Å "være seg selv"... DER har vi et begrep som fortjener litt spalteplass!

Jeg er gammel nok til å huske "Big Brother", og allerede den gang forundret det meg hvordan deltagerne syntes å mene at utrykket "Jeg var meg selv 100%" ga en slags carte blanche til å oppføre seg som en apekatt med rabies og litt for mange kromosomer.

Jeg vil ikke på noen måte hevde at reality-deltagere er noe representativt utvalg av kongerikets befolkning, men like fullt synes jeg våre lett eksponeringshungrige venner i bunkeren på Fornebu satte fingeren på en relativt fremtredende tendens i samfunnet rundt oss. Det å "være seg selv" er en dyd... diskusjoner vinnes lett ved enten å anklage motstanderen for ikke å være seg selv eller ved å påberope seg immunitet i utrykkets navn.

Er det virkelig så enkelt? Tenk litt over det... den litt vel familiekjære gjengen i Alvdal og den østerikske kosebamsen Josef Fritzl var jo "bare seg selv" de også?

I utgangspunktet finnes det ikke noe bedre råd enn det å være seg selv... det er kanskje derfor dette utrykket så til de grader misbrukes også. Det er for eksempel en perfekt front for janteloven... "du skal ha den plassen du er tildelt, og ihvertfall ikke gå forbi MEG!" er lett å skjule bak et hoderystende og tilsynelatende velmenende "tsk tsk tsk, hvorfor kan hun ikke bare være seg selv?"

Vi som jobber med å lære bort hvordan man kan bli mer effektiv i sin tilnærming til det motsatte kjønn og hjelper folk å gjøre det beste ut av utseendet sitt er selvsagt ikke fremmede for innvendinger basert på denne gode, gamle sannheten.

Hva er det som er så spesielt med disse sidene av livet? På andre områder er det jo fullstendig stuerent å jobbe for å utvikle seg og for å forbedre seg. Hvor mange er det som setter seg ned med armene i kors og sier "Lære Tysk?! Nei, dersom tyskerne ikke forstår meg sånn jeg er så kan det være det samme!" eller "Nå har han begynt å ta UTDANNELSE også nå! Hvorfor kan han ikke bare være seg selv?"

Det paradoksale er at det å bli flinkere til å tilnærme seg jenter ofte dreier seg om nettopp det å bli flinkere til å være seg selv. Det handler om å luke bort alle de tingene man gjør fordi man vil imponere eller virke kul... det handler om å si det man mener selv om hun er uenig og om å foreslå det man faktisk har lyst til fremfor det man tror hun vil like... om å bli såpass vant til å prate med fremmede jenter at man klarer å være den samme avslappede personen man er i selskap med mennesker man kjenner godt og stoler på.

Tolket på denne måten er "vær deg selv" det beste rådet noen kan gi... men tolket som "følg instinktene dine uten å stille spørsmål ved dem og gjør det du alltid har gjort selv om det gir dårlige resultater", slik mange har en tendens til å gjøre, blir det et jerngrep som hindrer utvikling og vekst av alle slag. For hva er egentlig "deg selv?" Er klesstilen din "deg selv?" Er forestillingene dine om hva det motsatte kjønn tiltrekkes av og om hvordan man bør gå frem for å tilnærme seg en jente man liker "deg selv?" Er de ubevisste forsvarsmekanismene dine "deg selv?" Det ville ha vært ganske så trist.

DU er noe mye mer. Du er han som tenker på familien sin og kjenner hvor glad han er i dem, han som tar en øl med bestekompisen sin og vet at han ville ha gjort hva som helst for å forsvare ham... han som dukker opp når du føler deg trygg, glad og elsket men som drukner i en tåke av hat, skryt og bitterhet så fort du føler deg truet eller redd for ikke å bli likt.

Det er HAN du skal være tro mot... alt annet er bare innpakning.

- Sondre (bare seg selv)

Du har tråkket i salaten. Det var aldri meningen, men du har gjort eller sagt noe du gjerne skulle kunne skru tiden tilbake og endret på. Det er på tide å si unnskyld. Men hvordan gjøre det på en god måte?

Først og fremst: Det viktigste når du skal si unnskyld er å lytte:

Det er kanskje en uvanlig påstand. Men det er helt klart min erfaring: Har du gjort noe galt og er i en samtale med personen det gjelder så ikke si unnskyld for tidlig. Har du ikke klart å overbevise den sårede om at du forstår hvordan dette har gått utover han/henne så blir det fort litt for billig å si sorry. Først når du forstår kan du gi en skikkelig unnskyldning.

Nest viktigste er hvorfor:

Hvorfor gjorde du det. Hva var intensjonen din der og da. Hva tenkte du rett før det skjedde. Ofte sitter de som har blitt forulempet på en rekke spørsmål. Hvorfor akkurat meg? Hva hadde jeg gjort deg? Har du noe personlig i mot meg? Det er viktig at alle disse spørsmålene blir besvart. Du skylder den du har såret et svar på disse tingene.

Ikke bruk ordet "men":

"Det var dumt gjort av meg, men ..."
"Sorry, men du provoserte meg så veldig".
"Sorry, men jeg hadde så dårlig tid og du var i veien". 

Ordet "men" har en tendens til å stryke ut alt du sa rett før. Det er hva du sier etter "men" som blir stående igjen som den egentlig meningen i det du sier. Helt generelt kan en si at en unnskyldning blir svakere jo mer man forsvarer seg. Ta heller ansvar for det du faktisk gjorde.

Ikke unnskyld andres følelser:

Gerd Liv Valla kom med en klassisk uttalelse: "Hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende, så beklager jeg det." 

Hvis man skal gi en ordentlig unnskyldning må man unnskylde for det en selv har gjort og ikke hvordan det ble oppfattet. Ellers blir det bare en annen måte å gå i forsvar eller å si at det er den andres reaksjon det var noe galt med. Ikke ens egne handlinger. 　
　
-Tom (Veldig snill, men god på unnskyldninger)

PS: Hva synes du er en god måte å si unnskyld på? Bruk kommentarfeltet.

Har du en dårlig vane du ikke klarer å bli kvitt? Eller kanskje du rett og slett ALDRI klarer å tvinge deg selv til å gjøre noe du vet du burde gjøre?

Selvdisiplin er oppskrytt. For all del, det er en fantastisk evne å ha, men for de aller fleste er det så vanvittig fort gjort å skli tilbake i gamle vaner og uvaner igjen etter en stund. Et lite svakt øyeblikk, og BAM, står du der og gjør akkurat det du har vært så flink til å ikke gjøre den siste måneden.

Personlig har jeg testet mye rart for å endre vaner. Men det jeg av erfaring har sett at gir varig forandring er:

Drastiske, permanente forandringer i omgivelsene mine.

Er du avhengig av å sitte på internett til kl 5 på natta: Last ned et program som slår av PCen kl 2300 automatisk. Og la en kompis sette passord på det sånn at du ikke KAN endre på det.

Ser du for mye TV? Gi den bort eller KAST den. Bo helt uten TV, ihvertfall til du ikke har abstinenser lenger.

Tør du ikke å gå bort til jenter på byen? Bli enig med kameraten din om at dere begge putter 1000 kroner i en konvolutt. Bli enige om at dere begge må gå bort til 3 jenter hver for å få tilbake pengene. Hvis ingen av dere går bort til noen så blir dere enige om å gi bort pengene til et politisk parti dere ikke støtter.

Men kan jeg ikke bare ta det litt etterhv...Nei! Ta et valg en gang for alle.

Hopp i det, ikke dypp stortåa gradvis.

-Andreas

På et utested i Oslo går Stig igjennom lokalene. Han tar runden, kikker rundt seg... og så vender han tilbake til kameratene sine.

"Neh", sier han

"Det var ingen jeg likte her!"

Ved siden av dem i baren står Erik... han forsøker å bestille en øl, men jenta foran ham bruker veldig lang tid. Hun kikker rimelig betatt på bartenderen, og til slutt gir hun ham en lapp med et nummer på. "Fy FAEN for ei JÆVLA HORE!", tenker Erik og gir seg over. Noen ganger blir man bare kvalm av jenter. Bartenderen på sin side heller en øl mens han putter lappen i lomma... "Det er jo egentlig ikke utroskap", forteller han seg selv. Samboeren er jo uansett ikke så interessert i sex nå etter fødselen, så det er egentlig bedre for henne hvis han får det ut av systemet på en annen måte.

En rekke av de mest idiotiske og mest irrasjonelle tingene vi mennesker tenker og gjør skyldes såkalte forsvarsmekanismer. En forsvarsmekanisme er en ubevisst mental strategi som brukes for å takle de vanskeligheter som virkeligheten leverer oss og for å beskytte selvbildet vårt fra det vi opplever som trusler. La meg forklare litt nærmere:

"Selvbildet" er det bildet du har av deg selv. Enkelte egenskaper eller verdier knyttes opp mot dette bildet... for meg er "flink på ski" rimelig irrelevant i forhold til selvbildet mitt, men jeg har en følelse av at det er ganske sentralt for f.eks. Petter Northug. I korte trekk er selvbildet svaret på spørsmålet "Hvem er du og hva definerer deg"... dersom vi føler oss angrepet på disse punktene blir det raskt veldig ubehagelig for oss. Jeg kan bli beskyldt for å være rævva i skisporet uten at det medfører andre reaksjoner enn et skuldertrekk og en "jepp, that sounds about right"... mens Petter som kjent har en tendens til å reagere LITT sterkere. Tror du krig mellom muslimer og kristne eller gateopprør mellom blitzere og nazitasser handler om objektiv politisk eller religiøs uenighet? Guess again... det er ikke logikk som styrer menneskedyret, det er følelser.

Det du står for motsier det jeg regner som en viktig del av selvbildet mitt... jeg kan enten akseptere at du har rett til din egen mening som er likeverdig med min og risikere at selvbildet mitt blir svekket, eller jeg kan bestemme meg for at du er ondskapen selv og fortjener å bli hundemat.

For å beskytte oss mot de vonde følelsene som oppstår når vi føler at selvbildet trues bruker vi altså forsvarsmekanismer. Noen er hensiktsmessige og modne... andre er umodne og til og med syklige. På kort sikt fungerer imidlertid de fleste forsvarsmekanismer som regel ganske bra. På lengre sikt, derimot, kan forsvarsmekanismer gjøre det vanskelig for oss; vi prioriterer adferd/tenkemåter som gjør at vi slipper unna vonde følelser fremfor adferd/tenkemåter som gjør at vi oppnår det vi egentlig ønsker!

Blir det lettere for Erik å komme i kontakt med jenter dersom han fortsetter å stemple alle som har hatt sex med flere enn ham selv som horer? Kommer Stig til å bli bedre til å sjekke dersom han fortsetter å fortelle seg selv at det ikke er noe vits i å prate med jentene i lokalet fordi han er så kresen? Kommer bartenderen til å klare å opprettholde et familieliv hvis han fortsetter å bortrasjonalisere utroskapen sin?

Et viktig trekk ved forsvarsmekanismer er selvfølgelig at de er underbevisste. Underbevisstheten er et mørkt område av hodet ditt hvor tanker og følelser flyter rundt uten ennå å ha blitt satt ord på... et sted hvor logikk ikke nødvendigvis eksisterer og hvor selvmotsigelser ikke nødvendigvis er noe problem.

Selvinnsikt er det vi opplever når vi gradvis henter mer og mer av det som flyter rundt her nede opp i bevissthetens lys... vi gjør dette ved å forsøke å sette ord på ting, se om de holder vann når man studerer dem med logikk og angriper dem med nye synsvinkler. Det er en prosess som ofte gjør vondt, fordi den tvinger oss til å håndtere følelsene forsvarsmekanismene våre holdt på avstand.

Mange hadde sikkert vært fristet til å si: "Eh, Erik, tror du ikke at det voldsomme sinnet du føler mot jenta i køen foran egentlig dreier seg bittelitt om misunnelse?"... og det hadde vi hatt helt rett i. Men hva hadde Erik svart? "Å, DET har du jammen rett i, det har jeg ikke tenkt på!"? Ikke veldig sannsynlig. Det er en årsak til at det underbevisste er underbevisst. Men det Erik gjør her er ikke hensiktsmessig... det å gjøre gutter med draget og jentene som blir sjarmert av dem til onde fiender hjelper ham kanskje å håndtere følelsen av egen utilstrekkelighet han ellers ville ha følt, men det fungerer mot sin hensikt når det kommer til å nå det EGENTLIGE målet, som er å finne en kjæreste.

Du kan ikke forandre verden... men du kan være litt ærligere med deg selv. Du har nemlig også forsvarsmekanismer, du har også "blinde flekker" som du ikke er klar over enda... slik er det for alle, for meg, for deg og for naboen. Det å kjenne litt til disse tingene kan hjelpe deg med å komme videre i livet ditt... og det kan hjelpe deg å forstå hvorfor andre gjør som de gjør.

Selvinnsikt, folkens... det er noe dritt, men det må til:)

- Sondre

Her er to tips som i alle fall for min del har gjort underverker:

Bli bevisst på ulogiske unnskyldninger

Dette er noe jeg ser igjen og igjen: Folk skaper ulogiske unnskyldninger for å gjøre eller ikke gjøre ting som  de ikke burde eller burde gjøre. To eksempler:

1. Å ta tipset "Vær deg selv" alt for langt

 

"Jeg hater når jenter sender meg masse sms-er, det er direkte creepy og jeg ser på dem desperate. Jeg traff derimot ei jente på byen i helga. Vi tok en kaffe på mandag og det gikk ganske bra tror jeg. Nå har hun slutta å svare meg på meldingene jeg sender henne."

"Hvor ofte og hvilke meldinger sendte du?"

"Jeg sendte et par samme dagen som vi traff hverandre, hun svarte ikke med en gang så jeg spurte om hun hadde glemt meg for sikkerhetsskyld. Også måtte jeg jo bare si hvor koselig jeg hadde hatt det da vi traff hverandre da."

"Hvorfor gjorde du det? Du liker jo ikke selv når jenter sender deg mange sms-er?"

"Jeg er jo bare meg selv!"

I denne situasjonen vil jeg påstå at man rasjonaliserer seg fram til at det er lettere å forbli sånn man er fordi man ser på det som for krevende å forandre seg. En forsvarsmekanisme rett og slett.

2. Å ikke prate med personen du faktisk har lyst til å bli kjent med

"Jeg hadde jo lyst å gå bort å prate med henne. Men jeg tipper hun ikke er noe for meg uansett. Også så det ut som hun hadde det så gøy med venninnene sine, hun er sikkert ikke keen på å bli forstyrra uansett."

Ved å faktisk tenke over, eller bli bevisst, på unnskyldningene man selv lager, og som egentlig ikke eksisterer, hender det ofte at man egentlig ikke har noen unnskyldninger igjen. Pass på å ikke havne i denne fella forresten: "Dette blir for lett til at jeg i det hele tatt vil gå bort til henne.".

Dette gjelder egentlig de aller fleste situasjoner i livet. Hjernen har en innebygd forsvarsmekanisme som prøver å holde deg innenfor komfortsonen din, og det du vet du er trygg ved å gjøre. Ved å pushe komfortsonen din litt og litt, eller gjøre ting du ikke er helt klar for enda, og få positiv respons på det, vil det etter hvert bli "en del av deg".


 

Kutt ut alt som har mer negativ enn positiv innvirkning på deg

Først må man finne ut hvilken innvirkning man faktisk vil ha. For eksempel kan det å spille i korps være veldig positivt for en person, men ikke ha noe som helst verdi for en annen. Når man har funnet ut hva man faktisk vil og hvilke verdier man vil oppsøke, kan man begynne å se på hva man faktisk gjør den dag i dag. Og i hvilken grad det hjelper deg å nå det målet du prøver å strekke deg etter.

Har du for eksempel lyst til å bli en mer sosial person er det kanskje ikke så lurt å stikke ut med de gamle vennene dine som ikke har blitt kjent med en eneste ny person de siste 3 årene. Har du lyst til å bli skikkelig flink i bordtennis, er det kanskje ikke noe poeng i å spille "Red Dead Redemption" dag ut og dag inn.

Å helt, eller delvis, kutte ut de tingene som tar deg bort fra det du faktisk ønsker å gjøre kan være utslagsgivende for at du en dag ender opp der du selv vil. Men husk å være fornøyd med deg selv på "turen" mot dette målet også. Det er alt for mange der ute som setter seg et mål, og tenker at når jeg endelig en dag når dette målet, da blir alt bra. Derfor er det viktig at det er "de små skrittene" og gleden av å lære som faktisk er motivasjonen, og ikke selve målet.


- Andy

Man kan lære mye rart ved å lese blogginnlegg. Men har du noen gang tenkt over at man kan lære vel så mye av kommentarfeltet?

Det å være flink til å forstå hvordan andre mennesker tenker og hvorfor de gjør som de gjør er utrolig nyttig i alle sosiale sammenhenger, og kommentarfeltet er i så måte et artig lite laboratorium. Her skjer det nemlig mye rart; hvis du trodde at kommentarfeltet på en blogg eller nettavis bare dreier seg om å utveksle rasjonelle synspunkter og nøkterne meninger er det på tide å tenke seg om en gang til!

Eksempel:
I kommentarfeltet til dette innlegget, som handlet om ensomhet og viktigheten av å ta grep for å gjøre noe med de tingene i livet man er misfornøyd med, dukket det etterhvert opp en interessant kar. Han skrev et innlegg som var så langt at det måtte deles opp i flere deler hvor han i klare ordelag forklarte at en blogg om sjekking var patetisk, at alle norske jenter var bortskjemte horer og at det eneste som nyttet var å finne seg en jente fra den tredje verden. Han presiserte at det var særdeles viktig at denne jenta ikke fikk seg norske venninner, for da ville hun også bli ødelagt... og han ga utrykk for at TV-serien "sex og singelliv" hadde mye av skylden for de overnevnte forhold.

Jeg har med vilje valgt ut denne kommentaren nettopp fordi den var så ekstrem og så tydelig... for ofte er det slik at det lønner seg å studere ekstreme eksempler for å bli flinkere til å kjenne igjen mer subtile utgaver av de samme tendensene!

Hva skjer i hodet til denne karen? For mange av dere vil det sikkert være rimelig åpenbart. Dette er en fyr som føler seg svært avvist og uattraktiv på det såkalte "kjøttmarkedet"... og da er det mye lettere å avvise norske kvinner kollektivt, fortelle seg selv at det er han som ikke vil ha dem og ikke omvendt. Han prøver også å gjøre mot disse kvinnene det han føler de har gjort mot ham, nemlig å si at det er noen andre som er mye bedre enn dem. Disse tingene har han neppe noe bevisst forhold til; de er ubevisste forsvarsmekanismer han bruker for å beskytte seg mot noe som bare er for vondt til å takle.

Selv husker jeg da jeg var 14 og opplevde at jentene i klassen bare var interessert i gutter som var eldre... jeg fantaserte om den gangen en jente på min egen alder kom til å være interessert i meg, sånn at jeg kunne si "beklager, men jeg er bare interessert i yngre jenter." Sykt, ikke sant? Alt dette hatet forsvant selvsagt i det øyeblikk jeg begynte å oppleve mer interesse fra jenter, og i dag har jeg selvsagt ikke noe ønske om å såre noen ved å si noe så kjipt til dem.

Så, det er altså sannsynligvis motivasjonen hans for å være sint på jenter. Men hvorfor er han så sint på bloggen? Årsaken er nok at han føler den truer forsvarsmekanismene hans, den livsanskuelsen han har bygget opp for å beskytte seg... når vi plutselig står der og sier at "hvis du sliter med å få deg dame er det fordi det er noe du ikke har skjønt" gir vi ham valget mellom å

1)
Revurdere innstillingen sin og måten han har innrettet livet sitt på etter den. Kanskje er ikke norske jenter umulige horer allikevel, kanskje er det han som ikke har skjønt hvordan han skal tilnærme seg dem?

2)
Avfeie det hele som håpløst nonsens og bruke mye tid på å skrive et langt innlegg for å bekrefte for seg selv at han har rett mens vi ikke har skjønt noe som helst.

Måten han tenker på er tross alt en mestringsstrategi som han opplever har hjulpet ham i forhold til alt det vonde han har opplevd rundt jenter og sjekking... det å skulle gi avkall på den oppleves således som veldig skremmende!





Hvorfor er det viktig å få innsikt i denne typen "issues"? Vel, for oss andre er det viktig å forstå hvor alt hatet og gallen kommer fra. Mange jenter vil nok f.eks. lese innlegget over og bli mektig provosert... de vil oppleve vår venn som arrogant, overlegen og slem når han egentlig bare er en skadeskutt kar som har det vondt med seg selv. Innsikt i hvorfor han reagerer som han gjør vil hjelpe deg til å ikke reagere uhensiktsmessig tilbake; ift. eksempelet over vil det kanskje gjøre at du rister medlidende på hodet når karen over lufter sine meninger til sidemannen på utestedet istedenfor å pælme en øl på ham og så bli kasta ut.

Fra vedkommendes egen side er det nyttig å få innsikt i disse mekanismene fordi de er passiviserende og veldig lite konstruktive ift. det å faktisk få gjort noe med problemet; vi ser ofte gutter som har bestemt seg for at de ikke er attraktive og at det ikke går an å gjøre noe med det, men i realiteten har de fleste masse forbedringspotensiale! De kler seg feil, de oppfører seg på feil måte ovenfor jenter og de aner ikke hvor og hvordan de skal komme i kontakt med det motsatte kjønn. Dette blir ofte en ond sirkel; de sliter med jenter fordi de oppfører seg feil, danner en rekke tanker og forestillinger for å beskytte seg mot følelsen av mislykkethet ovenfor jenter, som så igjen fører til ENDA mindre hensiktsmessig oppførsel.

Generelt er det slik at dersom et annet menneske reagerer uforholdsmessig sterkt på noe, så er det et tegn på at dette "noe" har truffet et sårt punkt i vedkommendes "håndbagsje". I kommentarfeltet på bloggen vil dette manifestere seg ved at vedkommende skriver lange kommentarer og ikke minst bruker sterke, nedsettende og følelsesladde utrykk. Slik er det også i virkelighetens verden! Neste gang du opplever andre som reagerer på denne måten, så tenk litt etter istedenfor å bli sint tilbake og konkludere med at vedkommende er en idiot. Prøv å forstå hva som skjer i hodet til vedkommende!

Vi har ALLE SAMMEN issues og ting vi er usikre på, og dersom vi ikke kjenner til dem står vi selv i fare for å oppføre oss på måter som potensielt kan ødelegge for oss! Selvinnsikt, folkens... det er bare de tøffeste av de tøffe som takler å være ærlige med seg selv.

- Sondre (full av issues)

PS: Jeg ønsker ikke på noen måte å drite ut noen med dette innlegget... jeg har selv hatt mange av tendensene jeg beskriver i denne artikkelen. Denne bloggen finnes for at vi skal lære av den!

PPS: Det er heller ikke slik at vi mener alle som er uenige med oss har issues:) Vi elsker en konstruktiv diskusjon... men mener det er en vesensforskjell på diskusjoner som motiveres av logikk samt føres med et åpent sinn og diskusjoner som har sitt utspring i issues og "bagasje" som initiativtaker selv ikke er seg bevisst.

PPPS: Jepp, jeg valgte en spekulativ og tabloid tittel til dette innlegget bare for å få deg til å lese det;)