tirsdag 2. august 2011

Jeg HATER "Sex and the City"!!!

Livet er urettferidg, tenker jenta. Som kvinne dikteres verdien min av ytre skjønnhet, og rammene for hva som anses som "skjønt" blir stadig smalere mens presset om jobbe for å komme innenfor dem øker. Dagens kvinneideal er en 23 år gammel modell med minst to doktorgrader. Og som om det ikke var nok; fra tredveårene går det nedover uansett. Menn derimot, de blir bare mer attraktive med årene... når menn kommer i en viss alder dumper de kona og finner seg en yngre modell. Det er ALDRI omvendt. Det spiller ingen rolle hvor god kjemi man har eller hvor mye man har til felles... det er ungdom og skjønnhet som regjerer, det slår aldri feil. Det virker nesten som om menn FORETREKKER dumme kvinner! Menn er kalde seksuelle opportunister som helst sjonglerer med en haug av partnere, som alltid vil pule men aldri være kjæreste, og som med letthet hopper fra blomst til blomst.

Livet er urettferdig, tenker gutten. Som mann er jeg dømt til å leve i en verden hvor kvinner velger, hvor de står der som uoppnåelige isdronninger mens de tvinger oss til å konkurrere om gunsten deres. Noen ganger tror jeg kvinner bryr seg MER om utseende enn det menn gjør; og dessuten, selv har de har i det minste et arsenal av tiltak de kan gjøre for å forbedre utseendet sitt. Hvor er klinikken for å bli høy og mørk liksom?! Utad sier de at de ser etter en snill mann som vil ha familie, men i virkeligheten avviser de snille, ordentlige gutter mens de ligger de rundt med de verste og mest useriøse drittsekkene de kan finne. Som om det ikke var nok har likestillingen sørget for at kvinner i tillegg til å avvise meg som partner skal være sjefen min på jobben.



Det kommer neppe som noen overraskelse, det har vel sågar nærmest blitt en klisjé, men like fullt: Gutter og jenter forstår hverandre ganske dårlig.

En tendens som går igjen er f.eks. at begge sider tror den andre siden har det så lett, tror den andre siden er så selvsikre og sterke. Dette illustreres godt av det såkalte "Sex and the City"-fenomenet.

For mange gutter oppleves nemlig denne serien som et emosjonelt spark i ansiktet. Ikke nok med at kvinner har all makt i virkelighetens verden... men her lager de en serie som gjør sitt beste for å gni det inn!!! En serie som tydelig påpeker hvordan kvinner er overfladiske og dømmer menn etter ytre faktorer mens de nærmest godter seg over det! Det er ikke alle som har selvinnsikt nok til å skjønne at det er derfor de reagerer så sterkt på denne serien... mange vil gjemme seg bak moralsk indignasjon eller nøye seg med å kalle damene i serien stygge for å få utløp for den underbevisste aggresjonen de føler. Men i siste instans er det ikke så vanskelig å forstå at det føles ekstremt provoserende å se en gruppe kvinner diskutere hvem de har hatt sex med den siste uken mens de rangerer dem etter inntekt, utseende og penisstørrelse når man selv er mann og opplever å gå i månedsvis uten å treffe en jente selv om det er det eneste man egentlig vil, opplever seg selv som den snille fyren jentene velger bort til fordel for kjipe duster som behandler dem dårlig. For newsflash, jenter: DET er virkeligheten til mange gutter.

Kvinner ser ofte ting fra en annen side. For det første er de relativt blinde for hvilket følelsesmessig ballespark serien kan representere for en del gutter, de skjønner ikke hva som er greia, det er jo bare en underholdningsserie! Hvor følsomme og usikre menn egentlig er har de ingen begreper om. Det er jo KVINNENE som er konstant usikre og har det vanskelig, og da er det befriende å se en serie hvor de "gjør mot menn det de opplever at menn gjør mot dem"... finner ytre, overfladiske ting de kan rangere dem etter, sjonglerer med partnere, "bruker og kaster".

Og slik går nu dagan. På hver sin tue sitter man, overbevist om at en selv er i den svake gruppen, om at det er den andre gruppen som er selvsikre og overlegne, om at det er de som har makta. Det er egentlig ganske rare greier.

- Sondre

14 kommentarer:

  1. Og sånn går nu dagan.. haha!

    Forøvrig en veldig bra artikkel på noe jeg har påpekt lenge. Vi menn har forøvrig Californication på "vår side".

    SvarSlett
  2. Sondre, hvis du føler du trenger en serie som virkelig gir kvinnene "en på trynet" så er Seinfeldt fortsatt gull. Aldri ledd så mye i mitt liv.

    SvarSlett
  3. Noko av det eg synst er mest interessant med denne bloggen er dei psykologiske analysane, som eg delvis kjenner meg att i og delvis lærer av. Og sånn som du skildrar usikkerheit og kjensle av maktubalanse kan eg forstå at Sex and the City ikkje er favorittserien til mange guttar (det er på ingen måte min favorittserie heller, synst eigentleg den er ganske teit, men det var ikkje hovudpoenget). Eg synst det er eit viktig poeng å skilje mellom strukturar og kjenslene til enkeltpersonar - å kunne påpeike ein del skeivheitar og ting som er urettferdig, og samstundes anerkjenne at det ikkje nødvendigvis blir opplevd sånn av enkeltmenneske.

    Det kan seiast mykje om maktbalansen mellom kjønna, og eg kan innrømme at det kan framstå som kvinner har overtaket fordi dei er "meir ettertrakta" eller noko, utan at eg nødvendigvis er einig i at det er realiteten. Det eg synst er mykje meir interessant å diskutere når det gjeld kjønn, makt og sex, er korleis kvinner blir ekstremt seksualisert i det offentlege, og korleis dette fratar oss makt på andre, viktige samfunnsområde. Det fører også til at seksuell trakassering blir eit effektivt verkemiddel for dei som ønskjer å utøve makt mot jenter og kvinner (som sikkert kan vere eit resultat av avmakts- og mindreverdskjensle).

    TastyTom trekk fram Californication som ein serie på andre sida av Sex and the City. Eg vil påstå svært mykje av populærkulturen, speiselt den som kjem frå USA, er på den andre sida av Sex and the City, frå porno til Hollywoodfilmar og musikkvideoar. Californication er i det minste med ein viss snert, og ærligare enn mange...

    Denne filmen http://www.youtube.com/watch?v=6gkIiV6konY (Miss Representation) kjem til Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) i oktober, anbefalar ein tur for å sjå den - ut frå traileren tror eg den tar opp mange av dei same poenga. No er det heldigvis ikkje like ille her som i USA, men ein del kan likevel overførast til oss også. Og eg synst det er viktige poeng når tema er kjønn, makt og sex. Og kanskje det kan hjelpe på forståinga av korleis kvinner opplever verda, og kvifor ein del jenter synst Sex and the City er befriande å sjå på.

    Til slutt: dei strukturelle tilhøva har som sagt ikkje nødvendigvis relevans for enkeltindivida, og spesielt ikkje korleis kjenslene til usikre menneske oppfører seg. Og stort sett vil råda her på bloggen forhåpentligvis hjelpe så mange som mogleg til å sjå på det å møte jenter som å skape relasjonar med gjensidig respekt, og ikkje som maktspel mellom kjønna.

    Takk for ein veldig interessant blogg som får meg til å gjere noko eg svært sjelden gjer, men får lyst p gjere oftare: kommentere på nett :)

    SvarSlett
  4. Ble forresten 'dumpet' - i ei mld på facebook for 1 uke siden - av ei jente som jeg hadde vært på date med 3 ganger (overnattet 2 ganger, 0 sex - selv om det var nææære på siste gangen).

    Den EGENTLIGE grunnen kommer nederst...

    Hun hadde fått det for seg - skrev hun - pga terroren i Oslo, at hun følte det samme som meg om å sette punktum for det hele, siden jeg ikke hadde ringt henne og spurt etter det som skjedde om hvordan det gikk. (Jeg bor i Trondheim - hun var på ferie hos venner og familie i Oslo.) Jeg så på fb-profilen at hun var ok etter angrepet, og tenkte at siden hun har et stort nettverk i Oslo (hun er fra Østlandet) og at hun hadde de hun kunne prate med der nede, at det da var greit at jeg ikke tok kontakt. Jeg tenkte at hvis hun VILLE prate med meg - så ville hun ringt å sagt hun var 'ok'. (Er jeg urimelig her?)

    Jeg bare skrev tilbake at "det er greit" og at jeg ønsket henne en fin og trygg sommmer videre.

    Og èn uke etter - i går kveld - i Trondheim på konsert med 5000 mennesesker, så kan dere GJETTE hvem som plutselig står rett framfor meg i publikum med ryggen til... Joda. Dere gjettet riktig.

    Etter at hjertet mitt hadde kommet ned fra adamseplet og geleèn hadde forlatt knærne, så tok jeg henne på skuldra, sa 'hei' og 'velkommen tilbake til byn'. Litt høflig småprat, og så beveget kompisen min og jeg oss videre inn i publikum da vi så noen andre venner (og, fordi jeg ønsket meg bort). Følte egentlig at det var greit å da ha hatt 1.møtet etter 'det' unnagjort.

    2 timer senere og på vei ned til sentrum etter konserten - gjett hvem som jeg oppdager som går 3 meter bak meg... Jeg snur meg og bare begynner å le, og spør om hun 'stalker' meg. Vi blir stående å prate, og ting er fremdeles greit. Både mine og hennes venner går videre og vi blir sikkert stående der 20-30 min. Vi snakker løst og fast om ting. Og om oss. Og jeg svarer, "Sånn er det bare noen ganger." "Magefølelsen uteblir av og til." "Det er greit - ikke tenkt på det." "0 stress." når hun beklager at det ble som det ble. Og det er da hun spør om hvorfor jeg ikke tok kontakt når det som skjedde i Oslo skjedde. Og jeg svarer med det som stod ovenfor, supplementert med at "jeg hadde lyst å snakke med deg hver dag, men ville ikke pushe." Hun tittet i bakken og da, "da tenker vi egentlig likt, for det var det jeg tenkte at du gjorde..." Og jeg var fremdeles okay med det hele. Faktisk.

    Før DET da kommer. "Jeg faller alltid for bad boys og menn som er dårlig for meg, og som jeg ikke har godt av! Hvorfor kan jeg ikke falle for en ordentlig fyr som deg?"

    Og da tenker jeg - HØYT - inni meg. "Well. Fuck. This. Shit."

    Og Rune rykket tilbake til start...

    SvarSlett
  5. Haha, wow. Så jeg burde legge Entourage for hat da, siden jeg er jente? Alle disse artiklene dere har hatt om folk som hater og dømmer folk nedenom og hjem pga de egentlig føler seg truet selv (jamfør: "Alle jenter er horer" fordi de liker andre gutter enn akkurat dem) mister liksom litt av glansen når dere tilsynelatende går på akkurat samme smell selv. Å legge såpass mye i en tv-serie blir altfor enkelt, det vet du Sondre.

    Og for å være helt ærlig syns jeg det var ekstremt befriende og ustyrtelig morsomt når det endelig kom en serie hvor jentene blir fremstilt som de har makten over sitt eget liv, og kan behandle gutter som kjøtt av og til. Vi har tross alt måttet vær vitne til det omvendte uendelige ganger før.

    Betyr det at jeg gjør det samme selv? Nei. Deres Manhatten liv er langt fra den norske virkeligheten, på samme måte som jeg håper Hollywood holdningen i Entoruage er fjernt for de fleste menn.

    SvarSlett
  6. femininist (22)02.08.2011, 23:44

    Det egentlige problemet er vel at når kvinner tenker på den "typiske mannen" så tenker de på mannen som er "alt" og motsatt når menn tenker på kvinner så tenker de på kvinner som har "alt".

    Mange glemmer derfor den sjenerte jenta og gutten som aldri er med å leker fordi disse ikke passer inn i hva en ser på som "typisk" mann/kvinne, selv om det er minst like vanlig.

    Ikke alle av motsatt kjønn er såkalt vellykket og glemmer en det når en diskuterer kjønn og kjønnsroller så kommer en ingen vei ;)

    SvarSlett
  7. Aaaah, kjenner meg så SYKT igjen i "sex og singelliv"-hatet! Det som forandra ting for meg var å faktisk få jentevenner, da ser man ting fra en litt annen side. Gutter og jenter burde henge mer sammen som venner.

    SvarSlett
  8. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  9. Det er litt morsomt at alt skal likestilles nå for tiden, siden mann og kvinne egentlig er så like.

    Alt bortsett fra kjønnsmarkedet. Der er vi(50% av oss) fornøyde med tingenes tilstand

    SvarSlett
  10. Man må ta disse seriene for det de er - underholdning - og ikke noe annet. Viktigst er det å være tilstede i sitt eget liv.

    SvarSlett
  11. Det ligger så mye mer i SATC enn bare å ha seg med så mange som mulig, blir derfor vanskelig for meg å forstå "hatet" noen gutter har til serien.

    Også ser jeg at noen nevner Californication og Entourage som motstykker til SATC, men kvinner hater ikke menn for at de kan ha sex med hvem de vil. Ikke på samme måte som menn hater kvinner som gjør det samme. Noen kvinner mener at det er "urettferdig" at kvinner kan gjøre AKKURAT det samme som det menn gjør, men at det bare er kvinner som blir dømt av samfunnet for det, men jeg tror i hvertfall ikke at noen hater menn BARE fordi de har sex med mange. Eller?

    Lol

    SvarSlett
  12. Anonym: LES INNLEGGET OG IKKE BARE OVERSKRIFTEN:) Den er som vanlig valgt med tanke på å få flest mulig til å lese innlegget... det er ikke JEG som hater Sex and the City, det er ikke JEG som er gutten i dette innlegget!

    Innlegget handler om hvordan gutter og jenter sitter på hver sin side og føler at det er de som er undertrykte mens de andre er sterke. Jeg beskriver tanker mange gutter og jenter har i et forsøk på å få dem til å forstå hverandre bedre, skjønne at verden ikke er like sort hvitt som man ofte tror.

    Eva: Takk for det:) Man kan selvsagt aldri skrive noe som stemmer for alle, det beste man kan gjøre er på peke på tendenser og ting som går igjen.

    Ellers har Feminist(22) et SYKT bra poeng: både gutter og jenter har en tendens til å se bare de attraktive, og glemme det store flertallet av det motsatte kjønn som de ser på som "ikke attraktive", når de tenker rundt disse tingene. Dette er jeg veldig enig i, med et forbehold: attraktiv er ikke noe man enten er eller ikke er, potensialet for å klatre mange hakk på stigen er der for de som er motiverte for det (hvilket selvsagt IKKE betyr at alle skal/må gjøre dette:)

    Rune: kjip historie, om enn noe ot... klarer ikke svare på den i kommentarfeltet uten at det blir altfor langt. Skal prøve å skrive noe som er relevant for den senere.

    SvarSlett
  13. femininist (22)05.08.2011, 18:36

    " Man må ta disse seriene for det de er - underholdning - og ikke noe annet. Viktigst er det å være tilstede i sitt eget liv. "

    Massemedia speiler samfunnets holdninger og moral i svært stor grad. I Ibsens "Et dukkehjem" gikk Nora fra mannen sin, i den tyske versjonen gikk hun tilbake til mannen sin. Den lille havfruen finnes også med to avslutninger, en hvor faren må la henne leve sitt eget liv - som menneske, en annen hvor hun lyder faren og viser sin anger mot å ha vært ulydig.

    Begge eksemplene er narrative historier som gjenspeiler samfunnets holdninger.

    Sondre; Enig. [Bare fortsetter innlegget fordi jeg er ett petimeter og elsker å kvervulere ;)]

    ... Var derfor jeg ikke brukte begrepet attraktiv, men vellykket som for meg handler om å lykkes vel innenfor ulike felt. Attraktiv er for meg mer subjektivt flytende og handler om etterspørsel i ett "tilbud-etterspørsel" perspektiv. Hvor attraktiv en er kan påvirke hvor vellykket man er, men hvor vellykket man er trenger ikke si noe om hvor attraktiv man er ;)

    SvarSlett
  14. @Femninist.

    Attraktiv, da mener du attraktiv som å være "kjekk" for en mann dvs. at det nødvendigvis ikke er utseendet som gjør han tiltrekkende, men snarere hans holdning og væremåte?

    Dette var et rått innlegg, tusen takk Sondre.
    Jeg har følgt min egen utvikling i 3år nå, og jeg har ikke fokusert på "MEG" før 3-4måneder tilbake, det var da jeg fant ut at JEG MÅ komme først i rekken, og da har vi jo det velkjente utsagnet "Hvordan kan du elske noen andre, om du ikke kan elske deg selv". o
    Og det morsomme er jo at en glemmer alle de andre menneskene der ute som fortsatt er der jeg var for 3år siden, om de er unge eller gamle, de lever i sin egne lille boble og jeg ser for meg at det er dem som Sondre prater om, de som "liksom" føler seg svake, og skylder på at motparten(det andre kjønnet) har alt for mange fordeler i forhold til dem selv, men det syns jeg ikke er annet enn en svær bøtte med PISS, om du er en av dem som dømmer/hater på andre mennesker,
    fiks opp i deg selv heller.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...