onsdag 30. januar 2013

Lyst til å vinne gratis bok?


Hvis du har lyst til å være med i trekningen av et gratis eksemplar av Sjekkeskolen: En steg-for-steg guide til tiltrekning av fantastiske jenter (boka vi har skrevet for gutter) så har du muligheten nå:

1. Gå inn på https://www.facebook.com/0330no og trykk "Like" på siden.
2. Trykk "Like" på artikkelen om boka (eller kommentér).

That's it. Vinneren trekkes i begynnelsen av februar.

-0330

12 kommentarer:

  1. Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå. Vi har bodd sammen i sikkert 9 mnd. Akkurat nå for tiden har vi det bra sammen, det er ikke mye som står i veien. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive om dette nå, etter så lang tid.. Men jeg er vel bare veldig redd og sviktet helt innerst inne i meg.

    I hvert fall, rett før vi skulle flytte sammen, fant jeg mange samtaler mellom han og en god venninne av han (også en venninne av meg). Han hadde nemlig hatt følelser for henne lenge før meg, noe jeg visste fra før. Men på de samtalene jeg så beskrev han sine følelser for henne som han hadde fått TILBAKE, og fortalte hvor lyst han hadde på henne osv. Tidligere hadde han flørtet med henne og prøvd å fått henne til å komme hjem til seg.. Hun har på en måte alltid sett på han som bare en kompis, noe som hun også bekreftet til meg. Jeg tror hun bare elsket den oppmerksomheten og bekreftelsen hun fikk fra kjæresten min om at han fortsatt likte henne. Noe jeg virkelig syns er KVALMT! Hun skrev på en måte som verken sa ja eller nei. Jeg tror at hvis hun hadde sagt i fra tydelig nok, så hadde han stoppet..

    Med en gang jeg fant ut av dette ringte jeg kjæresten min og sa at jeg hadde sett alt, mens jeg selvfølgelig knakk sammen. Han reagerte først med å nekte, men han innrømte det nesten med en gang og beklaget seg og sa at det var meg han elsket.
    Jeg, så godtroende jeg var, gikk på den med en eneste gang! Og flyttet inn med han en uke etter dette skjedde. Jeg sa tydelig ifra om at han ikke fikk holde på sånn mer om han skulle ha meg, og han lovte å være åpen og ærlig.

    Nå har det snart gått et år siden dette helvetet skjedde meg, og han har ikke gjort noe mer galt. Men hvorfor sitter dette så fast i meg da? Jeg er så lei av å bekymre meg over noe jeg ikke trenger å tenke på mer! Han har til og med kuttet kontakten med henne, for min skyld. Og hun aksepterte det, uten noe mer styr over det. Selv om de var gode venner. Dette sier vel litt om hva de ofret også mener jeg. Det har blitt bedre etter de ble enige om dette. Men likevel blir jeg mint på om dette stadig vekk, av alt og ingenting!

    Jeg vet han har glemt henne nå, men jeg får de ekle minnene opp i hodet ofte, som om det skjedde i går...!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann! Forstår godt at du ble sjalu og redd av det som skjedde. Som vi har skrevet om før er det en kjønnsforskjell mellom hva vi synes er verst av fysisk utroskap og emosjonell utroskap, så en _slags_ trøst kan være at han antageligvis ikke forsto hvor sårende det faktisk var for deg. I hans mannehjerne har han ikke gjort noe galt så lenge det ikke har skjedd noe fysisk mellom dem.

      Den gode nyheten er at selv om han VAR emosjonelt tiltrukket av den andre jenta, så kommer det ikke til å skje igjen ved mindre han tilbringer mye TID sammen med henne. Det at menn har vanskeligere enn kvinner for å utvikle emosjonell tiltrekning er sånn sett en fordel når man først har kapra han. Menn er også stort sett emosjonellt monogame (de er som regel bare FORELSKA i en jente om gangen), selv om de kan tenne på og være fysisk tiltrukket flere jenter samtidig. Så lenge han faktisk er ordentlig emosjonelt tiltrukket av deg kan du med andre ord slappe av og nyte forholdet :)

      Slett
  2. Okei, da forstår jeg mye mer :) altså, han var sikkert alltid forelska i meg, men han var fysisk tiltrukket av hun andre jenta samtidig. Merkelig at det går an!

    Men hva tror dere om henne da? Hvorfor i all verden lot hun han bare få holde på? Hadde jeg vært henne med tanke på at han var en god venn for henne, og at jeg var en venn, så hadde jeg kommet til å vært bestemt til han med en gang i det minste! Hva er det som feiler enkelte jenter? Tror problemet mitt er at jeg ikke skjønner henne og den handlingen hun gjorde.. Hva tror dere hun ville?
    Dere forstår dere vel ikke så mye på jenter? Noe jeg kan skjønne veldig godt, de fleste er så og si vanskelige å forstå seg på!

    Takk på forhånd! :) Btw; Dere har en super blogg, fortsett!

    SvarSlett
    Svar
    1. Som jeg skriver om i boken min, Sjekkeskolen, er det i hovedsak fire grunner til at ei jente er positiv til en manns tilnærminger:
      1. Hun synes han er attraktiv
      2. Hun får validering av det
      3. Hun er redd for å miste han
      4. Hun får noe ut av det i form av underholdning

      Når jenter gjør dumme ting er det veldig ofte motivert av nr 2, valideringsbehov.

      (Og nummer 1 vi forsøker å lære gutta å få til)

      Slett
  3. Hva vil validering si?

    SvarSlett
  4. Så litt mer på det med emosjonell tiltrekning og fysisk tiltrekning på bloggen deres.
    Men tror du han var emosjonelt tiltrukket av henne? Det vil jo si at han var nervøs i nærheten av henne, fikk sommerfugler i magen osv. Eller?
    Jeg tror heller det han følte for henne var overfladisk, så jeg tror i hvert fall at han ble heller fysisk tiltrukket av henne. Var det det du også mente kanskje?
    Masse ord og uttrykk å forholde seg til her, blir litt forvirret ^^ hehe!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ut fra hvordan du beskriver det virker det som at han var begge deler. Han var åpenbart fysisk tiltrukket av henne, og han var NOK emosjonelt tiltrukket til at han tok kontakt med henne og følte behov for å formidle følelsene sine. Men han hadde enten ikke nok emosjonell tiltrekning for henne til å faktisk forlate deg og satse på den andre jenta, eller så var han ikke sikker nok på om han faktisk hadde sjans på henne til å tørre å gjøre det slutt og satse på henne.

      En annen mulighet er jo såklart at han kun var fysisk tiltrukket av henne, følte behov for å handle på tiltrekningen fordi han enten var umoden eller mistrivdes i forholdet han allerede hadde (eller en kombinasjon), og at han bare skrev at han hadde følelser for henne i et forsøk på å få henne til å ville ha sex.

      Men jeg setter en knapp på det første scenarioet. Når det er sagt så er det viktig å vite at menn faktisk kan forandre seg så lenge det er DE SELV som har tatt initiativ til forandringen. Så det kan godt hende han er mye mer moden nå, og at han er veldig fornøyd i forholdet dere har i dag.

      Slett
  5. Jeg ser poenget ditt, og jeg forstår det mye bedre nå.

    Det virker som han er mer moden i hvert fall. Og jeg merker at han setter pris på meg mer enn før, nå som vi bor sammen. Har sett mange flere sider av han også.
    Det var vel også han som tok initiativet til å forandre seg, siden han hadde et valg. Han måtte jo ikke være sammen med meg, han kunne jo ha valgt å være venn med henne i stedet. Men har ikke sett noe mer flørting med andre jenter etter denne hendelsen her. Håper det er slik det forblir også :)

    Tusen takk for mange gode råd og hjelp!

    SvarSlett
  6. Hei Andreas! Hjelp meg!!

    Har et problem. Et realt gutteproblem faktisk!
    Jeg har sosial angst. Dette innebærer at jeg sliter i sosiale sammenhenger og har kognitive forvregninger.
    Den sosiale angsten min ødelegger det potensielle forholdet jeg har i hodet med en gutt. Men la meg først bare gi deg et lite innblikk i situasjonen.

    Denne gutten altså, vi begynte å prate på facebook( jeg vet, teit) for ca 3 uker siden, etter bare å ha sett hverandre noen ganger, og gitt noen flørtete blikk. Vi har pratet om alt fra himmel til jord, og han virker som en utrolig flott fyr, med mye godt i seg. Etter en fest i helgen, hvor jeg møtte han dro jeg hjem sammen med han og noen andre mennesker på nash. Jeg sov der, men ingenting skjedde. Vil ikke ødelegge noe potensielt ved sex. Jeg var der helt til sent på søndagskvelden. Det er her problemene kommer inn. Den sosiale angsten min får meg til å tenke for hardt, og prøve for hardt.
    Jeg viste at jeg kom til å møte han på festen, og hadde allerede tenkt ut samtaleemner i hodet mitt i forveien. Hvor teit er ikke det? På selve feste gikk ting veldig bra, jeg var jo for så vidt jævlig full, som får meg til å bli en skravlebøtte uten like. Nashet var bra det også. Jeg satt i armkroken hans i sofaen mens han holdt meg i hånden og pjusket meg på kinnet. Når vi la oss kysset vi, og jeg pjusket han til han sovnet.
    Men så kom søndagen! Faen heller, jeg fucka det til. Jeg kan jo ikke fucke til den ene tingen i livet mitt som gjør meg godt for tiden??
    For det første så jeg helt forferdelig ut, men hva kan man egentlig forvente etter en sinnsyk bra fest og mye alkohol?
    Det var mange akward moments føler jeg. Jeg er jo en stille person, og det har jeg sagt til han, men føler han fikk et helt annet inntrykk av meg, siden jeg har vært så pratsom på facebook.


    Nå i ettertid har vi pratet lite. Alt for lite. Magefølelsen sier meg at han ikke er interessert. Men det han ikke er interessert i, er den nervøse jenta med sosial angst som sliter. Ikke jenta jeg egentlig er. Jeg vet sånn nogen lunde hvem jeg er. Jeg er en god lytter, har mine meninger som jeg ikke er redd for å dele med andre, jeg er en person det går ann å ha en seriøs samtale med, men som også kan finne på de mest barnslige tingene. Jeg er omtenksom, redd for å såre andre pga egne erfaringer av å ha blitt såret, gang på gang. Jeg knytter meg lett til mennesker, men stoler ikke på noen.
    Hvordan skal jeg få han interressert igjen, slik at han får sett den virkelige meg?

    Meg selv og tankene mine tenker dette: Få deg et interessant liv jente! Dra å tren, boksing, gå turer i fjellet med en venn, dra ut på resturant. Og ikke minst. Post bilder av det på facebook!! Han må jo få sett hva jeg gjør, ikke sant? Jeg må slutte å sitte i senga dagen lang å se serier, og tenke på alt jeg kunne gjort annerledes. Hva er det for et slags liv?

    Du har vel ikke noen forslag for å gjøre meg selv interessant for han? Er dette i det hele tatt mulig etter et forferdelig førsteinntrykk? Jeg har vært singel i 3 år, og dette er en fyr jeg ikke vil gi slipp på enda..

    SvarSlett
  7. Hei Andreas! Hjelp meg!!
    Har et problem. Et realt gutteproblem!
    Jeg har sosial angst. Dette innebærer at jeg sliter i sosiale sammenhenger og har kognitive forvregninger.
    Den sosiale angsten min ødelegger det potensielle forholdet jeg har i hodet med en gutt. Men la meg først bare gi deg et lite innblikk i situasjonen.

    Denne gutten altså, vi begynte å prate på facebook( jeg vet, teit) for ca 3 uker siden, etter bare å ha sett hverandre noen ganger, og gitt noen flørtete blikk. Vi har pratet om alt fra himmel til jord, og han virker som en utrolig flott fyr, med mye godt i seg. Etter en fest i helgen, hvor jeg møtte han dro jeg hjem sammen med han og noen andre mennesker på nash. Jeg sov der, men ingenting skjedde. Vil ikke ødelegge noe potensielt ved sex. Jeg var der helt til sent på søndagskvelden. Det er her problemene kommer inn. Den sosiale angsten min får meg til å tenke for hardt, og prøve for hardt.
    Jeg viste at jeg kom til å møte han på festen, og hadde allerede tenkt ut samtaleemner i hodet mitt i forveien. Hvor teit er ikke det? På selve feste gikk ting veldig bra, jeg var jo for så vidt jævlig full, som får meg til å bli en skravlebøtte uten like. Nashet var bra det også. Jeg satt i armkroken hans i sofaen mens han holdt meg i hånden og pjusket meg på kinnet. Når vi la oss kysset vi, og jeg pjusket han til han sovnet.
    Men så kom søndagen! Faen heller, jeg fucka det til. Jeg kan jo ikke fucke til den ene tingen i livet mitt som gjør meg godt for tiden??
    For det første så jeg helt forferdelig ut, men hva kan man egentlig forvente etter en sinnsyk bra fest og mye alkohol?
    Det var mange akward moments føler jeg. Jeg er jo en stille person, og det har jeg sagt til han, men føler han fikk et helt annet inntrykk av meg, siden jeg har vært så pratsom på facebook.


    Nå i ettertid har vi pratet lite. Alt for lite. Magefølelsen sier meg at han ikke er interessert. Men det han ikke er interessert i, er den nervøse jenta med sosial angst som sliter. Ikke jenta jeg egentlig er. Jeg vet sånn nogen lunde hvem jeg er. Jeg er en god lytter, har mine meninger som jeg ikke er redd for å dele med andre, jeg er en person det går ann å ha en seriøs samtale med, men som også kan finne på de mest barnslige tingene. Jeg er omtenksom, redd for å såre andre pga egne erfaringer av å ha blitt såret, gang på gang. Jeg knytter meg lett til mennesker, men stoler ikke på noen.
    Hvordan skal jeg få han interessert igjen, slik at han får sett den virkelige meg?

    Meg selv og tankene mine tenker dette: Få deg et interessant liv jente! Dra å tren, boksing, gå turer i fjellet med en venn, dra ut på resturant. Og ikke minst. Post bilder av det på facebook!! Han må jo få sett hva jeg gjør, ikke sant? Jeg må slutte å sitte i senga dagen lang å se serier og tenke på hva jeg kunne gjort annerledes.

    Dere har vel ikke noen forslag for å gjøre meg selv interessant for han? Er dette i det hele tatt mulig etter et forferdelig førsteinntrykk? Jeg har vært singel i 3 år, og dette er en fyr jeg ikke vil gi slipp på enda..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Kan godt hende at jeg kan svare deg utdypende i en fremtidig bloggartikkel.

      Det korte svaret:

      Hvis denne fyren er det ENESTE bra i livet ditt for tiden bør du først og fremst fokusere på deg selv før du fokuserer på gutter. Ingen har lyst til å være en annen persons ENESTE kilde til lykke, det er et forferdelig ansvar å ha. Du har rett i at du bør komme deg ut av senga og ut på eventyr og ting du synes er gøy, men ikke for å poste bilder av det på facebook. Finn heller ut hva du synes er gøy fordi du faktisk har det gøy når du gjør det.

      Høyst sannsynlig (dette blir bare vill gjetting) så mistet ikke denne gutten interessen av at du var sjenert, men fordi han trodde du avviste han. Unngå situasjoner hvor du er nødt til å avvise (unngå å sove sammen i begynnelsen). Når folk blir stille og sjenerte (unngår øyekontakt og svarer kort og unnvikende) tolker andre det oftere som avvisning enn som at vedkommende er usikker. Jeg vil tippe at du også tolker de fleste andre mennesker som selvsikre, og iblant som arrogante eller avvisende? Amerikanske undersøkelser viser at rundt 10% av kvinner har sosial angst, men hvor ofte legger du merke til at andre enn deg selv har det?

      En annen mulighet er at han fikk noia av at ting ble for "romantisk" for fort (før han følte han kunne stå inne for det i etterkant). Når du pjusket han til han sovnet osv er det ting som kan få han til å føle skyldfølelse i etterkant fordi han er redd for å såre deg (gitt deg falske forhåpninger).

      Fremdriftsplan:

      1. Ta denne hendelsen med gutten som bekreftelse på at det finnes bra menn der ute og som liker deg :)
      2. Finn andre ting som gir deg glede
      3. Ikke legg så mye tankekraft på denne ene gutten, men forsøk heller å få flere menn i livet ditt generelt (sukker.no er en veldig god mulighet til å kunne date bra menn)
      4. Vis denne gutten (og eventuelle andre fremtidige menn) at du liker han og ønsker å omgås, men ikke gjør for romantiske ting for tidlig (la heller han ta initiativ til romantiske ting).

      Ok, det ble litt lengre svar enn jeg hadde tenkt, men kommer sikkert til å svare deg litt bedre i et blogginnlegg.

      Lykke til! :)

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...