tirsdag 24. januar 2012

Jeg avviste henne uten å mene det!

Her er nok en interessant mail fra en leser:

På bloggen deres har jeg fått svar på utrolig mange nyttige ting angående ''gutt søker jente'', eneste problemet er at jeg begynte å lese bloggen litt for sent.

På mange av innleggene deres har problemet om å vite når man har blitt avvist dukket opp, og dere skriver at hvis man ber henne med ut og hun sier nei, eller kommer på en unnskyldning men dropper å skrive noe om ny dato eller sted, er det over og ut. Mitt problem er ikke at jeg er har blitt avvist, tvert i mot. Jeg har avvist den jeg er forelska i helt ubevisst. Det begynte med at vi snakket på face, da hun sier at hun er i gå humør, jeg svarer med å si at søndag er jo gådag. Hun svarer med å si at vi burde ta oss en tur, og at hun vet om et koselig bakeri vi kunne stikket innom. Men på en eller annen måte klarer jeg å skifte tema uten å verken si ja eller nei. Videre ut i samtalen spør hun på en ''smooth'' (som dere kaller det når man ikke kan bli beskyldt for å prøve seg) måte om vi ikke skulle tatt en kaffe isteden, men også her klarer jeg å rote det til ved å skrive at jeg ikke drikker kaffe men kakao, men at jeg gjerne vil prøve. Dette er enda engang nok til at vi skifter tema bort fra det faktum at hun nettopp hadde spurt meg ut. Som om jeg ikke hadde rotet det til nok, er jeg så dum å skriver at jeg må gå fordi jeg måtte dusje, å glemmer helt å ta opp igjen kaffe turen. Denne jenta har jeg vært sykt forelsket i lenge, og vi har hele tiden hatt et flørtete forhold.

Jeg kommer på skolen på mandagen og er heller ikke nå bevisst på at jeg har avvist henne, og derfor begynner jeg å lure på hvorfor hennes adferd har forandret seg. Hun prøver nærmest å unngå meg. Dette varer i noen dager, og jeg begynner å tenke på å gi opp. Men før jeg virkelig bestemte meg, så jeg tilfeldigvis i gjennom samtalen våres, og ble nærmest deprimert når det gikk opp for meg.

Forholdet oss i mellom er forsatt svært annspent, og jeg lurer derfor på konkrete ting jeg kunne gjøre for å vinne henne tilbake.


Hehe, dette er en klassiker... type "Jente setter seg under teppe og spør om ikke Gutt også fryser, hvorpå Gutt sier: Neida, jeg er god og varm jeg!"

Du har helt rett; fra hennes hold tolkes dette som om du ikke er interessert i det hele tatt. Det hun gjorde er er omtrent så langt mange jenter er villige til å gå når det gjelder å "prøve seg" på en gutt de liker... og de gjør det mye mer "mellom linjene" enn det gutter ofte gjør (litt sånn som gutter BURDE gjøre faktisk, slik du selv er inne på). Når du bare skifter tema antar hun at du har forstått hva hun kommuniserte og at du svarer negativt tilbake, også mellom linjene... mens det som i virkeligheten skjedde var at du rett og slett ikke fikk med deg hva hun subkommuniserte.

Det er derfor hun er rar mot deg nå og derfor hun unngår deg. Hun befinner seg i situasjonen "Jeg var interessert i fyr og fyr avviste meg." Det hun trenger nå er at du viser henne tilgjengelighet... gir henne grunn til å begynne å tenke "Oi, han var visst interessert allikevel!" Gi henne et kompliment, helst noe som går på en egenskap som du synes gjør at hun skiller seg ut fra andre jenter på en positiv måte (velg noe du faktisk MENER). Gjør det gjerne på Face... type "vet du hva jeg synes er skikkelig kult med deg?" Så kan du bare spørre om dere skal ta den kaffen eller om hun vil være med og se en film. For du er faktisk i en veldig god posisjon her, til tross for litt kløning: det å først tro at den man liker ikke er interessert i en, for så å oppleve at vedkommende gir en et kompliment og viser interesse allikevel, er sånt som VIRKELIG kan gjøre en jente forelska;)

Komplimenter er kanskje den mest undervurderte sjekketeknikken som finnes... men de virker bare dersom jenta alt er tiltrukket. For gutter som sliter med å skape tiltrekning er de verdiløse, men for deg, i denne situasjonen, vi de være gull.

5 kommentarer:

  1. Hmm, jeg har hatt mye positiv erfaring med komplimenter. Men hovedsaklig naar jeg gjor de personlig og paa noe hun har tatt et valg om aa gjore eller noe ved personligheten.

    Jeg har alltid trodd at komplimentene var med paa aa bygge tiltrekking, siden jeg ofte gjor det ganske tidlig i en samtale, noen ganger aapner jeg med et kompliment. Det leder ikke alltid til noe selvfolgelig, men det gjor det ikke naar jeg ikke bruker komplimenter heller.

    Uansett, jeg personlig liker aa gi komplimenter og selv om de ikke nodvendigvis skaper tiltrekking saa skader de aldri hvis den andre personen foler at det er genuint og ikke et forsok paa aa smiske eller bli likt. Gir ogsaa gutter komplimenter for den saks skyld.

    SvarSlett
  2. Trikset/det vanskelige med komplimenter er å få jenta til å tro på de. Her kommer selvsagt selvtillitten til jenta inn, men også hva som komplimentet går ut på.

    "Det er veldig hyggelig å prate med deg" er et mye bedre kompliment enn "Jeg syns håret ditt er så fint".

    Prøv å gi komplimenter som det kan tenkes at jenta ikke har hørt 1000 ganger. Er hun høy og blond så er ikke dette ting hun trenger å høre flere ganger.

    Og helt til slutt vil jeg tilbake til det opprinnelige poenget. Dere MÅ faktisk mene det. Ikke bruke det som strategi. De fleste av oss ser forskjell (det meste av tiden).

    SvarSlett
  3. Fikk meg til å tenke på den her:

    http://mybox.trenger.ro/~torgeir/Dysfemini.jpg

    Jeg går stadig vekk i den fella der selv, så forfatteren har min fulle sympati. Håper han lykkes :)

    SvarSlett
  4. @sotengelen,
    Er litt uenig i den her,
    "Dere MÅ faktisk mene det. Ikke bruke det som strategi."

    Har flere ganger sagt ting som "You are really interesting to talk with, I like you", selv om jeg ikke virkelig folte det slik. Og personen mottok det som et kjempe kompliment (sagt det til baade gutter og jenter).

    De fleste personer vil faktisk tro at de er interessante, morsomme eller andre positive ting. Saa det viktigste er ikke 100% genuint kompliment, men at det hores genuint nok ut til at den andre personen kan la seg selv tro det er genuint.

    Det er derfor det er dumt aa kommentere paa noe som den andre personen vet at de ikke er, eks hvis du sier til en dame som gaar i en gammel joggebukse og crappy t-skjorte at hun har fet stil saa blir det krasj. Eller hvis du sier til noen at de er morsomme uten at de har sagt noe morsomt eller faatt deg til aa le.

    Jeg har et par standard jeg pleier aa bruke naar jeg har snakket med folk en liten stund,

    Hvis de faar meg til aa le et par ganger (noe som ikke er vanskelig) saa "*haha* you are really funny, I like you".

    Hvis vi bare prater og de har delt noe personlig med meg, eller i det minste aapnet seg litt: "You are really interesting to talk with, I like you".

    Bruker de ofte ganske tidlig som en belonning for god oppforsel, dvs. at de gjor det jeg vil. Som ofte er at de prater med meg og aapner seg litt for meg, jeg gir de positiv tilbakemelding paa det -> de vil prate mer med meg og aapner seg mer.

    Viktig: Etter alle komplimenter burde du fortsette samtalen saa fort som mulig ellers blir det fort oppfattet som at du fisker etter komplimenter tilbake.

    Ikke
    "Du er morsom, jeg liker deg" *stirre paa henne*...
    heller
    "Du er morsom, jeg liker deg (1 sekund pause) Saa fortell meg mer om "

    SvarSlett
  5. Det er sant det med komplimenter er undervurdert. Jeg likte ei jente på jobben, som også likte meg. Og jeg gikk bort til henne og sa til henne på en tulleflørtete måte at jeg elsket smilet hennes. Hun ble helt knall rød, og snudde seg vekk og kniste.

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...