Kan du lære noe av Roger Moore?

0330 Sjekkeskolen er tilbake med ny episode og Anders og Tom har svart på spørmål fra dere som leser bloggen.

Du kan høre på rett fra bloggen ved å trykke play på denne spilleren:

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan du benytte denne RSS-feeden.

-0330

PS: Still oss spørsmål i kommentarfeltet under eller på mail (post@godevibber.no) slik at vi kan svare på de i neste episode! 

Burde man ha mange venner på Facebook? Når burde man sende SMS etter at man har fått telefonnummeret hennes? Hvem er den mystiske Tom som skriver på bloggen iblant? 

Svarene får du i den nye episoden av 0330 Sjekkeskolen:


0330 Sesong 2 Episode 5 

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan benytte denne RSS-feeden.

-0330

PS: Fortsett å sende inn spørsmål til podcasten!

Vi snakket om det her om dagen. Hvordan vi plutselig hadde blitt kjempeforelska i den man holdt på med først etter at man har reist fra vedkommende. I mitt tilfelle hadde det skjedd når jeg hadde flyttet fra en verdensdel til en annen. Det virket også som at jentene ble mer interessert når det var flere mil i mellom oss. 

Det var to mønster som så ut til å gå igjen:

Man møtes oftere den siste tiden man har sammen. Fra å møtes forholdsvis sjeldent til å møtes hver dag eller til og med bo sammen den siste tiden. Hun skulle jo dra snart allikevel så vi kunne like godt bruke litt ekstra tid sammen.

Idealisering i etterkant. Man har en tendens til å huske de gode øyeblikkene best og glemme de negative sidene. Fantasien får mye spillerom og en idealiseringsprosess er i gang. Det er jo også noe tiltrekkende i de man ikke helt kan få. Det er en hindring i mellom (mange mange mil). Hva om, hvis om, og så er man i gang med å drømme...

-Tom (Får snart besøk fra utlandet)


PS: Noen som har opplevd det samme? Fortell i kommentarfeltet.

Det er ikke veldig farlig å snakke med jenter. Det er ikke noe galt med deg, men med måten du går frem på.
Får du kjipe reaksjoner fra jenter så er det noe du gjør feil i måten du tar kontakt. Gjør du det annerledes neste gang får du mest sannsynligvis et annet resultat.

Kan hun egentlig avvise deg?

Lukk øynene og se for deg en søt blondine alene i hjørnet av utestedet. I utgangspunktet er hun jo dødsfarlig, hun kan ødelegge både selvtilliten din og selvbildet ditt ved å avvise deg. For alle søte blondiner vet jo hva alle andre jenter også liker, og liker ikke denne ene jenta deg så er du jo dømt til å være singel i lang tid fremover. Eller? 

Kan hun virkelig avvise deg? Jeg vil si nei. Med mindre hun er synsk og kan se inn i en glasskule direkte inn i sjelen din og vite alt du har tenkt og alt du kommer til å oppnå. Alt hun kan vite noe om er hvordan du oppfører deg akkurat nå. De siste 5 minuttene. Er det egentlig nok informasjon for henne til å kunne avise deg som person? Virkelig?

Selvfølgelig ikke. Det eneste hun kan avvise er måten du gikk frem for å få kontakt på. Det lille hun har sett av adferden din representerer ikke hele deg.

Jenter har forskjellig smak og er i forskjellige livssituasjoner

• Kanskje hun nettopp har fått kjæreste og synes det er dødskjipt at det nå kommer en kjekkas bort.
• Kanskje hun ikke liker gutter i det hele tatt
• Kanskje katten hennes døde tidligere på dagen.
• Kanskje hun bare liker partysvensker, bolere eller gutter i dress. Noen få jenter har en utpreget smak, men de fleste har det ikke.

Men:

• De aller aller fleste liker helt vanlig menn slik som deg og meg (Helt sant. Kors på halsen)

-Tom

Elsker pågangsmotet:) Men kanskje det hadde fungert enda bedre å endre taktikk?
Digger spesielt når han tar en liten dans for å imponere :D

-Youtube-Tom

Video om ærlig kommunikasjon:

Dette var kanskje litt kleint ærlig. Men hvor går grensen for hvor ærlig man skal være?

Må man ønske å bli kjærester hvis man har sex sammen? Enkelte synes det er flott å bli kjærester så fort som mulig, gjerne allerede etter tredje date. På den andre siden er det enkelte som helst vil date leeeeenge før man vurderer å ta skrittet helt ut og kalle seg kjærester. Andre igjen er i en periode i livet hvor en ønsker å utforske litt og egentlig ikke ønsker seg kjæreste i det hele tatt. Og, ja: Det er helt sant jenter også har slike perioder.

Med det i bakhodet er det klart at vi må kommunisere tydelig. Slik jeg ser det kan man velge to strategier:

Ta praten: Noen liker å være ærlige verbalt. Men pass på at det ikke blir kleint eller påtrengende. Timing er viktig her.

Vise ved handling: Her handler det om hva du gjør og ikke minst hva du unnlater å gjøre.

Personlig liker jeg best å vise intensjonen min via handling og måten jeg er på. Jeg har brukt en del tid på å tenke gjennom hvilke handlinger som signaliserer hva intensjonen min er: Hvilke handlinger som kommuniserer at man ønsker å ta ting videre, og hvilke som kommuniserer at man ønsker noe litt mer vennskapelig og overfladisk.

Jeg tror det viktigste er å unngå å gjøre ting som kan kommunisere det motsatte av det man vil. Det betyr jo ikke at ting kan endre seg underveis, det er bare snakk om å være ærlig om hvor man står.

Hva synes dere er best:
Å ta praten eller vise gjennom handling?

Bruk kommentarfeltet!

-Tom

En ting som er veldig smart å gjøre, uansett om man er helt nybegynner eller i forsettelsen av sin utvikling i å bli mer attraktiv hos det motsatte kjønn er å finne seg en samarbeidspartner. En "sjekkekompis" som jeg ofte (litt harry) kaller det.

Etter at jeg for noen år siden var på Bootcamp, kom jeg hjem til hjembyen min uten noen å dra ut med. Etter en stund fant jeg en kompis av en kompis av meg som også var singel og interessert i å treffe jenter. Jeg bestemte meg for å prøve å gå ut sammen med han, og det viste seg å være et ekstremt godt valg.

Jeg har lyst til å reflektere litt over hva jeg tror gjorde oss til et bra team.

Empati fremfor sympati:

På veien møtte vi selvfølgelig på noen usikkerheter og personlige utfordringer: Da var det godt å ha noen som var god til å lytte og forstå. En ting mange ikke er bevisste på er forskjellen mellom empati og sympati. Veldig enkelt kan man si at sympati går ut på å føle med noen og støtte dem. Mens empati går mer på det å forstå hvordan den andre har det. Det er derfor mulig å ha sympati uten å ha empati. For eksempel hvis du ser noen du ikke kjenner går nedover Karl Johan og gråter så kan du helt klart ha sympati for vedkommende. Men du vet antagelig ikke mye om hvorfor vedkommende gråter og har derfor ikke muligheten til å ha stor grad av empati.

Og her kommer poenget: Når noen er enige med deg er sjansen for at du endrer synspunkt på noe, mye mindre. Når en prøver å endre seg selv så ønsker en ofte å bryte fri fra gamle måter å se seg selv på, at man synes synd på seg selv osv. Jeg vil si at sympati kommuniserer at "Jeg er enig med deg i hvordan du ser situasjonen". Dette styrker ofte den andres oppfatning. Derfor skal en være litt forsiktig med å vise for mye sympati.

Min sjekkekompis var nemlig aldri enig med meg i at jeg ikke kunne åpne de jentene som sto i hjørnet, at jeg ikke hadde sjans på hun superhotte jeg hadde møtt kvelden før, at jeg ikke hadde sjans på de jentene jeg likte mest osv.

At noen forstår deg og er der og hører på deg føles godt. Men forståelse uten å være enig fører ikke til at ens negative og begrensende tanker krystalliserer seg og blir enda større. Sympati er også noe som kommer inn på dette med å synes synd på eller å skulle trøste (som selvfølgelig er greit i blant). Men ikke nødvendigvis når man møter på begrensningstanker som man prøver overkomme.

Jeg anbefaler derfor hovedsakelig: Jeg forstår deg fremfor at jeg er enig med deg. Endring handler jo om det å ikke være stuck der hvor du er nå.

Mer tro på deg enn det du har selv:

Denne henger litt sammen med det forrige punktet og utgjør sammen en veldig kraftfull kombinasjon.
Jeg mener at de aller fleste går rundt med alt for lave tanker om hva de kan få til. Det er et ordtak som heter at: "Om du tror at du får det til eller tror at du ikke får det til, så har du antageligvis rett uansett".

Du trenger ikke å synes synd på noen du tror har evnet til å fikse ting på egenhånd. Hvis du tror at kompisen din kan komme gjennom de vanskelighetene som dukker opp på egenhånd, så trenger du heller ikke å synes synd på kompisen din, kun støtte han og gi råd. For meg var det å finne noen som hadde tro på meg gull verdt.

Diskutere situasjoner sammen:

Vi var opptatte av å diskutere egne styrker, svakheter og alternative handlingsmåter. Rett etter vi kom hjem fra byen eller dagen etter satt vi ofte lenge og diskuterte det som hadde skjedd. Hva hadde skjedd om vi hadde gjort noe annerledes? Hvilken effekt ville det hatt?

Vi blant annet opptatt av at vi skulle kommunisere tydelig med jentene vi møtte. At vi skulle vise vår intensjon og aldri lure noen. Vi fant til og med opp et eget ord: "Kjærstete". Når man oppfører seg "kjærstete" så kommuniserer man til jenta at man ønsker å bli deres kjæreste. Vi diskuterte ofte hvordan vi skulle unngå å gi feil inntrykk, og hvordan man kunne være ærlig.

Ærlige tilbakemeldinger:


Vi hadde ikke en dømmende holdning til hverandre og vi kunne snakke om alt. Samtidig holdt vi en balanse slik at vi ikke drev med unødig synsing hele tiden, men heller lot hverandre få resonere seg frem til ting selv. Samtidig ga vi også ærlige svar når den andre spurte om det. Vi ønsket blant annet å kle oss bedre enn vi hadde gjort tidligere og vi brukte derfor en del tid på å diskutere og sette oss inn i klær og hva som var god passform. Her var det ekstra viktig med ærlige tilbakemeldinger på hva som så bra ut og hva som ikke gjorde det.

-Tom

PS: Hva synes du kjennetegner en bra sjekkekompis? Diskutér i kommentarfeltet under:

Husket jeg holdt på å le meg skakk første gangen jeg så denne filmen:

Lite viste jeg om at dette en dag skulle bli realitet. Som dere sikkert vet er Italienere ofte gode på mote, men denne gangen her er i hvertfall jeg skeptiskt. 

-Tom

Du har tråkket i salaten. Det var aldri meningen, men du har gjort eller sagt noe du gjerne skulle kunne skru tiden tilbake og endret på. Det er på tide å si unnskyld. Men hvordan gjøre det på en god måte?

Først og fremst: Det viktigste når du skal si unnskyld er å lytte:

Det er kanskje en uvanlig påstand. Men det er helt klart min erfaring: Har du gjort noe galt og er i en samtale med personen det gjelder så ikke si unnskyld for tidlig. Har du ikke klart å overbevise den sårede om at du forstår hvordan dette har gått utover han/henne så blir det fort litt for billig å si sorry. Først når du forstår kan du gi en skikkelig unnskyldning.

Nest viktigste er hvorfor:

Hvorfor gjorde du det. Hva var intensjonen din der og da. Hva tenkte du rett før det skjedde. Ofte sitter de som har blitt forulempet på en rekke spørsmål. Hvorfor akkurat meg? Hva hadde jeg gjort deg? Har du noe personlig i mot meg? Det er viktig at alle disse spørsmålene blir besvart. Du skylder den du har såret et svar på disse tingene.

Ikke bruk ordet "men":

"Det var dumt gjort av meg, men ..."
"Sorry, men du provoserte meg så veldig".
"Sorry, men jeg hadde så dårlig tid og du var i veien". 

Ordet "men" har en tendens til å stryke ut alt du sa rett før. Det er hva du sier etter "men" som blir stående igjen som den egentlig meningen i det du sier. Helt generelt kan en si at en unnskyldning blir svakere jo mer man forsvarer seg. Ta heller ansvar for det du faktisk gjorde.

Ikke unnskyld andres følelser:

Gerd Liv Valla kom med en klassisk uttalelse: "Hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende, så beklager jeg det." 

Hvis man skal gi en ordentlig unnskyldning må man unnskylde for det en selv har gjort og ikke hvordan det ble oppfattet. Ellers blir det bare en annen måte å gå i forsvar eller å si at det er den andres reaksjon det var noe galt med. Ikke ens egne handlinger. 　
　
-Tom (Veldig snill, men god på unnskyldninger)

PS: Hva synes du er en god måte å si unnskyld på? Bruk kommentarfeltet.

　
Melbourne, Australia: Jeg hadde avtalt date med ei vietnamesisk jente. Hun var ganske ung, og hadde et veldig uskyldig utseende, og med verdens søteste smil. På tekstmeldingene var det helt tydelig at hun gledet seg veldig til å møtes.


Vi begynte med en sjokoladepizza. Dette var en ganske hipp kafé midt i sentrum hvor alt de servert var av sjokolade. Helt fantastisk. De hadde mange herlige sjokoladeretter, både i flytende form og i fast form. Og min favoritt var helt klart sjokoladepizza med marshmallows og banan. 


Hun var såpass stille at jeg først begynte å lure på om det kanskje ikke gikk så bra, men hun smilte søtt og fulgte godt med på alt jeg sa. Hun var litt unnskyldende for at hun var så ung og ikke hadde opplevd mye enda og synes nok at noen av spørsmålene mine var litt vanskelige.

Etterhvert dro vi videre til en bakgatepub. Melbourne har et yrende men bortgjemt uteliv og de beste pubene ligger ofte skjult i bakgater. Men jeg visste om et sted som var passe elegant, med utsikt utover hovedgata. Det var kult å sitte litt bortgjemt på en veranda som vendte rett ut mot hovedgaten og kikke på folk som gikk forbi. Vi satt og pekte og lo og var generelt litt teite.

Samtalen kom etterhvert innpå at en av favoritt-tingene mine å gjøre i Melbourne var å dra på pingvinsafari. Jeg visste om en plass der pingvinene kom opp fra vannet på natten for å hvile seg (http://stkildapenguins.com.au/). Vi hoppet på første trikk i retning pingvinstranda. Der nede gikk det som det ofte gjør når man ser søte ting hoppe rundt: Det ble god stemning. Vi satte oss ned langt ute på utstikkeren ved bryggene og så utover byen som hadde tusenvis av lys i mørket.

Det var akkurat så kaldt at det var naturlig å holde rundt hverandre. Vi kysset hverandre for første gang med mange små pingviner hoppende rundt oss.

Senere på kvelden dro vi på et stort utested med tre etasjer, alle med forskjellig tema. Vi endte opp i en knøttliten bås med skyvedører. Inne i båsen var det en buet sofa og et lite bord i midten. Det var kun små luftehull i dørene og veggene, ellers satt man ganske i fred. På veggene var det bokhyller fulle av kjærlighetsromaner som sto til pynt. Jeg tok en ut og foreslo lekent at jeg skulle lese høyt for henne. Fant en side med ekstra romantisk innhold og leste sakte med mørk lesestemme. Jeg holdt øyenkontakt med henne og merket at spenningen steg i takt med lesingen. Etterhvert forsvant boken og høytlesningen gled over i kyssing og etterhvert ganske het tafsing. På utsiden av skyvedørene kunne vi se glimt av andre gjester gå forbi. Det var helt klart ekstra spennende at folk nesten/kanskje kunne se oss.

Jeg bodde langt unna sentrum og hun bodde sammen med en annen gutt som ofte hadde besøk av kjæresten sin. Hun turte absolutt ikke å ta meg med hjem til henne, selv om jeg fikk inntrykk av at hun hadde lyst. Så jeg tilbydde henne å følge henne hjem, og det var greit. 

På veien gikk vi gjennom en mindre trafikkert gate. Plutselig stoppet hun opp og pekte inn i en mørk bakgate. 
　
"Bor du der"? spurte jeg forvirret. 
　
Hun ristet forsiktig på hodet og så opp på meg med et ikke lenger så uskyldig smil. 

-Tom

Om rollene var snudd, og jentene var på sjekkern:

Hmm.. Kanskje greit at det ikke er helt omvendt på sjekkemarkedet. Men det er i hvert fall to ting jeg synes er urettferdig når jeg er ute på byen.

For en stund tilbake kom jeg til å tenke på hvor takknemlig jeg er for å være mann når jeg er ute på byen. Hvis jeg ser en jente jeg synes er søt, så kan jeg gå rett bort og hilse for å se om jeg liker henne eller ikke. Liker jeg henne ikke kan jeg gå videre og eventuelt snakke med en ny jente.

Men jenter forholder seg i all hovedsak mye mer passivt. Satt på spissen så kan en si at de står og venter, og håper på at en kjekk mann skal komme bort til dem. Kanskje kommer det en kjekk og hyggelig fyr bort og innleder en samtale og kanskje kommer det en overberuset gutt som har drukket seg til mot. Mens jeg, jeg kan velge helt selv jeg. Og det er vel kanskje ikke helt rettferdig når jeg tenker meg om.

En ting jeg har merket meg med gutter som er ganske ferske i å være på sjekkern er at de ofte går raskt tilbake til kompisene sine etter å ha snakket med en jente. De har selv avsluttet samtalen de startet. Ofte sier de at det ble pinlig stillhet, det var ikke noen kjemi eller at jenta ikke likte dem. Men det var de som gikk; altså valgte å avslutte samtalen. Jeg tipper at jentene ofte føler seg minst like avvist eller frustrert som gutten, det var jo tross alt han som gikk fra henne. Hadde en av dem eller begge vært flinkere til å holde interessen oppe og/eller samtalen i gang hadde han mest sannsynligvis blitt. Dette er jo også urettferdig. Siden det er forventet at det er gutten som skal drive det hele fremover begrenser det jo jentas muligheter til å påvirke utfallet.

Lars og Andreas har i det siste året brukt mye tid på å finne ut hvordan jenter aktivt kan ta kontroll over sjekkearenaen. Jeg er i hvert fall veldig spent på hva de har funnet ut. På mange måter handler det jo faktisk om likestilling.

Uansett: Gratulerer med dagen alle jenter. <3

-Tom

Dette er noe jeg både har erfart og hørt flere gutter snakker om. At jenter ofte glemmer/legger igjen ting igjen etter at de har vært på besøk.

Så høye på oss selv som vi gutter ofte er, tenker vi ofte at jentene gjør dette for å forsikre seg om at de hører fra oss igjen. Nærmest en unnskyldning for at vi skal ringe og foreslå å møtes igjen for å gi tilbake det de har glemt. Man kan jo tenke at dette er sleipt eller søtt, litt ettersom. En annen forklaring er at de ønsker å merke sitt territorium, og dermed sprer eiendeler sakte men sikkert rundt. Og før du vet ordet av det så har hun flyttet inn. Den siste forklaringen virker dog for meg noe mer suspekt. Men allikevel er det et fenomen som gutter lurer på. Eller er det kun tilfeldigheter som spiller inn og at vi kanskje bare er litt innbilske?

Uansett jeg kan forestille meg to senarioer:

Scenario 1: Tenk deg at du våkner frisk og utvilt. Du strekker deg og kjenner det myke og deilige sengetøyet, som lukter nyvasket og friskt. Du merker at du drakk litt kvelden før men ikke mye, du husker at det var en bra kveld. Du har ikke den fyllesyke smaken i munnen, "stemmer det, jeg pusset jo tennene", flaks at han hadde en ekstra tannbørste. Du snur deg, ved siden av deg ser du en kjekk mann som sover fredfylt. Du snur deg og strekker deg etter et glass vann som er satt klart til deg. Du tenker på hva jeg kan legge igjen, samtidig som det ikke koster meg en formue å miste, men som allikevel ser dyrt nok ut til at han ringer meg. Jaha, jeg legger igjen de billige "diamantøredobbene" fra H&M.

Scenario 2: Se for deg at du våkner og kjenner en dundrende hodepine, det er fyllesyken som river i kroppen. Du kjenner at du har skikkelig fylleånde og litt fylleangst. Å herregud jeg er tørst, skulle hatt et glass vann. Du puster rolig inn med nesa for å beholde roen, det er da du merker det. Dette sengetøyet lukter ikke nyvasket. Du ser det ligger en hårete fyr ved siden av deg, uuu. Angsten griper inn og du rasker sammen tingene dine og kommer deg ut i en kjempefart. Utenfor kommer du på det; ååå nei jeg glemte igjen "diamantøredobbene" fra H&M som jeg er så glad i. Samtidig som du håper han har vett til å skjønne at de ikke er ekte og lar være å ringe.

Er det sant at jenter faktisk glemmer igjen ting ofte?
Gjør de det for å treffe deg igjen eller fordi de har hastverk?
Glemmer gutter også igjen ting?
Er det bare tull at jenter glemmer igjen ting med vilje og at vi gutter er innbilske?
Er det å legge noe igjen en god strategi for å sørge for at han tar kontakt igjen?

- Tom (Ser ikke forskjell på dyre og billige øredobber. Og ringer alltid for å gi tilbake ting).