Vi har fått en tilbakemelding fra en deltager på kurset vårt:

Hei igjen!

Jeg har truffet noen, og vi har blitt kjærester. :)

Vi bor sammen, og er lykkelige. Og når vi ikke er lykkelige, så snakker vi om det som plager oss også går vi tilbake til å være like lykkelige igjen. Deilig å være i et normalt og velfungerende forhold.

Men vil bare takke dere fordi jeg lenge var på leting etter svar, og kurset jeg deltok på var det siste hinderet jeg måtte overkomme for å nå målet mitt om et lykkelig forhold med en snill, kjekk og sjarmerende mann.

/kliss over

-A

Sjekk ut og meld deg på kurset vårt i hvordan du kommer i kontakt med, sjekker opp, beholder og ikke minst; lever i et fantastisk forhold med en fantastisk mann: https://sjekkeskolen.simplero.com/products/251217-Fra-Flrt-til-Fantastisk-Forhold

Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

Vi har fått leserbrev:

Hei! 
Jeg begynte å lese på siden deres for en uke siden. Og jeg har vel egentlig blitt litt oppslukt av den. 

For 4 måneder siden så fikk jeg meg jobb på en bensin stasjon. Første personen jeg ble kjent med virket så koselig. Han hadde verdens nydeligste øyne, og smilet hans gjorde meg roligere. Jeg var  veldig nervøs i begynnelsen siden det var ny jobb og sånn. Etterhvert så begynte jeg og han og dra på fisketurer, vi så på film og han kom og besøkte meg flere ganger i uka. Kjemien mellom oss var helt utrolig. Jeg kjente at det var litt sommerfugler i magen min for første gang på flere år.

En kveld var han i et bryllup og ble veldig full. Da ringte han meg og kalte meg for jenta si, og han savnet meg og jeg var engelen hans. Men etter det så snakket vi ikke så mye, jeg tror han ble veldig flau. Og etter 3 måneder på bensinstasjonen så sluttet jeg. Vi mistet kontakten. Men ca en måned etter sende han meg melding, og ville finne på noe. Vi ble enige om at jeg skulle komme å se på den nye leiligheten hans. Så dagen etter dro jeg dit. Vi snakket lenge om alt mulig. Og ENDELIG kyssa vi. Jeg sov over den natten, og kom tilbake og sov over 2 netter senere.

Han er 14 år eldre enn meg, og har en sønn på 4 år. Og han har guttungen annenhver uke. Så nå som han har guttungen får vi ikke vært så mye sammen, men jeg har vært på besøk og hilst på han. Guttungen er superherlig! Jeg ble helt forelska i han. Men jeg tenkte på det dere har sagt om at gutter investerer i jenter når de er forelsket. Altså, vi har ikke holdt på lenger enn en uke, men jeg føler at det er jeg som tar kontakten, det er jeg som spør om han vil ha besøk. Han sender meg melding etter at jeg har vært der og sier at han hadde det koselig. Og når jeg får nattamelding så sier han at han skal drømme om meg. Så han må jo like meg litt. Men jeg bare lurer på hvordan tegn jeg kan se etter for å vite om han liker meg godt nok til at han vil at det skal bli noe seriøst. For jeg liker han kjempe godt og er kjemperedd for å bli såret. 

Hvordan går jeg frem herifra? :/

Hilsen forvirra jente

Heisann forvirra jente!

Skjønner godt at du er redd for å bli såret, og at du synes det er kjipt at det er du som tar mest initiativ til å møtes. Når man er forelska har man jo lyst til å møte den man er forelska i mest mulig, og sånn må det jo fungere for gutter også, ikkesant? Så hvorfor tar han ikke mer initiativ hvis han virkelig er forelska i deg?

Vel, det er heldigvis/dessverre ikke fullt så enkelt. Menn vet stort sett om de er fysisk tiltrukket i løpet av det første millisekundet de ser jenta. Men det er ikke det samme som at de ønsker å investere følelser i henne. Det vi i Gode Vibber-metoden kaller for emosjonell tiltrekning er en forutsetning for om en mann ønsker noe mer enn bare et fysisk forhold. For menn er det flere ting som må være på plass før han både kan tillate seg selv å utvikle følelser og før han faktisk har mulighet til å utvikle følelser. En av disse forutsetningene er at han får muligheten til å savne jenta i blant og at han får tid til å kjenne på at han savner henne. I motsetning til mange kvinner er ikke menn alltid like flinke til å vite hva de faktisk føler. En tommelfingerregel er derfor at du bør forsøke å ikke ta mer kontakt enn det han gjør. Legg deg ca. på 50/50 (eventuelt bittelitt mindre). Så lenge dere ikke møtes sjeldnere enn en gang i uka gjør det ingenting om dere ikke har kontakt hver dag. Og så lenge han gradvis investerer mer og mer i deg (introduserer deg for kompiser, familiemedlemmer osv) trenger du heller ikke bekymre deg for om han er interessert i deg eller ikke. Så lenge det går fremover kan du bare slappe av og nyte forelskelsen.

-Andreas

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom tilfeldigvis over bloggen deres etter ett ubetydelig Google-søk, og ble så begeistret at jeg leste meg i gjennom hvert eneste innlegg. Super blogg! Er så godt å lese dønn ærlige innlegg skrevet av menn selv, når vi kvinner ikke helt skjønner bæret. 

Vel, til poenget; Jeg er fanget i en litt (veldig) ubeleilig situasjon, og jeg trenger gode råd! For rett over et halvt år siden ble det slutt mellom meg og min ekskjæreste - vi hadde da holdt sammen i omtrent 3,5 år, men han valgte å avslutte det hele med utroskap og dårlig oppførsel. Jeg er ikke ei jente som bærer nag og ønsker dårlig stemning, så per dags dato er vi venner, og det trives jeg veldig godt med. Han er jo en god mann, men behandlet meg dessverre dårlig når det var oss - noe han angrer på i ettertid. 

Jeg har i ettertid falt litt ekstra for bestekompisen hans, og følelsene hans er gjensidige. Vi har (uansett hvor feil det måtte høres ut) alltid hatt en ekstra gnist oss i mellom, også når jeg og ekskjæresten var ett par, men selvsagt aldri gjort noe med det. For et par helger siden møttes vi på en fest, og der ble det prat etterfulgt av litt kyssing. Han er (forståelig nok) redd for å møte meg på privaten, da han har fått mye ironisk pes fra kompisene (deriblant min eks) ang. min og hans "greie". 

Han sier at vi bare må vente litt, da han ikke tror at eksen min er helt over meg enda, men at dette vil gå seg til etterhvert. Jeg ønsker på ingen måte å komme i mellom dem, og vet også at mannen det er snakk om er alt for real og god til å ville ødelegge et vennskap for ei jente. Men, vi vil jo så gjerne ha hverandre, så jeg lurte på om det kanskje finnes et par triks her? Hva kan man gjøre? Jeg er klar over at det er en veldig ubeleilig situasjon å havne i, men jeg kan jo ikke styre hva jeg føler, og har et veldig stort ønske om å bli ordentlig kjent med ham, da jeg er sikker på at det kunne blitt noe fint og seriøst. Finnes det noe JEG kan gjøre i denne situasjonen, eller skal jeg bare vente? La det ligge? Det er på en måte begrenset hvor lenge man kan flørte via meldinger og på fest før man faktisk møtes via en ordentlig date. Han er ganske beskjeden og som alle andre menn; vanskelig å forstå seg på til tider, så jeg sliter litt med å vite hvilken rolle jeg skal ta i denne situasjonen. For min del synes jeg ikke jeg skylder eksen noe som helst, men det ultimate hadde jo selvsagt vært dersom stemningen var god mellom oss alle. 

Håper på svar, selv om dette ble en liten roman! 

- Jente, 20

Hei jente som lurer på om det finnes noen triks for hva man kan gjøre når den man er keen på er bestekompisen til eksen og sier at han ønsker å vente til bestekompisen har kommet over deg!

Vel. En eller annen amerikansk standupkomiker sa en gang at en av forskjellene på menn og kvinner er at når menn blir introdusert for en dame de liker skikkelig godt, men som er "off limits" så tenker de "EI SÅNN DAME har jeg lyst på", men når damer blir introdusert for en mann de liker skikkelig godt, og som er off limits så tenker de "HAN har jeg lyst på". Jeg prøver ikke å være moralsk pekefinger eller noe sånt, jeg prøver bare å påpeke at det finnes andre menn med samme kvaliteter der ute, men som har mindre eim av minefelt og vepsebol.

Nå er jo ikke det svaret du ønsker å høre, så derfor legger jeg som premiss for videre svar at du likevel ønsker noe på gang med akkurat han.

Du bør etter min (subjektive) mening likevel tråkke litt på bremsen med å holde på med han, rett og slett fordi han selv har bedt om det. Hvis du likevel klarer å presse han til å ofre vennskapet med bestekompisen for deg så er det noe som kan backfire litt lenger ned i løypa. Han blir nemlig nødt til å bryte en av de eldste og høyst ærede kompiskodene som finnes, og når han først bryter den er det en lang og hard vei tilbake til det gode selskap i gutteklubben grei.

Selv om eksen din ikke har noe han skulle ha sagt overfor deg, med tanke på at han selv var utro mot deg, så har bestekompisen hans likevel ingen påskudd for å skulle date den ene dama i verden han ikke burde. Det er bare et halvt år siden det ble slutt mellom dere, så jeg forstår godt at han ønsker at dere venter med å date til kompisen garantert ikke har følelser for deg mer og det går an å ta det opp med han så det ikke kommer som en bombe og i verste fall føles som et svik.

Når han har bedt om å ta ting sakte for ikke å ødelegge vennskapet, er det dessverre ingenting annet du kan/bør gjøre enn å forsøke å nyte singellivet og ikke tenke så mye på han.

-Andreas

En av de kanskje vanligste feilene jeg ser jenter gjør når de dater en fyr de liker, er at de enten later som om de ikke er interessert i det hele tatt, eller så viser de alt for mye interesse alt for tidlig.

Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:

Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.

-Andreas

Menn er ikke alltid like lett å forstå seg på. Hva foregår egentlig inne i hodet hans? Hvorfor er han så av og på?

28. - 29. juni holder Lars og jeg kurs i hvordan menn tenker, og ikke minst: hvordan de utvikler følelser.

Meld deg på her

Hva er det som gjør at menn i det ene øyeblikket kan være kjempeinteressert, for i det andre øyeblikket miste all interesse? Hva er det som gjør at menn har så vanskelig for å fortelle hva de egentlig føler? Hva er det menn egentlig mener når de sier at de har behov for frihet?

Hvordan er det menn knytter emosjonelle bånd? Hvordan formidler du behovene dine uten å skape konflikt? Hvorfor tar ikke menn hint? Hvor direkte kan/burde man være?

Dette sier andre som har vært med på kurset vårt tidligere:

Veldig spennende å lære om forskjeller på menn og kvinner både når det gjelder kommunikasjon, tankesett og oppførsel, og ikke minst hva som skal til for å skape emosjonell tiltrekning. Og det er jo egentlig ikke noe stress, det vil ordne seg. Jeg må bare tørre å ha litt is i magen og tenke at det faktisk ikke bare er jeg som skal imponere mannen. Han må imponere meg også. Og jeg velger selv hvem JEG vil ha i livet mitt:)

Jeg synes kurset var veldig bra, og anbefaler det gjerne til andre! Skulle bare ønske jeg hadde tatt det før, da jeg nå kan se hvilke "feil" jeg har gjort tidligere. Men bedre sent, enn aldri! Gleder meg til å teste ut teoriene i praksis, og føler at jeg nå har fått litt ny giv:)

-M.G.

Dere kan skrive på hjemmesiden deres at jeg synes dette er et kurs som burde være obligatorisk... ;). Selv for de som ikke har noe problemer med å tiltrekke seg masse oppmerksomhet fra gutta, er det allikevel ikke lett å skjønne alle "koder" og "regler". Mange kaller dette et spill, og har bestemt seg for at de er ferdig med å spille. Men saken er det, at det handler ikke om spill i det hele tatt. Det handler rett og slett om psykologiske faktorer og mellom-menneskelige relasjoner. Det skal kjennes og føles bra for begge parter i en relasjon, og begge bør ha like stor mulighet til å utvikle følelser.

Så til alle som vil ha et sundt forhold: Gå på kurs!

-D.A.

Er jo ikke noe rart at Lars og jeg synes det er gøy å holde kurs når vi får sånne tilbakemeldinger :)

Uansett, sett av helgen 28. - 29. juni til deg selv og ditt fremtidige drømmeforhold. 

Les mer og meld deg på kurset her

-Andreas

Vi har fått et leserbrev, og denne gangen tenkte jeg å svare på brevet forløpende istedet for å skrive alt til slutt sånn jeg pleier:

Hei, jeg har blitt stormforelsket i en gutt. Da jeg møtte han for første gang fikk vi en bra tone og jeg følte kjemien. Samme kveld dro vi ut på klubb, og drakk oss drita. For min del virket han veldig fin, så og si ikke brisen. Mens jeg derimot ble så hyper og gira. Hadde lyst til å kose med han osv, men jeg ville vise han at jeg er en ordentlig jente og ikke gjør sånt allerede første dagen man har møtt hverandre, men jeg tok visst feil av han. 

Stopp en halv. Du tok feil av han? Altså du trodde at han var "en sånn som liker å vente" men oppdaget at han var "en sånn som liker at ting skjer fort"? Problemet er at de fleste gutter er åpne for begge deler, men med det vi tror er forskjellige typer jenter. Mange menn vil forsøke å få ting til å skje fort, spesielt hvis vi i utgangspunktet ikke først og fremst er på utkikk etter et forhold. Min påstand er samtidig at de fleste menn emosjonelt sett setter pris på at ting går sakte slik at vi rekker å utvikle litt følelser før ting blir fysisk. 

For han tok initiativ til å kysse meg foran alle, midt på dansegulvet. Og slik fortsetter vi, alle rundt han spurte hvem jeg var og da kalte han meg for "snuppa mi" og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det, men tok det positivt. Da kvelden var over, fulgte han meg hjem igjen til venninna mi og han hadde lyst til bli over, så da fikk han det. 

Epp epp epp... "Han hadde lyst til å bli over, så da fikk han det"? Her er vi inne på noe viktig. Nemlig hva DU har lyst til. Hvis du egentlig har lyst til å ta ting rolig så er det litt viktig at du bestemmer deg for det på forhånd og holder deg til den planen. Hvis du derimot har lyst til å ha sex med han og er fornøyd med at det kanskje ikke blir noe mer enn bare det så er det jo ikke noe å tenke på, men hvis du er klar over at menn generelt sett utvikler følelser saktere enn kvinner og at sex i seg selv kan gjøre at han mister følelser for deg (jeg skal forklare dette i neste avsnitt) så kan det hende at du ønsker å vente litt.

Vi sovnet ikke før etter lenge fordi han ville ha sex med meg, og jeg sa nei. Men så fikk han snakket slik at det endte opp med at vi gjorde det. Jeg angret ikke, i og med at han var veldig kjærlig og kosete med meg dagen etter og oppførte seg helt normalt akkurat som da han møtte meg kvelden før. 

Hvis du på forhånd har bestemt deg for å ikke ha sex, er det best om du også passer på å ikke havne i en setting hvor du blir nødt til å avvise han. Og hvis du har lyst til å være sikker på at han utvikler følelser for deg kan det være smart å la han bli ordentlig kjent med deg før dere har sex. Pseudo-vitenskapelig-mini-biologi-foredrag: Når vi mennesker liker en annen person skiller hjernen ut et hormon som heter oxytocin som blant annet gjør at vi får mer empati for og ønsker å være nær den personen. Umiddelbart etter at menn får ejakulasjon begynner imidlertid hjernen å skille ut et hormon som heter prolaktin. Dette hormonet gjør (i tillegg til at man blir søvnig) at man får mindre interesse for partneren! Med andre ord er det viktig at nivået av oxytocin allerede er så høyt at den knekken i tiltrekning han føler ikke blir utslagsgivende. Kvinner har naturlig mer oxytocin enn menn og får som en naturlig konsekvens lettere empati for nye mennesker enn menn. Testosteron motvirker også effekten av oxytocin, så har du funnet deg en mannemann er det kanskje ekstra viktig å ta ting rolig. 

I eksperimenter med både aper og rotter har man sett at hannen umiddelbart mister lysten på sex etter å ha kommet, helt til en ny hunn blir introdusert. Da blir han plutselig våken igjen og klar for ny runde. Denne effekten kalles for "Coolidge-effekten", etter en gammel vits om president Coolidge som var på en hønsefarm sammen med kona. Når bonden forteller at hanen har sex flere hundre ganger om dagen utbryter fru Coolidge tørt: "Fortell det til mannen min". Presidenten spør bonden om hanen har sex med samme høne hver gang, og når bonden svarer nei sier Coolidge "Fortell det til kona mi". 

Det var en lang digresjon, tilbake til leserbrevet: 

Etter den kvelden gikk det to uker hvor vi snakket mye, snap'et og ringte hverandre en gang eller noe, og den tredje uken ville han ha meg over og da skulle jeg være hos han i 4 dager. Vi hadde det kjempekoselig, og koste oss! Han kjøpte alt og gjorde alt og i tillegg hadde vi mye sex, og jeg likte det samtidig som jeg ble forelsket og kjempeglad i han. Da jeg var på vei hjemover tekstet jeg han at jeg koste meg veldig og så frem til neste møte og at jeg var glad i han. 

Auda. Hmm.. Som en slags konsekvens av at menn utvikler følelser saktere (og ikke minst har mindre kontakt med følelsene sine), og legger mer i setninger som "jeg er glad i deg" og "jeg elsker deg" er det etter min mening smartest å vente med å fortelle det til etter at han har gjort det først. Urettferdig? Ja. Men altså litt viktig i og med at mange menn får umiddelbar panikkangst og permanent bekymringsrynke i panna når de hører ei jente si det før han selv har sagt det. For all del, det finnes mange kvinner som også får hetta av sånt, men siden jeg har på generaliseringshatten når jeg skriver på denne bloggen så er det altså sånn. De får ofte skyldfølelse og kan i verstefall finne på å si det samme tilbake uten å være helt sikre på om de faktisk mener det og få dertil enda mer dårlig samvittighet og angst etterpå. 

Han ble jo så klart glad for å høre det og mente det samme. Etter det minket kontakten, men vi holder den fortsatt frem til i dag, men det har gått to mnd siden vi sist møtes og han sier han alltid jobber og vil gjerne møte meg snart. Jeg vet han jobber mye, men han kan vel bruke noe tid på meg også? 

Ehm.. To måneder er et ganske tydelig hint om hvor du har han. Jeg er lei meg for å være den som kommer med kjipe nyheter, men: Hvis en mann har nok emosjonell tiltrekning vil han flytte fjell for å møte deg.

Men så skjedde det en hendelse nå nylig, han tok en tur til Oslo og sa på en måte indirekte fra til meg, og sendte melding samme dag som han skulle dra og sa at vi kunne møtes og ta frokost dagen etter. Jeg tekstet han dagen etter og ventet. Fikk aldri svar før på kvelden hvor han sa at mobilen gikk tom før strøm og at han var hjemme - han beklaget ikke og sa liksom ikke at han vil gjøre det opp og lot det ligge nettopp fordi jeg sa det gikk så fint - akkurat da tok han meg for gitt. 

Jeg tror nok han tok deg for gitt lenge før det. Og at han så på deg som en han "gjerne møter for å ha sex med en gang i fremtiden, men ikke har de helt store følelsene for".

Til vanlig når han tekster meg eller snap'er så er det kun om hvor mye han savner meg og at han vil være hos meg. Føler han ikke er emosjonelt tiltrukket av meg, men heller fysisk som dere har nevnt tidligere på bloggen deres. Jeg er veldig forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye mer enn hva jeg har skrevet her, og jeg vil gjerne få en utfyllende svar fra dere. Og jeg føler han bare bruker meg som en brikke i livet hans, og nettopp fordi han alltid får en bekreftelse på at alt er greit. Jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje?

Au. You lost me at "jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje". Greia med menn er at du egentlig ikke helt kan stole på hva de sier når det kommer til følelser (nå kommer jeg til å få hatmail fra mannlige lesere av bloggen). Jeg er klar over den gamle myten om at kvinner er så kompliserte og menn så enkle og direkte, men problemet er at menn ofte ikke engang selv vet hva de føler. Så istedet for å tvinge han til å si hva han føler så se heller på hva han faktisk gjør. Tar han initiativ til å møtes? Introduserer han deg for vennene sine? Forsøker han å inkludere deg i livet sitt på noen som helst måte? Hvis svaret er nei må han enten utvikle mer emosjonell tiltrekning eller så må du vurdere om du er fornøyd med å kun ha et fysisk forhold med han.

 Og da har han svart at han liker meg veldig godt og har blitt så glad i meg på så kort tid, men ikke er klar for å gå inn i et forhold nå som han må fokusere og gi 100% av seg sjøl. En grunn til at jeg fortsetter å være så snill, og forståelsesfull er fordi jeg vil få han til å like meg. Nå har jeg tatt mindre kontakt og han tar litt initiativ til å spørre om hvordan det går osv.. Men jeg trenger deres råd og hjelp! Hvordan kan jeg forstå meg på han og få han til å like meg, og ikke kroppen min...

At han liker kroppen din er bare en fordel, men utfordringen er jo å få han til å utvikle følelser også. Problemet er at det nesten er umulig for han å utvikle følelser for deg når dere ses så sjeldent. I stedet for å spørre hva han føler ville jeg heller spurt om han kunne tenke seg å komme til Oslo en gang i uka og hvis han insisterer på å fortsette å møtes med to måneders mellomrom så ville jeg ditcha han (dersom du vet med deg selv at du ikke er happy med sånn dere har det).

Kjør debatt i kommentarfeltet!

-Andreas

Leserbrev:

Heisann.

Jeg datet en gutt i 1 og 1/2 mnd. Alt var bare fryd i starten, og så ble han mer tilbakeholden de 3 siste ukene. Men når vi først møttes var det alltid koselig. Allikevel hadde jeg jo gått fra en visshet om at han likte meg godt, til total usikkerhet. Det var så miksa signaler; han tok kontakt og var flørtende fra dag 1, tok meg med til vennene, snakket om småting vi skulle gjøre frem i tid (middager, kino etc.). Men så var det dette med at flørtingen avtok etter noen uker, det kunne f.eks gå over en uke før jeg hørte noe.

Så til slutt etter alle vellykkede dater, med usikkerheten i bunn, bestemte jeg meg for å ringe han en dag og spørre rett ut hva jeg lurte på: Om han ville fortsette å treffes eller ikke, fordi han ga nemlig signaler om begge deler? Han svarte at det ville han, men også om vi heller kunne sees og snakke om det fordi han var litt opptatt der og da. Når den avtalte dagen kom, fikk jeg en ganske hyggelig sms om at noe var kommet i veien, og om vi derfor kunne sees en annen dag snart istedenfor. Det skjedde aldri, jeg hørte ikke mer fra han igjen. Til og med når jeg etter en lang uke uttrykte min skuffelse pr sms, i håp om at han skulle ta det som en sjanse for å si noe, hørte jeg ingenting. Jeg gjorde det jo så enkelt for ham på tlf; ja eller nei?

Hva er det som gjør at en gutt, som tilsynelatende liker deg, kan finne på å stikke uten noen som helst forklaring? Man blir sittende igjen med spm som: Var det en annen? Han var ikke interessert nok? Han er for feig? Han er konfliktsky? Han brydde seg aldri? Listen med spørsmål er lang! Og det verste med å ikke høre den "brutale" sannheten, er at det faktisk er verre å takle uvissheten, fordi det blir som et sviende åpent sår. Tommel opp for closure!

Heisann jente som (forståelig nok) er totalt forvirret over en gutts rare oppførsel!

Jeg er ikke tankeleser, og jeg kjenner jo ikke gutten det gjelder personlig, så jeg kan egentlig ikke gi et sikkert svar på hva som skjedde med akkurat denne fyren, jeg kan bare gi noen hint om hva som KAN ha skjedd, og hva som KAN ha vært motivene hans.

Hva er det vi med sikkerhet kan konkludere? Jo, vi kan være sikre på at han:

Ikke var nok emosjonelt tiltrukket og investert i deg når dere datet til at han ønsket å treffes ofte nok til å utvikle MER følelser i deg.

Menn utvikler gjerne emosjonell tiltrekning litt saktere enn det kvinner gjør, og dersom han samtidig føler at han allerede har investert (aktivt vist at han er seriøs) mer enn det han føler han kan stå inne for (kan "backe opp" med følelser), vil han før eller senere kunne få skyldfølelse, begynne å trekke seg unna, og i verstefall; fordufte.

Det er vanskelig å si hva som konkret gjorde at han følte at han hadde involvert seg mer enn det han hadde emosjonell tiltrekning til. Det kan være han syntes at du virket for ivrig for fort, at han sa eller gjorde ting han angret på i etterkant (når han var alene og kjente etter hva han egentlig følte), eller at han rett og slett var på et modningsnivå hvor han ikke så på forhold som en reell mulighet.

Hvis jeg skal tippe, så var det altså neppe en annen jente med i bildet, han var høyst sannsynlig interessert men ikke emosjonelt tiltrukket nok, litt feig som bare unngikk deg istedet for å være ærlig, definitivt konfliktsky, han brydde seg såpass at han var redd for å såre deg, og løpet er høyst sannsynlig kjørt, ihvertfall nok til at det er lettere for deg å heller møte en ny fyr og forsøke på nytt.

Kort sagt: Han manglet emosjonell tiltrekning, og kviet seg for å fortelle det.

-Andreas

PS: Hvis du ikke har lyttet til lydboken vår Fra Flørt Til Fantastisk Forhold enda, så bør du sjekke det ut!

Og DER er endelig mp3ene som Lars og jeg har laget ute og klare for nedlasting!

Sjekk ut hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn ved å gå inn på https://sjekkeskolen.simplero.com/products/251217-Fra-Flrt-til-Fantastisk-Forhold

-Andreas

 

Om nøyaktig en uke, 14. mai, lanserer vi (dvs jeg og Lars) vårt splitter nye bidrag til å gjøre verden litt lettere å forholde seg til for dere jenter. Som kommentarfeltene på denne bloggen og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk en stor del av dere jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Om få dager vil du bli det nye orakelet i vennegjengen med svaret på alle spørsmålene venninnene dine har. Den 14. mai vil du kunne laste ned hele 22 mp3er du kan spille av rett fra telefonen eller laptopen din og få svaret på det alle jenter har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At han synes du er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at han skal ha lyst på deg i det hele tatt, men for at han skal ønske å SATSE på deg er du nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet hans. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Han må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert du vil like alt du lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at han lukker seg helt og nekter å prate om det.

Den 14. mai vil du få både en forklaring på hvordan menn tenker, hvordan de utvikler følelser, hva som skal til for at de stortrives med deg, og hva som skal til for at de ikke bare ønsker forhold men faktisk blir "avhengige" av å være sammen med deg. Du vil også få en innføring i hvilke 5 mentale innstillinger som automatisk gjør deg mer attraktiv og som gjør at menn bokstavelig talt krangler om å kapre deg.

Vi gleder oss villt til å høre responsen fra dere, for dette er noe vi har jobbet hardt og lenge med.

14. mai. Mark the date.

-Andreas

Leserinnlegg med uimotståelig smiger i ingressen:

Hallo ekstremt erfarne og kunnskapsrike Andreas. Jeg trenger jordnære og enkelt forklart svar på hvordan jeg kan sjekke opp gutter riktig (taaa-daaa). 

Jeg er ei jente på 25 år. Er singel nå, men har selvfølgelig ex-kjærester jeg også, med varierte lengder på forholdene. Uansett. Jeg har lest MASSE på usminket og 0330 den siste tiden, og har med skrekkblandet fryd innsett (!!) at jeg overhode ikke er god til å bli sjekket opp, eller være den som sjekker opp. De gangene jeg blir sjekket opp, oppfatter jeg det sjeldent, bortsett fra cheesy sjekketriks på byen som er litt for enkelt å gjennomskue :). Har mange kompiser, og tror jeg er en enkel person å komme i kontakt med. Problemet mitt med det er at jeg ofte havner i en slik "er vi kompiser, eller er han interessert i noe mer" situasjon.

Så kommer mitt nåværende problem. Har møtt en dupersuperluper (haha, neida), men har møtt en mann som jeg finner veldig interessant, og som jeg er særs nysgjerrig på. Vi møttes via felles bekjente på fest. Han tok kontakt i ettertid, og inviterte meg med på tur. Turen var veldig hyggelig, og endte med en kaffeskvett i tillegg. Vi har en utrolig god kjemi (i følge meg selv selvfølgelig), og føler han på mange måter kan være "the one at the moment". Tøyser og tuller og bare har det gøy. Har pratet daglig via sms og andre sosiale midler, og han ringer ofte på fylla for å slå an en prat. 

MEN (selvfølgelig et men), så er jeg så usikker på om han liker meg som venn, eller om han også er nysgjerrig på om det kan være noe mer. Fordi han har mange venninner, og det inntrykket jeg har fått av han til nå, så er han en stor flørtepus. Vet jeg bare har kjent han i 3 uker. Hvordan gå frem uten å gjøre alle feil som jeg har gjort i fortiden? For eksempel kan jeg fort finne på å skrive melding ofte (det har jeg sluttet med, og venter til de tar kontakt). Jeg kan virke veldig flørtete i min væremåte, og er redd det skremmer mange av det motsatte kjønn. Uansett, jeg tror det jeg prøver å komme frem til her, er hvordan gå fra å være "kompis" til eventuelt noe mer? Ser det er mange oppskifter på hvordan gutter skal være og opptre, men vi jenter skal vise tilgjengelighet, men ikke virke FOR interessert. Men er det noe jeg kan gjøre for å bli mer .. "attraktiv" hos det motsatte kjønn? Vet ikke om du oppfattet det jeg lurte på, men er litt vanskelig å få tanker ned på tastaturet av og til.

Anywho; Håper virkelig på svar. Det hadde kommet meg til stor nytte :-) 

Heisann! Sånn jeg tolker det du skriver så lurer du på om det er noe du aktivt kan gjøre for å:

a) Øke tiltrekningen han føler til deg
b) Få ting til å skje i riktig retning

Vel, svaret er ja på begge. Jeg skal gi deg råd rundt begge deler, selv om dette er stooore felt som vi vanligvis bruker to dager på å forklare. Hva som får menn til å føle fysisk og emosjonell tiltrekning, og hva som får menn til å investere tid, energi og følelser i ei jente er jo det hele jentekurset vårt handler om.

For å svare på det siste først: Har en mann nok emosjonell tiltrekning vil han alltid (om enn på rare og klønete måter) forsøke å ta ting i en retning hvor han har mer kontroll på situasjonen. For mange menn vil det si forhold, men en del (som kanskje har dårlige erfaringer med forhold) kan det bety alt mulig rart. Selv om menn gjerne ikke viser følelser like lett som mange kvinner gjør, så er det like mye kaos på innsiden av hodet og like viktig å beskytte seg selv mot kjipe følelser. Derfor vil mange menn ha det ekstremt lite travelt med å utvikle følelsene sine mer enn det de føler de kan kontrollere. Og her kommer svaret på spørsmålet ditt inn: Du kan aktivt få ting til å skje i riktig retning ved å "rydde veien" i den retningen du vil. Ved å vise at du er åpen for at ting kan skje i den retningen og at det er trygt for han å forsøke å ta deg med i den retningen. Det forutsetter bare en veldig viktig detalj: At du faktisk vet hvilken retning du ønsker at ting skal gå i. Mange jenter har en litt sånn "Jeg vil bare det han vil jeg..!"-holdning til hva de faktisk ønsker med bra gutter de møter. Problemet er at da risikerer man å ende opp hvor som helst. Det er mye bedre om du på forhånd bestemmer deg for hvilken retning du ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å rushe) og hvilke retninger du absolutt ikke ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å klandre eller pålegge han meninger eller intensjoner han ikke nødvendigvis har). La oss for eksempel si at du ønsker at, dersom dere fremdeles liker trynet på hverandre etter tre måneder, skal bli kjærester. Bør du da formidle det direkte? I et perfekt univers; ja. I et univers hvor menn ikke er like mye i kontakt med følelsene sine og derfor trenger litt tid til å kjenne etter og bli sikre på at de er emosjonelt tiltrukket før de klarer å forplikte seg; nei. Det du imidlertid kan gjøre er å "rydde veien" for han, slik at han, når han er klar for det, lettere kan gå i den retningen. Du kan for eksempel si: "Vet du hva, hvis jeg har samme inntrykk og følelser for deg om noen måneder som jeg har nå og du hadde spurt meg om jeg ville satse seriøst så tror jeg faktisk at jeg ville sagt ja". Ikke en setning jeg anbefaler på første date, men absolutt noe man kan si når man har holdt på en stund for å si ifra at han ikke trenger å være redd for å ta ting i den retningen. Men det forutsetter altså at han har nok emosjonell tiltrekning til å kunne ta steget. Du har nemlig ikke lyst til at han tar større steg enn det han føler han kan rettferdiggjøre med følelser for deg. Det har nemlig en stygg tendens til å backfire. Så det bringer oss over til det første spørsmålet ditt:

Hva skaper tiltrekning hos menn, og hva kan du aktivt gjøre for å øke det? Jeg og Lars har faktisk vært i studioet vårt og tatt opp over en time med detaljert forklaring på hvordan mannlig tiltrekning fungerer, og kommer til å legge det ut for salg i form av mp3er på hjemmesidene våre om ikke alt for lenge, men du skal få den destillerte og konsentrerte kortversjonen her, ok? På mange måter kan man si at den fysiske tiltrekningen (hvordan du ser ut og hvor tiltrukket han er av deg umiddelbart) er en FORUTSETNING for at han kan føle emosjonell tiltrekning. Hvis han ønsker å møte deg flere ganger over tid er det et ganske sikkert tegn på at han er fysisk tiltrukket og dermed er ÅPEN for å utvikle følelser. Emosjonell tiltrekning er litt mer komplisert da det består av flere komponenter, men jeg kan forklare et par av de viktigste: Hvor "ettertraktet" han tror du er generelt gjennom hvor komfortabel du er med å flørte med han, hvor gode følelser han føler når dere er sammen, og hvor sterk tillit han har til deg. Han må føle at du liker han fordi han "klarte å imponere deg" og ikke bare fordi han er hannkjønn og kjekk. Siden du ba om konkrete og anvendelige råd, skal jeg gi deg en hjemmelekse du kan teste ut neste gang dere er sammen: I løpet av samtalen, spør: "Hva er du mest stolt av?". Legg merke til hvordan han lyser opp, og legg merke til hvordan han endrer seg i kroppsspråk etterpå.

-Andreas

Leserbrev:

Hei! Først vil jeg (og sikkert alle venninnene mine skryte av dere)! Dere har fikset mange store spørsmål for jentehjernene!

Mitt spørsmål er: Hva skjedde/skjer?

Jeg har fått med meg emosjonell og fysisk tilltrekning. Jeg har fått med meg tidsinvesteringen, at han tar meg med til vennene hans og de andre "tegnene". Og, her er "alt etter boka"; han bruker tid på meg og prater masse med meg, vi tuller og tøyser og flørter. Han bor en times tid unna meg, så det blir mye facebook og meldinger som er hovedkommunikasjon, med mindre jeg er over på besøk en helg.

Men så kommer det et men. For han er så Hot&Cold! Han er veldig på og prater masse i et par uker, for igjen være veldig kort, eller ikke ta kontakt på en ukes tid. Han svarer jo hver gang jeg tar kontakt, men da igjen veldig kort. Også går det litt tid, også er han helt på igjen.

Og jeg sitter her med et; Hæ?

Jeg håper virkelig dere vil svare meg!

Hilsen ho som er på bærtur!

Hei, jente som absolutt ikke er på bærtur!

Først vil jeg si at jeg synes det er kult at du får til ting du har lest på bloggen, og at det høres ut som du gjør mye riktig. At han tar deg med for å møte vennene sine er absolutt et tegn på at han ønsker å ta relasjonen deres i retning av noe seriøst. Så over til spørsmålet ditt: Hvorfor er han så av og på?

Som jeg har skrevet mange ganger før så er jeg en av dem som tror at menn og kvinner er forholdsvis like. Vi har forbausende mange av de samme behovene, tankene, driftene og ikke minst bekymringene. Men når det er sagt så er jeg samtidig overbevist om at gutter og jenter er ganske forskjellige på noen områder, og at disse forskjellene skaper store utfordringer når det gjelder kommunikasjon og med å forstå den andres (tilsynelatende) irrasjonelle behov. Hvis vi tar på oss generaliseringshatten (det kan godt hende jeg er litt for glad i å ta på meg min) så kan vi si at kvinner, generelt, har større behov for (og er flinkere til) å dele følelser med andre, mens menn, generelt, har større behov for å gå i seg selv og finne ut av følelsene sine på egenhånd. Hvis vi setter ting litt på spissen kan vi si at følelser, for menn, er noe man legger merke til og kjenner på i etterkant av en hendelse. 

La oss si du møter en mann for første gang når du er en uke på ferie. Dere liker hverandre godt, har masse til felles, kjemien er helt fantastisk og dere kan snakke om alt og ingenting. La oss videre si at dere tilbringer hver dag hele uka sammen, og at du kjenner det kribler i magen og at du virkelig holder på å falle for han. For deg, som jente, er det null problem å vite at du er forelska og at dette er en kar du har lyst til å ihvertfall forsøke å satse på. Dere har jo god kjemi og hvis det i verste fall skulle vise seg at dere ikke passer sammen så er jo det et problem man tar når det kommer, ikkesant? Nema problema.

Problemet for menn, derimot, er at følelsene våre ikke fungerer på helt samme måte. Man kan vite at man liker jenta, at man tenner på jenta og at man har god kjemi, men man har null kontroll på om man faktisk har behov for å investere og forplikte seg før man har fått mulighet til å være alene med seg selv og tankene sine en stund.

Med andre ord trenger vi å avmystifisere og ufarliggjøre disse helt normale "tenkepausene" menn trenger. Faktisk vil jeg gå så langt som å påstå at du, som jente, til og med burde oppmuntre til de, fordi de er med på å få han til å få mer følelser for deg. Hvis han aldri får tid vekk fra deg, aldri får muligheten til å savne deg noen dager hvor han ikke får en eneste melding fra deg, så vil han heller aldri ha muligheten til å komme i kontakt med følelsene sine og la de vokse.

Men, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, det er ikke snakk om at man trenger to uker tenkepause mellom hver gang man møtes, det er bare snakk om at du kan slappe helt av når han i blant tar mindre kontakt, svarer kort, osv. Det er helt normalt.

-Andreas

  

Fra kommentarfeltet:

Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå. Vi har bodd sammen i sikkert 9 mnd. Akkurat nå for tiden har vi det bra sammen, det er ikke mye som står i veien. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive om dette nå, etter så lang tid.. Men jeg er vel bare veldig redd og sviktet helt innerst inne i meg.

I hvert fall, rett før vi skulle flytte sammen, fant jeg mange samtaler mellom han og en god venninne av han (også en venninne av meg). Han hadde nemlig hatt følelser for henne lenge før meg, noe jeg visste fra før. Men på de samtalene jeg så beskrev han sine følelser for henne som han hadde fått TILBAKE, og fortalte hvor lyst han hadde på henne osv. Tidligere hadde han flørtet med henne og prøvd å fått henne til å komme hjem til seg.. Hun har på en måte alltid sett på han som bare en kompis, noe som hun også bekreftet til meg. Jeg tror hun bare elsket den oppmerksomheten og bekreftelsen hun fikk fra kjæresten min om at han fortsatt likte henne. Noe jeg virkelig syns er KVALMT! Hun skrev på en måte som verken sa ja eller nei. Jeg tror at hvis hun hadde sagt i fra tydelig nok, så hadde han stoppet..

Med en gang jeg fant ut av dette ringte jeg kjæresten min og sa at jeg hadde sett alt, mens jeg selvfølgelig knakk sammen. Han reagerte først med å nekte, men han innrømte det nesten med en gang og beklaget seg og sa at det var meg han elsket.
Jeg, så godtroende jeg var, gikk på den med en eneste gang! Og flyttet inn med han en uke etter dette skjedde. Jeg sa tydelig ifra om at han ikke fikk holde på sånn mer om han skulle ha meg, og han lovte å være åpen og ærlig. Nå har det snart gått et år siden dette helvetet skjedde meg, og han har ikke gjort noe mer galt. Men hvorfor sitter dette så fast i meg da? Jeg er så lei av å bekymre meg over noe jeg ikke trenger å tenke på mer! Han har til og med kuttet kontakten med henne, for min skyld. Og hun aksepterte det, uten noe mer styr over det. Selv om de var gode venner. Dette sier vel litt om hva de ofret også mener jeg. Det har blitt bedre etter de ble enige om dette. Men likevel blir jeg mint på om dette stadig vekk, av alt og ingenting!

Jeg vet han har glemt henne nå, men jeg får de ekle minnene opp i hodet ofte, som om det skjedde i går...!

Og hva tror dere om henne? Hvorfor i all verden lot hun han bare få holde på? Hadde jeg vært henne med tanke på at han var en god venn for henne, og at jeg var en venn, så hadde jeg kommet til å vært bestemt til han med en gang i det minste! Hva er det som feiler enkelte jenter? Tror problemet mitt er at jeg ikke skjønner henne og den handlingen hun gjorde.. Hva tror dere hun ville?
Dere forstår dere vel ikke så mye på jenter? Noe jeg kan skjønne veldig godt, de fleste er så og si vanskelige å forstå seg på!

Takk på forhånd! :) Btw; Dere har en super blogg, fortsett!

Heisann! Forstår godt at du ble sjalu og redd av det som skjedde. Som vi har skrevet om før er det en kjønnsforskjell mellom hva vi synes er verst av fysisk utroskap og emosjonell utroskap, så en slags trøst kan være at han antageligvis ikke forsto hvor sårende det faktisk var for deg. I hans mannehjerne har han ikke gjort noe galt så lenge det ikke har skjedd noe fysisk mellom dem.

En annen trøst kan være at selv om han VAR emosjonelt tiltrukket av den andre jenta, så kommer det ikke til å skje igjen ved mindre han tilbringer mye TID sammen med henne. Det at menn har vanskeligere enn kvinner for å utvikle emosjonell tiltrekning er sånn sett en fordel når du først har kapra han. Menn er også stort sett emosjonelt monogame (de er som regel bare FORELSKA i en jente om gangen), selv om de kan tenne på og være fysisk tiltrukket flere jenter samtidig. Så lenge han faktisk er ordentlig emosjonelt tiltrukket av deg kan du med andre ord slappe av og nyte forholdet.

Når det gjelder den andre jenta: Som jeg skriver om i boken min, Sjekkeskolen, er det i hovedsak fire grunner til at ei jente er positiv til en manns tilnærminger:

1. Hun synes han er attraktiv
2. Hun får validering av det (bekreftelse)
3. Hun er redd for å miste han (investering)
4. Hun får noe ut av det i form av underholdningsverdi

Når jenter gjør dumme ting er det veldig ofte motivert av nr 2, valideringsbehov.

(Og nummer 1 vi forsøker å lære gutta å få til)

-Andreas

Leserbrev:

Hei,

Jeg har lest igjennom bloggen deres for å se om jeg kunne finne noen
svar på hvofor enkelte menn må spille såkalte mind games. Dette fant jeg ingen svar på, og jeg skulle derfor gjerne sett at dere skrev en sak om dette til alle oss som lurer, for ja - det er mange av oss.

Jeg har gjennom et halvt år datet en mann (vi er jevngamle). Han viste interesse først og selv om jeg var ganske tilbakeholden den første måneden utviklet det hele seg til noe mer enn vennskap relativt kjapt.
I denne perioden var han åpen og svært fin å være sammen med. Han introduserte meg kjapt for venner og etter et par måneder tok han meg med hjem til familien og på en rundtur innom slekten.
Like før han gjorde dette begynte han imidlertid å oppføre seg rart. Sa ting som at "Jaja, får håpe for din del at jeg ikke blir sjekket opp på byn i kveld", snakket om pene venninner osv. Dette responderte jeg sjelden på, men tenkte vel heller for meg selv at han ikke var noe jeg ville investere for mye i, og etter hvert ble jeg nok litt tilbakeholden følelsesmessig. En gang svarte jeg bare at han fikk sjekke opp en annen jente og stikke. Han ble da svært lei seg og sa at jeg var den eneste for ham. Av disse og lignende grunner føler jeg at han tester meg (tester hvor han har meg). Samtidig som han sier disse tingene tenker han ofte høyt om fremtiden vår - uten at jeg snakker om det overhodet. Han vil at vi skal gifte oss, få barn osv.

Samtidig kan han enkelte ganger plutselig bare slutte å svare på meldinger, chat eller lignende, selv om vi tross alt ikke har overdreven meldingskontakt. Kanskje bare 3-5 meldinger per dag maks!
Selv om han dropper å svare meg, betyr det ikke at jeg sender flere til ham. Da venter jeg heller til han tar kontakt igjen. Spillet hans får med andre ord ingen virkning for ham, siden jeg ikke blir desperat.
Han inviterte meg nylig med på ferie, og fortsatte med å være av og på under ferien - helt til jeg bare ga opp.
Når jeg kom hjem forklarte jeg problemene for ham og avsluttet forholdet umiddelbart.

Etter dette har han kontaktet meg hver eneste dag, han viser masse følelser og sider jeg aldri har sett før. Jeg merker imidlertid at han fortsatt tester hvor han har meg innimellom, og har egentlig bestemt meg for å aldri gå tilbake til ham. 

Jeg må kanskje legge til at han aldri har hatt et skikkelig forhold før, og at de fleste jentene bare har stukket fra ham uten å forklare ham hvorfor. Kanskje han har oppført seg på samme måte med dem? Selv om det nå er slutt, har det satt igang en tankeprosess hos meg om hvorfor menn egentlig spiller dette spillet? Hvorfor ikke bare være seg selv?

Det hadde vært kjekt om dere kunne gitt oss lesere et lite innblikk i hvorfor det er slik?

Heisann!

Jeg merker at jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette. Jeg har en sterk mistanke om at det hele rett og slett handler om kommunikasjonsproblemer, hvor begge i utgangspunktet har gode hensikter for hverandre.

Det var selvfølgelig veldig teit av han å si det han sa. Å hinte til at det var andre mulige jenter der ute og at du måte "passe deg" for at ingen andre sjekket han opp har ingenting godt for seg å si, men jeg har en mistanke om hvorfor han gjorde det likevel. Vi mennesker uttrykker våre behov med direkte verbal kommunikasjon, men enda oftere gjennom subkommunikasjon. Vi hinter og snakker mellom linjene, og ofte kan det være vanskelig å forstå hvilke behov det er som ønsker å bli hørt og som ligger bak som motivasjon for det man uttrykker. Ofte er vi heller ikke bevisste på hvilke behov vi selv har og som vi faktisk subkommuniserer gjennom adferd og verbale uttrykk.

I dette tilfellet kan jeg ikke se noen annen grunn til at han sa det han gjorde enn at han hadde et behov for å få bekreftelse fra deg på hvor tiltrukket du faktisk var i han, og at han enten bevisst eller underbevisst ønsket å se at du ble sjalu eller stressa av tanken på at andre jenter kunne prøve seg og at du kunne miste han. Det er langt ifra en god måte å prøve å få en slik bekreftelse på, men hvis han faktisk er så glad i deg som han senere prøvde hardt å understreke så tror jeg at det var det som var tilfellet.
Tingen er at menn (og også kvinner) trenger å få bevis på at den andre liker en, ut over det åpenbare faktumet at man er av motsatt kjønn. Menn kan lettere tillate seg å føle emosjonell tiltrekning til kvinner som klarer å vise grunner til at hun liker akkurat han. Dette kan gjøres gjennom komplimenter eller å vise beundring eller takknemlighet for konkrete egenskaper, kunnskaper, interesser, oppnåelser eller handlinger som han har gjort, som er unikt for han. Får en mann føle at han har fordel ovenfor andre menn fordi han har egenskaper han selv er stolt av øker behovet for å "ta vare på" jenta, forutsatt at han allerede føler en viss grad av tiltrekning. Menn ønsker å være med kvinner som får dem til å føle mestring, og som får dem til å føle at de har en fordel ovenfor andre menn som vil konkurrere om henne.

Jeg ser for meg at forholdet deres utviklet seg slik:
Gutt ønsker å videreutvikle følelsene han har for jente, men trenger bevis på at hun føler like sterkt tilbake. Gutt tester om hun kan bli sjalu av tanken på at andre jenter sjekker han opp, og håper innerst inne på at hun vil svare med at det hadde vært trist da hun er så glad i han, og at hun frykter at andre jenter såklart vil være interesserte i en catch som han. Jente responderer ikke på kommentarene, og gutt får ikke den bekreftelsen han ønsker. Jente blir mer tilbakeholden, og gutt blir redd for at han begynner å miste henne. Jente bekrefter dette med å be han om å "stikke og finne andre jenter", og han blir kjempelei seg og prøver å overbevise jenta om at det bare er hun han vil ha ved å snakke om fremtiden deres sammen. Jente ser ikke ut til å følge opp interessen hans, og han frykter avvisning og at hun kanskje ikke er ordentlig tiltrukket. Gutt inviterer jente på ferie, men er usikker på hvor interessert hun er tilbake og håper på at hun vil vise litt initiativ til følelser og å knyttes mer sammen. Jente tar til slutt opp sin frustrasjon på at han virker så frem og tilbake, og avslutter forholdet. Dette gjorde han enda mer desperat og trist hvor han prøvde å få henne tilbake, men er fortsatt usikker på hvor interessert hun egentlig er og håper sterkt på å få et bevis på at hun også er forelsket i han.

Denne teorien (som bare er vill gjetting da jeg ikke kjenner til detaljene) støttes av det du skriver på slutten, om at han har tidligere erfaring med jenter som bare har forlatt han uten grunn. I tillegg til det vanlige behovet som alle mennesker har for bekreftelse på at den man er med faktisk ønsker å være med en fordi man er spesiell, og at han har erfaring med å ha blitt forlatt av kjærester (altså at de ikke var like emosjonelt tilknyttet som det han selv var), så tror jeg at han har et veldig stort behov for å få bevis på at jenter er redd for å miste han og å bekrefte at de er glade i han tilbake før han tør å vise det tydelig selv.

Siden jeg ikke kjenner mannen og kun vet det som er skrevet øverst i dette innlegget kan jeg ikke si noe helt sikkert, men jeg stiller meg litt kritisk til om det å bedrive mindgames og å "spille spill" var det som egentlig lå bak. Folk flest har gode intensjoner, de er bare ikke alltid så flinke til å kommunisere behovene sine og å forstå andres behov. Dette blir ofte uheldigvis kombinert med usikkerheter og diverse frykt, og det kan ende opp med såre følelser for begge parter.

Det virker som om fyren i dette tilfellet har klønet veldig i kommunikasjonen sin, men at det faktisk innerst inne var forelskelse og romantiske forestillinger som motiverte han. Han manglet bare kunnskapen og evnene til å forstå seg selv og sine behov, og ikke minst hvordan å kommunisere dette på en sunn måte.

- Lars (som liker å føle seg elsket gjennom genuine komplimenter for noe som er spesielt for meg)

Etter å ha snakket med en del kompiser om temaet, har jeg funnet frem til 10 setninger vi gutter ikke liker så godt å høre når vi har sex. Gutter er forskjellige, så denne lista gjelder nok ikke for alle gutter, men alle setningene jeg har funnet fremt til går igjen hos flere av kompisene mine.

Det meste på lista er jo egentlig sagt i beste mening, og jenter er stort sett veldig hensynsfulle og snille mot oss gutter, men det er noe med hvordan vi gutter fungerer som gjør at det blir feil:

1."Fortsett! Ikke stopp!"

Hensikten er jo god. Jenta vil jo bare at du skal vite at hun nærmer seg klimaks og at det du gjør føles godt. Problemet er bare at jenter ikke vet hvor vanskelig det er for oss gutter å kontrollere orgasmen vår, og hvor mye ego vi har i å "holde ut" i akkurat riktig tid. Vi gjør pusteøvelser, tankeøvelser, zen-øvelser og muskeløvelser. Vi biter oss på innsiden av leppa, teller til ti, tenker på bestemødre og matoppskrifter. Når jenta da kommer med setningen "ikke stopp" er det totalt mindfuck. Vi mister følelsen av kontroll, fokuset blir å prestere og å holde ut. Vent til du kommer til det punktet hvor orgasmen er uungåelig, og si heller: "Jeg kommer!" Det er en setning vi liker mye bedre å høre.

2. "Jeg liker best å ha lyset av jeg"

Åja. Men hva om vi liker å ha det på da? Vi gutter tennes i mye større grad av det visuelle enn det mange jenter gjør. For mange gutter er det halve opplevelsen å få se jenta naken. Sex i mørket kan være gøy som avveksling, men HELE tiden? Vi forstår at hun har komplekser for ett eller annet med kroppen sin, men vi gutter ser HELHET, ikke detaljer. For oss spiller det ikke så stor rolle om den ene puppen er litt større enn den andre, at hun har litt brede hofter eller kviser på ryggen. Vi tenner på jenter som føler seg vel med kroppen sin. Det er mye større turnoff med en jente som gjemmer seg bort.

3. "Penisen din er helt perfekt"

I utgangspunktet ikke noe feil med denne eller? Problemet er bare at ALLE gutter har usikkerheter rundt sin egen penis. Er den for liten? Er den rar? Bøyer den for mye mot venstre? For mye oppover? Nedover? Er penishodet i riktig proposjoner til resten? Å si at penisen er helt perfekt tolkes derfor litt som "Den er litt liten, men jeg synes ikke at det gjør noe asså". Det er litt som når en gutt sier "Jeg liker deg sånn du er jeg". Romantisk og fint, men i hodet til jenta hører hun "Du er jo ikke noe fin så klart, men for meg gjør ikke det noe asså". Er den stor, så si det rett ut. Er den passe, så si at den er stor. Er den liten så gi han heller komplimenter for andre ting.

4. "Jeg hadde sex med en fyr som hadde stor penis en gang, og det ble nesten FOR stort"

"Og jeg var sammen med en supermodell en gang, og hun var nesten FOR pen." I vår fantasiverden har ikke jenta hatt sex før hun møtte oss. Og vår penis er den største hun har sett. La oss få lov til å leve i fantasiverdenen vår. Det spiller ingen rolle om det er sant. Om hun så har fetish for små peniser og fobi mot store. Vi har ikke lyst til å høre om det.

5. "Er det noe galt?"

Ja, det ser du vel. Men nei, det har ikke noe med deg å gjøre. Og nei, det pleier ikke å skje ofte. Og nei, det blir ikke bedre av å prate om det. Det beste du som jente kan gjøre når en mann sliter med å få den opp er å gi han bekreftelse på at du LIKER han og at dere KOMMER TIL å ha sex senere. Det han vil høre er "Vi kan ligge å kose, og heller ha sex i morgen tidlig?" Det skjer ALLE menn en gang i blant hvis man stresser mye og er ikke et problem ved mindre det skjer hver gang over lang tid.

6. "Det gjør ingenting"

Jo, det gjør det jo. Og falsk sympati er ikke det han trenger nå. Enten det er ereksjonssvikt, at han kom for tidlig eller ikke i det hele tatt så er det noe han har lyst til å ordne opp i på egenhånd. Det eneste jenta kan gjøre for å hjelpe han er å gi han bekreftelse på at hun LIKER han, og tenner på han. Ikke ved å si det, men nonverbalt. De fleste ting menn sliter med seksuelt har både en viss fysisk komponent, og en psykisk komponent. Ofte er det prestasjonsangst eller redsel for avvisning som ligger bak, og det beste er derfor om han har mulighet til å tilfredsstille jenta på andre måter. Det verste jenta kan gjøre er å si "Det gjør ingenting" med et oppgitt og tydelig frustrert ansiktsuttrykk, for deretter å rulle seg over med ryggen til.

7. "Hva holder du på med?"

Noe vi trodde du kanskje likte. Men greit. Da prøver vi noe annet. For gutter er avvisning ekstra følsomt under sex. En mer skånsom måte å si fra at det han gjør ikke er noe du setter pris på er å si "Det er godt når du..." og heller fokusere på de tingene han gjør riktig.

8. "Nei. Jeg er ikke sånn"

Denne er litt vanskelig å forklare, men når jenta sier at hun "ikke er sånn" og at noen seksuelle aktiviteter derfor er uaktuelle, så er det akkurat som hun skaper et skille mellom deg som gutt og henne som "ordentlig" jente. Det er akkurat som om hun plutselig har fasiten på hva som er normalt og riktig, og at du nesten var en særing som forsøkte. Selv om du aldri har tenkt til å forsøke, liker gutten ihvertfall å få lov å ha fantasiene sine intakt. Et "Oi, jeg er ikke helt der enda. Men jeg utelukker det jo ikke en gang i fremtiden" lar oss få lov å fantasere videre.

9. "Ta meg hardt"

Det finnes garantert gutter som elsker at jenter sier sånne ting. Men de fleste gutter foretrekker at det er de som har kontroll, og at det er de som får lov til å ha rollen som den harde og dominante. Et "Ta meg hardt" kan være en mindfuck på mange plan. Det første man tenker er: "Tror hun at jeg tenner på at hun sier det?", deretter: "Kanskje hun ser veldig mye porno?", videre: "Kanskje hun har vært med en gutt før som tente på at hun sa sånne ting?", "Er jeg ikke hardhent nok allerede?", "Kan ikke jeg få lov til å styre litt hvor hardt eller mykt det skal være?", og tilslutt "Forventer hun at jeg skal si sånne ting tilbake?". Denne går også litt på punkt nr 1; det er vanskelig nok som det er å kontrollere egen orgasme. Det er ikke alltid man bare kan "kjøre på hardere".

10. "Hæ? Tenner du på DET?"

Eh..neida, jeg bare tulla. Og det er visst siste gang jeg forteller noen om det. JA, vi gutter er gæerne. JA, vi tenner på føtter, indianerkostymer, englevinger og katteører. Det er ikke alltid like logisk. Men det er jo egentlig kjempebra for jenter at vi gutter vet hva vi tenner på. Gutters fantasier er jo i tillegg ofte gjennomførbare i motsetning til "sex med George Clooney". Sex er intimt og man er utrolig sårbar, derfor føles avvisning av personlige fantasier ofte ekstra sårt. Igjen vil vi heller høre "Oi. Jeg er ikke helt der enda, men jeg utelukker jo ingenting en gang i fremtiden".

-Andreas

PS: Har du noen erfaringer rundt sex du vil dele? Bruk kommentarfeltet!