Jeg ser jenter som er interessert i meg over alt. Bare en jente ser på meg så tenker jeg "åh, hun er interessert!". Altså, det er ikke slik at jeg tenker "hun har så sykt lyst til å ha sex med meg siden hun så på meg, jeg er digg azz..." Det jeg derimot gjør er at jeg identifiserer et lite utgangspunkt, en minimal nysgjerrighet som jeg kan bygge videre på hvis jeg har lyst. Jeg kan ikke eskalere fysisk med en gang, men jeg kan bygge opp til en interesse hvor jeg kan gjøre det senere. Denne første nysgjerrigheten, etter at jeg har tatt kontakt, kan bli til interesse. Denne interessen kan igjen utvikle seg til tiltrekning og til slutt en forelskelse hvis vi begynner å like hverandre veldig godt. Jeg finner muligheter fremfor å vente på "tillatelse" eller overtydelig interesse, som ofte ikke kan komme med nye mennesker som man akkurat har møtt (og som mange jenter aktivt holder igjen). Ofte bygger jeg heller opp til en slik interesse selv.

Det er vanlig å spørre seg selv "er hun interessert eller ikke?" Slike spørsmål er ofte en blindvei da det reduserer ordet "interesse" til en enten-eller sak. Tingen er at interesse finnes i grader, og med nye jenter som du ikke har møtt tidligere så er det ofte NOK interesse i utgangspunktet bare ved at du er en gutt og hun ei jente til at det er nok å bare øke interessen litt for å skape tiltrekning. Kall det gjerne for en naturlig spenning mellom kjønnene, og denne naturlige interessen gir deg nok spillerom til å øke den et steg av gangen.

Hjernen leter etter bevis og bekreftelse på det du tror og forventer. Hvis du er klar over at den minste interesse (holder med et blikk som har vart i 1.sekund) kan være startsignalet for fremtidig tiltrekning vil du mye oftere se jenter som er interesserte i deg. Du vil ikke bare føle deg kjekkere, men du vil også ta mer initiativ ved at du ser flere muligheter.

- Lars

Kjenner du deg igjen i å få en eller flere av disse tankene?

• Men er hun egentlig interessert?
• Hva er det hun vil?
• Tenk om hun vil noe annet enn meg?
• Er det greit for henne om jeg gjør dette?
• Viser hun nok interesse?

Hvis du gjør det, og det hindrer deg i å få de resultatene du ønsker deg, så er du et offer for noe jeg kaller"drifting".

De som har lest Sjekkeskolen-boka og vært på Bootcamp kjenner til begrepet Intensjon. Det er viktig å vite i hvilken retning du ønsker å gå med jenter allerede før du møter dem. Hvis man ikke vet hva man egentlig vil så er det vanskelig å vite prosessen for å komme ditt og hva allerede neste steg er.

Men det holder ikke å bare vite hvilken retning man vil i. Du må også kunne holde deg til den retningen du vil i. Å endre retning underveis er hva jeg kaller drifting. Hvis du frykter at det er noe med jenta eller omgivelsene som ikke er i tråd med intensjonen din, og du begynner å eskalere mot noe annet enn hva du egentlig ville i utgangspunktet, så begynner du å drifte vekk fra intensjonen. Tenk på det som en båt som har mistet roret sitt som drifter vekk fra kursen sin og blir styrt av tilfeldighetene (vind og havstrømmene). Altså, det kan jo hende at du drifter mot det du faktisk ville, men det er ikke en konsekvent og solid metode å bruke gjentatte ganger. Du tar ikke ansvar selv og du risikerer å ende hvor som helst.

Den eneste sikre måten å vite om jenta liker deg og om hun er åpen for det samme som deg er å eskalere ut i fra din intensjon! Lurer du på om jenta vil at du skal kysse henne? Test ved å faktisk gå for kysset! Lurer du på om hun vil ta en øl med deg etter forelesningen? Inviter henne med på en øl! Jeg kan GARANTERE deg at du har mistet flere jenter på å vente på tillatelse og sikre tegn og klarsignal enn hva du mister jenter på å eskalere "for tidlig" eller ved å teste interesse ved å ta initiativ. Mange jenter er redde for å vise for tydelig interesse, og mange jenter skjuler det ganske aktivt. Mange jenter er også åpne for ganske mye avhengig av hvordan du behandler dem. Det er f.eks en myte at "alle" jenter bare vil ha forhold og ikke er åpne for bare casual sex. Men hvis du dømmer jenter for å ha sex samme kvelden de møter gutter, eller hvis du viser tydelig at du vil ha kjæreste, så kan du banne på at hun vil tilpasse det hun sier og gjør basert på dette.

Det er viktig å vite hva DU vil på forhånd og ikke la det endre seg pga usikkerhet. Hvis du blir REAKTIV på omgivelsene og begynner å tilpasse deg andre basert på hva du tror og frykter så vil du drifte vekk fra din egen intensjon, og jenta vil begynne å tro at det du gjør nå er hva du selv vil.

Det er viktig at du er litt egoistisk. Ikke ved at dine interesser skal kunne gå ut over andre, men ved at du må ta vare på deg selv før du kan ta vare på andre. Mennesker som vil noe helt annet enn deg er mennesker du ikke passer med uten at det er noen sin feil. Vil du finne jenter som er åpne for hva du selv vil så må du også kunne holde deg til det. Hvis ikke vil de ikke klare å finne deg og stole på at det er trygt.

-Lars

Er det en ting som går igjen når vi er ute på byen med gutter for å lære de å sjekke, så er det at de er altfor fokusert på jenta de snakker med.

Du har garantert lest eller hørt råd om at man bør være "en god lytter", at man skal passe på å være fokusert på jenta og ikke bare snakke om seg selv, at man skal gi komplimenter osv, men problemet er at hvis du er klistret til ansiktet hennes med blikket ditt og superfokusert på alt hun sier så oppleves det veldig intenst og i verstefall creepy for jenta.

Det kommuniserer jo også noe om hvor sjeldent du egentlig har sjans på jenter hvis du virker kjempefokusert og ivrig på en jente du nettopp har møtt. Variér heller interessenivået ditt litt ved å se deg litt rundt når du snakker med henne, gjerne ta litt pauser i samtalen og snakk litt med kompisene dine, og generelt vis at hun ikke er det eneste du synes er spennende i verden. For all del, vis at du er interessert, men vis at du er interessert fordi du faktisk har hatt tid til å bli kjent med henne, ikke fordi hun er den første på lenge som gidder å prate med deg.

-Andreas

PS: Hvis du har lyst til å bli med meg og Egil ut på byen og lære å sjekke jenter kan du bli med nå til helgen: www.sjekkeskolen.no

Da jeg var liten var jeg stor fan av Ghostbusters. Jeg hadde Ghostbusters-sengetøy, Ghostbusters-sekk og massevis av utstyr for spøkelsesjakt i fargerik hardplast med diverse lys og klistremerker. Jeg husker spesielt PKE-meteret, en håndholdt innretning med sirene og roterende antenner som skulle gi utslag hvis det var skumle gjenferd i nærheten. Det slo alarm på helt tilfeldige tidspunkter, og hver gang det skjedde skvatt jeg så jeg holdt på å drite i den lille Ghostbusters-pysjen min.

Noen år senere tok jeg meg selv i å sitte på et utested sammen med et par kompiser og se på alle de søte jentene jeg skulle ønske at vi kunne prate med. Jeg var blitt gammel nok til å drikke øl, men livets øvrige mysterier kunne jeg fremdeles lite om (selv om jeg naturligvis trodde annerledes). "Svarte faen," tenkte jeg. "Hvis jeg bare hadde hatt et slags PKE-meter, sånn som Ghostbusters... noe som blinket hvis jenter var interesserte sånn at jeg kunne prøve meg uten å risikere å bli avvist! DA hadde jeg turt å gjøre det!" Det var en teit tanke, for noe sånt fantes jo selvsagt ikke. Trodde jeg.

Det skulle gå et par år til før Andreas viste meg hvor feil jeg hadde tatt. Andreas var en underlig fyr som jeg nettopp hadde blitt kjent med, og ryktene ville ha ham til å være en sånn som alltid endte opp med en jente. Han nektet ikke for det engang. I tillegg var han en særing som drakk grønn te på byen. Sånne typer hadde alltid irritert meg, så en dag spurte jeg Andreas om han ikke skule vise oss andre noen triks. Jeg sa det med nok sarkasme til å drepe en middels afrikansk elefantokse og var definitivt ikke forberedt på at han skulle nikke og reise seg, men det gjorde han.

Andreas banet seg hensynsfullt vei over gulvet, gikk målrettet bort til en jente med langt mørkt hår og håndhilste på henne og venninnene hennes. De pratet. Han stilte seg med ryggen mot en stolpe. Den mørke jenta snudde seg etter. Fem minutter senere leide han henne ut til røykeområdet, og så kom han tilbake med lebestift over hele trynet og et telefonnummer skriblet med rund jenteskrift i håndflata.

I dag vet jeg akkurat hva det var Andreas gjorde. Inne på utestedet pratet han med oss andre og drakk den fisefine teen sin, han snakket om musikk og filmer akkurat som oss, men nå og da kikket han opp. Innimellom fanget han blikket til en eller annen jente. Hver gang han gjorde det smilte han lurt mens han holdt blikkontakten noen sekunder, og hvis jenta smilte tilbake visste han at hun sannsynligvis kom til å være hypp på å bli bedre kjent dersom han gikk bort til henne senere på kvelden. Vi andre registrerte ikke hva han gjorde, for oss så det ut som om han bare fant tilfeldige jenter og fikk snøret i bånn hver eneste gang. Jeg ble både imponert og skuffa da jeg fikk vite sannheten, litt slik man blir når tryllekunstnere avslører triksene sine.

Jeg innså etterhvert at jeg hadde tenkt helt galt når det kom til dette med å "prøve seg" på jenter. Jeg hadde trodd man måtte hoppe i det, slippe katta ut av sekken, "spørre henne", be henne med på date, prøve å kysse henne... gjerne etter å ha vært forelska i noen uker eller måneder mens jeg mannet meg opp og ventet på det riktige tidspunktet. Det var så feil som man kunne ta. Egentlig skulle man gjøre det helt motsatte; begynne tidlig men gå trinnvis frem. Det fantes mange små steg man kunne gå innom før man i det hele tatt kom dit hvor man skulle kysse henne eller spørre om hun ville bli med på date. Steg som gjorde at man kunne teste interessen hennes underveis slik at man slapp å være redd for å bli avvist når sekken ble åpnet og katta spratt ut. Smile for å se om hun smiler tilbake... gjør hun det er det er bra tegn, men du har fremdeles ikke "prøvd deg". Stå slik at kneet ditt "tilfeldigvis" er inntil hennes mens dere prater for å se om hun flytter seg eller ikke... gjør hun ikke det er det et bra tegn, og du har fremdeles ikke "prøvd deg". Og så videre, og så videre.

PKE-meteret fantes... det gikk ikke på batterier og det hadde hverken lys eller sirener. Det var en samling kunnskap og strategier som jeg ikke ante at eksisterte, og de neste årene fanget jeg flere spøkelser enn jeg hadde turt å drømme om.

Vi har allerede skrevet mye her på 0330 om muligheter, hvordan kunne se og aktivt skape muligheter, at jenter ofte kan være interesserte uten å gi tydelige tegn på det, og at det er den proaktive og optimistiske som er sin egen lykkes smed som ler hele veien til banken. Nå kunne det ha vært gøy å se på noen faktiske tilfeller hvor tegnene er pinlig tydelige, men hvor man enten ikke tørr eller ikke skjønner at man kan ta ting videre.

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi kjenner oss igjen i mange, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i mønsteret blant disse guttene?


Har du noen egne, lignende erfaringer? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Noen som leste det forrige innlegget mitt, hvor Arne (18) skrev om en jente han hadde fått kontakt med men som han ikke kom noe videre med? Vel, her er neste del av historien... og det virker som om Arne, akkurat som flere av dere andre, heller ikke har fått med seg de fine nyansene i "kino-trikset" mitt. Slik er det forresten ofte med sjekking... man kan komme med råd og oppskrifter, men så må folk få prøve seg i praksis, og da gjør de ofte feil. Det er jo slik man lærer! Hadde det bare vært å lese en bok hadde det ikke vært noe poeng med hverken bootcamper eller øving.

Takk for svar! Jeg har fortsatt litt med prating over face, og vi kom innpå det med kino. Samtalen gikk noe sånn som dette:

Meg: Åh, søren heller, fikk ikke tak i premierebilletter til XXX. Har så lyst å se den. Elsker de filmene.
Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D
Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.
Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og
Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer.
Hun: Ja, det hadde vært kjekt :)

Tenkte å nevne etter helgen at jeg har tenkt å se den f.eks. "onsdag" (ikke bestemt meg hvilken dag eller noe) neste uke og så nevne at hun kan være med om hun vil. Regner med at om hun ikke vil så ser jeg den med noen kompiser, men om hun sier ja så bør jeg kun gå med henne? Hva om hun sier noe som "Å, jeg kan ikke på onsdag, har håndballtrening da... skulle tatt det på torsdag!" Burde jeg da sagt "Ja, jeg kan torsdag også siden verken jeg eller kompisene mine har bestilt billetter enda"? Hva hadde du sagt?

OK, first up: Det å si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld så da er det for sent å angre" eller noe lignende er noe man sier ETTER at hun har gitt en ganske klar negativ respons på invitasjonen, og BARE i de tilfellene hun gjør det!

Måten man skal spørre på er dessuten

Du: Tenkte se den en dag til uka btw, bare å joine hvis du vil

Her presiserer man ikke dag... dette er VIKTIG! Ser at flere av dere isteden spør "tenkte se den på XXXdag"; da lager dere problemer for dere selv i tilfelle hun vil men ikke kan akkurat den dagen. Hvis hun sier hun er opptatt da eller at hun ikke vet om hun kan bør du nemlig foreslå en annen dag, og det blir litt teit hvis du sier klart at du alt har bestemt deg for f.eks. onsdag.

Når du ikke presiserer dag kommer hun vanligvis til å spørre

Hun: Når da?

Du: Onsdagish?

Du sier det som om du hadde løse planer om denne dagen men ikke hadde bestemt noe; det er forskjellen mellom dette og det å si "tenkte å se den på onsdag..." Spør hun ikke hvilket dag, men bare sier at det hadde vært hyggelig (skjer sjelden imo), så foreslå en dag allikevel (Hva med onsdagish?).

Hvis hun nå sier hun ikke er sikker på onsdag/ikke kan på onsdag foreslår du en annen dag:

Hun: Åh, er ikke helt sikker på onsdag, mulig jeg skal XXX...

Du: OK, torsdag eller søndag da?

Dersom hun nå ikke kan noen av dagene, og heller ikke selv tar initiativ til å si at dere kan se den i neste uke isteden, så er hun mest sannsynlig ikke interessert. NÅ er det på tide å komme med...

Du: OK, men vi andre tenkte bestille biletter i kveld, så da blir det for sent å angre.

Nå har hun fått såpass mange sjanser at hun sannsynligvis ikke er hypp... da kan du trekke deg ut med denne bemerkningen, og hun kan ikke vite sikkert om du spurte bare for å være høflig. Hun kan kanskje mistenke at du gjorde det fordi du var hypp, men hun kan ikke vite sikkert. Det er derfor dette er rutinert flørting; ting sies mellom linjene på en slik måte at det ikke blir kleint dersom den ene parten ikke er hypp!

I samtalen til Arne over viser jenta entusiasme når han nevner filmen - hun sier:

Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D

Dette er et tegn på interesse i min bok. Jeg har sagt det før; jenter sender ofte SUBTILE signaler. Det å først adde Arne på Face uten å ha pratet med ham, for så å respondere slik når han snakker om en film... det er faktisk et relativt tydelig tegn. Men hvordan responderer Arne?

Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer

Neeeeei! Her skulle du jo bare foreslått en dag, Arne! "Tenkte jeg skulle se den til uka, bare å joine hvis du er hypp"! Så spør hun hvilken dag, og så avtaler dere en dag som passer, akkurat som beskrevet over. Og hvis du ikke hadde tid til å se filmen før i neste uke, hvorfor i all verden tok du opp temaet nå? Det hadde jo vært mer logisk å vente til du faktisk kunne se filmen! Nok en gang gjelder det å ha en plan for neste steg:)

Og se hvordan hun svarer når Arne skriver at han ikke kan se den ennå:

Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.

Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og

Sukk. Når du sier du ikke kan ennå sier hun også at hun ikke kan ennå. Hun formlig ber deg om å invitere henne... her må du få ut fingern og bare finne en dato, Arne! Jeg tror sannsynligheten er stor for at denne jenta er hypp, men jo lenger tid du bruker på å kåle rundt uten å få ordna en date med henne jo større er sjansen for at luften går ut av ting.

Hvorfor forslo ikke Arne en konkret dag over? Vel, det er flere muligheter:

1) Han synes det er litt skummelt å dra på kino med henne, og finner unnskyldninger for seg selv så han kan utsette det. Her er det viktig å være ærlig med seg selv, og enda viktigere å FÅ UT FINGERN og begynne å øve. Motgiften mot å synes sjekking er skummelt er å øve på det, å skaffe seg erfaring! Er man veldig nervøs, så si det: "Jeez, har faktisk litt puls jeg, er litt rart å møtes sånn etter å ha prata på Face da:)"

2) Han overdriver det vanlige sjekkerådet om å ikke vise for mye interesse. Dette er VIKTIG å ikke gå i baret på... så viktig at jeg skal skrive om det i neste innlegg;)

- Sondre

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt hun sier og gjør, vil magien forsvinne og hun vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; hun føler at hun har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av jentene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, hun her virker som en ganske bra og kul jente egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med hun, ikke vær redd for å ikke like alt hun sier, og heller ikke være redd for å ikke gi henne noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at hun har tre søsken, eller at hun har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi hun underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars

Du snakker med en kjempesøt jente, du føler at samtalen går superbra og at dere har god kjemi. Men er hun interessert? Finnes det måter å vite det hundre prosent sikkert?

Ja, det gjør det. Sondre, Andreas og Andy har ofret hvilesøndagen sin for å gi deg svar. Du får også svar på flere av spørsmålene fra spørsmålsrunden, og Torben Craig har laget reklamespot for sitt nye produkt.


Velkommen til 0330 Sjekkeskolen:


Du kan høre på rett fra bloggen ved å trykke play på denne spilleren:

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan du benytte denne RSS-feeden.

-0330

PS: Rate oss gjerne på iTunes hvis du liker oss og kom gjerne med feedback, ros og smisk i kommentarfeltet! 

Det er tirsdag, og klart for ny episode av 0330 Sjekkeskolen! Denne gangen har Sondre intervjuet forfatteren Lars Preben Madsen, vi svarer på et spørsmål fra en av dere lesere på bloggen, og Andreas og Sondre konkurrerer i tekstopplesning med innlevelse. DU avgjør hvem som vinner ved å gi stemmer i kommentarfeltet til denne artikkelen!

Hvis du foretrekker å høre på rett fra bloggen kan du trykke play på denne spilleren:

Hvis du har iPhone/iPod/iPad kan du åpne iTunes, søke på "sjekkeskolen" og laste ned derfra.

Hvis du har iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, slik at nye episoder automatisk blir lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Og hvis du ønsker å laste ned programmet som mp3, så kan du gjøre det herfra.

-0330

PS: Rate oss gjerne på iTunes hvis du liker oss, og kom gjerne med feedback! Men aller viktigst: STEM på den du synes burde vinne av Andreas og Sondre i kommentarfeltet under her:

Jeg tror det var storefri. Eller kanskje fritime. Jeg aner ikke, men det var i alle fall på ungdomsskolen. Jenta alle sikler etter og meg holdt på med noe skolegreier, og jeg stod lent over pulten hennes og hjelper henne med noen oppgaver. Plutselig legger hun handa si oppå min, og stryker lett. Jeg skvetter til og trekker den fort til meg. Hvorfor gjorde hun det? Jeg forstod ikke og ble mer flau enn henne. Jeg tolket noe som egentlig var et tegn på interesse som noe helt annet. Den gangen var det ikke innenfor min virkelighet at noen kunne være interesserte i meg.

Det er kanskje den aller største forskjellen på meg nå og før; å tolke ting som interesse. Og det er også kanskje det som skiller kjekkaser fra de som ikke er det. Nå husker ikke jeg om det er skrevet noe om dette før, så i så fall skriver jeg om det igjen (og det gjør forøvrig ingenting), men har du noengang hørt setningen “meningen ligger i tolkningen”? Jeg elsker den setningen. Jeg kan forklare via et eksempel:

Arne sitter på et utsted og har akkurat begynt å prate med ei jente. Litt uti samtalen spør jenta hvor Arne bor. Arne svarer på spørsmålet, men kan ikke forstå hvorfor jenta lurte på dette. Spør du en kjekkas hva jenta mente vil han derimot kanskje svare at hun prøver å finne ut om det er kort å stikke hjem til Arne.

Hva om vi tolker ting som egentlig ikke er interesse som interesse? Det er bare positivt. Å være fyren som er vant til at jenter legger an på han er helt klart et pluss. De aller fleste gangene trenger du ikke engang å verbalt kommentere at du tolket det jenta sa som interesse, man kan som regel se det på folk hvordan de oppfatter ting. Man har i alle fall som regel en liten anelse.

Man har absolutt veldig lite å tjene på å tolke ting folk sier til en som noe negativt. Og det gjelder i alle settinger.

- Andy

Temaet er "The Cheerleader Effect", og det blir ganske så godt(og humoristisk!) beskrevt i en scene fra serien "How I Meet your Mother".

Så sent som i går ettermiddag var jeg på vei hjem fra kafé med en kamerat da 3 jenter gikk forbi oss på den andre siden av gata, en ikke så uvanlig hendelse nå som sommeren er her. Begge la såklart merke til dem, og snudde hodene synkront med hverandre og stirret, ubevisste om at den andre gjorde akkurat det samme før etter en kort stund.

Det er et fenomen som har truffet de fleste av oss, uansett om vi har vært bevisste på det eller ikke. Personlig klarer jeg ikke å la være å snu hodet etter en gruppe jenter på gjerne 3 eller flere som går forbi meg på gata eller kommer gående inn på et utested, og ser jeg dem i horisonten eller i sidesynet er det en bryter i hodet mitt som får meg til å rette all oppmerksomhet mot dem. Det er en autorespons jeg ikke klarer å kontrollere som sier "heite jenter", og jeg reagerer momentant. Om de i tillegg ler og smiler til hverandre mens de kommer gående blir jeg nesten så betatt som man kan bli på så kort tid, og det er snakk om veldig få sekunder her. Jeg må innrømme at det gir meg en liten glede av å bli plutselig avstandsbetatt av en gruppe fagre skapninger når jeg ser dem i nærmiljøet, men det artige er at jeg reagerer slik UANSETT om jentene er jenter jeg syntes er pene eller heite; dette skjer FØR jeg har rukket å kartlegge det individuelle utseendet deres.

Gutter: Hva er deres opplevelse av slike jentegrupper? Blir dere merkbart påvirket av dette, og endrer inntrykket seg når man ser på en og en jente av gangen isolert for seg selv?

Jenter: Er dere noe bevisste på dette selv, eller er det bare tull? Og hvis dere mener det ligger noe i det, er det noen av dere som benytter seg aktivt av dette for å få guttenes oppmerksomhet?

- Lars

Det var i starten av forrige sommer da jeg var ute etter en avslutningsfest for det skoleåret. Det starta med grilling i parken, mye god selskap fra klassekamerater og veldig god stemning. Vi tok festen inn og fortsatte hos meg før vi dro ut på byen i Oslo hvor historien egentlig starter. Det er generelt bare på avslutningsfester og Anders sitt nye prosjekt som er unntakene hvor jeg tillater meg selv å virkelig bli full, og den dagen var en av gangene.

Jeg husker ikke så mye fra den kvelden egentlig(dø-øh!), men det jeg husker var at på veien hjem traff jeg en søt jente utenfor utestedet som gav meg nummeret sitt og som ville at jeg skulle kontakte henne dagen etter, da jeg antageligvis ikke var så full lenger. Det viste seg at det var en nederlandsk turist som hadde vært i Norge noen dager hos noen norske venner, og som skulle dra igjen om ikke så lenge.

Ett par dager senere var hun ute med sin venninne fra Nederland som hun reiste med, og ville at jeg skulle møte henne. Siden det var to av dem og en av meg prøvde jeg å få med en kamerat, men han "orket" ikke å ta en tur på den tirsdagen pluss at han skulle på jobb dagen etter; de fleste jeg pleier å henge med var bortreist for sommeren akkurat da, så da møtte jeg dem alene.

Vi endte opp på Mono på Youngstorget i Oslo og tok oss en øl der og prata videre. Jeg fant ut at jenta mi var en sangerinne og skuespiller i Nederland, og noen måneder senere faktisk vant hun en nederlands filmpris, og jenter med talenter er noe jeg syntes er ekstra sexy.

Vi fortsatte å flørte, og venninna var også veldig keen på å møte en gutt den kvelden(noe som fikk kameraten min som avslo å bli med ut til å angre dagen etterpå). Jeg spurte henne om hun så noen interessanne gutter da vi stod i bakgården, og hun pekte ut en kar faktisk jeg også måtte innrømme var ganske kjekk. Saken var da ganske grei; jeg gikk bort til han, sa hei og introduserte meg selv og sa "jeg har en venninne her som har lyst til å møte deg.. Hun er nederlandsk da, så du må snakke engelsk med henne". Han kikka bort på henne, ble med meg de få meterne som krevdes og hilste på henne; nå var vi plutselig 2 par som hang sammen, og for min egen del visste jeg jo at det tross alt er lettere for jenter å bli med gutter hjem hvis også venninna har en å styre med.

Mange jenter har jo noen triks i ermene de også. Jeg og jenta mi hadde alt kysset litt lett og diskret, men hun ville få ting litt igang for oss alle, så hun oppfordet alle til klining ved å si til de andre at "vi er garantert mye flinkere til å kline enn dere", hvor jeg da skjønte tegninga ganske fort og kyssa henne; kort etter fulgte de andre som ikke skulle være noe dårligere. Et fint lite triks som skaper en morsom og leken overgang hvor konteksten tillater klining midt i en folkemengde uten at det trenger å bli cheesy, heller ikke ovenfor hverandre. Og som det ville vise seg senere, kjekkasen som jeg hadde henta inn for venninna var litt treg i svingene og trengte alle den dyttehjelpen han kunne få.

Det nærmet seg stengetid, og jeg avtalte strategisk med den andre karen om at vi skulle ta med hver vår jente på "nach" hjemme hos hver av oss; vi hadde jo hver vår sikker deal og det var veldig lagt opp til det av jentene også. Han bodde på løkka, jeg på St.Hanshaugen, så vi delte oss kjapt da vi kom ut av Mono.

Da vi kom hjem til meg var det rett på sak. Hjem for "nach" når det er bare to av oss er jo ikke nach, det er jo helt klart hjem for å ha sex. Jeg vet mange jenter irriterer seg over gutter som nøler, som ikke helt tørr eller som ikke tar hintene, og jeg vil ikke være en av dem. Man drar rett hjem for å gjøre det man er interesert i å gjøre med hverandre.

Etter sexen og putepraten lurte hun på hvordan det gikk med venninna si, så hun ringte henne for å undersøke. Til min enorme skuffelse fikk jeg høre at de enda satt på sofaen hjemme hos han OG DRAKK VIN! Og det til tross for at han bodde nærmere Mono enn meg og hadde da en kortere vei hjem.

Jeg fikk låne telefonen hennes og snakka med han;

Lars: Dere har ikke hatt sex enda?

Gutten: Ehn, nei. Vi sitter og tar nach nå.

Lars: Men har du lyst?

Gutten: Ja, jo, jeg har jo det..

Lars: Hun er keen altså, det er bare hoppe rett i det. Hun venter på deg.

Jenta mi vurderte å avtale å møte venninna si, men jeg overtalte henne til å gi dem litt mer tid og bli hengende hos meg litt lenger.

Til slutt så drog hun dog, men vi fortsatte å holde kontakten i ettertid. Og jeg måtte så klart spørre henne da hvordan det ordna seg for venninna henne, og til min enorme glede så ja, de hadde sex til slutt. Good for him, og håper han lærte litt om å ta initiativ og behov for eskalering den kvelden.

- Lars

Okei, jeg har alltid klart å til en viss grad å overbevise meg selv om at gutter liker forskjellige jenter. Men for å være helt ærlig synes jeg også at det er sykt vanskelig å tro på. I alle fall i samme sekund som det som du tenker må være verdens heiteste jente står foran deg. Du tør ikke engang nevne det til kompisen din fordi du er redd han skal komme deg i forkjøpet med å sjekke henne opp.

Tingen er at vi bestemte oss for å gjøre en liten undersøkelse på hvor forskjellig smak vi i 0330.no har. Da jeg så resultatet rulle inn ble jeg egentlig bare helt stille. Med munnen på vidt gap selvfølgelig.

Ikke nok med at vi har mange heite jenter her i Norge (for ikke å glemme de mest beskjedne og tilbakeholdne guttene), men vi har også utrolig forskjellig smak.

Dette fikk meg til å tenke på en ting. Jeg kan tenke meg at missforståelsen lett oppstår i guttegjenger med en typisk leder som alltid er frampå og sier hvilke jenter han liker. Jeg kan tenke meg at de andre guttene i gjengen da vil være såpass usikre og bare si seg enig for å være enig med lederen. Dette er dog bare spekulasjoner så ta det gjerne med en klype salt.


Uansett. Her har du resultatene fra undersøkelsen vi kjørte. Det første tallet står for nr. på bildet, mens det andre er et tall på hvor pen vi syntes jenta var. (Vi er generelt motstandere av å sette tall på jenter, men denne gangen måtte vi gjøre det for undersøkelsens del).

	Kim	Andy	Andreas	Anders	Lars
1.	7,5	9	6	7,5	8
2.	8	5	7,5	5	8,5
3.	6,5	4	3	7,5	7
4.	7,5	6,5	2	6	7,5
5.	8,5	6,5	7	8	8,5
6.	7	7	5	7	7
7.	7,5	7,5	8	7	4
8.	7	8,5	4	7	8,5
9.	8,5	6	6	6,5	8,5
10.	8	6,5	8	6,5	7
11.	6	2	9	7	5
12.	7	7	8	7	8
13.	9	9,5	10	6	8,5
14.	8	4,5	2	2	5
15.	7,5	3	8	2	6
16.	7,5	5,5	8,5	8	9
17.	7	6,5	6	7	6
18.	7,5	4	3	6	6
19.	7,5	6	6	7,5	5,5
20.	7,5	3	7	8,5	6

Konklusjon: Gutter liker forskjellige jenter.

Jeg velger å illustrere dette med et bilde:

- Andy

Har du noen gang tatt deg tid til å tenke på hva du egentlig ser etter hos ei jente? Tingen er at de aller fleste gutter går inn i en samtale med jenter med innstillingen ”nå skal jeg vise hvor bra jeg er”, i stedet for å tenke på hva de egentlig ser etter hos vedkommende.

Som Sondre sier: Dersom du hadde hatt en maskin som kunne lage jenter, og du kunne velge akkurat hvordan hun skulle vært. Ville du ikke da tatt deg god tid og funnet ut av hvordan du ville lage henne, hvilke hobbyer hun skulle ha og hvordan hun skulle se ut?

Jeg ser gang på gang at når gutter er ute på byen og kommer i prat med jenter, glemmer de helt dette med preferanser og tenker kun ”at for hvert sekund som går nå, kommer jeg nærmere sex”. Poenget er at dersom du hadde blitt satt i drømmesituasjonen til Sondre, hadde du tenkt grundig gjennom hvordan jenta skulle vært. Hvorfor skal man da oppføre seg annerledes når man møter jenter på byen?

Ved å ha en omtrent oversikt over hva man liker kommuniserer man ekstremt mange bra ting, samtidig som man hele tiden finner ut nye ting man ikke trodde man likte. I tillegg har man alltid noe å prate om. Føler du ikke du prater nok er det bare å tenke tilbake på lista over hva jeg ser etter hos ei jente, og finne ut om hun driver med noe liknende.

Under alt dette overfladiske er det egentlig noe helt vesentlig som skjer. Samtalen snur fra å være ”nå skal jeg sjekke henne til sengs” til å bli ”jeg prøver å finne ut om hun er ei kul jente”. Personlig er jeg ikke fan av å ha sex med jenter jeg ikke liker, så for min del er i alle fall dette kritisk. Det er dog en viktig ting å ha i bakhodet: Vær åpen for at du liker ting du ikke trodde du kunne like.

Det er ikke mange måneder siden jeg var sikker på at kunstner-jenter bare var noe herk. De var spesielle, kjedelige, rare og eide ikke sosiale antenner. Nå derimot, lyser ansiktet mitt opp dersom jenta sier hun elsker å male, eller i det minste å tegne. Av og til går jeg så langt at det faktisk er noe av det første jeg spør jenta om (”Hvilke hobbyer har du?”).

Tenk igjennom hva du faktisk ser etter, og prøv å finn ut om personen har disse egenskapene. Som regel har folk noe de brenner skikkelig for, og det er ingenting som er mer interessant enn å høre folk prate om noe de elsker.

-          - Andy

"Men... hva skal jeg egentlig snakke om?" Det må være det problemet jeg får høre aller flest ganger av gutter som plutselig har funnet ut at det faktisk går an å bli flink med jenter.

For å være helt ærlig trenger man som regel ikke å prate særlig mye. De fleste jenter elsker å skravle og det største problemet er som oftest å finne av-knappen. Men altså, dersom du absolutt skal si noe: Si det du har lyst til.

For min del lurer jeg i alle fall på om jenta har noen planer om å gå på universitetet og få noe vittig inn i hodet, eller om hun faktisk har tenkt å stå bak disken på Seven-Eleven resten av livet. Jeg lurer på om hun har noe hun brenner for eller om hun er like kjedelig som meg og bruker mesteparten av tiden sin på facebook (for slike jenter liker vi ikke!).

Av og til lurer jeg hvor hodet er når man skal bli kjent med nye mennesker. Er ikke grunnen til at du først tok kontakt med henne at du faktisk vil finne ut om hun er noe for deg? Og til dere som allerede "bare vet" at hun er din soulmate, uten å i det hele tatt ha sagt et ord til henne: Dersom du tilfeldigvis skulle slumpe til å gifte deg med denne jenta, er det ikke en liten fordel at du faktisk vet hvem du skal tilbringe de neste tiårene med?

Og selvfølgelig kan det være en fordel å være morsom. Det er dog ikke nødvendig. I tillegg er grensen mellom å prøve og imponere og være oppriktig morsom meget liten. Det kan også være verdt å tenke på at latter som regel kommer av at det er spenning mellom dere, og at det er stor forskjell på å le for å utløse litt av spenningen mellom dere og å le fordi det faktisk er morsomt. Personlig havner jeg som oftest i den første kategorien: Jeg kan fort bli oppfatta som morsom av andre gutter fordi jeg har for vane å skape spenning som igjen fører til latter. Selv om det jeg sier og gjør nødvendigvis ikke er morsomt i seg selv.

For å oppsummere: Bruk hodet, finn ut om dette er en person du synes er interessant og vær positiv!

- Andy

Jeg har ikke TALL på hvor mange ganger jeg har hørt både kompiser og venninner sukke over noen de har vært på dealern med som plutselig ble veldig opptatt, nødt til å pleie sin syke bestefar eller måtte flytte til Andorra. Han/hun har ikke tid til å møtes... og svarer ikke engang alltid på sms.

"Han sa jo at vi måtte sees igjen en gang, men han har jo aldri tid!"

Det overnevnte fører ofte til masse grubling og i enkelte tilfeller rene besettelser. Man blir desperat etter å finne ut hva som er greia... liker hun/han meg egentlig? Hvis ikke, så hvorfor ikke? Hva kan jeg gjøre for å få møtt vedkommende igjen?

Vi i Gode Vibber får forespørsler fra folk som er i denne situasjonen hele tiden... derfor tenkte jeg at jeg, en gang for alle, skulle gi deg en enkel og grei oppskrift på hvordan man kan håndtere den. Den er sannsynligvis ikke det du har lyst til å høre, men trust me... følg den, og den kommer til å spare deg for en MASSE heartache og grubling.

Føler du ditt tilfelle er annerledes, eller at dette innlegget ikke svarer på spørsmålet ditt. Skriv her! Vi kjører nemlig spørsmålsrunde.

Vi skal ta utgangspunkt i følgende naturlov:

"Dersom du foreslår noe, og den andre ikke kan være med og heller ikke foreslår et annet tidspunkt eller en alternativ aktivitet, er det et SKIKKELIG DÅRLIG TEGN."

Tenk på det... dersom noen du var interessert i foreslo å gjøre noe, og du ikke kunne, hva hadde du gjort? Du hadde svart, "Ah, det har jeg lyst til, men jeg kan ikke i morgen... hva med onsdag?" Og hva hadde du gjort dersom du ikke var interessert men ikke turte å si det rett ut? Sannsynligvis svart noe som "Ah, det hadde vært hyggelig, men jeg er veldig opptatt denne uken".

Hvordan blir man helt sikker? Man venter en ukes tid og ser om den andre tar kontakt... gjør ikke vedkommende det, så kan man på nytt forsøke å foreslå noe. Hvis det overnevnte gjentar seg, så er saken klar: Hun/han ER IKKE INTERESSERT!!! UANSETT hva hun/han har sagt eller gjort tidligere. UANSETT hva slags unnskyldninger som kommer på bordet... du vil ikke TRO hva slags historier folk finner på for å slippe å måtte si rett ut at "Sorry, jeg er ikke interessert i deg." Sykdom i familien er f.eks. slett ikke noen uvanlig løgn. GI OPP OG KOM DEG VIDERE!!!

Det er nemlig her folk begynner å slite. De tenker tilbake og husker at hun sa "Men dette var hyggelig, vi må treffes igjen en gang!"... da må hun vel ha lyst til å treffes igjen? Sånn grubling kan du spare deg! Se på hva hun/han GJØR, ikke hva de sier. Så enkelt er det. "Hvorfor" spiller ingen rolle... det du trenger å vite er om han/hun er interessert eller ikke. Og ikke nok med at "hvorfor-grubling" kaster bort tiden... det kan ødelegge troen din på deg selv! Tenk på det... det kan være tusen forskjellige årsaker, mange av dem har med timing og praktiske forhold å gjøre. Og selv om det nå er sånn at årsaken til at vedkommende ikke er interessert har noe med deg å gjøre, så er det faktisk slik at folk har forskjellig smak... det at en person ikke er interssert i deg betyr ikke at du "ikke er bra nok", bare at du ikke passer helt med den smaken vedkommende har! Jeg har opplevd at jenter jeg selv synes er mye hottere enn meg har syntes jeg var dritdigg, og jeg har opplevd å bli brutalt avvist av jenter jeg ikke egentlig syntes var på mitt nivå. Og se på artikkelserien vår om drømmejentene til oss instruktørene... jeg klør meg i hodet over smaken til de andre gutta! Jeg er absolutt ikke sikker på om jeg hadde vært spesielt hypp på drømmejenta til Anders eller Andreas, og de ville nok sagt det samme om min.

Det som spiller en praktisk rolle for deg, og det du trenger å fokusere på, er altså å finne ut om han/hun er interessert sånn at du slipper å investere masse tid og følelser i noe som uansett ikke har livets rett. Er ikke vedkommende interessert nå, er sannsynligheten liten for at ting kommer til å forandre seg... det du trenger er å KOMME DEG UT OG TREFFE NOEN ANDRE! Slett vedkommende fra Face og kast telefonnummeret om nødvendig... forklar på en straight måte at du rett og slett er blitt forelska, og ikke har noe lyst til å se vedkommende igjen fordi det kommer til å rippe opp i alt sammen. No hard feelings, men sånn må det være.

Det er selvsagt ikke alltid ting er like svart/hvitt som det vi beskriver her... f.eks. kan man, etter å ha gått igjennom det overnevnte og gitt opp vedkommende, oppleve at hun/han tar kontakt igjen etter en stund. Eller at det veksler veldig fra situasjon til situasjon hvorvidt vedkommende virker interessert eller ikke. I disse tilfellene er nok fasiten mer "hun/han er veldig på vippen mhp. interesse". Eller "han/hun har seriøse issues med forhold til andre mennesker". Eller han (for det er som regel han i disse tilfellene) er kåt og det begynner å bli lenge siden sist. Ingen av disse er imidlertid kjent som spesielt gode grunnlag for stabile forhold.

Ikke bruk tiden din på å gruble eller jakte på "the one who got away"... lett på ræva og gjør noe aktivt for å bli kjent med nye mennesker isteden. Jo sjeldnere man treffer nye interessante mennesker, jo større er sjansen for besettelser og håpløse forelskelser. Og dere som gjør en innsats for å lære dere å sjekke... innse at tiltrekning skjer i den aller første tiden etter at man møter noen. Dersom hun viser laber interesse nå, er det lite du kan gjøre med det... gå heller tilbake og analyser det som skjedde, tenk over hvordan du kan forbedre førsteinntrykket ditt til neste gang du treffer en ny person du liker.

Fred og kjærleik!

- Sondre

Jeg er midt i en samtale med ei søt brunette. Det blir noen sekunder stillhet. Jeg ser hun ikke er komfortabel. Hun tar tak rundt ølglasset og ser seg usikkert rundt. Jeg ser på henne med et lite smil om munnen. Blikket hennes møter mitt. Øynene hennes smiler tilbake. ”Meeennn.. hva gjør du for tiden egentlig?” Jeg ler litt av henne før jeg i det hele tatt tenker på å svare. Merker at dette spørsmålet kun kom fordi hun ble ukomfortabel med stillheten. Merker at dette spørsmålet egentlig ikke var noe hun lurte på, men som hun sa kun for å holde samtalen i gang. Så svarer jeg.

Gutter og jenter fungerer ganske likt sånn sett. De aller, aller fleste blir skikkelig ukomfortable om det bare er noen sekunders stillhet. Jeg var helt lik selv før. Måtte bare bryte stillheten. Måtte bare drepe spenningen. Nå, elsker jeg derimot stillhet. Jeg er ikke den aller mest pratesalige personen, så det at jenta må invitere litt for å holde samtalen i gang passer meg perfekt.

Nå må dere ikke tro at jeg er ekstremt innesluttet, for det er jeg ikke. Men dersom jeg kommer med et spørsmål, kommer jeg med et spørsmål jeg faktisk lurer på. Et smart triks (for både gutter og jenter) kan være å først tenke hvilke kvaliteter en ser etter i en jente/gutt, for deretter komme med et spørsmål som sjekker om denne jenta/gutten har denne kvaliteten.

Jeg, for eksempel, elsker jenter som gjør noe kreativt. Enten de maler, tegner, spiller et instrument, eller lignende, synes jeg det er utrolig interessant. Derfor spør jeg ofte om jenta har noen hobbyer utenom skole og jobb. Den store skuffelsen her er at de fleste jenter faktisk ikke har noen andre hobbyer enn trening. Og gutter da (nesten hver eneste dag når jeg sitter på 18-trikken opp mot universitetet hører jeg noen jenter som diskuterer gutter. Heldigvis elsker jeg også å prate om jente-gutt-dynamikk). Da gjelder det bare å lete etter andre interessante ting. Man finner som regel noe.

Å være klar over hvilke kvaliteter man ser etter hos det motsatte kjønn gjør at man slipper å avbryte disse skumle pausene med å si noe bare for å si noe, men man spør heller om noe fordi man faktisk lurer. Finner man en interesse personen har som man synes er meget interessant kan man faktisk sitte og prate om det i timevis.

Så finn ut hva du liker, og hvilke type personer du vil omgås med. Så får du en sykt mye mer interessant hverdag.

- Andy

Å være flink med mennesker handler ofte om å finne en balanse mellom to ytterpunkter. Når det gjelder hvor mye interesse man viser når man prater med en gutt/jente stemmer dette perfekt.

Folk gjør vanligvis to ting: Enten viser de alt for mye interesse, eller så viser de null interesse.

Jeg husker veldig godt da jeg var helt fersk, og hadde lest at man ikke skulle vise interesse i det hele tatt. Det ble nesten en unnskyldning for å ikke en gang prate med jenta, for jeg visste jo at dersom jeg ikke viste noen ting interesse, så kom hun jo til å like meg veldig godt. Dette stemte ikke helt. Så jeg tok det til et nytt nivå. Jeg prata med jentene, men uten å vise noen interesse i det hele tatt. Da ble jeg selvfølgelig med en gang tatt som vennemateriale, og det tok faktisk lang tid før jeg fant utav hvorfor.

Jeg har også vært en av de som viser alt for mye interesse. Sender purring på SMS-er jeg ikke har fått svar på (husker spesielt godt den ene jenta jeg alltid ringte et ring, en stund etter at jeg hadde sendt SMS-en, bare sånn at mobilen hennes skulle lage litt lyd), gikk en omvei i skole-korridorene slik at dersom jeg var heldig så kunne jeg få øyekontakt med denne ene jenta og kanskje gi henne et lite smil, sendte rundt på valentines-kort til jenter som nesten ikke engang visste jeg eksisterte, etc. etc...

Det høres kanskje veldig romantisk, og barnehage-aktig ut (og det var det), men grensen til stalker-warning tror jeg er veldig liten.

Jeg leste her om dagen at hun ene jenta i Trekant sin aller største frykt, var avvisning. Det tror jeg ikke er et unormalt fenomen. Det renner nok litt svette fra pannen hos de aller fleste ved tanken på avvisning. Og hva skjer, når man prater med en ny person, og man ikke kan se at personen er et lite fnugg interessert? Jeg kan tenke meg at de aller fleste normale folk da trekker seg unna. Man vil jo ikke bli avvist.

Så, det er viktig å vise at man er interessert, men som sagt gjelder det å finne en balanse her. Personlig liker jeg nå veldig godt å være interessert med kroppsspråket og ikke vise interesse verbalt. Det fungerer veldig fint for meg ettersom jeg generelt er ganske stille og tenkende, men jeg tror ikke jeg vet om noen andre enn meg som gjør det på den måten.

- Andy