Dette er et innlegg for å utvikle deres evne til å se hva som ser bra ut og hva som ikke. Først og fremst bør det bli nevnt at mote, stil, altså hva som er god klesstil er subjektivt. Klesstilen din kommer til å bli oppfattet forskjellige uansett hvordan du skulle kle deg. Som Sondre har skrevet før:

"Det er forskjell på å bruke mote for å utrykke kreativitet og bruke mote for å bli oppfattet som mest mulig tiltrekkende... mange moteblogger handler egentlig om det første. The Sartorialist, f.eks, som vi linker til under "blogger vi liker" er en slik blogg. Mhp. tiltrekning er det beste å sikte på en klassisk base med enkelte "fashion"-elementer... du vil se ut som en straight fyr som har "skjønt greia", tenk brad pitt, daniel craig eller david beckham."

Du kan ikke få en stil som er tiltrekkende for alle jenter, men du kan få en stil majoriteten av jenter er tiltrukket av. Dette er hovedsakelig hva vi lærer bort på kursene våres. På byturer kan det være lurt å vite hvilket utested du skal på. Slik at du kan kle deg etter utestedet. Dette fordi jenter som regel går til utesteder hvor de VET at de liker guttene som henger der.

Jeg kler meg som regel "sossete" eller pent til daglig. Allikevel kan jeg kle meg slik at jeg passer inn på hvilken som helst rockebar i Oslo. Dagen etterpå kan jeg få kommentar 2 minutter inn i en samtale med en jente og få "går du på BI?" Hvordan du kler deg og hvordan du ser ut på håret utgjør EKSTREMT mye av førsteinntrykket du gir. En person vil uten å ha pratet med deg ha en idè om hvordan personligheten og væremåten din bare utifra klesstilen din.



For å skjønne hvordan en skal kle seg tiltrekkende må vi ned til grunnflaten. På hvilket grunnlag vurderer jenter hva som er tiltrekkende? Assosiasjoner, farger og passform. Assosiasjoner er hva de har erfart tidligere. Altså at kjekke, tiltrekkende gutter kler seg bra. Det er også mye å hente i tv-serier og filmer. I alle produksjoner har de stylister som kler opp karakterene til å gi et personlighetsinntrykk. Og det er ingen hemmelighet at jenter sitter og ser på samtlige av dramaseriene for unge(one tree hill, gossip girl, the oc, vampire diaries osv.)



Farger handler om at du kler deg i farger som er mest mulig flatterende for hudtypen og utseende ditt. Det handler hovedsakelig om at man kombinerer farger riktig sammen. Det er også noen som forfekter at farger passer til hudtype. Jeg syns det er vanskelig å se, og tenker lite på det selv.


Passform er EKSTREMT viktig og handler om at du skal kle deg på en måte som er mest mulig flatterende for kroppen din. Dette bør være fokus nummer 1 når du handler klær. Om du kjøper de feteste klærne i butikken, og de har dårlig passform vil de se jævlig ut. Under ser du et godt eksempel på dårlig og god passform.



Grunnen til at dette er er ekstremt viktig er av flere grunner. Dere kan tenke dere hvem som går i klær som ikke passer: Folk med nedarvede klær, folk som kjøper klær på tilbud, gutter som lar mamma kjøpe klærne. Du gir med andre ord dårlige assosiasjoner om du går med klær som ikke passer. I tillegg handler det om å kle seg for å fremheve positive sider med kroppen eller skjule negative sider på subtile måter.

For å starte og se den røde tråden er det letteste rett og slett å starte og analysere antrekk du ser. Legg merke til detaljer i klesstilen til folk du ser på gata, i filmer, i serier og på facebook som kler seg bra. Dette gjør i tillegg til å kunne kle deg kult at du blir en bedre menneskekjenner. Jeg kan utvilsomt fortelle mye om en person utifra klesstilen, og hvilke holdninger personen har.


Å bli bevisst på motè er altså en prosess du må starte, og en ting du gradvis vil bli flink på. For inspirasjon kan jeg linke til noen av sidene jeg personlig har dratt nytte av.

http://wecouldgrowuptogether.blogspot.com/
http://www.thesartorialist.blogspot.com/
http://men.style.com
www.lookbook.nu
www.asos.com

- Kim

Husket jeg holdt på å le meg skakk første gangen jeg så denne filmen:

Lite viste jeg om at dette en dag skulle bli realitet. Som dere sikkert vet er Italienere ofte gode på mote, men denne gangen her er i hvertfall jeg skeptiskt. 

-Tom

Jeg kom over dette innlegget, og jeg kunne nok ikke ha skrevet det bedre selv. Eller, det vil si... jeg HAR skrevet det selv, både en og to ganger, her på denne bloggen:) Derfor var det gøy å se en jente som skriver akkurat det samme.

Som vi pleier å si: det er en grunnleggende forskjell på det å bruke mote som et kreativt medium og det å bruke mote for å fremstå tiltrekkende ovenfor det annet kjønn. Dersom det er det siste man satser på er grunnregelen å satse på det maskuline, det klassiske, det som er assosiert med "kjekkas"... på å plukke opp enkelte elementer som er kompatible med dette fra "motebildet" uten å ta helt av... på å sørge for at klærne passer perfekt og at hårsveis og annen grooming er tatt hånd om på best mulig måte... for så å HOLDE KJEFT OM ALT SAMMEN. Det er helt i orden for en mann å være forfengelig; men han må alltid late som om han ikke er det. Jenter liker gutter som ser ut som om de bryr seg, men som oppfører seg som om de ikke gjør det.

Klesstil for menn er nemlig en hårfin balansegang. Mr. Metroseksuell med oppbretta bukser og bare ankler er som regel håpløs... men det mr. Clueless med Starwars t-skjorte og hestehale (eller fetteren hans med brunkrem og full Ed Hardy-outfit) også. Erfaringsmessig er det vanskelig å få de sistnevnte til å forstå at de trenger å fikse stilen sin fordi de bruker førstnevnte som eksempel på hvorfor menn IKKE skal bry seg om mote. Det skal sannelig ikke være lett.

"Det riktige" er som ofte ellers en middelvei. Klassisk er bra, et lite touch av mote er bra... men aldri, ALDRI, mist det maskuline! Tenk litt over det... er det viktig for deg at jenter er feminine? Jepp, tenkte meg det. Det funker omtrent på samme måte i motsatt retning.

- Sondre (maskulin)

PS: Nei, jeg har ingen god forklaring på Justin Bieber;)

Ok, dette er en voldsom generalisering, men jeg føler likevel det stemmer såpass godt at jeg tror en god del jenter vil være enige med meg.

Det finnes 4 hovedkategorier gutter. Jenter putter deg umiddelbart i en av kategoriene det første millisekundet de ser deg for første gang. Allerede før du har åpnet munnen.

Kategori 1: Sosialt uærfaren

Denne gruppen gutter nedprioriterte sosial omgang i ungdomstiden til fordel for PC'en eller andre asosiale aktiviteter. Slapp av, jeg har selv vært i denne kategorien.
Tiltrekningsfaktor: 1

Kjennetegn: Total mangel på kleskoder. Usikkert eller rart kroppsspråk. Rare samtaleemner. Hjemmekonstruert hårsveis.

Kategori 2: Kjedelig

Dette er den desidert største gruppen. De aller aller aller aller aller aller fleste gutter kler seg kjedelig, oppfører seg kjedelig, snakker kjedelig, vel ... lever kjedelig. Igjen, been there done that. Når jeg begynte å bli voksen gikk jeg fra kategori 1 til kategori 2. Jeg var livredd for å skille meg ut negativt. Og jeg syntes gutter som gjorde det var skikkelig teite. Tiltrekningsfaktor: 4

Kjennetegn: Går i kjedelige klær (ofte for store eller for trange klær). Liker beige og brune plagg. Kjedelig personlighet. Kjedelige samtaleemner.

Kategori 3: Try-hard

Dette er den vanskeligste gruppen å endre på. De har tidligere vært i kategori 1 eller 2, og er livredde for det sølibatet det innebar. De har fått smaken på fordelene ved å skille seg ut, og klamrer seg til det nye, store egoet de har laget seg. De overkompanserer i klesveien, de overkompanserer i oppførsel og de overkompanserer ved å prøve å snakke om så drøye ting som mulig. Igjen, selv om jeg er flau over å innrømme det, jeg har vært her. Jepp. Han idioten som løp rundt med caps, oppbretta krage, "mystiske" smykker rundt halsen. Det var meg. Jeg ber universet om unnskyldning. Tiltrekningsfaktor: 5

Kjennetegn: Ed Hardy-caps, T-skjorte med "drøy" tekst, tommelringer, hårgele, spraytan. Drøye klær, drøy personlighet. Overkompanserende, for selvsikkert kroppsspråk.

Kategori 4: Kjekkas

Dette er heldigvis en litt eksklusiv klubb. Blir du medlem i denne lille gutteklubben åpner det seg plutselig en helt ny verden av muligheter. Du blir the hunted istedet for the hunter. Du blir han jentene snakker om på utestedet. Han de utfordrer hverandre om å tørre å gå bort til. Han som de fantaserer om å vise frem til venninner og foreldre. Han de føler selvtillitsboost av å gi bort telefonnummeret til. Kjekkaser kler seg bra, de oppfører seg bra, de snakker om interessante ting, de har en bra innstilling til jenter. Og det syns på hele fyren. Kjekk er ikke noe du er født som, det er noe du GJØR og ER. Tiltrekningsfaktor: 10+

Kjennetegn: Han har lest Klær og Stil-serien på 0330.no, han har selvsikkert kroppsspråk, han er vant til å være på byen, varm personlighet, gøy å henge med, og han sjekker jenter fordi han liker jenter, ikke fordi han trenger valideringen det gir.

PS: Det er ingenting i veien med å være nerd, det er fullt mulig å være en kjekk nerd.

-Andreas (kjekk nerd, gone full circle)

Jeg kom tilfeldigvis over noen videoer på Youtube om hvordan hun kan bruke han sine klær på noen ganske så kreative måter. Dette kan være alt fra gjenglemte plagg av eksen eller plagg hun har selv plukket ut i fra den nåværende typens klesskap, til klær hun selv kan kjøpe inn for nettopp lignende bruk.
Hvis man leter litt kan man finne mye interessant for inspirasjon, men jeg er mest nysgjerrig på hva dere lesere syntes om ett par eksemplarer jeg nå har plukket ut. Her er ett par eksempler på hvordan jenter kan bruke menns skjorter og gensere(jeg regner med at det må være manneversjoner av plaggene pga størrelsen, skal de dekke overkroppen godt nok) til å lage mer feminine måter å bære dem på.

Jenter: Er dette noe dere kunne ha prøvd ut selv?

Gutter: Hva syntes dere om jenter som hadde gått slik?

- Lars (liker kreative jenter)

Tradisjonelt finnes det ikke mange "manne-smykker".

Vi har selvsagt mansjettknappene... giftering sier seg jo selv. Back in the day var det dessuten stas med en tie-bar (en slags nål man fester bak slipsknuten men som sjelden brukes i dag). Også den mest brukte av dem alle da... uret.

Armbåndsuret er faktisk en relativt ny greie og stammer (så vidt jeg husker uten å slå det opp) fra første verdenskrig eller så. Før dette var det lommeur som var tingen; armbåndsur ble, såvidt jeg husker, sett på som feminint. Svære ur som må fiskes ut av innerlomma var imidlertid rimelig upraktisk i skyttergravene, så en eller annen smarting tenkte tydeligvis "bedre femi enn dau". Og siden det skal litt til å beskylde soldater i skyttergravene for å være femi mens man selv sitter på pub og vokser snurrebarten sin ble plutselig armbåndsuret akseptert blant resten av mannfolka også.

Men hvorfor i alle dager skriver jeg et innlegg om klokker på en nettside om sjekking? Fordi en fet klokke gjør at man drar damer?

Vel, nei. Som vanlig er det måten man er på, strategiene man har for å finne og kontakte interessante jenter, erfaring, flørteskills, utseende og generell klesstil som er de viktigste momentene. Dette med klokker kommer inn som en detalj i det siste punktet, og er strengt tatt ikke engang et must her... det er aldri feil å ikke gå med klokke. I sum forstår vi at det å ha en fet klokke er forbundet med en temmelig beskjeden tiltrekningseffekt.

Når det er sagt; en fet klokke brukt på riktig vis kan være pikken over i-en i et antrekk... den lille detaljen som gjør at jenter blir litt ekstra imponerte dersom de andre egenskapene alt er på plass. Og noen ganger kan status-symboler (fancy bil, fancy klokke osv.) føre til at folk legger merke til deg og begynner å prate om deg... i disse tilfellene øker tiltrekningsverdien de har. Eksempel:

Gutt til jente: Jeg har en skikkelig dyr og fin bil!
Jente: [Gjespe på]

Venninner til jente: Har du SETT han nye fyren som kom eller? Han har DEN bilen liksom... tror han er skikkelig player ass!
Jente: [Skli av stol]

(eller enda vanligere: Si "Æsj, en sånn klyse hadde aldri jeg likt!" for så å ende opp med å gjøre helomvendigng så fort han prater med henne og viser seg å være kul og ålreit)

OK, jeg overdriver selvsagt litt, men dere skjønner hva jeg mener;D Men uansett; hva slags klokke man har er, totalt sett, for en liten detalj å regne i det store bildet. Dette er derfor et innlegg om klokker for deg som er interessert i klokker... IKKE for deg som ser etter effektive måter å forbedre resultatene med jenter på.

La oss begynne med å dele klokker i to hovedgrupper: "Eksklusive" og "vanlige"

Ved å beskrive noen klokker som "eksklusive" mener jeg ikke å si at andre klokker er crap og at disse er de eneste som er verdt å eie. Jeg vil bare gjøre deg klar over hva som virkelig ER en eksklusiv klokke og hva som ikke er det, slik at du slipper å sløse bort penger på ræl dersom du faktisk vil ha noe som ER fancy!

Eksklusive klokker har mekanisk urverk som må trekkes opp eller som trekker seg selv opp når du beveger deg. De er tradisjonelt konstruerte i Sveits, selv om dette i dag er en regel med unntak. Og de er DYRE; over tjue lapper, noen vil nok si over femti. Her er det selvsagt mye snobberi, men noen begrunner dette med at en VIRKELIG eksklusiv og dyr klokke ikke vil tape verdi og således er en investering, mens man som regel ikke vil kunne si det samme om en klokke i mellomsjiktet. Poenget er uansett: en klokke til ti lapper er ikke eksklusiv. Dette lave mellomsjiktet i området 5-20 lapper bør man ihvertfall holde seg unna. Klokker laget av klesdesignere ligger ofte i dette sjiktet, og er definitivt noe man bør gå klar av... det man kommuniserer er "jeg har kjøpt en drittklokke og betalt fire tusen ekstra fordi det står "Armani" eller "Boss" på den". Man har effektivt gruppert seg selv sammen med folk som har Ferrari-laptop. Eller rumpetaske i lær som det står Porche på.

Videre synes snobbene det er stor forskjell på klokkefabrikanter som har et egenprodusert urverk og de som bare kjøper et "standard-urverk" av en annen produsent for så å lage en fin innfatning. Modeller og fabrikanter som er gamle og som har en historisk betydning får ofte mye cred; første klokke på månen, første klokke som var vanntett ned til x meter osv. Rolex er i så måte kjent for de fleste... det er et merke som er vanskelig å avskrive pga. historien, men som nok har blitt litt VEL mainstream for de som virkelig er fine på det. For å si det sånn; hvis en bonde fra Orkdal vinner i lotto og skal kjøpe seg en fet klokke så blir det Rolex, for det er det eneste han har hørt om. Det VIRKELIGE cred-merket er kanskje først og fremst Patek Philippe, men også nyere og litt særere fabrikanter som Glashütta er right up there.

Det at klokkemakere reklamerer for klokkene sine er også noe som er forbundet med mye tsk-ing fra snobbene; men her dukker det opp et interessant dilemma. 99.9% av alle nordmenn ville se på en Breitling eller Tag Heur-klokke (begge middels respekterte fabrikanter som imidlertid anses for å være litt vel kommersielle) til 25 000 og tenke "det var en dyr og eksklusiv klokke"... mens de nok ikke ville ha kjent igjen en Patek til 10-25 ganger prisen! Tag Heur har de jo sett DiCaprio reklamere for... Patek er det bare feinsmecherne som kjenner til.

Falske klokker kan, dersom de er bra konstruerte, by på et tilsvarende dilemma. For klokke-kjennere er dette noe som anses for å være utrolig tacky, men de færreste normale mennesker vil nok være istand til å se forskjellen. Skal man forsøke å lure på denne måten er det uansett viktig at stilen generelt og "typen" du er virker kongruent med det å ha en slik klokke... en 19-åring med t-skjorte, jeans og Rolex Submariner skriker ganske tydelig "jeg har vært på ferie i Egypt og kjøpt fake klokke!" Og uansett, vær forberedt på å bli busta hvis du møter noen som har greie på klokker.

Hvis man skal ta skrittet og kjøpe en eksklusiv klokke er det viktig å gå for noe klassisk og stilfullt. Generelt er det tre "typer" eksklusive klokker: metall-lenke, lærrem og gummirem(!). Metall er tradisjonelt en allround "hverdagsklokke", lær er typisk litt finere og mer dress-aktig (selv om disse to første kan brukes om hverandre hvis man ikke er purist). Klokker med gummi-rem er sportsklokker men kan også brukes til hverdags... men IKKE til dress! Dette vil som regel være noe man kjøper når man alt har et eksemplar av de to første. og således lite aktuelt for alle som ikke er SYKT glad i klokker.

Størrelsen skal være moderat, ikke for stor... og skrikende "bling" er SELVSAGT forbudt med mindre du har gitt ut flere internasjonalt annerkjente rap-skiver (og selv da er det jaggumeg diskutabelt). Hva slags metall man velger vil avgjøre hva klokken passer til... gull vil gå bra med blått og brunt, men nok være litt mindre anvendlig og litt mer "bestefar" enn blankt metall.

Så, det var en liten innføring i eksklusive klokker... de kan gi deg prikken over i-en hvis stilen din er "stilful, vellykket kar", og mange er fasinert av dem som samlerobjekter alene. Men pass på... dette er en stil med noen faremomenter. For det første: den MÅ parres med nok tilgjengelighet til at man ikke blir klysete. For det andre; du må kjøre gjennomført. Joda, alle har råd til en klokke til 20-30 hvis de virkelig vil, men dersom man har råd til lite annet her i livet virker det straks ganske patetisk å bruke så mye på en klokke. Hensikten er liksom åpenbart at man ønsker å imponere eller fake noe. "Stilfull, vellykket kar"-imaget går best hånd i hånd med det å faktisk VÆRE relativt vellykket... hvis du har det småtrått økonomisk men prøver å late som om du er storkar blir det bare trist! Leid leilighet og dritdyr klokke liksom... da er det nummeret før "luksusfellen" fra TV3 dukker opp på døra di. Not kewl.

For de fleste av oss er altså mer "vanlige" klokker det mest logiske å satse på... disse er MYE billigere, og befinner seg stort sett i prisområdet 500-3000. Hvis du vil se klassisk stilfull ut men ikke er hypp på å brue MASSE penger er f.eks. Seiko et respektabelt merke, til og med blant forståsegpåerne. Ligg dog unna de modellene som åpenbart er laget for å ligne på mer kjente klokker fra andre fabrikanter, f.eks. Rolexer.

Først og fremst må du tenke over hva slags stil du kjører sånn helhetlig... klokka/klokkene dine må passe med den. Her snakker vi alt fra "kul, fattig kunstnerfyr" til "snowrboardboms", "hipster", "rocker", det er masse som funker så fremt man har tenkt litt over hva slags jenter det er man egentlig ikke liker. Nixon er bla.a. et merke mange har sans for; spesielt de som er into brettsport og denslags. De har alt fra plastklokker i sterke farger til den ganske så understated men allikevel breiale "The Player". I enkelt, blankt metall er sistnevnte faktisk en klokke du kan bruke til det aller meste... en detalj som sier "jeg er en skiboms" selv om du går med dress. Fossil er et annet merke som er litt sånn "moteklokke", og de har noen kule modeller. Denne typen klokker er dessuten så billige at man kan ha et par i forskjellige farger hvis man vil gå den veien... f.eks. en knalloransj som man kan matche med blått (komplimentærfarger) eller med jeans med sømmer i oransje tråd.

For mer casual stiler er nemlig mulighetene ganske endeløse. Det finnes merkelige klokker som viser tiden på underlige og nesten romvesen-aktige måter (sjekk ut Nooka). Det finnes "retro-klokker" som ser ut som Casio-digitalklokkene man hadde på 80-tallet, og som kan være sykt kule på en tongue in cheek-måte. Casio G-shock er forøvrig også en smålegendarisk klokke på sin måte... den er klumpete og stygg, men kan funke som del av en sporty stil.

"Moroklokker" er det også en del av. Jeg har truffet folk som var av den oppfatning at en slik klokke, fordi den var egnet til å gi oppmerksomhet, også ville gjøre at man ble mer interessant for jenter. Sett bort ifra det faktum at klokke som sjekketriks i utgangspunktet er en dårlig idé slik vi nevnte innledningsvis, er det viktig å se på hvilke andre mennesker som har slike klokker før man bestemmer seg. Hvilke assosiasjoner vekker man? Er det "han kjekke" som vanligvis har sånne klokker? Eller er det "klassens klovn?" Moro-klokker, akkurat som moro-slips, moro-beltespenner osv, er oftere enn ikke en dårlig idé. Joda, jeg kan se for meg karer som kan pull it off... men for de fleste vil det være bedre å sikte på noe som sier litt mer "George Clooney" og litt mindre "barnetv-onkel".

Lyst til å sjekke ut noen klokker? Noen av de mest eksklusive kan man finne her. Denne nettbutikken fører også eksklusive klokker, men ryktene sier at de ikke er helt til å stole på mht. leveringstider og fort går både to og tre måneder over tiden de lovet. Har dog aldri hørt om noen som har blitt direkte svindlet der og prisene er gode, så om man kan vente kan det være et alternativ. Ellers har sider som denne og denne et stort utvalg med veldig mye rart, noe fett og noe crap. Ta en titt og døm selv!

Er du VIRKELIG klokkeinteressert finnes det egne forumer for denslags også... sammenlignet med noen av gutta der må jeg bare innse at jeg er direkte kunnskapsløs (selv om mange av dem har en lei tendens til å BARE ha peil på klokker og faile totalt på resten av antrekket:)

- Sondre (klokkenerd)

Ved siden av jeans og skinnjakke er skjorte kanskje det ultimate manne-plagget.

Akkurat som de to andre overnevnte kan skjorter brukes på sykt mange forskjellige måter, fra casual til pent og fra sossete til rocka... de kommer heller aldri til å gå av moten (så lenge du holder deg mot det klassiske). Det sier seg selv at et såpass anvendelig plagg burde være en av grunnsteinene i garderoben din, så derfor: her er et nytt innlegg om mote for de av oss som er hypp på å ha bra stil men allikevel se ut som en MANN.

1 - se forskjell på skjortene
I utgangspunktet finnes det to forskjellige typer skjorter; fritidsskjorter og penskjorter. Penskjorter har små collar-stays (stive plast/metallbiter som settes inn i kraven for å gjøre den stiv) og skal strykes... fritidsskjorter har myk krage og trenger ikke strykes. Den stive kraven til penskjortene gjør at de ser bra ut med slips... fritidsskjorter, derimot, bør aldri brukes med slips.

2 - lær litt om stoffkvalitet
Lite er mer manly enn noen grunnleggende kunnskaper om veving!;) Men seriøst... når James Bond handler skjorter kan du ta deg f på at han kjenner til de begrepene jeg skal introdusere deg for her.

Skjorter lages stort sett av bomull... noen ganger blandes syntetsike stoffer inn for å gjøre stoffet billigere eller mer elastisk, og det finnes også skjorter av lin og silke... men for de aller fleste er det bomull som er det foretrukne stoffet. Det finnes forskjellige bomullstyper, som først og fremst skiller seg fra hverandre ved lengden på bomullsfiberne... jo lengre fiber, jo høyere kvalitet. Egyptisk bomull i så måte kjent for å være top of the crop, og det er ingen grunn til å velge noe dårligere.

Bomullen spinnes så til tråder, og jo tynnere trådene er, jo høyere blir kvaliteten siden dette medfører at tråd-tettheten i stoffet blir høyere. Måleenheten for trådtykkelse kalles "s"... 100s er dobbelt så tynt som 50s. Trådene kan dessuten være enkelt og dobbeltspunnet; dobbeltspunnet tråd blir ofte beskrevet som mer behagelig og silke-lignende.

Trådene veves så sammen til stoff; stoff er som kjent laget av tråder som krysser hverandre som i et gitter, og det betyr at vi får to "retninger" som kalles "varp" og "veft" (for de som er VIRKELIG interesserte). De to retningene kan ha samme type tråd eller hver sin type; i det siste tilfellet oppgis trådtype for varp og veft individuelt.

Og som om alt dette ikke var nok kan man lage forskjellige stoff-strukturer avhengig av hvordan varp og veft veves sammen. Oxford-vev er kjent fra piquet-skjorter, og er en tykkere vev med en ujevn overflate... flanell er en vev av løse tråder som gir et mykt stoff som ofte brukes i fritidsskjorter. For penskjorter er det mest aktuelt med enkeltvev, den enkleste og tynneste stoff-typen... og dersom man vil ha en penskjorte med mer struktur finnes det en vev som heter twill og en som heter herringbone. Disse gir en glattere overflate samt "striper" i stoffstrukturen som enten er skrå (twill) eller rette (herringbone).

Hvis man vil ha kontroll på detaljene er det lurt å dra en James Bond og lære seg litt om disse tingene. Hvis man skal ha en dresskjorte kan man f.eks. velge egyptisk bomull spunnet til dobbeltspunnet tråd (gir en silkeaktig kvalitet) som så veves til herringbone-struktur (som gir en glattere overflate)... resultatet blir bomull med et subtilt silkepreg i overflaten og subtile striper innebakt i strukturen. Vi snakker den type detaljer som man først ser på nært hold og som jenter kommer til å gi deg mad creds for... samtidig som du holder deg trygt på den klassiske og "mandige" siden, langt unna motefjolle-land.

3 - passform, passform, passform!
Som med alle andre klær er PASSFORM det viktigste når det kommer til hvor bra skjorta ser ut på deg. Med andre ord; dersom passformen er fail spiller det ingen rolle hvor eksklusivt stoffet er. Forsøk modellene til flere forskjellige forhandlere, ta gjerne bilde av deg selv med mobilkamera hver gang for å sammenligne... eller få noen skjorter skreddersydd.

4 - utenpå eller inni?
Inni-skjorter er lengre enn utenpå-skjorter slik at de skal holde seg på plass, og de har dessuten en litt annen skjæring nede, så du kommer til å trenge en av hver... inni-skjorta kan med fordel ha fransk mansjett og mer forseggjort stoff dersom den skal brukes mest med dress, utenpåskjorta og skjorter som skal være under genser kan gjerne være enkeltvevd.

5 - detaljene
Kragen bør tilpasses lengden på halsen din; lang hals = høy krage, kort hals = lav krage. Ellers er det forskjell på hvor bred skjæringen i kragen er... klassiske krager er veldig smale mellom kragespissene, så man kan med fordel gå for en business-krage som er mer allround. Avhengig av formen på ansiktet kan enda bredere skjæring (cutaway eller full spread) være aktuelt, men dette er mest aktuelt på skjorter du skal bruke med slips (slike krager ser gjerne litt rare ut uten slips). Button-down krager er er alternativ som tradisjonelt er litt mer casual/sporty, og således ikke egnet til dress... personlig liker jeg dem ikke, jeg synes de begrenser mulighetene for hva skjorta kan brukes til samtidig som det ikke finnes situasjoner hvor de er et must.

Ellers bør ting være så enkle som mulig... dropp lommer og til og med knappestolpe (sømmen som går ned langs knappene og lager en stolpe på midten). Initialer på brystet er også et rimelig selvsagt no-no.

6 - farger
Først og fremst trenger du en hvit skjorte, dernest en svart... egentlig trenger du ikke noe mer enn det. Hvit skjorte er ALLTID greit, og du unngår å sende ut sterke signaler i noen retning... i forhold til f.eks. rosa skjorte, som de fleste vil forbinde med "økonomiinteressert vestkantfyr". Hvis du vil kan du selvsagt ta den veien... men gå for lyse farger. Lys lilla, lys blå og lys rosa er milevis å foretrekke fremfor knæsje farger. Striper kan funke... hvit krage og blåstripete skjorte er mest en typisk "business"-greie, men kan selvsagt brukes litt mer tounge in cheek også.

Kontrastfarger på knappetråd, på innsiden av krage, ermer og knapperad er rimelig "in" for tiden, og kan være kult på en cocky måte om man gjør en god jobb med å velge riktige mønstre/farger. Ikke ta av... skal du ha kontraststoff, så velg en enkel farge på skjorta, ikke bland for mange farger og mønstre. Hvit skjorte med blå striper på innsiden av krave og ermer samt blå kontrasttråd på knappene er et typisk eksempel.

7 - how to wear a shirt
Dette burde være allmenkunnskap, men mange har ikke fått det med seg. To knapper oppe i halsen hvis du ikke har slips... ikke mer, ikke mindre. Dropp t-skjorte eller singlet under selv om det betyr at du må vaske skjorta etter å ha brukt den... det ser SÅ mye bedre ut. Brett opp skjorta på ermene hvis du ikke har slips eller jakke... fest den lille knappen øverså på ermene, brett en gang og trekk opp. Da får du en litt skjødesløs "jeg har bare vrengt opp skjorta"-look som ser kul ut. Kortermede skjorter kan du egentlig bare droppe... i de aller fleste tilfeller vil det seg bedre ut med en lanarmet som er dratt opp på ermene. Med mindre du er hipster og hypp på "nørde-looken" som korterma skjorter kan gi da.

Du kan putte skjorta nedi buksa... personlig synes jeg imidlertid det ser JÆVLIG ut med mindre det dreier seg som dressbukser ELLER dersom det er en genser utenpå skjorta. Med andre ord; hvis du har på deg jeans burde skjorta henge utenpå, ellers kan du like gjerne ta skrittet helt ut og skaffe deg mobilholder i beltet og allværsjakke i tillegg.

V-hals genser utenpå skjorte er en klassisk halvpen/casual stil som ofte ser veldig bra ut på tynne gutter... er man mer muskuløs eller har litt lubb kan det imidlertid lett bli litt mye. Man kan ha to knapper oppe og evt. trekke opp på ermene her også... eller man kan ha et smalt slips, da gjerne med en løs, liten og kanskje usymmetrisk slipsknute samt den øverste knappen på skjorta knappet opp hvis man vil være litt mer casual. Cardigan, gjerne en tjukk variant, er også bra alternativer utenpå skjorte.

8 - DRIT I DET HARRY HALSKJEDET!!!
Seriøst... KAST det harry halskjedet med haitann eller whatever i. Du kan KANSKJE pull off ett eller annet i tre eller strå eller whatever hvis du ser ut som en surfe-dude... ellers er det bedre å droppe de harry acessoriene og satse på grunnleggende bra stil og passform. Skaff deg en fet klokke hvis du på død og liv må ha noe ekstra... det trenger ikke å være en Patek, men ligg unna "bling". Til penskjorte snakker vi som regel metall eller lær, ikke for stor, heller understated men med fet design fremfor tacky og oppmerksomhetssøkende. Men hey... klokker kunne jeg skrevet et eget innlegg om:)

- Sondre (vevingens svar på James Bond)

På minmote.no kom jeg over denne videoen. som gir motetips til menn.

Den illustrerer tydeligere enn noen gang forskjellen mellom det å bruke klær/stil som en kreativ utrykksform og det å bruke klær/stil som et verktøy for å bli oppfattet som mer tiltrekkende; eller hva sier dere jenter, noen av gutta i videoen som fikk det til å rykke i eggstokkene?

Problemet med slike videoer er alle de streite gutta som ser dem og får bekreftet sitt syn på at det å følge med i motebildet bare er relevant for homofile og raringer. De rister på hodet og trekker på seg jack&jones buksa si, en Ed Hardy-skjorte og topper det hele med joggisene de har hatt siden videregående (som forøvrig er det eneste paret sko de har). Å ja, også det obligatoriske halskjedet da... gjerne en litt tjukk lenke eller en haitann i et lærkjede. Smashing. Disse gutta TRENGER å lære om klesstil, for dette er helt klart et punkt som holder dem tilbake... videoer som denne gjør imidlertid en god jobb for å overbevise dem om det motsatte. Som om det ikke skulle vært nok gjentar den også moteverdenens versjon av det gode, gamle sjekkerådet "vær deg selv", nemlig "ha din egen stil"... de to rådene er like fordi de er sanne og riktige, men samtidig ødeleggende for alle som går rundt og gjør noe galt uten å vite om det selv. Det ER ikke alt som funker, selv om du føler det er "din stil"!

Det samme skjer forøvrig i motsatt retning; jenter velger klær og stil som er direkte ØDELEGGENDE for dem hvis målet deres er å fremstå mest mulig attraktive for gutter... moteblader handler ikke om hva som er tiltrekkende, de handler om utrykk og kreativitet. De får et helt føkka syn på hva slags kroppsfasong jenter burde ha også, men det er en annen historie. Og vær så snill... ikke kom trekkende med argumenter om at forskjellige gutter liker forskjellige stiler så derfor kan man kle seg som man vil. Test det ut litt selv... gå ut og se om du finner EN heterofil gutt som synes haremsbukser er digg. Ta en titt på filmer for gutter... er det stor forskjell på hvordan "den hotte jenta" kler seg fra film til film? Ikke? Nettopp.

Det å bruke stil som et verktøy for å bli oppfattet så attraktiv som mulig handler om å forstå hva som kler den kroppen en har og hva som er assosiert med tiltrekning hos flertallet av det motsatte kjønn. Et element av fashion i en ellers maskulin stil er definitivt assosiert med tiltrekning; det er ingen tilfeldighet at så mange av verdens hotteste karer også er moteikoner. En streit, maskulin fyr som allikevel har en effortless forståelse av mote er defnitivt hot... en oppmerksomhetssøkende, androgyn nancyboy i skoleuniform er det helt motsatte.

- Sondre

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt det. Jenta ved siden av meg sukker, rister på hodet og sier: Hvor KOMMER all denne metroseksualiteten fra?!

Fyren som strener forbi, derimot, aner ingenting... jeg er faktisk rimelig overbevist om at han tror jenter synes han ser hot ut.



Begrepet "metroseksualitet" dukket opp i 1994, i en artikkel i London-avisen The Independent:

"Metrosexual man, the single young man with a high disposable income, living or working in the city (because that’s where all the best shops are), is perhaps the most promising consumer market of the decade. In the Eighties he was only to be found inside fashion magazines such as GQ, in television advertisements for Levi's jeans or in gay bars. In the Nineties, he’s everywhere and he’s going shopping."
- Mark Simpson, The Independent (1994)

I løpet av det siste tiåret har begrepet fått innpass i vårt kollektive vokabular, hvor det nå har antatt betydningen "urban fyr som bruker mye tid og penger på utseendet". For de aller fleste etterlater det seg også en bismak av femininitet, og i det store og hele blir nok begrepet av mange oppfattet som ganske negativt ladet.

Mine herrer; vi står ovenfor et dilemma.

På den ene siden er det åpenbart at man, dersom man er interessert i å gjøre det beste mulig med det motsatte kjønn, trenger å optimalisere det utseendet man har fått fra naturens side.

På den andre siden er det å være veldig opptatt av utseendet sitt en egenskap som oppfattes som temmelig feminin, også av jenter. Og jenter blir generelt like tiltrukket av feminine menn som gutter blir av maskuline kvinner.

Stikkordet for oss gutta, dersom vi ikke vil gå i "metro-fella", er SLIK DET ALLTID HAR VÆRT FOR MENN "å naile det uten å virke som om vi prøver".

Er James Bond feminin eller metroseksuell? Han bruker tydeligvis en del ressurser på hvordan han ser ut? Joda, men han virker ikke på noen måte som om han prøver spesielt hardt. Han snakker ikke om shopping eller mote... og han vet at han må sikte nærmere det klassiske enn det ekstremt motebevisste!

For all del, det er bra å følge med på mote... men man må ikke gå så langt at det ser ut som om man virkelig PRØVER! Bruk gjerne fuktighetskrem eller kvisekrem, ta litt sol, tren på helsestudio... men HOLD DET FOR DEG SELV! Og ikke gå for langt... "brun" er bra, "åpenbart solariumsbrun" (eller, GUD FORBY, brunkremoransje) er for mye. "Velstelte og korte negler" er bra, "åpenbar manikyr" er for mye.

Mange gutter sliter med å finne denne balansen... noen sitter der med den håpløse stilen sin og ler av homsete metrogutter, andre svinser rundt med buksene bretta opp på leggen og silkeskjerf mens de rister på hodet over harry bønder.

Det som er litt underlig er at de første "metro posterboyene" - type David Beckham - faktisk SKJØNNER denne balansen. Et eller annet sted har det sklidd ut; straighte gutter har blitt fortapt i artikler om mote for menn skrevet for folk som ser på mote som et kreativt språk, en kunst... IKKE som et verktøy til å maksimere tiltrekning!

***
Avslutningsvis skal jeg komme med en påstand som ved første øyekast kan tolkes som om jeg tar en helomvending og motsier meg selv.

Jeg er rimelig sikker på at mange av dere kommer til å være uenige med meg, både gutter og jenter... like sikker som jeg er på at dere kommer til å forstå akkurat hva jeg mener og bli enige igjen så fort jeg kommer med et konkret eksempel. Klare? OK, here, goes:

"Det å flørte med det feminine kan ALLIKEVEL gjøre en mann mer tiltrekkende!"

Kjenner dere uenigheten bruse?

OK, her kommer eksempelet:

Captain Jack Sparrow.

Det er nemlig et artig smutthull i regelen om at maskulinitet er tiltrekkende. Det å flørte med det feminine på en slik måte at man utstråler en "gi faen"-holdning... som om man gjør det for å provoserere akkurat i riktig grad... kan være veldig maskulint og tiltrekkende. Neglelakk på punkrockere, rosa skjorte på ellers selvsikre og maskuline gutter... alt er eksempler på hvordan det i enkelte situasjoner for enkelte menn KAN funke å flørte med det feminine. Det er imidlertid en effekt som kan være vanskelig å pull off og som rett og slett ikke ligger for alle, så vær forsiktig.

- Sondre (vil helst være James Bond)

I dette innlegget linket jeg til en artikkel fra minmote.no, og spurte leserne våre hva de syntes om stilene til både guttene og jentene som var avbildet. Artikkelen hadde nemlig fokus på at motivasjonen til de som utalte seg var å kle seg for å bli oppfattet som tiltrukkende av det motsatte kjønn, og da syntes jeg det var interessant å høre hvorvidt dere syntes de hadde lykkes eller ikke;)

Oppsummering av svarene deres:

Den eneste av jentene som fikk plusspoeng av gutta var brunetta øverst til høyre. Gutta var påfallende enige om dette.

Ingen av guttene fikk egentlig spesielt med plusspoeng fra jentene. Den eneste som fikk et "kanskje" var han helt til venstre, men det var tydeligvis litt under tvil

For alle del; det er selvsagt slik at folk vil ha forskjellige meninger, og at man aldri vil finne en regel som forutsier hva alle mennesker vil synes er tiltrekkende. Men når vi kikker rundt oss så er det faktisk ganske tydelig at det er enkelte "typer" som i snitt oppfattes som mer tiltrekkende enn andre, enkelte stiler som er assosiert med "hot" og enkelte som er assosiert med "not" hos en relativt stor del av det motsatte kjønn. Det synes jeg dere illustrerer ganske godt med kommentarene deres, for dere er faktisk ganske enige hvis vi bare tar hensyn til det jenter skriver om guttene og det gutter skriver om jentene.

Før jeg skriver hva JEG mener er det noen interessante kommentarer som jeg vil ta opp spesielt:

Anonym (som selv er jente såvidt jeg forstår) skriver: Jeg maa si jeg er uenig med resten av gjengen som har kommentert paa denne posten (det er kanskje fordi jeg er en liten hipster selv :P). Jeg synes jentene hadde kjempe sot stil bortsett fra hun siste jente(med hatten) som var litt plain.

Denne kommentaren hører vi ofte i forskjellige former, både fra gutter og jenter. La meg skjematisere den for dere, slik at den bakenforliggende logikken blir helt klar:

1) Jente får feedback fra en/flere personer fra flere gutter som alle er enige om at den og den stilen eller den og den hårsveisen ikke er spesielt tiltrekkende for gutter

2) Jente svarer: det er jeg ikke enig i

Det er FULLSTENDIG lov å være uenig i hvorvidt en stil er kul eller ikke, og alle har sin fulle rett til å velge sin egen stil helt uavhengig av hva jeg eller andre måtte mene. Men det er ikke det vi snakker om her; vi snakker om hvorvidt stilen er assosiert med TILTREKNING hos det motsatte kjønn! Det er ganske håpløst å være uenig når representanter for det motsatte kjønn forteller en at noe rett og slett ikke er tiltrekkende:

"Jeg er uenig i at du ikke synes det er tiltrekkende"?!

Det er ikke en option. Man må faktisk velge; vil jeg fortsette med denne stilen fordi jeg og venninnene mine synes den er kul og moteriktig og fordi jeg identifiserer meg med den... eller vil jeg ha en stil som maksimerer tiltrekning?

Hva slags stiler synes gutter er hot? Bottom line: dere trenger ikke høre på meg eller på de andre gutta som kommenterer her. Sett dere isteden ned og se på noen typiske guttefilmer (Transformers, American Pie, Superbad osv.) Legg så merke til hva slags stil "den hotte jenta" har, og hva slags stiler hun ALDRI har. Så enkelt er det.

Gutter gjør akkurat det samme, bare så det er sagt; og ja, jeg har vært der selv, det er derfor jeg er så streng og kjip på dette punktet! Gutter farges av filmene de ser, musikken de identifiserer seg med og av hva som er kult i kompisgjengen, spesielt på den tiden da de selv gikk på ungdomsskole/videregående... og når jenter prøver å droppe forsiktige hint om endringer som ville ha vært til det bedre avfeier de dem med at "de ikke er enige!"

Egentlig tror jeg motstanden mot å ta til seg råd av denne typen handler om at man har tatt et valg, investert i en "stil", identifisert seg med en "type"... og da er det vanskelig å innrømme for seg selv at det kanskje finnes bedre valg mhp. det å fremstå mest mulig attraktiv. Man har kanskje også fått komplimenter som man bruker som bevis på at det valget man har tatt fungerer. Men ærlig talt;

Dersom det man vil er å fremstå mest mulig tiltrekkende for det motsatte kjønn så er det MANGE mennesker som har MYE å hente på å innse at de er litt inhabile. Ta to skritt tilbake og hør på hva andre har å si med et åpent sinn... SPESIELT dersom flere uavhengige representanter for det motsatte kjønn sier det samme!

Neste kommentar jeg vil nevne er denne, fra "jente": Nei, ingen av guttene var kledd på en måte som jeg finner tiltrekkende. Ingen stor fan av hipstermoten, det ser ofte litt sånn halv-femi ut- ikke alle som kler det. Jeg liker at gutter og menn ser ut som MENN, og da hjelper det ikke å ha på seg knallrøde skinny jeans og bakoversleik. Beklager altså. Uansett om det er en 25- eller 30-åring som kler seg trendy, ser de alltid ut som de er max 21 år = lite tiltrekkende med mindre du er under 21 år selv. Hva skjedde med slitte jeans, en mørk t-skjorte og en svart skinnjakke (ikke om sommeren), og 3-dagersskjegg og et lurt smil? Sjeldent jeg ser denne stilen på byen. Hvor kom all denne metroseksualiteten fra? Og nei, jeg er ikke gammel, forsatt i 20-årene selv.

Dette er SPOT ON. Er det NOE som går igjen, så er det at gutter vil ha FEMININE, JENTETE jenter... og jenter vil ha MASKULINE, MANDIGE (evt. guttete;) gutter. Nok en gang; ta en titt på filmer for jenter og serier for jenter. Hvor mange av "kjekkasene" der kler seg som gutta i denne artikkelen? Og der har du svaret ditt. De har alle sammen gått i fella hvor de forsøker å være moteriktige for motens skyld, utrykke kreativitet og vise at de "har skjønt greia"... og det er greit det, hvis det er det man vil oppnå. Men hvis målet er å være TILTREKKENDE, så han man skutt langt forbi mål.

Videre skriver "jente": Kler gutta i GV seg som guttene i artikkelen? Har noen av dere noen gang hatt suksess med jenter over 25 år? Hvis det er denne klesstilen dere går for, og filmscenen med James Dean er "formelen" for "sjarm", så blir jeg litt skeptisk her.... Ikke ment som kritikk, bare lurer. Synes stort sett at dere virker veldig fornuftige og sympatiske. Stort sett :) James Dean kunne i det minste kle seg....

Ai ai ai, ferska, der ER faktisk oss i denne artikkelen! Hehehe, seriøst; tipper det jeg skrev over har gitt deg svaret ditt allerede. Det vi anbefaler er at gutter skal se på andre gutter som har draget, diskutere hvilke gutter som er hot or not med venninner og prøve å se sammenhenger, se på filmer og serier for jenter og hvordan "kjekkasen" fremstilles der... og lære av det, fremfor å la seg irritere av det. Stjele triksene til "kjekkasene" og utkonkurrere dem med deres egne metoder! Det finnes ingen "formel" for sjarm... det handler mer om å ta frem de sidene av seg selv som er sjarmerende og dyrke dem, og for å gjøre dette er det nyttig å se konkrete eksempler så man kan kjenne igjen hva det egentlig er snakk om. James Dean er interessant eksempel fordi han var kul for ÅTTE TUSEN ÅR SIDEN, men allikevel er det ting med oppførselen hans og klesstilen hans som er like relevant den dag i dag... men nei, han er ikke noen formel for noe som helst, han er et av mange eksempler man kan lære noe fra. Andre eksempelpersoner vi kan referere til er så forskjellige som kronprins Håkon, Jens August i hotel Cæsar og Johnny Depp;)

Ellers digga jeg sitatet til Ananas: "Always take one thing off before you leave the house"

Hva mener JEG? Jeg skal være brutalt ærlig, så slutt å lese her dersom du ikke tåler gutter som har meninger om hvordan jenter ser ut. Jeg er helt enig i at brunetta øverst til høyre kommer best ut av det hva stil angår. Hun er den eneste som har på seg klær jeg assosierer med hotte jenter... selv om hun hadde steget enda noen hakk dersom hun hadde hatt lenger hår og gitt det en omgang med rettetanga! Sveisen hun har nå er gjennomført usexy i min bok (nok en gang; se på guttefilmer og fortell meg hvor mange av "de hotte jentene" som har kort, krøllete hår).

Venninna hennes er faktisk et eksempel på hvordan kort hår på jenter kan funke i noen spesielle tilfeller... men ellers er jeg lite fan av antrekket generelt og måten det fremhever kroppen hennes på spesielt. Hun ser kjempesøt og veldig kul ut (mest pga. håret + ansiktsutrykket), men havner med en gang i "kul venninne"-kategorien pga. det overnevnte. Bootcut/slengish bukser og høye hæler hadde nok funka MYE bedre for henne enn skjørt/shorts og lave sko...

De to neste jentene... tipper de hadde gått opp minst tre hakk på skalaen med en stil som sier "hot" istedenfor "forsøker å se interessant ut". Spesielt hun til venstre ser rar ut, hun til høyre kan jeg ihvertfall akseptere som en som prøver å gjøre en fashion-statement.

Ang. de to neste - for mitt vedkommende får jeg negative assosiasjoner så fort jeg ser en hatt og/eller et par spesielle hipster-briller (spesielt kombinasjonen). "Spesielle briller" gir meg personlig assosiasjonen "døll men prøver å være interessant", men jeg vet at både Anders og Andreas liker jenter med briller. Jenta nederst til høyre har et antrekk som funker mhp. å få kroppen hennes til å se bra ut, men ellers ser hun ut som om hun har på seg sånne briller med nese på, for å være helt ærlig. Venninna hennes er vel den av jentene jeg kanskje tror EGENTLIG er penest, hun har ihvertfall veldig pent hår... men hun gjør jaggu sitt beste for å ødelegge inntrykket! Likblek hud, og ansiktsutrykket liksom bare understreker antagelsen om "døll men prøver å være interessant" (hvilket sikkert ikke stemmer i det hele tatt, det er bare assosiasjonene jeg får.)

Når det gjelder gutta i artikkelen skal jeg faktisk skrive et eget innlegg om metroseksualitet;)

- Sondre (kjip, kynisk og brutalt ærlig)

Minmote.no er en kjempefin side, og i dag kom jeg over en interessant artikkel.

En av journalistene i Minmote har bla.a. intervjuet to venninner om stilen de har valgt på årets Øya-festival. Jeg siterer fra artikkelen:

- Det handler om å se og bli sett. Jeg burde kanskje ikke si det, men det er jo det alle tenker. Det er bare ingen som tør å si det høyt, sier Berger.

Hvem er det dere vil bli sett av da?

- Mannfolk, sier et samstemt venninnepar.

Kule jenter ass... creds for å være ærlige og for å "si det høyt":) Men anyways; jeg er som vanlig opptatt av at gutter og jenter skal lære av hverandre og ikke bare sitte på hver sin stein og ANTA ting om det motsatte kjønn... og dette er en gyllen mulighet.

Du som er gutt: Her har vi to jenter som utrykker et klart ønske om å ha en stil som gjør dem mest mulig attraktive i dine øyne. Så hva synes du om stilen til de to venninnene? Har de lykkes med forsettet sitt?

Du som er jente: Hva synes du om gutta i artikkelen? Har DE lykkes med å ha en stil som gjør at dere oppfatter dem som tiltrekkende, dersom vi tar utgangspunkt i (en antagelse om) at også de har slike baktanker og at de er streite?

Gleder meg til å høre hva dere mener!

- Sondre (mannfolk)

Vidar var ufrivillig singel men frivillig full, og jeg var så heldig å havne ved siden av ham på vorspielet. Han hadde langt hår i hestehale, klumpete sko og kortermet fritidsskjorte over t-trøye med tegneseriefigurer på, og uansett hva jeg forsøkte å prate om dreide han samtalen tilbake på hvor dølle alle damene på jobb var siden ingen av dem ville date ham. Ved en anledning forsøkte jeg å ymte frempå at han kanskje burde skifte til dress; vi skulle tross alt på julebord.

"Der tar du nok feil!", sa Vidar, til alt overmål med en litt overbærende tone.

"Jeg har fått flere komplimenter fra jenter på denne stilen."

Det verste var at han hadde rett. Vidar fikk mange komplimenter på stilen sin fra de samme damene som ikke ville date ham. For har du noensinne tenkt over hva som egentlig ligger bak når vi gir komplimenter? Begynn å bli litt bevisst på det, så kommer du til å legge merke til noe rart.

Komplimenter sitter for eksempel løst når du ser at noen har gjort en innsats, at de virkelig har prøvd å se kule eller annerledes ut, selv om du egentlig synes resultatet ble dårlig. Kanskje sitter de faktisk løsere da; du bruker komplimenter for å bøte på skyldfølelsen du kjenner inni deg. Dersom noen har tatt på seg noe veldig oppsiktsvekkende eller spesielt blir det liksom kleint å ikke kommentere i det hele tatt, og hvis man først må kommentere, hva skal man si? Veien til å gi et kompliment er kort. Selv om man egentlig ikke mener det man sier.

Det er litt som når man har vært på date og føler at man egentlig ikke har lyst til å treffe jenta igjen; allikevel sier man gjerne "men det var hyggelig, vi må gjenta det en gang!" av ren refleks fordi man har dårlig samvittighet.

Det er ingen grunn til å overdrive; det er ingen grunn til å bli paranoid. Folk gir selvsagt også komplimenter fordi de synes noe er fint, uten baktanker eller dårlig samvittighet. Men verden er mer komplisert enn vi liker å tro, og det jenter gjør betyr mer enn det de sier.

- Sondre (vil også posere i speilet mens bestemor tar bilde:)

En alternativ overskrift som jeg vurderte, som også fortjener sin plass i innlegget, er: "Stramme bukser: God og dårlig passform."

Tingen er at, selv om de fleste tilfeller er slik at gutter kan bruke strammeRE bukser, er det også tilfeller hvor gutter bruker FOR stramme bukser.

PASSFORM er stikkordet som er alfa omega for klær, IKKE "stramme". Poenget er at klæra, da spesielt bukser, skal følge kroppens konturer på en avslappet måte. Du har riktignok gutter som meg og Andy som er vandrende strekmenn og som da kler veldig stramme bukser som sitter kliss inntill kroppen, men det er forebeholdt de som er veldig tynne og som liker å kle seg litt rocka, som eksemplifisert på bildet under:

Som en tynn gutt var det en enorm trøst og åpenbaring for meg å lære av Alexander, en av Gode Vibbers grunnleggere sammen med Andreas, at det faktisk kan være kult og stilig å kle seg etter ens tynne figur; jeg trudde kun muskler var det som var viktig!

Det du derimot ikke vil er å bli seendes ut som han her:

Jeg kan vise enda et bilde, om ikke værre, om hvordan stramme bukser, da stramme på feil steder, kan gå feil:

Som jeg skrev over, buksene skal følge kroppens konturer avslappet. Slik buksene strammer på bildene over er langt i fra avslappet. Skinny jeans KAN være kult, men pass på at du har kroppsbygningen til det skal du bruke dem(og at du prøver ut en buksemodell som passer!). For folk flest er det mer safe å se på et innlegg som jeg allerede har skrevet om passform på bukser, som dere kan lese mer om her. Se på bildene der, og se hvordan jeg har skrevet om god og dårlig passform på buksene.

Et viktig NB før jeg avslutter innlegget er at slimfit-bukser ikke nødvendigvis er skinny-jeans. Mange normalbygde gutter kan bruke bukser som er slimfit, man må bare passe på størrelsen og modellen av bukser og se hvordan den sitter på deg på prøverommet; som med de fleste klesplagg må man prøve seg frem for å se hva som sitter bra på ens kropp. Ikke la deg villede av størrelser eller navn på buksene, forskjellige modeller sitter annerledes selv om de har like mål. Jeg har selv bukser i en størrelse som sitter strammere enn et annet par som har mindre mål!

- Lars

PS: Denne videoen er ca 95% representabel for hvordan hvertfall jeg følte meg etter å ha gått fra "klær er for å holde seg varm og for at ingen skal se meg naken" til "fete klær som sitter bra er syyyykt smooth!"

En slik selvfølelse er en følelse som virkelig syntes på utsiden også. Er det flere enn meg her som har fått erfare forfengelighetens magi?

- Lars

Du har sikkert sett dem. De kule gutta som går med t-skjorter med WESC, D&G eller Tiger of Sweden plantet utover brystet. V-hals genser hvor det står med blokkbokstaver "GANT". Jeg kan ikke engang starte og beskrive hvor idiotisk det er. De går rundt som vandrende reklameplakater.


Forestill deg dette scenarioet: Du er i butikken du har valget mellom en plain hvit v-hals t-skjorte og en rund hals t-skjorte med D&G stående midt på. Hvis du tar en plain v-hals t-skjorte velger du å være stilfull og kjøre det laidback. Tar du D&G t-skjorten er motivasjonen utelukkende fordi du tror at det er credz å ha et eksklusivt merke. Newsflash: Å kjøpe dyre merker for å vise det til andre er patetisk! Å kjøpe stilfulle plagg uten skrytefaktor gjør at du er STILFULL.


Det verste jeg vet er merker som ikke engang har tatt seg bryet å lage en logo til merket sitt. Gant er at av de. De har skamløst skrevet logoen utover skjortene og genserne. Vet dere hvem andre som skriver logoen med bokstaver på klærne sine? Rørleggerkjeder, El-kjeder, og andre firmaer som kjøper klær med en hensikt: reklame. Å gå med klær som logoflasher er bare tryhard. Under ser du eksempler på hvor harry det er.




Det kan imidlertidig virke som jeg bannlyser logoer helt, noe jeg absolutt ikke gjør. T-skjorter og piqueter er eneste plagg jeg aksepterer logoer på. Men de bør være stilfulle, og det bør virke som du har logoen der fordi du syns den er kul, ikke fordi du vil vise at du går med et eller annet merke. Under ser du eksempler på t-skjorter med logoer som jeg syns er stilfulle.



Hva synes dere om logoflashing?

- Kim

Det fins mange definisjoner av en badboy. Dette innlegget vil vise hvordan en stereotypisk badboy ville vært godt kledd. Utseende har mye å si her for hvor bad man kommer til å se ut. Det er nesten et krav at man må være skinna om man skal ha looken fullført. Mange gutter ønsker å få badboy looken, men klarer det ikke grunnet "snilt" utseende. Under ser du eksempler som fungerer veldig bra.








Jenter: Hva syns dere om stilen, og kunne dere hooket opp med en "badboy"?

Gutter: Hva syns dere om stilen, og ville dere vært komfortable med slikt utseende?

PS: Jeg vet passformen til skinnjakka på bildet av Dominic Purcell suger, men prøv og forestill deg det med god passform ;)

- Kim

Videre i stereotyperunden er han som kler seg bra, men som gjør det på en subtil måte. Dette er fyren som kler seg pent uavhengig av hva andre tenker, men gjør det på en mye mer jordnær måte sammenlignet med klysa som vi gikk igjennom tidligere. Han har som regel en velstelt hårstil, men som ikke skriker klyse. Enkelte vil påstå at dette er en klysete stil, men de er som oftest bitre, negative eller fordomsfulle. Under ser du eksempler.













Jenter: Hva syns dere om stilen, og liker dere gutter kledd slik?

Gutter: Hva syns dere om stilen, og ville dere gått kledd slik selv?

-Kim