Klokka er snart åtte; du har overvunnet snooze-knappens magiske tiltrekningkraft og sitter trygt plassert på et ganske så komfortabelt sete i det store, bratte auditoriet. Utenfor vinduene befinner løvet seg et eller annet sted mellom grønt og gult, og sola varmer fremdeles selv om lufta har begynt å bite litt, ihvertfall nå helt tidlig på morgenkvisten. Det er høst, og det er første skoledag på sjekke-universitetet.

Nå er første foreleser dukket opp også... herrgud, man skal være bra RAR for å undervise i SJEKKING ass! Men det blir det rikelig med tid til å filosofere over senere... dagens forelesning har startet.

***

OK, jeg skal gi meg med metaforene før det blir krampeaktig. Denne artikkelen er begynnelsen på en OMFATTENDE serie hvor vi skal ta for oss hvordan man kan bli flinkere til å sjekke... vi skal innom mange og varierte "fag" som det er viktig å ha kontroll over, men i dag skal vi rett og slett begynne med det aller mest grunnleggende.

Det første jeg vil gjøre er å definere begrepet "sjekking"... jeg vet nemlig at mange setter likhetstegn mellom "sjekking" og det å "prøve å få seg et one-night stand på byen". Mange vil rynke på nesa når man nevner "sjekking"... "sjekking" er jo noe snuskete! "Jeg driver ikke med sånt", kan en del gutter si. Eller enda vanligere, "jenter som lar seg sjekke opp er ikke noe jeg er interessert i uansett!"

Når vi bruker begrepet "sjekking" definerer vi det som følger:

Sjekking er å identifisere jenter en synes er interessante og få noe mer enn vennskap på gang med dem, uavhengig av sammenheng eller intensjon

Når vi snakker om sjekking snakker vi altså om det å interagere med mennesker en nylig har møtt der hvor det foreligger et ønske om noe mer enn vennskap. Settingen dette foregår i og de nøyaktige intensjonene bak er mindre viktige; det å treffe en jente på jobb, på skolen eller på korøvelse er like mye sjekking som det å treffe en jente på byen! Det er selvsagt nyanseforskjeller mhp. f.eks. de sosiale rammene som situasjonene legger, men i det store og hele blir det litt som å sammenligne dødball og slåball.

Vårt utgangspunkt er videre at sjekking er noe man kan øve seg på og bli flinkere i, at "hvor lett man har for det" er et resultat av en rekke faktorer hvorav mange kan jobbes med og forbedres

Noen vil hevde at sjekking, akkurat som å spise og å gå, er noe som alle normalt oppegående mennesker burde være istand til å mestre tilfredsstillende "av seg selv".

Når vi ser rundt oss observerer vi imidlertid et litt annet bilde. Vi ser at MANGE mennesker, også de oppegående og fullstendig normale, har frustrasjoner og problemer knyttet til sjekking! Vi ser at noen tydeligvis har bare har "skjønt det" og kan treffe nye jenter hele tiden, mens andre nesten aldri treffer jenter til tross for at det ikke er noe galt med dem! Vi ser et samfunn som fungerer ganske så annerledes enn stammesamfunnet fra steinalderen eller landsbyene og gårdene fra de foregående århundrer... et samfunn med store muligheter men også stort potensiale for problemer. Et samfunn hvor dette med sjekking rett og slett har blitt mer komplisert enn det pleide å være.

Hvorvidt sjekking er noe som skal "gå av seg selv", noe som bør overlates til instinkter og skjebne, er i siste instans en avgjørelse hver og en av oss må ta i våre egne liv. Dersom du mener at sjekking og sosiale ferdigheter er temaer man ikke bør ha noe bevisst forhold til, ting som det er galt å forsøke å forbedre seg i, så er det helt i orden... vi er imidlertid av en annen oppfatning.

Noen vil kanskje også ha en del oppfatninger om temaene vi skal diskutere fra før... det er vel og bra, men tenk litt over hva disse oppfatningene har gjort for deg her i livet. Hvis de har hjulpet deg til en tilværelse hvor du er helt fornøyd med tingenes tilstand hva det motsatte kjønn angår, så foreslår jeg at du skrur av PCen din og gjør noe annet... don't fix it if it's not broken! Dersom du IKKE er fornøyd eller i det minste føler det er rom for forbedringer kan det imidlertid kanskje være grunn til å utfordre noen av oppfatningene og forestillingene du har pleid å ha... gi seg selv den fordelen det er å starte med blanke ark og et åpent sinn!

I løpet av høsten og vinteren vil vi styre etter følgende timeplan:

Forelesning 01........Semesterstart med generell info (pågår nå!)
Forelesning 02........Hvem kan nyttegjøre seg et semester på SU?
Forelesning 03........Hvem er VI til å lære deg noe om sjekking?!!
Forelesning 04........"Den frustrerte gutten"
Forelesning 05........Hva tiltrekkes jenter av?
Forelesning 06........Overflodsmentalitet
Forelesning 07........Ødeleggende tanker: hvordan identifisere dem
Forelesning 08........Ødeleggende tanker: hvordan gjøre noe med dem
Forelesning 09........Hvordan optimalisere utseendet
Forelesning 10........Kroppsspråk, oppførsel og posisjonering
Forelesning 11........Hvor kan man treffe jenter?
Forelesning 12........Passiv vs aktiv sjekking
Forelesning 13........Hvordan opprette kontakt
Forelesning 14........Hva i ******* skal jeg snakke om?!
Forelesning 15........Hvordan vite om hun er interessert
Forelesning 16........Flørting og fysisk eskalering

Vi kommer til å bruke flere verktøy; prinsipper fra kognitiv terapi og idrettspsykologi for å hanskes med ufordelaktige og/eller vonde tanker og følelser, prinsipper fra eksponeringsterapi for å skissere et konkret opplegg for den praktiske siden av "utdannelsen". Men allikevel; det vi tilbyr her er IKKE behandling for psykiske lidelser. Det er et SJEKKEKURS. Og selv om vi kommer til å diskutere forskning som er gjort på tiltrekning kan vi for store deler av teksten ikke vise til vitenskapelige studier som underbygger det vi mener (det skal dog sies at det å få midler til gjennomføre slike rangerer høyt oppe blant våre våteste drømmer). I siste instans er dette kurset bygget på VÅR ERFARING... hvorvidt den er noe å feste lit til får du kanskje et litt klarere bilde av i tredje forelesning;)

Ses utover høsten!

- 0330

Minmote.no er en kjempefin side, og i dag kom jeg over en interessant artikkel.

En av journalistene i Minmote har bla.a. intervjuet to venninner om stilen de har valgt på årets Øya-festival. Jeg siterer fra artikkelen:

- Det handler om å se og bli sett. Jeg burde kanskje ikke si det, men det er jo det alle tenker. Det er bare ingen som tør å si det høyt, sier Berger.

Hvem er det dere vil bli sett av da?

- Mannfolk, sier et samstemt venninnepar.

Kule jenter ass... creds for å være ærlige og for å "si det høyt":) Men anyways; jeg er som vanlig opptatt av at gutter og jenter skal lære av hverandre og ikke bare sitte på hver sin stein og ANTA ting om det motsatte kjønn... og dette er en gyllen mulighet.

Du som er gutt: Her har vi to jenter som utrykker et klart ønske om å ha en stil som gjør dem mest mulig attraktive i dine øyne. Så hva synes du om stilen til de to venninnene? Har de lykkes med forsettet sitt?

Du som er jente: Hva synes du om gutta i artikkelen? Har DE lykkes med å ha en stil som gjør at dere oppfatter dem som tiltrekkende, dersom vi tar utgangspunkt i (en antagelse om) at også de har slike baktanker og at de er streite?

Gleder meg til å høre hva dere mener!

- Sondre (mannfolk)

Nettopp ferdig med en kul bok, Norah Vincent : Self made man.

Norah klipper håret kort, endrer kroppsspråket, kjøper manneklær og skaffer seg en løspenis, for å så gå undercover som "Ned".

Hun utforsker menns hemmelige verden undercover/fra innsiden. "Ned" får seg gode kompiser og prøver alt fra strippeklubb og bli med på et mannlig bowlinglag til å date kvinner.

Boken starter med en ganske fientlig holdning til menn, men etter som Norah blir mer og mer kjent med hvordan menn lever fra innsiden, endres det til forståelse.

Vi får et innblikk i hvordan det egentlig er å være en mann(fra en kvinnes perspektiv) og hvordan kvinner ofte tror vi menn er.

Høydepunkter: Når "Ned" får med seg en date hjem og røper sin egentlige identitet.

Anbefaler boken til: de som vil forstå gutta bedre.

Høsten står for døren, og etter en rolig sommerferie her på 0330 er vi klare til å sette igang for fullt igjen. Forvent flere artikler og hyppigere oppdateringer... og fremfor alt, den nye podcasten vår som er i ferd med å ha premieresending!

Podcasten kommer til å bli tilgjengelig på bloggen til streaming og nedlasting, på iTunes og sikkert på noe tilsvarende greier for Android-raringer som Andreas og Andy;) Den kommer til å være et underholdningsprogram med diskusjoner og gjester, og planen er at den skal supplere bloggen; de dype, lange og heavy greiene passer fremdeles bedre i artikkelform enn på radio.

Anyways; vi gleder oss til inspilling og regner med dere får høre resultatet om ikke lenge!

- Sondre

Jeg tror det var storefri. Eller kanskje fritime. Jeg aner ikke, men det var i alle fall på ungdomsskolen. Jenta alle sikler etter og meg holdt på med noe skolegreier, og jeg stod lent over pulten hennes og hjelper henne med noen oppgaver. Plutselig legger hun handa si oppå min, og stryker lett. Jeg skvetter til og trekker den fort til meg. Hvorfor gjorde hun det? Jeg forstod ikke og ble mer flau enn henne. Jeg tolket noe som egentlig var et tegn på interesse som noe helt annet. Den gangen var det ikke innenfor min virkelighet at noen kunne være interesserte i meg.

Det er kanskje den aller største forskjellen på meg nå og før; å tolke ting som interesse. Og det er også kanskje det som skiller kjekkaser fra de som ikke er det. Nå husker ikke jeg om det er skrevet noe om dette før, så i så fall skriver jeg om det igjen (og det gjør forøvrig ingenting), men har du noengang hørt setningen “meningen ligger i tolkningen”? Jeg elsker den setningen. Jeg kan forklare via et eksempel:

Arne sitter på et utsted og har akkurat begynt å prate med ei jente. Litt uti samtalen spør jenta hvor Arne bor. Arne svarer på spørsmålet, men kan ikke forstå hvorfor jenta lurte på dette. Spør du en kjekkas hva jenta mente vil han derimot kanskje svare at hun prøver å finne ut om det er kort å stikke hjem til Arne.

Hva om vi tolker ting som egentlig ikke er interesse som interesse? Det er bare positivt. Å være fyren som er vant til at jenter legger an på han er helt klart et pluss. De aller fleste gangene trenger du ikke engang å verbalt kommentere at du tolket det jenta sa som interesse, man kan som regel se det på folk hvordan de oppfatter ting. Man har i alle fall som regel en liten anelse.

Man har absolutt veldig lite å tjene på å tolke ting folk sier til en som noe negativt. Og det gjelder i alle settinger.

- Andy

Som bestilt inneholder dagens VG en artikkel som er veldig relevant for det jeg skrev i forrige innlegg. Jeg siterer:

"Fra Bergens Tidende (BT) skriver onsdag om en bergensblogger som blogget om hvordan han selv ville bli en voldelig aktivist.

Bloggeren er mest opptatt av Breiviks syn på det han kaller «erotisk kapital», eller seksuell tiltrekningskraft, som gir kvinner uforholdmessig mye makt i forhold til menn.

«Kvinners manipulasjon av menn har blitt institusjonalisert i løpet av de siste tiårene og er en av grunnene til feminiseringen av europeiske menn», heter det i Breiviks manifest.

«Dette er en veldig undervurdert faktum som har bidratt til fremveksten av de matriarkalske systemene som nå dominerer vesteuropeiske land. Europeiske kvinner er nå, med bakgrunn i den feministiske revolusjonen, mye mer innflytelsesrik enn menn», skriver han.

- Når kvinner har så mye makt får du ikke likestilling, du får undertrykte og voldelige menn, mener bloggeren fra Bergen"

Jeg skal vokte meg vel for å synse for mye omkring hva som foregår i hodene til konkrete personer, spesielt folk jeg ikke engang har møtt... men på generelt grunnlag synes jeg det er interessant hvordan disse utalelsene harmonerer så godt med det jeg skrev om i forrige innlegg.

Stikkordet er nemlig nok en gang offermentalitet av VERSTE sort.

Det å ta offer-rollen er som regel noe av det MINST konstruktive man kan gjøre... begrave seg i bitterhet og sinne istedenfor å ta to skritt tilbake, evaluere situasjonen sin og lage en slagplan for hvordan man kan gjøre noe med den... hente informasjon og hjelp fra andre der en selv ikke ser noen vei videre. Er det NOE som går igjen blant de som får til noe her i verden så er det evnen til å gjøre det sistnevnte.

Hva gjorde Røkke da fiskebåten hans sank? Klandret staten for dårlig sikkerhet til sjøs og søkte uførepensjon for whiplash-skaden han pådro seg av sjokket over den dårlige nyheten? Nope. Han fikk økonomien på beina og kom seg tilbake i salen.

Dette vet vi egentlig innert inne, alle sammen. Allikevel er det så lett å bli fanget i offerrollen. På mange måter lærer vi det fra vi er små... hvis du har det vondt og vanskelig, så sørg for å vise det, sørg for å lide og gråte så mye som mulig. Da kommer mamma og trøster. En bra strategi når man er 3; ikke fullt så bra når man er 30.

En annen forlokkende egenskap ved offerrollen er at man slipper å påta seg noe ansvar selv. Innerst inne er man nok ofte livredd for at det er en selv det er noe galt med, noe galt som ikke kan fikses... denslags er bare FOR heavy å ta innover seg, og da er offerrollen et godt tilfluktssted. Stikkordet for å komme ut av den er nettopp "noe som ikke kan fikses"... for veien videre går gjennom det å lære hvordan man faktisk KAN gjøre noe for å forbedre situasjonen sin, forstå helt konkret hvilke områder man kan forbedre og hvordan man kan gjøre dette.

Det er nesten magisk hvordan slik innsikt kan forandre håpløshet til håp.

Det å lære gutter om sjekking og tiltrekking; vise de sjenerte, snille guttene rent konkret hva det er "sjekkerne" gjør og hvorfor det virker, lære dem å utkonkurrere "badboysa" med deres egne våpen, gi dem muligheten til å gå fra en tilværelse hvor de måtte vente på å bli valgt til selv å kunne velge samtidig som de beholder det gode og snille som gjorde dem til "niceguys" i første omgang... DET er mannefrigjøring.

- Sondre

PS: Av erfaring vet jeg at enkelte kommer til å lese overskriften, hoppe over innlegget og heller bruke tiden på å skrive en kommentar hvor de antar at det jeg mener oppsummeres av nevne overskrift (som jeg som regel har valgt bare fordi den er provoserende). Vær så snill å slutt med det:)

Livet er urettferidg, tenker jenta. Som kvinne dikteres verdien min av ytre skjønnhet, og rammene for hva som anses som "skjønt" blir stadig smalere mens presset om jobbe for å komme innenfor dem øker. Dagens kvinneideal er en 23 år gammel modell med minst to doktorgrader. Og som om det ikke var nok; fra tredveårene går det nedover uansett. Menn derimot, de blir bare mer attraktive med årene... når menn kommer i en viss alder dumper de kona og finner seg en yngre modell. Det er ALDRI omvendt. Det spiller ingen rolle hvor god kjemi man har eller hvor mye man har til felles... det er ungdom og skjønnhet som regjerer, det slår aldri feil. Det virker nesten som om menn FORETREKKER dumme kvinner! Menn er kalde seksuelle opportunister som helst sjonglerer med en haug av partnere, som alltid vil pule men aldri være kjæreste, og som med letthet hopper fra blomst til blomst.

Livet er urettferdig, tenker gutten. Som mann er jeg dømt til å leve i en verden hvor kvinner velger, hvor de står der som uoppnåelige isdronninger mens de tvinger oss til å konkurrere om gunsten deres. Noen ganger tror jeg kvinner bryr seg MER om utseende enn det menn gjør; og dessuten, selv har de har i det minste et arsenal av tiltak de kan gjøre for å forbedre utseendet sitt. Hvor er klinikken for å bli høy og mørk liksom?! Utad sier de at de ser etter en snill mann som vil ha familie, men i virkeligheten avviser de snille, ordentlige gutter mens de ligger de rundt med de verste og mest useriøse drittsekkene de kan finne. Som om det ikke var nok har likestillingen sørget for at kvinner i tillegg til å avvise meg som partner skal være sjefen min på jobben.



Det kommer neppe som noen overraskelse, det har vel sågar nærmest blitt en klisjé, men like fullt: Gutter og jenter forstår hverandre ganske dårlig.

En tendens som går igjen er f.eks. at begge sider tror den andre siden har det så lett, tror den andre siden er så selvsikre og sterke. Dette illustreres godt av det såkalte "Sex and the City"-fenomenet.

For mange gutter oppleves nemlig denne serien som et emosjonelt spark i ansiktet. Ikke nok med at kvinner har all makt i virkelighetens verden... men her lager de en serie som gjør sitt beste for å gni det inn!!! En serie som tydelig påpeker hvordan kvinner er overfladiske og dømmer menn etter ytre faktorer mens de nærmest godter seg over det! Det er ikke alle som har selvinnsikt nok til å skjønne at det er derfor de reagerer så sterkt på denne serien... mange vil gjemme seg bak moralsk indignasjon eller nøye seg med å kalle damene i serien stygge for å få utløp for den underbevisste aggresjonen de føler. Men i siste instans er det ikke så vanskelig å forstå at det føles ekstremt provoserende å se en gruppe kvinner diskutere hvem de har hatt sex med den siste uken mens de rangerer dem etter inntekt, utseende og penisstørrelse når man selv er mann og opplever å gå i månedsvis uten å treffe en jente selv om det er det eneste man egentlig vil, opplever seg selv som den snille fyren jentene velger bort til fordel for kjipe duster som behandler dem dårlig. For newsflash, jenter: DET er virkeligheten til mange gutter.

Kvinner ser ofte ting fra en annen side. For det første er de relativt blinde for hvilket følelsesmessig ballespark serien kan representere for en del gutter, de skjønner ikke hva som er greia, det er jo bare en underholdningsserie! Hvor følsomme og usikre menn egentlig er har de ingen begreper om. Det er jo KVINNENE som er konstant usikre og har det vanskelig, og da er det befriende å se en serie hvor de "gjør mot menn det de opplever at menn gjør mot dem"... finner ytre, overfladiske ting de kan rangere dem etter, sjonglerer med partnere, "bruker og kaster".

Og slik går nu dagan. På hver sin tue sitter man, overbevist om at en selv er i den svake gruppen, om at det er den andre gruppen som er selvsikre og overlegne, om at det er de som har makta. Det er egentlig ganske rare greier.

- Sondre

Vi har som resten av landet tatt en liten time-out den siste uken... noen ganger er det rett og slett viktigere ting å tenke på enn jenter og sjekking. Men på den andre siden er det viktig å komme tilbake til hverdagen, og som en overgang er det en sak jeg gjerne vil ta opp.

Det skrives og sies mye om ekstremisme for tiden, og vi har tydelig fått demonstrert hvordan denslags tanker har funnet utmerket grobunn på nettet. Lukkede fora hvor meningsfeller kan hause hverandre opp, leve i en "boble" adskilt fra virkeligheten... en "boble" hvor man har mulighet til å skape seg et navn, få venner, bygge en felles identitet og fremfor alt slippe å forholde seg til den virkelige verden som er full av vanskeligheter og nyanser.

Uansett hvilket tema man diskuterer vil det dukke opp ekstremister... slik er det også med sjekking. Så selv om den store majoriteten på fora og diskusjonssteder viet til temaet er herlige, fornuftige mennesker ser vi allikevel at det dukker opp meninger og synspunkter som kan være foruroligende. Joda, det er sant at mange kvinner liker at gutter tar ledelsen og kanskje til og med fremstår dominerende på soverommet... men det betyr IKKE at ALLE jenter liker at du dytter dem opp mot veggen og drar dem i håret!!! Og joda, det stemmer at jenter kan like gutter som ikke lar seg vippe av pinnen selv om de møter litt motstand... men det betyr IKKE at du skal dra dem med inn på nærmeste toalett etter at de har gitt utrykk for å ikke ville snakke mer med deg!!!

Når det dukker opp forestillinger om at hypnose er et virkemiddel man kan bruke på jenter på byen for å få dem interesserte er det grunn til å ta noen skritt tilbake og forsøke å orientere seg litt i virkeligheten.

Fortsett å diskutere sjekking... fortsett å gjøre det du kan for å utvikle deg og nå de målene du har i livet. Fortsett å bruke nettet, det er en utmerket kilde til både informasjon og nye bekjentskaper. Problemene oppstår når det bli den ENESTE kilden, når man begynner å ukritisk sluke det man leser fremfor å ta to skritt tilbake og bruke den sunne fornuften sin.

Og dessuten... for å komme NOEN SOM HELST VEI i retning av å bli flinkere med jenter er sosiale antenner og evnen til å sette seg inn i hva andre tenker alfa og omega.

Ingen av delene tåler isolasjon foran PC-skjermen spesielt godt.

- Sondre

Jeg tror ikke det er noe poeng for oss å kommentere det som skjedde 22/07/11.

Tomheten jeg føler innvendig etter å ha fulgt saken i nyhetsmediene og Twitter gjenspeiles bare i mangelen på fornuftige ord jeg klarer å skrive.

Tankene våre går til ofre og etterlatte, og til alle i Oslo som har fått kjenne på utryggheten.

Jeg kom tidsnok til holdeplassen for en gangs skyld; jeg hadde faktisk noen minutter ekstra, og for å slå ihjel tiden tok jeg opp mobilen og spilte et spill. Oppslukt som jeg var glemte jeg tiden fullstendig, så neste gang jeg hevet blikket var det for å registrere at 37-bussen var i ferd med å lukke dørene og kjøre videre. Jeg måtte vente enda sju minutter før jeg endelig kom meg på og var på vei oppover St. Hanshaugen... herregud, noen ganger har man bare så sinnsykt uflaks.

Det var da jeg hørte et smell bak meg.

Der og da virket det ikke så dramatisk; det var regnvær ute og jeg tror de fleste på bussen avskrev det hele som et uskyldig tordenskrall. Det var ikke før jeg kom frem dit jeg skulle at jeg hørte hva som hadde skjedd på Apotekergata holdeplass; forstod at bussen jeg hadde rukket var den siste som kom forbi før det smalt.

På et øyeblikk var synsvinkelen forandret, og irriterende uflaks var blitt til sinnsyk griseflaks.

Jeg tror ikke jeg trenger å fortelle noen om de tragediene som utspilte seg både i hovedstaden og på Utøya den ettermiddagen. Til de av dere som er rammet; vi tenker på dere og føler med dere alle sammen. Og dere andre som, i likhet med undertegnede, har daglig griseflaks uten å egentlig tenke over det; husk det, neste gang irriterende småting truer med å gjøre tilværelsen sur.

Livet er ganske fantastisk, og det finnes verre skjebner enn å miste bussen.

- Sondre (bor 600 m fra regjeringskvartalet)