Jeg har en utfordring til deg. Første gang jeg leste om negativitets-faste var i den super-cheezy-betittlede (er det et ord?) boka "Change your life in 7 days" av Paul McKenna. Øvelsen er lett å avfeie som altfor enkel og derfor ueffektiv, men den er det motsatte. Jeg har anekdotiske og høyst uvitenskapelige bevis for at den kan kurere depresjon og angst, og etter at jeg opplevde effekten første gang jeg gjennomførte den har jeg brukt den ca en gang i året for å "nullstille" svartsinn og bekymringer som har samlet seg opp.

Hvorfor det fungerer: De tankene vi tenker ofte blir etterhvert lettere og lettere å tenke. De blir nærmest automatiske. Det meste av bekymringer og negative tanker er dessuten overdrevet i hodet vårt. Problemet er bare at det absolutt ikke virker sånn for den som har de. For den som bekymrer seg virker bekymringen høyst reell. Ved å avbryte negative tanker når de oppstår får ikke tankebanene "næring".

Oppgaven: Gå en uke fra og med i dag uten å tenke negative tanker. Så fort du merker at du har en negativ tanke; slå den fra deg og tenk på noe annet.

Det er ikke så farlig om du glemmer deg, bare slå tanken fra deg så fort du tar deg selv i å tenke noe som gir deg en negativ følelse eller som er vinklet negativt. "Men har ikke negative tanker også en funksjon? Er ikke dette en øvelse i å fornekte virkeligheten? Hva om det er ting jeg burde bekymre meg for?" Jo, det kan du godt si, men husk at det er snakk om kun EN uke. Problemene og bekymringene dine venter på deg slik at du kan tenke på de igjen om en uke, og du kan godt gjøre det du må gjøre for å løse problemene som oppstår denne uka, bare la være å tenke negativt om problemene mens du løser dem.

Effekt: Du kan forvente at det er litt utfordrende i begynnelsen. Samtidig kan det være en liten vekker å oppdage hvor ofte man egentlig tenker negative tanker. Etter en uke med negativitets-faste skal du ikke se bort ifra at det du før så på som kjempeproblemer har blitt til helt overkommelige utfordringer du lett kan løse. Og hvis du ikke liker det nye positive verdenssynet du har fått, er det jo en smal sak å begynne å tenke negativt igjen.

Jeg kommer til å gjøre øvelsen denne uka jeg også, så hvis du har spørsmål er det bare å stille de i kommentarfeltet eller på forumet vårt: www.godevibber.no/forum så svarer jeg fortløpende.

-Andreas

Det å være en Mann med stor M er å være en leder, og det å være leder er å ta vanskelige valg. Hvem som helst kan ta de selvsagte valgene der det er tydelig hva som gir best utfall, verre er det med de valgene der ingen utfall ser ut til å gjøre verden til et bedre sted å leve. Skal du slå opp med drømmedama fordi du alltid har hatt lyst til å reise verden rundt som singel? Fortsette i den komfortable jobben som er ganske bra, eller slutte og lage din egen drømmejobb?

Valget mellom det som er lett og det som er riktig er ikke alltid enkelt. Innerst inne tror jeg vi alle EGENTLIG vet hva som er det riktige valget er når vi må ta viktige personlige avgjørelser. Du vet at du burde spise sunnere, men kjøper en sjokolade i stedet for gulrøtter. Du VET at du burde komme deg ut på byen og prate med jenter, men du er redd for å gjøre det siden du mangler positive erfaringer, så du ender opp med å bli hjemme. 

Det å ta de riktige valgene i hverdagen handler ikke bare om hvilke handlinger du velger, men det som kanskje er viktigst er hvilke tanker du velger å tenke. Det å være lykkelig og positiv er nemlig et valg. Mange av oss er låst i negative og ofte destruktive tankemønstre som dukker opp uten at vi egentlig vil det selv. 

Hvis du føler at jenter ikke liker deg er det lettere å tenke at du ble avvist når en jente går vekk fra deg i baren, men det riktige valget er å tenke at hun er sjenert. Det er lettere å falle inn i en offermentalitet enn å se på hva du har gjort feil og aktivt gå inn for å endre på det. Det er alltid lettere å skylde på verden når ting går galt, men offermentalitet hjelper aldri. Ta alltid ansvar for de resultatene du får i livet, og ta grep for å endre på det du er missfornøyd med. Det er det en leder gjør. 

- Alex 

Et av de utsagnene jeg liker best er "gjør en ting som du er redd for hver dag". Utsagnet stammer fra den kjente førstedamen Eleanor Roosevelt, men jeg er sikker på at mange mennesker har tenkt på dette lenge før henne.

Hva er det med dette utsagnet
som gjør det så bra?

Alle mennesker har et sted der de føler seg komfortable, en måte å gjøre ting på som de er vant med og en omgangskrets som de er komfortabel å være sammen med. En person vil kanskje synes det er vel ukomfortabelt å gå bort og hilse på en fremmed jente på byen, men den samme personen vil kanskje være helt komfortabel med å gå bort og snakke med en jente han går på skole med. Vi har alle det vi kan kalle en "personlig komfortsone" for de tingene vi selv anser som innenfor rekkevidden av vår egen virkelighet. Det er veldig lett å trives litt for godt i denne sonen og ikke utfordre seg selv. Dessverre er det også sånn at du da vil gå glipp av mye av moroa, fordi det er når du utfordrer din egen virkelighet at magiske ting skjer.

Det er når du:

• Møter opp på salsakurs aleine uten å kjenne noen fra før eller kan danse i det hele tatt
• Går bort til en vakker jente på dagtid og spør om nummeret hennes
• For første gang holder en tale i et familieselskap og får alle til å le
• Synger karaoke aleine på en bar i japan og ender opp på nachspiel med 4 jenter
• Starter på ditt nye treningsprogram og ikke stopper opp etter en uke
• Begynner å ta gitartimer og etter en uke inviterer til konsert i bakgården
• Starter din egen bedrift og endelig får ditt første møte med en stor investor

Det er utenfor komfortsonen din at magien skjer. Når du får litt sommerfugler i magen, så vet du at du er på riktig spor! Mange vegrer seg når de får sommerfugler i magen; velg heller å se på dem som en beskjed til deg selv om at "nå skal det skje noe magisk".

De fleste mennesker velger heller å sette på en pizza, sette seg ned i sofaen og skru på tv'en enn å gjøre ting som utfordrer deres egen komfortsone. Dessverre går de også glipp av alle de fantastiske tingene som skjer når du utfordrer deg selv. Gjør derfor en ting hver dag som du er redd for og du vil se at virkeligheten ofte er en helt annen enn det du først trodde.

- Egil

Du har en stemme i hodet. Og det er helt normalt.

Selvfølgelig, om du faktisk hører stemmer i hodet ditt, så er det ikke normalt, og da bør du ta en prat med fastlegen din. Men jeg snakker om den indre stemmen din. Den som akkurat nå sier "hvilken indre stemme?"

Jeg snakker om de indre dialogene du har med deg selv. Den stemmen som sier "Nei! Stå stille. Ikke gå bort  til henne!" hver gang du ser en jente du har lyst til å gå frem til. Den stemmen som sier "Pff.. Du kommer aldri til å kunne lære deg de tingene de skriver om på 0330-bloggen. Du er alt for stygg/tjukk/tynn/kjedelig/fattig/ensom/uinteressant/sjenert/lav/skallet/rar/nerdete/uerfaren til at noen kan like deg."

Det finnes litt forskjellige tanker rundt det å få den indre stemmen til å roe seg ned og slutte å si ting som hindrer deg fra å gjøre ting du har lyst til. Noen sier at du bør stå foran speilet og si "Jeg er verdens kjekkeste fyr. Jenter digger meg. Jeg er superpositiv og awesome!". Personlig er jeg ikke helt tilhenger av den tilnærmingen til å få bedre selvtillit, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg tror det er en blindvei, og hva jeg foreslår at du bør gjøre istedet.

Når du står forran speilet og sier "Alle jenter digger meg" hundre ganger på rad skaper du en forventning om at neste gang du går ut på byen så vil "alle jenter digge deg". Problemet er bare at ALLE jenter aldri vil digge deg. Ikke en gang Johnny Depp vil noen sinne oppleve at absolutt ALLE jenter digger han. Ikke hypotetisk en gang. Om du så var verdens absolutt kjekkeste fyr ville noen jenter likevel avvise deg, om så bare fordi de var skikkelig mannehatere.

Hjernen vår liker ikke å måtte endre oppfatning. Spesielt ikke ting den har brukt mye tid på å overbevise seg selv om. Så hvis du går rundt og TROR at alle jenter digger deg og at du er verdens beste sjekker, samtidig som du opplever at noen jenter IKKE gjør det, hva tror du hjernen gjør? Enten må den rasere verdensbildet og sette spørsmålstegn ved alt, eller så tvinger den deg til å overse bevis du ikke liker.

Det finnes gutter som TROR de er verdensmestre i sjekking, og som PRATER som om de er verdensmestre i sjekking, men som enten ALDRI er ute og sjekker jenter, eller som konstant blir avvist og bortforklarer det med at de "uansett ikke prøvde seg", de bare "kødda med henne" eller "drev med selvunderholdning".

Det jeg har mye mer tro på er å fjerne NEGATIVE tanker, og å forsøke å se på situasjoner som dukker opp i et så positivt lys som mulig.

En av de beste øvelsene jeg har vært borti er "En ukes negativitets-faste". Den går som følger:

Den neste uka (7 dager fra og med i dag) skal du, hver gang du tar deg selv i å tenke negativt, riste tanken ut av hodet og tenke på noe annet.

Skriv gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen om hvordan det går, og hvis det er negative tanker som går igjen og som er vanskelige å bli kvitt, så skal jeg svare fortløpende og komme med forslag til hvordan du kan tenke istedet.

Det høres kanskje ut som en banal øvelse, men personlig var den GULL for meg første gang jeg prøvde den. Den er ekstremt kraftig, så ikke undervurder den eller la den gå i skuffen sammen med alle andre ting du har lest som du har tenkt til å "gjøre en gang jeg får tid". Du har absolutt tid til å gjøre denne øvelsen. Og det kan bli den viktigste øvelsen du noen gang har gjort (det var det for meg).

Jeg har som sagt ikke så stor tro på å prøve å overbevise seg selv om ting som ikke samsvarer med virkeligheten. Men jeg har STOR tro på å forvente og anta det beste. For eksempel tror jeg det er bra å anta at folk snakker bra om meg når jeg ikke er tilstede. Og jeg tror det er bra å anta at jeg kommer til å ha flaks (noe som på mystisk vis fører til at jeg HAR flaks hele tiden). Og jeg tror det er bra å anta og forvente at jenter jeg snakker med kommer til å like meg. Jeg liker ikke å bli avvist, men jeg begynner heller ikke å kutte meg i underarmen om jeg skulle bli det. Jeg blir bare mer motivert.

-Andreas