Det var en solfylt sensommerfredag på Karl Johan i Oslo. Klokken var omtrent fire, og folk som hadde sluttet på jobb og skole surret rundt og gjorde sine daglige gjøremål. Jeg hørte på musikk, kikket på folk og tenkte på hva jeg skulle gjøre den helgen. Tankene mine ble avbrutt av en jente som gikk forbi meg nedover gaten. Jeg brukte ti sekunder på å bestemme meg, og ett minutt senere sto vi i overfladisk prat utenfor stortinget.

Fem minutter etter det var vi på vei til å ta en kaffe sammen og bli bedre kjent. 

Vi får ofte spørsmål fra gutter som opplever at alt går bra når de prater med nye jenter, men at samtalen ofte dør ut. Jenta må forte seg videre, eller de krysser aldri den usynlige grensen fra "to fremmede" til "to som har noe på gang." 

Når vi møter nye mennesker vil man gjerne ikke oppleve dem som "en man kjenner" med mindre man har felles venner fra før. Jenter du prater med vil i starten kun tenke på deg som "han kjekke fyren" og ikke "en jeg har noe på gang med", og det tankesettet kommer hun til å fortsette å ha frem til du gir henne en grunn til å endre på det. 

Så hva kan vi gjøre for å krysse denne usynlige grensen? 

Svaret er like enkelt som det er banalt, nemlig flytt på henne.  

Etter en liten stund med overfladisk prat gikk samtalen fra eksempelet over som følger: 

Meg: Men du vi, må nesten hilse. Alex heter jeg. 

Hun: Anna. Hyggelig! 

Meg: Hva er planen din nå?

Hun: Har egentlig ikke noen plan, skal hjem etterhvert. 

Meg: Bra! Hadde tenkt å ta meg en kaffe, da har du fem minutter til å bli med. 

Hun: Nja... jeg vet ikke, skulle egentlig hjem. 

Meg: Det går bra, bare bli med litt. Slå følge med meg bort til kafeen i alle fall. Bli med her. *tar hånden hennes og leder henne med meg.* 

Nå skal jeg generalisere masse, men dette er sant i de fleste tilfeller: Jenter hater å lede, men elsker å bli ledet. Hadde jeg spurt om hun hadde lyst til å ditche planen sin om å dra hjem og heller bli med en ukjent fyr på kaffe, hadde hun kanskje vært usikker på om jeg var en kul fyr eller ikke, og sagt nei bare for å være på den sikre siden. Fordi jeg tar valget for henne blir hun med, jeg har tross alt ikke gitt henne noen grunn til å tro at jeg er en rar og klein fyr, selv om hun kanskje ikke er 100% overbevist om at jeg er kul og hyggelig enda. 

En ekte leder

Når du møter en ny og ukjent jente, flytt henne til et annet sted for å skape en opplevelse om at dere "holder på" i stedet for å stå på samme stedet hele tiden og bare være han kjekke fyren hun prater med uten at det egentlig går noe sted. 

Ta henne med utenfor, til baren, til en kiosk, andre siden av veien, rundt hjørnet eller til parken. Hvor dere går har ikke så mye å si, så lenge det er minst et par meter bortenfor der dere møttes. 

Hvordan gjør du dette i praksis? Enkelt. Ta tak i hånden hennes og si "bli med meg litt." 

- Alex

En av mine absolutte favorittserier som har gått på denne jords fjernsyn må jeg innrømme er Californication. Vi snakker her om Hank Moody; en uhelbredelig alkoholiker, en skjørtejeger som ikke trenger å jakte, en skadet sjel som driter i om han ender med juling så lenge han får sagt det han vil, en enslig festløve på jakt etter hans neste flukt fra virkeligheten.

Hanky-Panky er den utemmelige badboyen på vei nedover i livet og er absolutt en person du IKKE vil være. MEN, denne fiktive karakteren(som antageligvis er ganske lik personen som spiller han) er ganske så sjef på mange områder som en kvinnesjarmør.

Selv klarer jeg meg godt uten alt det dramaet og den selvdestruerende, barnslige oppførselen hans. Det er helt klart at karakteren er mer preget av en generell gi faen-holdning som en ødelagt og deprimert, selvskadende kunstner fremfor å være selvsikker(bare se hvor grumsomt sjalu han blir bare Karen nevner et navn som ikke er et jentenavn), men det er fortsatt mye positivt å kunne modellere fra den mannen som en selv kan benytte seg av.

De av dere som ikke har sett serien, se den. Om det ikke er for sjekkingen sin del vil det hvertfall være underholdning å hente der også.

Elementer som er kjekt å legge merke til er:

Stemmebruk.

Hvordan snakker han? Høy stemme, lav stemme, behersket stemme? Snakker han fort som om han er stressa, eller virker han avslappet?

Ansiktsmimikk.

Hvordan bruker han ansiktet sitt? Pleier han gi kvinnene store smil og ivrig, enig nikking, eller ser han på dem som om at han ikke er helt overbevist over at de er noe for han enda?

Hva med kroppsspråket hans?

Virker han avslappet og trygg, eller ville dere si at hans agent Charlie Runkle(som forresten er dritfet på sin egen merkelige måte) er mer avslappet og "cool"?

Hvordan forholder han seg til kvinner generelt? Er han redd for dem, eller virker han glad og interessert i dem?

Er Hank Moody en person som oppfører seg ut i fra omgivelsene sine, eller er det han som definerer omgivelsene rundt seg?

En annen karakter i serien som man kan lære MYE av å observere er en kar vi får se i sesong 4. Ben heter han, en som begynner å date Karen. Se og lær på hvor selvsikkert han oppfører seg og hvordan han håndterer den barnslige oppførselen til Hank, hvordan han hever seg over all bullshiten han får slengt mot seg.

Jenter: Hadde dere datet eller bare hooket opp med en kar som Hank Moody?

Gutter: Kunne dere sett for dere selv som en badboy-flørt som han, eller er han FOR drøy?

- Lars

For ett par uker siden kom jeg over begrepet "the village atheist", og så kjapt en artig parallell fra det med en god del aspirerende "Pickup Artister".

Begrepet "village atheist" blir definert i urbandictionary som følgende:

1. (Litterally) a solitary vocal atheist in a community made up of devoted and religious belivers.

2. (More generally) a person who is aggressive and unwavering in their opinions, in the face of any possible opposition.

Overført til "the village PUA" tenker jeg at det blir passende med noe ala følgende:

1. (Litterally) a solitary active man in picking up women in a male community or a social group made up of socially conformed and ignorantly needy chumps.

2. (More generally) a person who has "seen the light" and, practically over night, knows everything about attraction and the social limitations of the standard, Hollywood-ifized society that dominates "everyone" else.

Tilgi meg at jeg setter det litt vel på spissen, både lekedefinisjonen min samt punktene som kommer under (jeg tar meg noen friheter, tusen takk), men dette er tross alt en blogg, ikke en kampanje for å vinne stortingsvalget.

Uansett, noen punkter som helt klart går igjen hos enkelte nyfrelste sjekkeartister av inspirasjon (og sjeldent av erfaring) samt en god del "erfarne" som sitter langt inne i margen på dem, som illustrert til det ytterste vil beskrive en "village PUA" er:

1. Teori er the shit. Bare jeg leser nok så løser ALT seg, og jeg vil nedlegge jenter som jeg nedleggeren frokosten. Først da kan jeg begynne å gå ut for å praktisere, når hele løypa er kartlagt (jeg har for så vidt skrevet litt om noe lignende før i dette innlegget).

2. JEG har skjønt det. Alle brikkene falt på plass, og de som ikke har lest det samme som meg er ignorante og blendet av samfunnet(selv om det er NOE sannhet i dette så er fundamentalisme sjeldent bra på noen som helst områder, også innenfor sjekketeori. Alt til moderasjon, og det gjelder å kunne se på de RIKTIGE tingene, noe som Sondre er inne på i dette innlegget).

3. Alt er konkurranse. Gutt-jente dynamikken er et spørsmål om å være "høyest verdi" og om å ha "makten". Alle andre gutter du møter skal man utkonkurrere ved å være mer "alfa" enn dem for å kunne beslaglegge ditt rettmessige harem (jeg var inne på dette temaet alt i mitt første innlegg faktisk).

4. Jenter er mekanistiske følelsesvesner(?). Trykker du på alle de riktige knappene så går alt din vei. ALT står i din makt, jenter blir passivt sjekket opp siden de "kun" er følelsesstyrte og lar seg lede blindt av alfamannen - lederen av menn og kvinner.

5. +1! Denne begynner å bli en legende, dog den er like levende i dag som meg selv og går nesten som et mantra for enkelte. For noen er sjekking mer en idrett som gir statestikk og highscore enn å søke jenter fordi man faktisk liker jenter; idrett er konkurranse mot andre og er verdiløst for en enkeltperson uten å kunne sammenligne seg med andre utøvere.

Hvorfor driver du egentlig aktivt med sjekking? Er det for din egen del siden du liker jenter, eller er det fordi du liker streetcredz?

PS: Missforstå meg rett, dette er ikke standaren, men det er overraskende, om ikke sjokkerende, mye likheter ute å går(og jeg er flau over å si at jeg har hatt noen av disse punktene i diverse nivåer i min egen fortid). Heldigvis har miljøet generelt gått mot en mer normal holdning slik at sjekketeori er mer tilgjengelig og nyttig for Ola Nordmann, ikke bare de drøyeste som ikke skjønner hvor rart det er (og som til og med oppfordrer til) å være stikk motsatt av alle andre og som mener at sjekketeori løser ALT, derfor må man legge hele sin personlighet, tid og arbeid i å bli en "PUA".

Mine siste ord for i dag er at hvis du kjenner du deg igjen i noen av punktene så ta deg noen minutter til å tenkte litt på det og sette ting i perspektiv. Den hellige gral handler antageligvis om noe større enn magisk sjekketeori - verden er nok mer omfattende enn som så.

- Lars(ateist og glad i jenter, men ikke fundamentalist)

Let's face it; vi går kanskje med klær og foretrekker kanskje biff fremfor bananer, men i bunn og grunn er vi en gjeng apekatter. Vi bor kanskje i storbyer, blokker og hus, men inni oss er vi fremdeles konstruert for å passe inn i det stammesamfunnet vi en gang utviklet oss i.

Hos dyr som lever i flokk er det vanlig at flokken har en leder, en "alfahann". De andre hannene i flokken gjør hovedsaklig én av to ting: De underkaster seg og innfinner seg med lederskapet, eller de tøffer seg og utfordrer. En dag klarer en av dem å overvinne den regjerende lederen i brystslåing, bæsjekasting eller hva det nå er gorillaer konkurrerer om... han tar over alfarollen, og den tidligere sjefen må begynne å oppføre seg underdanig hvis han vil bli i flokken.

Hos apekatter er det altså ganske enkelt; dersom du er størst og sterkest klarer du å kaste bæsj lenger enn de andre, og veien er kort til sjefsstolen. I vårt moderne samfunn er det imidlertid litt annerledes; man kan si mye rart om politikkens verden, men meg bekjent slapp både Jens og Obama å håndtere avføring da de ble sine lands respektive ledere! Det er ikke lenger bæsjekasting og fysisk styrke som er avgjørende, og det er ikke lenger slik at man blir straffet for å oppføre seg som en leder selv om man ikke er størst og skumlest.

Allikevel bærer vi fremdeles den gamle arven med oss... vi viser med måten vi oppfører oss på hvilken rang vi har i flokken. Det er DETTE jenter plukker opp når de anser en gutt for å være "selvsikker"! De fleste gutter er ikke bevisst på disse tingene, og de kan gå rundt et helt liv og sende ut signaler som ikke er spesielt tiltrekkende uten at det vet om det selv.

Mange som har lest litt om sjekking har fått med seg det overnevnte, men som regel går det aldeles galt når de skal forsøke å være "alfa". De ender opp med å bli den underdanige som prøver å tøffe seg, han som føler han har noe å bevise! Tenk heller slik på det; du har alfa-programmet inni deg, du bruker det sannsynligvis allerede. Når du passer på småsøsknene dine, når du går tur med bikkja... hvem er sjefen da? Beveger du deg raskt og mye mens øynene dine flakker rundt og hjernen jobber på spreng for å finne på noe kult og morsomt å si, eller slapper du av og lener deg tilbake? Har du et behov for å vise lillebroren din på fire hvem som er sterkest, eller er du så sikker på din egen posisjon i forhold til ham at du bare tar det kult og ikke forsøker å bevise noe som helst?

Det å "være alfa" handler om å ta med seg den måten å være på inn i alle sosiale situasjoner... du har programmet inni deg, det dreier seg egentlig mest om å klare å skru det på. Mer om hvordan du kan gjøre dette finner du i denne gratis e-boken:).

Sondre (forhenværende bæsjekaster)