tirsdag 19. februar 2013

Hvorfor må han spille det fordømte "spillet"?

Leserbrev:

Hei,

Jeg har lest igjennom bloggen deres for å se om jeg kunne finne noen
svar på hvofor enkelte menn må spille såkalte mind games. Dette fant jeg ingen svar på, og jeg skulle derfor gjerne sett at dere skrev en sak om dette til alle oss som lurer, for ja - det er mange av oss.

Jeg har gjennom et halvt år datet en mann (vi er jevngamle). Han viste interesse først og selv om jeg var ganske tilbakeholden den første måneden utviklet det hele seg til noe mer enn vennskap relativt kjapt.
I denne perioden var han åpen og svært fin å være sammen med. Han introduserte meg kjapt for venner og etter et par måneder tok han meg med hjem til familien og på en rundtur innom slekten.
Like før han gjorde dette begynte han imidlertid å oppføre seg rart. Sa ting som at "Jaja, får håpe for din del at jeg ikke blir sjekket opp på byn i kveld", snakket om pene venninner osv. Dette responderte jeg sjelden på, men tenkte vel heller for meg selv at han ikke var noe jeg ville investere for mye i, og etter hvert ble jeg nok litt tilbakeholden følelsesmessig. En gang svarte jeg bare at han fikk sjekke opp en annen jente og stikke. Han ble da svært lei seg og sa at jeg var den eneste for ham. Av disse og lignende grunner føler jeg at han tester meg (tester hvor han har meg). Samtidig som han sier disse tingene tenker han ofte høyt om fremtiden vår - uten at jeg snakker om det overhodet. Han vil at vi skal gifte oss, få barn osv.

Samtidig kan han enkelte ganger plutselig bare slutte å svare på meldinger, chat eller lignende, selv om vi tross alt ikke har overdreven meldingskontakt. Kanskje bare 3-5 meldinger per dag maks!
Selv om han dropper å svare meg, betyr det ikke at jeg sender flere til ham. Da venter jeg heller til han tar kontakt igjen. Spillet hans får med andre ord ingen virkning for ham, siden jeg ikke blir desperat.
Han inviterte meg nylig med på ferie, og fortsatte med å være av og på under ferien - helt til jeg bare ga opp.
Når jeg kom hjem forklarte jeg problemene for ham og avsluttet forholdet umiddelbart.

Etter dette har han kontaktet meg hver eneste dag, han viser masse følelser og sider jeg aldri har sett før. Jeg merker imidlertid at han fortsatt tester hvor han har meg innimellom, og har egentlig bestemt meg for å aldri gå tilbake til ham. 

Jeg må kanskje legge til at han aldri har hatt et skikkelig forhold før, og at de fleste jentene bare har stukket fra ham uten å forklare ham hvorfor. Kanskje han har oppført seg på samme måte med dem? Selv om det nå er slutt, har det satt igang en tankeprosess hos meg om hvorfor menn egentlig spiller dette spillet? Hvorfor ikke bare være seg selv?

Det hadde vært kjekt om dere kunne gitt oss lesere et lite innblikk i hvorfor det er slik?


Heisann!

Jeg merker at jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette. Jeg har en sterk mistanke om at det hele rett og slett handler om kommunikasjonsproblemer, hvor begge i utgangspunktet har gode hensikter for hverandre.

Det var selvfølgelig veldig teit av han å si det han sa. Å hinte til at det var andre mulige jenter der ute og at du måte "passe deg" for at ingen andre sjekket han opp har ingenting godt for seg å si, men jeg har en mistanke om hvorfor han gjorde det likevel. Vi mennesker uttrykker våre behov med direkte verbal kommunikasjon, men enda oftere gjennom subkommunikasjon. Vi hinter og snakker mellom linjene, og ofte kan det være vanskelig å forstå hvilke behov det er som ønsker å bli hørt og som ligger bak som motivasjon for det man uttrykker. Ofte er vi heller ikke bevisste på hvilke behov vi selv har og som vi faktisk subkommuniserer gjennom adferd og verbale uttrykk.

I dette tilfellet kan jeg ikke se noen annen grunn til at han sa det han gjorde enn at han hadde et behov for å få bekreftelse fra deg på hvor tiltrukket du faktisk var i han, og at han enten bevisst eller underbevisst ønsket å se at du ble sjalu eller stressa av tanken på at andre jenter kunne prøve seg og at du kunne miste han. Det er langt ifra en god måte å prøve å få en slik bekreftelse på, men hvis han faktisk er så glad i deg som han senere prøvde hardt å understreke så tror jeg at det var det som var tilfellet.
Tingen er at menn (og også kvinner) trenger å få bevis på at den andre liker en, ut over det åpenbare faktumet at man er av motsatt kjønn. Menn kan lettere tillate seg å føle emosjonell tiltrekning til kvinner som klarer å vise grunner til at hun liker akkurat han. Dette kan gjøres gjennom komplimenter eller å vise beundring eller takknemlighet for konkrete egenskaper, kunnskaper, interesser, oppnåelser eller handlinger som han har gjort, som er unikt for han. Får en mann føle at han har fordel ovenfor andre menn fordi han har egenskaper han selv er stolt av øker behovet for å "ta vare på" jenta, forutsatt at han allerede føler en viss grad av tiltrekning. Menn ønsker å være med kvinner som får dem til å føle mestring, og som får dem til å føle at de har en fordel ovenfor andre menn som vil konkurrere om henne.

Jeg ser for meg at forholdet deres utviklet seg slik:
Gutt ønsker å videreutvikle følelsene han har for jente, men trenger bevis på at hun føler like sterkt tilbake. Gutt tester om hun kan bli sjalu av tanken på at andre jenter sjekker han opp, og håper innerst inne på at hun vil svare med at det hadde vært trist da hun er så glad i han, og at hun frykter at andre jenter såklart vil være interesserte i en catch som han. Jente responderer ikke på kommentarene, og gutt får ikke den bekreftelsen han ønsker. Jente blir mer tilbakeholden, og gutt blir redd for at han begynner å miste henne. Jente bekrefter dette med å be han om å "stikke og finne andre jenter", og han blir kjempelei seg og prøver å overbevise jenta om at det bare er hun han vil ha ved å snakke om fremtiden deres sammen. Jente ser ikke ut til å følge opp interessen hans, og han frykter avvisning og at hun kanskje ikke er ordentlig tiltrukket. Gutt inviterer jente på ferie, men er usikker på hvor interessert hun er tilbake og håper på at hun vil vise litt initiativ til følelser og å knyttes mer sammen. Jente tar til slutt opp sin frustrasjon på at han virker så frem og tilbake, og avslutter forholdet. Dette gjorde han enda mer desperat og trist hvor han prøvde å få henne tilbake, men er fortsatt usikker på hvor interessert hun egentlig er og håper sterkt på å få et bevis på at hun også er forelsket i han.

Denne teorien (som bare er vill gjetting da jeg ikke kjenner til detaljene) støttes av det du skriver på slutten, om at han har tidligere erfaring med jenter som bare har forlatt han uten grunn. I tillegg til det vanlige behovet som alle mennesker har for bekreftelse på at den man er med faktisk ønsker å være med en fordi man er spesiell, og at han har erfaring med å ha blitt forlatt av kjærester (altså at de ikke var like emosjonelt tilknyttet som det han selv var), så tror jeg at han har et veldig stort behov for å få bevis på at jenter er redd for å miste han og å bekrefte at de er glade i han tilbake før han tør å vise det tydelig selv.

Siden jeg ikke kjenner mannen og kun vet det som er skrevet øverst i dette innlegget kan jeg ikke si noe helt sikkert, men jeg stiller meg litt kritisk til om det å bedrive mindgames og å "spille spill" var det som egentlig lå bak. Folk flest har gode intensjoner, de er bare ikke alltid så flinke til å kommunisere behovene sine og å forstå andres behov. Dette blir ofte uheldigvis kombinert med usikkerheter og diverse frykt, og det kan ende opp med såre følelser for begge parter.

Det virker som om fyren i dette tilfellet har klønet veldig i kommunikasjonen sin, men at det faktisk innerst inne var forelskelse og romantiske forestillinger som motiverte han. Han manglet bare kunnskapen og evnene til å forstå seg selv og sine behov, og ikke minst hvordan å kommunisere dette på en sunn måte.

- Lars (som liker å føle seg elsket gjennom genuine komplimenter for noe som er spesielt for meg)

28 kommentarer:

  1. nå høres jeg ut som en skikkelig mannehater. men han fyren din spiller et spill , hvor du er en brikke i livet hans som får han til å føle seg bra, du gir han en bekreftelse at du liker han og at du er tiltrukket. når du sier ja til å være med han og dra på ferie med han får han bekreftelsen han trenger. han får oppmerksomhet fra en jente som er veldig pen og snill, som jeg antar at han syns om deg, men han er neppe intressert i et forhold med deg og kanskje han leter etter en som er bedre .. (selvom du helt sikkert er ALTFOR bra for han.) men til han finner en annen, mindfucker han deg.. han vet ikke hvordan han skal holde en venne-tone med deg, samtidig som han er tilltrukket, så da blir det en berg og dalbane han tar deg med på følelsesmessig, for noen ganger blir han kanskje revet litt med, og for å rette på det og ikke gi deg noen forhåpninger, blir han kald.. han vil tydeligvis ha deg i livet sitt, men det eneste du får ut av det er et vennskap, klarer du det? hvis du klarer det, vil han kanskje være den besteste vennen du har. klarer du ikke å godta at det er det eneste du får ut av det, er det i såfall bare å løpe andre veien, selvom det er helt sikkert veldig vanskelig for deg. men en som han er det ikke verdt å spare på. jeg forteller meg selv det hver dag, men ennå holder jeg kontakt med min "mindfucker" så jeg vet hvor vanskelig det kan være. men nå snakker jeg bare fra egen opplevelse og deler bare det sånn som jeg opplever det. vært gjennom så å si alt du forteller.. :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Leste du svaret som Lars skrev? :)

      Slett
  2. Hm, dette burde også blitt publisert på 0330.no
    God vekker for meg som har gjort mange av de samme feilene i god tro. Godt at jeg enda har jenta :)

    SvarSlett
  3. Jo jeg leste svaret hans, men ble litt for opphengt i at Lars "unnskylte" oppførselen til en typisk drittsekk med kommunikasjonssvikt og mangel på kunnskapene og evnen til å forstå seg selv og sine evner. Når en gutt som som han, som ikke vet hva han vil oppnå med denne jenten, men liker den gode stemningen de har i mellom seg. Så klarer han å ødelegge dette ved å backe ut og Evt si "er ikke klar for et forhold" eller bare ikke ta kontakt mer, for det første er dette dødskjipt og urettferdig for jenten som står igjen og ikke skjønner noe, men også greit(er man ikke Keen er man ikke Keen). Hun klarer å godta at; sånn ble det bare, da må jeg glemme han og komme meg videre. MEN ingenting kan unnskylde en person som nettopp har såret den andre parten, ved å ta kontakt igjen. Og få frem de følelsesmessige de har for hverandre , til igjen å backe ut og bli en berg og dalbane som jeg skrev i forrige innlegg! Da skal man være ganske Inneforstått med at: " ja jeg rotet det skikkelig til forrige gang, men nå vet jeg hva jeg Vil, og det er at det skal være oss to" . Man må spørre seg litt, hvorfor skal jeg ta kontakt igjen? Vil jeg virkelig gå den veien igjen? Vil jeg at vi skal bli sammen? Vil jeg prøve ut å se hva det kan bli? Hvis svaret er ja, så må man prøve , ta sjansen. Men hvis det er kun for egen ego at man tar kontakt, at selvtilliten trenger en boost fra en de vet de kan få litt god selvfølelse igjen fra/mestringsfølelse av, så må de holde seg unna og tenke på at de faktisk sårer en som er glad i seg..... Skjønner du hva jeg vil frem til? :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og jeg er enig i at man ikke bør ta kontakt hvis man vet med seg selv at man ikke kan gjengjelde følelsene hos den andre.

      Men tolkningen til Lars, som jeg er enig i, er at denne fyren faktisk er glad i jenta og at han har LYST til å videreutvikle følelsene sine for henne, men fordi menn og kvinner fungerer litt annerledes så blir det fullstendig kommunikasjonssvikt. Lars unnskylder ikke "drittsekkoppførselen", men forsøker å forklare hva den kommer av og at MOTIVASJONEN for oppførselen paradoksalt nok er et ønske om å kunne åpne seg og komme nærmere jenta.

      En kjempeforskjell på menn og kvinner (uavhengig av kultur i alle forsøk man har gjort over hele verden) er synet på hva som skaper mest sjalusi. Menn synes at fysisk utroskap og alt som ligner er verst. Kvinner synes at emosjonell utroskap og alt som ligner er mye verre. Resultatet er at menn kan bli sjalu over noe som kvinner synes er bagatellmessig som at hun gir kameraten sin en klem, og kvinner kan bli sjalu over noe som menn synes er bagatellmessig som at han fremdeles har bilder av eksen sin.

      Noe som virker veldig utspekulert og ondskapsfullt for det ene kjønnet kan virke som en bagatell og noe man "må ha selvtillit nok til å skjønne at ikke betyr noe" for det andre.

      Slett
  4. En liten innføring i psykologi holder ofte til å forstå at mennesker svært sjeldent spiller slike spill bevisst. Å sitte å tro at en mann som oppfører seg sånn tenker på deg som en brikke han skal "mindfucke" og spille med, at hans intensjoner er rent manipulative og egoistiske.. Vel, det er ekstremt sjeldent realiteten. Joda, det kan ligge selvtillitsproblemer til grunn som medfører ett sterkt behov for bekreftelse, noe som igjen kan gi en manipulativ atferd i søken etter denne bekreftelsen. Det kan være grunnleggende usikkerhet som gjør at han vil prøve med deg, men så plutselig sier at han ikke er klar. Det er få som er 100% sikre på følelsene sine hele tiden, ting kan forandre seg svært fort og det hender seg man sårer noen. Men det er svært sjeldent en bevisst, ondsinnet handling! Å tro at mennesker sitter å planlegger hvordan de kan såre deg derimot, er temmelig egosentrisk og paranoid. Noen gjør slikt - men de er unntaket! Jeg tror denne fyren har problemer med å utrykke følelsene sine på en sunn måte, han har usikkerhet og frykt i grunn, som gjør at han reagerer på en, for deg, negativ måte. Men for henne å nekte ham noen form for bekreftelse, være tilbaketrukken hele tiden, ikke gi noe, men bare ta fra ham? Vel, da hadde jeg forstått hvis HAN gikk. Om noen hadde vært emosjonelt distansert fra meg i flere måneder mens jeg investerte tid, oppmerksomhet, presenterte for familie osv? Da hadde jeg og gått. Uten bakgrunn i noe spill - med bakgrunn i ett ønske om å treffe noen som genuint ønsker å være med meg, være en del av mitt liv, noen å stole på og dele noe med. Virker jo ikke som hun var spesielt interessert i mannen i utgangspunktet!

    Hilsen ei jente som tidvis er litt oppgitt over eget kjønn :)

    SvarSlett
  5. Jeg er jenta fra innlegget og jeg må bare si tusen takk til Lars som åpnet øynene mine. Vi har nå snakket sammen og du hadde helt rett!! :) Til den siste kommentaren: Jeg skjønner at du synes synd på ham ut fra det du leser her. Men husk at du kun ser en liten beskrivelse av hvordan det utartet seg. Jeg viste masse følelser og begynte ikke å distansere meg før han hadde oppført seg slik en god stund. Sannsynligvis i frykt for å bli såret.. og forvirring over "miksede signaler". Vi har begge fått oss en god latter av det hele og er i ferd med å starte på nytt med blanke ark. Føler meg som verdens heldigste jente!! Tusen takk :) :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sykt gøy å lese :) Skal gi Lars en high five neste gang vi ses :D

      Slett
  6. Jeg synes det er morro at jeg bare ved og lese her... kan kunne se hvem som er kvinner... å hvem som er menn... Kjønnslære har gitt meg vanvittig mye... alle bør sette seg inn i det ;)

    SvarSlett
  7. Jeg holdt på med en som var på måten som ble beskrevet i innlegget, og det drev meg til vannvidd. Plutselig var jeg en sånn hysterisk og gal jente som alle synes er slitsom og som ingen har lyst til å bli. Heldigvis beordret jeg meg selv om å dumpe ham (og hudflettet ham samtidig). Noen måneder fant jeg en som var mer sikker på seg selv, og vi har vært kjærester i snart et år.

    Han jeg dumpa var en veldig ålreit kar, og jeg synes det er synd at han saboterer for seg selv på den måten.

    SvarSlett
  8. At menn og kvinner er forskjellige og tenker ulikt har jeg forstått. Det er ok at en mann har bilde av sin eks, det er ok at en mann ligger med en jente uten ha følelser og uten at det betyr noe. Hva er IKKE ok da? Kan dere ikke skrive noe om hva som IKKE er ok at menn faktisk gjør/eller ikke gjør. Hvis man har holdt på over et år og det går noe fram og flere to skritt tilbake hele tiden, er det ok? Skal alt handle om hans premisser? Hva når jenta går lei til slutt? Jeg har lest alt dere har skrevet her og dere hjelper en å forstå. Men jeg har latt han jeg holder på med gjøre som han vil hele veien dvs gjøre sin greie,reise, gå på byen og alt det der. Jeg er tro mot han. Men jeg vet ikke med han. Jeg ønsker at vi begge skal beholde friheten, men være tro mot hverandre også om vi blir sammen. Men jeg kan ikke fortsette slik en evighet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du diskutert monogami med han? Hvis det er viktig for deg at han ikke har sex med andre må du ta det opp med han eksplisitt. Det er et eksempel på en grense det er helt greit å sette.

      Spørsmålet ditt om alt skal handle om hans premisser er ganske godt, og noe jeg fikk lyst til å skrive en bloggpost om :) I korte trekk: Sex er høyrisiko for jenter, lavrisiko for gutter. Forpliktelser er lavrisiko for jenter, høyrisiko for gutter. Derfor bør eskalering mot sex først og fremst skje på jentas premisser, mens eskalering mot forpliktelser og forhold kanskje bør skje med ekstra oppmerksomhet på gutta.

      Slett
    2. Nå ble jeg glad :)Takk. Det var jeg som skrev innlegget om alt skal handle om hans premisser. Jeg har ikke snakket med han om monogami. Men han er vel ikke dum, har jeg tenkt. Også vil jeg ikke tvinge han. Han må oppleve at jeg er riktig selv og verdt det. Jeg har en følelse av at han venter til det kommer en bedre partner på alle områder? Noen som passer han bedre, Fram til da, har han meg.. Hvis han ikke 'kjemper litt for å få meg', er jeg på grensa til ikke å orke mer og da bør han ikke prøve seg når toget har gått. Jeg har gitt han masse tid. Han virker så opptatt. Man finner vel tid, dersom man virkelig er interessert? Når vi først treffes er tiltrekkingskraften sterk og vi har det fint sammen.

      Slett
    3. Det er en god ting at du ikke vil tvinge han til noe, men samtidig må du også både klare og tørre å sette grenser. Å f.eks si "jeg har ikke sex med menn så lenge de ha sex med andre jenter samtidig" er ikke å tvinge, men å gi han et valg. Han kan da utsette å ha sex med deg hvis han er usikker på om han vil ta det steget enda, han kan bestemme seg at det er noe han vil med en gang, eller han kanskje tenker at han ikke vil forplikte seg så mye da han er i en periode da han vil møte flere jenter. Uansett hva han bestemmer seg for så skjer det på begge sine premisser; du har ikke sex med en som ikke er åpen for det samme som deg, og han slipper å føle at han er forpliktet til mer enn hva han selv ønsker.

      Husk at alle har et eget ansvar når det gjelder kommunkasjon. Du kan godt tenke at "han er ikke så dum, han skjønner vel at vi er monogame etter å ha møttes så mange ganger" f.eks, men hvis dette ikke er kommunisert tydelig så kan du strengt tatt heller ikke forvente at han tenker det samme.

      Hvis dere har sex jevnlig uten at du gir noen indikasjon på at du er ute etter noe mer eller at du har noen grenser han tråkker over vil han anta at alt er fint som det er nå, og da fortsette slik som ting er.

      Slett
  9. Etter å ha lest og lært masse her inne, må jeg selv ta steget og spørre om litt hjelp til forståelse av dere :)

    Hva mener dere om kontakt etter en one night stand? I min situasjon var det for meg virkelig bare en ons, da fyren bor i en annen by og er kompis av en kompis. Men jeg føler at når man først har hatt sex med en fyr, og det var veldig bra, så kan man også sende en sms og si: "takk for i helgen, kjekt å treffe deg" uten å forvente noe mer. Mitt problem er at jeg har ikke nr hans. Jeg tenkte jeg skulle be om det, men så glemte jeg det(full som jeg var) og dagen derpå passet det ikke sånn da vi ikke fikk sagt ordentlig ha det siden kompisen min var der og alt ble veldig pinlig. Jeg kan jo alltids få nr hans der ifra, eller finne det på nett, men kan ikke det oppfattes som veldig stalker eller at han kan tro jeg innbiller meg det var noe mer? Jeg kan tenke meg at dere sier noe sånt som "hvis han vil ta kontakt, så gjør han det", men jeg er ikke helt på den at jenter alltid skal vente på at gutten tar kontakt. For guttas del er det vel greit at det går begge veier? Uansett, hadde vært kjempegreit å fått svar på dette så på forhånd takk! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis intensjonen din ikke er noe mer enn at du har lyst til å ha en rent fysisk relasjon med han kan du trygt legge han til på Facebook og sende han en melding :)

      Slett
  10. Dette brevet kunne i bunn og grunn vært skrevet av meg, men med noen modifikasjoner.
    Jeg sitter også her og er veldig forvirret. Jeg er sammen med en fyr, vi definerte forholdet som kjærester for ca. 3 måneder siden, etter en kort datingperiode.
    For noen uker siden hadde vi en prat, der han synes det har gått litt fort. (Vi har møtt hverandres venner og foreldre). Han synes vi hadde gått fort fra å date til å bli sofakjærester, så han ville heller sees sjeldnere og med mer kvalitet.
    Det er i og for seg OK for meg, men det som ikke er OK er at han omtrent ikke tar kontakt når vi ikke sees.
    Jeg har tatt dette opp med han-jeg har sagt at jeg blir fryktelig usikker på hva han vil og at jeg nok har et større bekreftelsesbehov enn mange andre. Det er så lite som skal til: en melding for eksempel, holder.
    Og han sier ting som:
    "jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan bli den du fortjener".
    Dette er vondt - han er allerede den jeg vil ha. (Han har tidligere også bare blitt "forlatt" til fordel for andre, og hatt en kontrollerende kjæreste. Han hadde bestemt seg for å ikke satse mer da han traff meg)

    Og jeg har spurt han rett ut om han vil være i dette forholdet. Det vil han, sier han. Men likevel følger han ikke så godt opp når han fortsatt ikke lar høre så mye fra seg når vi ikke sees.
    Når vi er sammen er det helt supert, og det føles så riktig, men når vi er fra hverandre så kommer usikkerheten min snikende.

    Hva bør jeg gjøre?
    Hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå at det er han jeg vil ha og satse på?
    Hvordan skal jeg gripe situasjonen an?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hypotetisk spørsmål: La oss si han aldri endrer seg, men alltid kommer til å ha behov for alenetid: Ville du fremdeles ønske å være sammen med han?

      Hvis det er kjempeviktig for deg med kontakt hver dag og kjempeviktig for han med alenetid så har man egentlig bare to valg: Lage rutiner og kompromisser som dekker begges behov sånn passelig eller å slå opp.

      Samtidig kan det jo hende at ditt behov for at han skal høre av seg oftere egentlig handler om at du ønsker å være tryggere på at han faktisk er glad i deg. Og det behovet kan jo tilfredsstilles på andre måter enn at dere nødvendigvis har kontakt hver dag. Det kan samtidig hende at hans behov for å være alene ikke nødvendigvis kommer av at han ønsker mindre TID sammen med deg, men at det heller er den letteste måten han har funnet for å tilfredsstille behovet for "frihet" som menn ofte i større grad enn kvinner ønsker i forhold. Kan det for eksempel hende at han føler at når dere er sammen så MÅ han ha sin fulle oppmerksomhet på deg? Hvis han istedet opplever at han fint kan holde på med egne prosjekter samtidig som du kan holde på med ditt når dere er sammen, så kanskje han ikke har behov for alenetid i det hele tatt?

      Slett
    2. For meg er det supert å være sammen uten å måtte stirre inn i hverandres øyne konstant, men jeg tipper det bunner ut i at han synes det har gått i turbofart.
      Skal jeg stole på han når han sier han vil være i dette forholdet, til tross for mindre kontakt når vi ikke sees?

      Slett
    3. Hvis han virkelig elsker deg og sier at han har lyst til å være sammen med deg, så er det liten grunn til bekymring. Stol på ham og gi ham litt plass til å leve sitt liv. Får han denne friheten vil forholdet utelukkende styrkes. Det er lett å føle seg kvelt dersom den ene krever masse oppmerksomhet hele tiden. Kanskje kan det være lurt å snu fokuset mot seg selv og heller bruke tid på å ha det kjekt, dyrke hobbyer og være med venner når han er borte (og hjemme). Det er så lett å ende opp med å være med kjæresten hele tiden og da kan man til slutt gå lei eller ha behov for enda mer tid borte.

      Slett
    4. @Anonym 21:10:
      Ja, jeg tror nok også at grunnen bare er at ting har godt raskere enn han kan "stå inne for" enda. Menn har ikke like god kontakt med følelsene sine, så vi vet ikke alltid hva vi faktisk føler før vi har fått kjent litt på de. En annen ting er at forelskelse ofte forutsetter at man har fått muligheten til å savne den andre litt. For mange menn er det nettopp sånn de vet at de er forelska: De savner jenta når man ikke er sammen.

      Sånn jeg ser det har du ikke så mange andre valg enn å stole på han når han sier at han vil være i forholdet, og heller passe på at dere har det fint sammen når dere faktisk er sammen. Han glemmer deg ikke selv om det går noen dager uten kontakt, han trenger tiden alene for å utvikle følelsene sine ordentlig.

      Slett
  11. Jeg er anonym som skrev inn 6. mars (rett over her, og nå i helga gjorde han det slutt.

    Vi var på påskeferie hos foreldrene hans, kjempehyggelig tur, han hadde det fint og jeg hadde det fint og jeg sa jeg elsket han. Og det gjør jeg enda. Jeg følte da vi kom hjem fra den turen at dette kom vi til å klare, vi kom til å få dette forholdet til å funke.
    Men så begynte han å jobbe på et prosjekt på jobben. Jobben hans er viktig for han, men jeg mistenker at han også brukte den for å skyve meg vekk.
    Da han gjorde det slutt sa han at han følte på at han såret meg fordi han prioriterte mye jobb og ikke helt så hvordan han skulle klare å kombinere meg og jobben.

    Og da vi byttet ting osc., gråt han masse og jeg føler at følelsene enda er der, og at han gir opp for lett. Jeg tror dårlig kommunikasjon ligger til grunn og jeg vil så gjerne ha han tilbake og at han også vil satse. Det går an å ha en krevende jobb og et forhold samtidig.

    Er det noe jeg kan si eller gjøre for å få han på andre tanker?
    Jeg kan virkelig trenge litt hjelp akkurat nå...

    SvarSlett
    Svar
    1. Sa du at du elsket han før han sa det til deg? Hvordan reagerte han når du sa det?

      Slett
    2. Jeg sa det først ja, og han smilte og sa: "det har du aldri sagt til meg før" og kysset meg og holdt rundt meg.

      Er det noe håp for å få han på andre tanker?

      Slett
    3. Jeg presset han ikke til å si noe tilbake. Da han gjorde det slutt sa han enten "jeg elsker å være sammen med deg", eller "jeg elsker deg""men det går ikke". Fikk ikke helt med meg, var så satt ut og lei meg.

      Føler at mangel på kommunikasjon er det største problemet.

      Slett
    4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    6. Men jeg ser også på et tidligere innlegg "det verste gutter vet at jenter gjør" dette med skyldfølelse. Der er jeg nok skyldig, både bevisst og ubevisst.
      Det er bare så sårt å vite.

      Er det noe håp for å få han på andre tanker?

      Jo mer tid som går, jo tristere blir jeg.

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...