Jeg har så sykt lyst på kjæreste, sier han, sittende nedgrodd i den slitte PC-stolen sin. Jeg spør om han kan fortelle om den store planen. Du vet, tiltakene han har tenkt å gjøre for å få ting i sving. Jeg kommer nok i kontakt med ei engang, da. Og forhåpentligvis liker hun meg.

Dagens artikkel er ikke noe mindre enn et eksklusivt innblikk i de aller hemmeligste delene av kvinners mystiske psyke. En anonym avhopper fra kvinnesiden i kjønnskampen har i avhør innrømmet at kvinner, nesten umiddelbart etter at de har stiftet bekjentskap med en mann, putter han i bås. Nærmere sagt; i en av 4 forskjellige båser:

1. Kjekkas

Dette er menn som er så kjekke (kjekk er forresten ikke det samme som pen) at kvinner ønsker å ha sex med de fortest mulig. Jenter vil dog ofte ønske at kjekkasen slår seg til ro og går over i neste kategori, som er:

2. Kjærestemateriale

Dette er menn som er kjekke nok til at jenta vil ha sex med de, samtidig som det først og fremst er tryggheten ved å ha noen man VET at er glad i deg som gjør at jenter foretrekker disse for langvarig forhold. Jenter vil dog ofte underbevisst prøve å dytte kjæresten sin over i den enda tryggere, men mye mindre attraktive båsen:

3. Tøffel

Dette er menn som føler at de ikke fortjener dama og er livredde for å miste henne. De finner seg i helt urimelig oppførsel, sier det de tror jenta vil høre for å unngå konflikt og bruker alt for mye tid, penger og energi på jenta uten å få noe som helst tilbake. Jenter kan til og med inngå forhold med disse gutta, men de har nesten aldri sex fordi jenta ikke egentlig tenner på de, men liker bekreftelsen av at noen er så desperat. Jenter vil dog underbevisst prøve å dytte tøffelgutta ned i neste kategori, ofte fordi det da er mye lettere å klare å slå opp:

4. Creep

Dette er menn som ikke bare er usexy, men som er så usexy at kvinner føler direkte aversjon. Han er ikke bare usikker, han er direkte needy og klengete. Problemet er ikke bare at kvinner ikke tenner på denne kategorien, de er rett og slett redde for hva de kan finne på.

Disse fire kategoriene gjelder ikke bare menn som kvinner møter på byen, de gjelder også guttekompiser. Jenter har som regel kompiser i alle de tre øverste kategoriene, og så fort en av tøffel-kompisene utbasunerer sin udødelige kjærlighet ut av ingenting settes han automatisk i kategori 4.

Er du i kategori 3 eller 4: Ikke fortvil. Problemet ditt er egentlig bare todelt og enkelt å fikse på. Du må 1) slutte å putte jenter på en pidestal og begynne å behandle de nesten sånn du ville behandlet en annen gutt, og 2) slutte å eskalere så brått og plutselig. Selv om du synes det er åpenbart at du har vært keen på jenta fra start og at det isåfall ville vært dårlig gjort av jenta å gi deg falske forhåpninger ved å ta imot drinker og gråteskuldre, så er jenter så vant med tøffel-kompiser at de overhodet ikke legger like mye i det, og blir kjempeoverrasket hvis du plutselig en dag forsøker å kysse de i fylla, ber de ut på "date" eller forteller de ut av ingenting at du er forelska. Les deg opp (start med forumet vårt eller boka jeg har skrevet) på hva som gjør menn kjekke slik at du havner i kategori 1 eller 2, og vis deretter gradvis interesse i jenta du liker.

Hvis du er i kategori 2 og lurer på hvorfor jenter underbevisst prøver å dytte deg ned til tøffel-kategorien så er svaret på det: De ønsker ikke å gjøre det. De prøver, fordi det er så sykt attraktivt at du ikke lar deg dyttes ned. Men det er et tema for en annen artikkel.

-Andreas

PS: Gutter: Hvilken kategori er du i? Jenter: Hvilken kategori er kjæresten din/den du liker i? Svar i kommentarfeltet. Og del gjerne artikkelen!

Dagbladet skrev for en tid tilbake om en amerikansk studie som viste at forhold som startet med sex på første date varer like lenge som forhold hvor partene venter med sex. Spørsmålet man da kan stille seg er om sex på første date derfor er en god strategi dersom man har lyst på et forhold? Jeg tror ikke svaret på det er så enkelt.

Personlig tror jeg at dersom du er gutt, så er det en fordel å ha sex så tidlig som mulig. En del jenter sier til og med at de som regel blir forelsket først etter at de har hatt sex. Men dersom du er jente og vet med deg selv at du ikke ønsker en kortvarig affære og vil bli skuffet hvis han ikke vil noe mer etter at dere har hatt sex, tror jeg at det er smart å vente et par dater. Før jeg får hatmail om dobbeltmoral og gammeldagse kjønnsroller så skal jeg forsøke å begrunne synspunktet mitt:

Menn og kvinner er ganske like på innsiden av hodet. Men på ett punkt er vi litt annerledes, nemlig i måten vi tiltrekkes det motsatte kjønn. Ved hjelp av en videofilm hvor enkeltbilder var av pene jenter (så kjapt at bevisstheten ikke fikk det med seg) viste hjerneskanning at mennenes hjerne ga utslag for tiltrekning, selv om mennene ikke en gang var klar over at de så bilder av jenter! En annen studie viste at kvinner som fikk se bilder av menn ikke følte noe særlig interesse før de fikk opplyst hva mannen jobbet som, hva slags venner han har, antall barn osv. Med andre ord, vi er utstyrt med to forskjellige strategier for valg av partner.

Menn og kvinner reagerer også litt ulikt på utroskap. Menn reagerer generelt sterkere på fysisk utroskap enn emosjonell utroskap. Hvis en mann får vite at kjæresten kysset en tilfeldig player på byen vil det som regel føles værre enn om kjæresten har begynt å få litt følelser for en fyr uten at det har skjedd noe fysisk. For jenter er det motsatt. For de fleste jenter er det lettere å tilgi at kjæresten i et svakt øyeblikk klina med en tilfeldig jente på byen enn at han har følelser for en jente på jobben.


Årsaken til at vi er så forskjellige på akkurat dette er at gutter aldri kan være hundre prosent sikre på at barnet han får er hans eget. Derfor har evolusjonen gitt menn som er sjalu for fysisk utroskap en fordel. Når menn velger partner er faktisk sjansen for utroskap en ubevisst faktor vi går etter. Menn tenker ikke "hun tipper jeg kommer til å være utro, så hun gidder jeg ikke å føle tiltrekning til". De føler bare sterkere tiltrekning til jenter som virker "uoppnåelige" enn til jenter han føler at hvem som helst kan få. Noe av det mest sexy gutter vet er å se kjæresten avvise andre gutter. Det gir bekreftelse på at jenta er en catch. De fleste menn synes det er greit å ha sex på første date, men en del gutter drømmer i hemmelighet om å møte en jente som er jomfru, synes sex med alle andre er ekkelt, og som synes alle andre gutter er teite. Satt på spissen så klart, men det forklarer "hore og madonna"-paradokset. Gutters (ubevisste?) fantasi er en jente som er vill på tomannshånd men dydig som en nonne utad.

Men, og her kommer det et temmelig stort men, det er forskjell på gutter. Gutter som anser sin egen sosiale verdi som høy ser på andre gutter som en mindre trussel. Johnny Depp er sjeldent urolig for at dama hans skal være utro, han vet at han uansett er det beste hun kan få. Videre vet han at det finnes en milliard jenter som gjerne vil ta over. Derfor kan vi si at:

• Menn som er lite sjalu, og ikke dømmer jenter for at de har sex med mange partnere eller sex på første date, signaliserer at de har høy sosial verdi og at de antageligvis er trygg på sin egen popularitet hos jenter.
• Menn som lett blir sjalu, skriver lange tirader i debattfeltet på Dagbladet nett om hvordan likestillingen har gått for langt, som synes at jenter har alt for mye sex med alt for mange, signaliserer at de har lav sosial verdi og at de ikke er populære blant jenter.

Så jenter som ønsker forhold: Hvis gutten har et godt selvbilde, liker deg godt og er klar for forhold, så spiller det ingen rolle om dere har sex på første date eller tredje eller tjuende. Men det finnes to kategorier gutter det kan være smart å vente med: Gutter med et konservativt syn på sex og playere som uansett ikke er ute etter forhold men later som.

For enkelte gutter er det å ha sex på første date et tegn på at det generelt er "lett" å få deg, og noe som gjør at du synker i verdi i guttens øyne. Noen gutter har en forventning om at drømmedama skal være uoppnåelig og nesten litt prippen. For de fleste gutter er dog ikke sex på første date det viktigste, men heller hvordan du oppfører deg rundt andre gutter generelt.

Playere som tenker at du er bra nok for sex, men ikke bra nok for forhold, vil som regel miste interessen dersom du venter en del dater med å ha sex. I utgangspunktet er det ikke et problem å ha det tidlig hvis du uansett er fornøyd med å bare ha sex, men dersom du egentlig har lyst på kjæreste og vet at du kommer til å angre hvis gutten forsvinner etterpå er det en idé å vente. Noen gutter er uærlige med hensiktene sine og later som om de ønsker forhold fordi de tror at det øker sjansene for at jenta vil ha sex med de. Realiteten er at mange jenter er helt OK med å bare ha sex, dersom gutten er ærlig på at det bare er det han er ute etter.

-Andreas

PS: Har DU sex på første date? Diskutér i kommentarfeltet!

Vi har fått leserbrev:

Hei! 
Jeg begynte å lese på siden deres for en uke siden. Og jeg har vel egentlig blitt litt oppslukt av den. 

For 4 måneder siden så fikk jeg meg jobb på en bensin stasjon. Første personen jeg ble kjent med virket så koselig. Han hadde verdens nydeligste øyne, og smilet hans gjorde meg roligere. Jeg var  veldig nervøs i begynnelsen siden det var ny jobb og sånn. Etterhvert så begynte jeg og han og dra på fisketurer, vi så på film og han kom og besøkte meg flere ganger i uka. Kjemien mellom oss var helt utrolig. Jeg kjente at det var litt sommerfugler i magen min for første gang på flere år.

En kveld var han i et bryllup og ble veldig full. Da ringte han meg og kalte meg for jenta si, og han savnet meg og jeg var engelen hans. Men etter det så snakket vi ikke så mye, jeg tror han ble veldig flau. Og etter 3 måneder på bensinstasjonen så sluttet jeg. Vi mistet kontakten. Men ca en måned etter sende han meg melding, og ville finne på noe. Vi ble enige om at jeg skulle komme å se på den nye leiligheten hans. Så dagen etter dro jeg dit. Vi snakket lenge om alt mulig. Og ENDELIG kyssa vi. Jeg sov over den natten, og kom tilbake og sov over 2 netter senere.

Han er 14 år eldre enn meg, og har en sønn på 4 år. Og han har guttungen annenhver uke. Så nå som han har guttungen får vi ikke vært så mye sammen, men jeg har vært på besøk og hilst på han. Guttungen er superherlig! Jeg ble helt forelska i han. Men jeg tenkte på det dere har sagt om at gutter investerer i jenter når de er forelsket. Altså, vi har ikke holdt på lenger enn en uke, men jeg føler at det er jeg som tar kontakten, det er jeg som spør om han vil ha besøk. Han sender meg melding etter at jeg har vært der og sier at han hadde det koselig. Og når jeg får nattamelding så sier han at han skal drømme om meg. Så han må jo like meg litt. Men jeg bare lurer på hvordan tegn jeg kan se etter for å vite om han liker meg godt nok til at han vil at det skal bli noe seriøst. For jeg liker han kjempe godt og er kjemperedd for å bli såret. 

Hvordan går jeg frem herifra? :/

Hilsen forvirra jente

Heisann forvirra jente!

Skjønner godt at du er redd for å bli såret, og at du synes det er kjipt at det er du som tar mest initiativ til å møtes. Når man er forelska har man jo lyst til å møte den man er forelska i mest mulig, og sånn må det jo fungere for gutter også, ikkesant? Så hvorfor tar han ikke mer initiativ hvis han virkelig er forelska i deg?

Vel, det er heldigvis/dessverre ikke fullt så enkelt. Menn vet stort sett om de er fysisk tiltrukket i løpet av det første millisekundet de ser jenta. Men det er ikke det samme som at de ønsker å investere følelser i henne. Det vi i Gode Vibber-metoden kaller for emosjonell tiltrekning er en forutsetning for om en mann ønsker noe mer enn bare et fysisk forhold. For menn er det flere ting som må være på plass før han både kan tillate seg selv å utvikle følelser og før han faktisk har mulighet til å utvikle følelser. En av disse forutsetningene er at han får muligheten til å savne jenta i blant og at han får tid til å kjenne på at han savner henne. I motsetning til mange kvinner er ikke menn alltid like flinke til å vite hva de faktisk føler. En tommelfingerregel er derfor at du bør forsøke å ikke ta mer kontakt enn det han gjør. Legg deg ca. på 50/50 (eventuelt bittelitt mindre). Så lenge dere ikke møtes sjeldnere enn en gang i uka gjør det ingenting om dere ikke har kontakt hver dag. Og så lenge han gradvis investerer mer og mer i deg (introduserer deg for kompiser, familiemedlemmer osv) trenger du heller ikke bekymre deg for om han er interessert i deg eller ikke. Så lenge det går fremover kan du bare slappe av og nyte forelskelsen.

-Andreas

En av de kanskje vanligste feilene jeg ser jenter gjør når de dater en fyr de liker, er at de enten later som om de ikke er interessert i det hele tatt, eller så viser de alt for mye interesse alt for tidlig.

Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:

Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.

-Andreas

Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:

Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

• Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
• Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
• "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
• Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
• Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
• Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
• Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
• Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
• Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.

Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".

Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

Jeg lever i en verden som de fleste gutter ikke vet eksisterer. En verden der alle jenter er potensielle kjærester, elskere eller flørter. En verden der jeg kan stikke ned på butikken for å kjøpe sjokolade, og ligge pesende og svett i senga med en tidligere ukjent jente en time senere. Jeg tror ikke engang mange av vennene mine tror meg når jeg forteller historiene. "Jaså, Alex, du skal på date. Hvor møtte du henne da? Kiwi? haha liksom.."

Hver gang jeg går ut døra ser jeg tonnevis av pene jenter som tusler rundt med sine daglige gjøremål. De skal på skolen, de skal på jobb, og noen ganger loker de bare rundt i byen uten noe spesielt å gjøre. 

Jeg ser ofte pene jenter gå bortover gata, og jeg ser gutta som snur seg etter dem. Jeg ser i øynene deres at det er noe dyrisk som vekkes, de vet at de vil ha henne, men det faller ikke noen av dem inn å faktisk gå bort og prate med henne. 

Norge er dessverre et av de kaldeste, mest asosiale landene jeg vet om. "Du snakker ikke med folk på bussen", sa en av mine beste venner for noen år siden. "Hvorfor ikke?" spurte jeg. "Sånn er det bare. Det er creepy." Javel, tenkte jeg. Forleden stod det en fyr på bussen som så ut som han hadde unsluppet et drapsforsøk. Han hadde et stort kutt i panna og blod nedover hele kroppen. Det var en full buss, og alle stirret selvfølgelig på han, men ingen turte å spørre. Det vil si, ingen turte å spørre helt frem til jeg bante meg frem til han og spurte hvordan det gikk. DA kastet folk seg med, fordi da trengte de ikke være den eneste. Rart hvordan vi er så redde for å skille oss ut. 

Jeg vet at du kjenner deg igjen: Du står og venter på en kompis. I øyekroken ser du noen kommer gående mot deg, Dama med stor D. Hun er så pen at du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Hun kommer gående mot deg og du prøver å finne en måte å stirre på som ikke gjør det opplagt at du stirrer. Plutselig stopper hun ved siden av deg. Kanskje hun venter på noen hun og? Hun blir stående noen minutter før venninna kommer og de går sin vei. Du tenker kanskje ikke så mye mer på det, for du kjente henne jo uansett ikke. Da er det jo helt umulig at det kunne skjedd noe mellom dere, eller? 

Det er faktisk mulig å se en søt jente ute midt på dagen, gå bort til henne og starte en samtale og se om det leder noe sted. Ofte skjer det ingenting mellom dere, men noen ganger liker man hverandre og den første halloen kan lede til litt av hvert. 

Jeg anbefaler deg å bli flink til å slenge ut den første halloen hver gang du ser en jente du kunne tenkte deg å bli kjent med. Hva er det verste som kan skje? At hun ikke svarer tilbake? I så fall har du tapt ca null og vunnet en hel masse erfaring som du kan bruke til å gjøre et bedre inntrykk neste gang. 

Det tok meg en liten stund å bli kvitt den første "fy faen det her er teit og kleint" hver gang jeg åpnet munnen, men nå syns jeg ikke det er så rart å slå av en prat med folk jeg møter på bussholdeplassen. 

Har hatt denne sangen på repeat mens jeg skrev innlegget: 

Har du noen gang vært på date med en jente du møtte på dagtid? Hvis du er jente, har du noen gang møtt en kjekkas på dagtid? 

- Alex (veldig sosial)

Leserbrev:

Hei,

Jeg er 30 år og dater en på mann på 35. Jeg har en datter på 1 år, han en datter på 4 år. Vi bor i forskjellige byer, men flyr noen ganger i måneden for å se hverandre.
Kjent han siden august. Han har møtt min datter. Jeg har ikke møtt hans barn. Når synest du det bør skje?
Hvordan skal jeg spørre han om vi har en fremtid sammen? Hvordan vet jeg om han vil ha meg? Vil gjerne vite hvor jeg står da jeg har barn...
Han som ringer meg, melding er vi vel ca 50-50 hvem som sender først, vi har sex, han er flink med min datter, han som spør når kan vi seest igjen, han savner meg etc. Men hvordan vite hvor vi står???
HJELP

Mvh
Anonym

Hoisann Anonym!

Det høres ut som dere beveger dere i riktig retning. At han ikke har tatt initiativ enda til at du skal treffe datteren hans trenger ikke bety noe annet enn at han vet med seg selv at han er nødt til å vite 100% sikkert at han ønsker å satse på deg før han vil introdusere datteren for en ny person i livet sitt. Jeg forstår behovet du føler for å vite hvor du har han, sånn at du kan slappe mer av og føle deg trygg på at han er like engasjert i deg emosjonelt som du er i han og at det går "fremover".

MEN det er to ting jeg har lyst til å skrive litt om. Det første er "sjansen for at han får kalde føtter og stikker av" og det andre er "tilgjengelighet vs initiativ".

Sjansen for at han får kalde føtter og stikker av blir ikke automatisk mindre av at han forplikter seg. Det kan kanskje virke litt ulogisk, men det er altså ingen automatikk i at bare fordi dere endrer status på Facebook til "i et forhold" så blir han også mer emosjonelt engasjert. Det kan faktisk være stikk motsatt hvis han føler at det var noe DU ønsket og han sa ja før han var sikker på at han var klar. Og her er vi inne på noe viktig: Menn har ikke like god kontakt med følelsene sine som det kvinner har og trenger derfor rom til å kjenne etter før de faktisk kan VITE med sikkerhet hva de føler. Ikke stol på hva en mann SIER om følelsene sine (det er det nemlig ikke sikkert han vet selv en gang), se heller på hvordan han handler. Hvis det derimot er HAN som tar initiativ til å endre Facebookstatus så er det et kjempegodt tegn, samtidig som han faktisk vil tillate seg selv å føle mer. Og det leder oss til mitt andre poeng:

Tilgjengelighet vs initiativ. Hvis man leser blogginnleggene våre litt kjapt kan man fort få inntrykk av at vi mener at jenter ikke får lov til å vise interesse i det hele tatt og at man bare skal nikke pent og smile og vente på at menn (kanskje) skal få ut fingern på egenhånd. Men det er faktisk nesten det motsatte vi mener; IKKE bli passiv og et "offer for omstendighetene" men vis AKTIV interesse. Med et gigantisk forbehold: Ikke press han til ting som FORPLIKTER han. Vis heller at du er TILGJENGELIG i den retningen du ønsker å ta det videre. Ved å fortelle han at du har lyst til å møte datteren hans viser du at du er tilgjengelig for å ta forholdet i den retningen, og så lenge han føler at det ikke er noe press vil han ta det i den retningen så fort han vet at han er klar for det emosjonelt.

En hemmelighet om menn er at "forpliktelsesangst" og "forpliktelsesmani" faktisk er to sider av samme mynt. Den samme mannen som har "fobi mot forhold" kan to måneder senere ofre høyrearmen sin for at jenta han er forelsket i skal bli hans. Menn ønsker som regel å forplikte seg i  samme grad som de også er emosjonelt investert. Hvor fysisk tiltrukket han er handler ikke om hvor mye han ønsker å forplikte seg. At han ønsker å ses over tid er et sikkert tegn på at det også ihvertfall er NOE emosjonell tiltrekning også, men hvis han ikke gradvis investerer i deg i form av å la deg møte kompiser og etterhvert familien sin er det et tegn på at noe ødelegger muligheten hans for å utvikle følelser i utgangspunktet, og da gjør det egentlig bare vondt verre om du klarer å få han til å "si ja" til å ta ting i retningen du vil.

Med andre ord er akkurat grad av forpliktelse noe du bør la skje i hans tempo, og heller passe på at dere har det fint sammen og at hovedaktiviteten når dere møtes ikke er sex.

Har du kommentarer eller efaringer du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

-Andreas

En ting jeg syntes er interessant er hvordan vi vanligvis bruker ordet "sammen"; det blir ofte brukt synonymt med forhold, og da gjerne et monogamt forhold. Men det finnes mange typer forhold, f.eks det er venneforhold, lærer-elev-forhold, kjæresteforhold, åpne seksuelle forhold, familieforhold, naboforhold, osv. Det handler om hvordan man forholder seg til hverandre, altså hvilke roller, ansvar og forventninger man har mellom hverandre, men også personlige ønsker, behov og følelser ovenfor hverandre.

Forhold dreier seg om hvordan man forholder seg til hverandre, og når det kommer til kjærlighetsforhold vil jeg komme med en påstand: Det er ingen nødvendig forbindelse(men det er ønskelig!) mellom hva man er enige om på et formelt nivå, hva som faktisk skjer på et emosjonelt nivå, og hva som skjer i praksis.
F.eks i et ekteskap er det mange forventninger og ansvar som følger med og som varer livet ut, men følelser kan avta og til og med dø ut til tross for det, og de lever videre ut sine liv distansert fra hverandre(det formelle er på plass, men de mangler det emosjonelle og praksisen, hvordan de faktisk lever sammen). På den andre siden finnes det mennesker som aldri gifter seg, men som lever i dype, monogame kjærlighetsforhold livet ut fordet(det emosjonelle er på plass, og de lever som et par).
Poenget mitt er at "et forhold" eller "å være sammen" i seg selv ikke et mål, men hvordan man føler for hverandre og hvordan man oppfører seg i forhold til hverandre.

En vanlig problemstilling for mange jenter er at mange menn har "forpliktelsesangst", "redd for å binde seg", eller "liker å date og å være fri", og de kan trekke seg tilbake hvis de føler press eller forventninger om forpliktelser. Men tingen er at dette kan de helt fint være uten at et kjærlighetsforhold mellom dere vil være umulig. Menn er livredde for tanken på kontekstskifte. Satt litt på spissen, menn elsker å date fordi da er de fri, mens forhold er "forpliktende"(forpliktende er egentlig et ganske negativt ord, det er noe man MÅ enten man vil eller ikke. Det er en byrde).

Dette betyr ikke at man ikke kan sette grenser! Man må ta monogami-praten etter å ha holdt på litt hvis man ønsker at man bare skal ha hverandre seksuellt, men bortsett fra det, har det VIRKELIG mye å si om dere offisielt sett er sammen, eller om dere "bare" lever SOM OM dere er sammen? Til syvende og sist, hva er det som egentlig er viktig? Som vi har skrevet i tidligere innlegg, så lenge han fortsetter å investere i deg er dere på riktig vei, og han får rom til å utvikle sine følelser for deg og å komme i kontakt med dem i sitt eget tempo.
Jeg tror at det i verste fall kan være en liten blindvei å tenke "vi er nå her(dating), men jeg vil ditt(forhold). Også begynner man å presse litt på for å komme seg fra dating til forhold, og så blir mannen stressa og trekker seg tilbake. Menn vil selv ta initiativet til å si "vi er jo sammen nå" når de føler at dere er det på et EMOSJONELT plan(og menn knytter seg generelt sett saktere emosjonelt enn det kvinner gjør).
Ikke SNAKK om å være i et forhold; LEV det å være i et forhold. Til syvende og sist handler det om hvordan man forholder seg til hverandre, ikke hva man er enige om eller kaller det. To stykker som møtes 3 ganger i uka fast i flere uker, har sex og inkluderer hverandre i deres liv er mer et par enn to stykker som står " i et forhold" med hverandre på facebook, men sees 1 en gang i uka, krangler hele tiden og ikke engang har sex sammen lenger.

Trygghet er viktig for mange jenter i et forhold, men paradokset er at jo mer man prøver å få bekreftet fra mannen at dere skal inngå et "trygt og etablert" forhold, jo mer kan han føle seg stresset, "låst nede" eller kanskje få skyldsfølelse fordi du forventer mer enn hva han er klar for, noe som vil virke mot sin hensikt. Dette igjen fører til en stor utfordring og plage for mange jenter, og det er at det ofte er MER trygghet på veien til et forhold ved å leve litt i usikkerhet.
Når det er sagt skal jeg komme med litt trøst: Dette gjelder hovedsakelig i startfasen, og menn vil ofte selv verbalisere den bekreftelsen dere ønsker hvis forholdet utvikler seg på han sitt initiativ, som går i han sitt tempo.


Har du noen erfaringer, gode eller dårlige, med slike menn? Gjerne del med de andre leserne i kommentarfeltet.

 - Lars

For noen uker siden spurte jeg på forumet vårt om noen av de tidligere deltagerne fra Sjekkeskolen kunne tenke seg å skrive litt her på bloggen om hvordan de opplevde å være med på bootcamp.

Her er ett av svarene jeg fikk:

Helt tilfeldig en dag i august satt jeg å så litt på diverse sjekke- og livsstilsider. Jeg var innom flere, men det var noe spesielt med Gode Vibber sin. Den virket litt mer seriøs, men forsatt litt mer anonym. Jeg leste litt på artikler som var lagt inn på nettsiden deres, jeg la merke til enkelte ting i artiklene, de var anonyme. Alle sammen, det likte jeg.

Jeg hadde tidligere vært på bootcamp [hos noen andre enn Gode Vibber], der instruktørene ikke var anonyme. Det var tungt å gå på byen og bli gjenkjent som en som var på kurs med en instruktør kjent fra TV.
Det å ha muligheten til å gå ut på byen med en instruktør som ikke ble gjenkjent fristet enormt.

Jeg meldte meg på der og da. Men hvorfor? Jeg hadde jo allerede hatt en bootcamp, trengte jeg virkelig en til?
Svaret er at jeg ville bli enda bedre, få enda mer motivasjon, kunnskap og lære enda mer av noen som virkelig kan det.
Jeg sa det aldri, men jeg ville bli en av de beste, samtidig som tanken på en kjæreste pirret bak i hodet.

Før min første bootcamp hadde jeg gått på byen nesten hver helg i tre, fire eller fem måneder. Jeg hadde ikke en gang fått et kyss, ikke et nummer og i hvert fall ikke en one night stand.
Jeg hadde aldri hatt en kjæreste, og i et håpløst forsøk noen år tidligere gav jeg bort ei rose til ei venninne jeg hadde vært hemmelig forelsket i, i tre år.
Som dere sikkert skjønner gikk heller ikke det forsøket min vei. Jeg var trist lenge, før jeg endelig fant ut at det var noe jeg faktisk kunne øve meg på. Jeg fant ut om sjekking.
Sjekking var ikke lenger kleine linjer du sier til jenter, sjekking var et eget fagfelt.

Endelig var dagen kommet, det var september, strålende vær og jeg gikk ned Karl Johan smilende, mens jeg så på alle de nye menneskene.
En times flytur, ei pils med en kamerat, og en hotellinnsjekking senere banket jeg forsiktig på døra der det hang et A4-ark med en stor Gode Vibber tekst.
Jeg var et kvarter fortidlig, men inne på rommet var det allerede fire personer. Med første øyekast kunne jeg ikke se hvem som var instruktører. Alle var jo helt normale, ingen skilte seg noe særlig ut.
Men det var to stk som reiste seg og tok meg i mot med åpne armer. De var smilende, hyggelige og sikkert ganske spente de også. Jeg håndhilste først på Lars, like etter hilste jeg på Andy og de to andre deltagerene som var i rommet.

Etter noen timer teori og en god pause skulle vi endelig ut på byen. Selvsagt helt edru.
Til å starte med var det utrolig vanskelig å stå på åpen gate og leke, og spør om veien som oppvarming.
For å si det slik: Etter oppvarming var jeg ganske ”pumped up” og klar for å gå ut!

På byen på fredag gikk det så som så, men det var utrolig gøy. Det var nesten slik at jeg skulle ønske jeg hadde råd til bootcamp hver eneste helg. Denne kvelden fikk jeg kinnet vendt mot meg da jeg gikk for kysset, traff kjempemange spennende jenter og klarte å få to nummer. Det var muligens et kyss involvert, men det klarer jeg ikke huske den dag i dag.

På lørdagen kom jeg inn enda mer motivert, glad og klar for nye utfordringer. Det var så utrolig gøy og spennende, og jeg kunne kjenne likhetstegn til en forelskelse. Det var så gøy!
Bootcampen i seg selv var så innholdsrik. Latter, seriøsitet, vitser, og ikke minst gode vibber.
På byen denne kvelden gikk det mye bedre.
Jeg fant tonen med flere jenter, men det var spesielt ei som var veldig interessant. Hun var fra Arendal, og var her kun på helgetur. Jeg snakket, flørtet og lekte med henne lenge, men jeg hadde aldri mot eller en god nok mulighet til å eskalere følte jeg.
Andy sa til meg [hva jeg skulle si]. Akkurat når jeg hadde mannet meg nok opp til å si det, satt hun i telefonen. Jeg ventet utenfor i over ti minutter før jeg fikk øyenkontakt med ei annen jente.
Jeg holdt blikket lenge, hun avbrøt og jeg avbrøt noen millisekunder senere. Jeg ventet litt før jeg snudde meg igjen, da hadde hun allerede startet å se på meg. Hun avbrøt, mens jeg holdt blikket litt lenger, hun så tilbake og vinket meg bort.
Vi kan ikke ha vekslet mer enn to eller tre setninger og noen kyss hver før vi gikk mot hotellrommet mitt hånd i hånd.

Da jeg tok forvell med Lars, andy, Andreas og Sondre dagen etter gikk jeg mot Oslo S med større selvtillit en noen sinne.

Den dag i dag, har jeg funnet meg ei fantastisk jente som jeg deler de fleste dagene mine med.
Og det er takket være alt dette jeg klarte det.
Jeg fikk selvtillit, flere venner, en overflod av jenter hver eneste uke. Og da jeg først traff denne jenta, visste jeg hva jeg skulle gjøre. Var det noe mer jeg lurte på, fikk jeg utrolig mye hjelp på forumet og det gjør jeg enda.
Dette har vært en fantastisk opplevelse, mildt sagt.

Hilsen Ø.


Du kan lese flere historier her.

Brev fra leser:

Tusen hjertelig takk for en fantastisk flott blogg! Er fast leser og må ærlig innrømme at jeg virkelig virkelig digger det!:) Endelig noe for oss jenter som bare forteller nøyaktig hvordan ting er!

Vet at både jeg og venniner har flere ganger vært ufattelig forvirret over opptredelsen til gutter. Ihvertfall saken:

Forskjellen på fysisk og emosjonell tiltrekning

og

Hvorfor gir menn hadet-kyss uten å mene noe med de...

har gitt meg svar på veldig mye jeg har lurt på!

Men en ting som jeg lurer litt på og som jeg vet at noen jenter sliter med. Hvordan få en mann til å føle seg mandig uten og bli for trengende? Eksempler på hva man overhodet ikke skal gjøre og ting man burde gjøre!:)

Mvh Spruddle

Hei "Spruddle"!

Kjempekult å få så positiv feedback på bloggen vår. Det gjør at vi blir motiverte til å skrive oftere. Du spør om hvordan du kan få en mann til å føle seg mandig uten at du samtidig blir for trengende. Jeg antar at du med "mandig" mener "å hjelpe deg med ting sånn at han føler seg mandig" og med "for trengende" mener "virker svak og udugelig"? Du må gjerne rette på meg i kommentarfeltet hvis det var noe annet du egentlig mente, for svaret mitt er ihvertfall basert på en sånn forståelse:

På den ene siden har du jo lyst til å vise at du er en selvstendig, selvsikker kvinne som klarer seg helt fint selv, men på den andre siden snakker jo vi på bloggen en del om at menn har et behov for å føle at de har en funksjon og at de "behøves". Og i tillegg FØLES det jo litt godt når du merker at han LIKER å hjelpe deg? Jeg tror problemstillingen er ganske vanlig for veldig mange kvinner. Jeg skal forsøke å snu problemstillingen litt på hodet. Hvem er EGENTLIG sterkest: Hun som aldri viser svakhet og aldri trenger hjelp, eller hun som generelt er sterk, men som iblant trenger hjelp og tør å be om det? Det stemmer at menn liker selvstendige, selvsikre kvinner, men de har et enda sterkere behov for å føle seg nyttig. Og et annet litt rart fenomen er at menn faktisk får MER emosjonell tilknytning til en kvinne han føler seg nyttig for. Jo mer du lar han hjelpe deg (og spesielt med "manneting") jo mer vil han faktisk investere av følelser i deg også.

Eksempler på ting som de fleste menn lyser opp av å bli spurt om å gjøre: Åpne syltetøylokk, åpne vinflasker, hive ut edderkopper, skifte sikringer, reparere brødristeren. Alt er ting jeg er overbevist om at du klarer helt fint selv, men som, dersom du lar han få leve i troen på at du ikke klarer, vil takke deg for at du lar han få gjøre. Det kan virke litt teit og håpløst gammeldags, men ved å la han få lov til å føle at du faktisk trenger han og er litt "avhengig" av hans (klassiske og kulturelle) mannlige egenskaper, så gir du han samtidig følelsesmessig spillerom til å tørre å gjøre seg "avhengig" av deg tilbake.

-Andreas

Huff, stakkars. Jenny ristet på hodet. Han ønsket seg jo bare en kjæreste, han var bare ekstremt klønete i måten han gikk frem på. Hun så opp på meg. Han burde vært på kurs hos dere. Ja, svarte jeg. Men tenkte du over hva du egentlig sa til han? Jenny så forvirret ut. Hva mener du?

Jenny hadde vært på et utested med en venninne da en gutt hadde kommet bort til henne like ved dansegulvet. Han smilte. Hun smilte tilbake. Har du kjæreste? spurte han. Nei.. Hvordan det? Jenny så seg rundt etter venninna. Jeg er singel og har lyst på kjæreste, og jeg synes du var veldig søt, fortsatte han. Jenny så skeptisk på han. Jeg tror ikke du er helt min type altså, sa hun så skånsomt hun klarte. Men pleier du å spørre jenter så direkte? Han så oppgitt ut. Jeg har spurt fem jenter om det tidligere i dag, og ingen vil. Jenny så bekymret bort på han. Du kan ikke gå rundt og spørre fem jenter om de vil bli sammen med deg. Da føler jo ikke jeg meg så veldig spesiell? Han så forvirret ut. Åja.

Jeg skrudde av laptopen og satte meg ned på senga ved siden av Jenny. Problemet er at han nå går rundt og tror at at feilen han gjorde var å snakke med fem jenter på samme kveld. Han kommer jo til å tro at han bare bør prøve seg på en jente i halvåret. Problemet var jo egentlig at han snakket om å bli sammen alt for fort. Jenny sperret opp øynene. Å neeei. Stakkars fyr.

Det er en hel del ting vi gutter lærer oss om jenter i oppveksten. Spilleregler for hvordan bra gutter skal være i forhold til jenter. Det som ofte er frustrerende er da å se at de gutta som ikke følger de spillereglene som jentene selv har satt er de samme gutta jentene ender opp med å velge.

Her er noen "regler" og forestillinger mange gutter ofte har:

1. Er man forelska er det best å være ærlig og fortelle det rett ut til den man liker.
2. Er man forelska i noen er det dårlig gjort å prøve seg på andre samtidig.
3. Sex er noe man har i et forhold.
4. Har man sex uten å være sammen har man lurt jenta.
5. Jenter liker egentlig ikke sex, men de kan godt ha det med noen de er glad i.
6. De fleste gutter som snakker med jenter på byen er bare ute etter sex.
7. Kysser man er man så og si sammen, ihvertfall er forhold neste skritt.
8. Det er umoralsk å flørte med flere jenter samtidig.
9. Jenter liker gutter som kan vise følelser (gjerne gråte).
10. Jenter liker gutter som kan snakke om følelser.
11. Det er bare drittjenter som kan falle for playere.
12. Det er bare drittjenter som har one-night-stands.

Ofte er det en sammenheng mellom hvor mange jenter man kjenner og hvor få regler man fremdeles tror på. Jo mer erfaring man får og jo eldre man blir, jo mer ser man nemlig at:

1. Er man forelska er det best å holde litt igjen og gi den andre rom til å utvikle sine egne følelser tilbake.
2. Selv om man er forelska kan det ofte være sunt å flørte med andre så lenge man ikke er sammen (ofte kan man bli mer sikker på at den man liker virkelig er spesiell, eller man oppdager at man kanskje har idealisert vedkommende litt for mye).
3. Jenter får ofte lyst på forhold etter å ha hatt sex sammen en stund.

4. De fleste jenter har ofte sex med gutter de ikke er sammen med, og så lenge man er ærlig og ryddig kan mange jenter være veldig fornøyd med å bare ha sex.
5. Jenter liker ofte sex bedre enn gutter.
6. De fleste gutter er både åpne for sex og for forhold.
7. Jenter kan i blant kline med gutter på byen bare for moro og uten å legge alt for mye i det.
8. Jenter liker gutter som har evnen til å flørte med jenter generelt, og vil ha en gutt andre jenter også vil ha.
9. De fleste jenter synes egentlig det er litt turn-off med gutter som gråter.
10. Jenter LIKER at gutter kan snakke om følelser, men TENNER på gutter som ikke gjør det.
11. De samme jentene som sier at de ikke liker playere, har masse (bra og dårlig) erfaring med nettopp playere.
12. De fleste jenter har hatt one-night-stands og synes tanken er spennende. Det gjør de ikke til dårligere jenter, det betyr bare at de er normalt kåte.

-Andreas

PS: Har du sterke meninger om temaet så svarer jeg deg gjerne i kommentarfeltet under :)

Video om ærlig kommunikasjon:

Dette var kanskje litt kleint ærlig. Men hvor går grensen for hvor ærlig man skal være?

Må man ønske å bli kjærester hvis man har sex sammen? Enkelte synes det er flott å bli kjærester så fort som mulig, gjerne allerede etter tredje date. På den andre siden er det enkelte som helst vil date leeeeenge før man vurderer å ta skrittet helt ut og kalle seg kjærester. Andre igjen er i en periode i livet hvor en ønsker å utforske litt og egentlig ikke ønsker seg kjæreste i det hele tatt. Og, ja: Det er helt sant jenter også har slike perioder.

Med det i bakhodet er det klart at vi må kommunisere tydelig. Slik jeg ser det kan man velge to strategier:

Ta praten: Noen liker å være ærlige verbalt. Men pass på at det ikke blir kleint eller påtrengende. Timing er viktig her.

Vise ved handling: Her handler det om hva du gjør og ikke minst hva du unnlater å gjøre.

Personlig liker jeg best å vise intensjonen min via handling og måten jeg er på. Jeg har brukt en del tid på å tenke gjennom hvilke handlinger som signaliserer hva intensjonen min er: Hvilke handlinger som kommuniserer at man ønsker å ta ting videre, og hvilke som kommuniserer at man ønsker noe litt mer vennskapelig og overfladisk.

Jeg tror det viktigste er å unngå å gjøre ting som kan kommunisere det motsatte av det man vil. Det betyr jo ikke at ting kan endre seg underveis, det er bare snakk om å være ærlig om hvor man står.

Hva synes dere er best:
Å ta praten eller vise gjennom handling?

Bruk kommentarfeltet!

-Tom

Du er overbevist om at han er der ute, flott og stolt på sin hvite hest, ridende over land og strand på leting etter akkurat DEG. Men når er det han egentlig kommer til å dukke opp?

Personlig er jeg en romantiker. Jeg tror dog at det finnes flere potensielle "de rette", men at når man først møter en av dem så vil man kunne utvikle et forhold til hverandre hvor man mer og mer blir sjelevenner og den eneste ene i beste Disney-stil. Jeg tror også at romantikk fremmer det beste i oss da gode følelser aktiverer oss i en mye høyere grad enn negative, såkalte "passive" følelser. Likevel er det noen fallgruver som er lett å falle ned i hvis man hviler seg for mye på enkelte romantiske forestillinger. Da tenker jeg først og fremst på de forestillingene som kan gjøre at man blir passiv og ventende fordi "skjebnen" skal gjøre jobben, de som gjør at man blir håpløst naiv i lykkerus over å ha møtt en potensiell kandidat, de som gjør at man blir fordomsfull og dømmende ovenfor andre som ikke matcher med ens egne idealer av sømmelig romantikk. Man kunne skrevet flere bind om disse temaene, men føreløpig kan jeg hvertfall tilby 5 raske tips og refleksjoner til ettertanke:

1. Ikke forbli passiv, ta ansvar for din egen lykke.

En romantisk forestilling som dessverre passer sjeldent med virkeligheten (hvertfall mindre enn vi skulle ønske), er at man som kvinne kan være en sleeping beauty som passivt venter på sin drømmeprins, og at han  på magisk vis vil dukke opp. Om du ønsker å maksimere mulighetene dine for å møte en som kan gjøre deg lykkelig og fremme det beste i deg, er det ikke en god strategi å overlate det til tilfeldighetene. Ta ansvar for ditt eget liv og lykke, bli aktiv i å kunne møte og å bli kjent med menn.

Er du singel og har aldri prøvd nettdating? Prøv da vel. Noen sier at man ikke kan finne bra menn på byen; er det en absolutt, ubestridelig sannhet? Kjenner du noen bra menn som er ute på byen innimellom, eller har du møtt noen tidligere selv? Har du prøvd forskjellige typer utesteder? Har noen av vennene dine noen kjekke venner du kan få møtt om dere treffes felles på fest eller andre anledninger? Kan du utvide vennekretsen din for å møte flere? Hvilke steder eller aktiviteter frekventerer menn som du vanligvis liker?
Hvilke muligheter har du egentlig, hvis du virkelig tenker deg om?


Er man tilfreds med tilværelsen sin: Så BRA! Men hvis man er åpen for noe mer kan det være en tanke å ta aktive steg. I virkelighetens verden risikerer Tornerose å bli liggende å sove gjennom hele livet sitt, mens alle de kjekke prinsene ikke engang er innom slottet hennes.


2. Flørting og dating er ikke bare rene forsøk på å få hverandre, det er også en sjekk for om man passer sammen.

Let's face it: Ingen kan få alle fordi ingen passer med alle. Vi er såpass forskjellige i både utseende og personlighet og vi har såpass forskjellig smak at det er en del der ute som man ikke vil komme igjennom filteret på. Uansett hvor bra man egentlig er. Det er en brutal sannhet i vår verden, og det er INGEN sin feil eller personlige mangler som gjør dette; det er et spørsmål om personlig smak, og det er viktig at man er seg selv når man møter potensielle partnere.

Å komme i kontakt med noen for å se ann litt hva som er der, og hva som eventuelt kan bli videre, kan være skummelt. Mange ser på det som å "by seg selv frem", og er livredde for avvisning. Og ingen liker avvisning. Men det er viktig å også huske på at flørting og sjekking ikke nødvendigvis er et spørsmål om man er bra nok, eller at man prøver å "markedsføre seg selv" (det er ikke en veldig produktiv holdning mener nå jeg), men at man utforsker kompatibilitet, om man passer sammen. Det er helt klart tiltak man kan gjøre for å øke sine muligheter med flere menn, men til syvende og sist er det et spørsmål om kompatibilitet; det er der sjekking og dating går over til å bli kjærlighet og forelskelse.


3. Vi blir ikke født med bruksanvisninger, hverken for oss selv eller andre.

Erfaring og utveksling av kunnskap er ikke bare med på å lære deg mer om andre individer og hva som finnes der ute av menn generelt, men du lærer også mer om deg selv og hva du egentlig liker og interesserer deg for (hva man tror man liker og hva man faktisk liker kan vise seg å være helt forskjellig). Øk dine egne sjanser for å finne en du passer med ved å lære deg selv å kjenne enda bedre. Du tror kanskje at du vil ha en mann som er høy og mørk og utdannet jurist, men kanskje du blir forelsket i en blond snekker like fort hvis du tar deg tiden til å bli kjent med han?

Mangel på forståelse er ofte en kilde til fordommer, forventninger som ikke passer med virkeligheten, og et resultat av det igjen; dårlig kommunikasjon.

Ved å ha et godt og sunt forhold til menn ved å kunne forstå hvilke andre behov enn kvinner de kan ha og samtidig være støttende ovenfor de behovene, og ved å være vant til å snakke med kjekkaser slik at man ikke blir klein eller nervøs når man møter en man liker eksepsjonelt godt, vil man ikke bare oppnå en kontakt som menn oppfatter som utrolig behagelig og tiltrekkende, men man vil også redusere sjansene for å virke overivrig eller "verpesjuk" i de tidligere fasene når man møtes.

4. Vit hvordan du setter grenser på en sunn måte.

Én ting er å sette grenser, en annen ting er å gjøre det på en sunn og produktiv måte.
Å legge frem et ultimatum er sjeldent positivt. Ingen liker å føle seg tvunget til enten det ene eller det andre gjennom tvang eller trussel om avvisning. Men det er viktig å kommunisere, enten verbalt eller gjennom oppførsel, at det er enkelte ting man ikke ønsker eller aksepterer.

Hvis du for eksempel dater en mann som prøver på sex på første eller andre date, og du ikke ønsker det men er åpen for et forhold hvis dere fortsetter å ha det bra sammen, så er det mye bedre om du sier "Jeg har ikke sex med menn jeg ikke kjenner så godt, men jeg vil gjerne treffe deg igjen" enn om du sier "Hvis du vil ha sex med meg må vi bli bedre kjent først".

Hvis du treffer en bra fyr på fest eller på byen som inviterer på "nach", og du ikke er åpen for bare casual sex, heller takk nei til nachspielet og tilby han nummeret ditt for å treffes igjen til uka. Dette er også en måte å teste hans interesse på, og han vil alltid føle at han selv kan ta et valg om å fortsette eller ikke; han blir ikke pålagt det ene eller det andre, men får vite hva du selv ønsker og ikke ønsker og hvor grensene dine går.


5. Vær selektiv.

Ta deg tid til å date og til å bli bedre kjent. Ser man mannen for mye gjennom lyserosa briller som svekker dømmekraften, er det lett å glorifisere det man liker med han, og overse, eller rasjonalisere, det som man egentlig ikke synes er så positivt. Det kan slå tilbake senere, og det er ikke noe man kan reparere gjennom å "Jobbe med forholdet". Forhåpninger om å endre personer til fordel for et forhold funker veldig sjeldent bra.

"Drømmemannen" vil gjerne finne sin egen drømmekvinne, og kvinner som skiller seg ut på en positiv måte, som han oppfatter som selvsikker, men samtidig feminin, flørtete og tillitsvekkende, er en kvinne han vil ønske å investere videre i.

Hva er DINE tanker og erfaring om det å finne "Den rette"? Svar i kommentarfeltet!

- Lars

For mange år siden møtte jeg ei jente som jeg falt hodestups for.

Vi hadde det superfint sammen, men en dag sa hun: "Jeg liker deg utrolig godt og synes vi har det kjempefint, men jeg er bare ikke ordentlig forelska".

Jeg var overbevist om at jeg måtte være stygg.

Jeg prøvde å overbevise henne om at hun måtte være forelska, siden vi hadde det gøy sammen og kunne snakke sammen om alt mulig. Og det funket på kort sikt... Hun gikk med på å "prøve å bli forelsket", men nøyaktig to uker senere dumpet hun meg igjen med samme begrunnelse: Hun var bare ikke fysisk tiltrukket.

Det jeg ikke visste, var at gutter og jenter tiltrekkes av litt forskjellige ting. Selv om jenter også tiltrekkes pene trekk hos gutter, så er det andre ting som er MYE MYE viktigere. En god venninne av meg sa det slik:

"Utseende har egentlig bare noe å si når jeg ser gutter på avstand. Etter at de har kommet bort og begynt å prate så betyr utseende omtrent null, og personlighet ALT".

Når jenter snakker om at de synes en gutt er KJEKK snakker de nemlig ikke bare om utseende. De snakker om hele pakka: Kroppsspråk, ansiktsmimikk, klesstil, humor, holdning og ikke minst personlighet.

Det finnes MASSE eksempler på gutter som virkelig ikke er det man kan kalle "klassisk pene" men som alikevel er sammen med kjempepene jenter.

-Andreas

Veldig ofte, dvs flere ganger hver eneste gang jeg beveger meg ut av døra, ser jeg jenter som jeg umiddelbart føler en viss tiltrekning til. Denne tiltrekningen kan komme av mange grunner; hun kan ha en kroppsfasong jeg seksuelt tiltrekkes av, ansiktstrekk som jeg romantisk tiltrekkes av, et selvsikkert og flørtende blikk som trigger en nysgjerrighet i meg, eller det kan være noe så enkelt som at hun har en klestil som jeg liker på jenter. Vi mennesker har nemlig en tendens til å tillegge andre personer egenskaper som vi assosierer med visse typer klesstiler basert på hvordan vi er VANT til personer med slik klesstil er. En FORVENTNING om hvordan jeg tror jenta er, gjennom for eksempel OPPFØRSELEN hennes eller PERSONLIGHETEN vil også skape tiltrekning hos meg.

Det er egentlig ganske mange jenter som "treffer meg" og skaper en viss interesse i en eller annen grad. Det er ikke slik at jeg blir forelsket ved første øyekast, men det er en nysgjerrighet, en tiltrekning der som kan bygges videre på. Jeg er ABSOLUTT ikke alene blant gutter når det gjelder dette, og når gutter i tillegg har veldig forskjellig smak åpner det for ganske mange muligheter for jentene; det finnes utrolig mange "The Ones" der ute, utrolig mange BRA menn som potensielt passer din personlighet og livssituasjon PERFEKT.

Likevel, uansett hvor PEN(og utseende består av MYE mer enn bare dine medføde, genetiske trekk) eller SEXY jeg syntes en jente er hjelper det henne kun et lite stykke. Hvis ikke tiltrekningen vokser til noe DYPERE og mer VARIG enn kun "begjær" vil jeg som mann sjeldent ønske å handle ut i fra noe annet enn nettopp den interessen. Faktisk, hvis jeg oppfatter en jente som "for pen" eller "for sexy", f.eks hvis hun spiller FOR MYE på utseendet og seksuelle undertoner så vil hun KUN spille på dette ENE mannlige instinktet og havne rett i "korttidsmateriale-båsen"; og den båsen er det VELDIG vanskelig å komme seg ut av og over i "langtidsmateriale-båsen".

Det er LETT å spille på utseende og sex og dermed få kort og lett bekreftelse på at det fungerer. Det er slik myter som at "menn vil bare ha sex" og "menn er ikke interessert i forhold" dukker opp. Men noe som er mye nærmere sannheten er at det for menn går an å knytte seg så sterkt til ÉN kvinne at han ikke føler han trenger noen annen. Disse kvinnene har noe "ekstra" ved seg som klarer å rokke ved noen mannlige instinkter og følelser som vi menn ikke engang selv klarer å hverken kontrollere eller overstyre.

Jeg vil gå så langt som å kalle meg selv for en "forholds-optimist": Samtlige menn (med forutsetning om at de har nådd en viss modenhet), har evne til å føle en så sterk EMOSJONELL tiltrekning at de ikke bare ønsker forhold, men selv tar initiativ til å inngå det, og det selv om de har "bestemt seg" for at de trives som singel.

En ting både menn og kvinner har til felles er at vi ikke kan VELGE hvem vi tiltrekkes; vi bare blir det. Samtidig kan vi heller ikke velge hvem vi IKKE skal føle tiltrekning til. Det er derfor vi sammenligner sjekketeori med å ha superkrefter: Man kan aktivt SKAPE tiltrekning hos det motsatte kjønn, og det er der hele moroa starter.

- Lars

Jeg kommer GARANTERT til å tråkke mange på foten nå, men jeg må bare få det ut da det er en litt artig greie å tenke på, og mange har sikkert forskjellige tolkninger og bruk av uttrykket på både det positive og det negative.

Jeg ser absolutt poenget i å være glad i sin kjæreste(hvorfor skal man ellers være sammen?) og å sette pris på vedkommende, men i lys av begreper som "needy/trengende", "mindreverdighetskomplekser" og "selvbilde", hva sier man EGENTLIG om en selv ved å kalle sin partner ens BEDRE halvdel? Og hvem er det som har gjort en "bra" deal og hvem er det som har gjort en "dårlig" deal nå den ene halvdelen er bedre enn den andre i ett par som skal fungere som en helhet?

Hva er deres meninger om dette? Hvordan bruker og tolker dere uttrykket?

- Lars

I dag har jeg tenkt å gjøre verden til et bedre sted å leve for meg selv. Intensjonen med innlegget er rett og slett egoistisk, men konsekvensen vil (forhåpentligvis) bli seier for begge parter (både deg og meg). Irritasjonsmomentet mitt er at ofte når jeg kommer i prat med jenter om sex og one-night-stands sier jenta: "Men jeg har så sykt dårlig erfaring med at det blir kleint dagen derpå". Min eksepsjonelle idé er å lære dere hvorfor det blir kleint, slik at jeg over tid vil møte på færre og færre av disse jentene.

I løpet av hele tjue sekunders betenkningstid (så ikke skyt meg om dere har andre innspill til hvorfor det fort blir slik) har jeg kommet fram til et par ting som kan være med å skape denne såkalte kleine stemningen.


1. Du er ikke den samme kule personen som hun ble med hjem.

Årsak: Mest sannsynlig alt for høyt alkoholinntak. En annen mulig årsak: Det sykt høye energinivået du hadde på nattklubben kvelden før har falmet av i løpet av natten, og du prøver desperat (og for så vidt  forgjeves) å matche det samme energinivået du hadde kvelden før i håp om at det var det jenta likte. Det kan jeg forøvrig tenke meg kan skape en ganske så klein stemning.

Tips og triks: Slapp av! Jenta liker deg allerede, ellers hadde hun (mest sannsynlig) ikke blitt med deg hjem. Ta ting sakte og forsiktig. Spør om hun vil ha et glass vann, lag litt kaffe, prat om hva hun skal gjøre i dag etc. I tillegg er dette en meget bra mulighet til å bli enda bedre kjent. Hvordan synet hennes på sex, utdanning og hobbyer er som regel noe jeg finner ut dagen derpå. Hvis hun halvsover, og jeg er lys våken liker jeg forresten å legge munnen min på armen hennes og blåse for å lage en søt prompelyd. Alltids en fin og sjarmerende måte å vekke henne på. Det kan også være lurt å tenke på at senga, på en søndags morgen, IKKE er en nattklubb. Partystemningen kan derfor spares til en bedre anledning.


2. Hun hadde ikke forventa at de tre andre kompisene dine som du bor med på tur står i døra til soverommet for å gratulere deg med gårsdagens fangst.

Dette velger jeg å putte under "årsaker du til dels ikke har kontroll over".

Mulige løsninger: Flytte? Si ifra til de du bor med at dersom du har med ei jente hjem er det ikke noe big deal?


3. Jenta forventa ikke at du skulle spørre henne om dere skulle gifte dere morningen etterpå.

Satt litt på kanten, men veldig mange gutter forandrer seg fra å være han kule (litt) tilbakeholdne fyren på byen til å være sikker på at dette er jenta han skal gifte seg med. Og oppførselen forandres deretter.
Å anta at dere er kjærester etter at jenta har blitt med deg hjem kan lage en ganske så klein stemning. Hva du egentlig kommuniserer ved å oppføre deg deretter: "Da det er så sjeldent jeg har med meg noen hjem, eller i det hele tatt kommer i kontakt med jenter er det best om jeg bare kjører på alt jeg kan med hunher. Man vet jo aldri hvor mange år det er til neste gang jeg får med meg ei ny jente hjem..."

___________________________________________________
 

Det er sikkert mange flere mulige grunner til at denne stemningen kan oppstå, så kjør på i kommentarfeltet om du også har lyst til å møte færre av disse jentene. Jenter kan vel muligens også ha noen bra tips.

Har du noen gang opplevd skikkelig klein stemning dagen derpå?

- Andy

Som dere sikkert har fått med dere til nå så er vi gutta i Gode Vibber først og fremst flinke til å lære bort hvordan man sjekker jenter - som gutt. MEN det er alikevel noen prinsipper som fungerer begge veier, og jeg har de siste ukene jobbet med et utkast til et kurs for jenter.

Problemet er at jeg rett og slett ikke vet hva slags kurs det er behov for, og hvordan det bør legges opp.

Med andre ord: Jeg trenger å komme i kontakt med deg, som er jente, og som føler at det er ett eller annet du ikke helt får til med "dette med gutter og sånn".

Hvis du har lyst til å være med på et helt gratis test-prosjekt så send meg en mail på andreas@godevibber.no

-Andreas