Hvor drar man for å treffe jenter når det er onsdag, men ikke er keen på å dra på byen eller har andre planer for kvelden? Det finnes en setting der du kan treffe jenter uten noen konkurranse fra andre gutter, du trenger ikke internettilgang og heller ikke penger til å betale inngang med. Det er ingen sjalu venninner og sjelden fulle folk som kommer og ødelegger.

Jeg tenker selvfølgelig på jenter som beveger seg ute i det offentlige rom midt på lyse dagen.

Mitt favorittsjekkested den siste tiden har vært Frognerparken. Etter å hva vært på byen hver eneste dag i nesten syv måneder har jeg blitt litt lei av høy musikk og fulle folk, så da er det å prate med jenter som soser rundt på dagen en fin avveksling.

Det fine med dagtidssjekking er at du kan møte alle typer jenter når du er ute. På byen er det et flertall med "byjenter" som er mye på byen og har de personlighetstrekk som det ofte kan medføre. På dagen har jeg møtt alt fra flittige studenter som aldri drikker til S/M-damer som drar på S/M-klubb i lærantrekk i helgene.

Mange, inkludert meg, kvier seg for å gå bort til fremmede på dagen. Men det er egentlig ikke så skummelt eller stort som vi forestiller oss. Det sitter helt klart langt inne for nordmenn å gjøre seg sårbar på dagen, men ved hjelp av et par enkle steg som jeg skal lære deg nå, håper jeg at det blir litt lettere for deg neste gang du ser ei jente du har lyst til å prate med. 

1. Få oppmerksomheten hennes. Du kan si "hei", "unnskyld" eller "pass deg!" Det er i grunnen ikke så farlig hva du sier, så lenge du får oppmerksomheten hennes. 

2. Test interesse. Hvis hun virker kjempekeen med en gang kan du bare gå rett på sak og si at hun så søt ut og at du ville hilse. Det er ingen vits i å gå rundt grøten og late som du spør om veien hvis hun allerede er keen. Dersom hun virker litt mer avvisende kan det være lurt å ha en slags unnskyldning for hvorfor du stoppet henne. Du kan spørre om veien til et sted, spørre om boken hun har med seg eller noe helt annet. Det har ikke så mye å si, men det kan lønne seg å vente med å gi komplimenter frem til hun faktisk synes at du er en OK kar. 

3. Skift tema. Begynn å prate om noe annet enn det du startet samtalen med. Hvis du kun holder deg på ett spor vil samtalen ikke gå noe sted, den vil stagnere snart og hun vil gå sin vei.

Etter dette er det fritt frem for å utveksle navn, prate sammen og sjekke henne opp på samme måte som du ville gjort på byen. Det er mulig å både ta henne med rett hjem hvis dere har tid, eller ta nummer og møtes for en kaffe senere. Det finnes ingen grenser!

- Alex

Jeg elsker sommeren og hvert år så opplever jeg det samme.
Plutselig titter tusenvis av vakre jenter og kvinner ut fra vinterhiet sitt og spankulerer ut på gaten, legger seg ned og soler seg i parken samtidig som de ordner på håret mens de smiler lurt til meg.
Dere er er så vakre! :)

Mange menn går rundt og tenker, "om jeg bare hadde baller til å gå bort og snakke med henne, så...."

Men i stedet for å pine meg selv hver gang jeg ser en pen jente jeg liker, så nyter jeg hver eneste jente jeg får se og oppleve og vet at hvis jeg har lyst så kan jeg alltids gå bort og si hei.

Har du lyst å gå bort til en jente så hopp i det, gå bort til henne og si hei. Du har ingenting å tape!


Du angrer ikke på sjansene du tok, du angrer på de sjansene du ikke tok men som du vet du burde ha tatt.


Spør om et spørsmål du lurer på, følg opp med å spørre hvor hun kommer fra.
Hils på henne og ha en normal samtale.
Ikke tenk på at du skal skjule at du er nervøs, det er faktisk mer attraktivt å vise at du er nervøs enn at du prøver å skjule det.

Vi gutta i Gode Vibber er ikke fryktløse gutter som aldri blir nervøse når vi snakker med jenter, vi er derimot gutter som snakker med jenter selv om vi kjenner at det stikker i magen.

Bruk sommeren til å snakke med jenter som er ute av vinterhiet,


PS: Husk også å smøre deg med solfaktor så du ikke blir en rød tomat.. :) 

Hilsen Egil (som for øyeblikket er en rød tomat)

Jeg lever i en verden som de fleste gutter ikke vet eksisterer. En verden der alle jenter er potensielle kjærester, elskere eller flørter. En verden der jeg kan stikke ned på butikken for å kjøpe sjokolade, og ligge pesende og svett i senga med en tidligere ukjent jente en time senere. Jeg tror ikke engang mange av vennene mine tror meg når jeg forteller historiene. "Jaså, Alex, du skal på date. Hvor møtte du henne da? Kiwi? haha liksom.."

Hver gang jeg går ut døra ser jeg tonnevis av pene jenter som tusler rundt med sine daglige gjøremål. De skal på skolen, de skal på jobb, og noen ganger loker de bare rundt i byen uten noe spesielt å gjøre. 

Jeg ser ofte pene jenter gå bortover gata, og jeg ser gutta som snur seg etter dem. Jeg ser i øynene deres at det er noe dyrisk som vekkes, de vet at de vil ha henne, men det faller ikke noen av dem inn å faktisk gå bort og prate med henne. 

Norge er dessverre et av de kaldeste, mest asosiale landene jeg vet om. "Du snakker ikke med folk på bussen", sa en av mine beste venner for noen år siden. "Hvorfor ikke?" spurte jeg. "Sånn er det bare. Det er creepy." Javel, tenkte jeg. Forleden stod det en fyr på bussen som så ut som han hadde unsluppet et drapsforsøk. Han hadde et stort kutt i panna og blod nedover hele kroppen. Det var en full buss, og alle stirret selvfølgelig på han, men ingen turte å spørre. Det vil si, ingen turte å spørre helt frem til jeg bante meg frem til han og spurte hvordan det gikk. DA kastet folk seg med, fordi da trengte de ikke være den eneste. Rart hvordan vi er så redde for å skille oss ut. 

Jeg vet at du kjenner deg igjen: Du står og venter på en kompis. I øyekroken ser du noen kommer gående mot deg, Dama med stor D. Hun er så pen at du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Hun kommer gående mot deg og du prøver å finne en måte å stirre på som ikke gjør det opplagt at du stirrer. Plutselig stopper hun ved siden av deg. Kanskje hun venter på noen hun og? Hun blir stående noen minutter før venninna kommer og de går sin vei. Du tenker kanskje ikke så mye mer på det, for du kjente henne jo uansett ikke. Da er det jo helt umulig at det kunne skjedd noe mellom dere, eller? 

Det er faktisk mulig å se en søt jente ute midt på dagen, gå bort til henne og starte en samtale og se om det leder noe sted. Ofte skjer det ingenting mellom dere, men noen ganger liker man hverandre og den første halloen kan lede til litt av hvert. 

Jeg anbefaler deg å bli flink til å slenge ut den første halloen hver gang du ser en jente du kunne tenkte deg å bli kjent med. Hva er det verste som kan skje? At hun ikke svarer tilbake? I så fall har du tapt ca null og vunnet en hel masse erfaring som du kan bruke til å gjøre et bedre inntrykk neste gang. 

Det tok meg en liten stund å bli kvitt den første "fy faen det her er teit og kleint" hver gang jeg åpnet munnen, men nå syns jeg ikke det er så rart å slå av en prat med folk jeg møter på bussholdeplassen. 

Har hatt denne sangen på repeat mens jeg skrev innlegget: 

Har du noen gang vært på date med en jente du møtte på dagtid? Hvis du er jente, har du noen gang møtt en kjekkas på dagtid? 

- Alex (veldig sosial)

Et av de utsagnene jeg liker best er "gjør en ting som du er redd for hver dag". Utsagnet stammer fra den kjente førstedamen Eleanor Roosevelt, men jeg er sikker på at mange mennesker har tenkt på dette lenge før henne.

Hva er det med dette utsagnet
som gjør det så bra?

Alle mennesker har et sted der de føler seg komfortable, en måte å gjøre ting på som de er vant med og en omgangskrets som de er komfortabel å være sammen med. En person vil kanskje synes det er vel ukomfortabelt å gå bort og hilse på en fremmed jente på byen, men den samme personen vil kanskje være helt komfortabel med å gå bort og snakke med en jente han går på skole med. Vi har alle det vi kan kalle en "personlig komfortsone" for de tingene vi selv anser som innenfor rekkevidden av vår egen virkelighet. Det er veldig lett å trives litt for godt i denne sonen og ikke utfordre seg selv. Dessverre er det også sånn at du da vil gå glipp av mye av moroa, fordi det er når du utfordrer din egen virkelighet at magiske ting skjer.

Det er når du:

• Møter opp på salsakurs aleine uten å kjenne noen fra før eller kan danse i det hele tatt
• Går bort til en vakker jente på dagtid og spør om nummeret hennes
• For første gang holder en tale i et familieselskap og får alle til å le
• Synger karaoke aleine på en bar i japan og ender opp på nachspiel med 4 jenter
• Starter på ditt nye treningsprogram og ikke stopper opp etter en uke
• Begynner å ta gitartimer og etter en uke inviterer til konsert i bakgården
• Starter din egen bedrift og endelig får ditt første møte med en stor investor

Det er utenfor komfortsonen din at magien skjer. Når du får litt sommerfugler i magen, så vet du at du er på riktig spor! Mange vegrer seg når de får sommerfugler i magen; velg heller å se på dem som en beskjed til deg selv om at "nå skal det skje noe magisk".

De fleste mennesker velger heller å sette på en pizza, sette seg ned i sofaen og skru på tv'en enn å gjøre ting som utfordrer deres egen komfortsone. Dessverre går de også glipp av alle de fantastiske tingene som skjer når du utfordrer deg selv. Gjør derfor en ting hver dag som du er redd for og du vil se at virkeligheten ofte er en helt annen enn det du først trodde.

- Egil

Leserbrev:


Heisann Gode Vibber!

Jeg er en gutt på 20 år som gjennom VG-nett oppdaget bloggen deres. Jeg er hooked. Plutselig var det som om alt falt på plass! 

I ungdommen syntes jeg ikke at jeg var noen spesielt pen eller kjekk gutt. Høy, men tynn og spinkel, med et stygt overbitt og Kurt Nilsen tomrom mellom fortennene. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle kle meg. Jeg var usikker på meg selv. Jeg var ikke flink med jenter. Jeg hadde ikke kontakt med jenter bortsett fra på skolen. Jeg var ofte dumsnill, jeg la merke til at klassevenninnene bare tok kontakt på MSN om de trengte hjelp med lekser. Ikke at jeg heller frivillig tok kontakt, det er jo det gjennomgående kjerneproblemet i mitt liv. 

Da jeg var 19 år gammel forelsket jeg meg for første gang. Jeg skal ikke ta den historien i detalj, fordi dere har hørt den x ganger før. Nice-guy --> Vennefella = Kjærlighetssorg. Jeg kuttet ut kontakten med denne jenta for et par måneder siden. Det tok meg ca. 1,5 år. Bedre sent enn aldri! Denne opplevelsen gjorde at jeg bestemte meg for å "lære" jenter og å aldri havne i vennefella igjen (og hvis det skulle skje, så skal jeg kutte ut jenta ASAP). Jeg har motivasjonen inne. 

Jeg har gjort den største synden, jeg har lest The Game. Det var forresten ikke jeg som kjøpte den selv, det var en julegave fra min søster. Du VET at du er dårlig med jenter når lillesøsteren din kjøper en slik bok til deg, og ikke bare det, hun kjøpte oppfølgeren også; Spillets regler. :) The Game lærte jeg ingenting av. Oppfølgeren som er mer en selvutviklingsbok, gjorde at jeg en liten uke tok kontakt med fremmede jenter, men stoppet opp ettersom dagsutfordringene ble for skumle. Nå har jeg i alle fall erfart at jeg kan gå opp til fremmede jenter og si hei, de er ikke så veldig skumle (på dagtid). 

Når jeg fant bloggen deres, leste alle innleggene og deretter E-bøkene deres, falt utrolig mye på plass! Dere har en sunn fornuft framstilling til dette med sjekking som jeg liker. Denne sunne fornuften har gått meg hus forbi gjennom hele mitt liv. Jeg visste for eksempel ikke hva flørting var for noe før. Jeg trengte faktisk en definisjon! Nå vet jeg. Og da ser jeg plutselig hvorfor min første forelskelse ikke ville ha meg, hva jeg gjorde feil, mens ei tilfeldig jente på en fest, som jeg små-ertet pga dialekten, kastet seg over meg. Nå ser jeg det! 

Jeg er blitt mye mer bevisst. Jeg liker tankegangen deres om selvsikkerhet (f.eks gratissjanser til å demonstrere selvsikkerhet), og tar meg nå til stadig i å påminne meg selv om dette når jeg går ute på gaten/på skolen. Jeg har for eksempel funnet ut at jeg hadde en vane med å se folk på kinnene isteden for å se de i øynene. Nå er jeg blitt flinkere til å se folk i øya, trener spesielt på det når jeg prater med venner. 

Jeg er en 20 år gammel jomfru. Åh... jeg mislikte sterkt å skrive den setningen. Men, det er fakta. Jeg er lei av å være den siste jomfruen i gjengen. Jeg er lei av å være erfaringsløs med damer. Jeg har gått gjennom en prosess; Nice-Guy og bitter på bad-boys og jentene som liker dem, til å innse at det er MIN FEIL, det er MITT ANSVAR, makten ligger i MINE HENDER. Jeg har ikke tatt kontakt med jenter, rett og slett. Det er der problemet ligger. Og jeg vet ikke hva jeg skal si. Men deres tips om Intensjon og å finne ut ting om jenta (tenker på "jentemaskin"-innlegget) er viktige pekepinner jeg skal bruke mer tid på. Jeg har som sagt ovenfor, forandret meg litt i den retning av at jeg var en fyr som aldri pratet med fremmede jenter, til å bli en fyr som av og til prater med nye jenter (tenker på "små skritt, og store hopp og... zen!"-innlegget deres, det var en stor oppmuntring :). 

Nå tar jeg hånd om problemet og jeg er i den perfekte posisjon til det. Jeg går på et av Norges største universiteter, med 60 % jenter, i en av Norges største byer. Det er jenter overalt rundt meg! Jeg har lest herremote-serien deres, og har allerede kjøpt inn nye klær og sko som jeg føler meg vel i og som har den rette passformen. Matcher gjør de og. Fikk tilbakemelding fra ei venninne om at jeg "kjører AWSOME stil!" Jeg trener fast og trutt, 4 ganger i uken, mot noen spesifikke mål og som et resultat av det har jeg fått en kropp som jeg for første gang i mitt liv kan si at jeg er skikkelig fornøyd med (jeg forstår at kropp ikke er en nødvendighet for å dra damer, men det er jo en fordel å være fornøyd med seg selv).

Men jeg har selvfølgelig problemer. Jeg har gode og dårlige dager, men jeg sliter generelt med å tro at jeg er nok som jeg er. Dette har garantert mye å gjøre med at jeg er uerfaren og jomfru. Jeg merker at jeg får blikk fra jenter noen ganger, noen ganger er det til og med veldig tydelig at det er positive blikk, men jeg er fortsatt feig. Redd. Å gå bort til ei jente i en bar er fortsatt en stor utfordring, som jeg enda ikke har tatt tak i. Som sagt, hva skal jeg si? Vet at E-boken om flørt sier mye her, likevel... her er det mange negative tankekonstruksjoner som henger igjen. Byen er den store stygge jungelen.

Jeg vil bare si at jeg liker måten dere deler av kunnskapen deres, måten dere framstiller det på (det er ikke hvem du er, men hva du gjør), de ulike tanke-konstruksjonene dere deler (jentemaskin-eksemplet f.eks) og hvordan dere på en eller annen måte traff midt i blinken om hva sjekking bør være. Hva det er. Fordi når jeg leser det dere skriver, så føles det så ... rett. Så logisk. Så korrekt. Det gir meg håp, om at det er mulig å dra damer selv om jeg er jomfru (f.eks: om jenta liker meg bryr hun seg sikkert ikke om at jeg ikke har pult før, kanskje hun tenner ekstra på å være min første  --> Positiv tenkning FTW!), og at jeg ikke trenger å bli en drittsekk for å være populær blant damer.

Mest av alt er dette en takk for at dere deler kunnskapen deres i bloggen, uten den hadde jeg fortsatt lett etter noe "sjekketeori" som gav mening, nå er jeg faktisk allerede igang i det praktiske liv! Og for det andre er dette en slags pakt. Ved å sende mail til dere forplikter jeg meg på en måte til å fortsette med mine utfordringer (og jeg mottar deres månedlige mailer). Nå har jeg i alle fall noe konkret å sikte mot og viktigst av alt, konkrete verktøy å bruke!

Med vennlig hilsen T.

Hei T!

Kult at du er tent på sjekking og at du får fremgang. INGENTING er morsommere enn å føle at man blir flinkere med andre mennesker generelt og jenter spesielt. Jeg missunner deg den reisen du er på.

Som du selv er inne på har du allerede tatt de største stegene og gjort de viktigste valgene. Ved å i det hele tatt PRØVE stiller du bedre enn 90% av andre gutter. Det du trenger nå er andre gutter å dra ut med som har samme intensjon som deg og som synes det er gøy å komme i kontakt med jenter. Et godt sted å begynne er forumet vårt, som har over tusen sjekkeglade medlemmer. Miljøet på forumet er helt unikt, og alle støtter hverandre. Det er gode vibber, med andre ord :)

-Andreas

For noen dager siden spurte jeg forumet vårt om noen av de tidligere deltagerne fra sjekkeskolen kunne tenke seg å skrive litt her på bloggen om hvordan de opplevde å være med på bootcamp.

Her er ett av svarene jeg har fått på mail:

Før jeg meldte meg på bootcamp:

Som gutt har jeg alltid interessert meg for samspillet mellom gutt og jente.
Hvordan fungerer det egentlig? Jeg hadde vært i mange situasjoner der jeg ikke hadde forstått noen ting. Hvorfor gikk det ikke sånn som jeg hadde tenkt i visse situasjoner, og hvorfor endte jeg aldri opp med de jentene jeg hadde lyst på? Før jeg meldte meg på bootcamp, hadde jeg mye flere spørsmål enn jeg hadde svar, og spørsmålene ble stadig fler. Jeg var en gutt som ofte var midtpunktet, ofte fikk rotet med jenter, men jeg endte sjeldent opp med de jeg hadde lyst på. I stedet ble sjekkingen mer en sporadisk greie for min del. Jeg visste aldri når det kunne skje, men bare at det kunne skje. Hvordan og hvorfor var helt ute av bildet. En typisk kveld for min del var: Jeg går ut med venner, drikker meg ganske full, ender av og til opp med en jente, i såfall kliner vi mye, men det skjer ikke noe mer etter det.

Etter å ha nettopp kommet ut fra et langt forhold tenkte jeg at nå var det på tide å ta et grep for å få svar på hvordan og hvorfor. Jeg fant godevibber sin hjemmeside, leste alle artiklene på 0330, kjøpte en god bunke med bøker om sjekking og slukte alt rått. Til slutt bestemte jeg meg etter en lang periode med tenking at "nå får det være slutt på å være en feiging". Dermed meldte jeg meg på bootcamp.

Hvordan jeg opplevde Bootcamp:

Fredagen før det hele skulle starte satt jeg hjemme og både gruet og gledet meg på samme tid. Hvordan var egentlig disse menneskene som holdt på med sjekking på heltid? Var de overlegne selvopptatte gutter som bare hevet seg over andre? Var de nerder hele gjengen, eller var de en slags merkelig kult? Vel det skulle vise seg at de var ingen av delene. Det var bare en gjeng med vanlige gutter, som hadde lært seg hvordan samspillet mellom gutt og jente fungerer i teori og praksis. Vel fremme så hilste jeg på guttene fra godevibber, og de andre som jeg skulle dele helgen med. Vi startet med en god gjennomgang av teorien, og seinere gikk vi ut for å prøve dette i praksis. Vi varmet opp sammen og så fikk vi en partner og en veileder som ble med oss ut for å sjekke. Jeg var veldig spent når vi gikk nedover Karl Johan til det første utestedet. Inn i hodet mitt gikk jeg gjennom all teorien som jeg hadde lært til nå, og prøvde å se for meg løpet i hodet. Den første kvelden var en stor suksess for min del, jeg gikk fra å aldri ha tatt nummeret til en jente før til å ta 7 nummer på en kveld. Virkelig en stor forandring.

Neste dag fortsatte vi med teorien, og vi delte historiene fra dagen før. Alle hadde tatt store steg fremover, og det bare på en dag. Lørdagen gikk vi litt dypere i teorien, og man lærte enda mer når man gikk ut på byen denne dagen. Søndagen oppsummerte gutta hele pakken, samtidig som vi lærte litt ekstra om dagtidssjekking og nettsjekking. Etter vi var ferdig var det ingen som hadde lyst å gå hjem, vi hadde blitt en sammensveiset gjeng denne helgen.

Hvordan jeg er nå:

Etter bootcampen traff jeg noen som hadde vært med på bootcamp før, og vi startet å gå ut sammen. Dette er en fantastisk måte å lære av hverandre. Vi deler erfaringer fra kvelden, vi hjelper hverandre og pusher hverandre. Følelsen etter bootcamp var at jeg hadde sett lyset, jeg hadde nå en mal og en teori som forklarer alle stegene i en sjekkeprosess og jeg kan hele tiden gå tilbake og se hva som gikk galt. Alle har forskjellige mål med sjekkingen, og derfor vil alle ta forskjellige veier etter bootcamp. Mine mål var å bli bedre på å møte jenter, bli bedre på sjekking generelt og samtidig utvikle meg til en person som kan sjekke opp hvem som helst når som helst. Jeg er allerede på god vei. Mye takket være at jeg har gått ut ca 3 ganger i uken siden bootcamp, man blir ikke bedre av å ikke trene.

At jeg har forandret meg som person er helt sikkert, og det har også alle rundt meg merket. Når jeg går nedover gaten nå, får jeg blikk fra jenter. Jeg snakker med jenter på bussen, på trikken, på byn eller på cafeer og det er naturlig. Jeg tar nummeret til en jente på byen, jeg kliner med en og en blir med meg hjem. Dette er ting jeg ikke var i nærheten av før bootcamp. Som gutta sier så vil det gå litt opp og ned i sjekkingen, men det går alltid fremover og man lærer av sine feil. Til dere som lurer på om dere skal melde dere på, så er det bare å hoppe i det. Du vinner ingenting ved å sitte hjemme og stirre ut i luften, vil du lære noe må du tørre å ta steget. Meld dere på bootcamp, så er det kanskje deg jeg ser på byen neste helg som står å flørter med to jenter i hjørnet på utestedet?! -Erik

En ting som er veldig smart å gjøre, uansett om man er helt nybegynner eller i forsettelsen av sin utvikling i å bli mer attraktiv hos det motsatte kjønn er å finne seg en samarbeidspartner. En "sjekkekompis" som jeg ofte (litt harry) kaller det.

Etter at jeg for noen år siden var på Bootcamp, kom jeg hjem til hjembyen min uten noen å dra ut med. Etter en stund fant jeg en kompis av en kompis av meg som også var singel og interessert i å treffe jenter. Jeg bestemte meg for å prøve å gå ut sammen med han, og det viste seg å være et ekstremt godt valg.

Jeg har lyst til å reflektere litt over hva jeg tror gjorde oss til et bra team.

Empati fremfor sympati:

På veien møtte vi selvfølgelig på noen usikkerheter og personlige utfordringer: Da var det godt å ha noen som var god til å lytte og forstå. En ting mange ikke er bevisste på er forskjellen mellom empati og sympati. Veldig enkelt kan man si at sympati går ut på å føle med noen og støtte dem. Mens empati går mer på det å forstå hvordan den andre har det. Det er derfor mulig å ha sympati uten å ha empati. For eksempel hvis du ser noen du ikke kjenner går nedover Karl Johan og gråter så kan du helt klart ha sympati for vedkommende. Men du vet antagelig ikke mye om hvorfor vedkommende gråter og har derfor ikke muligheten til å ha stor grad av empati.

Og her kommer poenget: Når noen er enige med deg er sjansen for at du endrer synspunkt på noe, mye mindre. Når en prøver å endre seg selv så ønsker en ofte å bryte fri fra gamle måter å se seg selv på, at man synes synd på seg selv osv. Jeg vil si at sympati kommuniserer at "Jeg er enig med deg i hvordan du ser situasjonen". Dette styrker ofte den andres oppfatning. Derfor skal en være litt forsiktig med å vise for mye sympati.

Min sjekkekompis var nemlig aldri enig med meg i at jeg ikke kunne åpne de jentene som sto i hjørnet, at jeg ikke hadde sjans på hun superhotte jeg hadde møtt kvelden før, at jeg ikke hadde sjans på de jentene jeg likte mest osv.

At noen forstår deg og er der og hører på deg føles godt. Men forståelse uten å være enig fører ikke til at ens negative og begrensende tanker krystalliserer seg og blir enda større. Sympati er også noe som kommer inn på dette med å synes synd på eller å skulle trøste (som selvfølgelig er greit i blant). Men ikke nødvendigvis når man møter på begrensningstanker som man prøver overkomme.

Jeg anbefaler derfor hovedsakelig: Jeg forstår deg fremfor at jeg er enig med deg. Endring handler jo om det å ikke være stuck der hvor du er nå.

Mer tro på deg enn det du har selv:

Denne henger litt sammen med det forrige punktet og utgjør sammen en veldig kraftfull kombinasjon.
Jeg mener at de aller fleste går rundt med alt for lave tanker om hva de kan få til. Det er et ordtak som heter at: "Om du tror at du får det til eller tror at du ikke får det til, så har du antageligvis rett uansett".

Du trenger ikke å synes synd på noen du tror har evnet til å fikse ting på egenhånd. Hvis du tror at kompisen din kan komme gjennom de vanskelighetene som dukker opp på egenhånd, så trenger du heller ikke å synes synd på kompisen din, kun støtte han og gi råd. For meg var det å finne noen som hadde tro på meg gull verdt.

Diskutere situasjoner sammen:

Vi var opptatte av å diskutere egne styrker, svakheter og alternative handlingsmåter. Rett etter vi kom hjem fra byen eller dagen etter satt vi ofte lenge og diskuterte det som hadde skjedd. Hva hadde skjedd om vi hadde gjort noe annerledes? Hvilken effekt ville det hatt?

Vi blant annet opptatt av at vi skulle kommunisere tydelig med jentene vi møtte. At vi skulle vise vår intensjon og aldri lure noen. Vi fant til og med opp et eget ord: "Kjærstete". Når man oppfører seg "kjærstete" så kommuniserer man til jenta at man ønsker å bli deres kjæreste. Vi diskuterte ofte hvordan vi skulle unngå å gi feil inntrykk, og hvordan man kunne være ærlig.

Ærlige tilbakemeldinger:


Vi hadde ikke en dømmende holdning til hverandre og vi kunne snakke om alt. Samtidig holdt vi en balanse slik at vi ikke drev med unødig synsing hele tiden, men heller lot hverandre få resonere seg frem til ting selv. Samtidig ga vi også ærlige svar når den andre spurte om det. Vi ønsket blant annet å kle oss bedre enn vi hadde gjort tidligere og vi brukte derfor en del tid på å diskutere og sette oss inn i klær og hva som var god passform. Her var det ekstra viktig med ærlige tilbakemeldinger på hva som så bra ut og hva som ikke gjorde det.

-Tom

PS: Hva synes du kjennetegner en bra sjekkekompis? Diskutér i kommentarfeltet under:

Du står og venter på bussen, og oppdager at drømmejenta sitter ved siden av deg på holdeplassen. Hva gjør du?

Det får du svar på i vår splitter nye episode av 0330 Sjekkeskolen!

Anders er tilbake for å anmelde ett eller annet, og vi får vite hvordan det går med Superstud som er på 12-måneders-coaching hos den danske livsstilsguruen Torben Craig.


Du kan enten høre på rett fra bloggen ved å trykke play på denne spilleren:

Eller, hvis du har iPhone/iPod/iPad, kan du åpne iTunes, søke på "sjekkeskolen" og laste ned derfra.

Hvis du har iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Og hvis du ønsker å laste ned programmet som mp3, så kan du gjøre det herfra.

-0330

PS: Rate oss gjerne på iTunes hvis du liker oss og kom gjerne med feedback, ros og smisk i kommentarfeltet! 

-    Hva er klokka?

Jeg ser hun blir stressa. Sjekker feil arm, men finner til slutt klokka der den alltid er, på venstrearmen.

-    Halv ni.
-    Ah okey, vet du om trikken fortsatt går når vi er framme?
-    Jeg aner ikke, men jeg tror det.
-    Hehe, jeg kan jo høre på dialekten din at du ikke er herifra. Hvor kommer du fra egentlig?

Jeg hater å dra ut for aktivt å sjekke på dagtid. Der er bare noe med det som er skikkelig feil. Å være sosial med de jeg tilfeldig kommer i kontakt med derimot, er noe helt annet.

Det starter som regel med at jeg spør en tilfeldig person rundt meg om et spørsmål jeg lurer på. Om det er en mann eller dame er helt tilfeldig. Dersom det er noe ved personen som på en eller annen møte gjør meg interessert, kan jeg gjerne finne på å spørre om dette, så lenge jeg har tid da.

Det er min måte å møte nye personer på dagtid. Andre har andre framgangsmåter, og det er helt greit.

Hvordan møter du folk på dagtid?

- Andy

Sist sommer var jeg på jakt etter et nytt kollektiv i Oslo, noe som rart nok skapte en hel haug med morsomme historier. Jeg var blant annet innom jenta som det var umulig å få mer enn to ord utav om gangen og samtidig sannsynligvis var den flinkeste jenta jeg noen gang har møtt til å lage klein stemning, jeg var innom to hippier som satt plantet godt inn i hver sitt hjørne av sofaen, med hver sin røyk i handa, da jeg kom inn og pekte i enden av gangen og sa at det var det rommet som var ledig, uten en gang å reise seg, og jeg var innom den ekle gamle haltende dama som nevnte at hun hadde kastet ut de forrige beboerne i sommerferien fordi de ikke hadde vasket trappen mens de var på ferie. Det var derimot ikke klarere tegn å få da jeg besøkte leiligheten jeg nå bor i.

Jeg ble møtt av en hyggelig svenske som fort viste meg rundt før han selv forsvant ut døra fordi han skulle på jobb. Igjen i leiligheten var meg og ei jente fra USA som var her på ferie. Jeg satt meg ned i sofaen for å prate litt med henne. Stemningen var ganske avslappet og hun flyttet seg fra andre siden av sofaen og inntil meg for å vise meg noen bilder hun hadde tatt samme dag. Hun var her for å ha intervjuer for en amerikansk tv-stasjon, og skulle bare bli her i noen måneder.

Plutselig braker det i magen min, jeg hadde som vanlig glemt å spise, og i løpet av få sekunder kaster jeg meg bare ut i det. ”Hypp på å lage noe mat?”. En halv time, en handletur, og masse latter senere sitter 20 år gamle meg og en meget pent kledd frue på 30 rundt et lite bord med tente stearinlys og tacos på bordet. Jeg tar meg selv i å klype meg i armen for å sjekke at jeg faktisk ikke drømmer.
Vi nyter maten og blir sittende å prate over et glass rødvin. Hun lurer på om jeg kan lære henne noe norsk og løper inn på rommet sitt for å hente notatblokka si. Vi blir sittende helt inntil hverandre og spenningen øker for hver gang hun skal prøve å uttale et nytt ord og jeg må rette på henne. Pausene blir lengre, og øyekontakten likeså. Jeg dulter med vilje borti kinnet hennes med nesa mi i det jeg skulle snu meg for å prate. Jeg ser hun bøyer hodet bakover men jeg trekker meg litt unna. Minutter senere, idet spenningen er så høy at det er rett før vi kaster oss over hverandre, reiser jeg meg opp, rekker ut handa og drar henne med på rommet hennes.

Vi hadde noen sykt fete uker sammen etter dette. Vi hadde aldri mer sex, selv om det hendte vi sov sammen, og det er kanskje like greit. Men som hun sa det selv: ”Hadde vi ikke hatt sex da, hadde det blitt skikkelig rart å bo i samme hus med tanke på spenningen mellom oss.”

- Andy

Er du som meg, føler du deg skikkelig tilbakestående og rar noen dager. Altså, når du først prater med noen er det som om ordene krøller seg i munnen, og som om ingen virkelig forstår deg. ”Slapp av Andy, ta den tiden du trenger du”, sier de mens de mentalt klapper meg på hodet som den lille hunden de tror jeg er. Samtidig blir jeg mer og mer frustrert.

For min del har det i alle fall forbindelse med at jeg ikke har vært sosial på lenge. Man kan nesten se på det å være sosial som en hvilken som helst annen muskel i kroppen. Den trenger oppvarming for å kunne fungere optimalt.

Når jeg tenker over det trenger egentlig nesten alt oppvarming. Sjakk, bordtennis, PC-spilling, blogging, etc. Men, man KAN også greie seg fint uten oppvarming. Se for deg Tiger Woods skal spille golf. Jeg er sikker på at han presterer langt over gjennomsnittet uten oppvarming, men optimale resultater vil nok ikke komme før han er godt oppvarmet. Ergo: Man trenger ikke varme opp dersom man allerede er så flink at man er langt over alle andre selv om man ikke gjør det.

Nå lurer du kanskje på hvordan man varmer opp sosialt sett. Jeg husker en dag i sommer da Andreas skulle lære meg om dagtidssjekking. Jeg skulle møte han ved Stortinget, og kjente idet jeg gikk ut døra at dette var jeg absolutt ikke klar for. Noe drastisk måtte gjøres. Jeg bestemte meg for å stoppe så mange jenter som mulig, på veien til Stortinget, og spørre om klokka og veien til steder.

I løpet av den korte turen der, gikk jeg fra å føle meg helt retardert til å føle meg mer enn klar til å gå bort til enhver fremmed på gata. Og når vi var ferdig hadde jeg faktisk bare lyst til å prate med flere og flere… Men det er en annen historie.

Poenget er uansett at dersom man varmer opp, vil skrittet til å faktisk sjekke opp en helt fremmed person bli mye mindre enn dersom man går fra å være ”tilbakestående og rar” (som jeg tidligere kalte det).

Smil, prat og gjør det du aller helst har lyst å gjøre.

- Andy

En dag i sommer var jeg en tur på Litteraturhuset i Oslo for lese litt, for å få litt avveksling fra leiligheten. Etter å ha sitti der et par timer i min egen verden ser jeg en ganse søt jente som har satt seg ikke så langt unna meg og som leser et magasin.. Hmm...

Innimellom så ser jeg at hun ser litt bort på meg (3-4 ganger kanskje på ca en halvtime), og da jeg fikk øyekontakt med henne smilte jeg et lite sidesmil med lukket munn, og hun smilte tilbake før hun brøt øyekontakten. Dette skjedde to ganger, så interessen var absolutt der. En nysgjerrighet som er et godt utgangspunk om man vet hva man skal gjøre videre der i fra.

Ikke så lenge etter var jeg sliten av lesinga, og jeg hadde fått lest det jeg hadde planlagt, så jeg følte for å dra hjem igjen. Men før jeg gjorde det så måtte jeg jo så klart hilse på den søte piken først. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal la slike gylne øyeblikk svinne hen til bare fantasien, jeg så og si hater følelsen og tankene om "what could have been".

Det satt to karer ganske nærme henne på den ene siden, også var det littegranne plass på den andre siden av henne. Hun satt ganske nærme enden av sitteplassene. Siden hun satt hadde det vært for skummelt og rart om jeg ikke satte meg ned selv før jeg hilste, det hadde vært vanskelig for henne å forholde seg til meg om jeg stod hengende over henne. Så jeg bestemte meg for å posisjonere meg deretter.

Jeg gikk ganske rolig opp og satte meg ved siden av henne. Tanken nå var å være mest mulig tillitvekkende og søt/romantisk, samtidig lowkey, da omgivelsene rundt tilnærmingen min (offentlig plass og folk nærme) kunne være ubehagelig for henne; jeg kunne ikke på forhånd vite hvor komfortabel HUN er med sosial spenning.

Så ja, jeg satte meg rolig ved siden av henne, smilte og sa et "sjenert" hei, hvor hun sa hei tilbake og smilte. Siden vi alt hadde fått øyekontakt og smilt til hverandre fra før av var jeg ikke helt ukjent for henne, noe som var et stort pluss, det var ikke noe "overveldende sjokk" å se meg komme opp. Muligheten lå i lufta fra før av, selv om det kanskje ikke blir realisert så ofte.

Replikken min etter hei var (sagt litt søt og sjenert), "Øhm.. Jeg så at du kikket litt bort på meg, og jeg syntes du var veldig søt, så jeg kunne ikke med god samvittighet gå herifra uten å hilse på deg."

Hun smilte og svarte veldig fort, "å, så hyggelig, jeg heter XXX" og gav meg hånden til å hilse på.

Vi småpratet litt videre om hva vi leste på, hvor vi var ifra osv. Typisk småprat bare for å bli litt bedre kjent og da komfortable med hverandre.

Etter hvert så sa jeg, "Menneh.. Jeg må stikke nå, jeg var egentlig på vei til å gå.. Men det hadde vært koselig å ta en kaffe sammen en dag".

Da kom kveldens nedtur: "Å, ja.. Men jeg har kjæreste... Hvis det var det du tenkte på.."

Meg - Hmm, det passer meg dårlig.. (Ser litt "selvironisk tenkende" ut) Kjipern, men jeg er hvertfall fornøyd med at jeg tok en råsjangs.

Henne - Men hadde det ikke vært for det så hadde det vært koselig!

Meg - Mhm =) Men det var hvertfall hyggelig å hilse på deg. Hadet bra!

Henne - Hadet!

På en måte var jeg litt skuffa over at jeg ikke fikk telefonnummeret eller til en date, men siden hun hadde kjæreste er det lite en kan gjøre. Noen ganger må man ta noen sjanser, og man kan ikke klandre seg selv for faktorer en ikke kan kontrollere. Det er en seier i seg selv å bare prøve, og ikke minst i å se reaksjonene til jentene når man hopper i det. Det er rett og slett bare god stemning, og søte jenter er det overflod av i verden uansett.

- Lars

Dette er en guide til hvordan man åpner på dagtid, så ikke forvent at alle fungerer like bra ute på byen.

Steder å treffe jenter på dagtid kan være alt fra bokhandel, stranda, gata, klesbutikker, parfymeri osv.

Hvis du leter etter den perfekte åpningslinja så har du feil fokus. En "åpner" skal bare åpne. Du viser at du har verdi gjennom kroppsspråk, stemmebruk, blikk, smil, ansiktsmimikk og måten du sier ting på, ikke hva du faktisk sier. Samtidig er det noen ting som åpner bedre enn andre ting, so here goes:

SITUASJONELL

Dette er åpnere som du finner på i farta, og som beskriver en situasjon som dere begge er i. Dette er absolutt en av mine favorittmåter å åpne på, fordi den skaper en relasjon med en gang. Et slags "vi" mot omgivelsene. Eks: "Shit det er trangt her inne", "Hva skjer med han fyren der borte (med solbrillene/håret/paraplyen/fotballshorts/hentesveis/)?", "Så bra butikk, er du ikke enig?", "Ah, så kjipt at det skulle begynne å regne nå".

DIREKTE

Dette er en direkte måte å åpne på, hvor du viser interesse med en gang. Det funker ganske konsistent, så lenge alt annet er på plass, og du ikke kommer inn med lavere verdi. Tenk på det som is. Du er glad i is, du så isbilen kjøre forbi, og nå kom du bort for å si at du har lyst på is, men skal sjekke om de har favorittisen din. Eller noe i den duren.

Eksempel: "Hei! Jeg så deg gå forbi i stad, og jeg bare lurte.. er du singel?", "Hei, du! Jeg så deg istad og syntes du virka så kul. Jeg er egentlig på vei for å rekke bussen/trening/toget/jobben/skolen men jeg kan kanskje ta nummeret ditt?", "Hm, jeg har lyst til å bli bedre kjent med deg, hva heter du?"

SEMI-ÅPNER

Semi-åpnere er åpnere hvor du sier noe til jenta tilsynelatende uten intensjon om å sjekke henne opp. Det er bare en kjapp ordveksling før du gjør noe annet, sånn at det er naturlig å snakke med henne når du kommer tilbake. Eks: "Hei. Jeg skal bare ut og ta en telefon, gidder dere å holde et øye med sekken min?" når du kommer inn igjen er det mye lettere å komme i prat: "Har du passet godt på den? Det var ingen som tok noe?".

ROLLESPILL

Min absolutte favorittmåte å åpne på. Du finner på et slags rollespill rundt situasjonen dere er i. Gjerne en konspirasjon mellom dere to der dere skal lure omgivelsene, eller der det er dere to mot omgivelsene. Eks: "Det går bra. Bare putt boka i veska di, jeg skal ikke si noe. Jeg kan holde utkikk" (tulle med at hun liksom er på vei til å naske i butikken), "Eh.. Er det du som er blinddaten min? Ensomjente83? Fra Spraydate?" (tulle med at dere har avtalt å møtes gjennom en dateside på nettet. Når hun nekter kan du tulle med at det er henne, men at hun ikke tør å inrømme det: "Du trenger ikke å være flau for det altså. Mange kule mennesker som møtes på den måten her. Man TRENGER ikke være nerd for å møtes gjennom nettet").

Dette er hovedkategoriene for åpnere på dagtid. I tillegg finnes det mange andre, men de fire hovedgruppene jeg har listet opp er lettere å implementere og få resultater med kjapt. Det er fort gjort å missforstå de eksemplene jeg har skrevet ned her. Jeg har en veldig tydelig måte å tulle på, sånn at jenter skjønner at jeg tuller. Alt handler om måten jeg sier ting på, og ansiktsmimikk, som i mitt tilfelle ofte er overtydelig lekent/humoristisk.


Ikke bruk de eksemplene jeg har brukt her ordrett. Poenget med naturlig sjekking er at det skal være spontant, og ting du finner på selv. De tingene som funker for meg er kongruent med den jeg er, og fungerer ikke nødvendigvis for andre. Vær kreativ og finn på ting i farta. Gå gjerne bort og åpne jenta før du vet hva du skal si. Du vil bli overrasket over hvor ofte jenta faktisk hjelper til med å få igang samtalen og holde den flytende. Spesielt på dagtid.

Kos deg i sola!

- Andreas