søndag 14. november 2010

Kjønnsroller og flørting

Tenkte å slenge ut et litt lengre, teoretisk innlegg for dere, sånn at dere har noe å kose dere med denne søndagskvelden. Så sprett den siste pilsen en stakkars glemte igjen på vorset på lørdag og enjoy!
Det er en ting vi ikke kan nekte for, men som fortsatt er veldig lett å overse når det gjelder gutt-jente dynamikken i forhold til sjekking/flørting: Det er to forskjellige kjønn, og da følger det naturlig at det er to forskjellige roller og mønster av oppførsel vi adopterer når vi møter en person av det motsatte kjønn.
Det er kjent for oss alle at det typisk er gutter som går opp til jentene og "gjør all jobben", mens jenter spiller en mer passiv rolle som å sende blikk, stiller seg slik at de er tilgjengelig til å bli gått opp til og andre metoder for å signalisere "her er jeg, kom og snakk til meg!"
Jeg har en hovedregel innenfor dette som har betydd veldig mye for meg og som jeg selv stoler blindt på etter nok erfaring til å støtte opp for det:
Det er gutten sin jobb å eskalere, det er jenta sin jobb å være tilgjengelig.



Jeg har dette alltid i bakhodet når jeg er ute å møter jenter. Det er noen jenter som eskalerer ja, men generelt sett så er det ikke det. Og som gutt, eller riktigere sagt som en MANN så må man kunne tørre å ta det proaktive ansvaret ved å få ting til å skje.
Regelen er ikke revolusjonerende på noen måte, men det som har gjort den så viktig for meg er at det til tross for sin enkle struktur og innhold så er det fortsatt veldig lett å ikke tro sterkt nok på den! La meg demonstrere hva jeg mener:
Med eskalering så mener jeg å kunne gå opp til jenta og ta den første kontakten, eskalere fysisk, gå for kysset, invitere med hjem for å kunne eskalere til sex, ta telefonnummeret, invitere på date/treff, ha en plan om hva man kan gjøre sammen, i det hele tatt få ting til å skje. Å ta det skrittet videre, det er mannen sitt ansvar. Tar du ikke det ansvaret så det rett og slett din egen skyld at du aldri kommer dit du vil med jentene. Jenter er av natur det mer passive kjønnet når det kommer til hookups og venter ofte i spenning og går i skuffelse av at gutta ikke "prøver seg". Det kan være ubehagelig å måtte utsette seg slik og måtte være den som hele tiden må ta sjangser, men sånn er det bare "dessverre". Livet er ikke en dans på roser, men jeg vil heller være den som kan velge ut jentene jeg vil gå bort til og prate med, enn må måtte være den som sitter en hel kveld og venter på at noen skal snakke med meg, kanskje til ingen nytte fordi ingen tørr eller tror de kan.
Med tilgjengelighet så mener jeg å sende blikk, smile, stille seg i nærheten av gutten, stå slik at man er lett å gå opp til/komme i kontakt med, vise interesse med berøring, holde samtalen gående, bruke kroppspråket og ansiktsmimikken til å vise interesse, gi gutten oppmerksomhet slik at han blir komfortabel med/tørr å eskalere, i det hele tatt være geografisk oppnåelig og ikke skremme han vekk fra å eskalere med deg. Tar ikke dere jenter dette ansvaret så det rett og slett deres egen skyld hvis gutten gir opp på dere. Jeg kan forstå at det ikke alltid er bare bare å forlate venninnene for å stille seg alene inntill en vegg for å vente på at drømmemannen skal komme opp(litt overdrevet for så vidt), men du møter han hvertfall ikke hvis du sitter innerst i en krok på utestedet omringet av venninnene dine, det blir litt for naivt og mye å håpe på.

Til slutt, her kommer gulltipset til gutta og grunnen til hvorfor jeg skrev ovenfor at man må tro sterkt nok på denne regelen jeg dyrker: du er strengt tatt ikke avvist før jenta roper "stikk, stikk, stikk!" til deg, selv om man vil unngå at det skal gå så langt såklart. Men seriøst, ta alle tegn på tilgjengelighet, som f.eks at hun bare står ved siden av deg selv om hun kanskje ser bort innimellom eller slutter å prate, som et tegn på interesse og at du skal fortsette/at hun fortsatt er keen.
Dette sprengte virkelig grenser for meg da jeg skjønte at mange jenter er sykt flinke til å skjule sin interesse, men fortsatt kan like gutten(det stemmer, jenter liker gutter!). Oftest er det gutten som gir opp og tror han er avvist, når jenta kanskje var for sjenert til å tørre å åpne seg skikkelig for kjekkasen hun prata med, eller er for nervøs/uerfaren til å gjøre noe selv. Dette kommer fra en som har prøvd og fått uttelling for det nok av ganger til å kunne snakke høyt om det med god samvittighet. Tilgjengelighet i en hvilken som helst form er den eneste interesseindikatoren du trenger. Make shit happen!



- Lars

6 kommentarer:

  1. Det er kun James Bond som kan stå å vere kul i Baren og likevel dra damer. Sjekking er ingen dans på roser og ein må vere villig til å legge inn litt hardt arbeid.

    In the end it's always a numbers game anyway.

    SvarSlett
  2. Personlig synes jeg tanken om at det er numbers-game (altså tanken om at man man bare må snakke med nok antall jenter så vil en av dem liker deg uansett) litt farlig å støtte seg til om ting ikke går som du vil.

    I løpet av de to siste helgene har jeg prata med 6 jenter. 5 av dem har jeg tatt nummeret til/hatt sex med/klina med. Hun siste hadde nesten kjæreste, noe jeg respekterte og gikk videre.

    Selvfølgelig kommer det jenter som man absolutt ikke kan gjøre noe med i blant, men for min del handler det i alle fall om å minimere dette tallet på hvor mange man tar ting videre med i forhold til antallet vi prater med.

    Jeg vil i alle fall være han som velger, i stedet for han som blir valgt.

    SvarSlett
  3. Joda, jo bedre du blir, jo større prosentandel av dei du har lyst på får du.

    Poenget med denne artikkelen var vel å mane gutta til kamp. Til å ta opp sverdet og faktisk slåss. Det er menna sitt ansvar, uten tvil. Og kor mange prosent av gutta der ute står ikkje der med kuken i handa og ikkje gjer ein drit? Aldri går bort til ei einaste ukjent dame heile kvelden? Alt for mange etter mi meining.

    Å innta eit numbers-game kan difor være føremålsteneleg når du er i startgropa. Det får deg opp av barstolen og inn i livet. Det mange gjør feil er jo også å utsette det. Gå i baren eller gå i garderobekøen med ein gang. Fuck det, åpn opp første dama du ser uansett. For min eigen del så tar det ca 30 min før eg er i skikkelig state, og det er avhengig av at eg får eit par approach under beltet. Det trur eg faktisk gjelder dei fleste. Viss du ikkje har gira deg opp på førehand da.

    SvarSlett
  4. Særskilt i byrjinga er nok numbers-game-tanken lur å ha i bakhovudet, når det handlar om å lære, lære, lære, og kanskje hanke inn nokre bonusar undervegs. Etterkvart som ein vert erfaren og kalibrert er numbers, som hingsten seier, viktigast for å oppnå "state". Deretter er det nok vel så viktig å ha ei "eg-kan-ikkje-tape"-innstilling. Du vil sjølvsagt ha ein høgare suksessrate med finare jenter når du vert flinkare og får betre sjølvtillit, og kunne fokusere på kvaliteten av både "gamet" ditt og jenta, i staden for kvantitet---

    SvarSlett
  5. I think we are onto something here ;)

    SvarSlett
  6. Very nice post beholde poste sånt ...!!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...