Her er to måter du enkelt kan gjøre livet surere for deg selv (hvis det er din greie):

Det sies at man blir gjennomsnittet av de fem personene man tilbringer mest tid med. Økonomien din, helsen din, utdanningen, suksess med jenter og en hel del andre ting blir direkte påvirket av de du omgås mest. Deres tanker og handlinger påvirker dine tanker og handlinger. Om det ikke er en naturlov som det ikke finnes unntak fra, så tror jeg det er mye sannhet i det. Man blir påvirket av de man omgås med.

Å bli flink med jenter var umulig. I alle fall for meg. Sjekking fungerte kanskje for noen hvis de hadde det meste på stell fra før, men for meg som ikke hadde det var det ingen vits i å prøve en gang. Jeg hadde en sterk tro på at jeg ikke var bra nok for jenter. Her er 8 grunner jeg var overbevist om at hindret meg i å bli flink med jenter:

Jeg blir ofte spurt om tips til selvutviklingsbøker og jeg pleier alltid å svare: Det kommer an på hva du har lyst til å bli bedre på. Når det er sagt er det noen bøker jeg trygt kan anbefale til alle som ikke har lest de:

I vestlig kultur har vi egentlig ikke et ordentlig rituale for overgangen mellom gutt og mann. Det kan hende det er derfor noen menn på 35 fremdeles omtaler seg selv som "gutt". Det er ett eller annet trygt med det å fremdeles være gutt. Det ligger liksom veldig mye ansvar ved det å skulle være mann. Som mann er man forventet å ha utrettet ett eller annet, som gutt er man fremdeles på vei. Som mann står man til ansvar for egne handlinger og meninger, som gutt kan man unnskylde seg med at man er ung og dum.

"Jeg vil ha en ordentlig mann! Ikke en gutt" sier jenter ofte. Og det har lite med reell alder å gjøre. Det handler om at de ikke vil være reservemamma for en gutt uten retning, ambisjoner og handlekraft. Det handler om at jenta ønsker å føle seg trygg på at du ordner ditt på egenhånd, samtidig som du bryr deg om hennes.

"A woman simply is, but a man must become. Masculinity is risky and elusive. It is achieved by a revolt from woman, and it is confirmed only by other men" 

                                               - Camille Paglia

Feminismens femme fatale, Camille Paglia, mener at maskulinitet ikke er noe man er født med, men noe som må læres og utvikles i løpet av livet. Uten å gå for dypt inn i om det stemmer eller ikke, tror jeg ikke hun bommer totalt.

Hva tenker du?

-Andreas (kaller seg selv mann)

Jeg har lyst til å avlive myten om at sjekking er så veldig annerledes enn å bare være sosial.

Sjekking og vanlig "sosialisering" har mer til felles enn hva mange skal ha det til. En tradisjonell oppfattelse i de internettbaserte sjekkemiljøene (både de internasjonale og de norske) har vært at sjekking innebærer en egen type adferd og livsstil som skiller seg ut fra det vanlige og typiske. Hvis man skulle være en seriøs "sjekker" så fulgte det med en hel pakke for hva man skulle gjøre, hvordan man skulle tenke, og hvordan man burde kle seg for å tiltrekke oppmerksomhet og for å ha mer å spille på i kurtiseringen. Det heter jo tross alt sjekkeartist: Man er en artist, og som alle andre typer artister så fremfører man, man går inn i en rolle som man ikke har til vanlig og som folk flest aldri går inn i.

Det samme går ofte igjen når folk snakker om sjekking og dating generelt, dog i en mye mindre grad. Når man spør "hvordan skal jeg ta kontakt med hun jeg liker?" er det få som tolker det som et generelt spørsmål av typen "hvordan skal jeg ta kontakt med en person?" Vi leter etter en hemmelighet som er utenfor hva vi vanligvis kan og gjør, noe magisk som er unikt for akkurat oss i akkurat denne situasjonen.
Jeg har merket at dette ofte har gjort mer skade enn godt. Ikke bare av egne erfaringer da jeg selv var fanget i den samme illusjonen før jeg oppdaget Gode Vibber og tok bootcamp i 2008, men også av venner og de jeg selv har coachet og hatt på bootcamp siden jeg startet å jobbe her i 2009.

Har du f.eks noen gang:
- vært redd for å bli avslørt?
- fått prestasjonsangst (redd for å gjøre "manuset" feil) som har hindret deg i å ta kontakt?
- følt skam fordi du "gjør noe rart" eller "lurer jenter"?
- fått mange harde avvisninger i løpet av bare én kveld?

Hvis du har svart ja på en eller flere av eksemplene over så kan jeg garantere at det er enten fordi du 1) ikke vet hvordan du skal gå frem overhodet, eller, mest sannsynlig, 2) du går frem på en måte som virker unaturlig (for både deg og jenta!).
Hvis du har ambisjoner om å bli en sjekkeartist så havner du ofte i kategori 2.

Tingen er at det skal som regel små justeringer til for å bli drastisk mye flinkere med jenter. Den største jobben for meg i 2008 var å avlære meg alt som jeg trodde jeg trengte, men som var en blindvei. Noe av det morsomste jeg vet om på bootcamp er å ha deltakere som ikke har lest noe annen teori tidligere, de er uslepne diamanter som får stor fremgang veldig fort.

Sjekking handler i stor grad om å vite hvordan man sosialiserer på en god måte som føles trygt og spennende for både deg og jenta. Dette er sosialisering som du skal ha begynt å lære allerede i barndommen og videreutviklet i ungdommen og voksen alder. Målet er da å kunne virkelig mestre disse ferdighetene, vite hvordan du eskalerer, pluss å skape nok gnist og tiltrekning til at hun får lyst til å bli med på eskaleringen.

-Lars

Du har en stemme i hodet. Og det er helt normalt.

Selvfølgelig, om du faktisk hører stemmer i hodet ditt, så er det ikke normalt, og da bør du ta en prat med fastlegen din. Men jeg snakker om den indre stemmen din. Den som akkurat nå sier "hvilken indre stemme?"

Jeg snakker om de indre dialogene du har med deg selv. Den stemmen som sier "Nei! Stå stille. Ikke gå bort  til henne!" hver gang du ser en jente du har lyst til å gå frem til. Den stemmen som sier "Pff.. Du kommer aldri til å kunne lære deg de tingene de skriver om på 0330-bloggen. Du er alt for stygg/tjukk/tynn/kjedelig/fattig/ensom/uinteressant/sjenert/lav/skallet/rar/nerdete/uerfaren til at noen kan like deg."

Det finnes litt forskjellige tanker rundt det å få den indre stemmen til å roe seg ned og slutte å si ting som hindrer deg fra å gjøre ting du har lyst til. Noen sier at du bør stå foran speilet og si "Jeg er verdens kjekkeste fyr. Jenter digger meg. Jeg er superpositiv og awesome!". Personlig er jeg ikke helt tilhenger av den tilnærmingen til å få bedre selvtillit, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg tror det er en blindvei, og hva jeg foreslår at du bør gjøre istedet.

Når du står forran speilet og sier "Alle jenter digger meg" hundre ganger på rad skaper du en forventning om at neste gang du går ut på byen så vil "alle jenter digge deg". Problemet er bare at ALLE jenter aldri vil digge deg. Ikke en gang Johnny Depp vil noen sinne oppleve at absolutt ALLE jenter digger han. Ikke hypotetisk en gang. Om du så var verdens absolutt kjekkeste fyr ville noen jenter likevel avvise deg, om så bare fordi de var skikkelig mannehatere.

Hjernen vår liker ikke å måtte endre oppfatning. Spesielt ikke ting den har brukt mye tid på å overbevise seg selv om. Så hvis du går rundt og TROR at alle jenter digger deg og at du er verdens beste sjekker, samtidig som du opplever at noen jenter IKKE gjør det, hva tror du hjernen gjør? Enten må den rasere verdensbildet og sette spørsmålstegn ved alt, eller så tvinger den deg til å overse bevis du ikke liker.

Det finnes gutter som TROR de er verdensmestre i sjekking, og som PRATER som om de er verdensmestre i sjekking, men som enten ALDRI er ute og sjekker jenter, eller som konstant blir avvist og bortforklarer det med at de "uansett ikke prøvde seg", de bare "kødda med henne" eller "drev med selvunderholdning".

Det jeg har mye mer tro på er å fjerne NEGATIVE tanker, og å forsøke å se på situasjoner som dukker opp i et så positivt lys som mulig.

En av de beste øvelsene jeg har vært borti er "En ukes negativitets-faste". Den går som følger:

Den neste uka (7 dager fra og med i dag) skal du, hver gang du tar deg selv i å tenke negativt, riste tanken ut av hodet og tenke på noe annet.

Skriv gjerne i kommentarfeltet under denne artikkelen om hvordan det går, og hvis det er negative tanker som går igjen og som er vanskelige å bli kvitt, så skal jeg svare fortløpende og komme med forslag til hvordan du kan tenke istedet.

Det høres kanskje ut som en banal øvelse, men personlig var den GULL for meg første gang jeg prøvde den. Den er ekstremt kraftig, så ikke undervurder den eller la den gå i skuffen sammen med alle andre ting du har lest som du har tenkt til å "gjøre en gang jeg får tid". Du har absolutt tid til å gjøre denne øvelsen. Og det kan bli den viktigste øvelsen du noen gang har gjort (det var det for meg).

Jeg har som sagt ikke så stor tro på å prøve å overbevise seg selv om ting som ikke samsvarer med virkeligheten. Men jeg har STOR tro på å forvente og anta det beste. For eksempel tror jeg det er bra å anta at folk snakker bra om meg når jeg ikke er tilstede. Og jeg tror det er bra å anta at jeg kommer til å ha flaks (noe som på mystisk vis fører til at jeg HAR flaks hele tiden). Og jeg tror det er bra å anta og forvente at jenter jeg snakker med kommer til å like meg. Jeg liker ikke å bli avvist, men jeg begynner heller ikke å kutte meg i underarmen om jeg skulle bli det. Jeg blir bare mer motivert.

-Andreas

En ting som er veldig smart å gjøre, uansett om man er helt nybegynner eller i forsettelsen av sin utvikling i å bli mer attraktiv hos det motsatte kjønn er å finne seg en samarbeidspartner. En "sjekkekompis" som jeg ofte (litt harry) kaller det.

Etter at jeg for noen år siden var på Bootcamp, kom jeg hjem til hjembyen min uten noen å dra ut med. Etter en stund fant jeg en kompis av en kompis av meg som også var singel og interessert i å treffe jenter. Jeg bestemte meg for å prøve å gå ut sammen med han, og det viste seg å være et ekstremt godt valg.

Jeg har lyst til å reflektere litt over hva jeg tror gjorde oss til et bra team.

Empati fremfor sympati:

På veien møtte vi selvfølgelig på noen usikkerheter og personlige utfordringer: Da var det godt å ha noen som var god til å lytte og forstå. En ting mange ikke er bevisste på er forskjellen mellom empati og sympati. Veldig enkelt kan man si at sympati går ut på å føle med noen og støtte dem. Mens empati går mer på det å forstå hvordan den andre har det. Det er derfor mulig å ha sympati uten å ha empati. For eksempel hvis du ser noen du ikke kjenner går nedover Karl Johan og gråter så kan du helt klart ha sympati for vedkommende. Men du vet antagelig ikke mye om hvorfor vedkommende gråter og har derfor ikke muligheten til å ha stor grad av empati.

Og her kommer poenget: Når noen er enige med deg er sjansen for at du endrer synspunkt på noe, mye mindre. Når en prøver å endre seg selv så ønsker en ofte å bryte fri fra gamle måter å se seg selv på, at man synes synd på seg selv osv. Jeg vil si at sympati kommuniserer at "Jeg er enig med deg i hvordan du ser situasjonen". Dette styrker ofte den andres oppfatning. Derfor skal en være litt forsiktig med å vise for mye sympati.

Min sjekkekompis var nemlig aldri enig med meg i at jeg ikke kunne åpne de jentene som sto i hjørnet, at jeg ikke hadde sjans på hun superhotte jeg hadde møtt kvelden før, at jeg ikke hadde sjans på de jentene jeg likte mest osv.

At noen forstår deg og er der og hører på deg føles godt. Men forståelse uten å være enig fører ikke til at ens negative og begrensende tanker krystalliserer seg og blir enda større. Sympati er også noe som kommer inn på dette med å synes synd på eller å skulle trøste (som selvfølgelig er greit i blant). Men ikke nødvendigvis når man møter på begrensningstanker som man prøver overkomme.

Jeg anbefaler derfor hovedsakelig: Jeg forstår deg fremfor at jeg er enig med deg. Endring handler jo om det å ikke være stuck der hvor du er nå.

Mer tro på deg enn det du har selv:

Denne henger litt sammen med det forrige punktet og utgjør sammen en veldig kraftfull kombinasjon.
Jeg mener at de aller fleste går rundt med alt for lave tanker om hva de kan få til. Det er et ordtak som heter at: "Om du tror at du får det til eller tror at du ikke får det til, så har du antageligvis rett uansett".

Du trenger ikke å synes synd på noen du tror har evnet til å fikse ting på egenhånd. Hvis du tror at kompisen din kan komme gjennom de vanskelighetene som dukker opp på egenhånd, så trenger du heller ikke å synes synd på kompisen din, kun støtte han og gi råd. For meg var det å finne noen som hadde tro på meg gull verdt.

Diskutere situasjoner sammen:

Vi var opptatte av å diskutere egne styrker, svakheter og alternative handlingsmåter. Rett etter vi kom hjem fra byen eller dagen etter satt vi ofte lenge og diskuterte det som hadde skjedd. Hva hadde skjedd om vi hadde gjort noe annerledes? Hvilken effekt ville det hatt?

Vi blant annet opptatt av at vi skulle kommunisere tydelig med jentene vi møtte. At vi skulle vise vår intensjon og aldri lure noen. Vi fant til og med opp et eget ord: "Kjærstete". Når man oppfører seg "kjærstete" så kommuniserer man til jenta at man ønsker å bli deres kjæreste. Vi diskuterte ofte hvordan vi skulle unngå å gi feil inntrykk, og hvordan man kunne være ærlig.

Ærlige tilbakemeldinger:


Vi hadde ikke en dømmende holdning til hverandre og vi kunne snakke om alt. Samtidig holdt vi en balanse slik at vi ikke drev med unødig synsing hele tiden, men heller lot hverandre få resonere seg frem til ting selv. Samtidig ga vi også ærlige svar når den andre spurte om det. Vi ønsket blant annet å kle oss bedre enn vi hadde gjort tidligere og vi brukte derfor en del tid på å diskutere og sette oss inn i klær og hva som var god passform. Her var det ekstra viktig med ærlige tilbakemeldinger på hva som så bra ut og hva som ikke gjorde det.

-Tom

PS: Hva synes du kjennetegner en bra sjekkekompis? Diskutér i kommentarfeltet under:

Hva forbinder DU med ordet sjekking?

Ofte har vi har en tendens til å ta for gitt hva enkelte begreper betyr, og da spesielt de som blir mest brukt i hverdagen. Kan det hende at to personer som virker uenige faktisk er enige, og at de hadde skjønt det selv også om de bare hadde oppklart hva de egentlig la i begrepet som de snakket om? I så fall er det jo et ganske viktig aspekt å være klar over i forhold til kommunikasjon.

Et av disse begrepene er ordet sjekking. Alle snakker om det og alle har en mening om det, men snakker vi alltid om det samme når vi uttaler oss om sjekking?

Og hva innebærer det egentlig "å sjekke", "være en sjekker", "å ha sjekket opp noen" eller "å være på sjekkern"?

Inspirasjonen for å ta opp dette temaet kommer fra dette innlegget fra datingmagasinet på sukker.no, og jeg kan avsløre med en gang at jeg ikke akkurat er helt enig i alt som står skrevet der. Derimot, istedenfor å skulle begynne å kverrulere og si "du tar feil, din mening er feil, det er sånn her det EGENTLIG er" (noe som for så vidt ikke ville vært forsvarlig da utgangspunktene våre er for forskjellige til at de kan omtales som samme sak) vil jeg bruke artikkelen som grunnlag for å snakke om hvordan folks meninger, holdninger og innstillinger fargelegger deres syn og bruk på enkelte begreper; i dette tilfellet om sjekking.

Først skal jeg se litt på hva Preben Z. Møller skriver i sitt innlegg og noen av mine tanker rundt det, deretter komme med mine egne meninger og syn på temaet.

"Jeg er ingen sjekkeekspert"

Preben er absolutt ingen sjekkeekspert. Han skriver det selv. Ikke bare fordi han ikke liker tittelen, men også fordi han ikke liker sjekking overhodet. Det er litt interessant, og derfor lurer jeg på hva Preben mener at sjekking egentlig er for noe, hva det innebærer og hva som ligger i det.

Hvis man leser litt nøye ser man at Møller tydeligvis forbinder sjekking eksklusivt med motiv, og da som et uærlig motiv hvor senga er målet og alt er lov for å komme dit. Jeg syntes også det er interessant hvordan et negativt ord som "uærlig" også settes i direkte forbindelse med hva sjekking innebærer. At det per definisjon er moralskt galt.

En annen interessant observasjon (og jeg vet ikke om dette er med vilje, om det bare er en glipp eller tilfeldig fra Møller sin side) er at han ikke nevner kjønn direkte, men fortsatt impliserer veldig tydelig at sjekking er noe MENN gjør. Uttalelser som "sex er målet", "pua-miljøer" og "forvandle sjenerte, usikre gutter" har ganske sterke antydninger til dette (jeg ser i hvertfall ingen referanser hvor dette kan linkes opp mot kvinner eller kvinnelige miljøer) og er sterkt med på å definere hva Møller mener at sjekking er og innebærer. Sjekking er med andre ord noe umoralske menn gjør for å oppnå sex, uavhengig av hva kvinnene selv ønsker eller om de har fått gjort et "informert valg" som han kaller det.

Men hva med kvinner? Kan jenter dra på sjekkern? Er det en todelt kategorisering der også kvinner som aktivt går bort til menn på byen fordi hun "ønsker seg noe" den kvelden driver med sjekking og da "uærlig kurtisering"? Eller heter det noe annet når en kvinne gjør det, mens bare menn kan begå denne moralske forbrytelsen som er "å være på sjekkern"?

Hva om en kvinne har et klart ønske om å bli kjent med en mann ute på byen en kveld slik at de kan dra på date til uka som kommer, vet hvordan man kommuniserer med menn på en god måte, vet hva menn har behov for, er direkte og ærlig med hva hun ønsker og direkte oppfordrer han til å ta samtalen videre til et senere møte? Hvis hun kun hinter om hva hun vil, men aldri selv tar steget om å ta det videre? Er det også sjekking, eller må vi kalle det noe annet? Hvis det i så fall ikke er "sjekking": Hva hadde skjedd om menn også brukte en slik strategi for å kunne være blant de "ærlige kurtisererne"? Et umiddelbart problem da er hvordan noen skal kunne komme noen vei som helst med noen andre hvis alle skal være den passive parten. Det kan se ut til at det er behov for ihvertfall én aktiv part. Kanskje Møllers poeng er at det er kvinner som skal ta denne rollen?

Jeg lurer på hvor Preben ville ha plassert bruk av sminke, pushup-bher, høye hæler, hair extensions og falske øyevipper: Ærlig eller uærlig kurtisering? Hvis det er slik at uærlig kurtisering er aktiv sjekking, kan vel ikke det å dolle seg opp og å stå til pynt i håp om at en mann kommer bort være noe annet enn ærlig kurtisering per definisjon? Likevel er det kanskje ikke alle som er like kjappe til å si seg enige i at det å dolle seg opp i forskjellige grader alltid er å gi den andre et "informert valg".

Det er også spesielt interessant å se hvordan Møller deler inn begrepene "informerte valg" og "ikke-informerte valg". Like etter å ha skrevet "hvis man ønsker å forbedre sine muligheter, så må man også forbedre seg selv" kommer han med statestikk om hvordan vi foretrekker symmetriske partnere. Om poenget hans er at det å bruke mannesminke, å utvikle mindreverdighetskomplekser fordi man mangler en viss type kropp eller ansikt eller bruk av plastiske operasjoner er å gi kvinner informerte valg vet jeg ikke, men det er skumle hentydninger til det, enten det er meningen eller ikke. Han kaller det også ærlig kurtise å tjene mest mulig penger for å kompensere for det man mangler av utseende, noe som ser ut til være eneste løsningen dersom man tror på at utseende har alt å si, noe jeg syntes er en ganske trist innstilling. Dette mener han visst er ærlig kurtisering ved å vise "hvem man er" for slik å la kvinnen ta et "informert valg".

Hvis man derimot tror at en selv er nok slik man allerede er og har innsett at det er fremgangsmåten man bruker som er problemet, hvis man forsøker å forstå kommunikasjon, forstå hvordan tiltrekning fungerer, forsøker å utvikle seg til å bli en mer selvsikker og trygg mann, da holder man på med det Møller kaller den uærlig kurtisen (og da den umoralske). Selvutvikling og personlig vekst, å bygge karakter og selvtillit avskrives som manipulering og hjernevask. De ærlige ønsker å øke sin materialle status og symmetri, de uærlige ønsker å øke sin karakter og lære om hva det det motsatte kjønn liker og reagerer positivt på.

Mye tyder på at Møller vet fint lite om hvordan "Bootcamp" og annen virksomhet i å lære seg å bli flinkere med det motsatte kjønn faktisk fungerer.

Hva annet kan man forbinde med sjekking?

Mitt syn er ganske annerledes enn Møller sitt, og jeg tror en diskusjon om sjekking egentlig ikke engang er mulig da vi helt klart legger noe vidt forskjellig i begrepene.

Jeg ser på det å sjekke først og fremst som det å ha en INTENSJON om å møte noen for å så AKTIVT handle på denne intensjonen, UAVHENGIG av ens motiver eller fremgangsmåte. Sjekking kan dermed være så mangt og dekke et bredt spekter av fremgangsmåter, arenaer, moralske motiver, livsstiler, preferanser og tilbøyeligheter, for ikke å snakke om et bredt spekter av resultater og utfall.

JA, det finnes de som er uærlige og sleipe, det finnes de som primært går for kortvarig gevinst i form av sex og validering, men de fleste menn "på sjekkern" er de som søker langvarige og solide, trygge løsninger og ønsker å bli bedre på fremgangsmåtene og forståelsen. Sleip og uærlig sjekking er nettopp sleip og uærlig sjekking, det er ikke sjekking i seg selv som er sleipt og uærlig. De aller fleste har gode hensikter. Mange ønsker å finne seg en drømmejente de kan være lykkelige med, men de har problemer med å få det til i praksis da de mangler erfaring, teori og kunnskap om det motsatte kjønnet. I motsetning til Møllers erfaring tilsier min mangeårige praksis med sjekking at sosial status og symmetriske ansikt er sterkt underordnet andre faktorer som selvtillit, sosial verdi (ikke status), proaktivitet, karakterstyrke, humor, og kanskje viktigst av alt: Hvor flink du er med jenter generelt.

Etter min mening er ikke sjekking kun begrenset til ett kjønn (menn), og det er heller ikke begrenset til den som tar initiativ og fysisk handling: Ei jente som står og snakker med en gutt (selv om gutten gikk frem til henne og er den som tar det hele videre) kan fortsatt være på sjekkern! Hun kan f.eks bevisst ha posisjonert seg på et sted hvor det var lett for gutten å komme i kontakt med henne, holdt blikkontakten da han så på henne, hun har kanskje bestemt seg på forhånd om hun har lyst til å møte noen og hun har kanskje en klar retning hun selv ønsker at interaksjonen skal gå. Hun flørter helt bevisst, hun hinter til at hun kan tenke seg å møtes igjen og hun gir gladelig bort telefonnummeret sitt når han spør.

Hvis vi bruker min definisjon på sjekking (INTENSJON om å møte noen for så å AKTIVT handle på denne intensjonen) kan jenter også være på sjekkern og være aktive i sine møter og valg av menn, uten å måtte være en som flyr rundt og tilbyr seg selv til alle som er villige til å ta imot. Så lenge de vet hvor de vil hen, f.eks om de er åpne for tilfeldig sex eller om de kun vil ha kjæreste, og de reagerer på mannens eskalering ut i fra hva de selv ønsket av utfall, er man fortsatt aktiv i en sjekkeprosess som en deltaker, ikke et passivt offer for miljø og omstendigheter. Det er også sånn vi lærer jenter å "sjekke" på kurs gjennom Fantastisk Forhold; hva menn tiltrekkes av og hvordan ha kontroll og være aktiv i hva som skjer - ja, faktisk være den som LEGGER OPP TIL hva som skal skje, samtidig som de overlater til mannen å være den som tar det videre i akkurat den retningen.

På samme måte kan også menn være på sjekkern uten å måtte være en som flyr rundt til alt og alle: Han kan møte ei jente på byen ved at HUN ga et blikk og en invitasjon, de prater ca like mye hele kvelden også er det HUN som ber han om å ringe henne til uka. Han har fortsatt vært på sjekkern hvis han ble interessert i jenta, fikk lyst til at ting skulle skje videre og handlet ut i fra det (tok telefonnummeret hennes da hun spurte og fulgte det opp med å sende melding og invitere på date).

Jeg ser ikke på sjekking som noe én gjør pga et motiv og som en annen blir utsatt for; sjekking er prosessen hvor to mennesker møter hverandre, og det kreves noe av begge partene for at det skal skje noe videre - det er et sammarbeid med gjensidig ansvar.

Selvutvikling ER en viktig del av sjekking, hvertfall for de som ønsker valgfrihet og solide, trygge forhold. Du er deg selv i en mye større grad når du føler deg KOMFORTABEL til å kunne si det du har på hjertet, hva du føler og mener, enn når du er nervøs eller redd for andres reaksjoner og avhengig av bekreftelse for å tørre å si at du er uenig.

En ting er ens evne til å tiltrekke, en annen er å kunne holde på tiltrekningen over tid, ens evner til å kommunisere godt og ikke minst å kunne forstå sin partners behov og å kunne kommunisere ens egne. Det er lett å ta for gitt at dette er noe alle kan fra fødeslen av eller følger med pakka av å endre status til "i forhold" på Facebook, men det er nok av statestikk om skilsmisse og ødelagte familier og forhold basert på utilfredshet og dårlig kommunikasjon som tyder på det motsatte. God kommunikasjon må læres og erfares.

Sosial trening og kunnskap om tiltrekning, kommunikasjon og behov er ESSENSIELT. Hvis ikke er det lett å endte opp bitter og å skylde på ens omgivelser eller ens uflaks i det genetiske lotteriet. Og en offermentalitet er i tillegg til å være selvoppfyllende også lite tiltrekkende.

Det er veldig lett å komme med meninger om hvordan ting kanskje BURDE være eller hva vi alle sammen hadde vært mest TJENT med at ting var og moralisere ut i fra dette, men det er en litt annen sak å finne ut hva som EGENTLIG fungerer, HVORFOR det fungerer og hvordan dette er FORENELIG med sunne og fruktbare holdninger og verdier for å bli konsistent flink med det motsatte kjønn og å utvikle gode relasjoner. Og jeg må innrømme at det er dette som utgjør min personlige lidenskap for dette temaet.

Møller ser kanskje på sjekking med skulende og kritiske øyne, men jeg ser på det med stolthet, optimisme og iver. Årsaken til at vi har så forskjellig syn er helt klart fordi vi ikke forbinder det med samme sak, egenskaper og etikk.

Hva er sjekking for DEG? Er du gutt eller jente, og er du aktiv på sjekkefronten? Bruk kommentarfeltet!

- Lars

"Å være dømt til å misslykkes" er et begrep som mange bruker. Enten om seg selv eller om et prosjekt. Som regel brukes det for å beskrive at omgivelsene er satt opp mot en, at uansett hvor mye man forsøker så er nederlaget allerede bestemt på forhånd, utenfor egen kontroll.

Men vent nå litt. Hvorfor bruker man ikke uttrykket andre veien? Hvorfor snakker man ikke om "å være dømt til å lykkes"? Hva om omgivelsene dine var satt opp sånn at du ikke KUNNE feile? Det er jeg nemlig litt tilhenger av. Tidligere på bloggen har jeg skrevet om hvorfor jeg synes viljestyrke er litt overvurdert, og hvor viktig det er å sette opp rutiner og vaner som garanterer deg at du faktisk gjennomfører det du har tenkt til og ønsker å gjøre.

Hva om du og jeg tok en kaffe sammen, satte oss ned en gang for alle og så på livet ditt med lupe og argusøyne... Tenk om vi kartla de svakhetene som var lettest og raskest å fikse på, og tenk om vi fant ut hva du allerede er god på og bør spille på. Tenk om vi kom frem til helt drøye og hårete målsettinger som motiverte deg så kraftig at du hver kveld når du legger deg ikke klarer å vente med å stå opp dagen etter fordi hver dag utgjør enda et skritt i retningen mot målet. Og tenk om du aldri trengte å føle at du var alene om å gå veien mot målet, fordi du hadde en coach som fulgte deg opp ukentlig, enten ansikt til ansikt eller over telefon. Tenk om coachen din allerede hadde gått den samme løypa før deg og kunne advare deg mot blindveier, tipse om snarveier og gi deg pep-talk og en dytt i riktig retning de gangene du har mest lyst til å gi opp. Ville ikke det være å være dømt til å lykkes?

Alle vi gutta på bloggen har årelang erfaring med sjekking, dating og selvutvikling, samtidig som vi også har erfaring innen felter som kognitiv adferdsterapi og NLP. Sammen har vi utdannelse i alt fra pedagogikk, psykologi, rådgivning, mekling, konflikthåndtering, organisasjonspsykologi, kognitiv adferdsterapi, salg og ledelse. Gjennom vår side www.sjekkeskolen.no tilbyr vi deg å skreddersy et opplegg over enten 3, 5, 7 eller 12 måneder, hvor DU og dine behov er 100% vårt fokus. Vi er aldri fornøyd med gjennomsnittlighet, vårt mål er at du skal være like fornøyd som de som har skrevet om oss her.

Hvis du føler deg overklar for å snu rundt på livet ditt, så sjekk ut den splitter nye siden vår: www.sjekkeskolen.no. Første time koster 125,- og er helt uforpliktende. Spørsmål kan stilles til post@godevibber.no

-Andreas

Uansett hvor mye hjernen min sier at det er forskjell på skikkelig heite jenter, og ei helt normal, så vet jeg at det ikke er det. Visst du vil lese mer om akkurat det kan du trykke her. Hvordan forbereder man seg så på disse jentene? De som i dine øyne bare er helt fantastiske. Det er det jeg skal skrive om under her.

Dette innlegget kommer rett og slett bare å inneholde en øvelse som jeg kom på her om dagen Øvelsen vil få deg forberedt på å møte disse fantastiske sjokoladene som det bare finnes to av i hver konfekteske. Den vil få deg til å være den som velger i stedet for å bli valgt, og den vil også gjøre deg generelt mye mer sosial:

Uke 1 og 2.
Hver gang du lurer på noe (når bussen går, om det er riktig trikk, hvor mye klokka er etc.) så skal du spørre den nærmeste jenta i nærheten om dette spørsmålet, i stedet for å sjekke mobilen din.

Uke 3 og videre.
Hver gang du merker at du liker jenta du spør dette spørsmålet skal du prøve å ta samtalen videre.


Vanskeligere enn det er det ikke.

Hvorfor er dette gull?

1) Du lærer deg å prate med jenter du ikke kjenner.
2) Det er du som velger om du vil ta samtalen videre eller ikke.
3) Du kommer til å finne ut at jenter ikke er farlige.
4) Du kommer til å bli en mer sosial person generelt.
5) Spørsmålene du stiller er spørsmål du faktisk lurer på.
6) Ingen kan dømme deg som han rare som sjekker opp jenter på dagtid, fordi du ikke sjekker men bare spør dem et enkelt spørsmål.
etc. etc. etc.


-    Andy