Jeg har så sykt lyst på kjæreste, sier han, sittende nedgrodd i den slitte PC-stolen sin. Jeg spør om han kan fortelle om den store planen. Du vet, tiltakene han har tenkt å gjøre for å få ting i sving. Jeg kommer nok i kontakt med ei engang, da. Og forhåpentligvis liker hun meg.

Igjen og igjen er det to faktorer som går igjen hos de gutta jeg kjenner som enten er flinke med jenter naturlig, eller som har blitt det etter å ha tatt bootcamp:

1. Erfaring
2. Modellering.

Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:

Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

• Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
• Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
• "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
• Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
• Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
• Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
• Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
• Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
• Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.

Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".

Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

En av mine beste venner hadde en gang et godt sitat: "Hele det her sjekkemiljøet er litt sånn revenge of the nerds... En gjeng med gutter som aldri fikk seg noe i ung alder blir skikkelige hunks ved hjelp av nerdemetoder!" Han hadde litt rett i det.

Den aller viktigste delen i det å bli flink med jenter er å gå ut masse og få mye erfaring. Likevel er denne erfaringen mye mer verdt om man kan sette seg ned i ettertid og analysere det som har skjedd, enn om man ikke gjør det. Man kan gå ut masse i mange år uten å bli nevneverdig mye bedre (og det finnes mange eksempler på dette) dersom man ikke klarer å se sammenhenger i den erfaringen man får.

Når man lærer seg å bli flinkere med jenter kommer man etterhvert til flere platåer man må jobbe seg gjennom. Kanskje blir man veldig flink til å gå bort til en jente og få til en samtale, men man klarer ikke skape spenning og den seksuelle gnisten som skal til for at jenta skal føle tiltrekning. Kanskje klarer man ikke å sjekke opp jenter som er eldre enn seg, eller kanskje man alltid klarer å få jentas nummer og date, men aldri klarer å få henne med hjem.

Disse platåene kan være mye mer subtile, og ofte er det vanskelig å få øye på hva som egentlig er problemet. Det å sette seg ned å skrive en feltrapport er ofte nøklen til å klare å finne ut av hva som holder deg tilbake og hvordan fikse det.

Hva er en feltrapport?
En feltrapport er rett og slett en slags rapport du skriver om hva som skjedde da du var ute og sjekket jenter - da du var "i felt." Ofte skrives de med kronologisk hendelsesforløp, typ "startet med å snakke med jenter på gata for å få snakketøyet i gang, dro til Fridays der det sto en blondine ved baren. Gikk bort for å si hei..." osv. Hvis du ikke husker alle jentene du pratet med, så holder det å skrive ned de to eller tre du husker best fra den kvelden, uansett hvor bra det gikk. Skriv gjerne ned den beste og den dårligste interaksjonen du hadde den kvelden, og prøv å finn at hvorfor den ene gikk bedre enn den andre. Skriv ned alle faktorer som gjorde en forskjell på hvordan kvelden gikk. Varmet du opp ved å prate med folk før du gikk inn på utestedet? Drakk du for mye alkohol? Hvordan var kroppspråket ditt?

Det å skrive ned alle tanker, refleksjoner og "aha-opplevelser" du får mens du er ute er utrolig lærerikt og givende. Selv startet jeg for en tid tilbake en samletråd inne på den lukkede delen av Gode Vibber-forumet, og der har jeg skrevet ned (men noen hederlige unntak) rapporter fra hver kveld jeg har vært ute i en viss tidsperiode. Jeg anbefaler deg å gjøre det samme. På den åpne delen av Gode Vibber-forumet har vi en egen seksjon som heter "Feltrapporter." Der kan man skrive ned ting som skjer ute på byen, slik at andre brukere kan kommentere og gi deg små tips og råd.

Tre grunner til å skrive feltrapporter

1. Hjelper deg til å se sammenhenger. 
   Man lærer generelt svært mye fortere dersom man noterer ned det man lærer, og dette gjelder også sjekking. Man kan tenke "Aha! Jenter liker X og ikke Y!" på byen, men glemme det til neste gang. Dersom du setter deg ned som en skikkelig nerd etter en kveld på byen og skriver ned det du har lært og erfart, vil den nye kunnskapen sitte mye kjappere.
2. Man kan få hjelp av mer erfarne sjekkere
   Dersom man sliter litt med å se hva som er feil, kan det hjelpe å skrive ned hva som har skjedd, for så å få andre til å gi deg råd. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg frustrert har oppsummert en feltrapport med et spørsmål rettet til de som leser, for så å få et svar som fikset problemet mitt ti minutter etterpå. 
3. Du legger press på deg selv til å ta handling
   Det er helt greit å gå ut på byen og ikke klare å snakke med så mange jenter. Det er helt normalt. Men dersom du vet at du skal skrive en rapport som andre skal lese når du kommer hjem, er det ofte mer fristende å hoppe i det og gå bort til blondina i baren på Fridays enn å la være. Ingen liker å skrive "gikk ut på byen, pratet med null jenter" ti ganger på rad. 

Selv om det for mange kanskje kan virke litt teit og nerdete å skrive rapporter over kvelder på byen, så er dette noe som har hjulpet meg utrolig mye. Det å få tips fra andre er en utrolig dyrebar ressurs som jeg anbefaler alle å ta nytte av. Dessuten hadde jeg aldri klart å trekke så mye fornuftig ut av opplevelsene mine på byen dersom jeg ikke hadde skrevet ned det jeg opplevde og analysert det i etterkant.

Så finn frem din indre nerd, sett deg ned og skriv en feltrapport eller ti. Du kommer ikke til å angre.

-Alex. 

Man hører det over alt, og vi har også nevnt det i bloggen tidligere angående sjekking og fremgangsmåter; vær deg selv.

Folk bruker bruker denne setningen litt forskjellig. For noen er det direkte kritikk mot det å lære seg å bli flinkere med jenter. Jeg har hørt kommentarer lignende: "Du trenger ikke å lære deg noen triks eller å lure jenter for å tiltrekke deg dem. Du trenger bare å være deg selv." Dette er gjerne folk som har ingen peiling overhodet på hva en prosess av å bli flinkere med jenter innebærer (hvertfall ikke peiling på VÅR fremgangsmåte) og som da (feilaktig) likestiller aktiv sjekking med "lureri" eller lignende.

Andre er positive til at man aktivt går inn for å bli flinkere med det andre kjønn og sier noe som kan ligne mer på: "Det er bra å lære seg hvordan man kan bli flinkere til å ta kontakt med det motsatte kjønn, bare man er seg selv når man gjør det." Også her er det en liten motvilje mot å dra den "helt ut", men dette ligner fortsatt veldig på mitt eget syn på saken. Og jeg kommer til å utbrodere om det nå.

Jeg mener personlig at det er helt grunnleggende at man er seg selv skal man bli konsistent flink med jenter, og ikke minst for å få en genuin god og varig lykkefølelse ut av det. Problemet med råd av denne typen er at de som oftest ikke kommer med en manual av typen "how-to" fra dem som gir rådene, og det er lite som er så provoserende som å få et råd du ikke kan gjøre noe aktivt med. Du blir stående der like klok (eventuelt uklok) som du var FØR du fikk tipset; nytten av det er ikke-eksisterende. Et annet aspekt av rådet "vær deg selv" er at enkelte stiller seg kritiske til om opplært "how-to" sjekking kan gå hånd i hånd med å være "seg selv". For en gutt som sliter med draget er det lett å begynne å tenke, "hvis det jeg har gjort til nå ikke funker så liker jo jenter ikke meg. Betyr ikke det at jeg må da endre meg eller bli en annen person?" Heldigvis er dette ikke sannheten, og jeg skal komme tilbake til det om veldig få strakser.

En av de store hemmelighetene bak sjekking (og selve grunnen til at "vær deg selv" er så viktig) handler om at man må være KOMFORTABEL i ens omgivelser. Det vil si at man må være komfortabel rundt jenter, og at jenter observerer at du ser komfortabel ut i settingen du er i. Sånn sett kan ikke rådet "vær deg selv" være noe man kan gjøre en aktiv forbedring med på sekundet. HVIS du ikke er komfortabel rundt jenter eller mennesker generelt trenger man trening og erfaring for å kunne bli det. Det behøves gjentatt og gradvis eksponering med positive erfaringer for å kunne bryte seg mer og mer ut av ens skall. Noen sitt skall er hardere enn andres, men når alternativet er å forbli i en ensom og/eller bitter tilværelse ser valget ganske enkelt ut. Jeg tok valget selv i min tid, og jeg har aldri sett meg tilbake siden.

NB: Jeg må for så vidt legge til at det ikke er noe mål å bli en som ALLTID er komfortabel og tåler "alt" heller; det viktigste er at du er like komfortabel eller mer enn jenta i settingen dere er i, f.eks flørting med hverandre.

Så, for å komme tilbake til det med at man ikke trenger å endre seg selv eller bli noen annen for å bli flinkere med jenter, la oss tenke litt på det følgende:

NÅR er man EGENTLIG seg selv i størst mulig grad? Hvis jeg er for nervøs eller usikker til å gå opp til de jentene jeg vil prate med, til å holde en samtale med dem, til å være lenge i deres nærvær, til å tørre å si hva jeg egentlig mener og føler, gir jeg da et korrekt inntrykk av hvem jeg faktisk er? Hvis jeg i en eller annen form er for passivisert til å gjøre eller si det jeg vil, hvis jeg ikke får uttrykt det jeg tenker og føler fordi det blir undertrykt av nervøsistet og frykt, får folk da et korrekt inntrykk av hvem jeg EGENTLIG er og hvordan min personlighet er? Min intuisjon sier hvertfall nei. Nervøsitet, angst og frykt er TILSTANDER man befinner seg i, ikke en del av hvem man ER. Det er ihvertfall standpunktet mitt. Mange gutter er nettopp ikke seg selv rundt jenter fordi de ikke er komfortable, og da blir de lett fjollete eller lirer av seg teite replikker i håp om at de kan få henne til å magisk like han.

Nå som det er sagt; klarer man å holde seg forholdsvis komfortabel rundt jenter slik at man faktisk tørr og klarer å være normal og være seg selv, er veien svææært kort til å være den naturlig flinke kjekkasen som jenter tiltrekkes av og eskalerer med. For de som ikke har dette på plass vet jeg nøyaktig hvordan det er, jeg har nemlig vært der selv og vet akkurat hvordan det kan føles. Heldigvis finnes det fremgangsmåter som får en til å føle seg tryggere til å ta de første stegene og for å få de første positive erfaringene som kan starte ens utvikling til å bli mer komfortabel rundt jenter.

- Lars (er seg selv og føler seg fortsatt usikker til tider)

Dette er et veldig kjent begrep innenfor sjekking og selvutvikling - Fake it till you make it.

Det problemet mange har med dette begrepet er det å "fake" noe til man faktisk er der; at man skal "late som" om at man har de egenskapene som behøves frem til de blir en naturlig del av deg. Og som vi alle vet så er det ikke særlig kult, "ærlig" eller i enkelte tilfeller rett og slett ikke sunt å prøve å "fake" noe, å være noe eller noen man egentlig ikke er.

Jeg har derimot noen personlige kommentarer rundt dette.

Den franske eksistensialistiske filosofen Sartre er kjent for et sitat(blant masse annet, kan jo ikke glemme Nobelsprisen f.eks) som sier:

Existence precedes essence

På godt norsk, eksistens kommer FØR essens, hvor essens er "hva noe er".

Det sitatet forteller oss er at siden vi lever i en dynamisk, kontinuelig skiftene tilværelse kan man ikke definere noe eller noen før det ikke eksisterer lenger: Vi kan ikke fange noe eller noens essens før det har blitt statisk og stabilt, noe det ikke kan være før det ikke eksisterer lenger og vi kan se tilbake på det i sin helhet i retrospekt.

Dette leder meg til spørsmålet; når er man egentlig noe, og når kan man egentlig noe?

La oss prøve oss på et tankeeksperiment; du skal lære deg å slå hjul, og du skal gjøre det for første gang.

Du har ALDRI slått hjul før, derfor kan du ikke slå hjul. Dette tror jeg få vil være uenige i. Du KAN ikke noe før du faktisk har gjennomført det. Det holder ikke bare å kunne teknikken i teorien, man må gjennomføre selve handlingen også da det å slå hjul er en fysisk handling og må da utføres gjennom bevegelse i rom.

Du tar sats og planter hendene i bakken.

Nå kommer vi til 1000-kronersspørsmålet; hva er man mens man er midt i prosessen?

Du holder på å slå ditt første hjul, men i de hundredels sekundene før det er gjennomført har du fortsatt ikke gjennomført det enda, du KAN fortsatt ikke slå hjul.

Enhver læringsprosess vil da, per definisjon, være "å fake" til man har "made it". Før man faktisk har komplett og totalt gjennomført den endringen eller lærdommen man søker, for første gang, gjennomfører man noe man ikke kan enda.

Første gang du leste en bok, første gangen du skulle ta et skritt, første gangen du prøvde å holde øyekontakten med en jente du likte, første gangen du løp 100 meter; alt dette var, midt i prosessen, "fake it till you make it".

Jeg er derimot ikke noen tilhenger av uttrykket "fake it till you make it". Det er missvisende og har en negativ tone med ordet "fake" i seg, man skal for Odins skyld ikke prøve å være noe annet enn hva/hvem man er. Poenget er ikke å gjemme seg bak en maske av en alternativ identitet, det er tross alt snakk om utvikling her.

Derimot så foretrekker jeg uttrykket "gjør ting før du er klar for det."

Du KAN ikke en ting/aktivitet/ferdighet før du har prøvd og gjort det for første gang. Enhver læringskurve og utvikling KREVER at du kaster deg ut i noe du ikke kan ENDA.

Dette er også en kritikk til de personer, både gutter og jenter, som kritiserer andre for å "være noen de ikke er" og for å være "fake"(noe som er en typisk janteloven-holdning) når det de utpekte EGENTLIG gjør er å strebe etter en lærings-og utviklingskurve. Skal man komme seg noen steder her i livet er man nødt til å kaste seg ut i det udefinerbare og usikre skal man treffe sikker grunn på et nytt og høyere nivå.

Livet og tilværelsen er dynamisk, den er kontinuelig skiftende. Hvem og hva du er er opp til deg og den retningen du velger å styre livet ditt i. Ikke hold deg selv eller andre tilbake med et passiviserende følelsesliv.

- Lars (hverdagsfilosofen)

Du er overbevist om at han er der ute, flott og stolt på sin hvite hest, ridende over land og strand på leting etter akkurat DEG. Men når er det han egentlig kommer til å dukke opp?

Personlig er jeg en romantiker. Jeg tror dog at det finnes flere potensielle "de rette", men at når man først møter en av dem så vil man kunne utvikle et forhold til hverandre hvor man mer og mer blir sjelevenner og den eneste ene i beste Disney-stil. Jeg tror også at romantikk fremmer det beste i oss da gode følelser aktiverer oss i en mye høyere grad enn negative, såkalte "passive" følelser. Likevel er det noen fallgruver som er lett å falle ned i hvis man hviler seg for mye på enkelte romantiske forestillinger. Da tenker jeg først og fremst på de forestillingene som kan gjøre at man blir passiv og ventende fordi "skjebnen" skal gjøre jobben, de som gjør at man blir håpløst naiv i lykkerus over å ha møtt en potensiell kandidat, de som gjør at man blir fordomsfull og dømmende ovenfor andre som ikke matcher med ens egne idealer av sømmelig romantikk. Man kunne skrevet flere bind om disse temaene, men føreløpig kan jeg hvertfall tilby 5 raske tips og refleksjoner til ettertanke:

1. Ikke forbli passiv, ta ansvar for din egen lykke.

En romantisk forestilling som dessverre passer sjeldent med virkeligheten (hvertfall mindre enn vi skulle ønske), er at man som kvinne kan være en sleeping beauty som passivt venter på sin drømmeprins, og at han  på magisk vis vil dukke opp. Om du ønsker å maksimere mulighetene dine for å møte en som kan gjøre deg lykkelig og fremme det beste i deg, er det ikke en god strategi å overlate det til tilfeldighetene. Ta ansvar for ditt eget liv og lykke, bli aktiv i å kunne møte og å bli kjent med menn.

Er du singel og har aldri prøvd nettdating? Prøv da vel. Noen sier at man ikke kan finne bra menn på byen; er det en absolutt, ubestridelig sannhet? Kjenner du noen bra menn som er ute på byen innimellom, eller har du møtt noen tidligere selv? Har du prøvd forskjellige typer utesteder? Har noen av vennene dine noen kjekke venner du kan få møtt om dere treffes felles på fest eller andre anledninger? Kan du utvide vennekretsen din for å møte flere? Hvilke steder eller aktiviteter frekventerer menn som du vanligvis liker?
Hvilke muligheter har du egentlig, hvis du virkelig tenker deg om?


Er man tilfreds med tilværelsen sin: Så BRA! Men hvis man er åpen for noe mer kan det være en tanke å ta aktive steg. I virkelighetens verden risikerer Tornerose å bli liggende å sove gjennom hele livet sitt, mens alle de kjekke prinsene ikke engang er innom slottet hennes.


2. Flørting og dating er ikke bare rene forsøk på å få hverandre, det er også en sjekk for om man passer sammen.

Let's face it: Ingen kan få alle fordi ingen passer med alle. Vi er såpass forskjellige i både utseende og personlighet og vi har såpass forskjellig smak at det er en del der ute som man ikke vil komme igjennom filteret på. Uansett hvor bra man egentlig er. Det er en brutal sannhet i vår verden, og det er INGEN sin feil eller personlige mangler som gjør dette; det er et spørsmål om personlig smak, og det er viktig at man er seg selv når man møter potensielle partnere.

Å komme i kontakt med noen for å se ann litt hva som er der, og hva som eventuelt kan bli videre, kan være skummelt. Mange ser på det som å "by seg selv frem", og er livredde for avvisning. Og ingen liker avvisning. Men det er viktig å også huske på at flørting og sjekking ikke nødvendigvis er et spørsmål om man er bra nok, eller at man prøver å "markedsføre seg selv" (det er ikke en veldig produktiv holdning mener nå jeg), men at man utforsker kompatibilitet, om man passer sammen. Det er helt klart tiltak man kan gjøre for å øke sine muligheter med flere menn, men til syvende og sist er det et spørsmål om kompatibilitet; det er der sjekking og dating går over til å bli kjærlighet og forelskelse.


3. Vi blir ikke født med bruksanvisninger, hverken for oss selv eller andre.

Erfaring og utveksling av kunnskap er ikke bare med på å lære deg mer om andre individer og hva som finnes der ute av menn generelt, men du lærer også mer om deg selv og hva du egentlig liker og interesserer deg for (hva man tror man liker og hva man faktisk liker kan vise seg å være helt forskjellig). Øk dine egne sjanser for å finne en du passer med ved å lære deg selv å kjenne enda bedre. Du tror kanskje at du vil ha en mann som er høy og mørk og utdannet jurist, men kanskje du blir forelsket i en blond snekker like fort hvis du tar deg tiden til å bli kjent med han?

Mangel på forståelse er ofte en kilde til fordommer, forventninger som ikke passer med virkeligheten, og et resultat av det igjen; dårlig kommunikasjon.

Ved å ha et godt og sunt forhold til menn ved å kunne forstå hvilke andre behov enn kvinner de kan ha og samtidig være støttende ovenfor de behovene, og ved å være vant til å snakke med kjekkaser slik at man ikke blir klein eller nervøs når man møter en man liker eksepsjonelt godt, vil man ikke bare oppnå en kontakt som menn oppfatter som utrolig behagelig og tiltrekkende, men man vil også redusere sjansene for å virke overivrig eller "verpesjuk" i de tidligere fasene når man møtes.

4. Vit hvordan du setter grenser på en sunn måte.

Én ting er å sette grenser, en annen ting er å gjøre det på en sunn og produktiv måte.
Å legge frem et ultimatum er sjeldent positivt. Ingen liker å føle seg tvunget til enten det ene eller det andre gjennom tvang eller trussel om avvisning. Men det er viktig å kommunisere, enten verbalt eller gjennom oppførsel, at det er enkelte ting man ikke ønsker eller aksepterer.

Hvis du for eksempel dater en mann som prøver på sex på første eller andre date, og du ikke ønsker det men er åpen for et forhold hvis dere fortsetter å ha det bra sammen, så er det mye bedre om du sier "Jeg har ikke sex med menn jeg ikke kjenner så godt, men jeg vil gjerne treffe deg igjen" enn om du sier "Hvis du vil ha sex med meg må vi bli bedre kjent først".

Hvis du treffer en bra fyr på fest eller på byen som inviterer på "nach", og du ikke er åpen for bare casual sex, heller takk nei til nachspielet og tilby han nummeret ditt for å treffes igjen til uka. Dette er også en måte å teste hans interesse på, og han vil alltid føle at han selv kan ta et valg om å fortsette eller ikke; han blir ikke pålagt det ene eller det andre, men får vite hva du selv ønsker og ikke ønsker og hvor grensene dine går.


5. Vær selektiv.

Ta deg tid til å date og til å bli bedre kjent. Ser man mannen for mye gjennom lyserosa briller som svekker dømmekraften, er det lett å glorifisere det man liker med han, og overse, eller rasjonalisere, det som man egentlig ikke synes er så positivt. Det kan slå tilbake senere, og det er ikke noe man kan reparere gjennom å "Jobbe med forholdet". Forhåpninger om å endre personer til fordel for et forhold funker veldig sjeldent bra.

"Drømmemannen" vil gjerne finne sin egen drømmekvinne, og kvinner som skiller seg ut på en positiv måte, som han oppfatter som selvsikker, men samtidig feminin, flørtete og tillitsvekkende, er en kvinne han vil ønske å investere videre i.

Hva er DINE tanker og erfaring om det å finne "Den rette"? Svar i kommentarfeltet!

- Lars

Ikke bare burde man møte menn ved å være seg selv, det er også den eneste sunne og fruktbare måte å gjøre det på. Skal man møte en som passer for en selv må vedkommende nettopp bli kjent med deg slik du er. Å manipulere, spille spill eller å gå inn i en rolle som ikke passer deg fordi du TROR det er hva han vil ha, er å være på villspor; uansett om man får god kontakt med noen etter det er grunnlaget ikke bare svakt og krevende å fortsette med, men det er også veldig falskt.

Men når er man egentlig seg selv i høyest mulig grad? Hvis du er for nervøs til å tørre å si din mening, hvis du er redd for hva folk skal tro og mener om deg, hvis du er så redd for avvisning at du heller avviser først eller unngår å holde kontakten; er du deg selv, slik du egentlig er, da?

Hemmeligheten om å være seg selv er å føle seg komfortabel med seg selv og trygg i sine omgivelser. Det er ingen perfekt mal om hva man skal si, hva man skal gjøre, hvilke interesser, meninger og holdninger man skal ha for å være tiltrekkende eller ettertraktet på andre områder. Vår unikhet er viktig å bevare og å videreutvikle, men det er minst like viktig å kunne tørre å vise denne unikheten frem til andre mennesker slik at de forstår oss og lærer oss å kjenne slik vi virkelig er, innerst inne. Og det er da man kan møte noen som man oppnår en virkelig dypt og gjensidig connection.

Jeg mener at det er en vrangforestilling at det å lære seg å sjekke, lære om tiltrekning og om dating på den ene siden, og det at ting skal skje naturlig og at man skal "være seg selv" på den andre, ikke er forenelig. De punktene er absolutt IKKE gjensidig ekskluderende, selv om det lett kan høres slik ut.
Sjekking, dating, flørting og alt annet lignende er sosiale situasjoner og egenskaper, og det krever trening og erfaring for å få forståelse og innsikt i det. Alt som vi tar "naturlig" er ting vi tar som en selvfølge gjennom trening og vane. Å svømme føles ikke naturlig første gangen du blir holdt oppe i vannet som et lite barn(eller voksen for den saks skyld), men det blir en selvfølge å gli gjennom vannet når man først kan det. Sosial intelligens kan trenes opp, og man skjønner lettere sosiale koder jo mer erfaring og innsikt man har i sosial dynamikk. Dette gjelder ens forståelse av det motsatte kjønn også, og ikke bare flyter tiltrekningen mer naturlig da, men kommunikasjonen mellom dere vil være mye lettere. Og ikke minst, det er mye lettere å tørre å være seg selv fullt ut, både bevisst og underbevisst, når man føler seg trygg i sine omgivelser, noe som ikke kommer av seg selv; vi er alle redde for det som er nytt, i en grad eller annen.


 - Lars

En tanke slo meg etter å ha lest enda et fantastisk innlegg av Sondre tidligere i dag, en tanke som fikk meg til å minnes et viktig vendepunkt for meg selv angående mitt forhold til jenter, og da jeg skriver like gjerne noen ord om det i et eget innlegg.

Enda et eksempel på hvordan høy verdi og mangel på tilgjengelighet påvirker oss på sjekkemarkedet, en faktor som satt LANGT inne hos meg selv i en lang periode, er hvordan man kan tolke heite jenter som "sure" eller "bitches" allerede før man har hilst på dem.

Det var tilfeller i min fortid da jeg la merke til en jente som helt klar var skikkelig pen, men jeg så på henne som uoppnåelig for meg selv og tenkte da "hun er sikkert en bitch, hun ser så sur og overlegen ut, jeg liker ikke sånne jenter uansett!" Dette var helt klart en forsvarsmekanisme som gav meg en unnskyldning til å ikke gå opp til henne og som beskyttet det såre egoet mitt. Men, hvis en av de jentene jeg hadde fraskrevet meg som en sur og bitchy barbiedukke plutselig så på meg og smilte kunne jeg bli forelsket i henne så å si på stedet; da hadde jeg plutselig en liten sjangs på den pene jenta alikevel!

Det var veldig viktig for meg å innse akkurat det da jeg aldri møter jenter lenger som jeg ser på som sure eller bitchy. Såklart, alle kan ha en dårlig dag, men det er viktig å huske på at man har en tendens til å kun se det man leter etter. Går man rundt og tror at alle heite jenter som ikke kaster seg over deg med en gang du kommer inn i rommet er drittkjærringer, vil du mest sannsynlig oppføre deg på en måte slik at de får grunn til å reagere på en sur måte også.

Jeg klarer ikke å se for meg at noen jenter våkner opp en dag og tenker "i dag skal jeg gjøre verden til et dårligere sted, og jeg vil få gutter til å føle seg underlegne og utiltrekkende rundt meg".

Gutter, en veldig fin kjøreregel er å tolke all negativitet som usikkerheter; jentene kan være usikre på deg, eller de kan være usikre på situasjonen eller omstendighetene, altså konteksten. For å snu dette må du få jenta til å føle seg TRYGG og KOMFORTABEL, og dette får du kun til hvis du selv føler deg trygg og ikke lar deg sette ut av hennes første kalde respons. Det er riktignok enklere sagt enn gjort å føle seg trygg og komfortabel, men det er derfor trening, øvelse og utvidelse av ens komfortsone er viktig; det tar TID å utvikle seg og utvide hvilke situasjoner en kan håndtere og føle seg komfortabel i.

Et slikt skift i holdninger gjorde underverker for meg for hvordan jeg både da og nå forholder meg til jenter, og jeg følte meg 10x tryggere på å hilse på jenter jeg før var redd for å hilse på pga fordommer og egne usikkerheter.

Et lite tips til jenter her, for å repetere et gammelt "mantra" av meg selv, er at det (generelt) er guttens jobb til å eskalere, mens det er jentas jobb å være tilgjengelig. Mange gutter nøler med å ta kontakt med jenter de er interesserte i da de også er redde for avvisning/tape ansikt, og da kan et blikk og et varmt smil gjøre underverker.

- Lars

Akkurat nå sitter jeg fyllesjuk for andre dag på rad og hører på Elvis(!) på Spotify og forbanner at jeg må sitte inne og skrive blogginnlegg istedet for å ligge ute i sola.

Jeg er egentlig aldri fyllesjuk, men når jeg først blir det så blir jeg det gjerne to dager på rad sånn som nå. Jeg var nemlig ute med de andre 0330-gutta på lørdag, og Anders hadde fått det for seg at vi bare skulle drikke Tequila hele kvelden for å forske på om myten om at tequila-fylla er annerledes er sann eller ikke.

Jeg har jo tidligere skrevet om at vi foretrekker å være ganske edru når vi sjekker jenter. Så når vi går på en smell sånn som på lørdag så er det først og fremst på grunn av det sosiale, ikke for å sjekke.

Men det var egentlig ikke det blogginnlegget skulle handle om. Jeg har lyst til å snakke litt om progresjon. Jeg har fått spørsmål fra studenter tidligere om vi instruktørene fremdeles får progresjon og stadig blir bedre til å sjekke eller om progresjonen går saktere når man har nådd et visst nivå?

Svaret på om vi fremdeles har progresjon er ja. Sjekking er ikke et felt det går ann å bli fullstendig utlært på. Vi lærer nye ting hele tiden. Men det er kanskje viktig å vite at resultater og progresjon er to forskjellige ting. Det går lenger og lenger tid mellom hver gang vi lærer noe "nytt", men når man har en del på plass gir bittesmå endringer større og større utslag. Å sjekke blir rett og slett lettere og lettere.

Når man er helt fersk og kanskje ikke har vært så mye ute før eller snakket med så mange jenter, så er det store rom for forbedringer, og det kan til og med ta litt tid før man får noe særlig med resultater. Og motsatt: Hvis man har det meste på plass (kroppsspråk, stemmebruk, innstilling til jenter osv) så kan det gi helt vanvittig utslag å bare lære noen FÅ endringer.

Sjekking er en litt sånn "winner takes it all"-greie, hvor noen få gutter kan velge blant en veldig stor andel jenter. Ofte er det de siste prosentene med erfaring som gjør det store utslaget.

Hvis man føler at man er der hvor man har "mye å gå på" så kan det kanskje virke umotiverende, men husk at vi alle har vært der. Det gjelder å bare fortsette å få erfaring, fortsette å gå fremover, selv om det er kjipt, vondt og man mest av alt har lyst til å stoppe opp.

Husk at: Så lenge du drar ut så VIL du få erfaring. Eneste måten å "tape" på er å la være å dra ut og heller sitte inne og spille WoW eller Minecraft (her sitter jeg litt i glasshus siden jeg har blitt avhenig av Minecraft i det siste, men uansett...). Poenget er at hvis du bare fortsetter å gå fremover så kommer du til slutt frem dit du vil. Uansett hvilket "stadie" du er på nå så har jeg vært der, og jeg forsøker å si med denne artikkelen at veien blir lettere og morsommere litt lenger opp i løypa.

God tur!:)

-Andreas

Røde, livaktige kinn. Kullsvart hår. Uskyldige øyne som aldri har gjort, og aldri kunne tenke seg å gjøre noe galt. En kropp som aldri har vært brukt til annet enn å sjarmere gutter. Tanken om at dette kan være drømmedama slår meg stadig. En skikkelig usunn tanke å ha så tidlig i samtalen, men av og til er det bare uunngåelig. I over en time hadde vi vært fanget i en virkelighet vi selv hadde laget ved første håndtrykk. Alt rundt forsvinner og det føles som det bare er oss to på utstedet, pratende over et slitt bord innerst på utestedet.

En nål sprekker bobla. Hanne som jeg hadde vært på dealern med en stund slår seg ned ved siden av meg og legger hånda diskré på låret mitt under bordet. Hun virker full, og ikke særlig interessert i å prate, så jeg prøver å sette plaster der hullet ble laget i bobla for å fortsette samtalen med min nye framtidige kjæreste. Hånda på låret mitt var helt ufarlig så lenge den holdt seg under bordet og utav synet for kveldens nye offer.

 Jeg klarer det. Få samtalen i gang igjen altså. Vi er like oppslukt i hverandre som sist. Som om hvert ord som kom ut av kjeften til en av oss var verdens viktigste. Det er sjeldent jeg møter på jenter som jeg faktisk klikker med så fort. For man blir ganske flink til å late som om man klikker med de fleste etter hvert som man har pratet med en del mennesker, derfor blir de få gangene det virkelig klikker ekte og naturlig ekstra verdsatt.
Bobla sprekker igjen. Sandra, ei venninne av Hanne som også satt seg ned, og ei jente jeg også er på dealern med, setter seg ned ved siden av jenta med det sorte håret (som jeg aldri fikk med meg navnet til). Vi veksler kjapt noen ord, før hun havner i en så dyp samtale som man kan komme i ved høyt alkoholinntak, med Hanne. Jeg har alltid lurt på hvor mye de to hadde pratet om meg, og om de begge visste at de holdt på med samme fyr. Selv om jeg liker å leve i min egen verden der ingen jenter prater sammen om hvem de holder på med, var nok ikke dette tilfellet i denne situasjonen. Men jeg fikk fortsette å spille dum.

Sandras fot legger seg inntil min under bordet, og gnir seg oppover og nedover leggen min. Med en hånd på låret og en fot gnikkende til låret mitt prøver jeg igjen å fange oppmerksomheten til den nye jenta, som åpenbart er keen på å prate mer. Vi fortsetter der vi sist slapp og jeg prøver så godt jeg kan å mentalt stenge ute de to jentene på høyresiden min, og forøvrig også de andre menneskene på utstedet.

Det går noen minutter før jeg i sideblikket ser Sandra reise seg. "Skal vi stikke?" sier hun. Alle tre jentene reiser seg kjapt. I kampens hete hadde jeg rett og slett oversett at jenta jeg prata med også var ei venninne av de to andre jentene. Å ta nummeret hennes her ville også være helt feil. Selv om jeg er illsint på meg selv, trist (som et barn som blir frarøvet sjokoladen sin) og overrasket, prøver jeg å forholde meg så kald jeg kan til situasjonen. Jeg vifter med ølen min, takker for kvelden, og blir sittende alene på det samme slitte bordet jeg hadde sittet på de siste to timene.

- Andy

På en måte er jeg ganske sikker på at veien til å bli en sosialt oppegående og likt person er mye kortere enn du tror, men sett litt annerledes er det nok også mye mer arbeid bak det enn du tror. Det kan gå fort, men det kan selvfølgelig også ta lang tid. Tingen er at det ikke finnes noen magisk pille. Hadde det gjort det, kunne han som fant opp denne pillen flyttet til Spania og levd arbeidsløs der for resten av livet.

For min egen del tok det to år før jeg begynte å få noenlunde resultater, og tre år før jeg innså at jeg, kvalitetene-, personlighetstrekkene- og eiendelene mine var nok. I løpet av disse tre årene tipper jeg at jeg i gjennomsnitt gikk ut minst tre ganger i uka. For all del, jeg var ikke supersosial og prata med haugevis med folk hver eneste gang jeg var ute. Men jeg gikk i alle fall ut, og det tror jeg er det viktigste.

Tingen er at man faktisk må bli vandt til å gå ut også. Man må bli komfortabel med å være rundt ukjente folk. For å vise med et eksempel kan du tenke på en jobb du akkurat hadde starta i, eller kanskje en ny klasse på skolen. Var du skikkelig komfortabel de første dagene der? Neppe, og mest sannsynlig gikk du heller ikke aktivt inn for å bli kjent med de andre personene heller. Du ble rett og slett bare komfortabel med både folkene og jobben over tid. Tilvending er vel det rette ordet.

Derfor mener jeg at det aller viktigste er at du går ut, mye. I stedet for å sette deg ned på sofaen, stikk på et kjøpesenter alene og utfordre deg selv til å prate med minst tre folk. Om det er ansatte, gutter, jenter, gamle, unge betyr egentlig ikke så mye. All trening er god trening, men noen former for trening er bedre enn andre.

Selvfølgelig er det bedre å gå ut på byen samtidig som du faktisk går bort og hilser på noen (og i de aller fleste tilfeller av større byer enn Steinkjær, har du absolutt ingenting å tape på det). Men å gå ut uten å hilse på noen er igjen bedre enn å ikke gå ut i det hele tatt.

Konklusjonen her må være at dersom du vil bli fink, bør du gå ut så mye som mulig. Desto mer du går ut, desto flinkere vil du bli. Og om jeg skal tippe, tipper jeg at dersom du skal gå fra å være en helt normal gjennomsnittsperson sosialt sett til å bli sosialt flink, bør du gå ut minst tre ganger i uka over kanskje to år. To år høres nok mye ut, men dersom du liker det og trives på veien vil det ikke være noe problem. Det kan sammenliknes med å bli flink i alle slags andre ballspill. Jeg, for eksempel, var aldri særlig flink i fotball, men jeg elsket å lære nye triks og å spille det så lenge jeg hadde tid.



 
PS: En god egenskap å ha, som jeg alltid har hatt, er å bli ekstra motivert når ting går dårlig. Finn ut hva som motiverer deg, selv om det beste er om det er læringen i seg selv som motiverer deg.

- Andy

Dette ble mye verre enn jeg tenkte. Tingen er at vi egentlig er veldig forskjellige på de fleste områder, selv om vi gjerne kan føle at vi er veldig like når vi er sammen. Etter mye tenking har jeg prøvd å komme fram til seks egenskaper vi har til felles, og brukt riktig tror jeg det kan være en bra pekepinn på hvilken retning det kan være smart å utvikle seg i.

1. Vi er veldig flinke til å motivere og presse oss selv

Det rykker i foten din, og du har veldig lyst til å gjøre det. Men du føler det er noe som holder deg tilbake. Du vet ikke helt hva det er, fordi du er også skrekkelig klar over at du ikke har noen verdens ting å tape på å gjøre det. Da er det viktig å kunne presse seg selv. Å presse seg litt ut av komfortsonen sin og samtidig klare å motivere seg til å komme i situasjoner der man kan presse seg ut av komfortsonen ofte er ekstremt gode egenskaper.

2. Vi kler oss over gjennomsnittet bra

Vi ser ikke ut som guder, men vi kler oss bedre enn gjennomsnittet. Vi kler oss heller i klær som assosieres med noe bra i stedet for å kle oss i klær som er riktig mote, selv om en kombinasjon ofte er å foretrekke. I tillegg er vi også over gjennomsnittet interessert i mote. Vi følger med på internett, blogger, blader og i hverdagen på hva vi synes er fett. Og vi går ofte ut en lørdags formiddag kun for å titte på klær.

3. Vi er genuint interessert i å bli kjent med folk

Vi bryr oss faktisk om å bli kjent med personene vi prater med. I det vi blir kjent med folk er hodet konsentrert om samtalen, og ikke hva vi skal spise til middag eller hvilke øvelser vi skal gjøre på treningen senere. Vi tør å spørre om de tingene vi ønsker å vite noe om personen, og er ikke redd for å vise at vi har preferanser. Vi får ofte høre at det føles som personen vi har snakket med i bare noen timer føler hun/han har kjent oss i mange år.

4. Vi er veldig jordnære

Vi er mye mer normale enn du tror. For alt du vet kan vi godt være den koselige kompisen din, eller han hyggelige fyren på jobb. Vi har heller ikke noe videre behov for å utmerke oss og vi sier så godt som aldri noe som blir oppfattet som rart eller creepy av jenter vi akkurat har blitt kjent med. Vi er veldig avbalanserte og ses på som folk som er veldig lette å stole på.

5. Vi er ikke-dømmende

Vi dømmer ikke venner eller nye bekjentskaper for hvordan de ser ut, hvilke jenter de liker eller hvilke meninger de har. Vi er for det meste positive men kan også komme med spørsmål for å finne ut hvorfor personen mener det han mener fordi vi er interesserte i hvordan folk tenker. At vi er ikke-dømmende vil ikke si at vi liker alle personer vi kommer over, men at vi er åpne for å bli kjent med alle personer uavhengig av alt annet enn praten.

6. Vi uttrykker mange følelser med ansiktet

Alle har veldig bra kontroll over musklene i ansiktet og bruker det ofte til å klart subkommunisere noe annet enn det vi sier. Dette blir veldig vanskelig å forklare ettersom det for det meste går på autopilot, men det handler om å kunne kommunisere flere ting samtidig, uten å nødvendigvis kommunisere alt verbalt.

- Andy

Det er noe litt morsomt med ordet "pickuplines", eller "pickup" generelt. I ordets betydning, man plukker opp noen eller noe altså. Sjekketriks og "pickuplines" skal være et verktøy, som en spade, som skal "skuffe opp" de vi bruker dem på, som om det alene skulle vært nok.. Tingen er bare, hvor mye får man med seg med en uferdig(eventuelt ødelagt?) spade?

Jeg føler at de sjekkerådene som er mest vanlig og hverdagslige som gutter sprer rundt seg samt de rådene og triksene som man kødder rundt med som man ler av, men som man fortsatt tenker på som "vel, dette er de enestre triksene jeg vet om, så hva annet skal jeg gjøre?", tilhører steinalderen.

Faktisk har de ikke kommet så langt som steinalderen en gang, jeg begynner å tro at språk i det hele tatt har ødelagt den naturlige sjekkingen for oss(men som igjen har gitt oss muligheten til å artikulere erfaring og visdom slik at vi kan lære bort våre oppdagelser og da reparere skaden), og vi prøver å løse problemene med mer snakk. Jeg har dette, jeg kan gjøre det og det, jeg er sånn og sånn, du må jo FORSTÅ at jeg er en catch, hører du ikke hva jeg sier kvinne?!

Hvor langt kommer vi med ord alene? Fungerer alle sjekketriks bare i kraft av deres egen magi, eller trengs noe mer?

"Vær deg selv, vær selvsikker". Dette er også ganske vanlige tips. Helt ærlig er jeg helt enig med de, man SKAL være seg selv(hvem andre skal man være?), og det hjelper MASSE å være selvsikker. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt problemer med å si "ok, det er sånn det fungerer ja, da gjør jeg det..." også sette de ut i praksis etterpå.

Det er HELHETEN som er viktig. Det gjelder å være, eventuelt bli til, en kjekkas; man må kunne se an konteksten slik at man gjør de riktige tingene til den riktige TIDEN, og man må komme seg ut døra og få ting til å skje; ikke prøv å lure deg selv ved å ta en snarvei gjennom magiske setninger i fylla. Make shit happen.

- Lars

Hun smiler og er tydelig sjarmert i senk. Ser ned i bakken. Puster sakte. Så kommer ordene jeg har hørt så mange ganger før. Ordene det ikke engang virker som jentene mener å si, men som de bare må få pressa ut. Ordene som alle egentlig vet er en ren løgn. ”Det blir ikke noe på deg.”. Jeg hadde ikke engang nevnt sex, men fortsatt måtte hun bare kaste det ut der. Jeg smiler og erter henne for å tenke så mye på sex.

Tingen er at hver gang ei jente sier dette, uten at jeg i det hele tatt har prata noe om sex, ender vi opp hos meg. Jeg vet ikke helt hva det er, men det virker som jenter bare må si det riktige samfunnsmessig verbalt, når de oppfatter at de er i ferd med å stride imot det selv.

”Dette gjør jeg ikke ofte” er en annen klassiker, i det vi rusler oppover gatene mot St. Hanshaugen.

Etter hvert som man begynner å få noen hakk i sengestolpen, begynner man å legge merke til at de aller fleste jentene sier mye av de samme tingene, gjerne litt forskjellig. Da vet man at det ikke er jentene som snakker, men venninnene, mamma, ukebladene og samfunnet.

Det som også er interessant, er at jentene som ikke sier det samme som alle andre, jentene som tør å stå for egne meninger, jentene som har et ekstra hardt bein i nesen, oftest er de kuleste å henge med.

De er ikke så sjeldne, men de er i såpass fåtall at man trygt kan stille spørsmål ved om folk gjør det de har lyst til, eller om de gjør det samfunnet vil de skal gjøre.

Noen gang hørt/sagt dette selv?

- Andy

Det gikk lang tid før jeg ble flink i senga. Jeg husker spesielt en gang, da meg og Merethe bestemte oss for å ha sex på en lekeplass. Midt på natta, med buksa halvveis over rumpa, lå jeg altså der, jukkende.

Det var ikke før jeg faktisk hadde kommet jeg forstod at jeg så vidt hadde vært inni jenta. Jeg ble så flau at jeg ikke torde ta kontakt igjen senere. Det er helt klart en av de episodene som gjør at det kribler mest i magen når jeg tenker tilbake på det. Og nei, det er ingen god kribling skal jeg si deg.

Tingen er at jeg etter hvert ble mer og mer komfortabel når jeg hadde sex. Jeg satte meg en regel om at jeg alltid, dersom jenta ville, skulle jeg gjøre mitt ytterste for å få henne til å komme, og jeg lærte meg selvfølgelig noen triks for hvordan det gikk best til, ved å bruke masse tid på artikler og bøker om emnet.

Jeg kan ikke si at jeg er super-flink enda. Men dersom jeg ikke hadde vært godt over gjennomsnittet hadde det nesten vært noe rart, med tanke på all erfaringen. Og her kommer hovedpoenget med hele innlegget; Er man bare litt flinkere enn de fleste andre i senga, vil det føles som du er en gud for jenta.

Det er så sykt mange gutter (for ikke å nevne jenter) som er totalt håpløse i senga. Så sett deg inn i det, les noen artikler eller bøker, og bli det lille bedre enn de andre. Jenter vil merke det, og forhåpentligvis være mer keen på å treffe deg igjen.

- Andy