En av de vanligste kommentarene vi får av gutter som har vært på kursene våre er "Jeg trodde ikke sjekking skulle være så lett?". Her er et par eksempler fra reviews tidligere bootcampdeltagere har skrevet om oss:

"En aha-opplevelse om hvor lett det faktisk er. Ingen rutiner, ingen teknikker - bare natural style. Resultat: 17 telefonnummere, 3 kyss og mange erfaringer rikere."

"Det viktigste jeg sitter igjen med etter Bootcampen er at jeg ikke lenger trenger å tenke i særlig grad på hva jeg skal si, og at jeg stort sett er komfortabel og har det gøy på byen. Det meste av teorirotet jeg hadde i hodet er nå ryddet opp i, og jeg ser at ting er utrolig mye enklere enn jeg trodde tidligere."

"Min bakgrunn før jeg dro på Bootcamp: 25 år gammel. Jomfru. Aldri hatt kjæreste. Aldri "sjekket opp" en jente klinkende edru på byen. Aldri turt å spørre om et telefonnummer. [...] Forutsatt at man gjør slik man har lært, og at hun/gruppen man prøver å åpne ikke er lukket på forhånd, går det alltid bra. Metoden man lærer er genial i all sin enkelhet. "Sjekking" er ikke vanskelig."

"På søndagen etter teorien kom jeg hjem. Går inn på badet og blir stående å se på meg selv i speilet og begynner å le høyt av hele greiene. Er det så lett? Er det mulig liksom."

"Nå, et og et halvt år etter kurset, har jeg et av verdens beste liv. Faktisk sitter jeg å prater med ei søt, liten, og blond jente, i skrivende stund, på bussen mot Oslo. Jeg kan alltid være meg selv, og jeg trenger verken sjekkereplikker, fancy utstyr, eller alkohol for å kunne sjarmere jenter. Da jeg så for meg hvordan jeg kom til å bli, for to år siden, hadde jeg ikke en anelse om at jeg kom til å leve i den overfloden av jenter jeg gjør nå. Takk, Gode Vibber."

Er det rart vi liker jobben vår? Uansett, poenget mitt var at når man får det til så er sjekking noe av det letteste som finnes. Samtidig husker jeg hvor vanvittig vanskelig og uoverkommelig det føltes før. Selv om jeg dro ut jevnlig og forsøkte HARDT, om igjen og om igjen, så føltes det omtrent som å stange hodet i en murvegg. Jeg forsto at jeg før eller siden kom til å bryte igjennom bare jeg skallet hardt nok og lenge nok, men det føltes som om det var en evighet til, og prosessen var ikke særlig behagelig.

Hva var det som endret seg? Hvorfor ble det plutselig lett? Jeg var ute med Alexander (tidligere instruktør i Gode Vibber) og vi var da på en såkalt 30-dagers-mission. Vi dro ut hver eneste kveld, 30 dager i strekk. Og rundt dag 20 skjedde det noe spesielt. Det traff meg som et lynnedslag. Jeg forsto det. Som en slags sjekkingens grand theory of everything: Jenter tiltrekkes gutter som er komfortable med sosial spenning, gjennom et filter av verdi og tillit.

Jeg forklarte teorien til Alexander, og øynene hans lyste opp. "Du har rett!" Vi testet det ut på de to nærmeste jentene. Boom! Begge åpnet seg, begge var interessert, og begge nærmest presset telefonnummerne sine på oss. Det føltes som å finne den hellige gral og de vises sten på en gang.

Skulle jeg dele hemmeligheten med så mange som mulig, eller skulle vi holde det for oss selv? Jeg  delte en tidlig versjon av teorien med medlemmer av det norske sjekkemiljøet, men med litt delte resultater. En hel haug med gutter løp nå rundt på byen og var "komfortable med sosial spenning" gjennom å være mest mulig bajas. En misforståelse som nesten var litt komisk, da teorien omtrent var det motsatte. De hadde oversett den delen av teorien som snakket om å være "rolig, laidback, og sosialt kalibrert", og at det ikke holdt å KUN være komfortabel med sosial spenning, man er nødt til å ha verdi og tillit også. Jeg utviklet en modell jeg kalte "Lyst og Lov-modellen" som vi begynte å lære bort på Bootcamp, med det resultatet at deltagerne våre fikk mye bedre resultater mye, mye kjappere. Det var lettforståelig, mange fikk resultater på kort tid, og gutter som følte de hadde et dårligere utgangspunkt enn andre ble plutselig sikre på at dette var noe de kunne mestre ved å øve.

Realiteten for de fleste som holder på med sjekking jevnlig er at de oftere blir avvist enn at det går bra. Det er til og med en del sjekkere som er så vant med å bli avvist at de nekter å tro at det ikke skal være sånn. De snakker om "numbers game", at ved å bli avvist nok ganger så kommer man før eller siden til en jente som vil snakke med deg. Problemet med det, mener jeg, er at man blir så vant med avvisning at man begynner å FORVENTE det. Jeg har sett sjekkere som har holdt på i mange år, som bare går rundt og slenger dritt til jenter, og selvfølgelig blir avvist gang på gang. Unnskyldningen er at de holder på med "selvunderholdning". De argumenterer med at de forsøker å nå en tilstand hvor de ikke lenger bryr seg om hvordan de oppfattes av andre. Jeg er enig i at man bør bry seg MINDRE om hvordan man oppfattes, men å gi så TOTALT faen at man begynner å være idiot mot andre virker for meg som selvbedrag og som ekstremt ukonstruktivt med tanke på å sjekke jenter. Kule, greie jenter foretrekker kule, greie gutter.

Er det sånn at vi gutta på bloggen aldri blir avvist? Selvfølgelig ikke. Men det er nærmere unntaket enn regelen. Det er ofte at samtaler dør ut eller at man rett og slett ikke har kjemi, men de fleste jenter LIKER å prate med oss, og har et godt inntrykk av oss i etterkant. "Kill them with kindness" er det et uttrykk som heter. I sjekkesammenheng betyr det i praksis å være så trivelig når du går bort til jenta at hun rett og slett ikke føler hun KAN være avvisende.

Så lenge man er normal, hyggelig og grei, tillitsfull og komfortabel med sosial spenning er sjekking faktisk ganske lett. Men det kreves at man vet hvordan og at man går ut og øver, øver og øver. Ingenting skjer ved å sitte hjemme foran PC'en.

-Andreas

For meg fungerte det i alle fall å starte i det små for så å, over lang tid, la ting bygge på seg mer og mer. Her kommer jeg med en liste med tre helt enkle tips som kan følges for å over tid for å bli flinkere med mennesker.

1. Vær positiv

Du kan alltid velge å være positiv. Selv om jeg også tar meg selv i å være negativ noen ganger gjelder det bare å gripe seg selv i nakken og prøve å være positiv. Folk elsker å være rundt positive folk, og jeg regner med dere har lest nok og vet nok om hva ordet positiv innebærer. Men, i motsetning til alle de fleste som skriver om positivitet og slikt, vil jeg komme med en liten advarsel. Det hender ganske ofte, kanskje for ofte, at jeg treffer folk som er dum-snille. Å være positiv betyr IKKE at du skal være ukritisk til ting folk spør deg om å gjøre, eller når noen prøver å få sin mening gjennom. Det går alltids an å argumentere uten at stemningen blir dårlig, på samme måte som det går an å takke hyggelig nei når folk vil ha deg til å gjøre noe. For meg betyr det å være positiv å alltid prøve å se på den gode siden av ting og det å finne andre muligheter når du tar deg selv å være negativ etter at det du så på som den ENE muligheten ikke fungerte.

2. Prøv å forstå hva folk EGENTLIG mener

Å kunne føle det personen du kommuniserer med føler i det han sier det han eller hun sier, eller ikke sier noe, kalles empati. Når vi vokser opp blir folk flinkere og flinkere på å sette sammen situasjon, ansiktsuttrykk, stemmebruk og kroppsspråk for å kunne forstå hvordan personen man er i nærheten av føler seg. Problemet er at for veldig mange (spesielt gutter) virker det som om denne ferdigheten har gått litt i stå, uten at jeg kan nevne grunner for dette. Selvfølgelig prater jeg ikke om psykopater som medfødt vil ha problemer med dette, og det er helt greit! For min del har ferdigheten bare blitt bedre og bedre etter hvert som jeg har sosialisert mer og mer, erfaringstrening med andre ord. Jeg leste i en bok her om dagen at en fin øvelse for å finne ut hvordan den andre personen føler seg er å kopiere ansiktsuttrykket og kroppsspråket til personen for så å selv føle på hvordan en selv føler seg. Jeg har testet det ut, og det funker. Problemet er at dette ikke er noe man kan gjøre foran andre folk uten at det vil være rart. Jeg har også spurt hva folk tenker på eller føler, uten noe nevneverdig suksess: ergo man kan ikke anta at det personen sier når du spør er sant. I all hovedsak tror jeg det hjelper en hel del å bare være mer observant på det. Så lenge du har det i bakhodet vil du garantert bli fortere flink på det, enn dersom du rett og slett var helt likegyldig. Men igjen, husk å være kritisk og vær åpen for at du kan ta feil om dine antagelse.

3. Lytt og vær empatisk

Det er rart hvordan folk (både jenter og gutter) når jeg prater med dem absolutt ikke er tilstede i samtalen. Før tolket jeg det alltid som om personen absolutt ikke var interessert i å prate med meg i det hele tatt, og er det noe mange virkelig avskyr er det tanken på at andre ikke liker en. Ofte holder det med et par nikk, stramme øyebrynene, åpne øynene, riste sakte på hodet eller å rette kroppsspråket mer mot personen du prater med for å gi dem inntrykket av at du lytter. De negative gestene trenger ikke nødvendigvis være negative totalt sett. Jeg liker i alle fall bedre at noen følger med, og er skeptiske, enn at en ikke virker tilstedeværende i samtalen i det hele tatt. Her vil jeg også komme med en advarsel: dersom du gir folk inntrykk av at du lytter, men egentlig ikke gjør det vil du rett og slett bare oppfattes som falsk. Empatidelen går mye sammen med punkt 2. Å speile humøret, som ofte er et produkt av kroppsspråket og stemmebruken, men være i bitte litt bedre humør er en fin regel. Alle regler kan dog brytes.

Dersom du bestemmer deg for å være positiv, samtidig som du kommer deg ut døra og får litt erfaring er du allerede godt på vei. Det viktigste er erfaring. Det viktigste er erfaring.

- Andy

I kommentarfeltet til en artikkel jeg skrev for en tid siden dukket det opp to veldig typiske jente-råd: "Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Er dette gode råd? Ja og nei. Men det skal vi komme tilbake til senere;)

Jeg har nevnt begrepene tiltrekning og tilgjengelighet før, men de er faktisk så viktige at jeg synes de fortjener en egen post! I disse to ordene ligger nemlig mye av forklaringen på at vidt forskjellige ting fungerer på forskjellige jenter.

Tiltrekning: Det å være tiltrukket av og interessert i noen (romantisk eller vennskapelig)

Tilgjengelighet: Det å føle at noen liker en og respekterer en

Jenter blander ofte tilgjengelighet med tiltrekning; jeg har f.eks. ofte spurt jenter om når de først skjønte at de likte meg, for så å få svar som "Det var da du sa jeg hadde så kul musikksmak!" Det som skjer er imidlertid ikke at komplimenter skaper tiltrekning; komplimenter viser TILGJENGELIGHET, som igjen gjør at jenta "tør" å føle på den tiltrekningen som har ligget der hele tiden.

Generelt er regelen at jo høyere verdi andre tilegner deg i forhold til dem selv, jo mer tilgjengelighet må du vise for at vedkommende skal like deg.

Effekten av dette ser vi rundt oss hele tiden, ikke bare mhp. sjekking og kjærlighetsliv. Ovenfor mennesker vi anser for å ha høy verdi blir vi veldig på vakt med tanke på tilgjengeligheten de viser oss; lista for å synes vedkommende er en klysete idiot, lista for å begynne å tenke at han tror han er bedre enn deg, ligger lavere jo høyere verdi du føler vedkommende har. På den motsatte siden, dersom vedkommende er flink til å vise tilgjengelighet blir han/hun plutselig det mest fantastiske mennesket i hele verden.

"Fy faen, møtte kronprins Håkon på en konsert, og han var bare DEN hyggelige karen, tok en øl med meg og vi diskuterte musikk og sånn... herregud for en dritkul fyr!"

Tipper det ikke er første gang du hører noe alá dette.

Noen andre utsagn vi ofte hører er av typen "vi hadde jobba sammen lenge og jeg hadde aldri tenkt på henne på den måten, men så en dag smilte hun til meg og da skjønte jeg at jeg likte henne!"

Dette er også et typisk utslag av tilgjengelighet; ofte dreier det seg om at vedkommende, for å være litt folkelig, innerst inne har syntes den andre var tiltrekkende men følt at han ikke hadde sjans. Kanskje er "grunninnstillingen" hans ovenfor alle jenter at han føler han egentlig ikke har sjans. Så skjer det noe som gjør at han tror han kanskje har sjans allikevel, og hey presto, plutselig "legger han merke til henne".


La oss nå gå tilbake til jente-rådene jeg nevnte innledningsvis:

"Ikke prat om eksen" (da blir jeg sjalu og usikker på om han er ferdig med henne) og "gi komplimenter" (det får meg til å føle meg spesiell).

Disse rådene er nemlig ikke gitt fra en nøytral posisjon. Jentene som ga dem har, sannsynligvis uten å tenke over det, plassert seg selv i en situasjon hvor det de mangler for å kunne hengi seg til kjærleiken er TILGJENGELIGHET, ikke tiltrekning! For slik er det ofte for jenter; de møter "kjekkaser" som de skulle ønske likte dem tilbake, blir forelska i gutter med høy verdi som de skulle ønske viste dem tilgjengelighet. Det er den ultimate jente-fantasien, ikke sant? Når den fantastiske, uoppnåelige fyren står der med roser i hendene og bedyrer sin kjærlighet til henne, forteller henne hvor utrolig hun er på finurlige og detaljerte måter?

Heri ligger også problemet; for de fleste vanlige gutter er det nemlig TILTREKNING som er problemet. De trenger å bli flinkere til å skape tiltrekning, til å bli oppfattet som gutter med høy verdi!

På den annen side er det også viktig å være litt bevisst på tilgjengeligheten man viser. Gutter som ikke har pleid å være spesielt flinke med jenter, men som gjør forandringer og begynner å bli gode til å oppføre seg som tiltrekkende karer, er ofte altfor redde for å vise interesse og dermed tilgjengelighet. Årsaken, dypest sett, er nok komplisert... mange har fremdeles en kjerne av manglende tro på egen tiltrekningskraft, og det er skumlere å vise interesse og bli avvist enn å være cocky og bli avvist.

Med andre ord; snille niceguys med røde roser som ender opp med å alltid "være venner" har en tendens til å fokusere på tilgjengelighet mens de ignorerer tiltrekning, mens ferske/viderekommende sjekkere har en tendens til å fokusere for mye på tiltrekning og for lite på tilgjengelighet. Poenget med denne artikkelen er å minne om at det foregår et SAMSPILL mellom de to begrepene; begge må være på plass, og i riktige mengder, før søt musikk kan oppstå.

- Sondre (veldig tilgjengelig)

Som en oppfølging fra denne posten tenkte jeg nå å skrive nummer 2 i rekka. En annen viktig hovedgruppe, blant flere, som kan gjøre at jenta avviser deg handler om tillit.

Med tillit jeg mener jeg at jenter må føle tillit til at du ikke kommer til å gjøre ting kleint, drite henne ut eller ønske å utnytte henne på noen måte.

Dette må være den enkleste delen å få orden på av alt innenfor sjekking(å endre klesstil er kanskje enklere, men nå flisespikker vi), og krever da heller ikke en lang utredning. Det som gjelder her, som egentlig gjelder på de fleste områder i sjekking, er ikke å gjøre noe ekstra, men å unngå å gjøre feilene.

Bare ved å være en normal kar så er du allerede langt, langt på vei. Mange nyfrelste The Game-sjekkere feiler på dette området da de skiller seg FOR mye ut. Du vil ikke være han som trekker frem tarot-kort på byen, skal vise jentene hvordan man får en mynt til å fly som første samtaleemne eller som går kledd som om du kom fra et karneval og er den ENESTE på utestedet som ser slik ut.

Med normal mener jeg enkelt og greit ikke rar; rare folk føler man seg klein rundt og man bli usikker på hvor man har de og hva annet rart de kan finne på. Dette er dog noe som desverre mye av sjekkemiljøet henger etter i da man fortsatt tror at man ikke kan være seg selv for å få resultater med jenter, men må heller gjøre "alt annet" for å få oppmerksomhet.

Et annet stikkord er å ha genuint gode hensikter med jentene. Å f.eks ha et one night stand som intensjon er helt greit, bare ikke holdningen din er at det er å lure jenter; jenter er åpne og seksuelle vesner de også som kan bli med godguttene hjem for litt kos, men hvis du ikke tror på dette og tror du må "lure" dem med deg hjem så merker de lett hvor handlingene dine kommer fra da de er generelt mye flinkere enn gutter til å oppfatte de små tingene som avslører deg. Slike gutter sørger de for å jage vekk ganske kjapt.

Å være frisinnet og i det minste ikke-dømmende er også viktig. Hvem vil gjøre noe som helst, eller i det hele tatt være i nærheten av, en person som dømmer en for det man gjør?

At du generelt sett er til å stole på, at oppførselen din er kongruent(at du er den du gir deg ut for å være, altså vær deg selv!) og holder deg for det meste innenfor de sosiale normene er du så å si i mål når det kommer til tillit. Dette er den delen folk færreste sliter med av kursdeltagere våre da alle er ganske kule, hyggelige gutter, men vet man ikke i det hele tatt hva man skal gjøre eller tror sjekking handler om å lire av seg klysete og sleskete kommentarer så er det lett å brenne seg her.

- Lars