tirsdag 11. desember 2012

Nerder, sjekking og "Magic the gathering"

Vi har fått et tips fra en leser:

Hei! Dere burde lage en post om denne saken! Linker:

Original artikkel
Reaksjon 01
Reaksjon 02
Reaksjon 03

For de av dere som ikke gidder å lese artiklene skal jeg oppsummere.

Journalisten som skriver den originale artikkelen forteller om sin erfaring med nettdating på den amerikanske siden "OK Cupid". Hun kom etterhvert i kontakt med en tilsynelatende ålreit finanskar og møtte ham.

Underveis i første date nevnte hun at broren hennes var interessert i dataspill hvorpå karen nevnte at han hadde spilt kortspillet "Magic the gathering" da han var yngre. Etterhvert kom det frem at han ikke bare hadde spilt det, men at han var verdensmester. Journalisten beskriver at hun ble skeptisk til denne nerdete aktiviteten, men at de dro på en date til; her begynte hun å forhøre ham omkring spillvanene hans, og fant ut at fyren fremdeles spilte, var med i turneringer og hadde truffet stort sette hele vennekretsen sin i miljøet rundt kortspillet. Det medførte at journalisten dumpet ham og avsluttet artikkelen med å anklage vår nerdete venn for å drive med feilinformasjon i profilen sin i det han fremstilte seg selv som en finansfyr (hvilket han forsåvidt også var) selv om han egentlig var en nerd.

De påfølgende artiklene som det linkes til er reaksjoner på den første artikkelen, hvor journalisten bla.a. kritiseres rimelig heftig for å være kjip, kynisk og fordomsfull. I korte trekk en interessant sak som vi gjerne tar oppfordringen om å kommentere;)

***

La oss begynne med det mest åpenbare: den originale artikkelen er mest sannsynlig skrevet for å provosere. For å få massevis av kommentarer, reaksjoner og klikk. Det er sånt journalister lever av, så ta det du leser på nettaviser med en klype salt. På den annen side kan man selvsagt argumentere for at det ikke gjør forfatteren mindre kynisk, snarere tvert imot; artikkelen hennes kommer nok til å tråkke på selvfølelsen til en hel del gutter som ikke har spesielt bra selvfølelse fra før. For ikke å snakke om fyren hun regelrett outer og dumper i all offentlighet. Men det er egentlig en diskusjon om presseetikk, og har ikke noe å gjøre på en simpel sjekkeblogg.

Kan vi ta med oss noe lærerikt i forhold til sjekking fra denne saken? Jeg skal gå igjennom to momenter og kommentere dem underveis; vi antar at hendelsene journalisten beskriver har rot i virkeligheten, at hun faktisk var inne på de tankene hun forteller om, selv om de sannsynlgivis er "skrudd til" noen hakk for å skape en engasjerende artikkel.

o Forfatterens psykologi og "issues"
En av hovedsakene til at mange får bakoversveis av denne artikkelen er forfatterens tilsynelatende nulltoleranse. Den virker så overdrevet og så negativt ladet, rett og slett litt ute av proposjoner... så fort hun fant ut at fyren spilte et nerdete kortspill ble han umiddelbart uaktuell, slik beskriver hun det ihvertfall. Ikke bare ble han uaktuell... det virker nesten som om hun fikk et behov for å tråkke på ham! Hvorfor? Vel, en mulig forklaring er et ganske vanlig fenomen som jeg vil at dere skal bli oppmerkesomme på.

Noen gang lagt merke til hvordan enkelte folk fra bygda er de som er mest opptatt av å bo på Frogner? Eller hvordan folk fra ganske så trange kår, men som har klart å slå seg opp, kan bli klysete elitister som ser ned på alle med mindre lommebok eller gjør et veldig stort nummer ut av rikdommen sin? Vi mennesker har ofte sider av oss selv som vi skammer oss over, personer vi har vært i et "tidligere liv" men som vi i dag tar sterk avstand fra... og når vi ser de samme tendensene hos andre har vi en tendens til å bli veldig fordømmende og negative. Vi angriper andre for å ta klar og tydelig avstand fra de sidene av oss selv som vi skammer oss over, for å bevise for oss selv at det er et skille mellom oss og dem. Broren til forfatteren er gamer, skriver hun... er det ikke litt påfallende at hun, i forlengelsen av å fordømme fyren hun møtte på date også går langt i å fordømme sin egen bror?! Eller er det kanskje sånn at det egentlig handler om henne? Kanskje var hun selv litt utenfor på ungdomsskolen? En som ikke var så kul? Som så på videregående lærte seg å kle seg, lærte seg sminke, begynte å trene, ble "kul" og tok aktiv avstand fra den hun pleide å være? Det blir selvsagt bare spekulasjon, men tanken er interessant, om ikke annet for å belyse dette fenomenet.

Apropos; noen som har lest "The Game" og hørt betegnelsen "AFC" eller "Avrerage Frustrated Chump?" Dette begrepet er et godt eksempel på det jeg snakker om; gutter som nylig har lært seg mer om sjekking får behov for å latterliggjøre de uerfarne guttene, le av feilene deres og til og med finne på kallenavn som betyr noe ala "gutt som ikke har peiling på jenter". Det de driver med er ikke egentlig å rakke ned på andre, de forsøker å håndtere sider av seg selv som er vanskelige å integrere, sider de vil ta avstand fra... men utad blir det oppfattet som selvgodhet og umotivert hating. Det er viktig å være oppmerksom på denne psykologiske mekanismen, den er en vanlig årsak til at folk oppfører seg ødeleggende og usympatisk uten å forstå det selv.

En annen vanlig psykologisk mekanisme som ofte ligger bak når jenter oppfører seg kjipt og dømmende mot gutter er selvsagt at man dersom man selv har vært interessert i noen som har avvist en kan en få et behov for å gjøre det samme tilbake. Forfatteren har helt sikkert, som mange andre jenter, opplevd å få noen slike nedturer i fleisen; teoretisk sett kan det også være en del av forklaringen.

Poenget mitt er å få dere til å tenke: når mennesker er tilsynelatende umotivert dømmende eller kjipe finnes det som regel en årsak, og evnen til å sette seg inn i andres hode og se etter denne årsaken er et nyttig verktøy dersom man skal forstå sjekking. Det gjør deg bla.a. bedre rustet til å takle avvisning.

o Spillet mellom linjene
Når alt dette er sagt, så tror jeg fremdeles ikke "Magic the gathering" er hele årsaken til at ting gikk som de gjorde. Det er kanskje ikke engang hovedårsaken. Som alltid med sjekking er subkommunikasjonen, spillet mellom linjene, sentralt... og hvordan var egentlig spillet mellom linjene i denne interaksjonen?

Det var han som kontaktet henne. Han inviterte henne med ut på en typisk date, en drink og et teaterstykke, og han gjorde det klart at han var interessert i date uten å gjøre noe forsøk på å finne ut mer om henne først. Fyren forsøkte fra første stund å tone ned "Magic"-interessen sin; han løy sogar og sa at det var noe han hadde drevet med i ungdommen, for så å innrømme at han faktisk var verdensmester. På neste date beskriver forfatteren at hun begynte med et forhør; hun gikk inn for å finne ut mer om forholdet hans til dette spillet, og ettersom fyren lydig lot seg avhøre tenkte hun "strike en, strike to osv."

Fra første stund har denne fyren med adferden sin signalisert at han anser jenta for å ha høyere verdi enn han selv. Han har latt henne gå inn i en rolle hvor hun er den som vurderer og han er den som blir vurdert. Han har adoptert hennes "kart over virkeligheten" fremfor å slenge sitt eget på bordet.

Hva ville en kar som har overflod av interesserte jenter har gjort? En virkelig selvsikker kar som vet at han er en catch? Vel, han hadde SELV gått inn i den rollen jenta tar her; nå må jeg finne ut om det er noen grunn til å dra på date med hun her fremfor alle de andre jeg også kan dra på date med. Han hadde aldri akseptert å date henne før han hadde sjekket at hun ikke var gærrn, hadde et minimum av felles interesser med ham og kanskje til og med om hun hadde flere bilder. Han hadde aldri vært klysete, men snarere hyggelig og respektfull: målet hans hadde jo ikke vært å disse eller fornærme, men å finne ut relevante ting om jenta. Han hadde ikke skrevet "Vis meg flere bilder, jeg dater bare slanke jenter!" men snarere noe som "Eh, men du, har du flere bilder?:)" Signalet han sender med et slikt spørsmål er allikevel ganske mektig... tenk deg selv hva du hadde følt dersom jenta du skrev med hadde bedt om å få se flere bilder av deg!

Han hadde droppet showet og heller møtt henne til bare en drink; han vet at denslags ikke har noen effekt fra eller til, og det å ta med alle jenter man møter på et show høres ut som altfor mye jobb. På date hadde han fortsatt å teste hvorvidt denne jenta var sånn som han liker at jenter er; han hadde ikke trengt å gjøre noe nummer ut av "Magic"-spillingen sin, men dersom det kom opp hadde han fortalt om det og eid det fremfor å oppføre seg som om han ble ferska i noe:

Hun: "Magic? Eh, er ikke det litt nerdete?"
Han: "Neh, jeg syns det er gøy jeg. Jeg skal lære deg en gang;)"
(Pense tilbake på å sjekke om jenta holder mål etter hans standarder, f.eks. ved å sjekke om det er noen spill hun liker)

En fyr som oppfører seg slik får jenta til å føle at det er hun som blir vurdert, hun som må leve opp til en standard, hun som har konkurranse fra andre jenter... eller i det minste at de stiller på like fot og at begge vurderer hverandre.

***

For å få til det overnenvte må man imidlertid ha noen greier på plass. Derfor har jeg lyst til å si litt om sjekking og nerding på generell basis. Spill gjerne "Magic" hvis det er greia di... men sørg for å røre litt på deg også. Jobb med klesstil, væremåte og kroppsspråk... vær en kul fyr med en nerdete hobby som bare gjør ham mer interessant. Da blir du både førstevalget til "nerdejentene" som deler interessen din og aktuell for de "vanlige" jentene som ikke gjør det. For selv om det er greit å ha en nerdete interesse er det viktig å ha litt balanse også; Steve Urkel drar ikke damer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

- Sondre (kan ikke "Magic" men vil gjerne lære;)

7 kommentarer:

  1. Hva knytter man identiteten sin til? Det man _er_ eller det man _jobber som_? Denne lille forskjellen kan ha noe å si for hvordan man presenterer seg for nye bekjentskaper. Begge deler er lov, men for å unngå misforståelser kan man si: Jeg er [...] men jobber som [...].

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig i at hva man knytter identiteten sin til kan være viktig, og at det kan avstedkomme både positive og negative effekter; det er et svært interessant tema som hadde fortjent en lengre diskusjon.

    Når det er sagt tror jeg ikke det å bytte ut "er" med "jobber med/som" har så veldig stor påvirkning på noe som helst... den viktige kommunikasjonen foregår ikke med ordene man bruker men mellom linjene, det prøver vi å banke inn i gutter igjen og igjen og igjen. HVORDAN ting blir sagt, i hvilken sammenheng, måten man oppfører seg på når man sier det, hvor ofte man trekker det frem, hvordan man reagerer på andres reaksjoner og kommentarer... det er DER de viktige momentene ligger, og det er der mange gutter er ganske blinde. Nettopp fordi de henger seg opp i ordene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med arbeid og identitet synes jeg er en ganske interessant ting - hvordan en person tilsynelatende kan bli oppfattet som "kulere" fordi han er DJ, bartender, eller noe lignende, og det har kanskje litt i seg. Men selv om jeg jobber på Burger King i helger for å tjene cash, har jeg aldri opplevd at det blir tolket negativt hvis jeg blir spurt og svarer. Heller mer positivt hvis en viser en viss selvironi over det. Og her begynner det å bli fuzzy, - DJ'er og bartendere er ikke nødvendigvis kule fordi de er DJ og bartendere. Det blir nok antatt at de er det fordi de har valgt et så sosialt yrke, så folk kommer mot de med visse "fordommer", og det er vel større sannsynlighet for at sosiale mennesker velger en jobb som bartender/DJ, men jeg vedder godt mye på at det nok finnes et par skapnerder som jobber som DJ her i Norge.

      Det er kanskje lettere for de å da spille rollen som en person med god sosial status fordi folk kommer mot de med sånne "fordommer". Beklager litt rotete formulering, dere gutta har sikkert en litt mer ryddig forklaring. Hadde vært et greit enmne for et fremidig blogginnlegg, forresten! :)

      Slett
    2. Jeg ble DJ fordi jeg var interessert i musikk, ikke for å være sosial. Har jeg misforstått noe???

      Slett
    3. Næh. Lidenskap og interesse for det man driver med er sexy ;)

      Slett
    4. Selvfølgelig har du ikke misforstått :)

      Beklager at poenget mitt ble litt rotete. Det er litt mer komplisert enn jeg la det frem. Jeg hintet bare til at bartendere/DJ'er blir sett på som over snittet mer sosiale enn andre pga rollen de har, noe som igjen styrker folks oppfatning av dem som sosiale, enten dette er noe de vil eller ikke!

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...