Oi oi oi oi oi oi... Boken vår er endelig ute! Hvordan kan du starte en samtale med ei jente på byen? Hvorfor sliter gutter med å forplikte seg? Hvordan får du ting til å skje med noen du er forelsket i på jobben? Hva sier man? Hvordan får man jenta tiltrukket? Hvordan tar man det videre? Hvordan bør du gå frem på Tinder? Hvordan motiverer man en gutt til å ta initiativ? Svarene trenger du ikke lenger skumme gjennom gamle bloggposter for å få tak i. Nå kan du i ro og mak lese de beste artiklene vi noen gang har skrevet samlet i en bauta av en bok.

Boken er skrevet av Anders, Andreas, Andy, Lars og Sondre. Den er på 530 sider. Den er skrevet for begge kjønn (selv om flesteparten av kapitlene er rettet mot gutter).

Den kan bestilles her.

Bokhøsten er reddet.

- Andreas

Noe STORT er på gang.

Stort som i fysisk stort. Stort som i en stor endring.

Jeg har ikke mulighet til å fortelle hva det er sånn helt umiddelbart, men du kan jo få lov til å gjette så lenge:

Er det "Anders Anmelder: Forhold"?

Er det Andy som har laget "Kokebok for middagsdate"?

Er det Lars som har skrevet en master i "Interseksjonell dating i Akademia"?

Er det Sondre som har laget "En guide til egen leilighet på Majorstua"?

Er det jeg, Andreas, som har skrevet boka "Håndteringsmekanismer for evige ungkarer"?

Svaret får du om en ørliten straks på denne bloggen. I mellomtiden kan du mimre tilbake til gamledager ved å høre på Podcasten vår. Du finner link til den i menyen til høyre --->

-Andreas

PS: Førstemann som gjetter riktig i kommentarfeltet kan vente seg en STOR overraskelse i posten.

Han er kanskje den største kjekkasen av alle kjekkaser som noen sinne har vært på en skjerm. Alle jenter vet hvem han var, og alle gutter BURDE også vite det.

Menn er ikke alltid like lett å forstå seg på. Hva foregår egentlig inne i hodet hans? Hvorfor er han så av og på?

28. - 29. juni holder Lars og jeg kurs i hvordan menn tenker, og ikke minst: hvordan de utvikler følelser.

Meld deg på her

Hva er det som gjør at menn i det ene øyeblikket kan være kjempeinteressert, for i det andre øyeblikket miste all interesse? Hva er det som gjør at menn har så vanskelig for å fortelle hva de egentlig føler? Hva er det menn egentlig mener når de sier at de har behov for frihet?

Hvordan er det menn knytter emosjonelle bånd? Hvordan formidler du behovene dine uten å skape konflikt? Hvorfor tar ikke menn hint? Hvor direkte kan/burde man være?

Dette sier andre som har vært med på kurset vårt tidligere:

Veldig spennende å lære om forskjeller på menn og kvinner både når det gjelder kommunikasjon, tankesett og oppførsel, og ikke minst hva som skal til for å skape emosjonell tiltrekning. Og det er jo egentlig ikke noe stress, det vil ordne seg. Jeg må bare tørre å ha litt is i magen og tenke at det faktisk ikke bare er jeg som skal imponere mannen. Han må imponere meg også. Og jeg velger selv hvem JEG vil ha i livet mitt:)

Jeg synes kurset var veldig bra, og anbefaler det gjerne til andre! Skulle bare ønske jeg hadde tatt det før, da jeg nå kan se hvilke "feil" jeg har gjort tidligere. Men bedre sent, enn aldri! Gleder meg til å teste ut teoriene i praksis, og føler at jeg nå har fått litt ny giv:)

-M.G.

Dere kan skrive på hjemmesiden deres at jeg synes dette er et kurs som burde være obligatorisk... ;). Selv for de som ikke har noe problemer med å tiltrekke seg masse oppmerksomhet fra gutta, er det allikevel ikke lett å skjønne alle "koder" og "regler". Mange kaller dette et spill, og har bestemt seg for at de er ferdig med å spille. Men saken er det, at det handler ikke om spill i det hele tatt. Det handler rett og slett om psykologiske faktorer og mellom-menneskelige relasjoner. Det skal kjennes og føles bra for begge parter i en relasjon, og begge bør ha like stor mulighet til å utvikle følelser.

Så til alle som vil ha et sundt forhold: Gå på kurs!

-D.A.

Er jo ikke noe rart at Lars og jeg synes det er gøy å holde kurs når vi får sånne tilbakemeldinger :)

Uansett, sett av helgen 28. - 29. juni til deg selv og ditt fremtidige drømmeforhold. 

Les mer og meld deg på kurset her

-Andreas

Jeg ser jenter som er interessert i meg over alt. Bare en jente ser på meg så tenker jeg "åh, hun er interessert!". Altså, det er ikke slik at jeg tenker "hun har så sykt lyst til å ha sex med meg siden hun så på meg, jeg er digg azz..." Det jeg derimot gjør er at jeg identifiserer et lite utgangspunkt, en minimal nysgjerrighet som jeg kan bygge videre på hvis jeg har lyst. Jeg kan ikke eskalere fysisk med en gang, men jeg kan bygge opp til en interesse hvor jeg kan gjøre det senere. Denne første nysgjerrigheten, etter at jeg har tatt kontakt, kan bli til interesse. Denne interessen kan igjen utvikle seg til tiltrekning og til slutt en forelskelse hvis vi begynner å like hverandre veldig godt. Jeg finner muligheter fremfor å vente på "tillatelse" eller overtydelig interesse, som ofte ikke kan komme med nye mennesker som man akkurat har møtt (og som mange jenter aktivt holder igjen). Ofte bygger jeg heller opp til en slik interesse selv.

Det er vanlig å spørre seg selv "er hun interessert eller ikke?" Slike spørsmål er ofte en blindvei da det reduserer ordet "interesse" til en enten-eller sak. Tingen er at interesse finnes i grader, og med nye jenter som du ikke har møtt tidligere så er det ofte NOK interesse i utgangspunktet bare ved at du er en gutt og hun ei jente til at det er nok å bare øke interessen litt for å skape tiltrekning. Kall det gjerne for en naturlig spenning mellom kjønnene, og denne naturlige interessen gir deg nok spillerom til å øke den et steg av gangen.

Hjernen leter etter bevis og bekreftelse på det du tror og forventer. Hvis du er klar over at den minste interesse (holder med et blikk som har vart i 1.sekund) kan være startsignalet for fremtidig tiltrekning vil du mye oftere se jenter som er interesserte i deg. Du vil ikke bare føle deg kjekkere, men du vil også ta mer initiativ ved at du ser flere muligheter.

- Lars

Vi vet intuitivt at mennesker som smiler er i et godt humør og føler seg bra, men det er færre som er klar over at det også går den andre veien. Det er en direkte kopling mellom hjernen din og kroppsholdningen din og ansiktsmimikken, og det gjør at du ikke nødvendigvis må være glad først for å kunne smile eller gå rak i ryggen. En person som begynner å smile oftere enn hva hun pleier vil også oftere føle seg glad. Nå sier jeg ikke at du skal gå rundt å glise eller å aktivt smile store falske smil (da bruker du heller ikke de riktige musklene i ansiktet som sender signal til hjernen og starter produksjonen av lykkestoffene), men hvis du tenker på noe som gjør deg glad og trekker litt på smilebåndet (holder masse om det er et skjevt lite smil) så er du godt på vei.

Det er en grunn til at optimister ofte er lykkeligere enn pessimister. Bruker du tiden din på å tenke på det som gjør deg glad og det du vil ha mer av fremfor å dvele ved det som gjør deg trist så vil du også ta mer ansvar for din egen lykke. Altså, det er lov å sørge og å ha dårlige perioder, men hvor lenge vil du at det skal gå ut over livskvaliteten din?

Vi oppfatter også glade mennesker som mer attraktive. Du ser penere ut når du er glad, og vi ønsker å omgås glade mennesker. Humør smitter, vi vil heller være med mennesker som drar oss opp fremfor de som drar oss ned, og vi føler oss også tryggere blant folk som er glade.

-Lars

Kjenner du deg igjen i å få en eller flere av disse tankene?

• Men er hun egentlig interessert?
• Hva er det hun vil?
• Tenk om hun vil noe annet enn meg?
• Er det greit for henne om jeg gjør dette?
• Viser hun nok interesse?

Hvis du gjør det, og det hindrer deg i å få de resultatene du ønsker deg, så er du et offer for noe jeg kaller"drifting".

De som har lest Sjekkeskolen-boka og vært på Bootcamp kjenner til begrepet Intensjon. Det er viktig å vite i hvilken retning du ønsker å gå med jenter allerede før du møter dem. Hvis man ikke vet hva man egentlig vil så er det vanskelig å vite prosessen for å komme ditt og hva allerede neste steg er.

Men det holder ikke å bare vite hvilken retning man vil i. Du må også kunne holde deg til den retningen du vil i. Å endre retning underveis er hva jeg kaller drifting. Hvis du frykter at det er noe med jenta eller omgivelsene som ikke er i tråd med intensjonen din, og du begynner å eskalere mot noe annet enn hva du egentlig ville i utgangspunktet, så begynner du å drifte vekk fra intensjonen. Tenk på det som en båt som har mistet roret sitt som drifter vekk fra kursen sin og blir styrt av tilfeldighetene (vind og havstrømmene). Altså, det kan jo hende at du drifter mot det du faktisk ville, men det er ikke en konsekvent og solid metode å bruke gjentatte ganger. Du tar ikke ansvar selv og du risikerer å ende hvor som helst.

Den eneste sikre måten å vite om jenta liker deg og om hun er åpen for det samme som deg er å eskalere ut i fra din intensjon! Lurer du på om jenta vil at du skal kysse henne? Test ved å faktisk gå for kysset! Lurer du på om hun vil ta en øl med deg etter forelesningen? Inviter henne med på en øl! Jeg kan GARANTERE deg at du har mistet flere jenter på å vente på tillatelse og sikre tegn og klarsignal enn hva du mister jenter på å eskalere "for tidlig" eller ved å teste interesse ved å ta initiativ. Mange jenter er redde for å vise for tydelig interesse, og mange jenter skjuler det ganske aktivt. Mange jenter er også åpne for ganske mye avhengig av hvordan du behandler dem. Det er f.eks en myte at "alle" jenter bare vil ha forhold og ikke er åpne for bare casual sex. Men hvis du dømmer jenter for å ha sex samme kvelden de møter gutter, eller hvis du viser tydelig at du vil ha kjæreste, så kan du banne på at hun vil tilpasse det hun sier og gjør basert på dette.

Det er viktig å vite hva DU vil på forhånd og ikke la det endre seg pga usikkerhet. Hvis du blir REAKTIV på omgivelsene og begynner å tilpasse deg andre basert på hva du tror og frykter så vil du drifte vekk fra din egen intensjon, og jenta vil begynne å tro at det du gjør nå er hva du selv vil.

Det er viktig at du er litt egoistisk. Ikke ved at dine interesser skal kunne gå ut over andre, men ved at du må ta vare på deg selv før du kan ta vare på andre. Mennesker som vil noe helt annet enn deg er mennesker du ikke passer med uten at det er noen sin feil. Vil du finne jenter som er åpne for hva du selv vil så må du også kunne holde deg til det. Hvis ikke vil de ikke klare å finne deg og stole på at det er trygt.

-Lars

Jeg har lyst til å avlive myten om at sjekking er så veldig annerledes enn å bare være sosial.

Sjekking og vanlig "sosialisering" har mer til felles enn hva mange skal ha det til. En tradisjonell oppfattelse i de internettbaserte sjekkemiljøene (både de internasjonale og de norske) har vært at sjekking innebærer en egen type adferd og livsstil som skiller seg ut fra det vanlige og typiske. Hvis man skulle være en seriøs "sjekker" så fulgte det med en hel pakke for hva man skulle gjøre, hvordan man skulle tenke, og hvordan man burde kle seg for å tiltrekke oppmerksomhet og for å ha mer å spille på i kurtiseringen. Det heter jo tross alt sjekkeartist: Man er en artist, og som alle andre typer artister så fremfører man, man går inn i en rolle som man ikke har til vanlig og som folk flest aldri går inn i.

Det samme går ofte igjen når folk snakker om sjekking og dating generelt, dog i en mye mindre grad. Når man spør "hvordan skal jeg ta kontakt med hun jeg liker?" er det få som tolker det som et generelt spørsmål av typen "hvordan skal jeg ta kontakt med en person?" Vi leter etter en hemmelighet som er utenfor hva vi vanligvis kan og gjør, noe magisk som er unikt for akkurat oss i akkurat denne situasjonen.
Jeg har merket at dette ofte har gjort mer skade enn godt. Ikke bare av egne erfaringer da jeg selv var fanget i den samme illusjonen før jeg oppdaget Gode Vibber og tok bootcamp i 2008, men også av venner og de jeg selv har coachet og hatt på bootcamp siden jeg startet å jobbe her i 2009.

Har du f.eks noen gang:
- vært redd for å bli avslørt?
- fått prestasjonsangst (redd for å gjøre "manuset" feil) som har hindret deg i å ta kontakt?
- følt skam fordi du "gjør noe rart" eller "lurer jenter"?
- fått mange harde avvisninger i løpet av bare én kveld?

Hvis du har svart ja på en eller flere av eksemplene over så kan jeg garantere at det er enten fordi du 1) ikke vet hvordan du skal gå frem overhodet, eller, mest sannsynlig, 2) du går frem på en måte som virker unaturlig (for både deg og jenta!).
Hvis du har ambisjoner om å bli en sjekkeartist så havner du ofte i kategori 2.

Tingen er at det skal som regel små justeringer til for å bli drastisk mye flinkere med jenter. Den største jobben for meg i 2008 var å avlære meg alt som jeg trodde jeg trengte, men som var en blindvei. Noe av det morsomste jeg vet om på bootcamp er å ha deltakere som ikke har lest noe annen teori tidligere, de er uslepne diamanter som får stor fremgang veldig fort.

Sjekking handler i stor grad om å vite hvordan man sosialiserer på en god måte som føles trygt og spennende for både deg og jenta. Dette er sosialisering som du skal ha begynt å lære allerede i barndommen og videreutviklet i ungdommen og voksen alder. Målet er da å kunne virkelig mestre disse ferdighetene, vite hvordan du eskalerer, pluss å skape nok gnist og tiltrekning til at hun får lyst til å bli med på eskaleringen.

-Lars

I går, lørdag, hadde jeg avtalt å treffe en jente jeg hadde møtt på sukker. Vi skulle møtes klokken fem i sentrum, og jeg gledet meg ganske; fra bildene var hun utrolig søt, og da jeg sendte meldinger og chattet med henne virket hun skikkelig kul også.

Ti over fem tikker det inn en melding som vekker en sovende Lars på sofaen; hun lurte på om hun hadde tatt feil av tiden:

"Var det fem vi skulle møtes, eller har jeg notert feil tid?" skrev hun.

Flau som F ringte jeg henne, sa at jeg hadde forsovet meg, beklaget og lovet at jeg kunne være der om ca 20min.

Hun bare lo av det og sa at hun skulle finne et sted å sitte i mens.

Ca. 20 min senere var jeg fremme, vi hilste og hun var like søt som jeg hadde forventet(man vet aldri med bilder desverre, det er en risiko med nett, men hadde sett nok bilder på både sukker og facebook til at hun her var safe).

Vi gikk for å finne en café og småpratet på veien.

Jeg har truffet mange søte jenter de siste årene, men dette var en av få som jeg ble litt betatt av. Fet personlighet, kjempesøt og feminin samtidig som hun ikke var for tilbakeholden eller forsiktig. Det var den søte lille pikelatteren som var prikken over Ien. Jeg foretrekker jenter som er JENTER, men fortsatt modne og intellektuelt oppegående.

På caféen ble vi bedre kjent med hverandre, og jeg merket spenningen og flørten som lå i luften bare gjennom blikkene våres, smilene og bevegelsene; hun fiklet litt med diverse ting, type unødvendige berørelser på veska si, rotet litt med håret sitt, tukla med den tomme tekoppen. Sånne nervøse "ticks" samtidig som hun helt tydelig har det hyggelig = bra! Dette kan kalles den logiske og tekniske guttemåten å forklare "sommerfugler i magen" på egentlig(NB: ikke let etter slike "tegn" da mange jenter er flinke til å skjule interessen sin! Mangelen er tegn er IKKE en garanti for mangel på interesse, NB NB!).

Jeg merker at jeg gjør slike ting selv i blant når jeg er med jenter jeg liker skikkelig godt, og det er heller ikke noe minus å gjøre det eller at hun merker at du gjør det; det er bare søtt. Heller det enn å prøve å være for "kul og selvsikker".

PS: Skal skrive et innlegg senere denne uken med selve "hemmeligheten(e)" bak dates for dere gutta.

Da det var på tide å gå(hun hadde en avtale med noen venninner, så det ble bare ca 1,5 time på café) dro vi ut og skulle gå til hver vårt. Det ble en hadeklem, noen sekunder med stillhet og øyekontakt, også et lite kyss før vi gikk hver vår vei.

Såklart avtalte vi å treffes igjen snart også.

Enda en koselig date med en nydelig jente var overstått, og det er (i skrivende stund) fire dates som venter til uka, mandag-torsdag; en av dem har jeg alt har truffet en gang før og gått til sengs med. Alle er forresten jenter fra nettdating; det er skremmende hvor bortskjemt man kan bli på det området når man først vet hvordan man burde gå frem. Byen som var min primære sjekkearena før er nå blitt et lite tillegg. Deilig med litt variasjon av hovedsjekkearena også.

Som sagt, jeg likte henne her et snev mer enn de fleste andre jeg treffer, men i motsetning til før så drar jeg ikke hjem for å romantisere om én potensiell fremtid av utallige muligheter(hvor jeg drømmer om den ene perfekte såklart). Jeg drar heller hjem fornøyd, gleder meg til å treffe henne igjen men ser også frem til de andre jentene jeg skal treffe senere i uka, uten å måtte glemme jenta fra i dag.

Det er deilig å møte jenter man blir betatt av innimellom, men uten å føle seg fortapt uten henne eller redd for at det ikke skal utvikle seg videre; det er nok av andre jenter å velge i mellom og som er tilgjengelige i verden, like fantastiske som henne; de dukker faktisk opp innimellom.

Noen timer senere får jeg en melding av henne:

"Takk for en koselig kveld!"

Gleder meg til å treffe henne igjen!

- Lars

Nei, jeg tenker ikke på jobben din eller noe sosialt hierarki med det første nå.

Det kan høres veldig enkelt og bagatellmessig ut første gangen man hører om det, men en av de største make-or-break faktorene når man sjekker og flørter, og en av de vanligste feilene gutter gjør er hvordan de posisjonerer seg i forhold til jenta.

Som en hovedregel skal du, som gutt, ha enten litt bedre, eller i det minste like god, posisjonering som jenta.

Poenget er at du vil ha den mest avslappede plasseringen OG ha best oversikt over lokalet dere er i. Dette har MYE å si over hvilken rolle man spiller i situasjonen.

Det er flere grunner til hvorfor dette er viktig, og jeg kan komme med noen eksempler.

Det blir vanskeligere for jenta å følge opp. Hvis f.eks du står oppreist og lener deg på bordet hvor en eller flere jenter sitter så vil du komme nærmere dem og få snakket med dem, men det blir et veldig anstrengt forhold mellom dere når de sitter og du står fremoverlent, hengende over dem; det vil føles påpresset. De er "inne" i situasjonen og gruppa som prater sammen, mens du blir den som er utenfor og snakker til dem. Sett deg heller på huk tidlig etter å h hilst på, eller enda bedre, finn deg en stol eller sett deg ved siden av. Du vil fortest mulig bli en del av gruppa, ikke være han utenfor som "prøver seg".

For de av dere som har lest litt sjekketeori så kjenner dere nok også igjen konseptet om investering her, som også spiller en rolle i posisjoneringen.

Vi mennesker har ikke øyne i nakken, vi føler oss tryggest med mest mulig oversikt og med ryggen dekket. Når føler du deg tryggest og slapper mest mulig av; når du står med ryggen intill veggen eller når du har ansiktet mot veggen og ryggen åpen? Når du står midt i et rom eller når du står nærme en vegg? Hvem ser mest mulig avslappet ut(og da "kul") på avstand; han som lener seg mot veggen eller han som står midt på gulvet?

Hvem sjekker opp hvem? Se på de tre bildene under; hvem sjekker opp hvem her ut i fra hvordan de står i forhold til hverandre? Hva er det umiddelbare inntrykket ditt, hvilken situasjon ser gunstigst ut som gutt?

Er det gutten eller jenta som ser ut til å ha sjefsposisjonen og er den som blir sjekket opp? Hvem er det som ser ut til å "prøve seg" her?

Her også, har noen en fordel eller ulempe i forhold til de andre her? Som gutt, hvor ville det vært mest gunstig å være plassert?

Er det noen forskjell på dynamikken i disse tre eksemplene ut i fra hvordan de er posisjonert i forhold til hverandre? Hvordan påvirker det situasjonene?

Bruk gjerne kommentarfeltet til å si hva dere mener om bildeeksemplene og posisjoneringene. Del deres tanker, jeg er nysgjerrig!

Hvis man ikke føler at man har en god posisjonering når man snakker med en jente så BYTT sted å stå på. Det aller enkleste er å finne nærmeste vegg, lene seg tilbake så ryggen hviler inntill også tar man praten derifra. Eller du kan kom med et påskudd for å flytte på dere, f.eks et sted å sitte, ut å røyke eller ta litt luft, gå og kjøpe noe drikke osv.

Det som gjør dette konseptet så utrolig key er at:

1. Du vil selv føle deg mye mer avslappet og får en psykologisk gevinst. Dette vil jenta fange opp.

2. Mennesker relaterer seg naturlig til maktposisjoner. Den med høyest stolrygg/best stol har høyest verdi. I gamle rettslokaler var dommeren og juryen plassert mye høyere enn de tiltalte for å få autoritet og så videre. Den som står ovenfor en som er beskyttet og trygg i sin plasering er den som automatisk jobber mer og er mer anstrengt. Man vil naturlig FØLE forholdet mellom seg selv og andre ut i fra posisjoneringen, og det er den med dårligst posisjonering som investerer mest i samtalen.

3. Det er lettere for jentene å være mottakelige og fortsette samtalen når du er plassert på en måte hvor det er naturlig å snakke sammen. Jo større forskjell på deres posisjonering, jo vanskeligere å forholde seg til hverandre og da jo større sjangse for at det bare "glir ut"; det vil kreve for mye investering av henne til at hun vil holde det gående. Derfor litt bedre posisjonering enn jenta. For mye er for mye.

Gutter: Har dere noen opplevelser, erfaringer eller frustrasjoner rundt dette med posisjonering?

Jenter: Har dere noen opplevelser hvor en "kjekkas" har kløna det til med plasseringen alene? Eller noen opplevelser hvor plasseringen gjør det kleint?

- Lars

Og DER er endelig mp3ene som Lars og jeg har laget ute og klare for nedlasting!

Sjekk ut hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn ved å gå inn på https://sjekkeskolen.simplero.com/products/251217-Fra-Flrt-til-Fantastisk-Forhold

-Andreas

 

Om nøyaktig en uke, 14. mai, lanserer vi (dvs jeg og Lars) vårt splitter nye bidrag til å gjøre verden litt lettere å forholde seg til for dere jenter. Som kommentarfeltene på denne bloggen og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk en stor del av dere jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Om få dager vil du bli det nye orakelet i vennegjengen med svaret på alle spørsmålene venninnene dine har. Den 14. mai vil du kunne laste ned hele 22 mp3er du kan spille av rett fra telefonen eller laptopen din og få svaret på det alle jenter har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At han synes du er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at han skal ha lyst på deg i det hele tatt, men for at han skal ønske å SATSE på deg er du nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet hans. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Han må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert du vil like alt du lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at han lukker seg helt og nekter å prate om det.

Den 14. mai vil du få både en forklaring på hvordan menn tenker, hvordan de utvikler følelser, hva som skal til for at de stortrives med deg, og hva som skal til for at de ikke bare ønsker forhold men faktisk blir "avhengige" av å være sammen med deg. Du vil også få en innføring i hvilke 5 mentale innstillinger som automatisk gjør deg mer attraktiv og som gjør at menn bokstavelig talt krangler om å kapre deg.

Vi gleder oss villt til å høre responsen fra dere, for dette er noe vi har jobbet hardt og lenge med.

14. mai. Mark the date.

-Andreas

Leserbrev:

Hei!

Kjempe bra og nyttig blogg!

Jeg og ekskjæresten min slo opp for ca. 11 mnd siden, etter å ha vært sammen i noen år. Vi blei enig om bruddet fordi han ikke ville ha unger men det ville jeg. Vi ble også enige om at vi skulle fortsette å ha kontakt og være venner. Vi har fortsatt mye kontakt og det er helst han som tar kontakt. Han sender ofte meldinger til meg om fjas og mas, og siden jeg fortsatt har følelser for han så svarer jeg. I snitt tror jeg at han sender melding annenhver dag. Men han sender aldri melding når han drikker og han spør aldri om vi skal ha sex. Vi møtes ca. annenhver uke, men da for å spise middag sammen eller gå tur. Han har også kjøpt gaver til meg, uten at det er en anledning for det.

Jeg skjønner ikke hva han er ute etter! Jeg har fortsatt masse følelser for han, og all denne kontakten gjør meg forvirret og det gir meg forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen, og så blir jeg skuffet når det ikke skjer noe. Kan dere hjelpe meg? Hva mener han med denne kontakten? Vil han bli sammen igjen? Vil han bare holde meg varm? Eller vil han faktisk bare være venner? Og bør jeg si til han hva all denne kontakten gjør med meg?

På forhånd takk for hjelpen! 

Hilsen forvirret jente

Heisann!

Hva intensjonen hans er er veldig vanskelig å si. Antageligvis har han ingen konkret intensjon overhodet, det er ihvertfall min mistanke. Som du skriver, bruddet mellom dere kommer av en logisk og praktisk årsak, dere hadde forskjellig syn på et veldig viktig emne; det å få barn sammen. Behovene deres var så fundamentalt forskjellige at til tross for den gjensidige tiltrekningen som holder dere godt sammen kunne dere ikke fortsette et sunt og trygt forhold for begge parter. Når den ene parten har et behov for å danne familie, og den andre ikke, så er det ofte en god grunn til å gå hver sin vei. Derimot så endrer det ikke den emosjonelle tiltrekningen man har for hverandre. Sterk gjensidig tiltrekning er viktig for å ha et solid forhold, mens kommunikasjon og forståelse av hverandres behov er viktig for et sunt og trygt forhold. Siden du ville ha barn hadde du behov for å ta forholdet et skritt videre, mens han antageligvis hadde det fint slik som ting var og enda har de følelsene som han hadde der dere slapp. Jeg tror han nå rett og slett handler ut i fra følelsene sine, og ikke fra en konkret intensjon. Han VET på et logisk nivå at dere har forskjellige behov og ønsker, men på et emosjonelt nivå er han fortsatt dedikert til deg.

Det viktigste spørsmålet å stille her er "hva vil JEG?" Hvis det å få barn snart er viktig for deg, og det ikke er noe for han, er dessverre den brutale realiteten at dere ikke har noen fremtid sammen slik ting står nå. Hvis du frykter å bli såret fra all denne kontakten og interessen fra han sin side, samtidig som du ønsker å fortsatt være venner, tror jeg den beste løsningen helt enkelt er å møtes sjeldnere. Si ifra til han at du vil fortsette vennskapet, men at dere burde ha kontakt sjeldnere, ihvertfall frem til den største interessen fra han sin side ser ut til å ha dempet seg (å møtes sjeldnere enn hver tiende dag er en god veiledende regel). Han vil ikke fortsette å ha like sterke følelser for deg når han ikke har mulighet til å investere mer i deg, og siden han ikke får møtt deg like ofte.

Det er rett og slett et spørsmål om grensesetting fra din side. Du må finne ut hva det er du selv ønsker, hva du tror er best for deg selv nå, og så gå helt inn for det. Uten grenser å forholde seg til kan du ikke forvente at eksen din vet hva som er greit og hva som ikke er greit, og da heller ikke vite hva som sårer deg og ikke sårer deg.

- Lars

PS: Vi har fått overveldende mange spørsmål på mail og i kommentarfeltene siden bloggen startet, for det meste laaaange mails med mye personlig historier som krever en god del innsats for å svare på skal det være forsvarlig innhold, og dessverre har vi ikke mulighet til å ta tak i alle sammen. 0330.no er ment å være en forsmak og tips på hva vi kan og tilbyr gjennom Gode Vibber samt et lite bidrag til samfunnet om våre holdninger og meninger rundt sjekking, dating, forhold og kjærlighet. Skulle man ha behov for å få en god personlig oppfølging for ens egen situasjon anbefales det å sjekke ut godevibber.no for å finne en tjeneste eller produkt som passer akkurat DEG.

Leserbrev:

Hei,

Jeg har lest igjennom bloggen deres for å se om jeg kunne finne noen
svar på hvofor enkelte menn må spille såkalte mind games. Dette fant jeg ingen svar på, og jeg skulle derfor gjerne sett at dere skrev en sak om dette til alle oss som lurer, for ja - det er mange av oss.

Jeg har gjennom et halvt år datet en mann (vi er jevngamle). Han viste interesse først og selv om jeg var ganske tilbakeholden den første måneden utviklet det hele seg til noe mer enn vennskap relativt kjapt.
I denne perioden var han åpen og svært fin å være sammen med. Han introduserte meg kjapt for venner og etter et par måneder tok han meg med hjem til familien og på en rundtur innom slekten.
Like før han gjorde dette begynte han imidlertid å oppføre seg rart. Sa ting som at "Jaja, får håpe for din del at jeg ikke blir sjekket opp på byn i kveld", snakket om pene venninner osv. Dette responderte jeg sjelden på, men tenkte vel heller for meg selv at han ikke var noe jeg ville investere for mye i, og etter hvert ble jeg nok litt tilbakeholden følelsesmessig. En gang svarte jeg bare at han fikk sjekke opp en annen jente og stikke. Han ble da svært lei seg og sa at jeg var den eneste for ham. Av disse og lignende grunner føler jeg at han tester meg (tester hvor han har meg). Samtidig som han sier disse tingene tenker han ofte høyt om fremtiden vår - uten at jeg snakker om det overhodet. Han vil at vi skal gifte oss, få barn osv.

Samtidig kan han enkelte ganger plutselig bare slutte å svare på meldinger, chat eller lignende, selv om vi tross alt ikke har overdreven meldingskontakt. Kanskje bare 3-5 meldinger per dag maks!
Selv om han dropper å svare meg, betyr det ikke at jeg sender flere til ham. Da venter jeg heller til han tar kontakt igjen. Spillet hans får med andre ord ingen virkning for ham, siden jeg ikke blir desperat.
Han inviterte meg nylig med på ferie, og fortsatte med å være av og på under ferien - helt til jeg bare ga opp.
Når jeg kom hjem forklarte jeg problemene for ham og avsluttet forholdet umiddelbart.

Etter dette har han kontaktet meg hver eneste dag, han viser masse følelser og sider jeg aldri har sett før. Jeg merker imidlertid at han fortsatt tester hvor han har meg innimellom, og har egentlig bestemt meg for å aldri gå tilbake til ham. 

Jeg må kanskje legge til at han aldri har hatt et skikkelig forhold før, og at de fleste jentene bare har stukket fra ham uten å forklare ham hvorfor. Kanskje han har oppført seg på samme måte med dem? Selv om det nå er slutt, har det satt igang en tankeprosess hos meg om hvorfor menn egentlig spiller dette spillet? Hvorfor ikke bare være seg selv?

Det hadde vært kjekt om dere kunne gitt oss lesere et lite innblikk i hvorfor det er slik?

Heisann!

Jeg merker at jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette. Jeg har en sterk mistanke om at det hele rett og slett handler om kommunikasjonsproblemer, hvor begge i utgangspunktet har gode hensikter for hverandre.

Det var selvfølgelig veldig teit av han å si det han sa. Å hinte til at det var andre mulige jenter der ute og at du måte "passe deg" for at ingen andre sjekket han opp har ingenting godt for seg å si, men jeg har en mistanke om hvorfor han gjorde det likevel. Vi mennesker uttrykker våre behov med direkte verbal kommunikasjon, men enda oftere gjennom subkommunikasjon. Vi hinter og snakker mellom linjene, og ofte kan det være vanskelig å forstå hvilke behov det er som ønsker å bli hørt og som ligger bak som motivasjon for det man uttrykker. Ofte er vi heller ikke bevisste på hvilke behov vi selv har og som vi faktisk subkommuniserer gjennom adferd og verbale uttrykk.

I dette tilfellet kan jeg ikke se noen annen grunn til at han sa det han gjorde enn at han hadde et behov for å få bekreftelse fra deg på hvor tiltrukket du faktisk var i han, og at han enten bevisst eller underbevisst ønsket å se at du ble sjalu eller stressa av tanken på at andre jenter kunne prøve seg og at du kunne miste han. Det er langt ifra en god måte å prøve å få en slik bekreftelse på, men hvis han faktisk er så glad i deg som han senere prøvde hardt å understreke så tror jeg at det var det som var tilfellet.
Tingen er at menn (og også kvinner) trenger å få bevis på at den andre liker en, ut over det åpenbare faktumet at man er av motsatt kjønn. Menn kan lettere tillate seg å føle emosjonell tiltrekning til kvinner som klarer å vise grunner til at hun liker akkurat han. Dette kan gjøres gjennom komplimenter eller å vise beundring eller takknemlighet for konkrete egenskaper, kunnskaper, interesser, oppnåelser eller handlinger som han har gjort, som er unikt for han. Får en mann føle at han har fordel ovenfor andre menn fordi han har egenskaper han selv er stolt av øker behovet for å "ta vare på" jenta, forutsatt at han allerede føler en viss grad av tiltrekning. Menn ønsker å være med kvinner som får dem til å føle mestring, og som får dem til å føle at de har en fordel ovenfor andre menn som vil konkurrere om henne.

Jeg ser for meg at forholdet deres utviklet seg slik:
Gutt ønsker å videreutvikle følelsene han har for jente, men trenger bevis på at hun føler like sterkt tilbake. Gutt tester om hun kan bli sjalu av tanken på at andre jenter sjekker han opp, og håper innerst inne på at hun vil svare med at det hadde vært trist da hun er så glad i han, og at hun frykter at andre jenter såklart vil være interesserte i en catch som han. Jente responderer ikke på kommentarene, og gutt får ikke den bekreftelsen han ønsker. Jente blir mer tilbakeholden, og gutt blir redd for at han begynner å miste henne. Jente bekrefter dette med å be han om å "stikke og finne andre jenter", og han blir kjempelei seg og prøver å overbevise jenta om at det bare er hun han vil ha ved å snakke om fremtiden deres sammen. Jente ser ikke ut til å følge opp interessen hans, og han frykter avvisning og at hun kanskje ikke er ordentlig tiltrukket. Gutt inviterer jente på ferie, men er usikker på hvor interessert hun er tilbake og håper på at hun vil vise litt initiativ til følelser og å knyttes mer sammen. Jente tar til slutt opp sin frustrasjon på at han virker så frem og tilbake, og avslutter forholdet. Dette gjorde han enda mer desperat og trist hvor han prøvde å få henne tilbake, men er fortsatt usikker på hvor interessert hun egentlig er og håper sterkt på å få et bevis på at hun også er forelsket i han.

Denne teorien (som bare er vill gjetting da jeg ikke kjenner til detaljene) støttes av det du skriver på slutten, om at han har tidligere erfaring med jenter som bare har forlatt han uten grunn. I tillegg til det vanlige behovet som alle mennesker har for bekreftelse på at den man er med faktisk ønsker å være med en fordi man er spesiell, og at han har erfaring med å ha blitt forlatt av kjærester (altså at de ikke var like emosjonelt tilknyttet som det han selv var), så tror jeg at han har et veldig stort behov for å få bevis på at jenter er redd for å miste han og å bekrefte at de er glade i han tilbake før han tør å vise det tydelig selv.

Siden jeg ikke kjenner mannen og kun vet det som er skrevet øverst i dette innlegget kan jeg ikke si noe helt sikkert, men jeg stiller meg litt kritisk til om det å bedrive mindgames og å "spille spill" var det som egentlig lå bak. Folk flest har gode intensjoner, de er bare ikke alltid så flinke til å kommunisere behovene sine og å forstå andres behov. Dette blir ofte uheldigvis kombinert med usikkerheter og diverse frykt, og det kan ende opp med såre følelser for begge parter.

Det virker som om fyren i dette tilfellet har klønet veldig i kommunikasjonen sin, men at det faktisk innerst inne var forelskelse og romantiske forestillinger som motiverte han. Han manglet bare kunnskapen og evnene til å forstå seg selv og sine behov, og ikke minst hvordan å kommunisere dette på en sunn måte.

- Lars (som liker å føle seg elsket gjennom genuine komplimenter for noe som er spesielt for meg)

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi gutta kjenner oss igjen i noen av tendensene fra egne, tidligere erfaringer, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i noen av tilfellene eller reaksjonene guttene gir til jentenes tydelige interesse?

Det tragiske med tråden er en del menns store problemer med å ta et hint eller syv. Det fine med tråden er at mange tilfeller og følelser av avvisning ikke er faktiske avvisninger, men til tider ignorante eller bare usikre menn som ikke forventer interesse, og da ikke klarer å se den når den kler seg naken i sengene deres.

Har du noen egne, lignende erfaringer hvor gutta ikke tar det tydelige hintet? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Vi har allerede skrevet mye her på 0330 om muligheter, hvordan kunne se og aktivt skape muligheter, at jenter ofte kan være interesserte uten å gi tydelige tegn på det, og at det er den proaktive og optimistiske som er sin egen lykkes smed som ler hele veien til banken. Nå kunne det ha vært gøy å se på noen faktiske tilfeller hvor tegnene er pinlig tydelige, men hvor man enten ikke tørr eller ikke skjønner at man kan ta ting videre.

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi kjenner oss igjen i mange, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i mønsteret blant disse guttene?


Har du noen egne, lignende erfaringer? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom nettopp over bloggen deres. Må bare si at jeg synes den er helt genial. Får så gode svar. Vel, og så har jeg et spørsmål:

Jeg har kjent ham siden åttende klasse. Gjennom ungdomsskolen snakka vi en del på msn (som de fleste gjorde da), men ikke før tiende klasse begynte vi å møtes utenom også. Han inviterte meg til å henge med ham og vennene sine (som også var mine). Jeg var og er veldig sjenert, det må jeg si, men vi flørta da litt.. Men dette utvikla seg aldri til noe. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit og selvinnsikt, så jeg innrømte ikke helt ovenfor meg selv at jeg likte ham. Dessuten hadde jeg fått det for meg at han var forelsket i noen andre, og prøvde å overtale meg selv om at dette var bare et vennskapsforhold. 

I første videregående begynte vi i samme klasse, men snakket ikke noe mye egentlig- kom litt i bølger. Tror jeg hadde en liten pause der, siden ting ikke helt fungerte mellom oss. Vi var jo fortsatt venner og snakket sammen på den måten, men møttes nesten aldri. Dessuten var vi ganske irriterte på hverandre av en eller annen grunn. Jeg hadde et ganske så vanskelig år ellers også, så dette kan være en av faktorene. Jeg dro til utlandet andreåret, og den beslutningen støtta han helt. Sommeren før jeg dro, dro vi også på kino sammen- men jeg var aldri sikker på om det var bare som venner eller ikke. Gjennom året snakket jeg ikke så mye med noen her hjemme egentlig, og ganske lite med ham. Men når vi snakket, sa han ting som at jeg var savnet etc. Pga dette året, lærte jeg meg mer å kjenne, og lærte meg og snakke om følelsene mine til venner. Da innrømte jeg til meg selv at jeg faktisk var ganske forelska i ham og savnet ham. 

Det må også sies at han er veldig sjenert. Han er ikke en type som snakker om/ viser følelser. Men han er veldig snill og koselig, jeg tror bare ikke han helt veit hvordan han skal forholde seg til jenter, noe jeg kan sette meg inn i jeg også. Dessuten er han ikke veldig fan av kroppskontakt/ klemmer osv, og er ganske vanskelig å lese. 

Da jeg kom tilbake, møtte jeg ham én gang før han dro på ferie i en måned. Han spurte meg da om jeg ville bli med på kino når han kom tilbake. Da løsna det litt. Vi begynte å sende mye sms-er fram og tilbake, der vi snakket om mye rart- hva vi gjorde osv… Regninga må ha vært skyhøy! 

Vi dro på kino, og dro også og spiste. Husker jeg var veeldig nervøs. Det var veldig koselig, men var veldig vennskapelig. Ikke noe kroppskontakt i det hele tatt. Men vi begynte å møtes oftere, og snakker hver dag på chat og liknende. Begge tar initiativ til å møtes, og snakke. Han er veldig interessert i hvordan dagen min har vært osv, og det er veldig koselig :) Problemet er at alt tar så lang tid.. 

Vi har møttes i flere måneder nå (kanskje én gang i uka, begge er så travle), men vi har ikke kysset (må sies at jeg aldri har hatt kjæreste før, ikke han heller). Men gradvis, så har vi begynt å ’flytte oss nærmere hverandre.’ Og nå lener vi oss på hverandre, han (og jeg) tar initiativet til hadeklem (blir alltid litt kleint), snakker om litt mer personlige ting- her om dagen tok han faktisk opp temaet forhold, da ble jeg nesten litt sjokkert. Han følger meg også hjem og betaler for meg, veldig søtt. Ikke at han er så romantisk av seg ellers. 

Det jeg ikke vet, er hvor jeg har han. Hva han faktisk tenker vi er. (Utfra deres tidligere artikler, ser jeg at dette er ganske vanlig for oss jenter- trenger definisjoner på ting, hehe) Hvor godt han liker meg. Hvorfor ting tar sånn tid? Og hvordan vi skal få til å ta det første/andre (eller hva man kaller det) steget, og kysse? 

Dette har foregått så lenge, og nå som vi har det faktumet at vi snart er ferdig på videregående hengende over oss, er jeg litt stressa. Men så tør jeg aldri gjøre noe.

Med vennlig hilsen Jente

Hei Jente!

Det du spør om her tror jeg er et veldig vanlig og frustrerende problem for mange jenter. Du møter en gutt du liker og som er sjarmerende sjenert, men desverre så gjør denne sjenertheten slik at han ikke tar noe initiativ til tross for flere tegn på at han er interessert i deg. Dere flørter litt, dere møtes kanskje til og med litt, men det skjer aldri noe avgjørende som bekrefter at han er interessert, eller som gjør at du selv kan ta ting videre. Og du begynner å lure: "Er han egentlig interessert?"

For meg virker det som at han helt klart er interessert, men at han enten er usikker på akkurat hvordan å ta ting videre (dårlig på å flørte og eskalere), og/eller er usikker på om du er like interessert i han som han er i deg (ja, gutter trenger noen ganger mange og tydelige hint før de forstår dem!).

Tingen er; eneste måten å være sikker på akkurat HVOR interessert en gutt er i deg er å se hvor mye han investerer i deg. Dette er det eneste sikre tegnet som du kan stole på. Alt annet kan i beste fall kalles forhåpninger og intuisjoner. Tar han deg med på kino er han interessert nok i deg til å ta deg med på kino. Møtes dere for å ta en kaffe sammen i byen er han interessert nok i deg til å møte deg for en kaffe i byen. Kysser han deg er han interessert nok til å kysse deg. Noen større garantier kan du dessverre ikke forvente å få, men så lenge han fortsetter å investere i deg (snakke med deg på chat, bruke penger på deg, bruke tid og energi og tanker på deg osv), så er dere i det minste på riktig vei. Og du vil jo helst at han skal investere mer i deg etter hvert som tiden går; du vil ha en progresjon hvor ting blir tatt ett skritt videre og ikke står på stedet hvil. Det kan hjelpe å tenke på interesse som at det finnes i flere grader, og at følelser og interesse må utvikles gjennom stadier fremfor å være noe svart-hvitt, "enten så er han keen eller ikke".

Det du kan gjøre for å se om han har nok følelser til å ta ting videre er å gi han en "invitt" til å gjøre det. Det vil si at han må forstå at det er greit for deg om han tar initiativ for å investere mer i deg. Du kan egentlig se på det som å gi han et klarsignal som ikke kan feiltolkes, men som samtidig overlater ansvaret til han. For eksempel kan du si til han, enten på chat eller ansikt til ansikt når samtalen er på et hyggelig høydepunkt: "Hvis du hadde bedt meg med ut på en date en gang så hadde jeg nok sagt ja". Da viser du både interesse, du oppforderer han til å investere tid, energi og følelser i en retning som du selv er mer interessert i, og alt det uten at du selv tar initiativet til det; du gir han bare klarsignalet slik at han kan gjøre det selv, hvis han har lyst. Det er veldig befriende for menn, og øker tiltrekningen til jenta vi liker, hvis vi føler at vi kan gjøre valgene og ta initiativet selv.

- Lars (liker å ta initiativet selv)

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt hun sier og gjør, vil magien forsvinne og hun vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; hun føler at hun har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av jentene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, hun her virker som en ganske bra og kul jente egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med hun, ikke vær redd for å ikke like alt hun sier, og heller ikke være redd for å ikke gi henne noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at hun har tre søsken, eller at hun har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi hun underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt han sier og gjør, vil magien forsvinne og han vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; han føler at han har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av mennene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, han her virker som en ganske bra fyr egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med han, ikke vær redd for å ikke like alt han sier, og heller ikke være redd for å ikke gi han noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at han har tre søsken, eller at han har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi han underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars

Du møter en mann, og dere finner tonen sammen. Du føler at dere har kjemi, dere har det gøy sammen, og så ender dere sammen i sengen. Dere møtes innimellom, både for å gjøre noe sammen på ukedagene, og dere møtes ute på byen i helgene. Dere har mye god sex sammen. Faktisk har dere sex nesten hver gang dere møtes, om ikke hver gang. Samtidig virker det ikke overfladisk, dere prater godt sammen og har god stemning. Du føler en sterk tiltrekning, og tenker kanskje at dette kan være en fyr det kan utvikle seg til noe mer seriøst med. Men så tar han plutselig mindre og mindre kontakt, og virker mer og mer distansert når dere møtes.

Hva skjedde?

Grunnene kan være mange, men la meg illustrere hvertfall én side mange jenter kanskje ikke er så godt kjent med. Det er en personlig erfaring om hvordan tiltrekning kan forsvinne på bare noen sekunder.

Jeg møtte henne gjennom Sukker.no. Jeg syntes hun var veldig pen, og at hun hadde mange kule interesser og ambisjoner. Vi møttes på en café og det slo an med en gang. Vi hang sammen i ca. en time før hun måtte dra for å rekke en avtale. Det var på en fredag, og hun snakket om å dra ut på kvelden, og at vi kanskje kunne møtes igjen da. Jeg hadde absolutt lyst til å treffe henne igjen. Faktisk, en tanke som slo meg var at hun kunne ha potensiale til å være en kjærestekandidat hvis dette fortsatte bra fremover. Vi møttes på byen igjen og hang sammen et par timer før vi dro hjem sammen og hadde sex.

Vi fortsatte å møtes jevnlig. Noen ganger på ukedagene, mest i helgene ute på byen. Det passet oftest begge best pga skole og jobb. Dette varte i noen uker og jeg følte fortsatt en sterk tiltrekning til henne. Sakte men sikkert kom det mer og mer følelser i tillegg, men jeg skjønte at jeg ikke var der heeeelt enda. Men så skjedde det noe som ikke bare fikk følelsene til å slutte å utvikle seg, men som rev vekk de som alt hadde kommet pluss litt til.

Vi var begge ute på byen med hver vår vennegjeng, og hun sendte meg en SMS om å møtes. Hun dukket opp på utestedet jeg var på og var godfull. Kanskje litt FOR godfull da humøret hennes kom til å være avgjørende. Jeg syntes det var godt å se henne igjen, men plutselig ble det for mye av det gode. Vi satt på hver vår stol rett ovenfor hverandre inne på utestedet, og hun så på meg. Hun så ikke bare glad ut, men rett ut overlykkelig. Hun smilte kjempefornøyd, øynene lyste opp, og hun kysset meg flere ganger med små pauser hvor hun strøk meg på ene kinnet med en hånd og gav meg det samme lykkelige ansiktsuttrykket. Og det ble alt for mye for meg, alt for tidlig.

Menn kan ha en veldig følsom radar når det kommer til jenter og hvor mye interesse de viser. Spesielt i forhold til NÅR de viser det. Vi er redde for å ikke leve opp til de forventningene vi TROR jenter har til oss (og menn kan fort forvente at alle jenter bare vil ha kjæreste, helst fort, og har kjempesårbare følelser), og vi er det hvertfall hvis vi tror at hun er mer emosjonelt investert i oss enn det vi selv er i henne. I verste fall kan det få menn til å føle både skyldsfølelse og/eller at de utnytter jenta, uten at hun selv har hintet til det. Menn er redde for å leve opp til en kulturell fordom av kjønnet vårt som sexgale utnyttere av uskyldige, forelskede og naive jenter, og det gjør dem veldig følsomme for alt som kan minne om forelskelse og forpliktelse før de selv er på det samme emosjonelle planet.

Hadde en kjæreste av meg gjort det samme på byen hadde det vært utrolig digg; det hadde føltes som en bekreftelse på at hun var emosjonelt investert i meg også, en betryggende handling på at hun var forelsket i meg. Det er fordi jeg ville ha følt det samme. Men i denne situasjonen føltes det frykelig feil.

Først ble jeg selv veldig forvirret og forstod ikke helt følelsene mine. Jeg likte henne fortsatt og jeg håpet at tiltrekningen skulle komme tilbake, men jeg merket at interessen ble mindre og mindre, vi møttes sjeldnere og sjeldnere, vi pratet mindre og mindre sammen mellom møtene, og til slutt møttes vi ikke lenger overhodet. Hun merket helt sikkert en endring i hvor interessert jeg var og mistet selv interessen og tilliten til mine intensjoner.

Det finnes menn som ligger med jenter over en periode for så å dumpe dem, og det var hele intensjonen deres fra starten av. Men det finnes også menn som er optimistiske og som er seriøse, men som mister interessen etter hvert. Menn sine følelser, akkurat som hos kvinner, kan skrus både på og av. Og det er dessverre utenfor ens egen kontroll og vilje.


 - Lars (har følelser jeg ikke har kontroll over)