Jeg har en utfordring til deg. Første gang jeg leste om negativitets-faste var i den super-cheezy-betittlede (er det et ord?) boka "Change your life in 7 days" av Paul McKenna. Øvelsen er lett å avfeie som altfor enkel og derfor ueffektiv, men den er det motsatte. Jeg har anekdotiske og høyst uvitenskapelige bevis for at den kan kurere depresjon og angst, og etter at jeg opplevde effekten første gang jeg gjennomførte den har jeg brukt den ca en gang i året for å "nullstille" svartsinn og bekymringer som har samlet seg opp.

Hvorfor det fungerer: De tankene vi tenker ofte blir etterhvert lettere og lettere å tenke. De blir nærmest automatiske. Det meste av bekymringer og negative tanker er dessuten overdrevet i hodet vårt. Problemet er bare at det absolutt ikke virker sånn for den som har de. For den som bekymrer seg virker bekymringen høyst reell. Ved å avbryte negative tanker når de oppstår får ikke tankebanene "næring".

Oppgaven: Gå en uke fra og med i dag uten å tenke negative tanker. Så fort du merker at du har en negativ tanke; slå den fra deg og tenk på noe annet.

Det er ikke så farlig om du glemmer deg, bare slå tanken fra deg så fort du tar deg selv i å tenke noe som gir deg en negativ følelse eller som er vinklet negativt. "Men har ikke negative tanker også en funksjon? Er ikke dette en øvelse i å fornekte virkeligheten? Hva om det er ting jeg burde bekymre meg for?" Jo, det kan du godt si, men husk at det er snakk om kun EN uke. Problemene og bekymringene dine venter på deg slik at du kan tenke på de igjen om en uke, og du kan godt gjøre det du må gjøre for å løse problemene som oppstår denne uka, bare la være å tenke negativt om problemene mens du løser dem.

Effekt: Du kan forvente at det er litt utfordrende i begynnelsen. Samtidig kan det være en liten vekker å oppdage hvor ofte man egentlig tenker negative tanker. Etter en uke med negativitets-faste skal du ikke se bort ifra at det du før så på som kjempeproblemer har blitt til helt overkommelige utfordringer du lett kan løse. Og hvis du ikke liker det nye positive verdenssynet du har fått, er det jo en smal sak å begynne å tenke negativt igjen.

Jeg kommer til å gjøre øvelsen denne uka jeg også, så hvis du har spørsmål er det bare å stille de i kommentarfeltet eller på forumet vårt: www.godevibber.no/forum så svarer jeg fortløpende.

-Andreas

En sur vårkveld tidligere i år satt jeg og Andreas og diskuterte over hver vår Whiskey.

Det er i det hele tatt ganske underlig å diskutere med Andreas. Han er i utgangspunktet, akkurat som meg, sånn ca. 120% sikker på at han har rett i ALT her i verden... men allikevel er han flink til å tenke over ting og endre meninger dersom han blir presentert for argumenter som han ikke har tenkt på før. En sjelden egenskap; det å kunne skifte mening midt i en diskusjon dersom man innser at motparten faktisk har rett, det ha selvinnsikt og kontroll nok til å kunne overstyre den trassige drittungen vi alle har inni oss, er i mitt hode selve definisjonen på det å være et reflektert menneske.

Uansett; som så ofte ellers dreide samtalen seg om tiltrekning... et tema som vi i store trekk er enige om men hvor det er enkelte småting vi ser på forskjellige måter.

Et av dem dukket opp denne kvelden, nemlig hvorvidt jenter generelt liker gutter med godt over gjennomsnittlig mye muskler eller ikke.

Nope, det er temmelig uvesentlig, mente Andreas.

Det gir klart plusspoeng, mente jeg.

Men det virkelig interessante er det som skjedde videre... dette kunne vi ha diskutert til vi ble blå i trynet, men det gjorde vi ikke.

Isteden så vi lurt på hverandre og droppet hele temaet.

Det som egentlig skjedde var at begge to er klar over at forestillingene vi har om disse tingene hjelper oss. Jeg trener mye, og jeg innbiller meg at alle jenter synes det er digg med over gjennomsnittlig trente gutter, så lenge man ikke blir bolesvær, forsøker å skryte av det (se bilde) eller adopterer det rånete harry-imaget som treningsmiljøene gjennomsyres av.

Andreas trener bittelitt (vi snakker TV-shop stang til pullups i dørkarmen;)... nok til å være en normalt bygd gutt, og han tror det er nok for alle jenter. At det er andre egenskaper som er mye viktigere.
Hvem har rett rent objektivt? Vel, dersom man hadde forsket på temaet og laget statistikker ville man nok, som vanlig, funnet at det er en del forskjell fra jente til jente. Men det er ikke poenget! Poenget med dette eksempelet er måten vi begge to instinktivt følte at her har vi en forestilling som hjelper oss i livene våre på... ikke noen grunn til å kødde med den!

Som regel har vi mennesker en tendens til å tenke på forestillingene våre som "rette" eller "gale". Slik ER det... punktum. Men jo mer man går inn i realitetene, jo mer man studerer og lærer, jo oftere viser det seg imidlertid at virkeligheten er mer nyansert! Svarene vi ender opp med er snarere "...i noen tilfeller, men..." og "...som regel, men ikke hvis..." fremfor "alltid" og "aldri", "ja", eller "nei". Vi er dessuten generelt dårlige til å vurdere obejktiv sannhet... det vi tror finner vi beviser for over alt, samtidig som vi glatt overser alt som peker i motsatt retning.

Absolutt sannhet viser seg altså å være vanskelig å finne... men allikevel har vi mennesker behov for å generalisere, lage oss regler, forenkle verden til et håndterlig sett med oppfatninger for å slippe å ta inn over oss det kaos og den uforutsigbarhet som egentlig råder.

Derfor er det interessant å tenke på ting på en litt annen måte... ta utgangspunkt i hvor NYTTIGE de tingene vi tror egentlig er for oss!

De forestillingene som hjelper oss kan få være i fred... dersom de FAKTISK hjelper oss da. For dersom de hjelper oss på noen områder men skaper problemer på andre må man se på problemene også... og noen ganger vil man finne at ulempene oppveier fordelene.

Dersom en gutt med lyst hår tror at jenter liker gutter med lyst hår er det sannsynligvis en positiv tro å ha.

Dersom en gutt med muskler tror at jenter liker gutter med muskler er det kanskje en positiv tro å ha... dersom det ikke fører til at han skryter og fremstår usympatisk fordi han ønsker å fremheve det

Dersom en gutt tror at jenter bare går etter utseende, og at de foretrekker kjipe drittsekker fremfor snille gutter (jmf. Andy sin post) er dette sannsynligvis en ØDELEGGENDE forestilling å ha. Den gir utløp for frustrasjon ved å identifisere noen å være sinte på, den beskytter i den forstand at den plasserer skylden hos noen andre (det at jeg ikke får meg dame er fordi at alle jenter er kjipe av natur)... men den sender en samtidig til et sted som gjør det vanskeligere å treffe en jente, vanskeligere å oppnå det man egentlig vil.

Derfor er det viktig å identifisere de forestillingene man har som er ødeleggende... både for å bli bevisst på dem og for senere å kunne jobbe med dem. Forestillinger kan nemlig endres... akkurat slik Andreas kan skifte mening midt i en diskusjon. Jeg er sikker på du har opplevd det flere ganger i livet allerede; ting du pleide å tro, ja, være helt sikker på, som du i dag ser på en annen måte. Ofte er det ikke "sannheten" som holder oss fra å endre forestillingene våre, for "sannheten" viser seg som nevnt å være en komplisert sak med mange sider... det er snarere frykten for å miste den beskyttende eller positive effekten forestillingene har hatt som er vanskelig å overkomme.

HVORDAN man skal bli bevisst på og jobbe med slike forestillinger kommer jeg tilbake til; inntil da, ha en fortreffelig dag;)

- Sondre (120% sikker)

Menn er ikke alltid like lett å forstå seg på. Hva foregår egentlig inne i hodet hans? Hvorfor er han så av og på?

28. - 29. juni holder Lars og jeg kurs i hvordan menn tenker, og ikke minst: hvordan de utvikler følelser.

Meld deg på her

Hva er det som gjør at menn i det ene øyeblikket kan være kjempeinteressert, for i det andre øyeblikket miste all interesse? Hva er det som gjør at menn har så vanskelig for å fortelle hva de egentlig føler? Hva er det menn egentlig mener når de sier at de har behov for frihet?

Hvordan er det menn knytter emosjonelle bånd? Hvordan formidler du behovene dine uten å skape konflikt? Hvorfor tar ikke menn hint? Hvor direkte kan/burde man være?

Dette sier andre som har vært med på kurset vårt tidligere:

Veldig spennende å lære om forskjeller på menn og kvinner både når det gjelder kommunikasjon, tankesett og oppførsel, og ikke minst hva som skal til for å skape emosjonell tiltrekning. Og det er jo egentlig ikke noe stress, det vil ordne seg. Jeg må bare tørre å ha litt is i magen og tenke at det faktisk ikke bare er jeg som skal imponere mannen. Han må imponere meg også. Og jeg velger selv hvem JEG vil ha i livet mitt:)

Jeg synes kurset var veldig bra, og anbefaler det gjerne til andre! Skulle bare ønske jeg hadde tatt det før, da jeg nå kan se hvilke "feil" jeg har gjort tidligere. Men bedre sent, enn aldri! Gleder meg til å teste ut teoriene i praksis, og føler at jeg nå har fått litt ny giv:)

-M.G.

Dere kan skrive på hjemmesiden deres at jeg synes dette er et kurs som burde være obligatorisk... ;). Selv for de som ikke har noe problemer med å tiltrekke seg masse oppmerksomhet fra gutta, er det allikevel ikke lett å skjønne alle "koder" og "regler". Mange kaller dette et spill, og har bestemt seg for at de er ferdig med å spille. Men saken er det, at det handler ikke om spill i det hele tatt. Det handler rett og slett om psykologiske faktorer og mellom-menneskelige relasjoner. Det skal kjennes og føles bra for begge parter i en relasjon, og begge bør ha like stor mulighet til å utvikle følelser.

Så til alle som vil ha et sundt forhold: Gå på kurs!

-D.A.

Er jo ikke noe rart at Lars og jeg synes det er gøy å holde kurs når vi får sånne tilbakemeldinger :)

Uansett, sett av helgen 28. - 29. juni til deg selv og ditt fremtidige drømmeforhold. 

Les mer og meld deg på kurset her

-Andreas

Vi vet intuitivt at mennesker som smiler er i et godt humør og føler seg bra, men det er færre som er klar over at det også går den andre veien. Det er en direkte kopling mellom hjernen din og kroppsholdningen din og ansiktsmimikken, og det gjør at du ikke nødvendigvis må være glad først for å kunne smile eller gå rak i ryggen. En person som begynner å smile oftere enn hva hun pleier vil også oftere føle seg glad. Nå sier jeg ikke at du skal gå rundt å glise eller å aktivt smile store falske smil (da bruker du heller ikke de riktige musklene i ansiktet som sender signal til hjernen og starter produksjonen av lykkestoffene), men hvis du tenker på noe som gjør deg glad og trekker litt på smilebåndet (holder masse om det er et skjevt lite smil) så er du godt på vei.

Det er en grunn til at optimister ofte er lykkeligere enn pessimister. Bruker du tiden din på å tenke på det som gjør deg glad og det du vil ha mer av fremfor å dvele ved det som gjør deg trist så vil du også ta mer ansvar for din egen lykke. Altså, det er lov å sørge og å ha dårlige perioder, men hvor lenge vil du at det skal gå ut over livskvaliteten din?

Vi oppfatter også glade mennesker som mer attraktive. Du ser penere ut når du er glad, og vi ønsker å omgås glade mennesker. Humør smitter, vi vil heller være med mennesker som drar oss opp fremfor de som drar oss ned, og vi føler oss også tryggere blant folk som er glade.

-Lars

Er det en ting som går igjen når vi er ute på byen med gutter for å lære de å sjekke, så er det at de er altfor fokusert på jenta de snakker med.

Du har garantert lest eller hørt råd om at man bør være "en god lytter", at man skal passe på å være fokusert på jenta og ikke bare snakke om seg selv, at man skal gi komplimenter osv, men problemet er at hvis du er klistret til ansiktet hennes med blikket ditt og superfokusert på alt hun sier så oppleves det veldig intenst og i verstefall creepy for jenta.

Det kommuniserer jo også noe om hvor sjeldent du egentlig har sjans på jenter hvis du virker kjempefokusert og ivrig på en jente du nettopp har møtt. Variér heller interessenivået ditt litt ved å se deg litt rundt når du snakker med henne, gjerne ta litt pauser i samtalen og snakk litt med kompisene dine, og generelt vis at hun ikke er det eneste du synes er spennende i verden. For all del, vis at du er interessert, men vis at du er interessert fordi du faktisk har hatt tid til å bli kjent med henne, ikke fordi hun er den første på lenge som gidder å prate med deg.

-Andreas

PS: Hvis du har lyst til å bli med meg og Egil ut på byen og lære å sjekke jenter kan du bli med nå til helgen: www.sjekkeskolen.no

Leserinnlegg:

Hei! 

Jeg er en jente som har gjort det slutt med kjæresten for en god stund tilbake. 
Jeg sitter her nå, med et spørsmål. Dette spørsmålet er vel kanskje litt vanskelig å svare på i og med at det er individuelt. Jeg opplevde at han var utro flere ganger. Jeg lurer egentlig generelt på hva gutter tenker når de er det? Fikk vite at det var spontant de gangene det skjedde. Det kan være så mange grunner til dette. Men likevel, dere er gutter og tenker at det kan være noe felles for dette i og med at det er så mange som er det. Tar jeg feil? 

Hilsen jente

Hei jente!

Stand-up-komikeren Chris Rock sa en gang at en mann er akkurat så utro som han har muligheter til. Med andre ord at gutter som ikke er utro bare ikke får tilbud om å være det så ofte. Selv om mange menn lo gjenkjennende av vitsen, så er det heldigvis bare en halvsannhet. Menn er akkurat så utro som de har mulighet til og som modenhetsnivået hans og karakteren hans tillater han. Altså, hvis målet er å finne en mann som garantert aldri kommer til å være utro må du enten finne en fyr som sjeldent har mulighet til å være utro eller som er moden og reflektert nok til å velge å la være. For her er nemlig en litt kjip hemmelighet om menn:

Menn kan ikke "skru av" evnen til å tenne på andre kvinner enn den han er forelska i. I et vitenskapelig forsøk viste forskerne menn en filmsnutt samtidig som man målte utslag i hjernen. Det mennene ikke visste var at ett av bildene i filmrullen var byttet ut med bilde av en attraktiv jente. Lyst-senteret i hjernen på mennene lyste opp akkurat når bildet kom opp på skjermen, selv om det ble vist så kjapt at de selv ikke registrerte hva det var de hadde sett! Samme eksperiment med kvinner ga ikke samme resultat. Ikke engang om man viste bilder av kjekke menn lyste lyst-senteret hos kvinnene opp like mye som hos mennene. Først når kvinnene fikk bakgrunnsinfo om jobb, hobbyer, navn osv ble de ordentlig interesserte. Konklusjonen var at menn generelt sett først tenner med øynene, og deretter hjernen, mens kvinner generelt sett tenner med hjernen og deretter øynene.

Uansett hvor forelska en mann er i deg vil han aldri slutte å syntes at andre kvinner er attraktive. Instinktet hans er å spre genene sine, men heldigvis er de fleste menn oppegående nok til å ta bevisste valg om å la være å handle på det instinktet.

Du skriver at han hevdet at utroskapen skjedde spontant, men du skriver samtidig at det skjedde flere ganger. Altså ikke lenger særlig spontant i mine øyne. Good riddance, som dem sier over dammen. Det er nok av bra menn i verden til at det er verdt å holde fast i en som er uærlig mot seg selv og andre.

-Andreas

Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:

Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

• Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
• Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
• "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
• Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
• Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
• Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
• Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
• Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
• Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.

Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".

Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

Vennegjengen vi vokser opp i former oss mer enn vi tror... dette er kanskje spesielt sant når det kommer til sjekking og forholdet til det motsatte kjønn.

I dette innlegget skal jeg beskrive den typiske "ondartede kompisgjengen"... kompisgjengen som holder holder hverandre tilbake og ødelegger for hverandre uten at de egentlig forstår det selv. Vi snakker typisk om en gjeng gutter hvor ingen eller få er spesielt frempå med damene... en gjeng hvor det å gå bort til en fremmed jente er noe man rett og slett ikke gjør. Gjengen har ofte en rekke typiske holdninger og tendenser:

De snakker ofte dritt om jenter, er raskt ute mer merkelapper som stygg og horete

De andre sørger for å rakke ned på jenta de få gangene en av dem får noe på gang

De andre er raskt ute med å latterliggjøre dersom en av dem prøver seg på en jente og ting ikke går veien

De andre er raskt ute med å latterliggjøre dersom en av dem forsøker å forandre seg eller endre noe ved seg selv

De er sinte på jenter, på samfunnet, på andre gutter... generelt sinte, egentlig

De er dømmende ovenfor mennesker som mener noe annet enn dem selv

 Så sitter de altså der, rundt bordet sitt med hver sin øl, og snakker sannsynligvis om dataspill, biler, fotball, film eller musikk. Ingen har draget, men alle har bygget opp høye krav til jenter... dersom de skulle rote med en som ikke er pen nok kommer de nemlig til å få høre det fra kompisene sine med en gang! Gjennom alle år har de rakket ned på vanlige jenter for ikke å være pene nok, mest for å forsvare seg selv.

Hvis jeg bare later som om ingen er pene nok for meg er det jeg som avviser... jeg vil heller være han som aldri har damer fordi han har høye krav enn han som aldri har damer fordi han ikke har draget. Og hvis jeg rakker ned på dama som er forelska i kompisen min slipper jeg å føle med dårligere enn han fordi ingen er forelska i meg.

Høye krav og få valgmuligheter... det er en vanskelig kombinasjon og en ond sirkel. Alle vet innerst inne at de ikke er fornøyde med tilværelsen, men de holder hverandre i et jerngrep.

Løsningen? Kom deg ut. Utvid horisonten din. Du trenger ikke dumpe vennene dine, men skaff deg noen nye. Begynn å henge med gutter som hooker opp med jenter på regelmessig basis.

Du vil bli overrasket over hvor forskjellig mentaliteten din kan bli når du henger med mennesker som tenker annerledes enn det du er vant til.

Det vi skal diskutere i dette innlegget er VANSKELIG.... og det er VONDT. Selvinnsikt... det å se på seg selv med ærlige øyne og innrømme ovenfor seg selv det som ikke er så lett å innrømme er noe av det hardeste vi mennesker gjør. Samtidig er det veldig viktig... i siste instans er litt selvinnsikt det eneste som kan redde oss fra et liv hvor vi gjentar de samme ødeleggende mønstrene og fortsetter med de samme gamle strategiene som aldri har fungert og aldri kommer til å gjøre det.

Vi mennesker er (heldigvis!) utstyrt med psykologiske mekanismer som beskytter oss. Når noe blir veldig vondt eller veldig ubehagelig å forholde seg til er vi konstruert slik at vi danner oss meninger, forestillinger eller strategier som gjør det vanskelige lettere å bære... vi har innebygde forsvarsmekanismer som hjelper oss å takle ting som er vonde å forholde seg til. I utgangspunktet er dette kjempebra; velfungerende forsvarsmekanismer viktige for en sunn psyke, akkurat som immunforsvaret er viktig for en sunn kropp.

Men akkurat som immunforsvaret ved enkelte sykdommer kan begynne å oppføre seg på måter som er mer til skade enn til gavn kan de psykologiske mekanismene som egentlig er der for å beskytte oss begynne å ødelegge for oss isteden. Man deler gjerne opp forsvarmekanismene etter hvor "modne" eller høyt fungerende de er; lavt fungerende forsvarsmekanismer er ikke bare dårlige til å gjøre jobben sin (altså sørge for at det som er vanskelig ikke fører til altfor mye psykisk lidelse for oss), de lager også masse vansker i interaksjonen med andre mennesker. Det er i psykoanalytisk teori vanlig å dele forsvarsmekanismene inn i fire grupper, og vi skal se på et par eksmpler fra hver av dem.

Nivå 1 - Patologiske
Patologisk betyr som kjent "syk", og mennesker som bruker disse forsvarsmekanismene mye oppfattes ofte som irrasjonelle eller sprut spenna gærne. Et typisk eksempel er fornekting: Når en person nekter å innse det som for alle andre er en åpenbar sannhet eller sågar en ubestridelig faktaopplysning. Patologiske forsvarsmekanismer har en tendens til å kreve at brukeren forholder seg til en annen virkelighet enn det menneskene rundt gjør, og denslags fører selvsagt til problemer.

Nivå 2 - Umodne
Umodne forsvarsmekanismer er ikke like "syke" og forekommer derfor oftere i folk du kan treffe til daglig; det er ikke lenger snakk om ting som får en til å bli oppfattet som klin hakke gal, men allikevel fører bruken av disse forsvarsmekanismene gjerne til at man blir oppfattet som vanskelig eller usympatisk og lett kommer i konflikt med andre. Utagering er et eksempel; personen som utagerer handler på en underbevisst impuls eller etter et underbevisst ønske uten på noen måte å være klar over sin egen motivasjon (siden denne jo er underbevisst). Han kan f.eks. blir svært sint og handle impulsivt etter dette sinnet uten selv å forstå hvorfor... det sier seg selv at slikt kan være både ødeleggende og direkte farlig. Et annet eksempel er projeksjon; brukeren slipper å forholde seg til underbevisste tanker og følelser ved å tillegge andre disse følelsene.

Nivå 3 - Nevrotiske
Disse forsvarsmekanismene er ganske vanlige, og mange av oss bruker dem relativt regelmessig. De har imidlertid et poensiale for å føre til vansker; rasjonalisering, hvor brukeren f.eks. finner unnskyldninger for å slippe å gjøre noe som er ubehagelig er et eksempel. Mange gutter kan ramse opp tallrike årsaker til hvorfor de aldri gjør noe aktivt for å komme i kontakt med jenter selv om de har veldig lyst på kjæreste; ingen jenter er fine nok, lykketrusa ligger hjemme og det er fire dager til Yom Kippur. Strategien hjelper en med å, på kort sikt, unngå noe som oppleves som skremmende og ubehagelig; men på lang sikt er den ødeleggende for det målet man egentlig har. Intellektualisering er et annet eksempel på en nevrotisk forsvarsmekanisme; man hever seg i vaskelige situasjoner opp på et intellektuelt plan og unngår å kjenne på de vanskelige følelsene man ellers ville ha måttet håndtere. Det å redusere sjekking til et "fag" kan være et godt eksempel på intellektualisering; dersom man gjør dette på en slik måte at man fornekter og undertrykker vonde følelser i forhold til seg selv og det motsatte kjønn vil det på lengre sikt kunne ha negative konsekvenser.

Nivå 4 - Modne
De modne forsvarsmekanismene er resultatet av flere år med erfaring og tilpassning. De er ofte basert på mer umodne strategier, men gjennom årene har brukeren tilpasset og tweaket dem så de blir effektive mestringsstrategier ovenfor vanskelige følelser samtidig som de har lite negative konsekvenser for livet og forholdet til andre mennesker. Forventning er et eksempel; man planlegger på en konstruktiv og realistisk måte hvordan man skal håndtere ubehageligheter før de oppstår. Undertrykking er et annet eksempel; man skyver vonde følelser bakover i bevisstheten slik at man kan konsentrere seg om å håndtere den situasjonen man befinner seg i, men fortrenger dem ikke helt slik at man også kan gå tilbake og bearbeide dem på et senere tidspunkt, gjerne ved å prate med noen som står en nær og som man og stoler på.



Og så kommer vil endelig til dette med selvinnsikt. Forsvarsmekanismer er nemlig, per definisjon, ubevisste; vi aner ikke selv at vi bruker dem. De er dessuten ofte ego-syntone; de er blitt en del av det vi anser som våre verdier, vår forståelse av verden, det vi anser som fornuftig. De er rett og slett blitt en del av oss.

Derfor er det så vanskelig å få andre til å innse at de bruker ødeleggende forsvarsmekanismer, selv om disse åpenbart er tilstede og åpenbart fungerer uhensiktsmessig; for det første vil "avsløringen" av forsvarsmekanismen føre til at personen det dreier seg om må forholde seg til alt det vonde forsvarsmekanismen hjalp ham med å holde på avstand, og for det andre føles et angrep på forsvarsmekanismen som et angrep på en selv.

En gutt som sliter med jenter kan f.eks. danne seg et verdensbilde hvor gutter som "sjekker" er sjelløse klyser mens jentene som lar seg "sjekke opp" er skitne horer; vi som ser ham på avstand forstår utmerket godt hvorfor han tenker som han gjør, men allikevel vil vi stort sett aldri kunne "overtale" ham til bedre selvinnsikt. Det å få sine forsvarsmekanismer påpekt av andre medfører gjerne blank benektelse og motargumentering, ofte følelsesladet sådan. Som jeg pleier å si; sinne og ukvemsord er det beste tegnet på at man har truffet et sårt punkt i vedkommendes håndbagasje.

Bak forsvarsverket til den overnevnte gutten kan det f.eks. ligge underbevisste tanker av typen "Jeg er ikke kjekk nok og jenter liker meg ikke." Han ser at andre gutter hooker opp med jenter hele tiden, og han ser at han selv kan gå i lang tid uten å gjøre det samme; da er veien til slike tanker kort.

For å komme forsvaret til livs er det smart å begynne i denne enden; få ham til å stille spørsmål med HVORFOR det er slik at han så sjelden får noe på gang med jenter. Kanskje leser han e-bøkene om flørting og selvsikkerhet, og kjenner igjen feil han selv har gjort... så begynner han å forstå at han har hatt en lite optimal måte å tilnærme seg det motsatte kjønn på, at han aldri har tatt initiativ, at han har kledd seg på en måte som kanskje ikke helt er assosiert med "kjekk og kul". Og plutselig blir han åpen for andre forklaringer på manglende suksess med damene enn at han er stygg og ubrukelig... og SÅ, etter å ha undergravd de underliggende forestillingene, kan man komme forsvaret til livs. Det blir mulig for ham å forstå hvordan tanken om at "alle som sjekker er klyser og jenter som lar seg sjekke opp er horer" er veldig uhensiktsmessig og fører til ødeleggende adferd; forklaringen på hvorfor det har gått så tregt med damene er ikke lenger "fordi jeg er stygg og ubrukelig", den er blitt "fordi jeg har misforstått hvordan disse tingene fungerer", en mye mindre ubehagelig tanke som åpner for at problemet kan gjøres noe med og som således ikke trenger å skjules bak et kraftig forsvar.

Jeez, dette ble mye psykobabbel... neste gang lover jeg å skrive noe lettfordøyelig og artig;) Fred og kjærleik, folkens... glad i dere!

- Sondre

"...men hvis du er så forelska i henne, hvorfor prøver du deg ikke?"

Han trakk på skuldrene.

"Fordi hvis jeg gjør det og hun avviser meg, så kommer jeg til å være knust i et halvt år etterpå."



Det er stor forskjell på hvordan ulike mennesker takler det at personen de er interessert i ikke gjengjelder følelsene.

Dette har interessert meg lenge, så jeg har brukt mye tid på å snakke med både gutter og jenter om disse tingene... og gjør man det, så oppdager man at de som sliter mest som regel har noen veldig gale måter å tenke på samt noen veldig uhensiktsmessige strategier ovenfor det motsatte kjønn.

I den følgende artikkelen skal jeg avsløre verktøykassen til de menneskene som klarer seg best, og forhåpentligvis hjelpe noen av dere til å "rydde litt i hodet" og bli kvitt noen feilaktige og negative forestillinger! For all del; det finnes mennesker som har ganske dype og kompliserte årsaker til å slite med avvisning, men jeg håper og tror allikevel at det følgende kan være en øyeåpner for mange.

o Hva man legger i å bli "avvist"
Jeg liker egentlig ikke ordet "avvisning", fordi det understøtter en veldig vanlig men feilaktig måte å tenke på; det impliserer noe sort/hvitt som sjelden er tilfelle i virkeligheten. Dette oppdager man når man selv har vært på den andre siden noen ganger, selv vært den som bestemmer seg for at dette tror jeg ikke jeg vil satse på... det er nesten ALDRI slik at man tenker "denne personen er ikke bra nok"! Det dreier seg som regel mer om "hmmm, vedkommende har jo mange positive sider, hun er en kjempebra jente, det og det liker jeg veldig godt, men så har vi også det og det som ikke er helt det jeg ser etter".

Tenk tilbake på de gangene du selv har brutt med noen du datet... hvis du aldri har gjort det, så forestill deg hvordan det hadde vært, hvordan du sannsynligvis hadde tenkt. Jeg tipper du ikke hadde vært halvparten så streng og negativ i vurderingen din av den andre personen som du har en tendens til å tro at andre er ovenfor deg.

Dette er viktig å bli klar over, for en av de vanligste formene for ødeleggende og feilaktig tenkning hos den som blir "avvist" er noe ala "å ja, da har jeg fått det svart på hvitt, jeg er ikke bra nok".

o Forståelsen av at FOLK ER FORSKJELLIGE
En annen ting som er viktig å forstå er at folk har veldig forskjellig smak. For all del; det er lett å peke på tendenser som går igjen når det motsatte kjønn bedømmer attraktivitet, spesielt på de ytterste endene av skalaen... men mellom to enkeltpersoner kan det allikevel være en del avvik. Det er ikke konsistent på noen måte; to jenter kan være helt enige om at A er en tiltrekkende fyr, men helt uenige om hvorvidt B er det.

Vi gutta på 0330 gjorde et eksperiment for en tid tilbake; Andy la ut en haug med bilder av jenter fra Facebook, og så skulle vi gi dem karakterer fra 1 til 10 (hvilket selvsagt er DRITHARRY, men hey, hva gjør man ikke for vitenskapen). Long story short; vi var SYKT uenige (eller alle de andre hadde dårlig smak, som jeg pleier å si). Det skal dog nevnes at alle jentene var i området normalt søt og oppover... så fort man kommer utenfor dette området blir vi mye mer samstemte. Men heldigvis er det jo slik at de aller fleste, både jenter og gutter, har mulighet til å havne innenfor dette området dersom de gjør en innsats.

Det å forstå at folk er forskjellige er viktig fordi det beskytter deg mot å...

o Generalisere avvisning
En veldig vanlig, veldig gal og veldig ødeleggende måte å tenke på er at dersom A ikke er interessert i meg så betyr det at ingen andre er det heller.

For det første; det er som regel aldri snakk om BLANK avvisning, slik vi alt har snakket om... og for det andre, de tingene A reagerer på er ikke nødvendigvis like relevante for andre. Se for deg følgende eksempel:

Stig, som ikke er så høy, overhører Anne, som sier til venninna si at hun liker høye gutter.

Dette er en ganske vanlig mekanisme bak komplekser og negative, uhensiktsmessige tanker. Det er en slags indirekte avvisning; og veldig mange vil begå den grove logiske feilslutningen det er å generalisere den til å gjelde alle jenter.

Anne liker høye gutter -> ingen jenter er interessert i meg fordi jeg er lav

Dessuten er det slik at når man først har begynt å tro noe, så kommer hjernen til å lete etter bevis for det man tror mens den aktivt utestenger bevis på det motsatte. Dette er en veldokumentert psykologisk mekanisme som man bla.a. tar høyde for i vitenskapelige forsøk ved å buke blind-studier, placebo og lignende... det er rett og slett sånn hjernen vår fungerer. Så når Stig leser en avisartikkel om hvordan det er klar statistisk sammenheng mellom høyde og suksess i kjærlighetslivet hos menn kommer han til å nikke og tenke "jepp, jeg visste det, jeg er ubrukelig!"

Derfor er det så viktig å lære seg å være kritisk til kompleksene sine, lære seg til å teste dem. For det første... det kan godt hende at Anne liker høye gutter. Men nok en gang, tenk på deg selv. Du har garantert noen ting du liker som kompisen din ikke er så opptatt av, og omvendt? Det er kanskje uaktuelt for ham å være sammen med en jente som ikke har store pupper, men det betyr ikke at det er uaktuelt for deg!

Og ta en rask titt på lista over hvilke menn som regnes som verdens hotteste, samt hvilke menn som er sammen med verdens hotteste damer. Hvor høye er Mel Gibson og Tom Cruise? Se på hvor høye typene til Jenny Skavlan og Tone Damli er. Så selv om høyde hos menn i snitt er tiltrekkende og sågar kan identifiseres som en tiltrekningsfaktor på statistikker så er det åpenbart at andre tiltrekningsfaktorer kan kompensere for manglende høyde samt at graden av betydning hver enkelt jente tillegger høyden er veldig varierende.

Aksepter at folk er forskjellige; det at Anne ikke er interessert betyr bare at Anne ikke er interessert. Du har selv dine "quirks" angående ting du liker/ikke liker, men det betyr ikke at du tror folk som ikke passer med disse quriksene er uinteressante for alle andre også. Jeg liker ikke hvite biler, men det betyr ikke at jeg synes hvite biler er dårligere enn andre... det er bare en preferanse jeg har. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, og jeg vet at andre er uenige.

o Tenke for mye på "hvorfor"
Enkelte personer av begge kjønn, men kanskje spesielt gutter, blir BESATTE av å få vite HVORFOR når de opplever at personen de er interessert i ikke gjengjelder følelsene. Årsaken kan være at de allerede har en forestilling som den Stig hadde i eksempelet over og vil se om de får sine mørke mistanker bekreftet, at de vil vite om det er noe de kan forandre på eller, i typisk håpløs "mann som VIRKELIG ikke har skjønt det"-stil vil forsøke å argumentere med jenta om hvovidt hun burde være tiltrukket eller ikke.

Men her er greia: du kommer praktisk talt ALDRI til å få et ærlig og fullstendig svar. Det er en naturlov; det er NYTTELØST å spørre den andre, det være seg gutt eller jente, om hvorfor vedkommende ikke er interessert. For det første er det ikke sikkert vedkommende vet helt selv... det dreier seg tross alt om ganske flytende ting som følelser og kjemi. For det andre kommer folk generelt til å gi det svaret de føler er "snillest" eller minst egnet til å skape ubehageligheter, uansett hvor mye du ber dem om å være fullstendig ærlige. Folk opplever generelt det å dumpe noen som så ubehagelig at det SISTE de vil er å helle mer bensin på bålet.

"It's not you, it's me", right?

Gjør deg selv en tjeneste; aksepter at den fulle og hele årsaken til at vedkommende ikke er interessert aldri vil bli tilgjengelig for deg. Se på det som en naturlov; det er litt som i fysikken, hvor det viser seg at det finnes informasjon naturen rett og slett setter begrensninger på hvorvidt vi kan få.

Forstå at selv om du aldri vil få vite sannheten så finnes det antagelig mange forskjellige årsaker og, som vi har nevnt, at overveielsen sjelden har vært sort/hvitt. Hun har sannsynligvis funnet sider hun synes er både positive og negative hos deg. Det er også en rekke faktorer som du ikke har kontroll over inne i bildet; dette er igjen noe man lærer når man har vært på den andre siden noen ganger. Typen hun har vært forelska i siden fjerdeklasse kan ha flyttet til byen igjen, du minner henne om den fæle eksen, det kan være hva som helst. I så tilfelle spiller det ingen rolle, hun ville ikke ha vært interessert selv om hun i utgangspunktet synes du var tiltrekkende.

Du kan ikke overtale henne til å ombestemme seg... og grubling over årsaker er både nytteløst og ødeleggende. Det du trenger er å komme deg videre; det å treffe andre vil hjelpe deg å finne ut om du faktisk VAR så forelska i henne som du trodde, og ironisk nok ligger den besten sjansen du har til å vinne henne tilbake i det å la henne høre at du alt er på dealern med noen andre.

o Satse for hardt på for få for tidlig
Jo mer du investerer i en person, jo hardere er det dersom vedkommende ikke er interessert. Den klassiske strategien hvor man treffer en man liker men venter med å sette inn støtet mens man går rundt og tenker masse på vedkommende, ser for seg hvordan dere kommer til å få det sammen, hvordan barna deres kommer til å bli, prater om hvor mye man liker vedkommende til venner osv. er EKSTREMT lite heldig i så måte.

Derfor er det viktig å lære å flørte, lære å ta initiativ på riktig måte, lære strategier for å teste interesse TIDLIG og på en slik måte at det ikke blir kleint (se andre artikler i denne bloggen ang. hvordan man gjør disse tingene). Det svir MYE MINDRE å bli avvist av en jente man nettopp har møtt enn av en man har kjent lenge og alt vevd inn i livet sitt, i håpet sitt og i fremtidsplanene sine.

Det er også viktig å forstå at det at du bare har øyne for én jente ikke hjelper deg EN DRITT med å gjøre denne jenta tiltrukket (i motsetning til hva filmer, TV-serier og foreldre gjerne prøver å fortelle deg). Hvis hun alt ER tiltrukket vil hun synes det er romantisk, for all del... men er hun det kommer hun til å være interessert uansett.

Det å ikke tillate deg selv å kikke i forskjellige retninger kommer altså ikke til å hjelpe deg med å få jenta du liker til å like deg tilbake... og det kommer til å gjøre en evt. avvisning vanskeligere ved å ikke gi den psykologiske fordelen det er å vite at du har andre i kikkerten. Så selv om det er en jente på jobben du liker, så prat med andre jenter på byen og på nettet. Det kommer til å hjelpe deg på mange forskjellige plan... men et av dem er at jo mindre big deal det er for deg å treffe nye jenter, jo mindre big deal blir det å bli avvist.

Det er flotters å bare ha øyne for kjæresten sin... men vent til hun faktisk har blitt det!

o Slutt å synes synd på deg selv!!!
Det er nesten litt digg å få lov å synes litt synd på seg selv, er det ikke? Se på illustrasjonsbildene til denne artikkelen, og hør på teksten til utallige kjærlighetssanger. For all del... det kan være greit å få lov til å synes litt synd på seg selv i en periode for å komme over kjærlighetssorg, men det gjelder å passe seg for tanker ala "bare jeg vise den andre hvor mye jeg lider SÅ kommer vedkommende til å forstå hvor forelsket jeg er og endelig like meg tilbake!" Funfact: det er sannsynligvis ikke NOE jenter synes er så utiltrekkende som en sutrete fyr som synes synd på seg selv. Så selv om det kanskje føles digg, så virker selvmedlidenhet ødeleggende og passiviserende i det lange løp. Som jeg pleier å si: det å demonstrere hvor vondt du har det for at noen skal komme å trøste er en fin strategi for smågutter, men den funker SÆRDELES DÅRLIG for voksne menn.




"...men hvis du er så forelska i henne, hvorfor prøver du deg ikke?"

Han trakk på skuldrene.

"Fordi hvis jeg gjør det og hun avviser meg, så kommer jeg til å være knust i et halvt år etterpå."

Se på sitatet vi innledet med... kjenner du igjen tendensene vi har snakket om?

- Sondre

"Det verste med å studere er pausene. Forelesningene går greit... da hører man på og følger med, men pausene... når alle de andre, som tydeligvis kjenner hverandre så godt, har noen å snakke med mens jeg sitter der som en idiot, alene... noen ganger går jeg på do selv om jeg ikke må, sitter der og teller ned tiden så ikke de andre skal se at jeg ikke kjenner noen... noen ganger går jeg et annet sted mens jeg later som om jeg kikker etter noen eller skal noe viktig." - Stig (24), student

Sosial angst er frykten for at andre ikke skal like deg, frykten for at de skal synes du er teit, frykten for at de skal tenke negativt om deg på noen som helst måte. ALLE mennesker har opplevd sosial frykt i en eller annen sammenheng... men den forekommer i grader, fra lett situasjonsbetinget sjenanse til ødeleggende fobisk lidelse.

"He dare not come in company for fear he should be disgraced, overshoot himself in gesture or speeches; he thinks every man observes him." - Hippokrates, 500 bc

Noen sliter så mye med sosial frykt at det hemmer dem i utdannelse og arbeid... noen blir bare hemmet i mer krevende situasjoner, f.eks. når de skal gå bort til en jente og forsøke å sjekke henne opp. I dette innlegget skal vi gå grundig til verks for å forstå hva sosial angst egentlig er og hvordan man kan overkomme den.

For å forstå sosial angst trenger man å kjenne til begrepet "kognitive forvrengninger". En kognitiv forvrengning er en gal måte å tenke på, en gal måte å tolke ting på, en feilaktig tro - "kognitiv" kan egentlig oversettes med "tankemessig". Disse tankemessige forvrengningene er ofte svært inngrodde; man har akseptert dem som sannhet og begrunner dem ofte med tidligere opplevelser.

"Hvorfor jeg tror at det er utrolig viktig for jenter at gutter har stor pikk?! Jeg tror ikke det, jeg vet det! Den første jenta jeg var med lo faktisk av meg fordi pikken min var for liten... og en gang overhørte jeg noen jenter som pratet om en kar og hvor stor pikk han hadde, og det hørtes ut som om det var veldig viktig for dem at den var stor!" - Alan (32)

Det overnevnte er et ganske bisarrt eksempel på kognitiv forvrengning... denne karen var så overbevist om at en normal pikk ikke er nok for jenter at han tok en penisoperasjon for å bli mer attraktiv. Basert på et par tidlige opplevelser har han laget seg følgende kognitive forvrengninger:

- Jeg har latterlig liten pikk
- Jenter er bare interessert i gutter med stor pikk

Vi som står utenfor ser at måten han har tolket ting på ikke er riktig... når den første jenta han var med lo av ham og sa han var liten selv om pikken hans var normalt stor var det nok mer sannsynlig at dette var utslag av issues hun selv hadde. Normale jenter ville aldri ha gjort noe sånt selv om pikken faktisk VAR liten... og denne karen hadde jo egentlig helt gjennomsnittlig utstyr! Og når jenter står sammen i en gjeng og snakker om at en gutt har stor pikk handler det mer om at de har en slags "girlpower" gruppe-greie på gang, at det føles frigjørende å kunne redusere menn til sexobjekter og vurdere dem etter størrelse, slik jenter selv føler menn gjør med dem. Det betyr ikke at "stor pikk" er så utrolig viktig for dem når de ser etter en kjæreste.

Det vanskelige med kognitive forvrengninger er imidlertid at de sitter så hardt. Når man tror noe har hjernen en tendens til å lete etter beviser som understøtter troen mens den forkaster beviser som motsier den... dette er en kjent psykologisk mekanisme som ofte spiller oss mennesker et puss! Alan trodde altså at han trengte større pikk for å få suksess med jentene, så han tok en penisoperasjon... da det ikke førte til noen større suksess konkluderte han ikke med at det var noe han hadde misforstått. Han konkluderte med at han ikke hadde forstørret penisen sin NOK og tok enda en operasjon!

For å bli kvitt kognitive forvrengninger må man få litt kontroll over hjernen og aktivt begynne å se ting fra en annen synsvinkel. Det hjelper også å snakke med andre og høre hvordan de ser på ting, få deres perspektiv, studere dem utenfra og på den måten lære om seg selv. Uten at vi skal gå nærmere inn på det her er dette viktige prinsipper i hhv. kognitiv terapi og gruppeterapi.

Nå som vi kjenner til kognitive forvrengninger kan vi fortsette å forstå sosial angst. Sosial angst kjennetegnes nemlig av en rekke vanlige kognitive forvrengninger:

"Andre mennesker følger med på meg og studerer meg hele tiden"

"Det er viktig at jeg oppfører meg perfekt hele tiden, den minste tabbe blir lagt merke til og får konsekvenser for hva folk synes om meg"

"Hvis jeg rødmer, stammer eller skjelver på hånden blir det lagt merke til med en gang, og alle synes jeg er en taper"

"Det å være nervøs eller usikker er latterlig og patetisk"

"Hvis jeg sitter alene tror folk jeg er en venneløs taper"

Denne konstante frykten for at andre skal synes en er teit eller mislike en får en rekke utslag. Den kan føre til at man oppfører seg på måter som er lite hensiktsmessig:

- Man rømmer fra og unngår sosiale situasjoner
- Man prøver for hardt å være morsom, kul eller tøff
- Man tør ikke ta kontakt med andre og unngår øyenkontakt
- Man forsøker å skjule det når man blr nervøs, og fremstår isteden rar, ukomfortabel eller foknytt

Denne adfeden utgjør et handicap mhp. det å danne vennskap og kjærlighetsforhold. Den onde og selvforsterkende sirkelen er altså:

Frykt for at andre skal mislike meg -> uhensiktsmessig oppførsel -> dårlige sosiale resultater -> enda mer frykt for at andre skal mislike meg

Hvordan skal man angripe sosial angst? En strategi er å ta et oppgjør med de kognitive forvrengningene sine og gå inn for å sjekke om de faktisk stemmer med virkeligheten.

"Er det virkelig sånn at alle følger med på deg hele tiden? I virkeligheten går alle andre rundt og uroer seg for hva folk måtte synes om DEM, akkurat som deg! Det som er viktig for dem er hvordan de selv fremstår... de har ikke TID til å bry seg så mye om deg som det du innbiller deg! Og hvis du skulle se at en annen person rødmer... betyr det at du da begynner å se på vedkommende som en verdiløs taper? Eller spiller det plutselig ikke så stor rolle når andre gjør det?"

Man må få innsikt i de kognitive forvrengningene man er rammet av og hvordan de får en til å oppføre seg slik at man kan begynne å justere adferden sin og ikke la seg styre av dem.

"På et møte på jobben i dag mistet jeg en kaffekopp i bakken. Først stakk det til inni meg og jeg ville bare synke gjennom gulvet! Men så husket jeg på det jeg hadde lært: Jeg har et snev av sosial angst, og dermed en overdreven tendens til å tro andre dømmer meg for ting som dette, her er det viktig å justere litt! Hvis det var Tom som hadde mistet en kopp istedenfor meg, hadde jeg da syntes han var idiot? Det hadde jeg jo ikke! Av tidligere erfaring vet jeg at når jeg føler jeg har gjort noe dumt så kan jeg gjemme meg hele resten av dagen... det er en vanlig strategi ved sosial angst, men den virker egentlig mot sin hensikt. Noen ganger er jeg til og med arrogant og klysete mot folk fordi jeg føler meg så teit... det er enda verre! Nå smiler jeg, sier "Oisann!", plukker rolig opp koppen, setter meg og oppfører meg normalt resten av dagen!"

En annen viktig strategi er prinsippet om eksponering. Man må gradvis oppsøke det man er redd for og øve seg på å takle det, samtidig som man øver seg på nye måter å tenke på som beskrevet over. "Gradvis" er imidlertid et stikkord her... hvis man er redd for edderkopper hjelper det ikke å bli stengt inne i et mørkt skap fullt av edderkopper!!! Hvis man er redd for å sjekke opp jenter hjelper det heller ikke å bli sendt rett bort til den peneste jenta i rommet av en hjernedød tjueåring med flosshatt og fjærboa. I verste fall ender man opp med å forsterke angsten!

Når man skal lære bort sjekking er det i det hele tatt utrolig viktig å kunne litt om sosial angst. Tradisjonell "PUA-teori" går nemlig inn og BEKREFTER mange av de kognitive forvrengningene til gutter med sosial angst:

Jenter er utrolig kritiske, de følger med på den minste ting og forakter gutter som blir nervøse eller sjenerte! Jenter har "bitch shields" og er dritkjipe mot gutter som ikke oppfører seg "riktig"!

I definisjoner av sosial angst kan man ofte lese at folk som lider av dette lager seg detaljerte planer for hvordan de skal oppføre deg i sosiale situasjoner, planer som tar hensyn til alle eventualiteter, slik at de skal kunne oppføre seg "perfekt". Høres det kjent ut? Det burde det dersom du har lest "The Game!"

Her er greia; Det VERSTE i hele verden for en gutt med sosial angst er å innrømme at han har sosial angst!!! Han vil ofte ha MASSIV motstand mot å innrømme dette ovenfor seg selv og andre.

De fleste gutta i sjekkemiljøet holder knallhardt på de kognitive forvrengningene som hører til sosial angst mens de leter etter teknikker, regler og "magiske piller" som kan lære dem å "oppføre seg perfekt" sånn at jenter skal like dem! Det dukker stadig opp nye "mirakelkurer" og "magic pills" som skal gjøre deg flinkere til å sjekke damer innenfor de rigide reglene den sosiale angsten din tvinger deg til å leve med.

Det de trenger er ikke å lære å oppføre seg "perfekt"... det er å ta et oppgjør med de kognitive forvrengningene som forteller dem at de må oppføre seg perfekt for at jenter skal like dem!!! De trenger å bl bevisst på de ødeleggende tingene den sosiale angsten får dem til å gjøre og øve på å kvitte seg med dem i møte med stadig økende sosiale utfordringer.



"NÅ har jeg faenmeg funnet sannheten her! Trikset med å sjekke damer er å tøye ut noen spesielle muskler i hoftene... det fører til at man får et kroppsspråk som damer ikke kan motstå! Bare jeg får tøyd hver dag i et halvt års tid, DA kommer jeg til å dra damer da... inntil da skal jeg holde meg hjemme, ikke gå ut, og ihvertfall ikke prate med jenter, det er jo ikke noe vits i før jeg får tøyd nok" - Vidar (30)

Tror du sitatet over er noe jeg har funnet på? Akk ja, skulle ønske det var det, men det er dessverre helt autentisk. Det viser hvordan en kar med sosial angst driver med unnvikelse av sosiale situasjoner mens han satser på en magisk løsning som skal gjøre at han endelig skal kunne gå ut og oppføre seg perfekt slik at han kan slappe av og bli likt.

Gjør deg selv en tjeneste; hvis du har lest dette innlegget og føler det stemmer på deg, så HA BALLER NOK til å innrøme det ovenfor deg selv. Og selv om du ikke har sosial angst i normale sosiale situasjoner får du det garantert når du blir utsatt for mer krevende ting... holde tale eller går bort til en fremmed jente på bussholdeplassen og sjekke henne opp er typiske eksempler. Som jeg nevnte innledningsvis; de ALLER FLESTE av oss får sosial angst i en eller annen sammenheng.

De samme prinsippene som gjelder for å behandle alvorlig sosial angst kan også brukes til å lære en litt sjenert gutt å sjekke damer: Justere tenkemåte, justere adferd og øve seg i praksis med gradvis økende vanskelighetsgrad.

Det er ingen magic pill... men det VIRKER!

- Sondre

Vi har fått et nytt leserinnlegg:

Hei!

Greia er det at jeg dater en gutt nå. 
Det hele begynte med at vi møttes på Kroa. Han la til meg på facebook og vi snakket litt. Han var veeeeldig interessert i å henge med meg. Han spurte om vi skulle spise i kantina, bowle, dra på kafe osv. Jeg syntes det blei litt for mye for jeg ikke var så veldig intressert i å gjøre det med han. Følte på en måte at han stalket meg, så blei mindre intressert i han.
Etterhvert som tiden går, og vi møtes tilfeldig på kroa, ser jeg at han er overlegen, gidder ikke å snakke med meg, at han prøver å unngå meg. Noe jeg syntes var veldig barnslig gjort (Han gjorde det vel sikkert fordi jeg ikke ville finne på noe med han).
Men etterhvert som tiden går, begynner jeg å bli interessert i han selv om han prøver å ikke snakke med meg. Etter en kveld da vi er fulle og han skulle til å dra spør jeg han om jeg ikke kunne få et hade-kyss. Vi kysser og han drar hjem.
På skolen er han veldig overlegen, vil ikke si ''hei'' og prøver å unngå å se meg. Men hver gang vi er på kroa kommer vi i kontakt og ender opp med å henge sammen og vi kliner.
En kveld hvor det var arrangement med sandvolleyball i byen han bor i 20 min fra mitt sted, henger vi sammen og vi kliner. Da jeg skal hjem på kvelden får jeg beskjed av venninna mi at hun ikke kan hente meg så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Han forteller at jeg kan sove hos han, men da sier jeg det at jeg må passe på at venninna mi kommer seg trygt hjem. Han virker veldig sur og skuffa for dette, og venninna mi blir henta av noen venner, så ender med at jeg sover hos han allikevel.
Jeg forteller at jeg ikke vil ligge med han (for det syntes jeg ville blitt for tidlig). Han syntes det var helt greit. Han ville bare ligge å kose, kysse, klemme osv. Hos han forteller han meg (han er full fortsatt, haha) at jeg er favorittjenta hans, at jeg har fint og langt hår osv. Dagen etterpå er mamma og pappa på vei hjem fra fisketur, de forteller at de kan hente meg ved 10 tiden. Da spør jeg han: Vil du at jeg skal dra eller ikke? Han forteller at jeg burde reise hjem med dem (jeg håpet jo selvfølgelig at han ville si at jeg skulle være der lengre).

I ettertid spurte han meg om vi skulle se film, vi gjorde det og vi var kanskje litt sjenerte begge to siden vi ikke hadde funnet på noe i edru tilstand. Andre gangen vi finner på noe er siste dagen før han reiser hjem til sitt hjemsted for sommerferien. Da kjøper vi is og bare slapper av hos han. Etterhvert bare tuller han med meg, kiler, studerer kroppen min (tror at han er litt opptatt av at det er så stor høydeforskjell mellom oss. 157 og 195) osv. Og etterhvert kommer han på min side av sofaen og vi kliner.

Når vi snakker sammen på facebook tuller vi ganske mye, bruker ironi og snakker mye surr for gøy.

Tror dere at han er intressert i meg? Han hater å fortelle om følelser, det har han sagt i fylla. Jeg er litt sjenert selv, så vil ikke virke for desperat for å fortelle at jeg liker han. Har egentlig lyst til å bare sende den linken til bloggen deres om '' Hvorfor gir menn hadet-kyss uten å mene noe med det?'' Og høre om det stemmer i dette tilfellet.
Han gir på en måte blandene følelser... Noen ganger er han veldig care-face mens andre ganger virker det som om han har lyst til å bli bedre kjent med meg. Jeg aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre. HJELP.
Jeg blir på en måte så usikker på hva som egentlig skjer mellom oss. Er han intressert? ikke intressert? Gjør han dette for å tulle med meg? Liker han meg?
Er han redd for å fortelle sine følelser fordi jeg ikke var interessert i han i starten? Burde jeg ta initiativet da til å snakke om det?

Håper dere kan svare på dette. Da hadde jeg blitt utrolig glad og takknemlig.
Hilsen Ine :) 

Hei Ine!


Selvfølgelig er han interessert i deg. Ihvertfall seksuelt, og garantert ganske emosjonelt også. Nok til at han ønsker å tilbringe mer tid med deg ihvertfall. Om han ønsker et forhold eller ikke (enda) er vanskelig å vite, men er han det er det viktig at du lar HAN få lov til å ta initiativ til det, og at du IKKE presser han til det. At han sier at han hater å snakke om følelser kommer av at vi menn ikke er like flinke som dere til å:

a) VITE hva vi føler (Vi er ikke like "i kontakt" med følelsene våre).

b) FORTELLE hva vi føler (Vi klarer ofte ikke like lett å sette ord på hva vi føler).

Resultatet er at mange menn synes det er vanskelig å skulle forklare hva de føler og at de ikke synes at de mesterer det noe særlig godt. Etterhvert forbinder de det å skulle "snakke om hva de føler" med å sitte i finalen på Vil Du Bli Millionær og få et superabstrakt og vanskelig spørsmål uten å kunne spørre salen eller ringe en venn. Sannheten er at menn ofte har kjempesterke følelser for ei jente uten å være klar over det selv. Når han derimot får litt tid alene til å tenke på jenta og savne henne litt går det derimot opp for han at han faktisk er forelska! Klassikere som "Jeg er forvirra", "Jeg trenger litt tid til å tenke", "Har vi det ikke fint sånn vi har det?" og "Slutt å mas" er egentlig mannespråk for "Jeg er ikke i kontakt med følelsene mine akkurat nå og trenger litt tid til å bearbeide de og finne ut hva jeg egentlig føler".

Så vet du det.

-Andreas

Det er ikke veldig farlig å snakke med jenter. Det er ikke noe galt med deg, men med måten du går frem på.
Får du kjipe reaksjoner fra jenter så er det noe du gjør feil i måten du tar kontakt. Gjør du det annerledes neste gang får du mest sannsynligvis et annet resultat.

Kan hun egentlig avvise deg?

Lukk øynene og se for deg en søt blondine alene i hjørnet av utestedet. I utgangspunktet er hun jo dødsfarlig, hun kan ødelegge både selvtilliten din og selvbildet ditt ved å avvise deg. For alle søte blondiner vet jo hva alle andre jenter også liker, og liker ikke denne ene jenta deg så er du jo dømt til å være singel i lang tid fremover. Eller? 

Kan hun virkelig avvise deg? Jeg vil si nei. Med mindre hun er synsk og kan se inn i en glasskule direkte inn i sjelen din og vite alt du har tenkt og alt du kommer til å oppnå. Alt hun kan vite noe om er hvordan du oppfører deg akkurat nå. De siste 5 minuttene. Er det egentlig nok informasjon for henne til å kunne avise deg som person? Virkelig?

Selvfølgelig ikke. Det eneste hun kan avvise er måten du gikk frem for å få kontakt på. Det lille hun har sett av adferden din representerer ikke hele deg.

Jenter har forskjellig smak og er i forskjellige livssituasjoner

• Kanskje hun nettopp har fått kjæreste og synes det er dødskjipt at det nå kommer en kjekkas bort.
• Kanskje hun ikke liker gutter i det hele tatt
• Kanskje katten hennes døde tidligere på dagen.
• Kanskje hun bare liker partysvensker, bolere eller gutter i dress. Noen få jenter har en utpreget smak, men de fleste har det ikke.

Men:

• De aller aller fleste liker helt vanlig menn slik som deg og meg (Helt sant. Kors på halsen)

-Tom

Vi har fått et leserbrev:

Hei.

Først vil jeg si: Tusen takk for en kjempebra og viktig blogg. Jeg snublet over den (som så mange andre) når jeg leste VG.no - og jeg startet samme kvelden med å lese igjennom innleggene deres back-to-back. Fantastisk lesning!

Skal ikke legge ut altfor mye om meg selv - men kort fortalt så leste jeg The Game (som så mange andre) i '08 samt andre sjekkebøker i tiden etter, og interessen min for temaet var dermed vekket. Har siden den gang prøvd ut, om ikke altfor hardt, noen av metodene i praksis - både med og uten hell. Jeg har fått høre fra venner at jeg er flink til å snakke med damer, noe jeg ikke i det hele tatt er enig i! Men, jeg skal innrømme at det går fint å snakke med folk jeg ikke kjenner, enten det er dama i kassen eller mannen som sitter ved siden av meg på bussen (hvis det er naturlig å starte en samtale om et emne som vedrører oss begge). Altså, så lenge det er ufarlig tema med ufarlige folk, så går det greit.

Men det er når jeg skal snakke med damer jeg er tiltrukket av - at det låser seg. Både i tunge, ledd og tankegang.

Jeg pusher for hardt. Eller for lite.

Jeg må - men mest vil - vedkjenne at jeg ikke er særlig begeistret for metoder som mind-fucker med damer, og som gjør at man i bunn og grunn 'lurer' dem til sengs. Derfor føler jeg en veldig stekt tilknytning til mind-settet deres i bloggen, og hva fremgangsmåten til Gode Vibber er tuftet på. En hyggelig, jovial og sjarmerende fremgangsmåte, servert med et smil :-)

Sånn. Da vet dere litt.

Så til grunnen for denne e-posten:

Tidligere når jeg har kommet i prat med jenter, og de spør hva jeg jobber med - så har jeg f.eks enten svart, "massør" (for så vidt et glimrende yrke som innbyder til kroppslig kontakt) eller "eskorteservice" (for tro meg, jeg ser ikke ut som en pen kjekkas som kunne livnære seg som man-whore). Uansett - å servere slike yrker innbyder ofte til at jenta enten er med på leken og skjønner at det er tull, eller...

...at hun blir alvorlig og sier, "du prater bare sprøyt. Fortell meg hva du jobber med?"

Jeg prøvde å kontre med (et SMIL) og si "...mmm, hvis dette er så viktig for deg, så kan jeg jo sende deg CVen min...?", hvorpå stemningen etterpå bare ble enda mer trykket...

"Attention! Attention!! You're stalling!!" (hørte jeg en stemme i hodet si.)

Og så låste det (dvs meg!) seg.

Så mitt spørsmål er:
Hvilke metoder kan man bruke for myke stemningen med når en dame virkelig ikke vil godta tullesvar, men som vil vite fakta (som du VET vil drepe samtalen)? Takke for seg - ønske fin kveld videre, og bare forlate situasjonen?

Jenta var så fin og yndig at jeg fikk meg ikke til å gå når hun ikke ville godta tullesvarene mine. Og stemningen videre kan vel ikke karakteriseres som direkte bra, og det eneste som ble observert etterpå var havarikommisjonen som ryddet opp i restene av meg etter at jeg krasjet og brant opp..

(Jeg er likke flau over jobben min - bare synes ikke den er så interessant å prate om.)

Igjen - tusen takk for fantastisk bra blogg. Skulle egentlig ønske jeg kunne si at jeg kjente meg igjen i flere av de gamle historiene deres, enn å si at jeg kjenner meg igjen.

Hilsen
Rune (han med facebook-profilen full av klassiske feil.)
---

Heisann Rune!

Kult at du begynner å få øynene opp for en mer naturlig og tilbakelent sjekkemetode. Problemet du beskriver er KLASSISK for gutter som begynner med sjekking i litt "feil ende". Humor og tullesvar har helt klart sin plass, men du bør ikke basere sjekkingen på det. Det er nemlig en blindgate med en rekke potensielle farer. La meg forklare:

Jenter LIKER humor, og synes det er attraktivt med gutter som klarer å være morsomme, MEN humor som "sjekketeknikk" har en hel rekke ulemper. Jeg skal først svare på spørsmålet ditt, for deretter å forklare de største farene ved å basere seg for mye på humor.

FØRSTE gangen du tullet med hva du jobbet som var det kanskje litt morsomt, men når det tredje svaret ditt var et tullesvar ble det alt for mye. Du virket useriøs, sosialt ukalibrert og rar. Å tulle kan være helt fint, men jenta er NØDT til å se at du også kan være seriøs før hun kan føle ordentlig tiltrekning. Humor og tullesvar er KRYDDER du kan bruke en eller to ganger i løpet av HELE samtalen for å vise at du har evnen til å være morsom, men det bør ikke være hovedingrediensen i interaksjonen. Jenter er nemlig vant til gutter som ikke klarer å slappe av rundt pene jenter og som konstant forsøker å være morsomme fordi de er livredde for at de ikke er attraktive nok i seg selv og er nødt til å KOMPANSERE med å være morsom. I verstefall tenker jenta at du ALLTID er sånn og da er det uaktuelt å vise deg frem til venninner og foreldre. Hun ser jo for seg at du kommer til å være like useriøs og tullete da også.

Konklusjon: Litt humor = bra. Humor hele tiden = dårlig.

MEN det er enda en grunn til at du bør være litt forsiktig med å bruke humor når du sjekker. Faren er nemlig at du får for GODE RESULTATER ved å bruke det. Du leste riktig. At jentene ler og setter pris på humoren er potensielt en nybegynnerfelle som holder gutter på sjekkern igjen i ÅREVIS. Det finnes nemlig noen sjekkere som har holdt på i mange år uten å bli nevneverdig flinkere (les: resultatene uteblir), men som i sitt eget hode er kjempeflinke fordi de TROR at jentene de snakker med er tiltrukket, og fordi de imponerer seg selv med hvor gode svar de klarer å gi og hvor morsomme de klarer å være.

Humor og underholdningsverdi kan nemlig gi deg det man kan kalle falske positive reaksjoner. Jentene ler og synes det er gøy å PRATE med deg, men de ser ikke på deg som noe annet enn UNDERHOLDENDE. De har ikke lyst til å låse deg inne og rive av deg klærne, de har bare lyst til å se hva det neste du finner på er. Faren er derfor at du TROR du blir flinkere og flinkere fordi jentene ler og du er god til å underholde, men RESULTATENE uteblir, fordi du ikke skaper TILTREKNING. Forsøker du å kysse jenta trekker hun seg unna, og ber du henne på date blir hun plutselig syk og kan ikke. Humor, brukt riktig, er en BEKREFTELSE på at du er en kul kar. Humor, brukt feil, er et tegn på KOMPANSERING og at du ikke stoler på at du allerede er bra nok.

Det går FINT an å tiltrekke jenter uten noen form for humor overhodet. Derfor er det best om du lærer deg å skape tiltrekning FØRST, og deretter legger til humor som krydder.

-Andreas (forsiktig med humor)

Et av de første tingene vi gutter lærer om jenter er at de liker å få komplimenter. Masse komplimenter. Og at det på magisk vis skal gjøre at de blir forelska i den som gir de.

I løpet av andresemester i livets skole erfarte de fleste av oss imidlertid at det ikke alltid fungerer sånn i praksis. Den samme jenta som sier at hun vil ha en "snill, intelligent, smilende fyr med masse humor og som er flink til å gi meg komplimenter" ender pluselig opp med en drittsekk med 80 i IQ på slutten av dagen. Er det rart gutter noen gang føler seg forvirret og frustrerte? Er det rart de konkluderer med at jenter er umulig å forstå seg på?

Problemet med å ta sjekkeråd fra jenter er at de færreste jenter faktisk er klar over hva de tiltrekkes av. Det er nemlig stor forskjell på tiltrekning og tilgjengelighet. Problemet med "flink til å gi meg komplimenter" er at jenta som sier at hun liker å få komplimenter tenker på menn hun ALLEREDE er tiltrukket av. DA liker hun å få komplimenter. Men når en fyr hun ikke føler tiltrekning for gir henne komplimenter ut av ingenting, har det i bestefall INGEN effekt, og i verstefall får det henne til å føle at han smisker eller forsøker å egle seg innpå henne. Å overøse noen med komplimenter føles for de fleste som WAY TO MUCH. WAY TO SOON.

Ok. Har jeg fått frem poenget mitt? Bra.

Unntaket er altså hvis jenta synes du er veldig kjekk fra før. Da kan det å gi komplimenter faktisk være noe som gjør at jenta føler tillit til at du faktisk liker henne. Og selv om 0330-bloggen først og fremst fokuserer på hva du IKKE bør gjøre, og sjekkeskolen.no lærer deg hva du BØR gjøre istedet, skal jeg gjøre et lite unntak og gi deg en BEDRE måte å gi komplimenter til fremmede jenter på. Magien ligger i å legge til ordet "faktisk".

Det er forskjell på å si "Kjolen din er kjempefin!" og "Jeg liker faktisk kjolen din kjempegodt".

Det er forskjell på å si "Det er så spennende å prate med deg" og "Jeg synes faktisk det var veldig spennende å diskutere med deg".

Den lille, subtile forskjellen ligger i at ordet "faktisk" subkommuniserer at du ikke gir komplimenter hele tiden og til hvem som helst. Resultatet er at den som får komplimentet setter større pris på det, og at det ikke virker som om du smisker i like stor grad. Dette er ikke noe vi lærer bort på Bootcamp, da vi har andre teknikker som skaper tiltrekning både mer umiddelbart og kraftigere, men det går inn under et av prinsippene vi snakker om, nemlig at jenter ikke liker å føle at den eneste grunnen til at du liker henne er at hun er jente og at hun er pen. De trenger å føle at du liker de for noe mer enn bare ytre faktorer.

-Andreas

Siden tiltrekning handler vel så mye om å ikke gjøre FEIL som det handler om å gjøre ting riktig, skal jeg gi deg "fasiten" på hvilke to følelser du IKKE har lyst til at menn skal få rundt deg eller assosiere deg med:

Skyldfølelse

Utnytter-rollen

I skyldfølelse ligger det at hvis han føler at du forsøker å spille på skyldfølelse (eller hvis han føler at han har lovet mer enn han kan holde generelt) vil du oppnå to ting: At han passer på å ihvertfall ikke investere mer i deg, og at han assosierer negative følelser av skyldfølelse med deg.

I utnytter-rollen ligger det at hvis han føler at det er en ørliten sjans for at du kommer til se på han som den store stygge ulven som har "lekt med dine følelser" dersom han senere finner ut at han ikke er så interessert likevel (ved at du enten snakker nedlatende om menn som gir inntrykk av å være mer interessert enn de egentlig er, eller spiller for mye på "offerrollen") så oppnår du tre ting: At han ikke har lyst til å investere mer tid og følelser i deg, at han blir livredd for alt som kan minne om forhold, og at han assosierer negative følelser av å havne i "utnytter-rollen" med deg.

Hvis du lurer på hva jenters to verste følelser er, kan du forresten lese guttebloggen vår, 0330.no

-Andreas