Dette er noe jeg både har erfart og hørt flere gutter snakker om. At jenter ofte glemmer/legger igjen ting igjen etter at de har vært på besøk.

Så høye på oss selv som vi gutter ofte er, tenker vi ofte at jentene gjør dette for å forsikre seg om at de hører fra oss igjen. Nærmest en unnskyldning for at vi skal ringe og foreslå å møtes igjen for å gi tilbake det de har glemt. Man kan jo tenke at dette er sleipt eller søtt, litt ettersom. En annen forklaring er at de ønsker å merke sitt territorium, og dermed sprer eiendeler sakte men sikkert rundt. Og før du vet ordet av det så har hun flyttet inn. Den siste forklaringen virker dog for meg noe mer suspekt. Men allikevel er det et fenomen som gutter lurer på. Eller er det kun tilfeldigheter som spiller inn og at vi kanskje bare er litt innbilske?

Uansett jeg kan forestille meg to senarioer:

Scenario 1: Tenk deg at du våkner frisk og utvilt. Du strekker deg og kjenner det myke og deilige sengetøyet, som lukter nyvasket og friskt. Du merker at du drakk litt kvelden før men ikke mye, du husker at det var en bra kveld. Du har ikke den fyllesyke smaken i munnen, "stemmer det, jeg pusset jo tennene", flaks at han hadde en ekstra tannbørste. Du snur deg, ved siden av deg ser du en kjekk mann som sover fredfylt. Du snur deg og strekker deg etter et glass vann som er satt klart til deg. Du tenker på hva jeg kan legge igjen, samtidig som det ikke koster meg en formue å miste, men som allikevel ser dyrt nok ut til at han ringer meg. Jaha, jeg legger igjen de billige "diamantøredobbene" fra H&M.

Scenario 2: Se for deg at du våkner og kjenner en dundrende hodepine, det er fyllesyken som river i kroppen. Du kjenner at du har skikkelig fylleånde og litt fylleangst. Å herregud jeg er tørst, skulle hatt et glass vann. Du puster rolig inn med nesa for å beholde roen, det er da du merker det. Dette sengetøyet lukter ikke nyvasket. Du ser det ligger en hårete fyr ved siden av deg, uuu. Angsten griper inn og du rasker sammen tingene dine og kommer deg ut i en kjempefart. Utenfor kommer du på det; ååå nei jeg glemte igjen "diamantøredobbene" fra H&M som jeg er så glad i. Samtidig som du håper han har vett til å skjønne at de ikke er ekte og lar være å ringe.

Er det sant at jenter faktisk glemmer igjen ting ofte?
Gjør de det for å treffe deg igjen eller fordi de har hastverk?
Glemmer gutter også igjen ting?
Er det bare tull at jenter glemmer igjen ting med vilje og at vi gutter er innbilske?
Er det å legge noe igjen en god strategi for å sørge for at han tar kontakt igjen?

- Tom (Ser ikke forskjell på dyre og billige øredobber. Og ringer alltid for å gi tilbake ting).

Jeg rasker til meg nøklene, og når akkurat å spraye meg inn med litt parfyme før jeg legger på sprang ned mot Nationaltheatret. Anne, som jeg så vidt hadde prata med på byen helgen før, hadde ringt meg og lurt på hvor jeg ble av. Jeg dro en hvit løgn og sa at jeg hadde sovna på sofaen. Jeg som var skråsikker på at det var i morgen jeg skulle møte henne.

Jeg ankommer 7eleven sammen med en fin kombinasjon av svette- og parfymelukt. Så... hvem var denne Anne igjen. Jeg blir like overrasket hver gang jeg er på plassen foran t-banestasjonen ved Nationaltheatret. Mellom fem og ni på kvelden står det alltid haugevis av folk som venter på å møte daten sin. Det er så sykt lett å se at de to som akkurat hilste aldri før har møtt hverandre. Jeg gjetter Sukker. Uansett, jeg går forbi en del av dem og møter blikket deres, venter på respons og blir like rød i kinnene hver gang det ikke er riktig person.

Plutselig lyser ei jente opp. Jeg kjenner det støkker litt inni meg. Hadde jeg kommet på at hun stemte så godt overens utseendemessig med drømmejenta mi hadde jeg i det minste spraya meg inn med et trykk til parfyme. Jeg merker jeg blir enda rødere i kinnene enn jeg ble når jeg prøvde å hilse på feil jenter, men klarer å manne meg opp, gir henne en klem og mumler fram et svakt sorry.

Siden det er fredag foreslår jeg at vi tar trikken opp til løkka for å skvise siste rest ut av sommerkvelden sammen med en utepils. Hun er med, men samtidig litt satt ut. Jeg merker at den fomlete introduksjonen min har satt meg litt ut og at jeg mest sannsynlig ikke stemmer overens med slik jeg var da jeg først møtte henne.

Vi blir sittende å prate på trikken opp, og jeg merker at jeg må gripe meg selv i nakken. Det er rart hvor satt ut man kan bli av små sjokkerende hendelser stablet oppå hverandre. Av og til hjelper det rett og slett bare å tenke at hun aldri hadde møtt deg dersom hun faktisk ikke likte deg, samtidig som man slutter å tenke på eventuelle utfall og en tilsynelatende ellers dårlig dag, men kun konsentrerer seg om hvor fantastisk livet er akkurat nå.

Jeg åpner øynene mine igjen. Hun er fortsatt like pen og sjarmerende. Om ikke enda mer sjarmerende. Jeg smiler, og hun smiler tilbake. "Vi skal av her", sier jeg rolig, mens jeg elegant danser meg smilende gjennom folkemengden på trikken og stiger ut. Jeg føler meg endelig tilfreds.


- Andy

Hvor vanskelig er det å være presis? Det er ikke sjeldent jeg møter jenter igjen, for å ta en kaffe eller øl, etter å ha fått nummeret en lørdagskveld. Når jeg tenker over det, liker jeg faktisk enda bedre å treffe jenta edru før jeg har sex med henne. Man får litt bedre innsikt i hvordan jenta er og hvilke interesser hun har da.

Det har jo selvfølgelig hendt at jeg absolutt ikke har kommet overens med jenta. Jeg husker spesielt godt den ene gangen. Jeg satt på kafé med ei jente og jeg følte at vi ikke hadde noen ting til felles. Jeg så ned på klokka og tenkte "shit.. hun her var kjip altså.". Det var nesten litt synd, for hun var ganske søt, og jeg var klar for å putte tissen inn i noen. Men plutselig, rett før jeg hadde planlagt å smile og dra, nevner hun selvfølgelig TG (TG er et LAN (et LAN er en sammenkomst av geeker (en geek er veldig glad i PC))). Hun var en datanerd! Jeg tror det er første gang i livet jeg har blitt så glad for å treffe ei jente som faktisk er en skikkelig datanerd. Ikke at jeg har vært på TG selv, men jeg skal innrømme at jeg har brukt noen minutter foran PCen opp gjennom åra.

 Mens jeg er i gang kan jeg jo også nevne den gangen jeg tryna på vei ned mot Stortinget (mitt faste date-møtepunkt), i en diger sølepytt, løp hjem for å skifte, skifta og heiv meg på første 37-buss ned mot Stortinget igjen. Da jeg endelig kommer der, svett og nykledd, ser jeg på mobilen min. ”Sorry! Blitt litt forsinka. Er der om et kvarter :)”. (Hvor fucked opp er det ikke å skrive et smilefjes der?) ”Da må jeg dessverre straffepule deg” skrev jeg tilbake. Nei vent, det var det jeg hadde lyst å skrive. Jeg er dessverre ganske kjedelig på meldinger så det blir ofte med et ”ok” eller ingen svar.

Og nei, denne jenta er ikke den eneste som kom for sent. Jeg kan tenke meg at ca 90% av jentene ikke kommer i tide. Skulle trodd det stod i en hemmelig sjekkebok for jenter. I tillegg ser jeg ikke helt poenget med å være forsinka. Dere havner jo opp hjemme hos meg uansett...

-         - Søte hilsener fra Andy, som skriver denne posten 15 minutter etter han skulle, og 10 minutter før han skal på date. Selvfølgelig er hun forsinka.