye mer erfaring.

Jeg hadde praktisk talt null erfaring.

-Hvem av oss jentene liker du best?

-Njei, jeg vet ikke helt jeg.. Jeg synes jo du virker veldig hyggelig.

-Kan ikke du bare holde kjeft og kysse meg?

Hjertet gjorde et hopp og begynte å slå igjen, dog ti ganger for fort.

-Ok.

Leppene mine traff hennes, og jeg kjente den lille tunga hennes borre seg inn i munnen min. Hun tok tak i kragen på genseren min og trakk seg inntil meg. Jeg skjønte ingenting, men lot det skje. Hun kneppet febrilskt opp knappene på overdelen sin og dyttet meg ned mot senga.

Dagen etter lå hun tett inntil meg. Jeg lå i en slags blanding av lykkerus og nyforelskelse. For en jente. For en fantastisk sjebne som har ført oss sammen. Jeg luktet på håret hennes, det luktet jente.

Hun fortalte at hun og venninna hadde planlagt at de skulle ha sex med hver av oss. Helene hadde valgt meg, og venninna hadde valgt Pål.

-Hva er klokka?

Hun kastet på seg klærne.

-Jeg må gå.

-Jeg kan kanskje ta nummeret ditt? stotret jeg frem.

-Njei, du kjenner jo Harriet? Da kan du jo få nummeret mitt av henne.

Hun løp ut på stua hvor venninna lå og sov på sofaen.

-Kom, vi må gå nå.

De stormet ut døra og ned på bussholdeplassen. Jeg var forvirret. Hadde jeg sagt noe galt? Jeg ringte Pål og fortalte at jentene hadde planlagt å ha sex med hver sin gutt.

-Åjaaa. Var det derfor hun ville at vi skulle gå opp trappa? Faen. Det skjønte jeg ikke før nå. Jeg bare sa at det ikke var noe spennende i annenetasjen og at vi like gjerne kunne sitte i stua.

Når jeg gikk inn på rommet mitt igjen så jeg at hun hadde glemt igjen en svart hårklemme med sommerfuglvinger på. Den luktet jenteparfyme.

Jeg fikk tak i nummeret hennes og sendte melding og lurte på om hun ville ha tilbake sommerfuglen sin. Samme kveld tikket det inn en melding fra Helene:

"Du kan gi den til Harriet, så får jeg den av henne".

Jeg møtte henne aldri igjen.

-Andreas

Du er overbevist om at han er der ute, flott og stolt på sin hvite hest, ridende over land og strand på leting etter akkurat DEG. Men når er det han egentlig kommer til å dukke opp?

Personlig er jeg en romantiker. Jeg tror dog at det finnes flere potensielle "de rette", men at når man først møter en av dem så vil man kunne utvikle et forhold til hverandre hvor man mer og mer blir sjelevenner og den eneste ene i beste Disney-stil. Jeg tror også at romantikk fremmer det beste i oss da gode følelser aktiverer oss i en mye høyere grad enn negative, såkalte "passive" følelser. Likevel er det noen fallgruver som er lett å falle ned i hvis man hviler seg for mye på enkelte romantiske forestillinger. Da tenker jeg først og fremst på de forestillingene som kan gjøre at man blir passiv og ventende fordi "skjebnen" skal gjøre jobben, de som gjør at man blir håpløst naiv i lykkerus over å ha møtt en potensiell kandidat, de som gjør at man blir fordomsfull og dømmende ovenfor andre som ikke matcher med ens egne idealer av sømmelig romantikk. Man kunne skrevet flere bind om disse temaene, men føreløpig kan jeg hvertfall tilby 5 raske tips og refleksjoner til ettertanke:

1. Ikke forbli passiv, ta ansvar for din egen lykke.

En romantisk forestilling som dessverre passer sjeldent med virkeligheten (hvertfall mindre enn vi skulle ønske), er at man som kvinne kan være en sleeping beauty som passivt venter på sin drømmeprins, og at han  på magisk vis vil dukke opp. Om du ønsker å maksimere mulighetene dine for å møte en som kan gjøre deg lykkelig og fremme det beste i deg, er det ikke en god strategi å overlate det til tilfeldighetene. Ta ansvar for ditt eget liv og lykke, bli aktiv i å kunne møte og å bli kjent med menn.

Er du singel og har aldri prøvd nettdating? Prøv da vel. Noen sier at man ikke kan finne bra menn på byen; er det en absolutt, ubestridelig sannhet? Kjenner du noen bra menn som er ute på byen innimellom, eller har du møtt noen tidligere selv? Har du prøvd forskjellige typer utesteder? Har noen av vennene dine noen kjekke venner du kan få møtt om dere treffes felles på fest eller andre anledninger? Kan du utvide vennekretsen din for å møte flere? Hvilke steder eller aktiviteter frekventerer menn som du vanligvis liker?
Hvilke muligheter har du egentlig, hvis du virkelig tenker deg om?


Er man tilfreds med tilværelsen sin: Så BRA! Men hvis man er åpen for noe mer kan det være en tanke å ta aktive steg. I virkelighetens verden risikerer Tornerose å bli liggende å sove gjennom hele livet sitt, mens alle de kjekke prinsene ikke engang er innom slottet hennes.


2. Flørting og dating er ikke bare rene forsøk på å få hverandre, det er også en sjekk for om man passer sammen.

Let's face it: Ingen kan få alle fordi ingen passer med alle. Vi er såpass forskjellige i både utseende og personlighet og vi har såpass forskjellig smak at det er en del der ute som man ikke vil komme igjennom filteret på. Uansett hvor bra man egentlig er. Det er en brutal sannhet i vår verden, og det er INGEN sin feil eller personlige mangler som gjør dette; det er et spørsmål om personlig smak, og det er viktig at man er seg selv når man møter potensielle partnere.

Å komme i kontakt med noen for å se ann litt hva som er der, og hva som eventuelt kan bli videre, kan være skummelt. Mange ser på det som å "by seg selv frem", og er livredde for avvisning. Og ingen liker avvisning. Men det er viktig å også huske på at flørting og sjekking ikke nødvendigvis er et spørsmål om man er bra nok, eller at man prøver å "markedsføre seg selv" (det er ikke en veldig produktiv holdning mener nå jeg), men at man utforsker kompatibilitet, om man passer sammen. Det er helt klart tiltak man kan gjøre for å øke sine muligheter med flere menn, men til syvende og sist er det et spørsmål om kompatibilitet; det er der sjekking og dating går over til å bli kjærlighet og forelskelse.


3. Vi blir ikke født med bruksanvisninger, hverken for oss selv eller andre.

Erfaring og utveksling av kunnskap er ikke bare med på å lære deg mer om andre individer og hva som finnes der ute av menn generelt, men du lærer også mer om deg selv og hva du egentlig liker og interesserer deg for (hva man tror man liker og hva man faktisk liker kan vise seg å være helt forskjellig). Øk dine egne sjanser for å finne en du passer med ved å lære deg selv å kjenne enda bedre. Du tror kanskje at du vil ha en mann som er høy og mørk og utdannet jurist, men kanskje du blir forelsket i en blond snekker like fort hvis du tar deg tiden til å bli kjent med han?

Mangel på forståelse er ofte en kilde til fordommer, forventninger som ikke passer med virkeligheten, og et resultat av det igjen; dårlig kommunikasjon.

Ved å ha et godt og sunt forhold til menn ved å kunne forstå hvilke andre behov enn kvinner de kan ha og samtidig være støttende ovenfor de behovene, og ved å være vant til å snakke med kjekkaser slik at man ikke blir klein eller nervøs når man møter en man liker eksepsjonelt godt, vil man ikke bare oppnå en kontakt som menn oppfatter som utrolig behagelig og tiltrekkende, men man vil også redusere sjansene for å virke overivrig eller "verpesjuk" i de tidligere fasene når man møtes.

4. Vit hvordan du setter grenser på en sunn måte.

Én ting er å sette grenser, en annen ting er å gjøre det på en sunn og produktiv måte.
Å legge frem et ultimatum er sjeldent positivt. Ingen liker å føle seg tvunget til enten det ene eller det andre gjennom tvang eller trussel om avvisning. Men det er viktig å kommunisere, enten verbalt eller gjennom oppførsel, at det er enkelte ting man ikke ønsker eller aksepterer.

Hvis du for eksempel dater en mann som prøver på sex på første eller andre date, og du ikke ønsker det men er åpen for et forhold hvis dere fortsetter å ha det bra sammen, så er det mye bedre om du sier "Jeg har ikke sex med menn jeg ikke kjenner så godt, men jeg vil gjerne treffe deg igjen" enn om du sier "Hvis du vil ha sex med meg må vi bli bedre kjent først".

Hvis du treffer en bra fyr på fest eller på byen som inviterer på "nach", og du ikke er åpen for bare casual sex, heller takk nei til nachspielet og tilby han nummeret ditt for å treffes igjen til uka. Dette er også en måte å teste hans interesse på, og han vil alltid føle at han selv kan ta et valg om å fortsette eller ikke; han blir ikke pålagt det ene eller det andre, men får vite hva du selv ønsker og ikke ønsker og hvor grensene dine går.


5. Vær selektiv.

Ta deg tid til å date og til å bli bedre kjent. Ser man mannen for mye gjennom lyserosa briller som svekker dømmekraften, er det lett å glorifisere det man liker med han, og overse, eller rasjonalisere, det som man egentlig ikke synes er så positivt. Det kan slå tilbake senere, og det er ikke noe man kan reparere gjennom å "Jobbe med forholdet". Forhåpninger om å endre personer til fordel for et forhold funker veldig sjeldent bra.

"Drømmemannen" vil gjerne finne sin egen drømmekvinne, og kvinner som skiller seg ut på en positiv måte, som han oppfatter som selvsikker, men samtidig feminin, flørtete og tillitsvekkende, er en kvinne han vil ønske å investere videre i.

Hva er DINE tanker og erfaring om det å finne "Den rette"? Svar i kommentarfeltet!

- Lars

-Kan vi dra til bake til arkadehallen en dag? spurte hun. Selvfølgelig, svarte jeg. Men jeg tror vi prøvde alt som var verdt å spille der?

Hun så opp på meg.

-Jeg har lyst til å runne House of the Dead 4.

Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg på guttebloggen vår, 0330, er jeg eks-data-nerd og en enda større eks-TV-spill-nerd. Jeg har Playstation3, men jeg er på ingen måte like fanatisk gamer som jeg var før. Men det hender at nerden i meg blir skikkelig happy. Og det er når gamle nerdefantasier går i oppfyllelse. Som for eksempel å ha en jente som DIGGER å spille TV-spill. For meg er det lite som er mer drømmejente-materiale enn det.

I blant har jeg nesten vært flau over å være gamer. Noen jenter sidestiller det å like å spille TV- og dataspill med å være ekstremt umoden. Men ikke denne jenta. Hun var om mulig MER fanatisk opptatt av spill enn meg. Hun maste om å dra på arkadehallen for å spille co-operative skytespill, og hun ELSKET å sitte inntil meg og se meg spille Mario Galaxy på Wii'en. Hennes.

Og nå sto vi her med hver vår lyseblå og lyserosa maskingevær i plastik og plafret løs på siste boss i House of the Dead 4.

Jeg husker The Gathering på nittitallet. Vi var 3000 svette gutter i samme vikingeskip. Og omtrent 8 jente-lignende skapninger. Det har skjedd et generasjonsskifte. Kanskje er det på grunn av internett, kanskje er det på grunn av at spillene har forandret seg. Men det er altså blitt ganske vanlig med jenter som liker å spille. Gamer-chicks.

-Jeg tror ikke han er død enda, sier hun. Jeg tipper det er en ekstra runde.

Tankene går tilbake til dagene jeg brukte på å runne Sega Megadrive-spill i kjellern sammen med broren min idet siste boss i House of the Dead 4 deiser i bakken for siste gang.

-Andreas

Hvor mye betyr utseendet?

“Jeg har falt for både eldre yngre, lavere og høyere osv. Men jeg FORETREKKER menn som er høyere enn meg, om det er en halv centimeter eller en halv meter det bryr jeg meg ikke noe særlig om. FORETREKKER at han ser ut som den vakreste skapningen på jord, FORETREKKER at han ikke er tynn og pinglete, men som sagt, jeg både har, og kommer sikkert til å falle for all slags menn.”

“<<styggsexy>> er jo aller beste sorten:))) men da er det på en slik måte at det aldri ville passe en liten pingle....sexy personlighet og sjarm er gull:))”

“Ja! Jeg falt en gang pladask for en som var mindre enn meg, for tykk, ikke spesielt pen.
Hans personlighet gjorde ham stor og flott i mine øyne.
Han tok meg med storm fordi han hadde en enorm utstråling, sjarm, humor, han var flott og hadde masse sex-appeal.
Tror faktisk jeg leter etter en som har mange av hans egenskaper...........:(
Så, det er ikke utseendet som teller, treffer man den rette ser man forbi det ytre.”

“Ja, kunne blitt sammen med en som ikke var særlig fysisk tiltrekkende så fremt han har en personlighet og sjarm. Jeg har vært sammen med en sånn en.

Ja, jeg har hatt sex med en lite pen mann også, fordi han var en gentleman.”

“Tiltrekkning er jo veldig viktig
heldigvis har vi alle veldig forskjellig smak
og det er ingen tvil at kjærligheten gjør blind

Er nok ingen fasit der;)”

Kilde: http://sukker.no/dating-forum/295300-Hvor+mye+betyr+en+manns+utseende+for+deg-helt+%E6rlig!.html

Mann (men verdt å ta med):  “Jeg tror...Jeg TROR noen har sagt dette før meg, men jeg kan gjerne gjenta det her:
Menn er visuelle - vi fokuserer i større grad på den fasaden vi ser på. Dette er genetisk forutsatt. Den peneste vil i teorien gi penest avkom.
Meget pene menn med mindre pene damer er sjelden vare. Det forekommer, men ikke ofte. Jeg tror en av grunnene til at det skjer er at mange menn ikke klarer å skaffe seg den partneren de vil ha.

Kvinner er ikke visuelle, men derimot mer opptatt av følelser. Alle mennesker er følelsesjunkier, kvinner spesielt. Kvinner vil dermed legge større vekt på hvordan en mann kan få henne til å føle seg, enn hvordan han ser ut. Derfor er Cathrine Zeta Jones sammen med Michael Douglas.

Det finnes variasjoner av dette, noen kvinner er mer visuelle, noen menn er mer opptatt av følelser.”

“Svært lite egentlig. De guttene jeg har forelsket meg i har vært egentlig svært ulike utseendemessig. For meg er det rett og slett ikke det viktigste. F. eks, grunnen til at jeg er forelska i en fyr nå, er fordi han får meg til å smile og gir meg en kriblende følelse i magen. Det føles godt å være i hans nærvær rett og slett. I tillegg har han god humor, samtdig som han også virker både seriøs og alvorlig. Ja, jeg synes han er veldig sjarmerende, for han har en utrolig flott utstråling, øyne lyser av varme. I tillegg er han snill, virker både ærlig, trofast og lojal. Samtidig er han engasjert i mye av det samme som meg selv og vi har ganske mange like meninger, samtidig som jeg vet vi også er uenig på en del punkter. Jeg respekterer han for hans meninger og standpunkt - noe det virker som han også gjør overfor meg. Men grunnen til at jeg forelska meg i han har ingenting med selve utseendet. Jo, jeg synes han er kjekk, selv om han ikke er noen typisk "Brad Pitt" med six pack, men det er uansett ikke noe jeg ville ha gått etter heller.”

Kilde: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=276682&st=20

Hva var din verste date?

“Første date med en fyr og han skulle kjøre meg hjem.
I bilen utenfor huset mitt, går plutselig lyset på i taket, den lampen som kommer på når man åpner døra. Og da sier han at det er hans avdøde bestefar som alltid står bak skulderen hans for å gi ham tegn på ting her i livet og at dette var et tegn fra ham om at jeg var unik.

Ooooook. Hadet!”

“eg hadde møtt en sommerflørt og vi ble enige om å gå litt rundt i byen en dag. Det startet greit, men så fikk vi plutselig ikke mere å snakke om. Det ble tyst og vi bare gikk rundt. De eneste gangene vi snakket sa vi bare ting som "skal vi gå opp der eller?" Ikke nok med det var pinlig taushet, men det var jo så varmt! Hadde på en tynn genser uten noe under (kun bh) men det var visst varmere enn jeg trodde. Trodde jeg skulle svette i hjel. Etter en stund bare sa jeg at jeg måtte hjem og var litt flaut å si hadet. Ingen turte å gi klem og vi sa egentlig bare "hadet"  Var litt kleint det.”

“Møtte en fyr på nettby, som gjerne ville ta med meg ut på date. jeg sa at jeg ikke kjente han, så det var uaktuelt. Han mente at en date handlet jo om å bli kjent, og han hadde jo et poeng, så jeg tok en kaffe med han. Selve daten gikk helt ok, men jeg følte ikke at det var en gnist der, og det sa jeg til han på slutten av daten. Etter en stund tok en kontakt igjen, og sa at han likte meg kjempegodt, men at han var utrooolig nervøs, og lurte på om jeg kunne gi han en sjanse til. Jeg var skeptisk, men lot det gå. Andre date var også grei, men det var fortsatt ikke noe gnist der. Jeg fortalte det på melding når jeg kom hjem. Svaret jeg fikk var
"Er du sikker? Jeg arver nemlig 4 millioner om 5 år".

Å. Det forandrer jo saken.”

Kilde: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=591448

“Jeg lærte det litt senere den høsten, selv om det ikke var i nærheten av din opplevelse! Jeg møtte en fyr en eneste gang... vi gjorde riktignok litt mer enn bare å gå på date, men det var det, noe som bare skulle skje en gang, og det var bare rart og litt ekkelt etterpå.
Noen dager senere er han på msn, etter en stund sier han hei og ber meg komme ut - han har nemlig sittet ute i en bil med laptopen og ventet på meg et par timer. Han sa han ikke kom til å dra før jeg hadde kommet ut. Det tok noen timer før jeg våget meg ut av leiligheten da...
Jeg som alltid har hørt fæle ting om gutter som tar en "tøm og røm", men jeg har (heldigvis) aldri opplevd det selv... de kommer alltid tilbake etter mer - men det kan bli litt skummelt av og til! Jeg har ihvertfall lært, aldri ta med noen hjem, og ikke med ligg med noen du ikke kjenner :)
“
Kilde: http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/kjaerester-og-samboere/tema/1545059/tittel/verste-daten-du-har-hatt/side/3

Hvorfor er badboys så hotte?

“Badboy=drittsekk?

Kvinner vil ikke alltid ha en badboy, jeg syns selv jeg er ganske rolig og reflektert person og har hatt damer som liker slike personer. Jeg er aldri den mest høylytte på fester, eller drikker meg mest full men jeg tror ikke i lengden det er slik damer tenner på. Heller en som kan lytte når hun trenger å bli hørt men samtidig kan spøke med henne når slikt sømmer seg.”

“Ofte er ikke de jentene som liker bad boys, noe bedre selv. En oppegående jente blir ikke sammen med en drittsekk. Jeg har i alle fall til gode å se det.

Når det snakkes om bad boys, så går det an å snu problemstillingen litt og spørre hvorfor så mange gutter tiltrekkes av "slemme" jenter - jenter som flørter med alle, er utro og som sier stygge ting om dere bak deres rygg. Hva er det med dere gutter som ikke klarer å se at jenta dere har valgt som kjæreste, er i stand til å bedra dere når som helst?”

Kilde: http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1022891


“jeg har selv merket, og jeg er egentlig ikke så veldig stolt av det - at om jeg har sjansen på 2 stk og han ene er "snill" og han andre er "bad" så velger jeg siste... men så har jeg også merket at etter at jeg gikk fra å være "snill jente" til badass så fikk jeg også bedre draget. noe som jeg også egentlig ikke er veldig stolt av heller...da jeg var "snill" satt jeg og hadde mine helt klare meninger om disse slemme jentene, og red prinsippene mine så d holdt.. nå sitter jeg selv med bitchy hendelser/uttalelser på samvittigheten, så bedre drag eller ikke - ikke vet jeg hva som er best?”

“siden den sto på forsida til sol, ble jeg nysgjerrig.
Er helt enig med lilleputt.
Liker ikke heller bad boys. Er man bad så glem meg:)
hyggelig, snill, sjarm er de som får hjertet mitt:)
Liker å bli oppvartet, en som viser meg veien og tar seg av meg.
Alle bad boys KYSS MEG RÆVA:)”

Kilde: http://debatt.sol.no/content/snille-gutter-blir-venner-bad-boys-puler-de-attraktive-damene



"Forventer du at mannen tar telefonnummeret eller tar du det selv?


"Glemmer" de det eller skal man rett og slett tolke det som helt bevisst uintreresserte, selv om de gjerne vil ha deg med hjem! Det oser jo "drittsekk" lang vei....hvorfor tror de jeg gidder det??
Jeg blir ihvertfall ikke videre interessert i en mann som ikke engang gidde å spørre etter tlf.nr...
Blir jeg med en mann hjem som ikke har bedt om tlf.nr er han megakjekkk (!!)...men det er jo færreste. Men de ber jo om mitt nr. i ettertid!”

“Haha, For det første, hvis du er en pen dame med klasse, så spør man ikke om tlf nr.”

“... menn som ikke spør om tlf.nr er ikke videre interessert i meg. Og da blir jeg heller ikke med de hjem...”

Kilde: http://debatt.sol.no/content/menn-som-ikke-ber-om-tlf-nr

- Andy

Røde, livaktige kinn. Kullsvart hår. Uskyldige øyne som aldri har gjort, og aldri kunne tenke seg å gjøre noe galt. En kropp som aldri har vært brukt til annet enn å sjarmere gutter. Tanken om at dette kan være drømmedama slår meg stadig. En skikkelig usunn tanke å ha så tidlig i samtalen, men av og til er det bare uunngåelig. I over en time hadde vi vært fanget i en virkelighet vi selv hadde laget ved første håndtrykk. Alt rundt forsvinner og det føles som det bare er oss to på utstedet, pratende over et slitt bord innerst på utestedet.

En nål sprekker bobla. Hanne som jeg hadde vært på dealern med en stund slår seg ned ved siden av meg og legger hånda diskré på låret mitt under bordet. Hun virker full, og ikke særlig interessert i å prate, så jeg prøver å sette plaster der hullet ble laget i bobla for å fortsette samtalen med min nye framtidige kjæreste. Hånda på låret mitt var helt ufarlig så lenge den holdt seg under bordet og utav synet for kveldens nye offer.

 Jeg klarer det. Få samtalen i gang igjen altså. Vi er like oppslukt i hverandre som sist. Som om hvert ord som kom ut av kjeften til en av oss var verdens viktigste. Det er sjeldent jeg møter på jenter som jeg faktisk klikker med så fort. For man blir ganske flink til å late som om man klikker med de fleste etter hvert som man har pratet med en del mennesker, derfor blir de få gangene det virkelig klikker ekte og naturlig ekstra verdsatt.
Bobla sprekker igjen. Sandra, ei venninne av Hanne som også satt seg ned, og ei jente jeg også er på dealern med, setter seg ned ved siden av jenta med det sorte håret (som jeg aldri fikk med meg navnet til). Vi veksler kjapt noen ord, før hun havner i en så dyp samtale som man kan komme i ved høyt alkoholinntak, med Hanne. Jeg har alltid lurt på hvor mye de to hadde pratet om meg, og om de begge visste at de holdt på med samme fyr. Selv om jeg liker å leve i min egen verden der ingen jenter prater sammen om hvem de holder på med, var nok ikke dette tilfellet i denne situasjonen. Men jeg fikk fortsette å spille dum.

Sandras fot legger seg inntil min under bordet, og gnir seg oppover og nedover leggen min. Med en hånd på låret og en fot gnikkende til låret mitt prøver jeg igjen å fange oppmerksomheten til den nye jenta, som åpenbart er keen på å prate mer. Vi fortsetter der vi sist slapp og jeg prøver så godt jeg kan å mentalt stenge ute de to jentene på høyresiden min, og forøvrig også de andre menneskene på utstedet.

Det går noen minutter før jeg i sideblikket ser Sandra reise seg. "Skal vi stikke?" sier hun. Alle tre jentene reiser seg kjapt. I kampens hete hadde jeg rett og slett oversett at jenta jeg prata med også var ei venninne av de to andre jentene. Å ta nummeret hennes her ville også være helt feil. Selv om jeg er illsint på meg selv, trist (som et barn som blir frarøvet sjokoladen sin) og overrasket, prøver jeg å forholde meg så kald jeg kan til situasjonen. Jeg vifter med ølen min, takker for kvelden, og blir sittende alene på det samme slitte bordet jeg hadde sittet på de siste to timene.

- Andy

-Kan vi dra til bake til arkadehallen en dag? spurte hun. Selvfølgelig, svarte jeg. Men jeg tror vi prøvde alt som var verdt å spille der?

Hun så opp på meg.

-Jeg har lyst til å runne House of the Dead 4.

Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg er jeg eks-data-nerd og en enda større eks-TV-spill-nerd. Jeg har Playstation3, men jeg er på ingen måte like fanatisk gamer som jeg var før. Men det hender at nerden i meg blir skikkelig happy. Og det er når gamle nerdefantasier går i oppfyllelse. Som for eksempel å ha en jente som DIGGER å spille TV-spill. For meg er det lite som er mer drømmejente-materiale enn det.

I blant har jeg nesten vært flau over å være gamer. Noen jenter sidestiller det å like å spille TV- og dataspill med å være ekstremt umoden. Men ikke denne jenta. Hun var om mulig MER fanatisk opptatt av spill enn meg. Hun maste om å dra på arkadehallen for å spille co-operative skytespill, og hun ELSKET å sitte inntil meg og se meg spille Mario Galaxy på Wii'en. Hennes.

Og nå sto vi her med hver vår lyseblå og lyserosa maskingevær i plastikk og plafret løs på siste boss i House of the Dead 4.

Jeg husker The Gathering på nittitallet. Vi var 3000 svette gutter i samme vikingeskip. Og omtrent 8 jente-lignende skapninger. Det har skjedd et generasjonsskifte. Kanskje er det på grunn av internett, kanskje er det på grunn av at spillene har forandret seg. Men det er altså blitt ganske vanlig med jenter som liker å spille. Gamer-chicks.

-Jeg tror ikke han er død enda, sier hun. Jeg tipper det er en ekstra runde.

Tankene går tilbake til dagene jeg brukte på å runne Sega Megadrive-spill i kjellern sammen med broren min idet siste boss i House of the Dead 4 deiser i bakken for siste gang.

-Andreas

Dette er en post jeg egentlig tenkte å skrible for et år siden men den har blitt liggende i to-do-listen ettersom jeg er lat. Likefullt har jeg fundert og tenkt litt på temaet over tid, noe som forhåpentligvis har økt kvaliteten på posten.


"Når man har kjæreste trenger man ikke å tenke på sjekking lengre"


Det er viden kjent at prinsippene og teorien det skrives om her på bloggen kun gjelder for sjekking og ikke har noe for seg i forhold. Eller? Jeg vil gjøre en ting klinkende klart fra starten av; reglene for tiltrekning gjelder i enda høyere grad innenfor forholdsdynamikken. Det tok meg litt tid å skjønne selv, men disse prinsippene dere kan lese side opp og ned om her inne er ekstremt generelle. I et forhold blir alt forsterket ettersom man blir kjent med et menneske på et helt annet nivå enn hva man er vant til ellers. Feil og mangler kommer frem, eller de sidene av personen du trodde var bra var kanskje enda bedre.

Den viktigste generelle regelen for tiltrekning er i min bok overflod. Å handle på bakgrunn av overflod betyr at du har nok. Dette betyr at man ikke er avhengig av en kjæreste for å ha et rikt kjærlighetsliv. Å ønske forhold med en jente er dermed rett og slett en uattraktiv egenskap, fordi det kommuniserer det motsatte. Når det er sagt er det fullt lov å være forelsket og ønske et tradisjonelt, monogamt forhold med en spesiell jente. Problemet er at mange av de guttene jeg kjenner som alltid har vært naturlig flinke med jenter snur helt rundt og blir kleine, lite attraktive tøfler rundt jenter de tidligere har snurret rundt lillefingeren, fordi de plutselig har endret tankegang og bestemt seg for henne. For jenta er dette en åpenbar skuffelse fordi han karen som turte å mobbe henne for tulleting endrer seg til å fortelle henne at hun er vakrest i verden ved enhver anledning.

Jeg vil påstå at de aller fleste forhold er basert på frykt for å være alene. Mange (de fleste?) gutter har ikke sex utenfor forhold og klinger seg derfor til det de får når de får det og syns det er helt greit. Jenter digger generelt nærhet og har et utall evolusjonære grunner til å søke en fast partner. Jeg har ingen rett til å peke fingre eller være kritisk til andres forhold, men jeg har lyst til å kalle dette for feil grunner å basere forholdet sitt på. Det handler ikke om kritikk egentlig, for de fleste har ikke kunnskapen eller verktøyene som skal til for å gjøre ting annerledes. Dere har derimot muligheten til å ende opp i kule og "velfungerende" forhold den gangen dere faktisk selv ønsker det.

Trykk på bildet

I utgangspunktet er jeg skeptisk til monogame forhold før fylte 30. Dette gjør meg jo til en hykler ettersom jeg er 21 og i et seriøst forhold sier du? Enig, men jeg har et poeng. Grunnlaget for skepsisen min er at mange går rundt og føler seg begrenset av rammene i forholdet. Likevel klamrer man seg fast fordi det liksom er lettest sånn. Man slipper singeljaget, ensomhet og en halvfull seng hver natt. Jeg vil påstå at disse forholdene er regelrett personlig destruktive og senker livskvaliteten til de involverte, selv om man ikke nødvendigvis innser det innenfra.

”Løse forhold”, altså forhold hvor hovedmotivasjonen for å være sammen ikke er positivt gjensidig utbytte (men heller frykt for negative utfall ved å gjøre det slutt), har også en ekstremt høy utroskapsrate. Det finnes sinnssvakt mange bøker og artikler av folk som kan mye mer enn meg om temaet, men jeg har det inntrykket at det handler om grad av kjærlighet. Brutalt, men sant fra mine observasjoner. Hvis man er villig til å bryte de reglene som er bestemt er man rett og slett ikke glad nok i personen. Dette kan være positivt, hvis man innser det og gjør det slutt for å lete etter en man er glad nok til å ikke lyve for. Eller forblir singel.

En av de mest positive tingene med å være i et kult forhold er at man virkelig får merke overflodmentalitetens makt. Uansett hvor kul, heilt eller appellerende en jente er kommer jeg ikke til å ha sex med henne, punktum. Jeg oppfører meg derfor nøyaktig slik jeg vil og er aldri redd for å ”trø feil”. Siden jeg har kjæreste har jeg per definisjon total overflod, og har nada behov for fremmede jenter. Jenter sniffer opp dette og har en tendens til å starte et kvalifiseringstog som aldri stopper. Dette har ført til at jeg ved en eventuell plutselig singeltilværelse står utrolig godt rustet mindsetmessig.

En av de tingene som nok er med på å skape en veldig sterk knytning i mitt forhold, er hennes visshet om at om det blir slutt kommer jeg uten problemer til å oppnå den kontakten med jenter jeg ønsker når jeg ønsker det. Jeg vet også det samme om henne, noe jeg igjen synes er tiltrekkende.

- Kompis av Andy(21)

En dag i sommer var jeg en tur på Litteraturhuset i Oslo for lese litt, for å få litt avveksling fra leiligheten. Etter å ha sitti der et par timer i min egen verden ser jeg en ganse søt jente som har satt seg ikke så langt unna meg og som leser et magasin.. Hmm...

Innimellom så ser jeg at hun ser litt bort på meg (3-4 ganger kanskje på ca en halvtime), og da jeg fikk øyekontakt med henne smilte jeg et lite sidesmil med lukket munn, og hun smilte tilbake før hun brøt øyekontakten. Dette skjedde to ganger, så interessen var absolutt der. En nysgjerrighet som er et godt utgangspunk om man vet hva man skal gjøre videre der i fra.

Ikke så lenge etter var jeg sliten av lesinga, og jeg hadde fått lest det jeg hadde planlagt, så jeg følte for å dra hjem igjen. Men før jeg gjorde det så måtte jeg jo så klart hilse på den søte piken først. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal la slike gylne øyeblikk svinne hen til bare fantasien, jeg så og si hater følelsen og tankene om "what could have been".

Det satt to karer ganske nærme henne på den ene siden, også var det littegranne plass på den andre siden av henne. Hun satt ganske nærme enden av sitteplassene. Siden hun satt hadde det vært for skummelt og rart om jeg ikke satte meg ned selv før jeg hilste, det hadde vært vanskelig for henne å forholde seg til meg om jeg stod hengende over henne. Så jeg bestemte meg for å posisjonere meg deretter.

Jeg gikk ganske rolig opp og satte meg ved siden av henne. Tanken nå var å være mest mulig tillitvekkende og søt/romantisk, samtidig lowkey, da omgivelsene rundt tilnærmingen min (offentlig plass og folk nærme) kunne være ubehagelig for henne; jeg kunne ikke på forhånd vite hvor komfortabel HUN er med sosial spenning.

Så ja, jeg satte meg rolig ved siden av henne, smilte og sa et "sjenert" hei, hvor hun sa hei tilbake og smilte. Siden vi alt hadde fått øyekontakt og smilt til hverandre fra før av var jeg ikke helt ukjent for henne, noe som var et stort pluss, det var ikke noe "overveldende sjokk" å se meg komme opp. Muligheten lå i lufta fra før av, selv om det kanskje ikke blir realisert så ofte.

Replikken min etter hei var (sagt litt søt og sjenert), "Øhm.. Jeg så at du kikket litt bort på meg, og jeg syntes du var veldig søt, så jeg kunne ikke med god samvittighet gå herifra uten å hilse på deg."

Hun smilte og svarte veldig fort, "å, så hyggelig, jeg heter XXX" og gav meg hånden til å hilse på.

Vi småpratet litt videre om hva vi leste på, hvor vi var ifra osv. Typisk småprat bare for å bli litt bedre kjent og da komfortable med hverandre.

Etter hvert så sa jeg, "Menneh.. Jeg må stikke nå, jeg var egentlig på vei til å gå.. Men det hadde vært koselig å ta en kaffe sammen en dag".

Da kom kveldens nedtur: "Å, ja.. Men jeg har kjæreste... Hvis det var det du tenkte på.."

Meg - Hmm, det passer meg dårlig.. (Ser litt "selvironisk tenkende" ut) Kjipern, men jeg er hvertfall fornøyd med at jeg tok en råsjangs.

Henne - Men hadde det ikke vært for det så hadde det vært koselig!

Meg - Mhm =) Men det var hvertfall hyggelig å hilse på deg. Hadet bra!

Henne - Hadet!

På en måte var jeg litt skuffa over at jeg ikke fikk telefonnummeret eller til en date, men siden hun hadde kjæreste er det lite en kan gjøre. Noen ganger må man ta noen sjanser, og man kan ikke klandre seg selv for faktorer en ikke kan kontrollere. Det er en seier i seg selv å bare prøve, og ikke minst i å se reaksjonene til jentene når man hopper i det. Det er rett og slett bare god stemning, og søte jenter er det overflod av i verden uansett.

- Lars