«Jeg synes det er sexy med gutter som ikke er redd for å drite seg ut.»

I 2004 hadde jeg fem ganger så mye resultater med jenter som de 3 foregående årene tilsammen. Noe fundamentalt hadde endret seg. Jeg skal fortelle deg hva det var. Men først skal jeg fortelle deg hva det ikke var.

"Greia var," fortsatte Johan. "Kjendisstatusen hans fungerte som en krykke for han. Når bandet hans ikke lenger var like kjent var ikke jentene like interessert i han lenger."

Johan satt og snakket om erfaringene sine fra musikk-Norge. Tre gutter med hver sin pils og beina på bordet fulgte historien hans. Johan snakket om bassisten i et av norges største rockeband på slutten av 90-tallet. Om festene, kjendislivet, og aller viktigst; jentene.

"Han fortalte meg at så lenge han var en del av bandet var jenter aldri noe problem for han. Og selv om han jo visste at det var på grunn av kjendisstatusen hans, så trodde han jo ikke at det BARE var derfor! Egoet hans fikk seg jo en skikkelig knekk når han plutselig ikke hadde draget i det hele tatt."

Historiens hovedperson var en av Johans musikalske forbilder, og Johan, som også var fast bestemt på å slå gjennom som rockemusiker brukte nå hver eneste våkne time han ikke jobbet som telefonselger til å henge opp plakater og promotere neste gig.

"Greia er at jeg ikke ser noe motsetningsforhold mellom å lære seg sjekketeori og det å følge rockedrømmen. Jeg er keen på å kunne vite at jentene liker meg for at jeg er en fet fyr og fordi jeg er tiltrekkende, og så kan kjendisstatus og sånne ting komme i tillegg som en katalysator. Og jeg tror det er sykt mye sunnere å vite at man har evnen til å sjekke opp jenter uavhengig av hvordan det går med bandet".

Guttene nikket.

-Andreas

En av de vanligste kommentarene vi får av gutter som har vært på kursene våre er "Jeg trodde ikke sjekking skulle være så lett?". Her er et par eksempler fra reviews tidligere bootcampdeltagere har skrevet om oss:

"En aha-opplevelse om hvor lett det faktisk er. Ingen rutiner, ingen teknikker - bare natural style. Resultat: 17 telefonnummere, 3 kyss og mange erfaringer rikere."

"Det viktigste jeg sitter igjen med etter Bootcampen er at jeg ikke lenger trenger å tenke i særlig grad på hva jeg skal si, og at jeg stort sett er komfortabel og har det gøy på byen. Det meste av teorirotet jeg hadde i hodet er nå ryddet opp i, og jeg ser at ting er utrolig mye enklere enn jeg trodde tidligere."

"Min bakgrunn før jeg dro på Bootcamp: 25 år gammel. Jomfru. Aldri hatt kjæreste. Aldri "sjekket opp" en jente klinkende edru på byen. Aldri turt å spørre om et telefonnummer. [...] Forutsatt at man gjør slik man har lært, og at hun/gruppen man prøver å åpne ikke er lukket på forhånd, går det alltid bra. Metoden man lærer er genial i all sin enkelhet. "Sjekking" er ikke vanskelig."

"På søndagen etter teorien kom jeg hjem. Går inn på badet og blir stående å se på meg selv i speilet og begynner å le høyt av hele greiene. Er det så lett? Er det mulig liksom."

"Nå, et og et halvt år etter kurset, har jeg et av verdens beste liv. Faktisk sitter jeg å prater med ei søt, liten, og blond jente, i skrivende stund, på bussen mot Oslo. Jeg kan alltid være meg selv, og jeg trenger verken sjekkereplikker, fancy utstyr, eller alkohol for å kunne sjarmere jenter. Da jeg så for meg hvordan jeg kom til å bli, for to år siden, hadde jeg ikke en anelse om at jeg kom til å leve i den overfloden av jenter jeg gjør nå. Takk, Gode Vibber."

Er det rart vi liker jobben vår? Uansett, poenget mitt var at når man får det til så er sjekking noe av det letteste som finnes. Samtidig husker jeg hvor vanvittig vanskelig og uoverkommelig det føltes før. Selv om jeg dro ut jevnlig og forsøkte HARDT, om igjen og om igjen, så føltes det omtrent som å stange hodet i en murvegg. Jeg forsto at jeg før eller siden kom til å bryte igjennom bare jeg skallet hardt nok og lenge nok, men det føltes som om det var en evighet til, og prosessen var ikke særlig behagelig.

Hva var det som endret seg? Hvorfor ble det plutselig lett? Jeg var ute med Alexander (tidligere instruktør i Gode Vibber) og vi var da på en såkalt 30-dagers-mission. Vi dro ut hver eneste kveld, 30 dager i strekk. Og rundt dag 20 skjedde det noe spesielt. Det traff meg som et lynnedslag. Jeg forsto det. Som en slags sjekkingens grand theory of everything: Jenter tiltrekkes gutter som er komfortable med sosial spenning, gjennom et filter av verdi og tillit.

Jeg forklarte teorien til Alexander, og øynene hans lyste opp. "Du har rett!" Vi testet det ut på de to nærmeste jentene. Boom! Begge åpnet seg, begge var interessert, og begge nærmest presset telefonnummerne sine på oss. Det føltes som å finne den hellige gral og de vises sten på en gang.

Skulle jeg dele hemmeligheten med så mange som mulig, eller skulle vi holde det for oss selv? Jeg  delte en tidlig versjon av teorien med medlemmer av det norske sjekkemiljøet, men med litt delte resultater. En hel haug med gutter løp nå rundt på byen og var "komfortable med sosial spenning" gjennom å være mest mulig bajas. En misforståelse som nesten var litt komisk, da teorien omtrent var det motsatte. De hadde oversett den delen av teorien som snakket om å være "rolig, laidback, og sosialt kalibrert", og at det ikke holdt å KUN være komfortabel med sosial spenning, man er nødt til å ha verdi og tillit også. Jeg utviklet en modell jeg kalte "Lyst og Lov-modellen" som vi begynte å lære bort på Bootcamp, med det resultatet at deltagerne våre fikk mye bedre resultater mye, mye kjappere. Det var lettforståelig, mange fikk resultater på kort tid, og gutter som følte de hadde et dårligere utgangspunkt enn andre ble plutselig sikre på at dette var noe de kunne mestre ved å øve.

Realiteten for de fleste som holder på med sjekking jevnlig er at de oftere blir avvist enn at det går bra. Det er til og med en del sjekkere som er så vant med å bli avvist at de nekter å tro at det ikke skal være sånn. De snakker om "numbers game", at ved å bli avvist nok ganger så kommer man før eller siden til en jente som vil snakke med deg. Problemet med det, mener jeg, er at man blir så vant med avvisning at man begynner å FORVENTE det. Jeg har sett sjekkere som har holdt på i mange år, som bare går rundt og slenger dritt til jenter, og selvfølgelig blir avvist gang på gang. Unnskyldningen er at de holder på med "selvunderholdning". De argumenterer med at de forsøker å nå en tilstand hvor de ikke lenger bryr seg om hvordan de oppfattes av andre. Jeg er enig i at man bør bry seg MINDRE om hvordan man oppfattes, men å gi så TOTALT faen at man begynner å være idiot mot andre virker for meg som selvbedrag og som ekstremt ukonstruktivt med tanke på å sjekke jenter. Kule, greie jenter foretrekker kule, greie gutter.

Er det sånn at vi gutta på bloggen aldri blir avvist? Selvfølgelig ikke. Men det er nærmere unntaket enn regelen. Det er ofte at samtaler dør ut eller at man rett og slett ikke har kjemi, men de fleste jenter LIKER å prate med oss, og har et godt inntrykk av oss i etterkant. "Kill them with kindness" er det et uttrykk som heter. I sjekkesammenheng betyr det i praksis å være så trivelig når du går bort til jenta at hun rett og slett ikke føler hun KAN være avvisende.

Så lenge man er normal, hyggelig og grei, tillitsfull og komfortabel med sosial spenning er sjekking faktisk ganske lett. Men det kreves at man vet hvordan og at man går ut og øver, øver og øver. Ingenting skjer ved å sitte hjemme foran PC'en.

-Andreas

En av mine absolutte favorittserier som har gått på denne jords fjernsyn må jeg innrømme er Californication. Vi snakker her om Hank Moody; en uhelbredelig alkoholiker, en skjørtejeger som ikke trenger å jakte, en skadet sjel som driter i om han ender med juling så lenge han får sagt det han vil, en enslig festløve på jakt etter hans neste flukt fra virkeligheten.

Hanky-Panky er den utemmelige badboyen på vei nedover i livet og er absolutt en person du IKKE vil være. MEN, denne fiktive karakteren(som antageligvis er ganske lik personen som spiller han) er ganske så sjef på mange områder som en kvinnesjarmør.

Selv klarer jeg meg godt uten alt det dramaet og den selvdestruerende, barnslige oppførselen hans. Det er helt klart at karakteren er mer preget av en generell gi faen-holdning som en ødelagt og deprimert, selvskadende kunstner fremfor å være selvsikker(bare se hvor grumsomt sjalu han blir bare Karen nevner et navn som ikke er et jentenavn), men det er fortsatt mye positivt å kunne modellere fra den mannen som en selv kan benytte seg av.

De av dere som ikke har sett serien, se den. Om det ikke er for sjekkingen sin del vil det hvertfall være underholdning å hente der også.

Elementer som er kjekt å legge merke til er:

Stemmebruk.

Hvordan snakker han? Høy stemme, lav stemme, behersket stemme? Snakker han fort som om han er stressa, eller virker han avslappet?

Ansiktsmimikk.

Hvordan bruker han ansiktet sitt? Pleier han gi kvinnene store smil og ivrig, enig nikking, eller ser han på dem som om at han ikke er helt overbevist over at de er noe for han enda?

Hva med kroppsspråket hans?

Virker han avslappet og trygg, eller ville dere si at hans agent Charlie Runkle(som forresten er dritfet på sin egen merkelige måte) er mer avslappet og "cool"?

Hvordan forholder han seg til kvinner generelt? Er han redd for dem, eller virker han glad og interessert i dem?

Er Hank Moody en person som oppfører seg ut i fra omgivelsene sine, eller er det han som definerer omgivelsene rundt seg?

En annen karakter i serien som man kan lære MYE av å observere er en kar vi får se i sesong 4. Ben heter han, en som begynner å date Karen. Se og lær på hvor selvsikkert han oppfører seg og hvordan han håndterer den barnslige oppførselen til Hank, hvordan han hever seg over all bullshiten han får slengt mot seg.

Jenter: Hadde dere datet eller bare hooket opp med en kar som Hank Moody?

Gutter: Kunne dere sett for dere selv som en badboy-flørt som han, eller er han FOR drøy?

- Lars

Temaet er "The Cheerleader Effect", og det blir ganske så godt(og humoristisk!) beskrevt i en scene fra serien "How I Meet your Mother".

Så sent som i går ettermiddag var jeg på vei hjem fra kafé med en kamerat da 3 jenter gikk forbi oss på den andre siden av gata, en ikke så uvanlig hendelse nå som sommeren er her. Begge la såklart merke til dem, og snudde hodene synkront med hverandre og stirret, ubevisste om at den andre gjorde akkurat det samme før etter en kort stund.

Det er et fenomen som har truffet de fleste av oss, uansett om vi har vært bevisste på det eller ikke. Personlig klarer jeg ikke å la være å snu hodet etter en gruppe jenter på gjerne 3 eller flere som går forbi meg på gata eller kommer gående inn på et utested, og ser jeg dem i horisonten eller i sidesynet er det en bryter i hodet mitt som får meg til å rette all oppmerksomhet mot dem. Det er en autorespons jeg ikke klarer å kontrollere som sier "heite jenter", og jeg reagerer momentant. Om de i tillegg ler og smiler til hverandre mens de kommer gående blir jeg nesten så betatt som man kan bli på så kort tid, og det er snakk om veldig få sekunder her. Jeg må innrømme at det gir meg en liten glede av å bli plutselig avstandsbetatt av en gruppe fagre skapninger når jeg ser dem i nærmiljøet, men det artige er at jeg reagerer slik UANSETT om jentene er jenter jeg syntes er pene eller heite; dette skjer FØR jeg har rukket å kartlegge det individuelle utseendet deres.

Gutter: Hva er deres opplevelse av slike jentegrupper? Blir dere merkbart påvirket av dette, og endrer inntrykket seg når man ser på en og en jente av gangen isolert for seg selv?

Jenter: Er dere noe bevisste på dette selv, eller er det bare tull? Og hvis dere mener det ligger noe i det, er det noen av dere som benytter seg aktivt av dette for å få guttenes oppmerksomhet?

- Lars

Vi får ofte lange e-mailer og meldinger om situasjoner folk er i med ei bestemt jente eller gutt, og hvorfor ting ikke går deres vei. Selvfølgelig prøver vi alltid å svare så konkret og presist som mulig, og det er alltid like gøy å prøve å sette seg inn i andres situasjoner og gi dem tips for hvordan de skal løse det. Problemet er som regel ikke at de ikke gav henne hadekyss den ene gangen, eller at han glemte å sende henne kort på valentines; det ligger nemlig som oftest rett foran nesa på deg.

De fleste er ikke særlig flinke til å skjule hva de tenker, eller hvordan de føler seg selv i forhold til personen de møter. Det man sier og gjør vil altså som regel være et resultat av hva man tenker og hvordan man føler seg i forhold til personen man prater med.

Se for deg at du har en kulepenn liggende hjemme. Det er dog ikke en vanlig penn, selv om den ser lik ut som alle de andre. Du har nemlig vunnet den ved å delta på en stor novellekonkurranse, som du brukte mangfoldige timer og dager på å skrive ditt bidrag til. Hvordan vil da ditt forhold til denne pennen være? Selvfølgelig vil den ha mer verdi for deg enn de andre pennene. Du har jo tross alt investert en hel del timer på å vinne den. Investering, ikke bare som akkurat i de øyeblikkene du skrev, men også hver gang du tenkte på hva du hadde planer om å skrive eller hvorfor du hadde skrevet det du hadde.

På samme måte vil alle de som skriver inn milelange mailer til oss allerede ha investert såpass mye i denne jenta eller gutten at han/hun bare får mer og mer verdi for dem noe som igjen fører til at oppførselen kommer til å kommunisere nettopp dette. Bare det at folk tar seg tid til å skrive lange brev beviser jo hvor mye de verdsetter denne personen.

Dette kan selvfølgelig brukes begge veier. Det at vi tilegner det vi bruker mye energi på mer og mer verdi er dessverre ikke noe vi kan kontrollere. Altså kan man få folk til å tilegne deg mer verdi ved å få dem til å bruke energi på deg.

Poenget er ikke å bruke dette på mest kyniske måte, men det viktige er å være bevisst på prinsippene som er i spill. Og husk; det er ikke galt å verdsette folk skyhøyt så lenge de fortjener det, og du også gir deg selv lov til å føle at du selv har mange fantastiske verdier, for det har du nok.

- Andy

"Har du/dere fått med dere det som står på forsiden av Dagbladet, om at vestkantfolk visstnok skal være penere enn østkantfolk? At "pene kvinner går etter pene rikinger med makt for å sikre barna sine og fremtiden",.. dere sier hele tiden at man kan være normalseende ut som gutt, og fortsatt få dødspene jenter. Motsier denne saken det? :-O Hadde vært spennende å lese om tankene deres rundt dette:-p" - Ananas

Desverre har jeg ikke fått med meg denne artikkelen Ananas! Regner med den var basert på forskning, så derfor er jeg spesielt lei meg for at jeg gikk glipp av den. Jeg forsøker nemlig å lese alt av forskning på tiltrekning jeg kommer over... det er imidlertid mange metodemessige problemer med de få studiene som gjøres, uten at jeg skal komme nærmere inn på dette her.

Anyhow; selv om vi er veldig interessert i forskning på tiltrekning er det vi lærer bort i GV hovedsaklig basert på våre egne erfaringer som jentefuter, samt observasjoner og intervjuer av andre som... vel, drar damer. Hvorfor? La meg si det slik; hvem ville du hørt på dersom du skulle overleve i villmarken en uke? Lars Monsen eller en professor i biologi som aldri har sovet i telt? Det er ikke sikkert Monsen har en evidensbasert forståelse av hvorfor han gjør det han gjør, men det er ikke poenget... det han gjør og de forestillingene han har fungerer i praksis.

Så til spørsmålet ditt. At vestkantfolk i snitt er "penere" enn østkantfolk tror jeg er noe de fleste av oss kan nikke gjenkjennende til. Men hva betyr egentlig "pen"? For all del, man er født med et visst utseendemssig utganspunkt... men dette er da virkelig noe man kan jobbe med og forbedre, evt. la forfalle, er det ikke? Klær, trening, makeovers, behandlinger av ymse art i både huet og rævva (bokstavlig talt) og til og med tukling med skaperverket ad modum chirurgicum... mulighetene er omfattende dersom man har ønsket og viljen. Mennesker på vestkanten har også høyere utdannelse enn sine byfeller på østkanten, og de tjener mer... i sum tegner det seg altså et ganske så tydelig bilde av at de som bor vest for slottet er opptatt av å klatre på livets forskjellige stiger og har evnen til å jobbe mot langsiktige mål fremfor å oppnå umiddelbar behovstilfredsstillelse. Slike egenskaper vil komme til utrykk både på statistikker over både inntekt og "penhet". Og hvor mange av de som bor på Oslo vest er egentlig født og oppvokst der? Mennesker med de overnevnte tendensene trekkes mot denne delen av Oslo fra alle deler av landet, nettopp fordi disse bydelene har fått den statusen de nå engang har.

Jeg burde vite det, jeg er jo en forhenværende bygderåner fra Kongsberg gone vestkant ifølge Andreas;)

"Pene kvinner går etter rikinger med makt for å sikre barna og fremtiden..." det morsomme med slike utsagn er at alle jenter tror det er slik. Det slår ikke feil; hver gang jeg snakker med en jente om temaet er hun sikker på at det er mange jenter som er sånn samtidig som hun selv tar sterk avstand fra at det er slik det fungerer for henne eller noen av hennes venninner. Den siste jeg diskuterte det med fortalte om hvordan hun hadde dumpa eksen sin til tross for at han arvet 37 millioner kroner... nuff said. Så mitt inntrykk er at de aller fleste norske jenter setter andre tiltrekningsfaktorer mye høyere enn penger... en full bankbok er en "tilleggsfaktor", noe som er litt kult dersom de allerede liker fyren basert på personlighet og utseende men som er uvesentlig dersom hun ikke gjør det. Det finnes selvsagt noen "golddiggers" der ute, men de er færre enn man tror, og det er ALLTID noe galt med dem; de er dumme, kjedelige eller gale.

Og forresten, bare så det er sagt: Du vil MYE heller ha ei søt jente med kul personlighet enn verdens heiteste med rævva personlighet og psycho-tendenser. En av de opplevelsene som har lært meg mest her i livet var å sitte i sofaen ved siden av ei dame som, for å sitere kompisene mine, var en "klar tier", og føle at jeg bare ville vekk derfra.

For å prøve å forstå hvor tiltrekkende penger og makt egentlig er i seg selv kan vi tenke oss følgende eksperiment:

Tre akkurat like kjekke menn går inn på et utested. Den ene har 100 millioner i banken, men ingen vet hvem han er. Den andre er en statssekretær med masse reell makt, men han er også helt ukjent for folk på utestedet. Tredjemann tjener 150 000 i året men han har nettopp spilt hovedrollen i den største norske filmsuksessen gjennom tidene.

Hvem tror du drar mest damer?

Sosial verdi - det å være en andre må forholde seg til, en som mange vet hvem er, en som mange liker og synes er kul - er, i motsetning til størrelsen på lommeboka, en av de kraftigste tiltrekningsfaktorene som finnes. Sosial verdi er eldgamle greier, det er en form for verdi som var der i de gamle stammesamfunnene vi utviklet oss i lenge før penger var påtenkt. I disse samfunnene var det jo nettopp slik at det var de mennene med høyest sosial verdi som ga kvinner de beste mulighetene til å sikre avkommet! Det er ganske meningsløst å snakke om å "sikre avkommet" med økonomiske midler i dagens Norge... forskjellen mellom å gifte seg med en riking og en rørlegger er at man må bo i en fin, mellomstor leilighet på Vålerenga fremfor i en enda finere og større leilighet på Aker brygge.

En av årsakene til at makt og penger så ofte antas å være tiltrekningsfaktorer i seg selv er at de lett lar seg "oversette" til sosial verdi; en riking kan f.eks. bruke pengene sine på å arrangere dyre fester og kjøpe drøye biler, hvorpå mediene skriver om han, inviterer ham på div. TV-programmer... og SÅ kommer tiltrekningen.

Mange vil sikkert blande begrepet "sosial verdi" med "makt"... det er jeg imidlertid ikke helt enig i. En person kan, som vi så i eksempelet over, ha masse reell makt, men dette hjelper ham ikke en dritt med å tiltrekke jenter på et utested hvor ingen vet hvem han er. Men makt kan, som penger, oversettes til sosial verdi... den personen som har høyest sosial verdi i verden i dag er kanskje Barack Obama.

Det er forøvrig kjempeinteressant å se hvordan jenter blander tiltrekningsfaktorer i hodet sitt og koker dem ned til begrepet "kjekk"... jeg har jaggumeg hørt enkelt kalle Obama "kjekk!" Seriøst, se på ham! Han ser ut som en svart Titten Tei!

Men tiltrekkende, det er han definitivt... ikke på grunn av utseende, men på grunn av oppførsel (satan for en selvsikker fyr!) og sosial verdi. Tenk på det... det finnes garantert ukjente bakmenn i det hvite hus som har nesten like mye makt som Obama, men tror du det gir dem den samme tiltrekningskraften? At de kunne komme på et utested i Norge og dra damer ved å si:

"Hi, I'm Bob, I'm a big player at the White House!"

Men I det hvite hus, derimot, hvor folk vet at Bob er sjefen og må forholde seg til ham, DER er det en annen sak. Der gir makten hans ham sosial verdi... og således tiltrekningskraft. Hvorfor tror du det er så mange menn som finner kona på jobben?

Vi ser det altså slik at makt og penger kan gi tiltrekning INDIREKTE gjennom sosial verdi. Noen ville kanskje kalle dette flisespikking; det er vi imidlertid ikke enige i. Den praktiske relevansen av å skille mellom begrepene er nemlig at det også finnes andre måter å skaffe seg sosial verdi på enn ved å ha makt og penger; det er sånt det bootcampene våre dreier seg om.

"Dere sier jo hele tiden at man kan være en normalt utseende gutt og allikevel få dødspene jenter", skriver Ananas. Vel; vi er de første til å anbefale gutter å gjøre mest mulig at av det utgangspunktet de er født med fra naturens side, og vi viser dem konkret hvordan de skal gjøre dette. Så lærer vi dem om hvordan de kan oppføre seg for å kommunisere sosial verdi, samt hvordan de kan skaffe seg reell sosial verdi gjennom sosiale strategier. Vi lærer dem om hvordan "reglene" for disse tingene er forskjellige på forskjellige arenaer... å sjekke på et utested er noe annet enn å sjekke på jobbe, er noe annet enn å sjekke på nett, er noe annet enn å sjekke på gata. Funker det?

Vel, tenk deg om... hvor ofte hender det deg ikke at du går på gata, ser et par og tenker "Hæ, hvordan har HAN DER klart å få tak i HENNE?" Hvis man bare åpner øynene ser man masse beviser på at det er andre tiltrekningsfaktorer der ute enn utseende og penger.

- Sondre (bygderåner gone vestkant)

PS: Som en sidenote kan jeg jo fortelle at min egen strategi for å dra damer etter at det ble slutt med dama jeg hadde hatt i åtte år var å kjøpe en fet sportsbil og forsøke å imponere med at jeg var lege... for å si det sånn, det FUNKA IKKE! Det som funka var å fikse stilen og å måten jeg oppførte meg på ovenfor jenter.