De fleste jentene jeg holder på med tror jeg er arbeidsløs. Det synes jeg er helt greit. Det har derimot vært kvelder der jeg bare har lyst å fortelle dem om alt. Hvorfor ting er som det er. Hvorfor jeg plutselig må gå. Hvorfor jeg sitter å prater med ei annen jente når hun jeg allerede har hatt sex med sitter på nabobordet. Hvorfor ei annen jente, på samme tid, røsker meg i håret flørtende. Å sitte med hjertet til flere jenter i handa på en gang (sett på en annen måte: muligheten til å såre flere jenter, på en gang) er ikke alltid like gøy som det kan høres ut som.
Jeg var på jobb. Med andre ord: Anders og meg var ute med fem gutter. Når vi er på jobb er det de som er i fokus. Altså, det er ikke dagen du bør kontakte meg. Det kan ende med en ekkel avvisning. Uansett, vi entrer et utested. Jeg går igjennom lokalet for å se om det finnes noen søte jenter til guttene våre. Jeanett vinker. Jeg vinker tilbake. Æsj, jeg som skulle møte Sandra samme sted når kvelden var over.
Før jeg hadde fått tid til å tenke over det lille dilemmaet mitt var allerede guttene vi hadde med oss i prat med noen nye jenter. Kult tenker jeg, og stikker en tur på toalettet. Når jeg kommer ut av luken står Jeanett der med hendene på hoften. Jeg smiler og gir henne en klem. Jeg liker Jeanett, ei herlig jente med tomatrøde lepper. Vi går ut av toalettet og jeg ser at guttene våres nå er i dype samtaler med hver sin jente. Så jeg setter meg ned med Jeanett.
Vi prater litt før jeg ser at en av guttene våres har fått litt problemer med ei venninne som prøver å stjele jenta hans. Og midt i spørsmålet jeg var i ferd med å stille Jeanett, sier jeg at jeg må gå, men at jeg straks er tilbake. Jeg stikker bort og introduserer meg for venninna. Henriette het hun. Jeg må innrømme at selv om jeg bare skulle prate med henne, bare for å prate med henne, hadde hun noe spesielt ved seg. Jeg visste jeg kunne tatt nummeret hennes, men lot være, mtp hvor dårlig det hadde sett ut foran Jeanett.Selv om jeg har sykt lyst å dra, må jeg fortsatt sitte der. Er tross alt på jobb. Konturene i sideblikket mitt minner meg om at Jeanett blir mer og mer stressa. Hun kikka i alle fall bort oftere og oftere. Plutselig kommer Marthe bort og rusker meg i håret. Sist helgs fangst. Faen. Jeg smiler og gir henne en klem også. Hun stjeler snusboksen min. Jeg fortsetter å smile. Vet jeg får den tilbake. Men dette var virkelig et dårlig tidspunkt, Marthe.
Klokka blir tre. Ferdig på arbeid. Stengetid. Kjedekollisjon. Selv om du vet hva som kommer til å skje, er det ikke alltid noe å gjøre med det.
Jeg takker Henriette for praten, og småspurter bort til Marthe i håp om at hun skulle gi meg tilbake snusen uten kamp. Hun holder den lekent bak ryggen sin. Jeg lener meg tilbake mot veggen, før jeg innser at det bare ser ut som jeg sjekker henne opp. Så jeg reiser meg opp igjen.
Det er derimot for sent. Jeg ser Jeanett komme mot meg, bak ryggen på Marthe, med et halvfullt ølglass i handa. Jeg vet hva som kommer til å skje, men vet det ikke har noe nytte å gjøre noe mot det.
Øllet renner nedover det halvlange håret mitt.
Jeg får en snusboks i handa.
Sandra, i venstre øyekrok, snur seg og drar.
- Andy


