mandag 27. januar 2014

Ulykkelig forelska? Man the fuck up!

Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:


Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

  • Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
  • Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
  • "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
  • Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
  • Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
  • Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
  • Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
  • Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
  • Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.
Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".



Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

18 kommentarer:

  1. "Amen brother" - den tok jeg, hehe! Veronica liker samme obskure musikk som meg! Kanskje vi kan bli et par? (tips: google "amen brother break")

    SvarSlett
  2. Been there, done that!

    SvarSlett
  3. Fikk en liten Aha-opplevelse. Kan si at jeg har vært sånn halvveis for å ha vært diagnostisert for KSP :P

    Dette er en favoritt-blogg, spesielt for en singel tenåring som snart stadig nærmer seg voksen stadiet ;)

    SvarSlett
  4. Words! Kjenner meg igjen som jenta med en stalker :p

    SvarSlett
  5. Her skulle jeg poste "Been there, done that!" saa har noen andre posted det for meg ;(

    Uheldigvis for folk med KPS saa blir de ikke lykkelige selv om de skulle faa personen de vil ha. Ting blir aldri slik man forestiller seg inne i hodet naar man har KPS, saa selv om man skulle faa til et forhold med personen man vil ha saa kjorer man det fort i dass.

    For saa aa finne seg en ny person man kan lengte etter, slik at man kan fole at man har det jeavlig og er den mest ulykkelige personen i verden.

    Bah, noen finn opp en tidsmaskin saann at jeg kan dra tilbake 13 aar i tid aa slappe meg selv hardt.

    SvarSlett
  6. Applaus! Sutring er ekstremt lite heit, uansett. :)

    SvarSlett
  7. Har ikke helt vært der, men har ett litt annet problem, som går omtrent på det samme... Selvom jeg er jente, så klarer jeg bare ikke å skjønne at gutter skulle vært interessert i MEG, så derfor tør jeg ikke sjekke, og hvis de viser interesse, mister de den fort fordi jeg er såpass avvisende/kun har høflighets/vennetone, sånn at de tror jeg ikke er interessert, selvom jeg faktisk er det, jeg bare tror at de kun snakker med meg for å være høflige...

    Og når jeg først skjønner at det er litt interesse der, så gir jeg totalt etter og er faktisk den som ender opp med å bli såra, da det viste seg at gutta kun ville ha ett ligg...

    Tragisk, i know :) Men er sikkert noen gutter som har det omtrent på samme måte også? :)

    SvarSlett
  8. Skjebnen, sorry men måtte kommentere akkurat det. Skjebnen.

    SvarSlett
  9. Oh, har vært der altså! Men jeg kjenner meg ikke igjen i alle de punktene.
    Kan jo si at jeg var dødsforelska i en jente i ca 4-5år... Prata alri noe særlig med henne eller no. En eller annen dag gjorde jeg ett eller annet riktig og vi ble plutselig sammen :) Hadde det dritfett og jeg var helt sikker på at hun var the one!
    Dessverre ett halvt år senere dreit jeg meg ut på byen og hooka opp med en annen jente. Jenta mi fikk jo selvfølgelig vite dette og jeg var knust når hun stakk.
    Etterhvert begynte dritmange tanker å surre oppi hodet mitt. Som at jeg MÅ få henne tilbake med den mest romantiske settingen ever! Hadde planer om å møte henne ved ett stille vann vi brukte å gå til når vi var sammen. Diske opp med roser og skrive navnet hennes i lys og hele pakka. Begynte etterhvert heldigvis å tenke klart og gjennomførte det aldri;) Men det at jeg i det hele tatt tenkte tanken er jo bare sykt i seg selv... 2 uker etter at det ble slutt stakk hun til sørafrika, og der har hun vært siden:D
    Er nå på tidenes damejakt etter Bootcamp hos GV, takker:)

    SvarSlett
  10. @Sandyeyecandy: Hei Sandy! Gøy at du har begynt å lese på bloggen vår:)

    SvarSlett
  11. @Usikker: Har du fått med deg at vi starter opp kurs for jenter også? Let litt i arkivet så ser du en post om det. Du kan melde deg på gratis prøveprosjekt ved å sende mail til meg på andreas@godevibber.no

    SvarSlett
  12. @Anonym: Jeg tror det var skjebnen at jeg skulle skrive det feil. Med andre ord umulig å gjøre noe med;)

    SvarSlett
  13. Ahhh digget posten! minner meg litt om siste året på vidregående. Hadde liten grad av KPS når jeg var foreslket i Karen... Nærmest alle tankene i posten din poppet opp i liten grad.

    RNR ;)

    SvarSlett
  14. Har ikke vi alle vært der på et eller annet tidspunkt eller på en eller annen måte som er litt lik.

    Jeg bare lurer på en ting, de fleste er redd for å ta kontakt eller intiativ. Hva med de som faktisk tør og gjør det om og om igjen (med forskjellige potensielle partnere eller lignende, ikke masing) men bare kommer dårlig ut av det hver gang? har dere et tips?

    SvarSlett
  15. Dette er vel psykopaten mer enn pasienten.

    SvarSlett
  16. Sjukt bra blogg først og fremst! Bortsett fra det traff du meg 100% på den atm.

    SvarSlett
  17. denne artikkelen har noe av det som 0330.no prøver å framheve, artig nok skrevet av en dønn ærlig jente ;)

    http://www.side3.no/dittsexliv/--pene-jenter-er-ogsa-kate-/5157970.html

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...